Klatrehjelmens viktigste oppgave er å beskytte hodet ditt mot fallende stein – dette er en av de objektive farene ved fjellklatring. Objektiv betyr at du ikke har kontroll over denne risikoen selv.
Under fjellklatring er hjelm obligatorisk. Spesielt på ruter med mye folk, særlig hvis det også er rappellruter nær klatrerutene. I slikt miljø er sjansen for steinsprang stor og ukontrollerbar, og det skal ikke store steinen til før dert blir svært farlig å få den i hodet.
Hjelm kan være avgjørende for å unngå alvorlige skader også ved fall, særlig under leding. Dette gjelder selvsagt ved klatring i fjellet, men også i forbindelse med klatring på klatrefelt og/ eller kortere ruter. Likevel er det ikke særlig vanlig med hjelm på sportsklatrefelt. Dette til tross for at mange sportsklatreskader kunne vært unngått eller mindre alvorlige med hjelm.
Vår forrige test av klatrehjelmer ble publisert i 2016. Petzl Sirocco var med også den gangen, men denne modellen har fått en del endringer siden da. De fire andre modellene er nye i test-sammenheng. En tydelig tendens som vises i testene er at de nye hjelmene stadig blir lettere. Det som var veldig lett i 2016 er litt mer vanlig vekt i 2020.

TEST: Vi har testet fem hjelmer for klatring både på crag og i fjellet. Fra venstre: Camp Storm, Mammut Sender Crag MIPS, Singing Rock Penta, Petzl Boreo og Petzl Sirocco. Foto: Tore Meirik
I boka Sikker Klatring har forfatter Geir Evensen analysert over 1000 klatreulykker, og konkludert med at 26 prosent av disse er ulykker der hjelm trolig hindret alvorlig hodeskade og ulykker der klatreren eller sikreren ikke hadde hjelm og ville kommet bedre fra ulykken dersom hun eller han hadde hatt det.
Vi har testet fem nye eller oppdaterte klatrehjelmer, inkludert en av markedets første med MIPS. Dette er ikke så vanlig på klatrehjelmer, men MIPS-systemet er mye brukt på ski- og sykkelhjelmer, og gir utvilsomt ekstra beskyttelse. Enkelt forklart gjør MIPS at skallet beveger seg i forhold til den delen av hjelmen som sitter fast på hodet. Det gjør at hjelmen beveger seg annerledes (mer) enn hodet ved et slag, og gir en dempende effekt. Vi har også testet den nyeste utgaven av bransjens letteste klatrehjelm.
Alle hjelmene har vært med på klatreruter i fjellet, eller på flertaulengders ruter i lavlandet. Vekten har vi målt selv. Hjelmene er testet og godkjent, og møter sikkerhetskravene fra både EU og Det internasjonale klatreforbundet. Man må kun kjøpe godkjente klatrehjelmer – mer om det i faktaboksen lenger ned.

FOLKSOMT: På de mest populære fjellrutene er det ofte mye folk og umulig å vite om eller når noen av de sender en stein mot hodet ditt. Hvis det skjer er hjelm er forutsetning for å unngå alvorlig skade. Foto: Siv-Elin Skogen
GODKJENNING AV KLATREHJELMER
Hjelmer godkjennes for klatring etter standarden EN 12492: 2012 (helmets for mountaineering) og standarden til det internasjonale klatreforbundet (UIAA, se bilde lenger ned). Begge standardene krever at hjelmen tåler slag ovenfra og fra siden, at toppen av hjelmen tåler slag fra spisse gjenstander (dette er grunnen til at klatrehjelmer ikke har luftehull på toppen) og at hakestroppen (festeanordningen) tåler en visst belastning før den ryker. Standardene setter også krav til hvor mye av hodet som dekkes.
UIAA-standarden er hakket strengere, og krever også at hakestroppen skal ryke ved en viss belastning. Dette er for å unngå kvelning. Denne standarden krever også at hjelmen ikke skal endre for mye posisjon på hodet når den belastes fra siden(e).