På den tiden det ble vanlig med sportsklatring ute, oppsto et behov for å legge noe under tauet mens man klatret for å beskytte det mot jord, støv og bøss fra bakken. Det ble gjerne en duk av nylon. Etter hvert fant produsentene ut at det var hensiktsmessig å sette duken sammen med et trekk man kunne frakte og oppbevare tauet i, og slik oppsto tauposen. Til slutt fikk tauposene også en form for bæreanordning, så du kan bære den som en sekk eller skulderbag, og de fleste kaller dem nå for taubager.
Så godt som alle taubager har hemper å knyte tauendene i, og noen har et smart fargesystem der grønn hempe er topp-enden, mens den røde er bunn-enden.
Taubagen har flere bruksområder, avhengig av hvor og hvordan du klatrer, og hvilke individuelle behov du har. Den er lagringsplass for tauet når du ikke bruker det, beskyttelsestrekk når du frakter tauet fra sted til sted, underlag når tauet er ute og i bruk, og dessuten en liten sekk/bag i seg selv. Både pose og sekk, med andre ord. De fleste tauposer er romslige nok til å ha plass til sele og et par sko, noen rommer enda mer.
Enkelte klatrere bruker taubagen som et rent trekk, og stapper den og tauet ned i en større sekk. Andre benytter den som en selvstendig sekk/bag, særlig på turer med korte avstander. Atter andre tar bare med seg duken på tur, og bruker trekket kun til oppbevaring for tauet i skapet hjemme. Tilhører du sistnevnte, trenger du en taubag-modell med avtakbar duk.
Siden behovene varierer en del, har vi i denne testen ikke lagt for mye vekt på romslighet, ekstrafunksjonalitet (nøkkel-lommer etc.) eller bærekomfort i selve vurderingene, men prøvd å beskrive hver taubag slik at du kan se om den passer ditt behov.
Når du skal ta tauet opp og ned av bagen gjentatte ganger, er det en stor fordel å kunne finne tauenden, og da gjerne den riktige enden (topp-enden). Så godt som alle taubager har hemper å knyte tauendene i, og noen har et smart fargesystem der grønn hempe er topp-enden, mens den røde er bunn-enden. Dette burde kanskje være standard på en god taubag, men langt fra alle modellene i denne testen har ulik farge på disse hempene.
Vi har konsentrert oss om de enkleste og mest typiske taubagene, som er en mellomting mellom en ren tauduk og en komplett sekk. Det finnes modeller som er noe midt mellom taubag og full cragsekk igjen. Disse er ikke tatt med nå, og vil testes i en kommende utgave.
