Skal du sportsklatre inne eller på klipper ute trenger du et klatretau. De aller fleste har kun ett, og kvalitetene som trengs til klatring ute, blir automatisk trukket inn på klatresenteret, ganske enkelt fordi alle tau som kan brukes ute, kan brukes inne. Men ikke alt som brukes inne kan brukes ute. Det skyldes lengden på tauet. Klatreruter ute er vanligvis 15-30 meter lange, i noen tilfeller kortere og lengre. Inneveggene er typisk mellom 8 og 15 meter høye. For å være på den sikre siden er et inneklatretau 40-50 meter langt. Norges høyeste innendørs klatrevegg er på Norsk Tindesenter i Romsdalen, med 21 meter. Denne høyden er veldig uvanlig – de store sentrene i Oslo for eksempel har vegghøyde rundt 15 meter – på Oslo Klatresenter er den høyeste veggen 17,5 meter.Les også: Nå kan du sende barna dine på sommerskole med klatringOm du er usikker på hvor mye du skal klatre, vil vi anbefale et tau med lengde 60 meter. Det er ikke for voldsomt å kveile opp og ikke for tungt, samt at det funker til de fleste ruter ute. Om du er helt sikker på at du vil forbli en aktiv uteklatrer bør du ha taulengde 70 meter, og kanskje til og med vurdere 80 meter. Tenker du på dra mye utenlands er nå mange ruter mer enn 35 meter, slik at 70 meter blir for kort.Hvilken tykkelse man skal velge avhenger av flere faktorer – blant annet klatrerens vekt. Om du sikrer en relativt tung klatrer, dvs over 80-85 kg, vil du oppleve at tau under ca 9,5 mm er vonde å håndtere. Ved nedfiring må man ofte holde hardt på tauet og tynne tau er vonde i hånda. Men er du og din klatrepartner under ca 60 kg, så kan så tynne tau være ok. Spesielt i ledesituasjonen vil tynne tau gi mye mindre taudrag, og det kan jo være hensiktsmessig om du er en lett klatrer. Dessuten er de lettere å kveile opp.For «vanlige» klatrere mellom 70 og 80 kg vil vi anbefale tau med diameter mellom 9,5 og 10,0 mm. Der er det mye bra å velge imellom – med relativt store prisforskjeller.Les også: Slik velger du riktig taubremsSå hva er da forskjellen på et dyrt tau og et billig tau, når lengde og tykkelse er ca det samme? Impregnering er gjerne en fordyrende faktor. Tauet kan impregneres på utsiden, som er en slags lett impregnering, og det kan impregneres både i kjerne og i strømpen. Impregnering er myntet på fjell- og alpinklatring, og ikke i så stor grad klippeklatring. Noen mener at impregnering gjør tauet mer slitesterkt, og det kan jo være tilfellet all den tid smuss og sand i mindre grad setter seg i tauet. Men dobbeltimpregnerte tau koster en hel del mer enn uimpregnerte tau, så det er en vurderingssak. Skal du til Thailand og klatre på eksotiske Ton Sai, så kan det være greit, da tauet gjerne kommer i kontakt med sand og saltvann. Men tau kan også vaskes i maskin. Pass da på å kveile tauet slik at det ikke går opp – ellers kan du nok få deg tidenes taufloke.UIAA har en sertifisering som garanterer skikkelig impregnering; «UIAA Water repellant». En del produsenter skilter med at tauet er fullimpregnert, der tauet allikevel ikke fyller UIAAs teststandard, så her gjelder det å være litt på vakt.En annen kostnadsøkende egenskap er å feste strømpen til kjernen. «Unicore» kaller for eksempel Beal og Edelweiss denne egenskapen. Klatresentre nyter veldig godt av Unicore, fordi topptauing på det samme punktet på et tau medfører det man kaller «strømpeslipp», dvs at strømpa beveger seg på kjernen, med det symptom at man gjerne får en hel masse strømpe utenfor kjernen i endene av tauet. Med Unicore skjer ikke dette. Problemet er mye mindre ved vanlig bruk ute, men ved mye støting og falling på samme sted på tauet, kan man oppleve strømpeslipp også ute.Et siste aspekt ved valg av tau er elastikken. Noen tau er nesten som strikk, andre er mer tighte. Her er det smak og behag. På korte ruter er det bra med litt mer elastikk, på lange mindre. Om man topptauer 30 meter oppe og ønsker å henge i tauet, vil et elastisk tau ikke ta med en gang, men man vil sige ned, gjerne en meter eller to, noe som kan være irriterende om man for eksempel jobber med bevegelser på en rute man ønsker å klatre i ett. Når det er sagt vil en nybegynner ikke merke så mye til den problematikken.Så til vårt kjøpsråd: Er du fersk i gamet, så holder det i massevis med et 60-meters uimpregnert, rimelig tau. Da slipper du unna med rundt en og en halv tusenlapp. Vet du at du kun skal klatre inne, så gå for et tau fra 40-50 meter. Det kan også brukes ute, men vær da veldig på vakt mhp rutas lengde. Knyt knute i enden av tauet, slik at du ikke slipper din klatrepartner i bakken. Gjør det også til en vane innendørs.Les også: Test av kroppsselerLes også: Ikke skjøt slyngebåndet på denne måten Spesifikasjoner: F max  (8,1 kN) er (forenklet) maks belastning på klatrereren ved første gangs faktor 2 fall (eller 1,77-fall), 6 UIAA-fall, max 35% elastikk ved et faktor 1,77-fall, 8,7% elastikk ved heng og vekt 61 gram per meter. Foto: Dag HagenTyper klatring Sportsklatring: Ruter typisk av en taulengde, gjerne med fokus på vanskelighetsgrad. Man bruker et enkelt tau, som er sertifisert som «enkelttau». De tynneste enkeltauene nå er rundt 8,5 mm, men bruk av slike er for eksperter. Vanlig diameter på enkelttau er 9,5-10 mm Fjellklatring: Man klatrer flere taulengder, og bruker vanligvis to tau. Dette for å kunne rappellere (snu) lengre for hver gang. Med to tau kommer man dobbelt så langt som med ett tau. Typisk diameter er mellom 7,5 og 8,5 mm. Isklatring: En eller flere taulengder på is, som for sportsklatring og fjellklatring, bare med impregnerte tau. Alpinklatring: Flere taulengder vinterstid i fjellet, med kortere eller lengre tau, avhengig av rutas karakter. Impregnert tau. Buldring: Klatring uten tau, noen meter opp, gjerne på steiner. Man faller ned på matter som kalles crashpads. Frisoloering: Klatring på høye klipper og fjell uten tau. Fall medfører døden.  Ordforklaringer Enkelttau: Også kalt heltau. Brukes alene. Det vanligste ved sportsklatring og innendørsklatring     Dobbeltau: Også kalt halvtau. Brukes alltid i par, men kan kobles vekselvis inn på mellomforankringene. Knytes sammen ved rappell, slik at det gir dobbel lengde i forhold til enkelttau.   Tvillingtau: Skal alltid brukes i par, og alltid kobles sammen inn i mellomforankringene som om de var ett. Gir mulighet for lengre rappell og er mer sikkert mot kutt enn ett enkelttau. Impregnering: For å unngå at tauet trekker vann og smuss. Tauet impregneres enten etter at det er ferdiglaget, eller hver del for seg før tauet veves. Se etter merket «UIAA Water repellant». Da får du garantert god impregneringskvalitet. Antall UIAA-fall: Her står det gjerne et tall, typisk mellom 5 og 10. UIAA-fallet er standardisert og en enorm belastning på tauet. Vanlige klatrere vil bare ved helt spesielle tilfeller oppleve et slikt fall. Så man kan trygt ta langt flere vanlige førstemannsfall enn det tallet som oppgis her. Veving: Det vanligste er å legge to «tråder», eller kordeller som man også kan si, sammen og veve tauet. Mange tau veves også med enkeltkordeller, og man får da en gjevnere overflate på tauet, noe som gjør tauet mer behagelig å håndtere. CE: CE-symbolet forsikrer brukeren om at produktet er i henhold til gjeldene regler og normer. UIAA: Det internasjonale klatre- og alpinistforbundet. Produkter merket med UIAA-logoen møter forbundets krav til utstyr, som ofte er enda mer krevende enn kravene stilt i CE-standarden.