Kritiske til rasistiske rutenavn i ny klatrefører for Sørlandet

Blant de som har tatt bladet fra munnen er Simen Kroslid, som ikke er veldig imponert over at rutenavnene ikke er endret i den reviderte utgaven. 

– Men under revisjonen ble det ikke fjernet rutenavn som det er liten tvil om at kan oppfattes som støtende. Argumentet som at man ikke hadde brukt slike rutenavn i dag og at de er barn av sin tid imponerer meg lite, sier han til Klatring. 

Det har siden vært en diskusjon på klatreklubben i Kristiansand sine Facebook-sider. 

– At man ikke hadde satt de rutenavnene i dag er heller et godt argument for at navnene burde revurderes. Hva som er krenkende endrer seg med tiden, og da virker det for meg fornuftig å oppdatere føreren når den først skal revideres. At det vil kreve for mye arbeid å stadig revidere førere er jeg også delvis uenig i.  

Forfatterne Nils Rune Birkeland og Ingunn Trosby sier disse er historiske og har sitt opphav fra starten av 90-tallet som du kan lese lenger nede i saken, ønsker diskusjonen om navnene velkommen. 

Men de er ikke enige i kritikken fra blant annet Kroslid.  

– De tre konkrete rutenavnene du nevner har stått i offentlig tilgjengelige klatreførere siden 2005, og dette er første gang vi har hørt om slik kritikk.  

– Dette er en interessant og viktig diskusjon for oss som klatreførerforfattere, siden vi på lik linje med andre forfattere utgir åndsverk der risikoen alltid vil være til stede for at noen kan føle seg støtt. Forskjellen mellom oss og andre forfattere er at store deler av det vi utgir ikke er redaksjonell tekst, men heller er å oppfatte som en slags katalog over andres åndsverk, for det er slik klatreruter fungerer i klatrekulturen, sier de og fortsetter:  

– Ved siden av å være fysiske bevegelsesutfordringer er klatreruter også en form for åndsverk og en del av klatrehistorien som man ikke uten videre tukler med. Det vil si at på samme måte man som klatreførerforfatter ikke kan gå inn og endre andres klatreruter fysisk, kan man heller ikke gå inn og endre navn på klatrerutene.   

De mener de ville utfordret store deler av klatrekulturen ved navnebytte. 

– En annen diskusjon er selvfølgelig gradering av klatreruter, noe som er en stadig pågående prosess og diskusjon i klatremiljøet. Her får man som klatreførerforfatter stadig innspill fra folk som mener det ene eller det andre om hvilke ruter som enten skal opp- eller nedgraderes, så der må vi følgelig ta noen redaksjonelle valg og stå i stormen med dem. 

– Vurderte dere å endre navnene? 

– Nei, det var ikke noe vi vurderte. 

Foslid mener på sin side rutenavnene bidrar til eksludering. 

– Jeg synes gjerne det ene bildet fra «Asylet» snakker for seg. Det er helt klart mye mer å ta tak i i klatremiljøet, men jeg tar et oppgjør med det som er mest tydelig for meg, og håper at dette inviterer andre til å gjøre det samme med sine fanesaker. Klatring bruker vanligvis å være en inkluderende sport hvor alle uansett hvor annerledes en måtte være kan få innpass. Her mener jeg man har glemt en gruppe mennesker.  

Navnene på rutene stammer fra 90-tallet. Her forklarer forfatterne opphavet til de ulike rutenavnene:  

– Det er mange rutenavn i Sørlandet rock som inneholder eksplisitte uttrykk som kan virke støtende. Vi husker at da en del østlendinger begynte å gå ruter på Sørlandet på 1990-tallet gav de helt bevisst førstebestigningene sine navn som de mente kunne provosere og røske litt opp i den pietistisk-moralistiske kulturen i det de så på som «bibelbeltet i sør», der alt som smakte av sex eller banning var tabu. Rutenavn som «Ljugamus gjelds ikke», «Boller og mus», «Pornoekspressen» og «Felicity Shagwell» er eksempler på det. Ruter med navn som «Doggy style pumping action» og «Mierda de Perro» er to andre, men lokalt signerte, eksempler på slik grenseoverskridelse.  

– Med Quartfestivalen og «syndefallet» den medførte på begynnelsen av 2000-tallet, fikk vi dessuten ruter som «Cumbshot», oppkalt etter et album til rockebandet The Cumshots, som igjen involverte organisasjonen Fuck for Forest som hadde svært så eksplisitt sex på scenen foran flere tusen tilskuere samme dagen som ruta ble førstebesteget. «Fuck For Forest» ble forresten denne sommeren også navnet på ei klatrerute i Mandal, inspirert av den samme hendelsen. Av de tre rutenavnene du nevner eksplisitt kjenner vi bare opphavet til de to siste, så for «Screaming Jews» må vi bare gjette: Ruta ble navngitt av klatrelegenden Mike Tombs og står side ved side med en god del andre ruter som er oppkalt etter album eller låter til bandet Enigma.   

– Dette klatrefeltet går også på klatrefolkemunne under navnet «Enigmas». Hvorvidt det finnes en strofe eller en tittel et eller annet sted i Enigmas albumhistorie som inneholder uttrykket «Screaming Jews», og som ruta dermed kan være oppkalt etter, det vet vi ikke, så godt kjenner vi ikke musikken deres. Så her må vi som sagt bare spekulere. Ruta med navnet «Fat Bottom Girl», som for enkelte kanskje kan oppfattes som støtende, inngår forresten i den samme tradisjonen da klatrefeltet den ligger på også går under navnet «Queens».   

– Når det gjelder «Svidd Neger», så er denne oppkalt etter både en norsk film som ble oppfattet som hysterisk morsom omkring de tider da klatrefeltet ruta ligger på ble utviklet, samt etter et album til det norske bandet Ulver. «De fattige er Europas negre» henspiller på en talemåte for å uttrykke solidaritet med Europas voksende underklasse på slutten av 1990-tallet.  

– Litt på samme måten tittelen på serien «Orange is The New Black», som gikk på Netflix i perioden 2013-2019, uttrykker solidaritet med USAs stadig økende fengselsbefolkning. Rutenavnet er også et ordspill på at ruta i seg selv er fattig (på tak) i det man nærmer seg toppen.