Rutesetter Hannah Midtbø gjør det er gøy å bli sterk
– Som rutesetter har du en viss makt til å få folk til å klatre som du vil, og det er ganske kult, sier Hannah Midtbø. Hun er en av få kvinnelige rutesettere i landet.
STERK: Hannah Midtbø er en av landets sterkeste klatrere og mangeårig rutesetter på Klatreverket.
Lesetid: 7 minutter
Midtbø er en av rutesetterne på Klatreverket i Oslo. Det er mandag morgen og relativt stille på Klatreverket. En slags arbeidsro råder mellom all drillingen.
De har en hel vegg som skal renses og settes på nytt til glede for spente klatrere som senere skal ramle inn dørene for så å småløpe mot rene tak og nye problem. Diskusjonen går blant skruerne.
– Pinch der, legg på en hel, press opp i mantel på sloperen, så en skulder, dobbelcatch kanskje, før krimpeavslutning. Hva tror du om det?
Hannah Midtbø er en av relativt få kvinner blant Norges klatrere som jobber som rutesetter, eller skruer om du vil. Hva driver henne, og hvordan tenker hun når hun skrur?
Vi tok kontakt med klatresentre rundt om i landet for å høre hvor mange kvinner som faktisk skrur ruter inne. Det finnes noen og det vil antageligvis øke også her som det gjør i andre land. Klatrere er nokså jevnt fordelt mellom kjønnene, og i Norge er det ifølge Norges Klatreforbund 55% menn og 45% kvinner.
SJARM: - Hvis et tak mangler funksjonalitet, mister det all sin sjarm, sier Midtbø.
Men blant rutesetterne?
Oslo Klatresenter har i dag fem faste mannlige rutesettere. Vulkan i Oslo – der Yvonne Ingheim er ruteskruer – sier at de har 3 kvinnelige og 5-6 mannlige rutesettere. Mørkvedhallen i Bodø har en mannlig rutesetter i 50% stilling og rundt 10 andre er innom og skrur ved behov, av dem er 3 kvinner. I Tromsø er Birgit Nesheim rutesetteransvarlig i 100% stilling, de har også en mann i 50% stilling og to ekstra gutter. I følge Bratte Rogalands venner er det en kvinne som skrur der, mot cirka ti menn. Petter Vestly i Bergen klatreklubb sier at de dessverre ikke har noen kvinner hos dem i dag, men at de jobber med saken.
Det er altså få kvinner som skrur, og de er underrepresentert også i forhold til kjønnsbalansen blant besøkende klatrere.
På Klatreverket er en god del tak allerede på veggen og dagens bulder begynner å ta form.
– Det ser veldig bra ut. Er det viktig?
– Ja, det synes jeg. Du klatrer med øynene også. Men funksjon kommer alltid først! Hvert tak skal stå sterkt og ha en sentral funksjon, sier Midtbø.
Er grepet formet for å brukes fra to sider, bør man optimalt sett bruke begge disse funksjonene i det man skrur. Kan det fungere som både hånd- og fottak- ja, så er dette å foretrekke, forteller Midtbø.
Hun er en av de beste kvinnelige klatrerne vi har hatt i Norge og har gjort det bra i konkurranser både i buldring og på led i snart 20 år. Hun har vært på landslaget i klatring og buldring i en årrekke og hun er suveren i Norge når det gjelder ledprestasjoner ute. Hannah var første norske kvinne med 8b, 8b+, og første nordiske med 8c og 8c+. Hun er altså eksepsjonelt flink til å klatre og mye sterkere enn de fleste hun skrur for, uansett kjønn. Hun liker ruter og bulder som krever rå styrke.
FORDELING: Inneklatring er ganske jevnt fordelt på kjønn. Men det er bare et fåtall kvinnelige rutesettere. Midtbø er en av dem. - De viktigste egenskapene til en rutesetter er kreativitet og bevegelsesforståelse, sier hun.
I deler av klatremiljøet fantes det tidligere en uvane med å omtale tunge, dynamiske flytt som «guttete» og krimpete vertikale flytt som «jentene».
– Jeg synes det er synd om en stil skal sammenlignes med jenter. Den typiske jentestilen har jeg nok heller aldri hatt. Og jeg synes ikke man trenger å se det så svart hvitt. Det tror jeg bare forenkler det til noe dårligere. Jeg vil heller beskrive klatrestilen. Et bulder kan for eksempel være statisk, teknisk, dynamisk eller kraftfullt, sier Midtbø.
Og legger til:
– Jenter har også blitt mer eksplosive og gutter mer smygete. Det skyldes nok til en viss grad rutesetterne, og den makten de har i forhold til hva klatrerne må beherske av teknikk. Jeg synes ikke man skal ha så mye fokus på jente- og guttestil. Men at man har ulike stiler som rutesetter det synes jeg er viktig å få frem.
- Det er mange som spør om inspirasjon, men det handler vel så mye om det å være inspirert som å hente inspirasjon fra andre steder, forteller Midtbø.
Hun har trivdes med å veksle mellom å klatre inne og ute, med å konkurrere i både led og i buldring. Og mener at hun på den måten har klart å hele tiden opprettholde en interesse og giv på ett område om det skulle dabbe av på et annet. Nå gir yrkeslivet, fordelt mellom fysioterapi og rutesetting, den samme balansen. Hun har skrudd fast på Klatreverket i mange år og har skrudd ruter og bulder i norgescup og nordisk mesterskap for juniorer.
Hun sier at bulderne oftest blir til mens de jobber med dem og at noe av det viktigste som rutesetter er å være i form og å være motivert for å lage kule bevegelser. Prosessen med å lage et bulder forklarer hun slik:
– Hvis du som kokk har bestemt deg for å lage en rett før du vet hvilke råvarer du har til disposisjon, og allikevel lager den retten, da utnytter du neppe det du har foran deg godt nok. Du må se på hva du har og lage noe bra ut av det.
Midtbø er mer opptatt av motivasjon enn av kjønnsbalanse blant rutesettere. Men hun mener at det å vise at det går an å jobbe med rutesetting som kvinne, vil kunne være en inspirasjon for å få flere kvinner inn i det lille miljøet.
- Det kan være ålreit å vite at andre jenter gjør jobben. Og kvinnene må slippes til, man må jo få en sjanse til å prøve om man er gira på å skru.
STIL Skal du bli god til å klatre, må du beherske mange ulike bevegelser. Her testklatrer Midtbø et nyskrudd bulder.
Blant rutesetterne går praten lett.
– Man blir godt tatt imot og miljøet er bra, sier Midtbø.
Som gravid rutesetter fikk hun nesten mer hjelp enn hun ba om.
– Er det for tungt å jobbe med skruing som gravid kvinne?
– Nei, sier Hannah. Eller akkurat som høygravid, ja.
Hun var gravid da vi var med henne på jobb og hun mener det er endel myter rundt graviditet og fysisk aktivitet.
– Er du vant med å trene og er i fysisk god form før svangerskapet, vil du sannsynligvis tåle mye av den samme belastningen under meste parten av graviditeten, mener Hannah.
Det er ettermiddag, skruerne er ferdig og klatrerne kommer inn på Klatreverket.
Noe av det gøyeste for en rutesetter er å se bulderne i bruk, forteller Midtbø. Men det er visst ikke så stas når klatrerne ikke skjønner bæret. Da hender det at hun får lyst til å gå bort og rette på dem.
– Bruk litt tid på å legge en plan, kanskje ikke planen funker, men da har du prøvd! Det å bli bevisst og prøve å forstå bevegelser er viktig for å bli en bedre klatrer.
Engasjert gir hun beskjed om at det er viktig å skru tydelig. Hun blir nesten streng. Det skal være en klar linje i forhold til hvilken bevegelse du vil tvinge frem. Det skal ikke være mange veier opp. Det skal være én tenkt vei og den skal være lettest.
Hannah var første norske kvinne med 8b, 8b+, og første nordiske med 8c og 8c+!
Har vært fast ansatt som rutesetter på Klatreverket siden 2016.
Utdannet fysioterapeut
Vi samler kreftene på Fri Flyt
I løpet av året legges norsk-klatring.no ned. Vi flytter standplass til friflyt.no, med fullt fokus på bratt friluftsliv. Det meste av tester og reportasjer flyttes til friflyt.no/klatring. Bli med videre!
