På forsommeren 1989 var den legendariske «Gårdsplassen» i Sydstupet på Kolsås flyttet til Hellerud, som var «the place to be» – bynært og tilrettelagt. Her møtte vi andre klatrere, og jeg vet ikke om det var romsdalsdialekta eller bare at den ene løgnen tok den andre, men denne junikvelden endte i hvert fall med at jeg og Kristen Reagan skulle stikke og klatre Trollveggen via Rimmond-ruta førstkommende fredag. Det var en vegg vi begge hadde på gjøremålslisten, og å dra avgårde med en helt ukjent klatrer var «comme-il-faut» (slik gjør man det, red. anm) den gangen. Og mer – Kristen hadde aldri klatret i fjellet før, bare på maks 20 meter høye klatrefelt, så Trollveggen var jo også en fin intro til øving på taulagsrutiner og fjellklatring. Fredag ettermiddag kjørte vi fra tigerstaden i min eminente Simca og ankom Aak Fjellsportsenter ved midnatt. Dette var et par år før de store steinrasene slo ned over nedre deler av Rimmond, så ruta ble gått jevnt og trutt.

Les også: Slik blir du en bedre buldrer

Les også: Slik plasseres kilene