Endelig kommer konkurransen der du får uttelling både for å lage god stemning og ta i det du makter!

Den andre delen av arrangørduoen er Tellef Storebakken, og han blir utpekt som hjernen bak ideen. 

–  Jeg fikk ideen til dette konseptet fra en skatekonkurranse som heter «King of the Road», forteller han. – Der vinnerne blant annet får coveret på Thrasher, et skateblad i USA. 

Tellef og Kyrre sier at de ønsker å lage en konkurranse med god stemning, lave skuldre og mye klatring. De er også opptatt av lokalmiljøet, at forholdet til grunneiere forblir godt og sporløs ferdsel.

Selv om det ikke er en planlagt reisevei mellom Romsdalen og Flatanger, mener de det er sannsynlig at flere av lagene komme til å velge noenlunde samme rute, og klatre på samme steder. 

Jeg møter de to arrangørene i garasjen på Lille Frøen, der de, sammen med et knippe gode hjelpere, snekret sammen en buldrevegg da korona herjet som verst. Det er kaldt der inne, som det jo skal være på sånne steder, hip-hop på en liten høyttaler, løskalk i lufta, gamle klatreblader som ligger rundt.

Jeg kjenner igjen flere av klatretakene fra gamle Tyrili som lå nede på Tøyen på 90-tallet. Noen av de hjemmesnekrede tre-takene har fått navn, Tellef peker: – Denne heter Jon Pål, sier han, og peker på en lang og tynn pinch. – For han er jo lang og tynn! Og dette taket heter bare ‘choss’. 

Han peker på et annet tretak, som har fått limt på en tynn krimp. Den kan komme av når som helst mener han, og kan dermed kalles choss – det vil si dårlig eller løs stein som kan smuldre opp eller dette av. Mellom støtene på den bratte veggen full av dårlige tak forteller de om konkurransen. Den er tredelt:

1) Som en ren buldrekonkurranse, der hvert bulder gir poeng, og jo nærmere din egen pers, jo høyere poeng. Det lønner seg altså ikke å perse rett før du blir med på konkurransen. 

2) Det vil også være oppgaver som går på å kombinere klatring med noe annet. Som for eksempel å french-blowe på hvert flytt opp et bulder, eller styrte en øl fra en knelås. Mange innforståtte begrepet og høy gutta-faktor, tenker jeg, men det høres jo gøy ut. Og Tellef kan fortelle at av de 25 foreløpige påmeldte er 7 av de jenter. Han håper å få med flere, og håper det kan bli en konkurranse der alle skal føle seg velkommen og inkludert. Er du ikke gammel nok til å drikke øl kan du bytte den ut med Red Bull. De fleste som er påmeldt så langt er fra Oslo eller omegn, så de sender ut en utfordring til resten av landet:

 – De beste fylkene for buldring, Rogaland og Trøndelag, glimrer med sitt fravær. Og hva med Nord-Norge? sier Tellef. 

Han avslører at ett av de påmeldte lagene består av noen av landets sterkeste klatrere, med navn som både Thilo Schröter, Erik Grandelius og Kristoffer Klev. Men dette er ikke nødvendigvis en fordel – det er lengre mellom persene for dem.

Det ryktes at det kan komme en svensk delegasjon, og Sogndal stiller sterkt, med et yngre og svært så gira lag. I tillegg er det et rent jentelag påmeldt, og det er god plass til flere.

3) Den tredje delen av konkurransen går ut på ulike utfordringer som ikke har noe med klatring å gjøre. De vil ikke avsløre for mye, men det kan være av typen «server kaffe til alle på laget ditt en morgen», å inkludere lokalbefolkningen på noe vis. Løse ideer blir kasta fram og tilbake, det er tydelig at de fortsatt er i utviklingsstadiet, for Tellef må stadig opp å notere nye forslag som kommer. Hva med å ticke ett bulder i timen gjennom et helt døgn? Eller ta en piercing? 

Med denne tredelingen av konkurransen er det altså muligheter for å sanke poeng uansett hva slags klatreform du er i.

Utfordringene blir gitt i en bok ved konkurransens oppstart i Romsdalen, så du får ikke forberedt deg på noen annen måte enn ved å toppe buldreformen og stille med et åpent sinn.