Først må noen ha øyne for hva som er mulig å klatre. Noen må rett og slett finne steinen man kan klatre på. Det krever at noen tar på seg skoene og går ut i skogen og i fjellet for å lete etter stein å klatre på. Noen ganger er man heldige og får høre rykter om at det finnes en knaus, en liten hule eller en samling steiner fra folk som ikke klatrer. Andre ganger er man heldige og snubler over noe mens man er på tur selv. Siste mulighet er å ta frem orienteringskartet og gå ut for å lete etter stein der det ser ut som om det kan være muligheter for klatring ut i fra kartet.
I neste omgang må man ha vilje til å gå tilbake med koster, spett og tau for å rense steinen for mose og løsgods. Her er det mye utvikling som stopper opp. Å rense en stein eller en vegg slik at den er mulig å klatre på tar tid, er møkkete og slitsomt. Langt de fleste renser kun det de vil klatre selv og lar andre ta seg av det som er lettere eller vanskeligere. For at klatring skal ha mulighet til å utvikles må det pusses frem mer av alt, ikke bare det man klatrer selv.
Det siste som må til er at en, eller flere, setter av tid og trening til å gå dette ene bulderet eller den ene ruta som flytter grensene. Å flytte grenser handler om å ha vilje og ork til å legge inn flere år med trening. Hvis man leser litt og kikker litt på hva de som har gått de aller hardeste tingene i verden sier så har alle brukt år med dedikert trening på å komme i god nok form til å klare dette ene drømmeprosjektet.
Den samme viljen og prioriteringen kan også vi andre bruke til å realisere våre egne drømmelinjer, men det er opp til noen få å flytte grenser for hva som det hardeste i landet, eller det hardeste i verden!
Noen linjer som er foreslått å være «Verdens hardeste bulder» er:
Dreamtime (8C) Fred Nicole Oktober 2000
Gioia (8C/C+ usikker grad) Christian Core Desember 2008
Hypnotized minds (8C+) Daniel Woods oktober 2010.
Men det er flere nyere linjer som er foreslått til grad 9A.
Den første bulderen som ble foreslått satt i 9A på fontainebleauskalaen var Nalle Hukkataival sin Burden of Dreams i Lappnor, Finland i oktober 2016.
Nalle har vært en av de sterkeste buldrerne i verden i en årrekke. Han brukte flere sesonger på bare å forstå hvor hardt bulderet var sammenlignet med andre buldere han gikk i resten av verden. Nalle brukte 7 sesonger totalt på å gå bulderet og de 3 siste årene før han gikk Burden of dreams var dette bulderet fokus for all trening og klatring. Han har angivelig sagt at han har hatt flere tusen forsøk på bulderet.
No kpote only Ble gått av Charles Albert (barefoot Charles) i desember 2018. Charles Albert er en lokal klatrer fra Fountainebleau. Han er kjent for å klatre barbeint og med en flyt og teknikk som er helt fantastisk å se på. Før han gikk No kpote only hadde han repetert eller etablert buldere i øvre del av graderingsskalaen i årevis, gjerne uten crashpads siden han helst sykler ut i skogen alene.
No kpote only er senere repetert av flere og foreslått nedgradert til 8C+/9A eller 8C+.
Soudain Seoul ble gått av Simon Lorenzi i februar i år. Bulderet ble repetert og foreslått nedgradert av Nico Pelorson knapt to måneder senere.
Sist ut på lista over foreslåtte 9A buldere er Return of the sleepwalker gått av Daniel Woods 3. april i år. Dette er, som Soudain Seoul, en sitstart på en allerede etablert bulder.
Sleepwalker ble etablert av Daniel for to år siden. Han begynte å jobbe på sittstarten med en gang og har, i følge ham selv, vært på grensen til manisk opptatt av å gå hele bulderet det siste året. Hvis man tar en titt på Instagram kan man se et hav av bilder og oppdateringer på prosessen frem til bestigningen.
Før han gikk Return of the Sleepwalker hadde han gått rundt 25 buldere gradert 8C og 8C+.
