De fleste som har klatret riss, smalt eller brett, vet at det ofte går hardt ut over huden.
Grunnen er enkel; relativt parallelle vegger, som riss ofte har seksjoner av, krever at man «jammer» fingrene eller knyttnevene fast.
Det krever igjen friksjon. Men ofte sklir man litt i hånd- eller fingerposisjonen, noe som medfører at huden slites. Etter å ha klatret et solid riss er det ikke uvanlig med hull i huden og at blodet pipler ut.
Erfarne rissklatrere har ofte så herdet hud at den tåler en hel del slik bank. De har også gjerne god styrke i jammeposisjonen slik at hånden ikke sklir. Har man denne styrken er ofte jammehansker ikke nødvendig.
Tradklatring har i alle år vært en sær del av klatresporten – ikke mange har drevet med det, og salget av jammehansker har vært deretter.
Men utviklingen av klatresporten går sin gang, og et par av de som har frontet denne er to britiske klatrere som kaller seg Wide Boyz; Tom Randall og Pete Whittaker. De satte seg fore å klatre de hardeste kaminene og rissene som fantes – i verden – og laget film om det; fra treningen i den selvlagde riss og kaminkjelleren deres til bestigninger av hårreisende linjer i inn og utland. I tillegg reiste de rundt og holdt foredrag om utviklingen og det de hadde fått til.
Fra å være en slik sær greie for noen få, skapte de en hel bølge av klatrere som ville gjøre det samme; Skvise seg inn i smertefulle kaminer, og jamme seg oppover overhengende riss.
Nettbutikken Vpg.no i Oppdal kan rapportere om en voldsom økning i salget.
– Salget av jammehansker var bare noen par i året for de mest interesserte fra oppe i nord. Men så kom det her Wide Boys-greiene. Nå selger vi mange hundre par i året, skriver Rune Kvalnes som er daglig leder i nettbutikken.
Så fokuset til mange klatrere har endret seg, og det er jo for oss som har klatret riss i mange år, gøy. Selv om det har medført sterkt økende press på tradklipper. Tilsvarende utviklingen for toppturer er det nå kø på mange tradlinjer.
Det er altså en økende etterspørsel etter beskyttelse; de fleste har verken hud som tåler det, eller styrken som trengs. Dette på tross av at man klatrer best uten. Men straks det ytterste hudlaget slites av blir friksjonen langt dårligere, så det kan ofte lønne seg å kjøre på med jammehansker med en gang.
Avhengig av ruta du skal klatre kreves gjerne ulik beskyttelse. Om du får belastningen på akkurat samme sted på hver bevegelse bør beskyttelsen være solid.
Som nevnt over ønsker man minst mulig imellom fingra og fjellet. Dette fordi de fleste klatrer bedre med «full contact». Men om det medfører «full bleeding» har man ikke noe valg. Beskyttelse trengs.
Så hvilke valg har man?
Kort og greit så står det mellom sportsteip og jammehansker.
På meg virker det som, også knyttet til egen klatring, at de fleste erfarne klatrere velger teip. Teipen limer seg på hender og hud og fungerer i større grad som et ekstra hudlag.
Teiping av fingre og never til klatring er på sett og vis en vitenskap i seg selv, og fortjener en egen artikkel.
Dette er også grunnen til at behovet for jammehansker har oppstått. Mange kan ikke teipe – de får det ikke til. Teipen sklir og gjør klatreopplevelsen verre. Det tar også tid, og resultatet er totalt sett altså ikke alltid like vellykket.
Verktøy: Wide Boyz-gutta gjorde jamming og kaminklatring mer kjent. Her er deres egne produkter.
I tillegg bruker man jo en halv rull for hver gang, så økonomisk sett lønner det seg på lang sikt å investere i jammehansker. Nå kan man gjenbruke teiphansker, men erfaringsmessig så er det litt for styrete.
Med jammehansker er det bare å sette de på og gyve løs på veggen.
Det er verdt å merke seg at fingrene ikke får noen beskyttelse, bare oversiden av hånda og siden, så for lange fingerriss er det enn så lenge bare å teipe som gjelder.
Det aller viktigste med en jammehanske er at den sitter godt og tight på hånda. Størrelsen må dermed være riktig. De fleste produsenter leverer fire størrelser og oppgir en måte du kan måle hånda på.
Den klassiske designløsningen består av en tynn ring rundt hver finger, beskyttelsen på oversiden av hånda og snøring på vristen, gjerne i form av borrelås.
En viktig vurdering er om du trenger beskyttelse på siden, altså for knyttnevejamming, som vil si at det er sidene på hånda som berører risset. Noen produsenter leverer hansker som ikke har beskyttelse på sidene. Preferanser her er ulike, men som rissklatrer i over 30 år ville jeg nok foretrukket beskyttelse også der når først hanskene skal på.
Nytt: Black Diamond kom i sommer med en helt nytenkende jammehanske: Den skulle illudere teiping. Legg merke til god beskyttelse på sidene.
Videre må man selv vurdere hvor mye hansken skal bygge. Noen er tykke, med et temmelig solid gummilag, andre er tynnere, gjerne med skinn eller kunstskinn. Til ulike riss er ulikt redskap nødvendig. Ikke det at du skal gjøre innkjøp av flere par – men hvorfor ikke – når du først er igang?
Skvis: En klassisk håndjam på et riss innendørs. Foto: Dag Hagen
Si du ser at risset du skal klatre er akkurat litt bredere enn det du klarer å håndjamme. Da vil en millimeter ekstra kunne være avgjørende for om du henger fast. Slike riss, hvor du ikke får kroppen til å passe, er noe av det mest utfordrende. Rett og slett «off with» – størrelsen passer ikke.
Nå brukes termen off with primært om større riss, der knyttneven ikke passer og du må ty til andre kroppsdeler som knær og albuer. Mange grøsser bare man tenker på de.
Andre gjør det ikke. I tillegg er det store individuelle forskjeller. En klatrer får perfekt grep med knyttnevejammen eller håndjammen. Andre får ikke neven inn i det hele tatt. Eller den er for liten.
Skvis 2: Her får klatreren knapt neven inn i risset. Men da sitter den også gjerne ekstra godt. Foto: Dag Hagen
Disse aspektene kan altså til en viss grad justeres ved å velge grovt eller tynt utstyr.
Som nevnt over så velger mange erfarne klatrere teip. Dette fordi det gir mer kontakt med veggen. Spesielt på vanskelige jammer er det viktig for å kunne kjenne marginene – er du iferd med å skli av eller henger du på?
Om vi skal trekke fram et nytt produkt i denne guiden, så tar vi det i samme slengen. Black Diamond kommet nemlig sommeren 2021 med en ny jammehanske som t heter Crack Gloves.
Det spesielle med denne er at de prøver å illudere teip. De ville lage et produkt som hadde den samme følelsen – at man kommer tett på veggen. Det man som regel trenger er jo et ekstra hudlag. Om risset er litt skarpt, som medfører smerte, kan man tåle, så lenge huden er der og klatrefølelsen er optimal.
Vi bare nevner det slik at dere som lesere skal kunne sjekke de ut. Smaken er som baken, og dette er en guide der vi forklarer hva som finnes der ute.
Kostnadsmessig er de fleste jammehansker rimelige, gjerne mellom 300 og 600 kroner, så dette er ingen stor investering.
Mange innendørs klatresentre har risslinjer. I tillegg har de også jammehansker til utleie eller utlån. Det kan være smart å ta en titt på de først, og prøve.
Vår resarch til denne guiden avslørte at det er relativt store forskjeller i størrelsene på de ulike produsenters produkter. For eksempel var Black Diamonds Crack Gloves overraskende liten i størrelsen.
Og med jammehansker er det som for klatresko – de bør sitte godt for at de skal yte godt. Derfor bør du så langt du kan prøve hanskene på før du tar et valg.
Lettere: Ocuns versjon av jammehansker, med tynnere gummi for mer følelse med fjellet.
