Av kvaliteter en slik jakke bør ha er nevnte «vanntetthet» en selvfølge. Nå er ikke pustende membraner helt vanntette, selv om noen av produsentene hevder det. Dette fordi fukt kan presses igjennom fra utsiden ved trykk, som gnisninger fra for eksempel skulderremmer, trykk på albuer etter sitting på fuktig underlag.
Derfor bør jakka og buksa helst ha fuktblokkerende forsterkninger på skuldrene, albuene, knærne, rumpa og andre utsatte steder.
Da Klatring testet disse jakkene i 2021 var det Rab Muztag GTX Ascent Jacket som ble kåret til testvinner. Jakken er godt egnet til klatring og topptur.
Det er et aldri så lite mylder av membraner og betegnelser der ute og lett å gå seg vill. Dessuten er stoffet som ligger utenpå membranen kanskje like viktig som membranen selv. Dette kan impregneres på utsatte steder slik at membranen hjelpes og stoffet blir tettere.
Diversiteten er stor i ytterstoff; alt fra knitrende og litt ukoselige, til en finish som kan minne om bomull.
Tidligere var det mer vanlig at en produsent tilbød kun membran, og at jakkeprodusenten valgte ytterstoff og eventuelt innerstoff – henholdsvis trelags og tolags Gore-Tex, for eksempel.
«Gore-Tex» har jo på folkemunne blitt synonymt med «vanntette» skalljakker selv om det ikke er Gore-Tex i jakka.
Gore-Tex var nemlig først ute med sin membranpatent – det var i 1976 – og ble etterhvert en gigasuksess. Nå er patentet utløpt og mange produsenter sverger til sine egne kopier. Andre kjører på med Gore-Tex og stoler på at merkenavnet selger produktet.
Gore-Tex ligger dog ikke på latsiden og delte nylig opp sin membran «Pro» i ulike utgaver, fra tynnere og lettere til tykkere og tyngre. Dette for å kunne svare presist på hvilke egenskaper kunden er ute etter. Det er kun Rab i denne testen som oppgir hvilken versjoner de bruker.
For å avslutte om membraner så kan vi vel si at forskjellen er vanskelig å måle. I tøff aktivitet blir man svett og fuktig uansett og det er ikke alltid like lett å vite om fuktigheten kommer utenfra eller innenfra.
Alle jakkene i denne testen er vanntette nok, og det som primært skiller dem er vekt, funksjon, passform, bevegelighet og pris.
Jakka bør ha for eksempel ha gode mansjetter. Det er viktig slik at ermet kan tas over hanskene og tettes godt. En vil jo ikke at fossen skal renne inn i jakka.
Videre er det viktig med god bevegelighet. Armene skal kunne løftes rett opp uten nevneverdig motstand fra jakka, eller at jakkas avslutning mot hånda beveger seg nedover. Dette var jo lett å teste og vinneren der ble en jakke som ikke er designet for isklatring, utrolig nok. De andre jakkene hadde rett og slett ikke nok stoff under armene slik at armen løftet jakka når armen pekte rett opp.
Dette var også et merkelig punkt å teste «live», fordi vi da ikke la merke til bevegeligheten. Når man klatrer er man så opptatt av selve klatringen at fokuset forsvinner mot andre saker. Uansett var det interessant at testpersonellet la godt merke til forskjellen når vi sto på bakken. Med mange timer klatring så tror vi nok at mangel på bevegelighet setter sine spor – at man rett og slett blir mer sliten.
Ellers er lufting under armene viktig, for man blir jo rimelig varm på bratte fosser eller tunge anmarsjer. Om det da ikke blåser, sludder eller regner er det greit å kunne ventilere, typisk under armene. Dette er også viktig på topptur, slik at man slipper å ta av og på jakka for ofte.
Hetta må kunne romme hjelmen uten å være i veien, og bør være lett å justere. Hette og hjelm er sjelden venner uansett, og å snu hodet oppleves som å være i fengsel. Men inntil hetta blir leddet på toppen (noe som jo aldri skjer) må vi bare tåle det.
Litt fleece eller tilsvarende på hakepartiet gjør at du ikke blir sår.
Glidelåsene bør være så tette som mulig, slik at ikke fukt siver inn. En glidelås brukt i flere jakker på denne testen lakk vann som en sil.
Glidelåsen i front bør være toveis. Dette på grunn av bruk av taubrems når jakka er på utsiden av selen. Da vil taubremsen bevege seg opp mot magen når makkeren henger i tauet. Uten toveis glidelås vil jakka bevege seg like mye oppover. Med toveis glidelås kan den trekkes opp. Med knapp nederst kan i tillegg jakka lukkes.
Lommene kan ikke være så lave at selen ikke kan settes på utsiden av jakka uten å komme i konflikt med lommene.
Vi har her testet et knippe jakker fra kjente produsenter som leverer ypperste kvalitet. Testen er gjort på vinteranlegget Snø utenfor Oslo, der de har isklatrevegg, siden isen da de fleste jakkene ble testet, ikke hadde lagt seg ute. Vanntetthet er testet i dusjen ved å kle på en byste jakke og hjelm og la den stå under dusjen i en halv time, for så å se om den lakk vann.
