Det sier Sigurd Felde til Norsk Klatring. Han er tindevegleder, klatrelegende og sogning, og reagerer kraftig på at Bremanger kommune nå starter bygging av via ferrata på Hornelen (860 moh) i Vestland.
IKKE BEGEISTRA: Sigurd Felde er svært kritisk til via ferrata-planene på Hornelen. Foto: Privat
Hornelen er Europas høyeste sjøklippe, og et mye brukt landemerke. Fjellet er også kjent som samlingsplass for helser (!) og kanskje viktigst for oss klatrere; På Hornelen går det første, kjente klatreruta i Norge:
– Ifølge Snorre Sturlason klatra Olav Trygvasson opp denne veggen back in the days. Ruta er for øvrig prøvd repetert, og skal etter sigende være stram toerklatring. I moderne tid var det Christian Bing som tok seg opp denne veggen i 1897, forteller Sigurd Felde.
Nå har Bremanger kommune kommet i mål med planene for via ferrata opp Hornelens østvegg. Installasjonen skal bestå av metallkabler og jerntrinn, samt en gapahuk og to utedoer. Entreprenør er Norges boltefond - som også bygger den omstridte via ferrata´en på Andersnatten. Arbeidet starter i juli, og anlegget skal være ferdig 1. juni 2023. Det er ikke klart hvem som skal drive via ferrata´en, ut over at kommunen ikke skal sto for driften.
– Jeg stiller meg særs negativ til å etablere via ferrata her. I hovedsak fordi fri natur uten inngrep har større verdi enn tilrettelagt. Hornelen, med sitt historiske bakteppe som både eit klatrefjell, sjøfarermerke og heksefjell burde fått meir respekt enn at vi mennesker skal borre oss oppover ein installasjonsfri vegg kun for å anlegge ei sirkusløype lagd over same lest som ein middelmådig såpeopera. Med det mener jeg at har du klatra ein via ferrata, så har du i grunn klatra alle, som at alle såpeoperaene også er lagd på samme premisser; Lett underholdning der en ikke trenger å ta stilling til kritiske valg, sier Felde.
– Hva med kommunens ambisjoner om sårt tiltrengt økt tilflytting, arbeidsplasser og mer turisme?
– I en kommune som Bremanger, som er en klassisk distriktskommune med fraflyttingsproblemer, vil jo alle tiltak som kan skape lokale arbeidsplasser bli hylla og selvfølgelig satsa på. I slike tilfeller blir alltid naturen sett på som en u-utnytta og fornybar ressurs som kun har verdi ved utbygging. Dette ser vi veldig tydelig på alle hyttebyene rundt omkring. Jeg tviler sterkt på at anlegget på Hornelen vil gi Bremanger tiltrengt tilflytting. Jeg har aldri hørt om noen har flytta til verken Åndalsnes, Loen eller Setesdal fordi det er via ferrata anlegg der. Arbeidsplassar vil det også være begrensa med, og da i hovedsak sommerstid.
Hornelen er ikke en veldig mye besøkt som klatrefjell, men derimot temmelig populært som fotturmål. Rundt 7-8000 mennesker prøver å nå toppen hvert år.
– Både tilkomst, klima og vindforhold er av det litt mer røffe sorten, siden hele Nordsjøen pisker inn i området til tider, sier Felde, som mener det er anslått rundt tusen besøkende i året i den planlagte via ferrata´en.
– Det er en rimelig tung investering å bruke rundt 8-9 millioner kroner på tusen gjester årlig? Enda mer merkelig er at kommunen står bak dette med kommunale penger. Det burde vært andre ting kommunen kunna brukt midlene på.
Felde er ingen kompromisløs via ferrata-motstander, men han har liten forståelse for noen av argumentene til Bremanger kommune. Da slår han heler et slag for sin egen yrkesgruppe.
– Når det gjelder tilgjengelighet har jo alle, som majoriteten av besøket til toppen viser, mulighet til å besøke Hornelen via stiene på både syd- og nordsiden. Og jeg forstår ikke argumentasjonen med at ein skal gi folket mulighet til å klatre trygt og ufarlig. Det er falsk argumentasjon. Bak ligger et sterkt ønske om kun å tjene penger og å bli ein kopi av Loen. Uansett er det ingen menneskerett å ferdes over alt. Naturen krever at man har kompetanse bygd opp over tid. Lei en fjellfører om en vil ha e trygg tur i luftig terreng. Da blir det sporløst, samt at en sitter igjen med mer kunnskap enn før turen. Via ferrata gir null kunnskap, sier tindeveglederen.
– Hva med folkehelseperspektivet? Alle er vel enige om at det er sunt for folk å komme seg mer ut? Da kan vel veie errata bidra positivt?
– Til dags dato har jeg aldri hørt om noen som gjennomfører en livsstilsendring fordi den store drømmen er å klatre via ferrata. Trur ikke nokon av anleggene rundt om i landet kan ta æren for at folk kommer seg opp av sofaen. Brukerne er nok aktive folk som allerede brukar mye av tida si ute på tur. Når det gjelder Bremanger og Hornelen vil jeg tro verdien av fjellet er betydelig større utan via ferrata enn med.
Sigurd Felde har et ambivalent forhold til via ferrata. Han er ingen kompromissløs motstander, men mener det er i ferd med å gå for langt. Og at det er stor forskjell på et nytt anlegg i Norge og en via ferrata fra tidlig i forrige århundre i Italia - da fenomenet startet.
– Via ferrata er en kontroversiell sak for meg. Historisk kommer det fra Alpane under første verdenskrig med troppeforflytning og opprettelse av stillingar i fjellet. Der har de en historie, noe som også gjør de verdt å gå. Anleggene i Norge er derimot rene tivoli til fjells, laget for lett underholdning. Når det er sagt er jeg ikke heilt kompromissløs, men inflasjonen av anleggene som vi ser nå er ikke sunn. Det blir tatt alt for lite hensyn til anleggets plassering og hvilke fjell som blir brukt. Å bolte ned Hornelen er like ille som å anlegge ein via ferrata på Store Skagastølstind. Historien er like sterk på begge fjell. Det enklaste er å ha en bastant holdning mot via ferrata, men der er ikke jeg. En kan ta i bruk fjellet på denne måten og, men ved mer skånsom framferdsel og mer hensyn til naturens egenverdi, både historisk og bruksmessig.
