I Orkdal får ungdom med mestringsutfordringer både jobbe og klatre i hallen. Dette har vist seg som en veldig bra strategi, med svært gode resultater. Avisa Sør-Trøndelag fokuserte nylig på saken.
Daglig leder for Klatrehallen, Torstein Grønningen, sier at ideen om denne bruken av klatresenteret ble unnfanget allerede før veggen ble bygget.
– Det var for så vidt en av grunntankene våre at Klatrehallen skulle være noe mer enn «bare» klatring. Vi er kjent med effektene hos Tyrilistiftelsen, og våre tanker og ideer var en av grunnene til at Orkdal sanitetsforening i sin tid gikk inn med en støtte på tre millioner til bygging av hallen. Det er vel et sett med tilfeldigheter som gjorde at det ble som det ble, men både Lavrans og Tore Skar var involvert i forkant (Lavrans Skuterud er styreleder i Orkla fjellsportklubb – som er eier og driver av Klatrehallen, og Tore Skar er miljøarbeider, red. anm).
– Som det sto skrevet i avisa Sør-Trøndelag så er dette elever med ulike utfordringer, og vi fokuserer her på trygghet, tålmodighet og tid i mye større grad enn den ordinære skolehverdagen. Her får alle gå i sitt eget tempo, og vi ser at i løpet av et par år har de fleste fått en motivasjon og driv – og de aller fleste blir i stand til å ta Brattkortet. Vi har for øvrig begynt å ta i bruk begrepet «Mestringsfabrikken» om Klatrehallen.
En av de som arbeider i Klatrehallen er Steffen Monrad Iversen (17), som går andre året i klassen SSB på Orkdal videregående skole. SSB er et tilpasset opplegg på skolen som består av mer praksis enn vanlige skoletimer. Her får elevene være på utplasseringer på blant gårder, barnehager og i Klatrehallen i Idrettsparken. Hver onsdag er en hel gjeng fra både 1 SSB og 2 SSB på praksis i Klatrehallen hvor de får forskjellige oppgaver med alt fra å vaske klatretak til å hjelpe til med sikring når skoler og barnehager kommer på besøk, skriver Avisa Sør-Trøndelag.
– Jeg hadde det ikke helt bra på skolen. Jeg har slitt mye med angst. Før var jeg bare hjemme, fordi jeg var redd for å treffe folk og det å være i større forsamlinger, forteller han Iversen til avisa.
Steffen forteller videre at han hadde det svært tøft gjennom store deler av barneskolen og på ett tidspunkt var han nær ved å ta sitt eget liv.
– Da jeg var 11 år hadde jeg en veldig tung periode hvor jeg var nær å gi opp. Jeg tenkte ikke på annet enn at livet mitt var ødelagt. Jeg ville ikke ha det slik lenger. Jeg hadde leitet frem utstyret og lagt det på bordet for å få slutt på det, men mamma kom hjem, så jeg ryddet det bort igjen, forteller han videre til avisa.
Iversen er en av elevene som har hatt godt utbytte av å være med på utplassering i blant annet Klatrehallen. Han ønsker å fortelle sin sterke historie om angsten han har hatt fra han var liten og veien tilbake.
– Her greier vi å involvere alle elevene på en eller annen måte, sier Tore Skar til avisa Sør-Trøndelag.
– Vi utvikler oss stadig i riktig retning. Det har blitt et godt arbeidsmål at elevene skal prøve å ta et Brattkort, slik at de kan hjelpe til med elevene som kommer innom fra andre skoler og barnehager. Vi har merket at flere av elevene går veldig godt i lag med barn og at de er godt likte. Vi har hatt mange elever som har gått videre herifra og kommet seg inn i ordinære jobber, forteller han.
Skar mener klatring er veldig spesielt i en slik behandlingssammenheng.
– Den mestringen du får av å klatre finner du ikke så mange andre plasser.
Elever som har hatt praksis i Klatrehallen og er ferdige har ofte likt seg så godt at de kommer innom for å hilse på senere.
– Det er mange som kommer tilbake på besøk. I tillegg kommer de hit på eget initiativ for å hjelpe til i helgene. Blant annet var flere av elevene innom da vi arrangerte Trøndercup nylig og var til stor hjelp. Det er også flere som opplever at klatring blir en hobby utenfor skolen også, sier Grønningen.
Trening: Martin Mæhle og Martin André Hoff stortrives på praksis i Klatrehallen og hjelper ofte til med sikring og opplæring av elever fra andre skoler. Foto: Avisa Sør-Trøndelag
Les hele saken på nettsiden til avisa (betalingsmur).
