Først i 1979 ble den første kvinnen tatt opp som ordinært medlem av Norsk Tindeklub. Det er temmelig utrolig at Norge var så sent ute på dette punktet. Men prosessen i forkant var lang, og 30 år tidligere skrev Arne Randers Heen et brev som oppfordret klubben til å åpne for kvinner. På Tindebloggen kan vi lese hans brev:

«Norsk Tindeklub, Oslo.

Annonse

Som kjent er det en klausul i lovene for Norsk Tindeklub at kvinner ikke kan bli ordinære medlemmer i klubben. Jeg vet ikke hvorfor denne passus er tatt inn, men det må vel være fordi vi at det «sterke kjønn» vil ha denne idrettsgren for oss selv. Jeg kjenner ikke til at et slikt vedtak gjelder andre idrettsgrener. Men har vi egentlig rett til å gjøre et slikt unntak når klubben heter Norsk Tindeklub? Denne navnebetegnelse har selvsagt forpliktelser når den representerer den klubb som har selve rikets navn i sin tittel. I vår demokratiske tid skal det være likestilling for alle uten hensyn til kjønn eller stand. Fra min klatretid kjenner jeg til at kvinner kan være like grei å ha med seg i tindene som menn, og har klart vanskelighetene like godt som dem. Noen fare for at kvinnene skal ta fra oss hegemoniet i tindene er det neppe, så vi trenger ikke å frykte dem av den grunn. Som det hittil har vært at aspirantene delvis kunde komme inn på gode anbefalinger, kunde det være en viss risiko for at kvinner eventuelt kunde slippe inn på for milde krav, Herrer er jo engang svak ovenfor damer, - - Men hvis de stilles inn på min tabell for de samme krav som menn, og de da fyller kravene, syns jeg de ikke bare er berettiget til ordinært medlemskap, men jeg tror ve da kan hilse dem velkommen i vært klatrelag. Det kan gå årtider før det skjer, - ja det vil kanskje aldri skje, og derfor kan vi så mye tryggere oppheve paragrafen om at kvinner skal stenges ute.

Ærbødigst

Arne Randers Heen»

Les også Iver Gjelstenlis kommentarer i saken på deres sider: Tindemuseet.no/blog/ntk-kvinner