Buldring i Vistdalen

I mange år har folk kjørt igjennom en stor ur, på vei til Eresfjorden. Alltid har vi tenkt; dette må vi sjekke ut. En dag for et par år siden gjorde vi det og buldrefeltet Ura i Vistdalen så etterhvert dagens lys.

Sist oppdatert 23. april 2014 kl 12.10
Buldring i Vistdalen. Foto: Terje Aamodt/Terjeaamodt.com
Buldring i Vistdalen. Foto: Terje Aamodt/Terjeaamodt.com

Jeg tror det må være steinkvaliteten. Eller har kanskje labyrinten av mosegrodd stein og urskog en suggererende kraft? Hvorfor skulle jeg ellers ha brukt tusenvis av timer på det som vi må kunne kalle drittarbeid? For ikke å snakke om alle pengene jeg har brukt. Selve reisinga er jo en ting, men besettelsen gikk jo over i galskap på et tidspunkt. Klart – spade, grafse, stige, meisel og spett er jo ting enhver mann må gå til innkjøp av før eller seinere. Men, jeg har jo aggregater, arbeidslamper på stativ, illegal dynamitt, 100 meter statisk tau, borhammer, titalls stålbørster i diverse fasonger og stivhetsgrader. For ikke å snakke om 200 meter med plastrør og bensindrevet høytrykkspyler. Jaja, poenget var denne steinkvaliteten. Kombinasjonen av friksjon og formasjon gjør vistdalsbuldringa vanedannende.

Buldrefeltet består av nedfallsfrukt fra en enorm klatrevegg. 110 meter høy, 20 meter overhengende, og adlyder navnet Kvithammaren. Jeg våger å påstå at alle klatrere som har kjørt Vistdalsheia, har lagt merke til dette voldsomme overhenget. Sommeren 2008 gjorde jeg noen nattlige soloforsøk på å bolte veggen på rappell. Forderva av angst og forbitrelse ble prosjektet lagt på is. Året etter møtte jeg opp med forsterkninger og et annet mål for øye. Jens Aksel Nilsen, Runar Dankel, Anders Rusten, en danske ingen visste navnet på og meg selv tilbrakte en helg og pusset frem de første ti buldrene.

Avstanden Oslo-Vistdalen ble for tung. I 2010 flyttet jeg oppover og fortsatte pussinga. Mye alene, men takk Gud for Svein Andreas Istad, Tord Slettahaug og Per Hustad! Vistdalen er et felt under utvikling. Så langt har vi etablert rundt 40 buldre av høy kvalitet. Et realistisk anslag over potensialet er rundt 100 buldre. Og de virkelig majestetiske linjene er ennå ikke gått. Blant superprosjekter bør vi nevne Korsfest, Heroin, The Iceland og Dagen far ikke kom i barnehagen. Alle i sjiktet 7C/8A og av fantastisk kvalitet.

Buldringa her er barnefiendtlig. Du kommer ikke lenger enn til parkeringa med barnevogn, og arvingen bør ikke luske rundt i skogen alene. Dype hulrom og irrganger kan når som helst suge opp i seg menneskebarnet. Med andre ord: Vistdalen er det perfekte sted for fedre og mødre med behov for avgiftning fra familieslitasjen. Steinene har stort sett akseptable høyder og gode landinger. Terrenget er ulendt, men landingene er plane. Type klatring er variert. Mye bratt, mye slopers, mye fint.

Vistdalsbuldringen:

Antall buldre: 40

Adkomst: En liten time i bil fra Åndalsnes eller Molde. Feltet ligger øverst i Vistdalen, rett før stigningen over Vistdalsheia. Bilveien går gjennom buldrefeltet. Plass til én bil ved ferista, og flere biler langs grusvei ned til ei hytte. Unngå som vanlig sperring av veien.

Anbefalte buldre: Haisommer II (7B+), Voksenfest (6B+), Sugarcube (7A), Betong (7A), Allmenn praksis (7B+), Gressenkedoktoren (7A+), Jeg ville bare bli likt (6C), Superkviss (7A+)

Web: Fører, oppdateringer og mer info finner du på Sites.google.com/site/vistdalen

Denne saken sto på trykk i Klatring 114, fra 2013.

fører vistdalen
fører vistdalen
fører vistdalen 2
fører vistdalen 2
fører vistdalen 3
fører vistdalen 3
Publisert 23. april 2014 kl 12.10
Sist oppdatert 23. april 2014 kl 12.10
annonse
Relaterte artikler
annonse

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Tore Meirik

Kommersiell leder: Alexander Hagen