Mannen bak klatrekafeen

Delegering?

– Det er snakk om mye delegering ja. Det begynner å bli lenge siden Nord-Norsk Klatreskole (NNKS) besto av en sekk med klatreutstyr, og meg. Jeg har en veldig dyktig gjeng med instruktører og guider rundt meg, som gjør en fantastisk bra jobb i all slags vær her i Lofoten. Klatrekaféen er det min kone Lutta som driver med hjelp av sine. Du sier at jeg står bak Lofot-føreren. Det stemmer for så vidt. Men det er Chris Craggs som gjør mesteparten av jobben.

Les også: Klatreparadiset Lofoten

– Hvordan er det å drive klatrekaféen? 

– Det er først og fremst veldig artig! Veldig mye av det klientellet vi har er jo klatrere, skikjørere, padlere og andre friluftsfolk som gjerne tar litt ventetid og trangt om plassen med et smil. Vi får mye skryt av miljø og mat, og da flyter dagene. Men for all del, i høysesongen er det mye jobb. Alt må funke. Det er jo en liten plass, med et trangt kjøkken og bestandig masse gjester. Det krever mye av de som jobber der.

– Du emigrerer til syden hver høst og blir der til det lysner i Norge? 

– Det stemmer at vi har hus på Gran Canaria. Det har vi hatt i mange år. Vi fant tidlig ut at vi kunne være noen andre plasser enn Nord-Norge når vi ikke har sesong. Men vi var avhengig av norsk skole for ungene. Så da ble det Gran Canaria.

MacDonalds: En bar med attitude – Klatrekafeen på innsiden. Foto: Dag Hagen

– Hvordan er det med klatrelysten der nede?

– Det er fristende å si at det er bare deilig å fokusere på andre ting enn klatring den tiden vi er der. Jeg har og har hatt klatring og klatrere og fokus på dette rundt ørene siden jeg overtok NNKS I 1983. I tillegg synes jeg klatringen på Gran Canaria er sånn passe. Visstnok fin for de som klatrer fra 7a og oppover. Jeg er blitt for feit og gammel til det. Det passer meg bedre med lengre turer ispedd litt eventyr. Det finnes på Gran Canaria, men på grunn av den vulkanske, løse bergarten kan man vel si at eventyret tar litt sånn overhånd.. 

Gran Canaria har 800 kilometer med flotte gamle turstier og fantastisk landeveis-sykling. Det er min aktivitet der. Men et par dager i uken på innendørsveggen i Las Palmas blir det. Bare for å sjekke at gammel slitasje fortsatt er på plass..

– Er Lofoten så ille vinterstid?

– Ehh ja, jeg synes det, men da snakker vi tidlig vinter. November til starten av februar. Det legges ut fantastiske nordlysbilder på sosiale medier, men der er også en helt annen virkelighet mye av den tiden. Regn og mørke. Da vi fikk sjansen  til å ikke være der i den perioden, tok vi den.

Men det stemmer ikke at vi er på Gran Canaria til snøen smelter. Fra februar og til våren kommer alternerer jeg for det meste mellom Chamonix og Lofoten. Men jeg må legge til at jeg synes Lofoten er fantastisk når vi kommer tilbake litt ut på vinteren.

– Hvordan ser fremtiden ut?

– Fremtiden ser veldig lys ut for vår del. Der er jo en voldsom «boom» i interessen for opplevelser og friluftsliv generelt.  Kortreiste opplevelser er «in». Man behøver ikke lengre dra til baksiden av Borneo for å oppleve noe. Lofoten opplever kjempeinntrykk, ikke bare av turister, men også av folk som vil bo her.

Les også: Buldring på Åland

1994: Thorbjørn Enevold på toppen av Presten for over 20 år siden. Foto: Foto Trond Solberg