Thilo Schröter, Sunniva Haave og jeg selv var den norske deltagelsen i mesterskapets andre disiplin, buldring. Vi damene var først ut med kvalifisering tirsdag tidligere denne uken og det ble en dårlig runde for oss begge. Uten rankingpoeng er startlisten etter de rangerste klatrerne tilfeldig, og Sunniva og jeg var blant mer uheldige. Jeg med startnummer 50 og Sunniva 45. Vi klatret i sola med brennende tær og blodige fingre.

Det var en hard runde for oss begge. Vi var i hver vår gruppe med hvert vårt sett buldre. Mine buldre var tekniske, harde og veldig forholdsavhengige. Sunniva sine buldre var det samme og enda et hakk hardere, vi var sjanseløse. Selv med gode forhold hadde vi nok slitt med vanskelighetsgraden på bulderne, men vi måtte kun gå en bulder for å få et godt resultat og ha en sjanse på semifinale. I min gruppe gikk man videre med en topp og fire soner og i Sunniva sin gruppe gikk man videre med en topp og tre soner. Det ble en merkelig runde for begge gruppene da det var skrudd så hardt og forholdene var så urettferdige, men favorittene kom seg videre etter å ha slitt vel så mye som oss. Vi endte konkurransen med få soner, Sunniva med en og jeg med to, som ga oss henholdsvis 37. plass og 33. plass i våre grupper.

Thilo hadde sin kvalifisering dagen etter og slet også med å finne go'følelsen på veggen. Settet hans med buldre hadde et bra nivå – de beste gikk mye, de dårligste hadde sjans og man måtte gå tre for å gå videre. Thilo endte runden sin med en topp og fire bonus. På den mest fysiske bulderen fant han beta i siste minutt og hadde et siste desperat forsøk for å få bonus, satt bonusen og løp til toppen. Med to sekunder igjen på klokken misset han topptaket som var en jug og fikk dessverre ikke topp på denne. Denne toppen hadde gitt han to topp og et par hakk opp på resultatlisten, men ikke nok for semifinale som han er kapabel til. Et lite stykke i fra å gå videre denne gang. Thilo endte på 22. plass i sin gruppe.

Thilo nære toppen av bulder 2 Foto: Tina Hafsaas

Det ble et skuffende mesterskap for det norske laget og VM går inn i bøkene som en av de dårligste for oss alle. Ingen av oss deltok i den tredje disiplinen speed som ville gitt oss en kombinertresultat.

De ferske verdensmesterne i buldring er suverene Janja Garnbret fra Slovenia og Kai Harada fra Japan. Janja ble slått på tid i finalen på led, men tok en solid seier i buldringen. Hun uttalte selv etter konkurransen at det var dette hun hadde trent for, foreberedt seg for og gledet seg mest til. En veldig fortjent seier.

For herrene var det unge Kai Harada fra Japan som tok tittelen Verdensmester. Han var favoritt til å ta tittelen i junior-VM, men måtte nøye seg med bronse for et par uker siden. I helgen fikk han sin revansj og vant det største av det største vi konkurrerer i.

Verdensmesterskapet i Innsbruck avholdt også den første kombinertkonkurransen med OL-format og vi var alle spente på hvordan det kom til å foregå og hvem som kom til å hevde seg. Det var få overraskelser. Utøvere som hevder seg i to disipliner gjorde det bra og de seks beste i kombinertrankingen fikk klatre en ny finale med alle tre disipliner siste dagen i mesterskapet. Janja Garnbret tok en forventet seier og Jakob Schubert fra Østerrike tok seieren blant herrene.

Innsbruck arrangerte et flott mesterskap som virkelig er et for historiebøkene. For oss går den kjapt i glemmeboka og fokuser er allerede på neste konkurranse. Jeg er kun litt over halvveis i sesongen og har flere konkurranser å se frem til, mens buldrerne våre må vente til neste år før de kan bryne seg på den internasjoale arenaen igjen. I november arrangeres nordisk mesterskap, som er årets siste buldrekonkurranse.