Sunniva Eik Haave vant sitt tredje strake nordiske mesterskap som senior, og det kom overraskende på henne da hun avsluttet finalen sin. Hun toppet nemlig bare én bulder. Noe også sølvvinner Ingrid Kindlihagen og bronsevinner Katrin Amann.
Det var en hard runde for damene og marginene var små, men Norge endte på de to øverste stegene på pallen med Haave og Kindlihagen – akkurat som i fjor. De toppet hvert sitt bulder, Ingrid nummer 2 og Sunniva nummer 4 og ble skilt på antall sone hvor Sunniva hadde én mer.
Danmarks beste var den eneste som var i nærheten av første bulder, og en topp av denne hadde omrokert hele listen. Harde runder har også svært små marginer, og det gjorde finalen veldig spennende, selv om det så ut som damene slet og hadde det tøft i veggen.
Sunniva Haave flasher siste buldrer og sikret med det tittelen. Foto: Tina J. Hafsaas
I klassen junior jenter prydet det norske flagget hele pallen med Anne Ackre på topp, Pernille Tvedt nummer to og Inga Aarhus nummer tre. Dette var en finale som var morsom å se på med mange topp og mye jubel. Anne og Pernille toppet tre buldre, og ble skilt på forsøk, mens Inga toppet to buldre som den eneste. De tre jentene virket storfornøyde med egen klatring, og det så ut til at de hadd det morsomt i veggen.
Anne Ackre her på toppen av første bulder. Foto: Per Ravlo-Caspersen
Per Ravlo-Caspersen klatret inn til et overlegent gull i klassen ungdom A. Han var eneste til å toppe de fire finalebuldrene og det gjorde han med godt fokus, selvtillit og smarte avgjørelser. En fryd å se på, noe også mange kommenterte i etterkant.
Trym Landmark var også en av pallfavorittene i denne klassen – han var første som toppet det bratte finalebulderet, men en liten glipp på første problem kostet han medalje. Han endte som nummer 4. Frank Kjørlaug klatret også finale og med sine fire soner sikret han 6. plass. Sverre Blixt var en av favoritte i denne klassen og lå på 3. plass etter kvalifisering, men måtte trekke seg fra finalen etter å ha skadet seg under oppvarming dagen før.
Per viste dominans i klassen ungdom A ved å toppe alt, her på den bratteste finalebulderen. Foto: Tina J. Hafsaas
Gard Bang-Kittelsen sikret norsk gull i klassen ungdom B, og det gjorde han som finaleheatets eneste topp. Da Gard kom ut var det ingen utøvere som hadde toppet et bulder, og med et par gutter bak seg var det enda usikkert hvor bra Gard sin ene topp var. Men ingen bak han kom seg til toppen av de fire finalebuldrene og Gard tok sin første nordiske tittel.
Det var en hard runde for de yngste guttene og mange virket preget av skuffelse og motgang, sonene var høyt og det var lite poeng som sanket. Vi hadde fire utøvere i denne klassen, og selv om det var hardt var det likevel en verdifull erfaring for dem. I buldring handler det om runder, noen ganger er det lette og det blir lite rom for å feile, andre ganger er de harde og man må krige for soner.
Enok Devold ble nummer 7, Olai Holtermann 8 og Jeppe Lou Larsen nummer 10.
Gard Bank-Kittelsen ble eneste til å toppe et bulder i denne finalen, her er han på vei mot sone på siste problem. Foto: Tina J. Hafsaas
Også den mellomste jenteklassen var preget av en hard runde. Elise Olsen og Camilla Marcussen ledet heatet etter kvalifisering, men Elise måtte trekke seg fra finalen på grunn av sykdom. Camilla var en av to utøvere som toppet et bulder, og det sikret henne sølv. Sverige tok gull i denne klassen med to topp.
Camilla Marcussen topper bulder og sikrer seg sølv. Foto: Tina J. Hafsaas
Herre senior var klassen med høyest nivå og det er lenge siden vi har sett de nordiske landenes sterkeste klatrere i samme konkurranse. Fra Norge var Thilo Schröter tilbake i aksjon etter noen år med konkurranseopphold, og Sveriges Hannes Puman og Finlands Anthony Gullsten var på plass. Det kunne ikke bli annet enn spennende.
Hannes vant kvalifiseringen og klatret sist i finalen. Av de tre klatret Schröter først. Han toppet den første, noe også Leo Bøe gjorde rett før han som førstemann. Gullsten og Puman fulgte opp. På nummer to – en bratt bulder på store pincher – var Schröter sjanseløs. Om det var miss på beta eller om det traff rett i Thilos store svakhet; hoftemobilitet, var vanskelig å se som publikum, men Gullsten sikret sone og Puman sikret topp og ledelse. Nummer tre ble toppet av de alle og siste bulder ble avgjørende.
Denne bulderen ble flashet av Leo Bøe – Thilo brukte tre forsøk, Anthony flashet, og veldig overraskende kom ikke Hannes seg til toppen. Han sikret sone på siste forsøk og står med det en sone mer enn Thilo, men hvem som tok gullet måtte vi vente på resultatlistene for å forstå. Gullsten toppet tre buldre og fire soner på færre forsøk enn Hannes, og vant med det tittelen. Gullsten, Puman og Schröter ble pallen denne gang. Bøe sikret 5. plass med to topp.
Thilo Schröter på vei mot toppen av det tekniske førstebulderet. Foto: Tina J. Hafsaas
I gutter junior hadde Norge kun én deltager; Teodor Kirkebø. Han har tidligere gjort det bra og var naturligvis en favoritt i denne klassen. Harde buldre, sykdom og litt motgang gjorde at han ikke klatret så bra som vi vet han kan. Han sikret seg én topp og dette holdt til 4. plass bak Finland og Sverige.
Også den yngste jenteklassen hadde Norge kun én deltager, Lea König, som endte på 18. plass. Hvorfor det var så få norske jenter i denne klassen vet jeg ikke – vi har jo så mange med på Norgescupen. Dette hadde vært morsomt om vi så flere unge norske jenter i aksjon.
Formatet i år for seniorene var nytt, og ikke spesielt godt likt blant utøvere. Vanligvis er finaler preget av show, det sosiale ved visning og diskusjoner bak i isolat og et publikum som er med.
Dette formatet tok bort mye av det. 4 minutter rotasjon a la verdenscup semifinale gjorde at det var for mange buldre å følge med på for publikum, med to klasser klatrende samtidig var det åtte buldre som ble klatret. For klatrerne kan jeg bare se for meg, spesielt de finalene som var harde, hvor frustrerende det må være å stå i det så alene. Alene om å finne beta, alene om å klatre. Vanligvis får man et sjette gir av publikum, man blir tent og ekstra gira. Noen føler at de får superkrefter. Men dette manglet.
Etter å ha snakket med noen utøvere fikk jeg inntrykk av at det sosiale med konkurransen var borte. Man kunne ikke snakke med hverandre etter klatring fordi utøverne sitter med ryggen til foran neste bulder med fjeset mot publikum – en situasjon som kanskje er vanskelig om man er frustrert. Det var ingen visning, og dette er vanligvis der man diskuterer flytt med konkurrentene sine, man tar diskusjonen videre med seg inn i isolat og simulerer flytt i oppvarmingen. Men det som kom frem som det mest problematisk var at det ikke var forskjell på kvalifisering og finale. Det var ingenting ekstra med finalen. Dette formatet ble brukt fordi det er det som skal klatres i europacupen senere i år.
Formatet demonstrert blant gutter ungdom B med Jeppe Lou Larsen tv, Olai Holtermann og Gard Bang-Kittelsen. Foto: Tina J. Hafsaas
Ser man på arrangementet som helhet var det godt arrangert. 226 utøvere fordelt på åtte klasser krever svært mange buldre og justeringer. Rutesetterteamet bestod av to franskemenn, en dansk og en svensk, og de har gjort en solid innsats for å sikre dette mesterskapet god klatring.
Teknikk var et gjennomgående tema og ofte i kombinasjon med fysikk. Noen runder ble litt harde, spesielt for de yngste og litt mindre rutinerte, men medaljer ble delt ut og de nye mesterne er kåret. Jeg var med som lagleder denne helgen, og det var en fryd å se på og følge de norske utøverne bak kulissene.
Allerede til helga skal utøverne i aksjon igjen – NM i buldring arrangeres i Bergen.
