Nordveggen på Rulten (1062 moh) eller «The dark side of the Rult» har blitt en snakkis i klatrenorge. Ruta ble gått første gang i fjor sommer, og såvidt jeg husker ble graden satt til 7+, A3.  Jeg har lenge hatt lyst til å ta en titt på denne på vinteren og da jeg tilfeldigvis var i området tidligere i vinter var det vel bare å hive seg rundt. 

Harry Mchgie og undertegnede satte kursen mot Kveitvika og Reknes atter en gang, denne gangen med truger. Mildværet hadde gjort all den flotte snøen relativt bløt, og vi sank gjennom hele tiden. Mange liter svette senere nærmet vi oss endelig nordveggen, men det var fint lite å se av den på grunn av lavt skydekke. Vi satte oss ned og ventet en god stund med lite suksess. Ble enige om å gå inntil veggen og bare klatre et par taulengder om ikke annet siden vi tross alt hadde trasket såpass lenge.
Som så ofte før lettet det plutselig et par sekunder slik at vi kunne se nesten hele veggen på vestre Rulten. Det så ut som en voksen oppgave, men verdt et forsøk…? Vi så ut en linje som virket mulig, og racket opp med pågangsmot i ryggsekken.