<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"/>


<p>En sko er på sitt beste når kanten er litt slitt – litt avrundet. En skarp kant får man sjelden utnyttet, rett og slett fordi gummien er så tøyelig at kanten blir dratt ut fra skoen. Derfor er den avrundede kanten på Futura og Speedster vellykket på de fleste måter. Den er også slitesterk fordi man ikke umiddelbart tærer på sidegummien av skoa. Slik sett anbefales den også for de med mindre presist fotarbeid, som tenderer å slite hull på gummien før skoa er utslitt. Futura er en myk sko, men oppleves som solid og bra til krevende klatring. Passformen er ypperlig, og snøresystemet som er tilsvarende Solution fungerer bra. Noe negativt? Sålen gikk litt opp i liminga etter hvert, men det kan være en aldri så liten feilproduksjon. Og prisen er jo helt vill.</p>


Det spesielle med Futura og dens søstertøffel Speedster, er at sålegummien er trukket opp langs siden av skoa.

Test av La Sportiva Futura

<p>Vi var derfor svært spente på hva VS kunne yte. Og vi må med en gang si at vi er begeistret for løsningen; tøffelform med  borrelås. Borrelåsen holder skoen på foten ved heelhooking, og strikken over vristen gjør skoen både følsom og bra til tåhooking. VS er videre god til både kanting, smøring og alle typer hooking. Det er rett og slett lite å utsette på Instinct VS. Jo, en liten detalj som vi fikk smertelig oppleve i solsteiken på Vardåsens svaruter: Svart lær varmes opp av sola, og med en sko av hver type på bena – den andre var orange – var det ikke vanskelig å kjenne forskjell. Men du klatrer kanskje mest i skyggen? Prisen er rimelig drøy, men Instinct VS er uansett å anbefale.</p>


Tidligere har Scarpa lansert modellene Instinct (snøring) og Instinct S (tøffel). Disse har fått gode skussmål i våre tester. 

Test av Scarpa Instinct VS

<p>Det tok noen gangers innklatring å komme greit ned i skoen, men når det først var gjort falt valget forbausende mange ganger på Boostic. Den har en unik blanding av alle nødvendige klatreegenskaper; god til kanting, følsom, bra til heelhooking og god til smøring. Og den sitter som støpt på foten. For oss som veier litt mer, gir den dermed god støtte, og er robust nok til å egne seg på de riktig tøffe taka. Friksjonen på Vibram-sålen er også ypperlig. Ingenting å sette fingern på? Kan rett og slett ikke komme på noe. Når man legger til at skoen er meget slitesterk og solid sammensatt … ja, løp og kjøp – om du da ikke blir vettskremt av prisen, for den er solid.</p>


Skodesigner hos Scarpa, Heinz Mariacher, har med Boostic virkelig truffet blink.

Test av Scarpa Boostic

<p>Ganske utrolig egentlig; de har på ti år knabbet en stor del av verdensmarkedet. Hvorfor? Bra markedsføring og meget gode produkter. «En helt utrolig bra sko», kunne medtester Kristen Reagan uttalte om Shaman. Superbra passform, topp følsomhet, bra til kanting og god friksjon. Sitter som et skudd på foten. Dessuten er de testens enkleste sko å sette på. Om det er et argument? Ja, rett og slett fordi favorittskoa gjerne må av og på for hvert forsøk, har dette mye å si. De andre skoene har elastisk tøy over vristen, som gjør skoene tunge å få på. Shaman har full åpning og tre borrelåser. Dette oppleves som en like bra løsning til det aller meste av klatring, og at det gjør skoen enkel å bruke er et stort pluss. Shaman er et bankers kjøp, om den passer din fot. Pluss også for ok pris.</p>


Denne relativt ferske klatreskoprodusenten så dagens lys i en garasje i California i 2003.

Test av Evolv Shaman

<p>En nedpekende stortå, nydelig passform og en sokkeløsning som gjør at foten virkelig sitter som «hånd i hanske». Snøreløsningen er enkel og tar lite plass, noe som gjør skoen mer følsom. Da vi testet Solution for noen år siden, opplevde vi den som stivere. Modellen vi mottok nå, har noe smaler lest, med spissere tå og er mykere. Dette gjør den mindre egnet til tauklatring ute, men gjerne bedre egnet til hard tauklatring inne, samt buldring. Og det er vel primært buldring ute den egner seg aller best til, noe sikkert Nalla Hukkataival kan skrive under på. Verdens kanskje beste buldrer bruker Solution svært ofte. Noe negativt? Tja, den er jo vanskelig å få på de første gangene den brukes. Den stive helen gjør også at man nok ta noe av skylda for det. Men: Solution er en supersko.</p>


Dette er skoen som henimot revolusjonerte klatreskodesignet da den kom for noen år siden.

Test av La Sportiva Solution

<p>Førde klatresenter skriver på sine FB-sider at de åpner førstkommende lørdag. </p><p>Det nye klatresenteret er eid av Bergen klatresenter, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/bygger-klatresenter-i-foerde' target='_blank'>daglig leder er lokale Torbjørn Wiken. </a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/bygger-klatresenter-i-foerde' target='_blank'>Det er rundt 600 kvadratmeter med klatreflate, fordelt på tauklatring og buldring. </a>Det er tyske Benky Climbing som bygger veggene i Førde. </p><p>Tidligere i høst ble det annonsert at Torbjørn Wiken har blitt ansatt som daglig leder. <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/torbjoern-wiken-er-ny-daglig-leder-paa-foerde-klatresenter' target='_blank'>Han håper at klatremiljøet i Sunnfjord blir styrket av det nye klatresenteret.</a></p><p>Det er også blitt lagd en <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/ny-klatrefoerer-for-storehesten-i-sunnfjord' target='_blank'>ny klatrefører for Storehesten i 2020</a>, og klatremiljøet vokser i Sunnfjord nå om dagen. </p><p>Førde klatresenter skriver følgende på sine FB-sider: </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerde-klatresenter-2/8607780-1-nor-NO/foerde-klatresenter-crop980.png" width="475" height="481"  style="border: 0px;" alt="Førde klatresenter"  />            
    
    
    
</div>


Førde klatresenter skal åpne det flunkende nye klatresenteret sitt lørdag 5.desember. De feirer med gratis inngang hele helga.

Førde klatresenter åpner lørdag 5.desember 

<p>Styreleder i Sigdal aktiv, som planlegger via ferrata på Andersnatten, tror den voldsomme motstanden fra deler av klaremiljøet kan ødelegge for klatreaktiviteten på det svært populære og historisk viktige fjellet.</p><p>Via ferrata-planene er nemlig godt forankret hos grunneierne, men ingen av boltene som er satt i forbindelse med klatreruter har blitt avtalt med de som eier grunnen.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/klatrerne-oedelegger-for-seg-selv-i-kampen-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>Sigdal aktiv tror det kan slå tilbake på klatrerne som protesterer mot en aktivitet grunneierne ønsker.</strong></a></p><p><em>– Hva vil det bety for klatrenorge hvis grunneierne bestemmer at alle boltene på Andersnattens klatreruter må fjernes</em>?</p><p>– Hvis grunneierne ønsker boltene fjernet er de i sin fulle rett til det. Bolting krever grunneiers tillatelse, og NKF krever alltid grunneieravtale før vi støtter et bolteprosjekt. Samtidig boltes veldig mange ruter i privat regi, og den aktiviteten er det vanskelig å ha oversikt over. Vi håper <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-norges-fjellheim-i-ferd-med-aa-bli-en-fornoeyelsespark' target='_self'><strong>disputtene på Andersnatten</strong></a> ikke eskalerer til en <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/hoeibakk-ja-til-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>konflikt</strong></a> der det blir om å gjøre å ødelegge mest mulig for hverandre, og vi ønsker konstruktiv dialog for å finne løsninger. De fleste rutene på Andersnatten er naturlig sikret og helt inngrepsfri, og slik sett er det ingen katastrofe for klatringen om boltene fjernes. Men noen av de fineste rutene blir ødelagt. Uten de sagnomsuste boltene på <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/den-hvite-stripa' target='_self'><strong>Den hvite stripa</strong></a>, vil denne ruta bli drøy kost for de fleste. Det må vi unngå.</p><p>Bjørn Omsland, styreleder i Kolsås Klatreklubb, legger til:</p><p>– Vi ønsker <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/oensker-mer-og-bedre-dialog-om-andersnatten' target='_self'><strong>dialog med utbygger og grunneiere</strong></a> for å finne den beste løsningen som ivaretar natur og tradisjonelle friluftslivinteresser i utviklingen av mer kommersiell turisme i området med en <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>via ferrata</strong></a>. Det store flertallet av rutene på Andersnatten er naturlig sikret. Vi håper fjerning av bolter kun er hypotetisk og at denne saken ikke utvikler seg i en så negativ og lite konstruktiv retning, sier han.</p><p><em>– Hva tenker <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/knallhard-kritikk-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>Klatreforbundet</strong></a> er den beste løsningen?</em></p><p>– Dialog mellom alle partene, og vi vil gjerne ta opp invitten fra <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrataen-kommer-klatrerne-til-gode' target='_self'><strong>Sigdal aktiv</strong></a>. Fra klatrernes synsvinkel er den beste løsningen at aktørene i Sigdal legger til rette for naturopplevelser og turistnæring basert på minst mulig inngrep. Andersnatten er et landemerke og et turmål det kan gjøres mye ut av uten store inngrep. Vi vil skjerme den unike sørøstveggen fordi den spiller en enestående rolle i norsk klatrehistorie, og her er vi på linje med den europeiske standarden for via ferrataer. Så får vi se om det er mulig å finne løsninger som tar hensyn til denne verdien og samtidig gir grunnlag for opplevelsesturisme, sier Tronstad.</p><p>Det var Kolsås klatreklubb som først ble orientert om planene, som så ble kommunisert videre til klatreforbundet i vår – men da oppsto en<strong> <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/klatrere-raser-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>forsinkelse som NKF har tatt selvkritikk for</a></strong>. Omsland i Kolsås klatreklubb setter pris på Sigdal aktivs invitasjon om mer formalisert kommunikasjon:</p><p>– Det sterke engasjementet understreker verdien av god dialog. Det kan dempe motsetningene og temperaturen i debatten hvor mange har fryktet at tiltaket ble etablert uten at natur- og friluftslivsinteressene har blitt hørt i den formelle prosessen. Vi er glade for signalet fra Sigdal Aktiv sin styreleder om at han ønsker en mer formalisert dialog med de organiserte klatreinteressene i Norge. Det er også i tråd med det vi har gitt uttrykk for i våre innspill til utbygger og kommune. Vi håper alle parter kan få til god dialog og finne løsninger alle kan leve med. </p><p>Både Omsland og Tronstad mener de store klatreorganisasjonene er best skikka til å ta dialogen videre. Klatreforbundets øverste sjef understreker at ukvemsord ikke hører hjemme i debatten, men at man må tåle en viss temperatur.</p><p>– Enhver borger i Norge har rett til å gi uttrykk for sine egne meninger, også klatrere. Så mangfoldig som klatrenorge er, kan ingen snakke på vegne av alle, men det er selvsagt de store representative organisasjonene som har best forutsetninger for å gå inn i en formalisert dialog. Norges klatreforbund representerer 28.000 klatrere som har gitt oss mandat til å arbeide for å sikre mulighetene til klatring i urørt og støyfri natur, og vi gjør det vi kan for å forvalte den tilliten på en ansvarlig måte. At vi kommer inn i prosessen tror jeg også er viktig for at alle som har engasjert seg med ulik intensitet skal føle seg sikre på at viktige natur- og friluftsinteresser har blitt hørt når saken skal følges opp av kommunen. Ingen skal akseptere trusler eller ukvemsord i en debatt som dette, og vi forsvarer overhodet ikke slikt. Men polemikk og het debatt er lov, og når <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/kriger-mot-via-ferrata' target='_self'><strong>temperaturen blir høy</strong></a> vil den kloke ta det som et tegn på at vi berører <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/aapent-brev-til-sigdal-aktiv' target='_self'><strong>verdier som betyr svært mye for noen</strong></a>. Desto større grunn til å lytte, sier Tronstad.</p><p>Sigdal aktiv har for øvrig levert sin <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-maa-behandles-paa-nytt' target='_self'><strong>oppdaterte byggesøknad</strong></a> til Sigdal kommune, men det er ikke klart når den politiske behandlingen skjer.</p><p>– Saken blir først sendt Fylkesmannen i Viken, før den kommer tilbake til oss for behandling i Hovedutvalg for næring og drift. Det er ikke mulig nå å angi eksakt når saken går til politisk behandling, sier teknisk sjef Kjell Ove Hovde til norsk-klatring.no.</p><p>Både Kolsås klatreklubb og Klatreforbundet er klare for å sende høringsuttalelser.</p><p>– Klubbene i Drammen og Kolsås har allerede sendt kommunen en uttalelse om via ferrata-planene sammen med NKF, der vi blant annet ba om bli høringspart i saken. Vi vil følge opp med ytterligere innspill når saken nå skal behandles, sier Bjørn Omsland.</p><p>Stein Tronstad bekrefter at forbundet er med i høringsprosessen, og viser til en tilsvarende prosess i Nord-Norge som et eksempel på godt resultat i en lignende sak:</p><p>– Lavangen kommune er et eksempel til etterfølgelse. Der er det planer om en liknende via ferrata i <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/isklatring-i-nord-norge' target='_self'><strong>Spansdalen, et av Norges beste områder for isklatring</strong></a>. Kommunen har tatt med klatrerne i prosessen, fordi de har sett at Spansdalen er et <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/snart-klart-for-arctic-ice-festival' target='_self'><strong>attraktivt mål for norske og internasjonale klatrere</strong></a> og dermed et gode kommunen kan by på og næringsgrunnlag for lokale bedrifter, sier Tronstad. </p><p>På facebooksiden <em>Nei til via ferrata på Andersnatten</em> skriver Tronstad mer om den formelle prosessen:</p><p>– Norges klatreforbund har fått fornyet søknad fra Sigdal aktiv AS til uttalelse, gjennom Sigdal kommune. Sigdal aktiv AS søker om dispensasjon fra arealbruksformålet i kommuneplanens arealdel og om kommunalt samtykke etter friluftsloven til å stenge av «anlegg og klatrerute i området Andersnatten». Planene er identiske med de som har kommet fram her tidligere. NKF ser på saken sammen med KKK, DKK og NTK, og vi vil uttale oss før fristen som er 22. desember. Søknadsbrevet som er sendt av konsulenten til Sigdal Aktiv AS inneholder bl.a. følgende informasjon:</p><p><em>«Dialog klatrermiljø.</em></p><p><em>Andersnatten har til nå vært forbeholdt en svært liten gruppe profesjonelle klarerer.</em></p><p><em>De profesjonelle utøverne har fra før holdt til i den vestlige delen i Andersnatten. Her er allerede etablert faste innretninger ved flere klatreruter.</em></p><p><em>Sigdal Aktiv AS har planlagt klatrerute i Andersnatten sørøstlige del, med god avstand fra etablerte klatreruter.</em></p><p><em>Det har vært dialog med flere klatrermiljøer i området, hvor hovedtyngden er positiv. Det vil alltid være individer som fortsatt ønsker å ha fjellet for seg selv, men slik vil det alltid være der innovative prosesser pågår.</em></p><p><em>Arealet i Andersnatten er stort, og det er klart plass til flere.»</em></p>


Lederne i både Norges klatreforbund og Kolsås klatreklubb håper konflikten rundt via ferrata på Andersnatten ikke eskalerer og fører til at boltene på fjellet blir fjernet.

– Må tåle temperatur i debatten

<p>Stevenson var en forteller og forfatter som sto bak store historier som skatten på sjørøverøya og historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Den siste fortellingen kan nok en del klatrere kjenne seg igjen i.</p><p>Mange klatrere går rundt som vanlige folk, de er på jobb i rene og pene klær, noen til og med i dress. Når jobben er over og de drar ut på klatrefeltet våkner en annen skikkelse til live. De tar på seg andre klær, de blir fastere i blikket og de skriker av nytelse og vellyst når de endelig henger igjen på toppen av cruxet! Klatrerne er vår tids Mr. Hyde!</p><p>Det skal gjøres to sett av alle øvelsene. Begge sett gjøres til utmattelse. Ta omtrent to minutter pause mellom settene, eller bytt øvelse uten pause mellom settene for en ekstra tung runde.</p><p><strong>Planke med arm i bue bakover:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9846-3/8599188-2-nor-NO/imgp9846-crop660.jpg" width="660" height="438"  style="border: 0px;" alt="IMGP9846"  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/imgp9848/8606685-1-nor-NO/imgp9848-crop660.jpg" width="660" height="438"  style="border: 0px;" alt="IMGP9848"  />            
    
    
    
</div><p>Stå i plankeposisjon, strekk en arm frem og før den i en bue bakover til den treffer låret. Før den frem til utgangsposisjon igjen. Gjør det samme på andre siden. </p><ul>
<li>
<strong>Lett:</strong> Ha brede bein</li>
<li>
<strong>Medium: </strong>Samlede føtter</li>
<li>
<strong>Tung:</strong> Stå i push up posisjon</li>
</ul><p><strong>Militær rotasjon:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9832/8599192-1-nor-NO/imgp9832-crop660.jpg" width="660" height="427"  style="border: 0px;" alt="IMGP9832"  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/imgp9833/8606693-1-nor-NO/imgp9833-crop660.jpg" width="660" height="510"  style="border: 0px;" alt="IMGP9833"  />            
    
    
    
</div><p>Stå i plankeposisjon på albuene. Roter kroppen til den er loddrett på gulvet og strekk en arm opp mot taket. </p><ul>
<li>
<strong>Lett:</strong> Stå på knærne</li>
<li>
<strong>Medium:</strong> Stå på knærne og løft en fot opp mot taket sammen med armen</li>
<li>
<strong>Tung:</strong> Stå i push up stilling. </li>
<li>
<strong>Enda tyngre:</strong> Stå i push up stilling og løft en fot mot taket sammen med armen</li>
</ul><p><strong>Burpees:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/imgp9849-2/8606697-1-nor-NO/imgp9849-crop660.jpg" width="660" height="438"  style="border: 0px;" alt="IMGP9849"  />            
    
    
    
</div><p><strong>e</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/imgp9851/8606701-1-nor-NO/imgp9851-crop660.jpg" width="660" height="994"  style="border: 0px;" alt="IMGP9851"  />            
    
    
    
</div><p>Ligg flatt på magen. Ta en push up. Hopp beina inn mot magen. Gjør ett spensthopp og legg deg ned på magen igjen.</p><ul>
<li>
<strong>Lett:</strong> Gjør push ups på knærne og beveg deg kontrollert</li>
<li>
<strong>Medium:</strong> Vanlige push ups, men skritt inn før hoppet</li>
<li>
<strong>Tung:</strong> Push ups med en fot i bakken, eller krabbe-push ups og hopp beina inn</li>
</ul>


Robert Louis Stevensons dødsdag. Stevensons kiste, ble ifølge legenden, båret opp på toppen av et fjell mens steinene og fjellet gråt. 

Julekalender, luke 3

<p>For en som er familiær med klippeklatring er det å starte med isklatring lettere enn du tror. Du trenger strengt tatt ikke mer enn isøkser, stive støvler og stegjern for å dra til med dine første spark og høgg.</p><p>Resten er klart: Vinter i Norge betyr som regel at ethvert lite vannsig før eller siden omgjøres til hard is.</p><a></a><h4><strong>Dra ut</strong></h4><p>Ta med deg ditt vanlige klatretau (helst to) og finn deg en slik frossen bekk. Velg ut et solid tre over den frosne saken og heng opp topptau slik du har lært det fra klippeklatring; med en solid skrukarabin og en prikkfri slynge rundt treet. På med stegjern og isøkser og gyv løs. Lek deg på ulike steder på fossen. Litt brattere fosser har ofte kaminer på sidene, slik at du kan stemme mellom fjellet og isen. Kaminene ender gjerne i små overhengende opptak som du må forsere for å komme inn på isen igjen.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-klatretau' target='_blank'>Vi har laget en omfattende sak om hvordan velge riktig klatretau til ulike formål (som f.eks. isklatring). </a></p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/isklatring-paa-snoe-i-loerenskog' target='_blank'>Hvis du vil øve deg på å klatre is inne først, så har faktisk SNØ den første innendørs isveggen i Norge! </a></strong></p><a></a><h4><strong>Utstyr</strong></h4><p>Dette høres jo greit ut – bare dra ut og høgge løs. Men det er ofte et lite hinder: utstyr. To økser koster rundt 4000-5000 kroner og man må regne med samme sum for stegjern pluss støvler. Uten å ha prøvd <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring' target='_blank'>isklatring</a> før legger man helst ikke så mye penger på bordet. Løsningen er å leie utstyr på din lokale klatrevegg, eller kontakte en av de mange guidene som finnes i landet – hos de får du ofte leid utstyr. Eller du kan kjøpe brukt utstyr, se <a href='https://www.friflyt.no/bruktmarked' target='_blank'>friflyt.no</a> og finn.no for oppegående og aktive bruktmarkeder.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-isoekser-for-is-og-miksklatring' target='_blank'>Vi har også testet isklatreøkser; les testen vår og finn de perfekte isklatreøksene til ditt bruk</a></p><div class="factboxwrap">
<h3>Må ha-liste for isklatrere</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>To isklatreøkser</li>
<li>Stegjern (gjerne med step-in foran og bak)</li>
<li>Sele </li>
<li>Hjelm </li>
<li>To halvtau (gjerne tynne halvtau mellom 7-8 mm som er helimpregnert)</li>
<li>Isklatrestøvler eller brestøvler (gjerne med step-in foran og bak) </li>
<li>Isklipperholdere til sela (type Petzl Caritool) - det er for å racke isskruene</li>
<li>Isskruer </li>
<li>Ekspresslynger </li>
<li>Varme klær </li>
</ul></div>
</div><a></a><h4><strong>Noen tips for isturen </strong></h4><p>Når utstyret ligger godt i sekken og første isoffer er peilet ut må du passe på:</p><ul>
<li>Fosser er ofte langt høyere enn de ser ut til – i alle fall fra toppfestet og helt ned til trygg start. Ta derfor med to tau som eventuelt kan skjøtes sammen.</li>
<li>På toppen av fossen, selv om det er flatt, er det som oftest is. Ved oppfesting av topptau bør derfor stegjern brukes og stor forsiktighet utvises. Bruk gjerne et langt statisk tau som slyngeforlengelse.</li>
<li>Stroppeløse økser kan man risikere å miste i bakken. Sikrer bør derfor stå i god avstand fra loddlinjen under klatrer, og alltid følge godt med.</li>
<li>Isflak og biter løsner når man slår øksen i isen. Nok en grunn til å holde god avstand. Stå helst på skrå ut til siden. Isbitene tenderer å seile et stykke ut fra fossen.</li>
<li>Ved brå temperatursvingninger skapes spenninger i isen. Store fall i temperaturen medføre gjerne krakileringer, siden isen trekker seg sammen når temperaturen faller.</li>
<li>Pass på å ikke tråkke på tauet med stegjerna og unngå å treffe tauet med isøksen.</li>
<li>Husk hjelm og bruk gjerne blank glass til briller. </li>
<li>Selv under flere minusgrader renner det ofte vann rundt og i fossen. Husk derfor skallbekledning og gjerne vanntette votter.</li>
</ul><a></a><h4><strong>Best i verden</strong></h4><p>Norge et et av verdens beste land for isklatring. Vårt fuktige klima, kombinert med det kuperte landskapet gjør vann til gull vinterstid. <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/isklatring-og-klassikere-i-rjukan' target='_blank'>Rjukan i Telemark</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/isklatring-i-hemsedal' target='_blank'>Hemsedal i Buskerud</a>, dalene rundt Gudvangen og Gudbrandsdalen, Romsdalen i Møre og Romsdal og <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/jul-i-drivdalen' target='_blank'>Oppdal i Sør-Trøndelag</a> er spesielt bra områder. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefestivaler/stjernespekka-isklatrefest-i-nord' target='_blank'>I Nord-Norge </a>kan vi spesielt trekke fram dalene rundt Narvik. Spansdalen i Troms er også av ypperste klasse.</p><a></a><h4><strong>Kurs</strong></h4><p>Om du ikke skulle greie å oppdrive utstyr eller er usikker på egne klatrekunnskaper kan en løsning være å leie guide eller ta et kurs. Du får spesialtilpassede kurs på de fleste isdestinasjoner i Norge. Bor du ved et av de ovennevnte områdene vil du garantert ikke ha lange veien til en lokal guide. Svært mange av landets klatreklubber tilbyr også klatrekurs. Kontakt din lokale klatreklubb og hør om de låner ut utstyr eller har et kurstilbud. Om du ikke vet hvilken klubb som finnes i ditt nærmiljø finner du en oversikt over landets klatreklubber (som er tilsluttet Klatreforbundet) på klatring.no. </p><a></a><h4><strong>Issamlinger</strong></h4><p>En fantastisk måte å begynne med isklatring på er å delta på en av issamlingene som  hver vinter arrangeres på ulike steder i landet. Rjukan Isfestival er kanskje den mest kjente. Her får du tips om utstyr og får møte likesinnede på de fleste nivåer. Se www.rjukanicefestival.com for mer informasjon. På Rjukan tilbyr ellers Klatring&amp;Friluftsliv (www.klatringfriluftsliv.no), Mountain Activity Center (www.mountain-activity.no) og DNT Fjellsport (www.dnt-fjellsport.no) kurs og guiding. Det har også tidligere være <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefestivaler/snart-klart-for-jenter-paa-is' target='_blank'>jentesamlinger på is</a>, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefestivaler/stjernespekka-isklatrefest-i-nord' target='_blank'>isklatresamlinger i nord</a>. </p><a></a><h4><strong>Guider</strong></h4><p>Sjekk ut vår oversikt på <a href='https://www.friflyt.no/snoeskred/her-kan-du-ta-skredkurs-i-vinter' target='_blank'>friflyt.no om aktører som holder skredkurs.</a> Mange av dem holder også isklatrekurs. </p><p> </p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p>


Å høgge seg opp frosne fosser er surrealistisk – derfor er sporten fantastisk. Her er tips til hvordan du kommer i gang.

Slik kommer du i gang med isklatring

<p>Vi lever i en enkel tid; de aller fleste isøkser som er på markedet er glimrende redskaper.</p><p>Du kan i praksis stikke på nærmeste klatrebutikk og kjøpe den første øksa du ser. Den vil funke helt fint, vel å merke om den er myntet på det den skal brukes til.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-kommer-du-i-gang-med-isklatring' target='_blank'><strong><em>Les også: Slik begynner du med isklatring</em></strong></a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/baerebjelken-i-foerstehjelpen' target='_blank'><strong><em>Les også: Dette førstehjelpsutstyret er viktigst</em></strong></a></p><p>For selv om kvaliteten er høy, er bruksområdene ulike. Man kommer ikke langt i bratta med en breøks. Og dreier det seg om bratt miksklatring, det vil si klatring vekselvis på fjell og is, bør øksa ha et relativt godt bøyd skaft for å komme inn bak isknoller og utspring som hindrer bladet å komme i god posisjon. Bøyen på øksa sørger for å gi plass.</p><p>Bladene varierer også. Noen er myntet på fjell, andre på is. Generelt bør underdelen av tuppen peke nedover, slik at den sitter i isen. På fjell hjelper det også øksa å hooke på små formasjoner. På is kan man med fordel file bladet som en opp-ned båtform, slik at det enkelt entrer isen. På fjell spiller akkurat det mindre rolle. Bladet sløves raskt av miksklatring.</p><p>I Klatring 118 (2013/14) ble en del av disse øksene testet. Testresultatene skiller seg i liten grad fra konklusjonene da, rett og slett fordi øksene er så å si like. På testvinner Petzl Nomic er det gjort små endringer, som vi vil belyse. Nykommere i denne testen (fra 2016) er Grivel-øksene og Black Diamond Fuel.</p><p><strong><em><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-sekker-for-alpinklatring' target='_blank'>Les også: Test av sekker for alpinklatring</a></em></strong></p><div class="factboxwrap">
<h3>Begreper</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Miksklatring: Klatring med økser på is og fjell, vekselvis på samme rute</li>
<li>Griprest: En støtte nederst på håndtaket</li>
<li>Trigrest: En støtte høyere opp på håndtaket, med pekefingertak (Petzl-økser)</li>
<li>Drytooling: Klatring på fjell med isøkser og stegjern</li>
<li>Leashes: Bånd fra øksa til selen, som skal fange opp øksa om man mister den</li>
<li>Leashhull: Festepunktet for leashen på øksa</li>
</ul></div>
</div><p><strong> </strong></p>


For å klatre på is og bratte fjellvegger vinterstid må man ha spesialutstyr. Her test av et knippe isøkser for isklatring og alpinklatring.

Test av isøkser for is- og miksklatring

<p>For å få intrigene i Paris på avstand brukte Napoleon slottet til Kong Frans den første som lå i en skog sør for Paris. <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/med-barn-til-buldreskogen' target='_blank'>Fontainebleau</a> slottet er ved siden av klatringen i skogene en viktig turistattraksjon. Få museer har hatt besøk av flere møkkete klatrere enn slottet i Fontainebleau!</p><p>Noe av det som har bidratt til utvikling av klatring i skogene rundt slottet er at kunstnere fra det som senere skulle bli kjent som fontainebleauskolen reiste rundt i skogene der for å male. Vi kan antagelig også takke Napoleon for mange av de glimrende brede stiene i <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/hvordan-klatre-buldresirkler-i-fontainebleau' target='_blank'>Fontainebleau</a> som gjør adgangen til mange av feltene usedvanlig enkel. Noen av restene av gammel storhet som den brosteinsbelagt veien fra ingenting til ingenting ved Recloses og den gamle portalen ved Puisilet mont Sarasin er i dag kuriøse innslag som er verdt å få med seg.</p><p>At slottet er brukt som hovedkvarter for NATO i en periode og et av buldrefeltene, Canche aux mercieres er slitt av å ha blitt brukt som militært øvelsesfelt får vi prøve å glemme!</p><p>Gjør to serier av hver øvelse. Første serie er til utmattelse, andre serie tar du halvparten så mange repetisjoner. Hvis det høres for tungt ut kan du prøve å ta cirka halvparten av det du tror du vil klare av hver øvelse</p><p><strong>Klatresteg:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9835/8599132-1-nor-NO/imgp9835-crop660.jpg" width="660" height="450"  style="border: 0px;" alt="IMGP9835"  />            
    
    
    
</div><p>Stå i push-up posisjon. Løft en fot, sving den utover og sett den stabilt ned, helst foran hånda. Pass på at bekkenet og ryggen er så rolig som mulig. Sett foten tilbake og gjør det samme på andre siden. </p><ul>
<li>
<strong>Lett:</strong> Stå på knærne</li>
<li>
<strong>Medium:</strong> Stå på tærne</li>
<li>
<strong>Tung:</strong> Ikke sett ned foten, men berør gulvet ved hånda med stortåa uten å belaste  </li>
</ul><p><strong>Sit ups med bøyde bein:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9838/8599136-1-nor-NO/imgp9838-crop660.jpg" width="660" height="454"  style="border: 0px;" alt="IMGP9838"  />            
    
    
    
</div><p>Ligg på ryggen med bøyde knær. Rull opp overkroppen uten av korsryggen kommer opp fra gulvet. Når du kommer ned skal du ikke slippe opp, men holde trykket hele tiden!</p><ul>
<li>
<strong>Lett:</strong> Bruk armene til å ta fart</li>
<li>
<strong>Medium:</strong> Ha henda i ro på brystet og hold hodet i ro</li>
<li>
<strong>Tung:</strong> Ha armene strake over hodet og klem en vannflaske eller lignende mellom henda uten å gripe</li>
</ul><p><strong>Rygg ups:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9846/8599140-1-nor-NO/imgp9846-crop660.jpg" width="660" height="438"  style="border: 0px;" alt="IMGP9846"  />            
    
    
    
</div><p>Ligg på magen. Løft overkropp og beina opp fra gulvet. Ikke legg deg helt ned, men hold trykket hele tiden.</p><ul>
<li>
<strong>Lett:</strong> Som over, men bytt på å løfte enten overkroppen eller beina opp fra underlaget</li>
<li>
<strong>Medium:</strong> Ha armene utstrakt foran hodet og hold i 3 sekunder på toppen</li>
<li>
<strong>Tung:</strong> Start med armene utstrakt foran hodet, før strake armer ned til de ligger inntil kroppen og frem igjen mens du holder kroppen opp fra gulvet</li>
</ul>


Napoleon Bonapartes fødedag: Napoleons hans betydning for utviklingen og moderniseringen av det franske samfunn var betydelig – og buldreparadiset Fontainebleau var sentralt. 

Julekalender; luke 2

<p>Det var i midten av juni 1980 at Romsdals-legenden <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/hans-christian-doseth-det-uovervinnelige-soeskenbarnet' target='_self'>Hans Christian Doseth</a> sammen med britiske Choe Brooks og Steve Bancroft gjorde første fribestigning av Svenskeruta (7-) i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/epics/fritt-liv-trollveggen' target='_self'>Trollveggen</a> i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/klippeklatring-i-romsdal' target='_self'>Romsdal</a>. Bestigningen, som tok en uke, ble filmet og endte opp som dokumentar på BBC - en film som er svært til egnet til å bæ´åde lære litt om gamle dagers klatre-råskap + døyve den seige ventetiden fram mot jul.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/ny-rute-i-trollveggen' target='_self'><strong><em>Les også: Imponerende førstebestigning i Trollveggen.</em></strong></a></p><p>Filmen er virkelig verdt å få med seg, og for de av oss som har vært der oppe er dette et gledelig gjensyn med mang en fin taulengde i denne fantastiske veggen. Etter rasene på slutten av 90-tallet er nok ruta noe forandret i området på og over Terrassen (etter 16. taulengde), men det aller meste har klart seg, og ruta har fått flere bestigninger siden.</p><p>Her kan du se filmen:</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/8814985.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12152609' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/foerstebestigningen-av-trollveggen' target='_self'><strong><em>Les også: Møt en av førstebestigerne av Rimmonruta</em></strong></a></p>


I 1980 ble Svenskeruta i Trollveggen fribesteget for første gang. Med på turen var også to klatrere med skills bak filmkameraet, og det endte i en temmelig fet dokumentarfilm på BBC.

BBC-dokumentar om Svenskeruta

<p><em><strong>Kjære Sondre Nygård, styreformann i Sigdal Aktiv!</strong></em></p><p>Dette brevet kommer fra en person, som i en alder av 30 år valgte <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/nils-faarlund-om-kampen-og-gleden' target='_self'>tindenes friluftsliv som livsveg og profesjon</a>, og først etter mer enn 40 år ufrivillig måtte oppgi kroppsarbeidet i stupene pga slitasje i korsryggen. Jeg oppkaster meg ikke til talsperson for en med årene stor og mangeartet gruppe som i dag omtales som 'klatrere', men anser meg kvalifisert for å tale på vegne av oss som holder den nå mer enn 150 år gamle tradisjonen for tindeferd – eller fjellklatring – i hevd.<br>Dette er til orientering en levende tradisjon som blant annet utgjør den kulturelle rammen for Det internasjonale Forbundet for profesjonelle<br>Tindevegledere (UIAGM), der jeg har vært æresmedlem siden 1999.</p><p>Som styreleder i Sigdal Aktiv står du bak planene om et <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>via ferrata-anlegg på Andersnatten</a> (733 m) – en form for entringsanlegg, bestående av stål- og<br>trekonstruksjoner i en norsk fjellvegg som det går frasagn om. Vi som kjenner Alpene godt, har kommet over kulturminner fra 1. verdenskrig i Dolomittene i Nord-Italia som går under denne betegnelsen '<a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-ruter-i-norge' target='_self'>jernveg</a>'. De senere år har dette dukket opp som en 'innovasjon' i en økonomisk haltende norsk turisttrafikk – en installering av entringsanlegg med stålarmatur i klatrefjell i den tro at dette vil fungere som en 'pengemaskin' – næringens forretningsmodell. Unntaksvis går jernveger også med overskudd, der de er lokalisert ved våre trafikkerte fjelloverganger eller ved havner med cruisebåt-anløp.</p><p>Når denne virksomheten etterhvert brer om seg, burte det ikke være til å undre seg over at vi som ferdes i stupene reagerer. I et <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/klatrerne-oedelegger-for-seg-selv-i-kampen-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>intervju på nettstedet KLATRING</a> den 23. november beklager du deg over den måten prosjektet som er igangsatt på Andersnatten, er møtt på av norske klatrere. Du klager over "ufyselige henvendelser til både selskapet og privatpersoner", og uttaler at "det er kjedelig å få så mange usaklige kommentarer og negativitet".</p><p>Det påfallende er at du, kun med ett unntak (jf. hen-visningen til kritikk av prosjektets tvilsomme karakter), begrenser deg til å reagere med beskyldninger og unnlater å nevne hva de består i. Om så mer fortjenestefullt er det derfor at du etterlyser <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/oensker-mer-og-bedre-dialog-om-andersnatten' target='_self'>dialog</a>.</p><p>Er det noe klatrere av alle kategorier her i landet er enige om så er det at event- og aktivitetsselskapene ikke inviterer til dialog. Tvert i mot har taktikken vært, slik jeg kjenner den alt for godt fra praksisen i norsk vind- og vannkraftutbygging, at initiativtakerne benytter seg av bakromsdemokratiets kanaler. Når prosjektet blir offentlig kjent, er avtalene med grunneierne gjort, pengemaskinen solgt inn hos politikerne og arbeidet i gang. Dette mønsteret kom for dagen med den skjellsettende Mardøla-aksjonen for 50 år siden og avsløres nå daglig med protestaksjonene mot vindkraft på land – landet rundt.</p><p>Dersom din beklagelse over usakligheter og ufyselige henvendelser holder stikk, er jeg den første til å beklage det. Vi har en alt for god <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/slakter-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>sak</a> til å fare med slikt. Det gir bare utbyggerinteressene, i mangel av verdige argumenter for sitt business-prosjekt, mulighet til å høste sympati i det offentlige rom ved å innta offerrollen. Denne taktikken kan også gi dobbelt uttelling ved at inngriperne unnlater å opplyse om hva de usaklige og ufyselige henvendelsene består i og dermed avskjære all debatt – for ikke å si dialog.</p><p>Av et forsøk på innstallering i mitt nærområde som grunneier på Østre Toten de senere år, av det som var tenkt som det største vindkraftanlegget i Norge, har jeg erfart hvor hensiktsmessig offer-rollen kan være. Når utbyggerinteressene merker at de ikke har noe å stille opp med overfor den annen parts motforestillinger (jf. nøkkel-begrepet som vi kan takke vår legendariske filosofiprofessor og fjell-klatrer Arne Næss lære om saklighet og dialog for), kan solid argumentasjon bli oppfattet som truende. Beskyldninger om at den andre parten 'tar mannen og ikke ballen' er da en enkel måte å redde skinnet på hos hjemmepublikummet.</p><p>Når utviklingen av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-maa-behandles-paa-nytt' target='_self'>Sigdal Aktivs håndtering av Andersnatten-prosjektet</a> i ettertid blir saumfart på en uhildet måte, vil mønsteret fra hvordan norsk energiproduksjon har overkjørt norske lokalsamfunn i fjelltraktene og langs kysten være lett gjenkjennelig. Det spesielle med via ferrata-trenden i norsk turisttrafikk for tiden er imidlertid at det ikke er utenbygds interesser som er inngripere, men <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrataen-kommer-klatrerne-til-gode' target='_self'>lokale aktører</a>. Vi finner likevel paralleller i nyere, norsk kraftutbygging, der noen få grunneiere fremmer sine egeninteresser på bekostning av fellesskapets kultur- og naturarv ved å selge seg til utviklere av kraftverk i små vassdrag – såkalte 'småkraftverk'.</p><p>Fordi jeg har drevet min virksomhet som tindevegleder med sete for Norges Høgfjellsskole i Hemsedal siden 1967, har jeg fulgt en slik operasjon på kloss hold og fått syn for sagn. I Hemsedal reddet vi elva som renner gjennom kommunesenteret Trøym ved å minne innbyggerne om at noen grunneieres egeninteresser ville skje på bekostning av fellesskapet ved å skjemme ut landskapet som turist-destinasjonen Hemsedal lever av. Grunneierne tapte saken i kommune-styret til slutt.</p><p>For egen del er jeg, utfra den praksisen som har preget de mange, brutale inngrepene i den frie naturen i Norge etter 2. verdenskrig, ikke overrasket over at <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/kriger-mot-via-ferrata' target='_self'>Andersnatten-prosjektet</a> så langt har vært en reprise av et kjent mønster. Som sjef for eget reklamebyrå, hadde jo du som profesjonell i kommunikasjon, kunnet bryte den lange rekken av taktiske overrumplings-operasjoner ved å åpne for dialog på nettet. Men du "beregnet ikke ditt publikum" (jf. H. Ibsen).</p><p>Nå vil det komme til en uhildet overprøving av selskapets prosjekt fra Fylkesmannens side i forbindelse med behandling som sak etter Plan- og bygningsloven. Det gir oss forsvarere av fri natur innsyn i sakens fakta og anledning til å komme til med vårt syn på beslutnings-prosessen.</p><p>Mens vi venter på denne anledningen, er du invitert til dialog på vår blogg: Andersnattens Venner!</p><p><em>Med naturvennlig hilsen <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund/goey-paa-landet' target='_self'>Nils Faarlund</a>,</em><br><em>med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/hoeibakk-ja-til-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>Ralph Høibakk</a> og Anders Opdal 2. bestiger av Andersnatten 1965</em></p>


Nils Faarlund mener Sigdal aktiv ikke legger opp til dialog rundt planene for via ferrata på Andersnatten, og skriver: 
– Initiativtakerne benytter seg  av bakromsdemokratiets kanaler. Når prosjektet blir offentlig kjent er avtalene med grunneierne gjort, pengemaskinen solgt inn hos politikerne og arbeidet i gang.

Åpent brev til Sigdal aktiv 

<p>Selv om Poseidon er havets gud er det også han som rår over jordskjelv. Poseidon er derfor også kalt jordrysteren. Mange klatrefelt er skapt enten ved vannets vasking av mineraler så det er skapt huler, som Flatanger, eller det er elvene som har gravd ut daler og skurt vekk de skarpe kantene så steinen er god å klatre på som i Romsdalen. Utallige buldrefelt er skapt ved steinsprang og jordskjelv i gamle tider.</p><p>Vi klatrere har mye å takke Poseidon for!</p><p>Det skal gjøres to sett av alle øvelsene. Begge sett gjøres til utmattelse. Ta cirka to minutter pause mellom settene, eller bytt øvelse uten pause mellom settene for en ekstra tung runde!</p><p><strong>Krabbe push-up: </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9859-6/8604773-1-nor-NO/imgp9859-crop660.jpg" width="660" height="429"  style="border: 0px;" alt="IMGP9859"  />            
    
    
    
</div><p>Stå i push-up posisjon, enten med strak kropp eller på kne. Før ene kneet ut til siden og frem til albuen. Låret og leggen skal være så parallelt med gulvet som du klarer. De som er stive i hoftene eller mangler styrke i rumpe og korsrygg vil slite med å få låret og leggen i riktig stilling.</p><p>Gjør push ups med annen hvert kne fremme ved albuen. Pass på å komme helt ned med brystet, eller i det minste en skulder.</p><ul>
<li>
<strong>Lett: </strong>Stå på knærne og løft ene foten opp fra bakken uten å føre den frem</li>
<li>
<strong>Medium: </strong>Stå på knærne</li>
<li>
<strong>Tung: </strong>Stå på tærne og hold kneet inntil albuen hele veien</li>
</ul><p><strong>Planke med fot til siden:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9825/8599096-1-nor-NO/imgp9825-crop660.jpg" width="660" height="415"  style="border: 0px;" alt="IMGP9825"  />            
    
    
    
</div><p>Stå i plankeposisjon, eller i utgangsstilling til push ups. Før en fot så langt ut til siden som mulig, tapp tåa i bakken og sett den tilbake. Gjør det samme andre side. Hvis det er for lett (mer enn 20 repetisjoner) kan du prøve å hoppe beina ut til siden slik at det bare er en fot i bakken til enhver tid. Pass på at rumpa ikke spretter opp likevel!!</p><ul>
<li>
<strong>Lett: </strong>Stå på knærne</li>
<li>
<strong>Medium:</strong> Stå i plankeposisjon</li>
<li>
<strong>Tungt:</strong> Stå i push up stilling</li>
</ul><p><strong>Stegvis push up:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9826/8599100-1-nor-NO/imgp9826-crop660.jpg" width="660" height="470"  style="border: 0px;" alt="IMGP9826"  />            
    
    
    
</div><p>Stå i plankeposisjon på albuene. Frigjør en arm og sett håndflaten i gulvet. «Reis» deg opp på denne arma og følg etter med den andre arma slik at du nå er i utgangsposisjonen til push ups. Bøy den samme arma som du retta ut og ta vekt på albuen igjen. Gjør det samme med den andre slik at du nå er tilbake i plankeposisjon. «Reis» deg opp på annenhver side.</p><ul>
<li>
<strong>Lett: </strong>Stå på knærne</li>
<li>
<strong>Medium: </strong>Stå på tærne</li>
<li>
<strong>Tung: </strong>Ha en fot i bakken og den andre i lufta. Bytt side underveis</li>
</ul><p><strong>Crunches i knestående:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9821/8599104-1-nor-NO/imgp9821-crop660.jpg" width="660" height="453"  style="border: 0px;" alt="IMGP9821"  />            
    
    
    
</div><p>Stå på knærne med strake armer i bakken. Løft opp motsatt hånd og fot og strekk deg helt ut. Krøll deg sammen slik at albue og kne passerer hverandre under magen og strekk helt ut igjen. Gjør 10-20 på en side før du bytter side.<br>Tips: Hvis du bytter på å ha tommelen pekende mot taket og ned mot gulvet får du aktivert deler av rotator-cuffen samtidig.</p><ul>
<li>
<strong>Lett:</strong> Som beskrevet over</li>
<li>
<strong>Medium:</strong> Hold 3 sekunder i hver ytterstilling</li>
<li>
<strong>Tung:</strong> Stå på tærne som for push ups</li>
</ul><p><strong>Militær rotasjon:</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9833/8599108-1-nor-NO/imgp9833-crop660.jpg" width="660" height="510"  style="border: 0px;" alt="IMGP9833"  />            
    
    
    
</div><p>Stå i plankeposisjon på albuene. Roter kroppen til den er loddrett på gulvet og strekk en arm opp mot taket.</p><ul>
<li>
<strong>Lett:</strong> Stå på knærne</li>
<li>
<strong>Medium:</strong> Stå på knærne og løft en fot opp mot taket sammen med armen</li>
<li>
<strong>Tung:</strong> Stå i push up stilling. </li>
<li>
<strong>Enda tyngre:</strong> Stå i push up stilling og løft en fot mot taket sammen med armen</li>
</ul>


1. desember er tradisjonelt den dagen da de gamle grekere feiret sin havgud Poseidon. At det også er den såkalte røykvarslerdagen er på sett og vis passende!

Julekalender; luke 1

<p>Alexei Rubtsov er et kjent navn i konkurranseklatring med mange verdenscupseiere og en VM-tittel i buldring. I helgen kom han til topps i EM kombinert med førsteplass i buldring, 4. plass i led og 5. plass i speed. Dette ga en totalscore på 20 poeng.</p><p>Det var en nervepirrende avslutning, alle trodde sveitsiske Sascha Lehman hadde tatt seieren med kun en gjenværende utøver i siste disiplin av kombinert – led. Sascha toppet finaleruten som andremann med det som ble omtalt som en rask tid. Ingen trodde Yuval Shemla fra Israel skulle være raskere.</p><p>Men Yuval klatret 11 sekunder raskere, og Sascha ble dyttet ned fra tronen og Aleksei som da lå på 3. plass gikk opp til 1. plass. Svært forvirrende, men veldig spennende under årets <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/em-uten-norske-klatrere' target='_self'>EM i Moskva</a> med andre ord.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alexei-rubtsov-em-klatring/8603585-1-nor-NO/alexei-rubtsov-em-klatring-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="em klatring" title="Alexei Rubtsov. Foto: Dimitris Tosidis" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Alexei Rubtsov. Foto: Dimitris Tosidis</div>            
    
    
    
</div><p>P<a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/hva-skjer-med-klatrekonkurranser-i-2021' target='_self'><em>S! Hva skjer med innekonkurransene i Norge?</em></a></p><p>For damene var det Viktoriia Meshkova som vant tittelen og billetten til Tokyo med 1. plass i led, 2. plass i speed og 6. plass i buldring. Det var ingen stor overraskelse at det var Viktoriia som endte helgen på topps etter at hun tidligere denne uken tok EM-tittelen i både buldring og led.</p><p>Før kombinert ble det klatret EM i de tre singeldisiplinene led, buldring og speed. Sveitsiske Lehman tok gullet i disiplinen led og slovenske Jernei Kruder tok gullet i buldring. For speed var det Ukrainas Danyil Boldyrev som tok tittelen for herrene og det ble nok en russisk seier for damene med Ekaterina Barashchuk. Verdensrekorden ble satt av russiske Iuliia Kaplina med tiden 6.96 sekunder i kvalifiseringen. Kaplina er allerede kvalifisert til OL.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jernei-kruder-em-klatring/8603589-1-nor-NO/jernei-kruder-em-klatring-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="em klatring" title="Jernei Kruder. Foto: NikitaTsarev" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Jernei Kruder. Foto: NikitaTsarev</div>            
    
    
    
</div><p>Konkurransen bar tydelig preg av manglende oppmøte, og dette ga muligheter for ukjente utøvere til å hevde seg. Meshkova som tok seieren i tre av fire disipliner i dette mesterskapet, har tidligere aldri klatret verdenscupfinale, men hun har klatret semifinale i både led og buldring. En utøver som toppet alle taurutene, det inkluderer to kvalifiseringsruter, en semifinale og en finale fra ledkonkurransen, og kvalifisering og finale fra kombinert, var tsjekkiske Eliska Adamovska. Hun gjennomførte et svært solid mesterskap og hun har kun klatret én semifinale i verdenscupen tidligere, det var i Briancon i august.</p><p>Men noen veletablerte verdenscupklatrere var på plass, blant annet Stasa Gejo fra Serbia. Stasa har vært ute med kneskade og mistet alle de tidligere mulighetene til å kvalifisere seg til OL, og dette var hennes ene mulighet. Hun var i ledelse gjennom store deler av konkurransen, og måtte se seg slått på målstreken da Meshkova toppet finaleruten. Også Chloe Caulier og Molly Thompson-Smith deltok.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/em-klatring-viktoriia-meshkova/8603593-1-nor-NO/em-klatring-viktoriia-meshkova-crop660.jpg" width="660" height="439"  style="border: 0px;" alt="em klatring" title="Viktoriia Meshkova. Foto: NikitaTsarev" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktoriia Meshkova. Foto: NikitaTsarev</div>            
    
    
    
</div><p>På herresiden var det et noe sterkere oppmøte med blant annet kjente navn som Jernei Kruder, Martin Stranik, Anze Peharc, Alex Khazanov, William Bosi og svenske Hannes Puman. Hannes kom på 5. plass i disiplinen led og 9. plass i kombinert, en plass fra finale. </p><p>I tillegg til å være årets EM og uttakskonkurranse for OL, var dette også en generalprøve for VM neste år. Arrangørene har gjort en formidabel jobb med konstruksjon av nye vegger og arrangementet som helhet. Det var virkelig et storslått mesterskap, og jeg gleder meg til å delta på VM neste år. Rutesettingen var jevnt over litt lett, men det kan neppe ha vært en enkel jobb å skru til et startfelt som er så annerledes enn det pleier, og i tillegg konkurrerer neste ti dager i strekk.  </p><p>Hele mesterskapet har vært sendt live fra <a href='https://www.youtube.com/c/Russiaclimbing/videos' target='_self'>youtubekanalen Russia Climbing</a>, med engelsk kommentator på singeldisiplinene.</p><p>For kombinert var det det internasjonale klatreforbundet som stod for livesendingen på sin <a href='https://www.youtube.com/c/sportclimbing/videos' target='_self'>youtubekanal</a>.</p>


Det ble russisk seier i både den kvinne- og herreklassen i disiplinen kombinert. Dermed sikret Russland seg flere utøvere til neste års OL i Tokyo. Russland hadde før denne helgen én kvalifisert utøver.

Russland kapret de siste OL-plassene 

<p>På denne lista har vi lista opp fosser fra sør til nord i Norge.  </p><p>Alle disse fossene er på flere taulengder og krever at du kan beherske å klatre flere taulengder på is, samt være ute i kaldt vær. </p><p>Disse fossene er dog ikke de vanskeligste, men flotte mål for enhver isklatrer uansett nivå. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-kommer-du-i-gang-med-isklatring' target='_blank'>Vil du ha tips til å komme i gang med isklatring? </a></p><p>Ikke minst, lurer du på hvilke økser du skal velge? <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-isoekser-for-is-og-miksklatring' target='_blank'>Sjekk ut vår test av isøkser for is- og miksklatring.</a></p><p>Les gjerne vår artikkel om <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/graderingssystemet-i-isklatring' target='_blank'>gradering i isklatring</a> før du leser videre. </p><a></a><h4><strong>1. Haugsfossen i Hemsedal </strong></h4><p>Denne fossen blir også kalt for Husmorsgymnastikken. Og her er det en liten artig historie bak. Vi skal tilbake til januar 1977 da Håkon Gammelsæter var ung og gira og hadde en tur opp Haugsfossen med den lokale isklatrelegenden i Hemsedal, Tomas Carlström. Håkon var en såkalt "packing clerk" hos Tomas og Sissel på Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Fossen hadde blitt førstebesteget to år tidligere av Tomas, Reidar Eriksen og Otto Haug, så dette var enten 2 eller 3 bestigning av fossen. Denne gangen leda Håkon det siste bratte partiet, og de hadde ikke like top notch utstyr som vi har i dag. Han hadde en lang øks, en kort alpinhammer og et par fleksible Stubai stegjern. Håkon pumpa ut, men rakk å skru en gammel Salewa-skrue og falt. Rett før fallet kom denne frasen: "Dette er f... ta meg ingen husmorsgymnastikk!". </p><p>En annen kurisiotet er at på den tiden gikk det et program på NRK sine neste radiokanal som et Husmorsgymnastikk. Det var 5 minutter hver morgen det! </p><p>Vel; tilbake til Haugsfossen og harde fakta: </p><p>Haugsfossen er ikke mer enn to-tre taulengder (kommer an på hvor mye du strekker ut lengdene og legger standplassene dine). Du kjører opp ved Haug i Hemsedal, og anmarsjen tar en dryg halvtime. Returen går ned via trær ved Indre Haugsfoss. En skikkelig <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/isklatring-i-hemsedal' target='_blank'>klassiker i Hemsedal</a>, og bygger seg stort sett tjukk og fin hver vinter. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 2-3 taulengder </p>
<p><strong>Grad:</strong> WI4</p>
<p><strong>Isklatrefører: </strong><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/hemsedal-ice' target='_blank'>Hemsedal Ice  </a></p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/haugsfossen2/8572552-1-nor-NO/haugsfossen2-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="Haugsfossen2" title="Haugsfossen i Hemsedal. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Haugsfossen i Hemsedal. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>2. Flagetfossen i Hemsedal</strong></h4><p>Denne fossen er en fin foss med kort anmarsj, og du er inne i et slags dieder hele veien. Det vil si at hvis det er skikkelig vestavind i Hemsedal så vil du stort sett være i le her. Du får tre fine taulengder, og dersom det er lite is så blir det mer miksklatring spesielt i første taulengde. Her blir det ofte tidlig is på sesongen.  </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 3 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI3+</p>
<p><strong>Isklatrefører: </strong><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/hemsedal-ice' target='_blank'>Hemsedal Ice  </a></p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flagetfossen-2/8572548-1-nor-NO/flagetfossen-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="Flagetfossen" title="Flagetfossen i Hemsedal. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Flagetfossen i Hemsedal. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>3. Ridalsberget i Ål </strong></h4><p>Denne fossen er veldig godt synlig fra Torpo gjestegård. Den fryser på stort sett hver vinter, og er en litt mer skjult klassiker enn eksempelvis Haugsfossen. Hvis du går hele fossen så er den 5 taulengder, men det er de fire første taulengdene som er finest. Returen går ned via trær. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 5 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI4</p>
<p><strong>Isklatrefører:</strong> finnes ikke en fysisk fører, men er greit beskrevet på <a href='https://www.klatrefelt.no/crag/ridalsberget/' target='_self'>klatrefelt.no.</a></p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/82190571_3149514091725377_7039019526297485312_n/8572556-1-nor-NO/82190571_3149514091725377_7039019526297485312_n-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="82190571_3149514091725377_7039019526297485312_n" title="Ridalsberget i Torpo i Ål. Foto: Eirin Breie" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ridalsberget i Torpo i Ål. Foto: Eirin Breie</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>4. Kongsvollfossen i Oppdal</strong></h4><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/her-finner-du-isklatreforhold-tidlig-paa-sesongen' target='_blank'>Denne fossen har fått klassikerstatus</a> i Oppdal og omegn. Navnet tilsier at fossen ligger på Kongsvoll. Første delen av fossen er vanlig å soloere da dette er ca. WI2. Den blir gradvis brattere, og cruxtaulengden er den siste taulengden på WI4. Antall taulengder kommer an på hvor mye du vurderer å soloere. Returen går ned i fjellsida på sørsida av fossen. En flott tur!</p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 4-5 taulengder (kommer an på når du begynner å legge standplasser)</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI4</p>
<p><strong>Isklatrefører:</strong><a href='https://www.vpg.no/dvd-b%C3%B8ker/162418/isklatref%C3%B8rer-for-oppdal-and-sunndal' target='_blank'> Isklatrefører for Oppdal og Sunndal</a></p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kongsvollfossen-2-2/8572560-1-nor-NO/kongsvollfossen-2-crop660.jpg" width="660" height="490"  style="border: 0px;" alt="Kongsvollfossen 2" title="Kongsvollfossen i Oppdal. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kongsvollfossen i Oppdal. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>5. Tøftfossen i Oppdal</strong></h4><p>Dette er en foss i noe mer alpine omgivelser i Drivdalen. Det er en drøy time anmarsj til den, og her må du regne en full dag ute. Fossen er på 3-4 taulengder, og du topper ut på snaufjellet. Returen går ned noen snøflanker (her må du være påpasselig mtp. skredfare). En klassiker i Oppdal! </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 3-4 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI4</p>
<p><strong>Isklatrefører:</strong><a href='https://www.vpg.no/dvd-b%C3%B8ker/162418/isklatref%C3%B8rer-for-oppdal-and-sunndal' target='_blank'> Isklatrefører for Oppdal og Sunndal</a></p>
</div>
</div><a></a><h4><strong>6. Jukulkula på Otta i Gudbrandsdalen</strong></h4><p>Denne lange klassikeren ligger omlag 12 km fra Otta i retning Lom. Du ser den ganske tydelig fra veien. Dette er en lang klassiker som gir 5-6 taulengder med klatring på grad WI4. Den bratteste taulengden er på slutten. Returen går ned via trær. Er det en lang foss du skal klatre i Gudbrandsdalen så er det denne. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 5-6 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI4</p>
<p><strong>Isklatrefører:</strong> <a href='https://www.lillehammerklatreklubb.no/images/dokumenter/Isklatref_rer%20for%20Gudbrandsdalen%20og%20omegn%20v3-2.pdf' target='_self'>Pdf-føreren til Lillehammer klatreklubb</a></p>
</div>
</div><p> </p><a></a><h4><strong>7. Rjukanfossen i Rjukan</strong></h4><p>Denne fossen var i mange år kjempediger, og en viktig turistattraksjon i Rjukan. På tidlig 1900-tall ble mye vann regulert med hensyn til vannkraftutbygging, og det gjorde at <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/klassikeren-rjukanfossen' target='_blank'>Rjukanfossen</a> ikke ble like spektakulær lenger. Men det renner vann der fortsatt, og dette fryser på om vinteren. For å komme deg ned må du komme deg ned i gjelet via rappell fra trær eller nedklatring. I dette området ligger også blant annet fossen <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/isfallet-paa-film' target='_blank'>Lipton (WI7)</a>. </p><p>Her får du mye kul isklatring der siste taulengde gir deg litt kaminfølelse. Hvis det er litt lite is i kaminen kan det være fint å ha med noen kiler/kammer. Du får litt historisk industrisus over hele turen. Fossen er på ca. tre taulengder og returen går videre opp til veien igjen der du har parkert. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 3-4 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI4</p>
<p><strong>Isklatrefører:</strong> <a href='https://www.vpg.no/dvd-b%C3%B8ker/238711/klatref%C3%B8rer-rjukan--selected-ice-climbs-isklatref%C3%B8rer-for-rjukan' target='_self'>Rjukan – selected ice climbs.</a></p>
</div>
</div><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rjukanfossen/8572564-1-nor-NO/rjukanfossen-crop660.jpg" width="660" height="881"  style="border: 0px;" alt="Rjukanfossen" title="Rjukanfossen i Rjukan. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rjukanfossen i Rjukan. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>8. Fabrikkfossen i Rjukan</strong></h4><p>Enda en klassiker i Rjukan, og denne fossen er faktisk belyst gjennom hele vinteren! Så her kan du klatre på kvelden/natta om du vil. Her får du en lengre tur på en foss som ikke er veldig vanskelig. De vanskeligste partiene ligger på WI3. Hvis du går hele fossen er det ca. 7 taulengder. Retur via trær. En veldig fin tur, med fin utsikt over industribygda Rjukan. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 7 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI3</p>
<p><strong>Isklatrefører:</strong> <a href='https://www.vpg.no/dvd-b%C3%B8ker/238711/klatref%C3%B8rer-rjukan--selected-ice-climbs-isklatref%C3%B8rer-for-rjukan' target='_self'>Rjukan – selected ice climbs.</a></p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fabrikkfossen/8572568-1-nor-NO/fabrikkfossen-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="Fabrikkfossen" title="Tonje Tessem Mehl på Fabrikkfossen i Rjukan. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tonje Tessem Mehl på Fabrikkfossen i Rjukan. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>9. Henrikafossen i Salangen </strong></h4><p>Dette er en klassiker i Spansdalen som ligger 2 timers kjøring nordøst for Harstad. Dette er en lengste fossen i området, og har en del seksjoner som er bratte. Samtidig holder den graden på WI4. Du kan gå fossen i 4-5 taulengder, og retur er enten via isanker eller gå rundt og ned. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 4-5 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI4</p>
<p><strong>Isklatrefører:</strong> <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/english-titles/arctic-ice-climbing-english' target='_blank'>Arctic Ice Climbing</a></p>
</div>
</div><p> </p><a></a><h4><strong>10. Is og Sol i Tjelden i Harstad </strong></h4><p>En noe ukjent klassiker, men absolutt en klassiker. Denne islinja kan du se fra Harstad og ligger på øya Rolla. Dette er en av de lengre og fine isturene på moderat grad i området, og her fryser også isen til tidlig på sesongen. Fossen er på omlag 4-5 taulengder og er grad WI3. Dersom det er lite snø, er det ofte god is. Dersom det er mye snø er det ofte litt dårligere isklatreforhold fordi fossen snør ned og det er litt mildere temperaturer. </p><p>Husk at du må regne inne ferjetid og en del tid på anmarsj og retur. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Antall taulengder:</strong> 4-5 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI3</p>
<p><strong>Isklatrefører:</strong> <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/english-titles/arctic-ice-climbing-english' target='_blank'>Arctic Ice Climbing</a></p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/is-og-sol/8575771-1-nor-NO/is-og-sol-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="Is og sol" title="Is og Sol i Tjelden i Harstad. Foto: Christian Dramsdahl" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Is og Sol i Tjelden i Harstad. Foto: Christian Dramsdahl</div>            
    
    
    
</div>


Norge er internasjonalt kjent for sin isklatring. Vi har laget en liste over 10 klassiske fosser på grad WI3-4 som du bør ta turen innom i løpet av et isklatreliv. 


10 klassiske fosser du bør isklatre 

<p><em>Gudmund Grønhaug (48) er både klatretrener (som er <a href='mailto:groenhaug@gmail.com' target='_self'>åpen for oppdrag</a>!), råsterk klatrer, pappa, fysioterapeut, har en master science i sport, en doktorgrad om </em><em><a href='https://www.facebook.com/klatreskader' target='_self'>belastningsskader i klatring</a>, </em><em>er klatrebokforfatter, fagansvarlig for klatring i Store Norske Leksikon, foredragsholder for IOC – men alt det visste du kanskje. </em></p><p><em>Nytt er derimot at han også er julenisse. Gudmund er hjernen bak årets julekalender på norsk-klatring.no – og garantist for å gjøre deg til en bedre klatrer hvis du gjør øvelsene som presenteres hver dag fra første desember til julaften.</em></p><a></a><h3>Fra Julenissen til deg: </h3><p>Det er adventstid, isolasjon og stengte treningssentre. </p><p>Det er mye som butter i mot for klatrere om dagen. De mer eller mindre årlige klatreturene som holder motivasjonen oppe for å trene er avlyst, klatresentrene stenger rett som det er og det er lite som tyder på at det blir noe særlig bedre før vårsesongen står for døra. Men hva skal man vel med en ny vår om man har blitt koronaslapp og alt kjennes hardt og umulig når man kommer seg til klatrefeltet?</p><p>Frykt ikke, for Norsk Klatring og <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/sterk-og-skadefri' target='_self'>Sterk og Skadefri</a> gir deg årets julekalender sammen!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/imgp9831/8599056-1-nor-NO/imgp9831-crop660.jpg" width="660" height="450"  style="border: 0px;" alt="trening klatring" title="SPREK NISSE: Denne karen gir deg gode klatretreningstips hver eneste dag i adventstida!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPREK NISSE: Denne karen gir deg gode klatretreningstips hver eneste dag i adventstida!</div>            
    
    
    
</div><p>Som klatrer og trener gjennom mange år overrasker det meg stadig at det er så få klatrere i Norge som tar seg tid til basistrening og å varme opp skikkelig før klatring. Greit nok at langt de fleste klatresentere i Norge har dårlig tilrettelegging for basistrening og oppvarming, men det kan gjøres på en liten flate og det tar ikke lang tid. </p><p>15 minutter med oppvaring eller basistrening vil for veldig mange kunne gjøre stor forskjell. Å gjøre basistrening som oppvarming vil ha effekt både på treningsøkten og som et middel til å unngå skader. <br>Når man dropper en runde med generell oppvarming og går rett på klatring er det mange som opplever at man får kalde fingre og tær, eller en «kaldpump». Både kalde fingre og tær og «kaldpump» er et resultat av at kroppen ikke er klargjort for trening. Gjennom oppvarming gjøres kroppen klar til trening på helt spesifikke måter. En kort skjematisk gjennomgang av hva som skjer kan kanskje være på sin plass:</p><p><strong>1.</strong> Det første som skjer når vi starter opp en brå og/eller tung aktivitet er at kroppen gjør forberedelser til «fight or flight». </p><p><strong>2.</strong> For å forberede på «fight or flight» klemmes blodkar til ekstremitetene (armer og bein) delvis av slik at mer blod kan gå til indre organer.</p><p><strong>3.</strong> Når kroppen forstår at det ikke er katastrofe på gang og indre organer ikke trenger så stor del av blodet, men muskulaturen har økt behov, endres blodstrømmen igjen slik at indre organer får mindre blod og ekstremitetene får mer.</p><p><strong>4.</strong> Ved at blodstrømmen er endret får musklene økt tilgang på næring og man klarer mer enn man ville gjort om oppvarmingen var droppet.</p><p><strong>5.</strong> Når den generelle oppvarmingen er unnagjort kan man starte å varme opp for klatring. Enten gjennom å klare lette ruter, eller ved å gjøre noen pull-ups, bruke fingerbrett, campus eller på annen måte gjøre seg klar til å klatre. </p><p>Resultatet av en god oppvarmingsrutine er altså både at effekten av treningen er bedre og at man reduserer sjansen for skader! Høres nesten for godt ut til at det skulle være noe poeng i å droppe det! </p><p>I løpet av årets julekalender vil Norsk Klatring og Sterk og Skadefri gi dere en rekke øvelser som alle kan gjøres på gulvet uten bruk av noe utstyr enn det man vanligvis har med seg for å klatre. Alle øvelsene vil bli presentert i to nivåer slik at det skal være noe for alle. </p><p>Hver luke i julekalenderen vil inneholde forslag til dagens øvelser med en varighet på 5-10 minutter. Siden alle har forskjellig utgangspunkt vil det ikke være noen forslag til hvor mange man skal gjøre av hver øvelse, eller hvor lenge man skal hvile mellom hvert sett eller mellom øvelsene. </p><p>Det blir helt feil siden for eksempel ti push ups vi være latterlig lett for en og helt umulig for en annen. Den beste måten å bruke kalenderen på er å finne ut omtrent hvor mange repetisjoner du kan gjøre av en øvelse før du setter i gang. Kalenderen vil ha to nivåer på dagene: Lett = omtrent halvparten så mange repetisjoner som du tror du klarer. Tungt = til utmattelse i hvert sett. </p><p>Alle øvelser som tar utgangspunkt i grunnstillingen til Push up, eller «Planken» skal gjøres med kroppen rett som en strek. Pass på at rumpa ikke stikker opp, eller at overkroppen «detter» ned mellom skulderbladene. Det vil være en fordel om man får en annen til å se på at man gjør det riktig. Når øvelsen utføres skal kroppen være helt i ro! Se for deg at du har et glass vann stående mellom skulderbladene og forsøk og ikke søle...</p>


Følg julekalenderen her på Norsk Klatring, og du er garantert en sterkere og bedre klatrer på julaften enn du er nå – selv om klatresentrene er koronastengt.

Julekalender for klatreren

<p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/klatresentrene-i-oslo-og-bergen-stenges' target='_blank'>En ny sosial nedstenging av Oslo og Bergen</a> skjer som følger av økt smitte i samfunnet. Nye oppdaterte regler varer i Oslo fram til 14.desember og 6.desember i Bergen. </p><p>Da er ikke klatresentrene noe unntak, og vi tok en prat for å høre hva de gjør nå som klatrerne uteblir i flere uker. </p><p>– Det blir lite aktivitet her, men vi gjør noe vedlikehold som å fikse på noen tjukkaser og en buldrevegg, forteller Dag Papazian, daglig leder på Klatreverket. Klatreverket har tre klatresentre, på Torshov, Bryn og Drammen. </p><p>Papazian forteller at de taper mye omsetning: – Normalt i november omsetter vi for rundt 100 000,- om dagen. Det er vanskelig å si hvor mye vi taper, det kommer an på hvor lenge vi må holde stengt selvsagt, sier Papazian. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/taper-100.000-kroner-hver-dag-paa-stengte-klatresentere' target='_blank'>I våres tapte også Klatreverket omlag 100 000,- i omsetning hver dag, men forhåpentligvis vil ikke nedstenginga vare like lenge som da. </a></p><p>Tidligere gikk både Klatreverket og Oslo klatresenter om en<a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/anbefaler-munnbind-paa-klatresentre' target='_blank'> anbefaling om munnbind </a>dersom man ikke kunne overholde meteren. Nå er sentrene helt stengt. </p><a></a><h4><strong>Barne- og ungdomsgruppene består </strong></h4><p>Barneidretten har lov til å fortsette, så det vil si at barne- og ungdomsgruppene på Klatreverket består enn så lenge. </p><p>Bergen klatreklubb drifter Bryggeriet og Bergenshallen i Bergen, og daglig leder Remi Småland, forteller om at barneidretten fortsetter her også: – Vi opprettholder treningsgruppene for barn og unge inkludert paraklatringgruppen. Vi klarer også å opprettholde LIM-prosjekt (lekser, idrett og mat), sier Småland.  </p><p>Det gjør Bergen klatresenter også: –  Vi følger anbefalingene fra myndighetene og fortsetter med barne- og ungdomsgruppene for de under 20 år. Både nasjonale og lokale helsemyndigheter har vært opptatt av at barn og unge skal skjermes fra de mest inngripende tiltakene, sier Nini Sissener. </p><a></a><h4><strong>Vedlikehold, nedvask og bortfall av omsetning</strong></h4><p>De skal også gjøre en solid nedvasking i Bergen: – Nå blir det fokus på nedvask. Så har vi nok å jobbe med den nye hallen som vi håper å få lov til å åpne 5.desember, forteller Småland. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/det-nye-klatresenteret-i-bergen-blir-foerste-med-fast-trenerstilling' target='_blank'>Skandinavias største klatresenter skal nemlig stå ferdig forhåpentligvis før jul. </a></p><p>Bergen klatreklubb melder om ikke like store summer som Klatreverket på hver dag de holder stengt: – Vi taper omlag 10 000,- hver dag på denne tiden av året, sier Småland.  </p><p>Bergen klatresenter beskriver at det er ikke helt stengt ned: – Vi har flere ansatte på jobb for å gjennomføre barne- og ungdomsgruppene og for å gjøre forbedringer av senteret, forteller Nini Sissener. </p><p>Det er for øvrig stor usikkerhet, og de må være klar for å åpne på kort varsel: – Utfordringen her er selvfølgelig at det er veldig usikkert hvor lenge «lockdown» vil vare (om det blir kun de to ukene eller en lengre periode), så senteret må hele tiden være klart til å kunne åpne igjen på relativt kort varsel. Vi taper selvfølgelig som alle andre store summer for hver dag vi må holde stengt, og håper på å få åpnet igjen så raskt som mulig, også om dette blir med nye og strengere restriksjoner enn vi hadde før stengingen, forteller Sissener videre. </p><p>I første omgang vil sentrene i Bergen være stengt i to uker, og tre uker i Oslo. </p><p>For dere som bor andre steder i Norge så er det mulig å klatre inne, og da anbefaler vi å sette dere inn i <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/norges-klatreforbund-sine-korona-anbefalinger' target='_blank'>Norges klatreforbund sine korona-anbefalinger. </a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatrevegg-hjemme' target='_blank'>Hvis du har en gammel drøm om å bygge klatrevegg i garasjen så kan du få litt tips! </a></p>


Alle klatresentrene i Oslo og Bergen er nå stengt henholdsvis til 14.desember og 6.desember fremover grunnet økt smitte. Vi tok en prat med de ulike sentrene for å høre hva de gjør nå.

Stengte klatresentre i Oslo og Bergen – hva skjer nå? 

<p>Etter mye skolearbeid og ukevis med sørvestkuling og regn, hadde det begynt å nappe kraftig i øksemusklene den siste tiden. Når jeg fikk vite om søringen Espen Kringlen og trønderen Simon Larsen Mikaelsens planer om Mjelletindan, var jeg snar å få med Ungar-væringen Attila Gregusik.</p><p>Alt uværet i det siste måtte jo ha gjort underverker med de kvasse og begrodde Mjelletindane, tenkte vi og satt av sted.</p><p>Egentlig skulle vi starte 07.30 – sharp. Attila viste seg å være av litt tregere natur enn meg. Likevel, Espen på sin side var berømt for akkurat dette; å være treg om morgenen. En annen i klatreklubben ved navn Olav Evjen hadde nemlig navngitt dette fenomenet for «Espen-tid», noe han med et lurt smil fortalte hele Bodø Klatreklubb om under 30-årsjubileumet – da han mottok den høyt ervervede utmerkelsen Tindenåla sammen med Espen: «Det er jo ennå mørkt, ingen grunn til å stresse. Her, drikk litt mer kaffe».</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bilde2/7308946-1-nor-NO/bilde2-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="bilde2" title="BYNÆRT: Mjelletindene ligger ca. 30 minutter fra Bodø Sentrum, og byr på klatring i alle vanskelighetsgrader" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BYNÆRT: Mjelletindene ligger ca. 30 minutter fra Bodø Sentrum, og byr på klatring i alle vanskelighetsgrader</div>            
    
    
    
</div><p>Det endte altså opp med kaffedrikking hos Espen før avreise. Det blåste nå godt ute og det var relativ laber stemning. Selv var jeg meget positiv og mente at luftmassen fra sørøst ville bli delt mot tinderekka og avta i styrke oppe ved toppene. Espen begynte å le og kalte dette fenomenet «Vindvik-optimisme», og dro på med en historie fra en av våre tidligere eskapader i en av de mer utilgjengelige fjordene her i nord. Nåvel, sannheten er vel heller at jeg er optimist når jeg har trua på gode forhold og fin klatring. Etter noen kaffekopper kom vi oss av sted i tussmørket: En trønder, en søring, en Ungar-væring og en ektefødt Bodø-væring.</p><p>Planen om hva vi skulle klatre, tok vi fortløpende med høyden. Det endte opp med at vi siktet oss opp noen rennesystemer med skare mot Mulstrandtinden. Simon, også kalt Litj-Klæbo, som var yngst og som i tillegg hadde konkurrert i langrenn – blant annet mot sjølvaste Klæbo – fikk jobben som tråkkemaskin i gjennomslagsskaren på tur opp. Nå viste det seg at teorien min om at vinden spaknet med høyden stemte, og optimismen steg med høydemeterne. Vel oppe under sørveggen på Mulstrandtinden så vi en åpenbar svakhet som startet med is, for så å dele seg opp i to mulige varianter: Et dieder med tynn is – og noe risslignende med litt formasjoner her og der.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/3-2/7308950-1-nor-NO/3-crop980.jpg" width="980" height="1308"  style="border: 0px;" alt="3"  />            
    
    
    
</div><p>Jeg og Attila startet først, med meg på første taulengde. Jeg begynte opp isen, men etterhver innså jeg realitetene. Med kun to 10 cm isskruer som jeg brukte relativt tidlig, var diederet utelukket. Også risset ble for seriøst og sparsomt sikret. Følte ikke at jeg hadde noe voldsomt behov for støting på sparsom utstyr, så jeg valgte heller en snillere variant opp og rundt via frossen mose, skare og litt klippe.</p><p>Espen og unge og lovende Litj-Klæbo var i ekte støteform og gav gass. Litj-Klæbo startet opp, men innså etter hvert at erfaringen fra såpass voksen klatring var minimal, tross en voldsom optimisme. Espen overtok og endte opp med å drytoole seg over og traversere inn i isdiederet, fem meter over siste sikring – godt hjulpet av Simon som var kjempeoptimistisk og ikke tvilte på Espen et sekund – noe han i ekte sportsånd gav klart utrykk for.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/espens-travers-2/7308962-1-nor-NO/espens-travers-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Espens travers" title="TRAVERS: &quot;Espen overtok og endte opp med å drytoole seg over og traversere inn i isdiederet, fem meter over siste sikring – godt hjulpet av Simon som var kjempeoptimistisk og ikke tvilte på Espen et sekund.&quot;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRAVERS: &quot;Espen overtok og endte opp med å drytoole seg over og traversere inn i isdiederet, fem meter over siste sikring – godt hjulpet av Simon som var kjempeoptimistisk og ikke tvilte på Espen et sekund.&quot;</div>            
    
    
    
</div><p>I vårt taulag tok Attila over og klatret fort og effektivt opp til neste standplass uten mye dramatikk. Attila er en fuling og trenger ikke sikre like mye som undertegnede. Også Attila fikk gjennomgå av Olav Evjen under 30-årsjubilèet til Bodø Klatreklubb, der han fortalte om en gang Attila hadde plukket ut klatreutstyr for å spare vekt: «Trenger ikke den, trenger ikke den, trenger ikke den…». Når jeg fulgte på var Espen også kommet opp til standplass, lettere glad for solid sending.</p><p>Videre var det kun noen lette opptak før vi vendte kursen ned en av de mange rennesystemene. Klatringen var rett og slett «krute fin», som Espen så nord-norsk sa det. Hvorvidt linjene var klatret eller ei er litt usikkert. Det er i hvert fall ingen dokumenterte bestigninger akkurat her, kun rett opp Mulstrandtinden. Så Espen og Litj-Klæbo døpte like godt sin linje «De feite er eldst», grunnet måten sprek ungdom ble stående å måpe av den eldre garde på støter`n. Grad ca. M4-5 R, 2 taulengder. Vår linje lå vel på maks grad 3 og var greit sikret. Fin morsom klyving i godt selskap og alpine omgivelser.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vakkert-i-nord/7308966-1-nor-NO/vakkert-i-nord-crop980.jpg" width="980" height="736"  style="border: 0px;" alt="VAKKERT I NORD" title="E DU NORD: Natta spis av dagen din, og blir visst aldri mett, synger Kari Bremnes i sin hyllest til Nord-Norge. Foto: Kristian Vindvik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>E DU NORD: Natta spis av dagen din, og blir visst aldri mett, synger Kari Bremnes i sin hyllest til Nord-Norge. Foto: Kristian Vindvik</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Mjelletindene ligger ca. 30 minutter fra Bodø Sentrum, og rager opptil 780 meter over havet. Optimale tinder for bynær klatring og tinderangling, sommer som vinter – i alle vanskelighetsgrader! Anmarsj i tussmørket, knakende fin mixklatring og retur før mørkets frembrudd i januar i Nord-Norge, er absolutt levelig i en ellers travel hverdag! Kan jo nevnes at disse ville og takkete tindene også huser to av Bodøs største klassikere:</p>
<p>«Fuzzy», 500 m, M5/WI4: ei renne med snø, is og korte bratte hamre som splitter Valviktindens sørvegg i to. Ei virkelig fabelaktig linje under gode forhold! </p>
<p>«Takk for tak i taket», 4 taulengder, 6+. En trad-linje som snor seg opp sørveggen på Breitinden, der man på cruxet må klatre gjennom et 7 meter takoverheng – derav navnet. Saltens luftigste linje!</p>
<p>Som klatredestinasjon kan jeg absolutt anbefale Bodø og omegn. Det er generelt mye fin klatring her oppe, for enhver smak. I disse dager med mye fokus på miljø er det greit å huske på alle de uante mulighetene for klatring i hjemlandet. Her er nok å ta av. Klatring i verdensklasse nesten overalt, med muligheter for miljøvennlig transport med tog og buss.</p>
<p>Informasjon for klatring i Bodø og omegn finnes på bodoklatreklubb.no, isklatring.no og i førerne «Vinterklatring i Bodøområdet» og «Arctic circle bouldering».</p>
<p>Ved interesse for føringsturer i fjellet kan jeg anbefale Albmi Adventures.</p>
</div>
</div>


Mjelletindene ligger ca. 30 minutter fra Bodø Sentrum, og rager opptil 780 meter over havet. Optimale tinder for bynær klatring og tinderangling, sommer som vinter – i alle vanskelighetsgrader. Les om Kristian, Espen, Simon og Attila sitt bynære alpine eventyr på Mulstrandtinden. Stikkord er kaffedrikking, frossen mose, anmarsj i tussmørket og knakende fin miksklatring.

Bynær alpinklatring

Det er noe med lys som bryter, som kan gjøre selv den rammeste hardhaus til en romantisk blautfisk. Klatring i Ersfjorden like ved Tromsø kan sette de fleste ettertrykkelig på plass. Vi har snakket med ti klatrere som er merket av Ersfjorden for alltid.

Glede til blodslit i Ersfjorden

<p>Sommerstid ser «Storen» sannsynligvis flere bestigninger enn noe annet norsk fjell der klatring kreves for å nå toppen, men vinterstid er hele Skagastølsmassivet og Hurrungane praktisk talt forlatt.</p><p>Med en strålende værmelding pakkes isøkser, stegjern, hexer og bankebolter før nesa vendes mot vest.</p><p>Vi ankommer Turtagrø akkurat i det det begynner å mørkne torsdag ettermiddag, siste dag i februar. Været har vært upåklagelig hele dagen, og heldigvis varer den gode værmeldingen minst en dag til.</p><p>Med tunge sekker legger vi i vei på ski opp mot Skagadalens perle, hytta eid av Norsk Tindeklub, omtrent halvveis opp til <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/hytta-paa-bandet' target='_self'>Bandet</a>.</p><p>Etter hvert som vi blir innhentet av mørket blir orienteringen i terrenget noe vanskeligere, men vi kommer oss opp uten store problemer. Nordlyset har forvillet seg lengre sør enn normalt og lyser vei opp den siste motbakken til hytta. En kjapp middag, noen siste forberedelser og et raskt blikk opp på silhuetten av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrehistorie/erobringen-av-store-skagastoelstind' target='_self'>Storen</a> med stjernene som bakteppe er alt vi rekker før vi kollapser til sengs med vekkerklokka satt på 04.00.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet' target='_blank'>Alt om klatring og sikkerhet</a></p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/returen-bekvem-men-farefull' target='_blank'>Returen – bekvem, men farefull</a></p><p>I hver vår hodelyktboble legger vi i vei fra hytta klokken 05.30. Det er unormalt lite snø i Hurrungane for årstiden, men snøen som er der er steinhard. Panserskare. Perfekte forhold for <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>klatring</a> med stegjern og isøks. De to bratte hengene opp til Skagastølsbreen og Bandet er overraskende bratte på det isete underlaget, men med skarejern på skia kommer vi oss opp uten noe større dramatikk. Konsekvensene av å miste balansen og sette utfor en 35 graders sklie på rumpa rett ned mot steinura gjør vi vårt ytterste for å ikke tenke over. Heldigvis når ikke hodelyktene langt nok til å se hele veien.</p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-11-192/6499970-1-nor-NO/09-11-19-crop1600.jpg" width="1170" height="1552"  style="border: 0px;" alt="storen jotunheimen skagastølstind vinter klatring"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Nedsikt</strong>: Fantastisk utsikt fra Andrews renne på Store Skagastølstind. Foto: Hilde Røkenes</em></p><p>Innen vi kommer opp til bandet titter de første solstrålene over sørflanken på <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/de-fem-flotteste-paa-store-skagastoelstind' target='_self'>Storen</a>. Knapt en sky er synlig og alt tyder på at Hurrungane kommer til å vise seg fra sin beste siden denne fredagen. Ved Hytta på bandet blir ski satt igjen, og de klumpete randonee-støvlene byttes ut med isklatrestøvler og stegjern. Med unntak av små tepper med litt vindtransportert snø er det fortsatt solid skare oppover flanken og den eneste begrensningen på tempoet er kondis og leggpump.</p><p>Ved svaene tas tauet fram for to små partier der det er lite snø å sette øksene i, og kort tid etter har vi kommet oss opp til innsteget på Andrews Renne. Et par karer – sannsynligvis med bedre kondis og leggpump – har tatt oss igjen på vei opp og er såvidt i gang med klatringen opp samme rute. Renna er i utgangspunktet kjent for å være løs, men med lite snø og is og en følelse av at det meste er frosset fast for vinteren begir vi oss opp etter dem.</p><blockquote><p>Med unntak av små tepper med litt vindtransportert snø er det fortsatt solid skare oppover flanken og den eneste begrensningen på tempoet er kondis og leggpump.</p></blockquote><p>Hilde begynner ledingen med den første enklere introtaulengden som tar oss opp et venstrelenende hjørne og inn i renna. Herfra tar jeg over og setter avgårde med et par eksponerte flytt ut til venstre fra standplass. Jeg merker fort at det er lenge siden sist gang jeg klatret med stegjern og isøkser på stein, men finner en slags rytme innen jeg står under det første åpenbare cruxet. Et vertikalt hjørne på rundt 5 meter. Sommergraden 3+ er særdeles lite avskrekkende i seg selv, men i vinterkulda og dekket delvis dekket av snø føles det ganske annerledes. Med litt færre sikringer enn nervene mine er fornøyd med kommer jeg meg heldigvis opp med et par ballerinaflytt på fire fronttagger. Jeg mantler meg forsiktig over toppen på opptaket. Samme stedet skvatt andremann på taulaget over oss av, uten forvarsel, og med siste sikring gode tre meter under meg er jeg ikke spesielt lysten på det samme.</p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-21-193/6499991-1-nor-NO/09-21-19-crop1600.jpg" width="1170" height="1566"  style="border: 0px;" alt="andews renne storen skagastølstind jotunheimen"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Andrew renne</strong>: Artikkelforfatteren igang med siste taulengde. Foto: Hilde Røkenes</em></p><p>Mellom opptakene er klatringen i renna heldigvis svært enkel, med halvbratt snø og is der man effektivt kan vinne høydemeter. Kort tid etter opptaket er jeg oppe på standplass med taulaget vi deler renna med. Varianten de velger til høyre ser grusom og tynnsikret ut, så når jeg er klar til å lede videre går jeg heller svakt mot venstre. Nå som vi nærmer oss toppen er oppdriften bedre, og jeg kommer meg forholdsvis kjapt gjennom vanskelighetene.</p><p>Et snøfelt og noen meter is senere er jeg i gang med å bygge standplass rett under det siste svaet til toppen. En grønn hex og en isøks godt plassert i en innsnevret sprekk som ikke ville ta en vanlig kile, utlignet til en herlig liten alpin standplass. Hilde og Hanna følger kjapt opp de siste vanskelighetene og med en god gammeldags britisk «bucket belay» – en sikring sittende i for eksempel en snøgrop uten andre sikringer enn posisjonens stabilitet – på toppen kommer vi oss alle tre til topps av Norges 3. Høyeste fjell, 2405 meter over fjordene like vest.</p><p>Opprinnelig var vi enige om å snu om da klokka ble 14 for å ha god margin på nedturen. Med litt ekstra tidsmargin fra de åpenbare rappelfestene ble vi på vei opp enige om å dytte snutiden frem til klokken 15. Når vi står på toppen er klokken i toppfeberens hete blitt 16, og vi begynner returen raskt. Med unntak av en mistet taubrems som vi heldigvis finner igjen litt lengre nede går, rappellene i det minste knirkefritt.</p><p>Etter fire rappeller og litt klyving er vi ved bunnen av svaene der vi satt fra oss skistavene og skredutstyret. Det begynner så smått å mørkne, men alt som gjenstår er heldigvis å følge våre egne spor ned til bandet, få på seg noen forhåpentligvis ikke-altfor-frosne skistøvler og skli ned til en god middag og varm sovepose på Skagadalshytta.</p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-37-044/6500012-1-nor-NO/09-37-04-crop1600.jpg" width="2162" height="1480"  style="border: 0px;" alt="rapell storen jotunheimen store skagastølstind vinter"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Retur</strong>: Hanna gjør klar en Bucket Belay for å sikre ned fotografen fra toppen. Foto: Knut Bjørnebye</em></p>


For enhver norsk klatrer som har lyst til å kalle seg alpinist er Store Skagastølstind om vinteren en naturlig del av ticklisten. Her fra en tur tidlig i mars.

En vintertur på Storen

<p>Ingen norske utøvere deltar. </p><p>EM skulle vært arrangert i mars, men ble flyttet på grunn av pandemien til juni. Etter at coronasituasjonen utviklet seg ble mesterskapet igjen flyttet, samtidig som det ble sagt av det internasjonale klatreforbundet at mesterskapet må arrangeres i løpet av 2020 for å kunne fungere som uttakskonkurranse for OL. Det ble med andre ord en svært viktig konkurranse, både for arrangører og utøvere. Med det fulgte en enorm usikkerhet i en stadig mer ustabil verdenssituasjon.  </p><p>Norges Klatreforbund tok en beslutning om å ikke sende utøvere til de gjenværende internasjonale <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse' target='_self'>konkurransene</a>, som på det tidspunktet gjaldt EM for senior og to europacuper for junior samt EM. Dette ble aldri offentliggjort, men delt internt med de utøvere det gjaldt.</p><p>Som utøver er dette en beslutning jeg respekterer, fordi jeg forstår at det er det riktige å gjøre i den situasjonen vi og verden står i, selv om jeg gjerne skulle vært i Moskva nå.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-hafsaas-elsker-inneklatring' target='_self'>Jeg skulle i utgangspunktet ikke konkurrere i år</a>, men EM var den ene jeg skulle være med på. Det arrangeres VM i Moskva neste år og EM skulle være en god gjennomkjøring og en fin mulighet å bli kjent med anlegget. Grunnen til at jeg ikke skulle delta på mange konkurranser i år var for å kunne fokusere på det treningsarbeidet som krever mer tid. For å kunne ta makspump ut av treningen og heller fokusere på grunnlag, fysikk og teknikk over en lenger periode. Gitt at 2020 ble som det ble, er jeg svært lettet over å ikke ha måttet håndtere usikkerheten konkurranseklatrerne har hatt i år. Å trene for en konkurranse som med stor sannsynlighet blir avlyst, virker svært utfordrende mentalt.</p><p>I tillegg til meg selv ville den norske troppen inkludert <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/sunniva-vant-nordisk' target='_self'>Sunniva Haave</a>. Hun sier hun gjerne skulle vært i Moskva nå, men at det føles riktig å stå over med tanke på hvordan coronasituasjonen er her hjemme og i Europa. </p><p>– Det har heller ikke vært optimale treningsmuligheter med stengte klatresentre, så om jeg hadde vært der hadde jeg nok hatt en følelse av å ikke være godt nok forberedt, sier Sunniva.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sunniva-haave-2/8597554-1-nor-NO/sunniva-haave-crop400.jpg" width="400" height="540"  style="border: 0px;" alt="klatring EM Moskva" title="IKKE MED 1: Sunniva Haave kunne gjort det bra i Russland. Foto: Sunniva Eik Haave" /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE MED 1: Sunniva Haave kunne gjort det bra i Russland. Foto: Sunniva Eik Haave</div>            
    
    
    
</div><p>Sunniva kom på 22. plass i fjorårets EM i disiplinen buldring og jeg tok 6. plass i led. </p><p>En som også kunne vært på plass i Moskva, men som har valgt å ta et midlertidig steg tilbake fra konkurranseklatringen og med det trukket seg fra landslaget er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-hafsaas-om-thilo-schroeter' target='_self'>Thilo Schröter</a>. Forrige gang en norsk seniortropp var i Moskva gjorde Thilo karrierebeste med 11. plass i verdenscupen som ble arrangert i 2018. Thilo trakk seg fra landslaget i starten av året i protest mot hvordan ulike situasjoner er blitt håndtert av forbundet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/thilo-schroeter-3/8597558-1-nor-NO/thilo-schroeter-crop400.jpg" width="400" height="533"  style="border: 0px;" alt="klatring EM Moskva" title="IKKE MED 2: Thilo Schröter har gode erfaringer fra Moskva, men er altså ikke med i årets EM. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE MED 2: Thilo Schröter har gode erfaringer fra Moskva, men er altså ikke med i årets EM. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><p>Norge er langt fra eneste nasjon som mangler i Moskva. Østerrike var første nasjon som offentliggjorde at de ikke ønsket å utsette utøvernes helse ved å dra til EM og derfor ikke kom til å sende en delegasjon. Videre fulgte Frankrike og Italia. Sveits og Slovenia valgte å sende en tropp, men en liten en da flere utøvere ikke ønsket å delta. En som stod på deltakerlisten og som i mine øyne var storfavoritt til å ta tittelen i led var Vita Lucan fra Slovenia. Frisk som en fisk testet hun positivt på Covid-19 ved avreise og fikk ikke lov til å forlate hjemlandet. Dette skal visstnok ha skjedd flere utøvere. </p><p>Ser man på startlistene er det land fra Øst-Europa som dominererer. I tillegg til de nevnte nasjonene Sveits og Slovenia er også Belgia, Storbritannia, Sverige og Tyskland representert.</p><a></a><h3>Alt fra mesterskapet streames live på Russia Climbing sin YouTube-kanal:</h3><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='https://www.youtube.com/embed/hwkrjEcP9v8' frameborder='0' allowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


EM i buldring, led, speed og kombinert er i gang i Moskva. Vinnerne i disiplinen kombinert får den siste billetten til OL i Tokyo. Hvem disse to vinnerne er vet vi siste dagen av det ti dager lange mesterskapet. 

EM uten norske klatrere

<p>Siss Klev jobber i Norges klatreforbund med planlegging av klatrekonkurranser og anleggsutvikling. </p><p>Hun synes selvsagt det var leit at NM ble avlyst nå på tampen, men ikke minst forståelig. For øvrig er hun fornøyd med å få gjennomført en del konkurranser i ledklatring og buldring i år.  </p><p>Samtidig har hun tro på konkurranseåret 2021, men med litt endringer. </p><p> </p><a></a><h4><strong>Avlyst NM, men fornøyd med norgescupene </strong></h4><p>– Det var to ting som var avgjørende for at <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/nm-i-led-speed-og-paraklatring-er-avlyst-i-sogndal' target='_blank'>NM i Sogndal ble avlyst</a>. Det ene var at man ikke kunne arrangere med flere enn 50 personer, og vi hadde allerede 60 påmeldinger. Det andre var at det er en oppfordring om at man ikke skal flytte rundt på seg nå, og vi ville ikke oppfordre til det, forteller Siss.  </p><p>Samtidig forteller hun at hun er veldig positivt overrasket over hvordan norgescupene i <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/ekstra-arbeid-og-ekstra-juniorer-paa-norgescup-i-haugesund' target='_blank'>Haugesund</a> og<a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/kanskje-litt-lett' target='_blank'> Molde</a> ble gjennomført i høst: – Arrangørklubbene Haugaland klatrelag, Romsdal tindegruppe, og laglederne har gjort en veldig god jobb med planlegging, og ikke minst tatt smittevernet på alvor, sier Siss. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/siss-klev/8598290-1-nor-NO/siss-klev-crop660.jpg" width="660" height="558"  style="border: 0px;" alt="siss klev" title="Siss Klev i Norges klatreforbund er fornøyd med hvordan konkurransene i 2021 ble løst i henhold til alle koronaretningslinjer.&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Siss Klev i Norges klatreforbund er fornøyd med hvordan konkurransene i 2021 ble løst i henhold til alle koronaretningslinjer.&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Juniorklassene overrepresentert </strong></h4><p>– Det var også en veldig god påmelding i år, og en rekordstor påmelding i juniorklassene, sier Siss. </p><p>Ut ifra årets påmelding til henholdsvis norgescuper i buldring, ledklatring og NM i buldring, så er det flere seniorer som deltar i buldring enn ledklatring. De to siste konkurransene i norgescup i ledklatring var seniorene definitivt underrepresentert, men eldre junior gutter og jenter har økt betraktelig. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/hvorfor-er-det-faa-seniorer-i-konkurranseklatring-i-norge' target='_blank'>Les også om hvorfor det er så få seniorer som konkurrerer i konkurranseklatring i Norge. </a></p><p>Den klassen som er dårligst representert i nasjonale konkurranse er senior damer. Dette gjelder buldring og ledklatring. </p><p>Det er dårligere oppmøte i seniorklassene: – Til neste år vil seniorklassene være fra det året du fyller 20. Det kan tenkes at det er mange som dropper ut mellom junior og senior fordi det er siste året på videregående og plutselig har man litt andre prioriteringer. Fra neste år vil det bli internasjonale klassefordelinger (kan du utdype dette), noe som vil gjøre overførbarheten til internasjonale konkurranser lettere, sier Siss. </p><p>For å få flere til å delta i norgescupene og få mer <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse' target='_blank'>konkurransetrening</a> så er det flere kvalikruter i norgescupen enn i NM:</p><p><em>– </em>Norgescupen har tre kvalikruter mot 2 i NM som gir større mulighet til å variere vanskelighetsgraden på rutene da den yngste klassen har tre alderstrinn, sier Siss. </p><a></a><h4><strong>Internasjonale og nasjonale klatrekonkurranser i 2021</strong></h4><p><em>–  Hvordan blir konkurransene i 2021? </em></p><p><em>– </em>Buldrekonkurransene er ikke helt på plass ennå, men det vil bli lagt ut i terminlisten så fort vi får en avklaring. Vi vil ikke klare å gjennomføre kvalik i jam-format og samtidig følge myndighetenes smittevernråd, så vi ser derfor på andre formater slik at vi kan gjennomføre buldrekonkurransene på en trygg og forsvarlig måte. Vi håper ledkonkurransene kan gå som planlagt. </p><p><a href='https://klatring.no/terminliste' target='_blank'>Se hele terminlisten for 2021 på klatring.no.</a></p><p><em>–  </em>Vi vurderer også muligheten for å arrangere flere nasjonale konkurranser i vår/sommerhalvåret dersom de europeiske EYC blir avlyst pga korona. Veldig mye er uvisst fremover på grunn av pandemien, og vi håper utøverne har forståelse for at det fort kan komme endringer, sier Siss. </p><p>Når Siss prøver å se inn krystallkula har hun troa på at det blir verdenscup, men at andre konkurranser utgår: </p><p><em>– </em>Ifølge sportsjefen Reino Horak har IFSC nylig gitt ut en konkurransekalender for 2021. Det gjenstår å se om alle planlagte konkurranser kan gjennomføres eller om de vil være sportslige. Utviklingen av pandemien og kommende vaksineprogrammer ved siden av de enkelte lands reiseforskrifter og karantene vil avgjøre dette problemet, sier Siss.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/norges-klatreforbund-sine-korona-anbefalinger' target='_blank'>Les også Norges klatreforbund sine korona-anbefalinger. </a></p><p><em>– </em>Internasjonalt har de også utfordringer med buldreformatet. Det kan være opp mot 200 deltakere noe som gjør at det veldig krevende gjennomføre konkurransene. Dette gjør at også IFSC nå må se på konkurranseformatene og gjennomføringen av konkurransene med nye briller, sier Siss. </p><a></a><h4><strong>Nytt rangerings- og kvalifiseringssystem i IFSC</strong></h4><p>Sportssjef Reino Horak forteller om et nytt rangerings- og kvalifiseringssystem: <em>– </em>IFSC (International Federation of Sport Climbing) ser primært på en endring i rangeringssystemet og kvalifiseringsprosessen. Et nytt system vil bli introdusert i 2022, og de har en oppgavegruppe som skal utvikle et rangeringssystem som også vil omfatte kontinentale konkurranser, sier Reino Horak. </p><p>NKF med Reino har jobbet med systemet som skal innføres i 2022 og er en del av arbeidsgruppen for et fremtidig system. Imidlertid vil dette sannsynligvis ikke være nok, IFSC må også se på spesielt buldreformatet for å kunne gjennomføre fremtidige konkurranser på en god måte ifølge Reino.</p><p>Både Siss og Reino påpeker at koronapandemien kan ha positive ringvirkninger: </p><p><em>– </em>Tiden og pandemien vi er inne i er krevende, men den tvinger oss til å se på nye løsninger på gjennomføringen av konkurransene. Klatring er Norges og verdens raskest voksende idrett og kan helt klart bli en stor publikumsidrett, men da må det gjøres noen endringer i formatene, slik at det blir like spennende å se på klatring som det er å klatre selv, sier Siss og Reino. </p>


Det er ikke lett å planlegge klatrekonkurranser i koronaens tid, og i år ble det ingen norgesmesterskap i led-, speed-, og paraklatring. Samtidig planlegges det for fullt i Norges klatreforbund for neste år. 

Hva skjer med klatrekonkurranser i 2021?

<p>Hannah Midtbø har vært en av Norges fremste konkurranseklatrere. </p><p>Nå har hun lagt konkurreringa på hylla, men hun skal være assisterende lagleder for de unge på landslaget i klatring. </p><p>Norges Klatreforbund skriver følgende på sine nettsider: </p><p><em>Hannah har vært en av våre beste <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/hannah-midtboe-til-semifinale-i-em' target='_blank'>konkurranseklatrere</a> og har lang erfaring som toppidrettsutøver. Frem til 2017 konkurrerte hun på <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/tre-norske-damer-klatret-semifinale-i-vm' target='_blank'>internasjonalt nivå</a>, og hennes beste resultat er 1. plass i EYC 2009 i Slovenia som junior og 3. plass i senior EM i Paris buldring 2008 som senior. Hun er også flere ganger Norgesmester og Nordisk Mester.</em></p><p><em>Hannah er utdannet fysioterapeut og har i tillegg grunnkurs i idrettsmedisin, noe som gjør at vi også får styrket de medisinske ressursene rundt juniorlandslaget. Videre har hun også bakgrunn som rutesetter, både under sin aktive karriere og etter.</em></p><p><a href='https://klatring.no/nyheter/2020/11/nkf-forsterker-landslaget' target='_blank'>Les hele saken på Norges klatreforbund sine nettsider. </a></p>


Norges Klatreforbund skriver på sine nettsider at Hannah Midtbø har blitt ansatt som en ny assisterende lagleder for lovende unge. 

Hannah Midtbø er ny assisterende lagleder i NKF

<p>På denne lista vil det kreve at du kan bruke stegjern, isøks og eventuelt tau, og ikke minst ha litt vinterklatreerfaring. </p><p>Alle disse turene står beskrevet i toppturbøkene <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/toppturboker/toppturer-rundt-bodo' target='_blank'>Toppturer rundt Bodø</a> og <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/toppturboker/toppturer-rundt-narvik' target='_blank'>Toppturer rundt Narvik</a>, som er digitalisert på <a href='https://www.friflyt.no' target='_blank'>friflyt.no</a> og tilgjengelig for alle Klatring-abonnenter. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring' target='_blank'>Vinterklatring</a> gjør at du må ta i bruk ferdigheter til å bevege deg på snø, is og stein. Disse turene er ikke de mest krevende turene klatremessig, men det krever at du kan gjøre gode vurderinger i alpint terreng. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-isoekser-for-is-og-miksklatring' target='_blank'>Les vår test av isøkser for is- og miksklatring.</a></p><p>Lurer du på hva slags tau du trenger til formålet? <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-klatretau' target='_blank'>Les vår guide til å velge riktig klatretau.</a></p><p> </p><a></a><h3><strong>Bodø </strong></h3><a></a><h4><strong>Midtiskarstinden </strong></h4><p>Midtiskardstinden dominerer Vassvikdalen med sin potente form og kan gi deg fantastisk tørr snø i de nordvendte flankene. Turen opp er relativt enkel, men du må gjerne belage deg på stegjern og isøks for å komme helt til toppunktet.</p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-bodoe/turbeskrivelse-midtiskardstinden' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a> </p><a></a><h4><strong>Korsviktinden </strong></h4><p>Korsviktinden er en utfordrende skitopp. Under gode forhold vil skikjøringen være noe av det råeste i området. Dersom det er hardt føre så vil mange synes det er fint med stegjern og isøks. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-bodoe/turbeskrivelse-korsviktinden' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Aurnestindan </strong></h4><p>Den nordvendte bollen og den nordvendte, smale kammen på tinden er noe av den mest fantastiske skikjøringen i området. Hvis du skal helt til topps er det fordelaktig å ha med stegjern og isøks, og ikke minst skarejern på våren. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-bodoe/turbeskrivelse-aurnestindan-nord' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a> </p><a></a><h4><strong>Spisstind </strong></h4><p>Spisstind er ingen utpreget skitopp, men Spisstind-renna er et typisk våreventyr. Spisstind bærer navnet sitt med rette, men da må du skue toppen fra Falkflågdalen der den sydvendt fjellveggen møtes i en markant spiss.</p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-bodoe/turbeskrivelse-spisstind' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Småtindan og Sfinxen </strong></h4><p>Småtindan er en markert tinderekke syd for Bodø med en vest-østorientering, ofte omtalt som Beiartindane på folkemunne. I nordsiden finnes en rekke klassikere for de som liker bratt rennekjøring. Dette er stedet for spektakulær vårskikjøring i april-juni, og mange drar hit for å oppleve skikjøring i midnattssol. Dersom det er hardt føre bør du ha med stegjern og isøks. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-bodoe/turbeskrivelse-smaatindan-og-sfinxen' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skraarenna-paa-smaatindan-sfinxen.-foto-konneth-ovesen/8597092-1-nor-NO/skraarenna-paa-smaatindan-sfinxen.-foto-konneth-ovesen-crop660.jpg" width="660" height="421"  style="border: 0px;" alt="Skrårenna på Småtindan:Sfinxen. Foto Konneth Ovesen" title="Skrårenna på Småtindan/Sfinxen. Foto: Kenneth Ovesen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skrårenna på Småtindan/Sfinxen. Foto: Kenneth Ovesen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Høgnakken</strong></h4><p>Høgnakken er en krevende tur, men på de rette forholdene vil den gi spektakulær skikjøring. Skal du helt opp på Høgnakken må du belage deg på 50 høydemeter snøklatring med stegjern og isøks.</p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-bodoe/turbeskrivelse-hoegnakken' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><p> </p><a></a><h3>
<strong>Narvik </strong> </h3><a></a><h4><strong>Klubbviktinden </strong></h4><p>På grunn av vanskelighetsgraden og det komplekse terrenget er Klubbviktinden en av Narvik-områdets minst besøkte topper. Den fremste årsaken er de tekniske vanskelighetene og det komplekse terrenget som møter deg på vei mot toppen, uansett hvilken side du går på.</p><p>Har du ambisjoner om å nå toppen bør du foruten å ha de nødvendige ferdighetene, velge en turdag med bra vær og gunstig skredvarsel. Du bør ha med stegjern og isøks på denne turen. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-narvik/turbeskrivelse-klubbviktinden' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Frostisen </strong></h4><p>Det høyeste punktet på Frostisen stikker opp blant de omgivende isbreene. Området karakteriseres av villmark og få besøkende. Frostisen har områdets største fallhøyde og turmulighetene er fantastiske, under den forutsetningen at du har erfaring med å ferdes på isbre og å orientere deg i høyfjellsmiljø. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-narvik/turbeskrivelse-frostisen' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Kulhornet/Kuglhorn</strong></h4><p>Her har du to alternative nedkjøringer, hvorav den ene krever veldig gode skiferdigheter. Kulhornrenna er 50 grader bratt og her er det ingen rom for feil grunnet en spiss klippe som peker rett opp i fallinjen. Du kan også kjøre ned vestsida av Kulhornet, og her er det også partier på 40 grader. </p><p>Dersom du vil få en alpinklatretur ut av det hele så kan du gå østryggen på Kulhornet. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-narvik/turbeskrivelse-kulhornet' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kulhornsrenna.-foto-daniel-roennbaeck/8597088-1-nor-NO/kulhornsrenna.-foto-daniel-roennbaeck-crop660.jpg" width="660" height="439"  style="border: 0px;" alt="Kulhornsrenna. Foto Daniel Rönnbäck" title="Andreas Fransson ned Kulhornrenna. Foto: Daniel Rönnbäck" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Andreas Fransson ned Kulhornrenna. Foto: Daniel Rönnbäck</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Stetind og Halls fortopp</strong></h4><p>Du kan gå på topptur på ski til Halls fortopp uten å ha med deg stegjern, isøks og tau, men om du skal til topps på Stetind må du ha vinterklatreferdigheter. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-narvik/turbeskrivelse-stetinden-halls-fortopp-stadda' target='_blank'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/stetind-med-oekser-og-stegjern' target='_blank'>Les mer om å klatre på Stetind på vinteren.</a></p><div class="factboxwrap">
<h3>Minimum utstyr for vinterklatring</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>Stegjern</li>
<li>Isøks </li>
<li>Tau (heltau eller halvtau hvis du skal klatre) </li>
<li>Skarejern </li>
<li>Diverse personlig klatreutstyr (hjelm, sele, karabinere, taubrems) </li>
<li>Sender/mottaker, spade, søkestang </li>
<li>Førstehjelp, vindsekk og hodelykt. </li>
</ul>
<p>Du kan også vurdere å ta et vinterklatrekurs. Det er flere føringsfirmaer som arrangerer det. </p>
<p><a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/bruk-skredredningsutstyr' target='_blank'>Les også om hvorfor du bør ha med skredutstyr på vinterklatring.</a></p>
</div>
</div><p>Har du tenkt deg til Indre Sogn på ski? <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/breskiturer-i-hurrungane-og-sogn' target='_blank'>Les mer om breskiturer du kan gjøre i Sogn og Hurrungane. </a> </p><p> </p><p> </p>


Det er mange topper i Bodø og Narvik som krever at du bruker stegjern, isøks og eventuelt tau for å komme helt til topps. Her har du en liste over alpine toppturer på ski i Bodø og Narvik.   


Alpine skiturer i Bodø og Narvik 

<p>Vi har laget en liste over toppturer på ski i Hurrungane og Sogn som krever at du har brekunnskaper, og der du muligens må bruke stegjern og isøks. </p><p>Selv om det er vinter og sprekkene dekkes til må man fortsatt være på vakt, og ha det riktige utstyret for å ferdes over bre på ski.</p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/sikkerhet/slik-ferdes-du-med-ski-paa-isbreer' target='_blank'>Lurer du på hva du trenger å ha med for å ferdes på ski over isbreer?</a></p><p>Det er spesielt kritisk å ferdes over breer tidlig på vintersesongen og seint på vårsesongen. Årsaken til det er at tidlig på vinteren har ikke snøen fått pakka seg godt nok nedi sprekkene, og snøbruene kan være svake. Sent på våren kan snøbruene igjen svekkes grunnet høye temperaturer. Med andre ord, du må vurdere gjennom hele vinteren hvordan forholdene på breene er sett ut ifra hvordan vintersesongen og snøfallet er. </p><p>Vi har utelatt topper som du må klatre på i denne lista, men det krever fortsatt at du må ferdes i bratt terreng gjerne med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-klatretau' target='_blank'>tau</a>, stegjern og<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/isoekser' target='_blank'> isøks</a>. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-klatretau' target='_blank'>Les mer om hvordan du velger riktig klatretau til ditt bruk.</a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-isoekser-for-is-og-miksklatring' target='_blank'>Les også vår test av isøkser og is- og miksklatring. </a></p><p>Hurrungane og Sogn er et område med spisse tinder og breer. Flere av disse toppene krever brekunnskaper for å ferdes over vinterstid. Disse turene står beskrevet i toppturboka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/toppturboker/toppturar-i-sogn' target='_blank'>«Toppturar i Sogn»</a> som er digitalisert på <a href='https://www.friflyt.no' target='_blank'>friflyt.no</a> og tilgjengelig for alle Klatring-abonnenter. </p><a></a><h4><strong>Vesle Skagastølstind </strong></h4><p>Vesle Skagastølstind er en del av Skagastølstindmassivet, med Storen i sørvest og Centraltind i øst. På ski når du Vesle Skagastølstind lettest via Slingsbybreen og fra Mohns skar. Mange vil føle behovet for å ha sikringsutstyr om man skal helt på toppen av Vesle Skagastølstind. Returen går ned samme vei, altså over Slingsbybreen. Vær obs på at Slingsbybreen har blitt mer oppsprukket de siste årene, og at breen ikke går helt opp til Mohns skar. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/turbeskrivelse-vesle-skagastoelstind' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Gjertvasstind </strong></h4><p>Dette er en spektakulær topp som ligger lengst øst på Styggedalsryggen i Hurrungane. Gjertvasstind er omkranset av mye isbre, og det er relativt bratt skiterreng du beveger deg i for å nå Gjertvasstind. Vær obs på at breene rundt Gjertvasstind har gått tilbake de siste årene, og at det er større sprekker nå enn tidligere. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/turbeskrivelse-gjertvasstind' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Store Styggedalstind </strong></h4><p>Øst for Gjertvasstind på Styggedalsryggen ligger Store Styggedalstind. Denne toppen er også en kremtopp for kyndige skikjørere som vet om hvordan man ferdes trygt over isbre. Her er det mange alternative og bratte nedkjøringer på ski, og som også krever sine brekunnskaper. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/turbeskrivelse-store-styggedalstind' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gjertvasstind-og-styggedalstind.-foto-erlend-sande/8596464-1-nor-NO/gjertvasstind-og-styggedalstind.-foto-erlend-sande-crop660.jpg" width="660" height="447"  style="border: 0px;" alt="Gjertvasstind og Styggedalstind. Foto Erlend Sande" title="Gjertvasstind til venstre og Store Styggedalstind til høyre. Gjertvassbreen i midten. Foto: Erlend Sande" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gjertvasstind til venstre og Store Styggedalstind til høyre. Gjertvassbreen i midten. Foto: Erlend Sande</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Store Ringstind</strong></h4><p>Dette er en av de mest kjente toppene i Hurrungane, men også en relativt krevende tur. Her krysser du Ringsbreen, og du må være påpasselig med bresprekkene, spesielt helt i starten av breen og mot toppen. Det er en klassisk vårskitur, og derfor så kan smeltinga ha begynt tidlig som gjør at sprekkene åpner seg. Dette er en kremtopp, men vær påpasselig! </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/turbeskrivelse-store-ringstind' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Midtre Ringstind </strong></h4><p>Denne toppen ligger rett øst for Store Ringstind, og mange kombinerer å gå på begge toppene. Her krysser du også Ringsbreen, og du må være påpasselig med bresprekkene. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/turbeskrivelse-midtre-ringstind' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Austre Ringstind</strong></h4><p>Denne toppen ligger øst for Midtre Ringstind, og de ihuga toppsamlerne tar kanskje alle Ringstindene på en dag. Turen går også vi Ringsbreen, og her kreves det også vurderingsevne på breen. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/turbeskrivelse-austre-ringstind' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no. </a> </p><a></a><h4><strong>Austabotntindrenna </strong></h4><p>Dette er noen av de mest kjente rennene i Hurrungane, og kanskje Norge. Den er brei, rundt 40-45 grader bratt, nordvendt, og for mange den første ordentlige renna mange kjører. For å komme deg til renna er det raskeste å gå over Berdalsbreen. Denne breen er noe snillere enn mange av de andre breene i Hurrungane, men krever dog vurderingsevne. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/turbeskrivelse-store-austabotntind' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/austabotntindrenna.-foto-bjoernar-bjoerhusdal/8596442-1-nor-NO/austabotntindrenna.-foto-bjoernar-bjoerhusdal-crop660.jpg" width="660" height="893"  style="border: 0px;" alt="Austabotntindrenna. Foto Bjørnar Bjørhusdal" title="Austabotntindrenna. Foto: Bjørnar Bjørhusdal/Toppturar i Sogn" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Austabotntindrenna. Foto: Bjørnar Bjørhusdal/Toppturar i Sogn</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Soleibotntindrenna </strong></h4><p>På motsatt side av Austabotntindrenna, altså rett nord, ligger Soleibotntindrenna. Denne er noe slakere enn Austabotntindrenna. Mange kombinerer med å kjøre begge rennene når de går inn over Berdalsbreen. Det kan være vanskelig å finne inngangen til renna, så mange velger å gå over Berdalsbreen og opp renna. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/turbeskrivelse-store-soleiebotntind' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Bergsetbreen i Jostedalen </strong></h4><p>Denne breen i nasjonalromantiske Krundalen i Jostedalen krever sin skikjører, og ikke minst brekunnskaper. Breen er en bratt sak, og den har dessverre gått en del tilbake de siste årene. Samtidig på gode snøvintre vil breen være mulig å kjøre på ski, men her må du ha gode forhold. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-sogn/turbeskrivelse-bergsetbreen' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><a></a><h4><strong>Tuftebreen i Jostedalen</strong></h4><p>I samme nasjonalromantiske dal, altså Krundalen, finner du også Tuftebreen. Den er rett nord for Bergsetbreen. Denne breen er noe snillere enn Bergsetbreen. Det krever at du har gode brekunnskaper og at du velger denne turen på gode forhold. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-sogn/turbeskrivelse-tuftebreen' target='_self'>Les mer om turen på friflyt.no.</a></p><div class="factboxwrap">
<h3>Minimum utstyr på skitur på bre</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>Klatresele</li>
<li>Tvillingtau, også kjent som randotau (dersom du ikke skal klatre. Dette tauet er lettere og tar mindre plass i sekken enn et halvtau/heltau).</li>
<li>2 klemknuter</li>
<li>2 120-slynger </li>
<li>1-2 isskruer</li>
<li>Evt. snøanker (hvis du har med isøks kan du bruke denne som snøanker ved evt. redning)</li>
<li>Taubrems </li>
<li>Noen karabinere</li>
<li>Isøks og evt. stegjern</li>
</ul>
<p><em>Andre ting som kan være lurt å ha med: micro traxion, tibloc. </em></p>
<p><em>Ellers kan det være lurt å ta et brekurs for skikjørere.</em></p>
</div>
</div>


Enkelte fjelltopper krever at du må ferdes over bre, og bruke stegjern og isøks for å komme på toppen av. Vi har laget en liste over skiturer i Hurrungane og Sogn som krever brekunnskaper. 


Breskiturer i Hurrungane og Sogn 

<p><em>Dette er en pre-korona-artikkel fra starten på forrige vinter, publisert på nytt til glede for oss som vil minne oss sjøl på at alt var ikke bare fryd og gammen før pandemien heller...</em></p><p>– Er det bare meg, eller blir det flere og flere folk på klatresenterne for hver dag som går? Denne tanken slår meg hver gang jeg tar turen til mitt lokale senter. Jeg er åpen for at en mulig forklaring er at jeg har blitt mindre tålmodig.</p><p>En teori som har blitt luftet er at vi må skylde på den dårlige vinteren. Over hele landet har lite snø og høye temperaturer preget vintermånedene. På skiforeningen kunne jeg forrige uke lese at «det er fantastisk å gå med brodder ute nå», midt i januar får vi denne beskjeden. De prøver da i hvert fall. Kanskje har virkelig flere trukket inn denne vinteren for å holde formen ved like i buldreveggen heller enn i skiløypene.</p><p> </p><p>Daglig leder på Klatreverket i Oslo, Dag Papazian, også kjent under navnet Bobo, kan melde om joda – antall besøkende har økt:</p><p>– Hvis jeg ser på de tre første ukene i januar får jeg 15 % økning, men denne økningen begynte nok i høst. Usikker på hvor mye skiføret betyr, men noe betyr det, sier han.</p><p>Han nevner at det heller ikke i fjor var den beste vinteren, så helt eksakte svar på hva som skyldes hva finnes nok ikke.</p><p>– Det som gjør sammenligninger litt vrient er at høsten 2019 var normal mens sommeren og høsten 2018 var spesielt fin. 2018 var et dårlig år besøksmessig så været da hadde utvilsomt mye å si. I 2018 var Oslo Klatresenter også relativt ferskt så vanskelig å si hvor mye som skyldtes at vi mista kunder til dem.</p><p> </p><p>Det er altså liten tvil om at været påvirker besøkstallene på klatresentrene. Og det blir liksom dobbelt irriterende: ikke får vi gått på ski og <em>i tillegg </em>må vi forholde oss til stappfulle buldrevegger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tauvegg/7306538-1-nor-NO/tauvegg-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="tauvegg" title="KAMP OM PLASSEN: En vanlig ettermiddag på Klatreverket i Oslo. Det er ikke uvanlig å stå i kø for å få klatra den ruta du vil. Foto: Johannes Bjerre" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KAMP OM PLASSEN: En vanlig ettermiddag på Klatreverket i Oslo. Det er ikke uvanlig å stå i kø for å få klatra den ruta du vil. Foto: Johannes Bjerre</div>            
    
    
    
</div><p>1. april 2017 åpnet dørene på Oslo Klatresenter. Også der har de merket et økende antall besøkende denne vinteren. Daglig leder Marthe Stensrud forteller:</p><p>– Vi forventet en økning i besøkstall i januar sammenlignet med januar i fjor grunnet nye kunder, men vi ser at været har bidratt til en mye høyere økning enn ventet. Økningen har vært markant, og resulterer i vår beste måned siden vi åpnet dørene. Vi forventet at de beste månedene ville være oktober og november, men grunnet dårlig vinter blir det januar som blir den beste måneden. </p><p>– Været påvirker besøkstallene våre gjennom året. En dårlig vinter eller en regnfull sommer viser seg tydelig i besøkstallene. Så får vi håpe at februar også bidrar til nye kunder og mye besøk på klatresenterne i Oslo, legger Stensrud til. </p><p>Se også: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatrebukser' target='_self'>Test av klatrebukser. </a></p><p>Jeg for min del håper på en bedre vinter – med ski eller klatring i en solvegg. For la meg bare minne dere alle på det: hvis det er vindstille og sol finnes det nesten alltid en vegg man kan klatre på, også ute, også om det er minusgrader. Bare ta klatreskoene inni dunjakka, ha med varm te, sokker i skoa og finn en vegg der sola står rett på. Jeg tror ikke du kommer til å angre.</p><p>Men enn så lenge er vi forvist til fulle klatrehaller, kalkluft, svette kropper og spisse albuer. La oss da forsøke å gjøre det så hyggelig vi kan – her kommer mitt bidrag:</p><a></a><h4>9 vennlige forslag til å gjøre inneklatringen til en triveligere og tryggere affære:</h4><p><strong>Ikke betaspray uten at du har blitt bedt om det</strong>. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/betaspraying-hva-er-greia' target='_self'>Betaspraye</a>: Gi beta – det vil si råd, forslag, instruksjoner om hvordan bulderet skal eller bør gås – uten at klatreren har bedt om det. For mange er noe av sjarmen med klatring nettopp den delen som også dreier seg om problemløsning. Det er dessuten heller ikke sikkert at det som funker for deg, funker for andre.</p><p><strong>Ikke klatre barbeint. </strong>Ferdig snakka.</p><p><strong>Se opp! De som klatrer har førsterett</strong>. I buldring betyr det at det er ditt ansvar på bakken at ikke du er under noen som buldrer over deg. Hvis du klatrer tau: ikke gå på en linje som er i konflikt med naboruta, hvis noen allerede er på veggen. Å få en klatrer dettende på seg er aldri behagelig.</p><p><strong>Hold lydnivået nede</strong>. På et senter med mye folk, musikk og gjenklang blir det fort uutholdelig om du skal rope og bære deg på hvert flytt. Dette gjelder også heiing og tilrop fra sikreren på bakken.</p><p><strong>Køkultur</strong>. Ikke hold av et bulder eller en rute, den blir fort regnet som litt… egoistisk. Trekk deg tilbake med jevne mellomrom og la andre få mislykkes litt før du selv trer ut i spotlighten for å falle på førsteflyttet. Vil du bli ekstra populær kan du børste litt på tilfeldige tak før du trer tilbake, da framstår du også som veldig god.</p><p><strong>Hold nakenheten til et minimum</strong>. Baris-klatring (og baris-festing!) har blitt en greie hos klatrere – og det er vel greit. Men hvis det ikke er tvingende nødvendig å kaste skjorta for å gå bulderet på en overbefolket innendørsvegg, så vurder om du skal beholde den på. (Og hvis du går for baris, så kast lua også). Denne vennlige anmodningen gjelder for øvrig også på styrkerommet.</p><p><strong>Vær ålreit mot nybegynnere</strong>. Som nybegynner skal man holde styr på mye – både sikre riktig og oppføre seg riktig, lære seg et lass med uskrevne regler og normer, og på toppen av det hele klatre! Hvis du er mer erfaren bør du si fra på en hyggelig måte om det er noe fishy med sikringsteknikken, eller en stakkar forviller seg under en som er midt i bulderet sitt. Du kan også si fra til de som jobber på senteret, mange steder finnes det en klatrevakt for nettopp disse situasjonene.</p><p>Og er du nybegynner – ikke vær redd for å spørre om råd eller beta. Det er sjelden klatrere lar seg be to ganger om å dele beta.</p><p><strong>Campusering </strong>i buldrerommet kan fort bli litt mye, særlig hvis det er mange folk og kø på bulderne. Det blir ikke regnet som veldig musikalsk å campusere en annens prosjekt rett etter de har prøvd. Gå opp i treningsrommet og ta noen pullups.</p><p><strong>Kalk</strong> er også en greie: ikke kalk opp og klapp eller blås av all kalken rett i fjeset på side-klatreren. Det er dårlig nok luft som det er.</p><p>For flere tips og triks i klatring: Ta en titt på <a href='https://www.norsk-klatring.no/search?q=klatreskolen' target='_self'>klatreskolen</a>. Der er det mye nyttig å lære.</p><p>God økt!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/baris/7306542-1-nor-NO/baris-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="baris" title="BARIS: Hvis det ikke er tvingende nødvendig å kaste skjorta for å gå bulderet på en overbefolket innendørsvegg, så vurder om du skal beholde den på." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BARIS: Hvis det ikke er tvingende nødvendig å kaste skjorta for å gå bulderet på en overbefolket innendørsvegg, så vurder om du skal beholde den på.</div>            
    
    
    
</div>


Er det flere klatrere denne vinteren enn tidligere, eller bare virker det sånn? Her får du svaret. Usikker på hvordan du skal oppføre deg, med alle disse menneskene som fyller opp klatresentrene? Vi gir det svaret på det også.



– Er det bare meg eller? Om fulle klatresentre og etikette

<p>Midt i Hjørundfjorden står det. Stålberghornet. Eller Stålberget. For det er verkeleg eit berg. Heilt ulikt resten av dei slanke og spisse sunnmørstindane. Meir som ei solid og uinntakeleg borg. Men med ei lita svakheit i vestmuren. Og ein firkanta kloss på toppen kalla Blåhornet.</p><p>«Isøkser ja? Og tau? De skal klatre ja? Høgt då?»</p><p>Det er tidleg føremiddag ved <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/droemmen-om-molladalen' target='_self'>Hjørundfjorden</a>, vi er i ferd med å få ei slags oversikt over utstyret vårt utanfor Bellingen på Sæbø. Det siste vi ventar, er innblanding frå pressa. Men plutseleg og ut av ingenting kjem to journalistar slentrande. «Liggeunderlag ja? De skal overnatte også?» Vi er ikkje det minste interesserte i publisitet og prøvar å snakke oss vekk i runde formuleringar. «Ja, vi tenkte å prøve noko borti stranda her.» «Nei, vi kjem nok ikkje ned igjen i dag.»</p><p>Redninga kjem i form av ei skipsfløyte – skipperen er lei av å vente og vi får det uvanleg travelt med å kome oss om bord i skyssbåten. Men sjøen er tydelegvis for alle. For akkurat idet båten bakkar ut, hoppar journalistane like godt om bord, dei også.</p><blockquote><p>Men plutseleg og ut av ingenting kjem to journalistar slentrande. «Liggeunderlag ja? De skal overnatte også?»</p></blockquote><p>Dei får ikkje så mykje ut av oss på turen over Hjørundfjorden, men skal ha for forsøket. Vi pustar letta ut idet vi hoppar på land i fjøra ved Gallesteinane og høyrer båten fjerne seg saman med lyden av kamera på serieopptak.</p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/17-20-54/6230287-1-nor-NO/17-20-54-crop1600.jpg" width="1070" height="1610"  style="border: 0px;" alt="takeoff"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Lav start:</strong> <strong>Lav start:</strong> I fjøra vart vi sette av. Håvard Festø og Ola Vågsholm. Foto: Ståle Johan Aklestad</em></p><p>Tid for å senke skuldrane. Fjellet står over oss som ein vegg, bada i rosa desembersol og dekorert med issøyler. Og mellom søylene ein smal rygg som skal føre oss heilt opp til platået. Vi prøvar å forsikre oss om at vi har med alt: selar, tau, økser, stegjarn, mat. «Du tok med gassen Håvard?» «Ja, kva med gryta?» «Gryta?» Det var umogeleg å tenkje i alt bråket frå journalistane. Vi forbannar ei viss regionavis og tenkjer den tid, den sorg.  </p><p>«Eg skal berre fylle vatn, så går vi», seier Ola. Vi ser på kvarandre. Det er 21. desember, årets kortaste og sikkert også årets kaldaste dag. Issøylene i veggen over oss heng der av ein grunn. Ola har budd i Tyskland det siste året og er ikkje heilt akklimatisert. Likevel gjer vi eit forsøk litt lenger borte i stranda, utan vidare hell. Alt er beinfrose. Så der står vi altså med to liter vatn, ingenting å smelte snø i, og to dagar med fjell-liv framfor oss. Den tid, den sorg.</p><p>Det bær raskt til fjells. Snart ligg Hjørundfjorden djupt under oss, og vi er omgjevne av bratte fjellveggar og glitrande is på alle sider. Men det er altså årets kortaste dag. Og i det vi forlét ryggen og kryssar inn i ei renne like under toppen, byrjar det å skumre. Vi når platået i lyset frå lyktene medan stjerne langsamt kjem til syne over oss.  </p><p><strong>LES OGSÅ: <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/med-kurs-mot-hurrungane' target='_blank'>Med kurs mot </a></strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/med-kurs-mot-hurrungane' target='_blank'><strong>Hurrungane</strong></a></p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/17-24-03/6230291-1-nor-NO/17-24-03-crop1600.jpg" width="1084" height="1588"  style="border: 0px;" alt="is"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Kort desemberdag:</strong> Den siste hindringa på ruta frå fjorden til platået på Stålberghornet. Foto: Ståle Johan Aklestad</em></p><p>Kor lenge tek det å smelte ein og ein halv liter vatn i ein vaselinboks? Svar: ein desemberkveld. Det er Ola som til slutt bergar oss. Etter fleire mislukka forsøk på å smelte vatn i alt frå plastflasker til sokkar er vi i ferd med å gje opp og innstille oss på frysetørka torskepulver med snø til middag. Det er då Ola fiskar vaselinboksen opp frå lomma. Heldigvis har vi kvelden framføre oss.</p><p>«Dette er altså slutten. Her endar det.»</p><p>Eg tek litt fri frå snøsmeltinga og går ein tur ut. Teltet ligg heilt på kanten av stupet med utsikt til alle sider. Det kjende fjellandskapet rundt fjorden verkar nesten overjordisk i lyset frå månen, og det lyser truande bak fjella i nord, der ligg Mordor, eller Ålesund, som byen også vert kalla. Eg ser meg rundt og let dette landskapet fylle meg, som for siste gong. Det er ei verdig avslutning. Den siste dagen i kalenderen til det gamle Mayariket. Eg trøystar meg med at om alt skulle rase, må Stålberget bli det siste som fell.</p><p><strong>LES OGSÅ: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/nkf/klart-for-brattkort.no' target='_blank'>Klart for Brattkort.NO</a></strong></p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/17-25-482/6230295-1-nor-NO/17-25-48-crop1600.jpg" width="1430" height="934"  style="border: 0px;" alt="teltliv"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Dette er altså slutten. Her endar det: </strong>Siste dag i Mayakalenderen på toppen av Stålberghornet<strong>. </strong>Foto: Ståle Johan Aklestad</em></p><p>Håvard er først oppe. «Velkomne til den nye verda!» seier han og ristar liv i oss.</p><p>Og det er verkeleg tidenes morgon. Alt er rosa og blått. Slogen står der framleis, stolt og kneisande i morgonlyset. Stjernene står bleike på vesthimmelen, og teltet vårt lyser i daggryet. Vi tippar at det ikkje har stått telt her oppe før, i alle fall er vi dei første i denne nye tidsalderen. Men same kor godt teltet tek seg ut i morgonenlyset - det er ingen tvil om dagens program, vi riv leiren og set kursen mot Blåhornet.</p><blockquote><p>«Treng de litt torskepulver?» Eg ligg litt føre dei andre opp ein uendeleg lang snøbakke mot toppen av Konehornet. Dette er grunnen til at Stålberghornet er så sjeldan besøkt: den enklaste vegen går over eit anna fjell.</p></blockquote><p>Eg vinn stein-saks-papir-kampen om den spisse enden av tauet. Dermed må Ola og Håvard fint pakke seg inn i dunjakkene og vente i skaret. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>Klatringa</a> er lett, om lag ei halv taulengd, men vi er ikkje så erfarne vinterklatrarar nokon av oss, og litt frosen mose bergar oss, perfekt plasset i cruxet. Vi går dei siste metrane usikra, og snart står vi på toppen. Ingen av oss har vore her før. Kanskje har ingen vore her i det heile før på vinterstid, i alle fall ikkje så vidt vi veit. Det kjennest smått historisk i eiga heimbygd, sjølv om grunnen til at denne klossen har fått stå her i fred, er innlysande: ingen har nok teke seg bryet med å frakte klatreutstyr heile denne vegen for tre flytt som krev sikring.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <strong><a href='https://www.friflyt.no/topptur/anbefaler-disse-turene-i-sunnmoersalpene' target='_blank'>Anbefaler disse turene i Sunnmørsalpene</a></strong></p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/17-27-14/6230299-1-nor-NO/17-27-14-crop1600.jpg" width="1112" height="1626"  style="border: 0px;" alt="mot toppen"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Jomfrueleg:</strong> Nokre meter klatring som truleg ingen før oss hadde teke seg bryet med å gjere vinterstid. <em>Foto: Ståle Johan Aklestad</em></em></p><p>«Treng de litt torskepulver?» Eg ligg litt føre dei andre opp ein uendeleg lang snøbakke mot toppen av Konehornet. Dette er grunnen til at Stålberghornet er så sjeldan besøkt: den enklaste vegen går over eit anna fjell. Vi har ikkje drukke sidan den halve literen til frukost, det gjer nok sitt på tempoet også.</p><p>Heldigvis kjem vi oss eit godt stykke ned mot Konedalen før det er heilt mørkt. Der treff vi råsa til Jakta, ho er delvis islagd med litt snø på toppen, akkurat nok til at vi aldri veit om det er is eller stein vi trakkar på. Så då lyktene våre etter kvart sluttar å verke, ei etter ei, bevegar vi oss til slutt nedover som trolla på Hedalskogen, med ei lykt som auge for førstemann, medan vi prøvar halde oss fast i trea langs råsa og hallusinerer om juleribbe, juleøl og rennande vatn.  </p><p><strong>LES OGSÅ: <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet' target='_blank'>Alt om sikkerhet</a></strong></p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/17-30-112/6230303-1-nor-NO/17-30-11-crop1600.jpg" width="2224" height="1474"  style="border: 0px;" alt="toppen"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Toppbildet</strong>: Det er lov å posere etter ei første vinterbestigning. Foto: Ståle Johan Aklestad</em></p><div class="object-center">    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/17-31-02/6230307-1-nor-NO/17-31-02-crop1600.jpg" width="2226" height="1472"  style="border: 0px;" alt="rappell"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>Ned igjen</strong>: Ola Vågsholm på rapell frå Blåhornet. Foto: Ståle Johan Aklestad</em></p><p>Og truleg er det nettopp troll vi ser ut som der vi kjem krypande ut frå skogen, blenda av lyset frå eit par billykter. Logistikk har vi ikkje ofra ein tanke, og har ingen plan for å kome oss til ferjekaia. Difor er vi svært overraska idet ei blid og smilande dame frå Øye stig ut av bilen som vi har sett stå og vente ved foten av fjellet ei stund. Ryktet har visst gått før oss, og folk har fylgt med på lysa våre frå bygda. «Kva slags brus vil de ha?» spør ho då vi har fått baksa oss inn i baksetet. Vi trur knapt det vi høyrer. Dette er julaftan. «Slik rennande, kjem det som eit djupt stønn frå Ola. Og med ei stor flaske julebrus og overaust av klemmar set ho oss av på Lekneset der vi synk saman på venterommet.  </p><p>Ingen av oss bevegar oss meir enn absolutt naudsynt dei neste dagane. Håvard køyrer til Vatne den same kvelden for å delta Festø-familien si julefeiring på hytta, eit tredagar langt måltid utan pausar. Ola set til livs uante mengder pinnekjøt og kilovis av landets beste leverpostei heime hjå mor i Volda. Og eg må stadig kaste eit blikk over fjorden desse juledagane på Sæbø innimellom måltida. For der ligg det. Stålberget. Festninga som likevel ikkje er heilt uinntakeleg. Med ei perfekt svakheit i vestmuren. Og nokre ferske merker av stålklør i litt frosen mose like under toppen.</p>


Det finst framleis toppar i Noreg som ikkje har hatt besøk av folk vinterstid. Dette er forteljinga om Sunnmøre sitt minst betydelege første vinterkliv: Stålberghornet.

Første vinterbestigning

<p>– Vi har ikke latt oss hisse opp av enkeltpersoners meninger, det har vi ikke tid til. Men vi syns det er trist og bli vi møtt med sånne holdninger fra utenforstående. Det er kjedelig å få så mange usaklige kommentarer og negativitet, særlig for oss i styret som jobber gratis og legger ned hundrevis av timer for å få til noe. Dette har ikke vært en hyggelig tid.</p><p>Det sier Sondre Nygård, som er styreleder i Sigdal aktiv, selskapet som har fått mye pepper for planene om via ferrata på Andersnatten.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sondre-nygaard-andersnatten-sigdal-aktiv/8595448-1-nor-NO/sondre-nygaard-andersnatten-sigdal-aktiv-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="via ferrata andersnatten" title="STYRELEDER: Sondre Nygård er styreleder i Sigdal aktiv. Han syns kritikerne av via ferrata-planene på Andersnatten har gått for langt i sin fordømmelse av prosjektet. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STYRELEDER: Sondre Nygård er styreleder i Sigdal aktiv. Han syns kritikerne av via ferrata-planene på Andersnatten har gått for langt i sin fordømmelse av prosjektet. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><p>Han har respekt for enkeltpersoners meninger, men syns motstanderne av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>via ferrataen</strong></a> har gått for langt.</p><p>– Vi er overrasket over fremgangsmåten, ordbruken og hvor alvorlige anklagene og holdningene har blitt. Særlig Marius Morstads <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/kriger-mot-via-ferrata' target='_self'><strong>uttalelser om hvordan de skal drepe renommeet</strong></a>. Det er ganske voldsomme uttalelser som vi ikke anerkjenner. Vi har respekt for at det er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/klatrere-raser-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>meninger om prosjektet</strong></a> og at noen mener mer enn andre, men det har gått for langt, sier Nygård.</p><p>Både grunneiere og kommunen er positive til planene, og Nygård tror klatrerne er i ferd med å ødelegge for seg selv med motstanden mot via ferrataen:</p><p>– Vi har avtale med grunneierne for hver eneste bolt vi setter. Men klatrerne har aldri hatt noen avtale, og de balanserer på en knivsegg. Jeg tror de kommer til å ødelegge for framtidig klatring slik de holder på. Måten Morstad og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/slakter-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>de han har med seg</strong></a> jobber på blir ikke tatt særlig godt imot, verken av lokalbefolkning eller grunneiere.</p><p><em>– Hva skal klatrerne gjøre for å lykkes med et samarbeid?</em></p><p>– De må jo ønske det, og så må det opprettes dialog. Vi har ikke fått en eneste konkret henvendelse av verken positiv eller negativ art. Med unntak av de to møtene har all dialog foregått i media. Vi har blitt kontaktet av Høibakk og fått en mail av <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/eira-7-paa-andersnatten' target='_self'><strong>Eira</strong></a>-førstebestiger <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/oensker-mer-og-bedre-dialog-om-andersnatten' target='_self'><strong>Thomas Horgen</strong></a>, som begge har en positiv tilnærming, men ellers har det vært mer eller mindre ufyselige henvendelser og uhyggelige meldinger som både går på person og oss som selskap.</p><p><p class="polldaddyUrlShow"><script type="text/javascript" charSet="utf-8" src="https://static.polldaddy.com/p/10631557.js"></script></p></p><p>Det er på det rene at grunneierne på Andersnatten er positive til via ferrata-planene. Det er også kommunen, selv om de krevde at Sigdal aktiv måtte levere ny byggesøknad. Selv om arbeidet startet i sommer, er ikke den delen av jobben søknadspliktig. Det bekrefter saksbehandler Kjell Ove Hovde i <strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-maa-behandles-paa-nytt' target='_self'>denne artikkelen</a> </strong>fra 19. oktober.</p><p>– Vi måtte lage en mer detaljert beskrivelse av fasilitetene rundt parkering, vei, toalettfasiliteter og den slags. Kommunen har utelukkende stilt seg positiv hele veien, og gitt gode råd i det som ikke er noen standard byggesøknad, forklarer Nygård.</p><p>Den oppdaterte søknaden blir oversendt Sigdal kommune denne uka. Det er ikke klart når den skal behandles, men det er sannsynlig at den skal avgjøres av politikerne i kommunens hovedutvalg for næring og drift.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/andersnatten-2-2/8595456-1-nor-NO/andersnatten-2-crop660.jpg" width="660" height="430"  style="border: 0px;" alt="via ferrata andersnatten" title="VIA FERRATA KOMMER HER: Den planlagte via ferrataen skal gå i høyre kant av sørøstveggen på Andersnatten. Foto: Sigdal aktiv" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIA FERRATA KOMMER HER: Den planlagte via ferrataen skal gå i høyre kant av sørøstveggen på Andersnatten. Foto: Sigdal aktiv</div>            
    
    
    
</div><p>Tidligere i høst møtte blant andre Marius Morstad <strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrataen-kommer-klatrerne-til-gode' target='_self'>Sigdal aktiv</a></strong> – i et møte som ikke førte til så mye ifølge styrelederen.</p><p>– Kommunen ønsker at vi har dialog med alle berørte parter og sender nabovarsel til både naboer, hyttefolk, grunneiere og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/knallhard-kritikk-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>klatreforbundet</strong></a>. I den forbindelse ønsket vi en prat med de som kjenner Andersnatten best og har engasjert seg mye. Vi møttes 30. oktober, i et møte som for så vidt var greit, men motstanderne prøver å vri og vende på ting de ikke har så myte med. De stilte mange kritiske spørsmål ved organiseringen av Sigdal aktiv, potensialet i aktiviteten og mye annet. Til slutt havnet fokuset på helt andre ting. Vi sa ganske klart ifra at vi har vår strategi for arbeidet med både via ferrata og andre aktiviteter. </p><p>Også Norges Klatreforbund (NKF) har måttet tåle kritikk for å ikke ha varslet klatremiljøet – noe klatrepresident Stein Tronstad <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/klatrere-raser-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>har tatt selvkritikk for</strong></a>.</p><p><em>– Når varsla Sigdal aktiv NKF første gang?</em></p><p>– Forbundet har vært med i dialogen via vår kontakt med Kolsås klatreklubb (KKK) hele veien. Vi fikk noen forespørsler i slutten av mai, men fikk ikke til møte før rett etter sommerferien. Da fikk to representanter fra klubben presentert ruta som er planlagt i dag. Vi fikk vite at det ville komme reaksjoner fra klatremiljøet, men fra deres del så de ingen umiddelbare utfordringer med ruta der den var lagt, sier Sondre Nygård.</p><p>Siden den gang har Sigdal aktiv jobbet med grunneierne, med forståelse av at kontakten med klatreforbundet var det som skulle til for å informere klatremiljøet.</p><p>– Vi har samarbeidet med grunneierne for å komme fram til rutevalg, avtaler og annen organisering. Både direkte og indirekte berørte grunneiere har vært utelukkende positive. Dette er grunneiere som ønsker mer aktivitet i bygda, de stiller eiendommene til disposisjon for å skape arbeidsplasser og attraktivitet som tiltrekker seg ny type turister, sier styreleder Nygård.</p><p><em>– Hva tenker du klatrerne bør gjøre for å fremme sin sak?</em></p><p>– Klatrerne med sterke meninger burde tatt en prat med grunneierne som faktisk eier området. Grunneierne ønsker både klatring og via ferrata i Andersnatten. Vi respekterer at folk har sterke følelser for Andersnatten, men man må huske at saken involverer lokale ildsjeler og investorer med enorm kjærlighet for Andersnatten og Sigdal som samfunn. Det overgår klatrernes kjærlighet til fjellet. </p><p>Styrelederen mener klatrerne kunne bidratt til å snu denne saken til noe positivt i stedet for å jobbe mot via ferrataen.</p><p>– Det har overrasket mange lokale at det er så stort engasjement rundt klatring på Andersnatten. Man kjenner til klatringen og historien, men at eierskapet er så sterkt blant en del klatrere har overrasket mange. Dette kunne blitt til noe bra, og jeg syns det er rart man ikke prøver å snu dette til noe positivt, sier Nygård.</p><p>En av klatrerne som er positiv til via ferrataen er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/hoeibakk-ja-til-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>Ralph Høibakk</strong></a> (som fikk umiddelbart <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/nei-men-ralph-da' target='_self'><strong>refs av Nils Faarlund</strong></a>) Han var også involvert i en digital næringskonferansen i Sigdal, hvor via ferrata var tema. </p><p>– Det er kjempeviktig og veldig fint at det er folk som ser det store bildet og klarer å se at her kan vi drive i harmoni med hverandre og klarer å se at Sigdal trenger utvikling. Det er hyggelig å se at selv om noen skriker høyt, så er andre positive.</p><p><a href='https://www.youtube.com/watch?v=DH8Xk8MdSg4' target='_blank'><strong><em>Næringskonferansen ble streamet på nett, og innslaget om Andersnatten ser du i denne youtubefilmen – fra 1.15.05.</em></strong></a><em> </em></p><p>Selve byggingen gjøres av Norges boltefond, som også har måttet tåle sterk kritikk for at de tar på seg oppdraget. Boltefond-sjef Runar Carlsen <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-er-klatring' target='_self'><strong>fnyser av kritikken</strong></a>, og fondet får gode skussmål av Sigdal aktiv. </p><p>– Samarbeidet med Norges boltefond er veldig bra. De er engasjerte og opptatt av helheten i prosjektet. De jobber for at man skal kunne både klatre og bygge en via ferrata som er både spennende og unik, sier Sondre Nygård.</p><p>Sigdal aktiv har altså nettopp levert sin nye søknad til Sigdal kommune. Etter planen skal byggingen av via ferrataen starte til våren. Åpningsdato er 15. juni.</p><p>Les også om <strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/ny-rute-midt-oppi-via-ferrataen-paa-andersnatten' target='_self'>den nye ruta som ble plassert midt oppi via ferrataen</a></strong>, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-norges-fjellheim-i-ferd-med-aa-bli-en-fornoeyelsespark' target='_self'><strong>filosof Emil Fauglis tanker rundt planene</strong></a>.</p>


Styreleder i Sigdal aktiv tror via ferrata-motstanderne ødelegger for framtidig klatring på Andersnatten med det han kaller ufyselige henvendelser til både selskapet og privatpersoner.

– Klatrerne ødelegger for seg selv i kampen mot via ferrata på Andersnatten

<p align="left"><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/hoeibakk-ja-til-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_blank'>Ralph Høibakk skrev en kommentar</a> der han stiller seg spørsmålet: – Skal frafall av et fåtall ubetalende klatrere nekte bygda fra å utvikle næringsgrunnlag som forhindrer fraflytting og forfall? </p><p align="left">Nils Faarlund svarer på Ralph sin kommentar, og han tar en alvorsprat med Ralph vedrørende ståstedet om via ferrata på Andersnatten. </p><p align="left"><strong>Nei, men Ralph, da!</strong> Du kaster deg med brask og bram inn mot bølgen av kritikk mot <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_blank'>'entringsanlegg' på Andersnatten</a> med 'sjølråderetten' som argument <em>for</em> et brutalt inngrep.</p><p>Med mer enn femti års fartstid som forsvarer av fri natur på heltid er jeg helhjertet med på at lokalsamfunn bør få råderett over hva naturen byr på innenfor kommunegrensene. Det var jo det det sto om for 50 år siden da bygdefolk og utabygds naturvenner leiret seg i ett tusen meters høyde over havet til ikke-voldelig forsvar for Mardøla-vassdraget. Så dypt stakk dette engasjementet hos demonstrantene at de gikk til 'sivil ulydighetsaksjon' – en praktisk og filosofisk vel forberedt og disiplinert markering, der folk fra mye av Norge samlet seg i løpet av et par sommeruker. Fotnote: Den harde kjernen i aksjonen var 16 <em>fjell</em>klatrere.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/mardoela-aksjonen-50-aar-noe-aa-feire' target='_blank'>Les mer om Mardøla-aksjonen, som for øvrig hadde 50-årsjubileum i år. </a></p><p><strong>Med ditt sivilingeniør-blikk, Ralph,</strong> gjør du også et nummer av forskjellen i størrelsesorden mellom et vindkraftanlegg – i min hjemkommune omfattet det truede området på Totenåsen 12 km<sup>2 </sup>– og et <em>via ferrata-</em>anlegg med en installering av noen tonn med stål og trekonstruksjoner. Såpass mye sitter det igjen hos meg etter studieårene på Norges tekniske høgskole, hvor vi var sammen om å starte <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tindeguttas-historie' target='_blank'>Tindegruppa i 1959</a>, at jeg uten videre slutter meg til ditt syn her.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tindekveld-med-landets-to-store-klatrelegender-crop1280/8591678-1-nor-NO/tindekveld-med-landets-to-store-klatrelegender-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="549"  style="border: 0px;" alt="Tindekveld-med-landets-to-store-klatrelegender-crop1280" title="Ralph Høibakk og Nils Faarlund starta Tindegruppa på NTNU (tidligere NTH) sammen i 1959. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ralph Høibakk og Nils Faarlund starta Tindegruppa på NTNU (tidligere NTH) sammen i 1959. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Men! Råderett og størrelsesorden er ikke absolutte størrelser</strong>. De må forstås ut fra en sammenheng. Andersnatten, har ikke bare en instrumentell verdi ved å by på mulighet til "ateistisk turning på Guds apparater" (filosofiprofessoren og <em>fjell</em>klatreren<a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/utes-portrettintervju-med-arne-naess-sr' target='_blank'> Arne Næss</a> advarsel mot upassende bruk av tekniske hjelpemidler). Denne mektige steinstøtten som rager til himmels ut av et hav av granskog har først og fremst en egenverdi som fri natur. Det avtvinger en tilsvarende, respektfull behandling fra rettighetshavere, såvel som fra enhver som påberoper seg allemannnsretten. Sherpaene som du kjenner fra dine besøk i <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fem-fjell-du-boer-kunne-i-himalaya' target='_blank'>Himalaya</a>, Ralph, tar denne forståelsen til sin ytterste konsekvens ved å tilbe fjell som hellige.</p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/slakter-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_blank'>Andersnatten som naturarv</a> er dertil også bærer av kulturell egenverdi</strong>, takket være arbeidene til begavede, norske billedkunstnere som var bofaste eller gjester i egnen på slutten av 1800-tallet: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/andersnatten-er-solgt' target='_blank'>Theodor Kittelsen</a>, Christian Skredsvig, Harriet Backer med flere. De dannet en kunstnerkoloni som arbeidet i tradisjonen etter Iohan Christian Dahl (professor ved det internasjonalt ledende kunstakademiet i Dresden fra 1826) og Hans Gude i generasjonen etter ham (den tyske keiseren Wilhelm IIs 'hoffmaler') og bidro til utpenslingen av vår nasjonale identitet. Bjørnson satte ord på denne vår egenart som i 1905 skulle holde til at Norge ble en fri nasjon uten å krige: </p><p> </p><p align="center"><em>Ja, vi elsker dette landet</em></p><p align="center"><em>som det stiger frem,</em></p><p align="center"><em>furet, værbitt over vannet,</em></p><p align="center"><em>med de tusen hjem.</em></p><p align="center"><em> </em></p><p><strong>Størrelsesordenen av det prosjekterte 'entringsanlegget'</strong> er ikke nevneverdig stor. Det er sammenhengen som teller her. En måte å illustrere overtrampet et <em>via ferrata-</em>anlegg i Kittelsen-land ville representert, kan være å forestille seg en slik installasjon i vestveggen på Nidarosdomen. Vi snakker om verdier som har annen benevning enn kroner og øre! Fotnote: <em>Via ferrata-</em>anlegg er 'entringsanlegg' og har ikke det ringeste med <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_blank'><em>fjell</em>klatring</a> å gjøre – forgrunnsfiguren fra Mardøla-aksjonen, <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/aksjonist-for-livets-og-naturens-mangfold' target='_blank'>Sigmund Kvaløy Setreng</a>, betegnet slik hjerte-i-halsen underholdning som 'tivoli-effekt' (Sigmund hadde selv klatrebakgrunn). </p><p><strong>Hva skulle så tale for at sigdøler kan være berettiget</strong> til å innrette det et <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrataen-kommer-klatrerne-til-gode' target='_blank'>lokalt <em>event</em>selskap drømmer om skal bli en 'pengemaskin'</a> i vår felles naturarv Andersnatten som også er bærer av en kulturarv? Det er vanskelig å finne andre motiv for oppføring av en 'jernveg' her enn at mye vil ha mer. Det fremgår i alle fall av argumentasjonen for prosjektet. Sigdal er imidlertid ikke blant de kommunene i landet som er i noen nødssituasjon med nesten 4.500 innbyggere og flest millionærer i Norge – 13% av antall skattebetalere. De havner riktig nok på 159. plass på listen over landets rikeste, men likevel i god avstand fra kjente turistdestinasjoner som Hemsedal og Trysil på henholdsvis plass nummer 423 og 427 – bunnplassen. Sigdal kan altså ikke vise til elendig økonomi – ikke rart, når lokalsamfunnet har profittert på salg og bygging av nærmer 5000 hytter. </p><p><strong>Nei, Ralph, samfunnsnytten av fremmedelementer</strong> på Andersnatten trumfer ikke hensynet til nasjonale kultur- og naturverdier. Dersom Sigdals ansvarlige politikere ikke innser hvor begrensningene for deres lokale råderett går, må Fylkesmannen, eventuelt etter instruksjon fra overordnede departement, sette en stopper for det prosjekterte tivoli-anlegget. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-maa-behandles-paa-nytt' target='_blank'>Les mer om at via ferrata-anlegget må behandles på nytt av kommunen. </a></p><p><strong>PS, Ralph, vi hadde jo gleden av å gjøre 2. bestigning av Andersnatten</strong> sammen med Anders Opdal i 1965 – uten å etterlate oss spor!</p><p>vi – det forplikter til å stå opp for en venn i nød!</p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p>


Nils Faarlund besvarer Ralph Høibakk sin kommentar, der Høibakk er positiv til via ferrata-anlegget. Faarlund står på den andre siden. 

– Nei, men Ralph, da!

<p>Denne artikkelen ble rett og slett et resultat av et dypdykk i tidligere forskning på kvinner som jobber med fjellføring og instruksjon, og ikke minst en intervjuprosess med flere kvinnelige instruktører og vegledere. </p><p>Bakgrunnen for å skrive artikkelen er basert på egne erfaringer som instruktør og guide gjennom de siste åtte årene, men aller høyeste grad baserer denne artikkelen seg på tidligere forskning og datainnsamling fra ulike kvinner i fjellføringsyrket og instruksjon.  </p><a></a><h4><strong>Tidligere forskning </strong></h4><p>Ifølge masteroppgaven til Cecilie Harr Moen fra 2010, <a href='https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/handle/11250/171572' target='_blank'>«Jess jeg skal på tur – en inderlig glede i mitt liv. Kvinnelige naturguiders yrkeserfaringer fra Svalbard»</a> er det enkelte kvinner som tviler på seg selv og sin kompetanse i guidesammenheng. Hun intervjuet kvinner med relativt lang erfaring, som guidet på Svalbard i perioden 2005 – 2010 og lengre. Kjønnsforskjellene innen guiding kan kanskje knyttes opp til at menn ofte har en sterkere grad av «go for it» - holdning enn kvinner, og at kvinner i større grad føler de må mestre alt 100% FØR de blir guider eller takker ja til den langturen. </p><p>Andre aspekter som Moen trekker frem er at flere av informantene stiller spørsmål om hvordan man eventuelt skal kombinere et guideliv med familie. Nå hadde ingen av informantene barn, men dette ble poengtert som en fremtidig utfordring hvis man skal stå i yrket som guide. </p><p>I Moen sin studie sier informantene for eksempel at deltakere på lange skiturer med overnattinger forventer at det er en mannlig guide, og at noen deltakere blir overrasket over at det er kvinnelig guide. Hun diskuterer også hvordan enkelte kvinner til tider underkommuniserer sitt kvinnelige uttrykk for å skape tillit i møte med turisten. Dette fordi det gjerne finnes/fantes en forventning om en staut kar i skinnbukse med rim i skjegget, som skal guide deg i Svalbards villmark. Dette tror Moen i dag er i ferd med å endre seg til det motsatte. Nemlig at nå er det viktig for mange kvinner å kommunisere ut sin kvinnelighet på jobb til fjells, nettopp for å vise at femininitet og kompetanse kan gå hånd i hånd.</p><p>Samtidig poengterer Moen i sin studie at det er kompetansen og ekspertisen som guide som også skaper tillit. I studien trekkes det frem at en kjønnsbalanse i guidestaben er veldig positiv, nettopp fordi at kvinner og menn har forskjellige egenskaper i møte med andre mennesker. Informantene i oppgaven poengterer at jevn kjønnsbalanse i guidestaben bør ses på som en styrke for teamkompetansen. </p><p>En annen studie jeg fant relevant var Hedda Færden sin masteroppgave fra 2014 med tittel <a href='https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2438784?show=full' target='_blank'>«Kvinne og/eller klatreinstruktør: en studie om deltakernes forståelse om kjønn og klatreinstruktøren»</a>. I studien er deltakerne opptatt av at instruktøren har rett kompetanse, og utøver en selvsikkerhet i fagfeltet som skal formidles. Dette er uavhengig av kjønn. Samtidig er det enkelte av de kvinnelige informantene som ser for seg en mannlig instruktør, men noen av de kvinnelige informantene trekker frem at de foretrekker kvinnelige instruktører fordi de setter pris på de myke sidene. </p><p>Ifølge Færden sin studie er det de kvinnelige deltakerne selv som opprettholder kjønnsdiskursen og det typiske idealet om mann og kvinne. Færden poengterer at generelt sett tenker informantene at det handler mer om den individuelle kompetansen til instruktøren enn om kjønn. På den andre siden kommer det frem at en kvinnelig instruktør gir mer pedagogisk tyngde til rollen og har et mer bevisst forhold til sikkerhet. Det er en positiv holdning til at det blir flere kvinnelige klatreinstruktører. </p><p>Ut ifra disse studiene kan man trekke konklusjonen at det er ferdighet som ligger til grunn for om deltakerne oppfatter om instruktøren er dyktig eller ikke. På den andre siden er det ofte kvinnene selv som tviler og underkommuniserer sitt uttrykk, kanskje for å passe inn en mer mannlig kultur? Det må poengteres at studien til Moen er fra 2010 og Færden fra 2014, så mye kan ha endret seg frem til i dag. </p><p>I tillegg til denne forskningen er det kun seks av omlag 100 tindevegledere i Norge som er kvinner. Kun 17 % av NF-instruktører fra sportsklatreinstruktør 1 til fjellkursleder er kvinner. Hvorfor er det såpass skjevfordelt i Norge, og hvorfor tar ikke flere kvinner instruktør- og guideutdannelse? </p><a></a><h4><strong>Er det forskjellsbehandling i praksis? </strong></h4><p>Bjørg Selvåg er tindevegleder og har jobbet 10 år i Forsvaret. Med andre ord, hun har jobbet i et mannsdominert miljø i mange år. Bjørg sier at man blir mer synlig i miljøet som kvinnelig guide:  </p><p>– Dette kan også ha en selvforsterkende effekt ved at man som kvinne vet at man er mer synlig, og at eventuelle gode eller dårlige avgjørelser eller ferdigheter blir mer synlige. Dette kan være en stressfaktor, noe som igjen gjør at man for eksempel opptrer dårligere. Dette kan da bli en negativ spiral, noe jeg tror mange kvinnelige guider og instruktører har kjent på. På den andre siden kan dette også gi deg en god surfebølge - hvis du holder deg på den andre siden, sier Bjørg. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bjoerg-selvaag-paa-austabotntind/8590401-1-nor-NO/bjoerg-selvaag-paa-austabotntind-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="Bjørg Selvåg på Austabotntind" title="Bjørg Selvåg i sitt rette element med gjester på Store Austabotntind" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bjørg Selvåg i sitt rette element med gjester på Store Austabotntind</div>            
    
    
    
</div><p>Hun sier at som kvinne og guide så vil muligens «konkurranseelementet» hos deltakerne bli svakere: </p><p>– Min erfaring er at menn ofte kan oppleve at "konkurranseelementet" eller frykten for å fremstå svak ovenfor en annen mann kan falle bort med en kvinnelig guide, og at det derfor kan bli lettere stemning enn det ville vært med en mannlig guide. Dette fordrer at jeg som guide ufarliggjør den sosiale settingen vi er i, ikke tar meg selv for høytidelig, og ikke minst ikke går i den fella at jeg prøver å ha en tøff holdning for å "hevde meg" på lik linje som mine mannlige kollegaer, sier Bjørg. </p><p>– Det handler om å være troverdig mot seg selv og være den man er, hvis ikke er det vanskelig for andre å stole på deg. Man merker fort at «her er det noe som ikke stemmer». Man blir gjennomskuet om man prøver å være en annen eller fremstå annerledes. Det blir ikke troverdig. Da vil det også være vanskelig for andre å følge deg, sier Bjørg. </p><p>Hun sier også at det er ofte er en fordel å være kvinnelig instruktør for kvinner (som også Hedda Færden poengterte i sin studie): </p><blockquote><p>–  De kan føle seg friere siden gruppen er mindre preget av konkurranse og det fører ofte til en veldig god gruppedynamikk der de oppmuntrer hverandre, støtter hverandre og gir ekstra gass. Dette er noe av grunnen til at jeg synes det ofte er veldig artig å holde kurs eller guidinger for rene jentegrupper, sier Bjørg. </p></blockquote><p>Det har vært flere rene jentesamlinger som <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefestivaler/sprekkferdige-jenter' target='_blank'>Girls on Cracks</a> og<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefestivaler/snart-klart-for-jenter-paa-is' target='_blank'> nasjonal isklatresamling for jenter.</a> Disse samlingene har blitt arrangert nettopp for å få flere jenter inn i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_blank'>fjellklatring</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring' target='_blank'>alpinklatring</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring' target='_blank'>isklatring</a>. </p><p>Hun sier også at menn kan selvsagt ha disse egenskapene, men at det opptrer sjeldnere på et naturlig vis. Det kan kreve en mer bevisst holdning fra den mannlige guiden sin side, at man er mindre selvhøytidelig og aktivt jobber for at den sosiale tilnærmingen skal være minst mulig påvirket av konkurranse, men mer av likeverd og samhold som en gruppe. </p><p>Thea Øvregard Røhme har jobbet som klatreinstruktør høyfjell i flere år, og sier hun av og til føler at hun i større grad enn sine mannlige kollegaer må bevise at hun er kompetent nok til å ha ansvaret ovenfor andre deltakere. Hun tror også kvinner ofte føler de må være ekstra dyktige for å tørre å vise seg frem (noe som samsvarer med «go for it»-teorien).  </p><p>– Jeg tror nok mener dette henger langt tilbake i tid, til den gang kvinner var ekskludert offisielt og symbolsk, og selv om disse offisielle hindringene er borte i dag tar det lang tid før holdninger blir endra. Samtidig er det ikke ofte at hun føler på forskjellsbehandling og at hun føler seg diskriminert, men det hender, sier Thea.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/thea-roehme/8590405-1-nor-NO/thea-roehme-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="Thea Røhme" title="Thea Øvregard Røhme har jobbet som klatreinstruktør i flere år, og har som mål å gå Nortind på sikt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Thea Øvregard Røhme har jobbet som klatreinstruktør i flere år, og har som mål å gå Nortind på sikt.</div>            
    
    
    
</div><p>Lena Dahl er tindevegleder, bosatt i Tromsø og driver firmaet Tromsø Ski Guides sammen med Merrick Mordal. Lena sier at hun opplever i veldig liten grad forskjellsbehandling fra deltakere basert på kjønn: </p><p>–  Min opplevelse er at 98% av deltakerne oppfører seg positivt og anstendig og respekterer den kvinnelige guiderollen generelt. Men at det er noen råtne tomater rundt omkring må man regne med. Jeg tror de mannlige guidene opplever samme prosentsats. Jeg skal ikke neglisjere mobbing eller sexisme på arbeidsplassen, men min opplevelse er at det skjer veldig sjeldent, sier Lena. For å poengtere så mener Lena dette fra deltaker til instruktør/guide. </p><p>Vi har snakket med flere andre kvinnelige vegledere og instruktører, og det er flere som mener at forskjellsbehandling basert på kjønn ikke forekommer. De presiserer heller at deltakere stort sett vurderer deg basert på dine ferdigheter og kompetanse. </p><a></a><h4><strong>Skjevfordelingen i andelen kvinner og menn i guideyrket </strong></h4><p>Jeg stilte også spørsmål ved hvorfor det er såpass stor skjevfordeling i andelen kvinner og menn i fjellføringsyrket. Der poengterer Bjørg Selvåg at dersom man ønsker familie kan det være vanskelig å kombinere. Her sier Lena Dahl at man må ha en partner som stiller opp 150 % hjemme om det skal fungere. Årsaken til det er at man som guide eller instruktør jobber ofte helgebasert og intensivt i perioder av året. Dette vil ikke alltid samsvare med skolehverdagen til barn, men det kommer an på hvor man bor naturlig nok. </p><p>–  Det skal nevnes at det sikkert finnes unntak, sånn som i <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-sogn/i-jostedalen-finner-du-baade-snoe-og-god-skikjoering-paa-sommeren' target='_blank'>Jostedalen</a> eller <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/klatreparadiset-lofoten' target='_blank'>Lofoten</a>, hvor fjellet og turistene er veldig nær hus og hjem. Her er det sikkert lettere å kombinere karriere med familie liv uten store offer for hverken den ene eller andre parten, sier Lena.  </p><p>Cecilie Harr Moen poengterer at det er relativt få menn i Norge som jobber fulltid med guiding og kursing i fjellet. De fleste har andre jobber ved siden av. Hun stiller også spørsmål ved hvorfor man skal få flere kvinner inn i fjellfører-yrket, bare rent prinsipielt: </p><p>– Selvsagt er det bra for diversitet, mangfold, intern arbeidskultur og rollemodeller at det blir flere kvinnelige guider. Men det fins grunner til å stille seg kritisk til hvordan og hvorfor man aktivt skal drive rekrutteringsarbeid bare for å utjevne kjønnsbalansen, hvis så få kvinner finner det interessant å ha guide-ingrediensene i yrket i livet sitt, sier Moen. </p><p>– Det er tross alt et yrke med høy grad av uforutsigbarhet, og som krever at du har et veldig bevisst forhold til risiko- og sikkerhetstenkning og atferd på jobb, presiserer Moen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/cecilie-harr-moen/8590409-1-nor-NO/cecilie-harr-moen-crop660.jpg" width="443" height="592"  style="border: 0px;" alt="Cecilie Harr Moen" title="Cecilie Harr Moen har forsket på kvinner i guiderollen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Cecilie Harr Moen har forsket på kvinner i guiderollen.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4><strong>Ønsket om barn og familie </strong></h4><p>For mange kvinnelige førere er det av og til enten et valg om å få barn eller ikke:</p><p>– Å være kvinnelig fjellfører på fulltid og samtidig ha barn er ikke lett. I alpene løser de det i mange tilfeller med en au pair hjemme hos de kvinnelige fjellførerne jeg kjenner der, eller at de velger bort barn i jakten på karrieren. Guideyrket er et krevende yrke som egner seg i liten grad med familie med mindre man er villig til at inngå i kompromiss eller at man har en partner som er villig til å ofre seg for partneres karriere, sier Lena. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lena-dahl/8590413-1-nor-NO/lena-dahl-crop660.jpg" width="660" height="371"  style="border: 0px;" alt="Lena Dahl" title="Lena Dahl startet nytt guidefirma i år, og guider ved siden av å være mor til to barn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lena Dahl startet nytt guidefirma i år, og guider ved siden av å være mor til to barn.</div>            
    
    
    
</div><p>Både Lena og Bjørg er mødre, og de fortsetter å guide selv om de har barn. Men de poengterer at de har en mann som stiller opp hjemme. På lik linje med at en mannlig fjellfører må ha en samboer som stiller opp hjemme. Spesielt om du reiser mye vekk fra bosted når du skal guide eller holde kurs. </p><p>Jørgen Aamot presiserte i en artikkel vi skrev tidligere i år at han <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/utdanning/rekordmange-jenter-invitert-til-opptak-i-nortind' target='_blank'>ønsker at flere kvinner søker Nortind</a>, og at læringsmiljøet blir ofte bedre når man har en mer lik fordeling av kvinner og menn. </p><blockquote><p>– Kvinner og menn tenker ofte forskjellig på saker og ting, og det kan være fordelaktig. Gutta skjerpes ofte mer når det er jenter til stede, og gutta kan kanskje bli litt mindre barnslige. - Jørgen Aamot</p></blockquote><p>Det er ikke lett å vite nøyaktig hvorfor det er så få kvinner som søker NF-instruktørutdannelse eller Nortind. Men en ting er sikkert, det er få damer som jobber med fjellføring og kurs, og det er et ønske fra flere hold om at flere skal gjøre det. Samtidig må man ønske det selv, men som flere av damene vi har intervjua sier: damer må ha mer troa på seg selv at de er flinke nok. </p><p> </p><p> </p>


Vi har omlag 100 tindevegledere i Norge, hvorav seks er kvinner. Kvinnene utgjør 17 % av andelen NF-klatreinstruktører i Norge. Hvorfor så få? Føler kvinner de ikke er flinke nok til å jobbe i et mannsdominert yrke? 

Hvorfor er fjellføringsyrket mannsdominert? 

<p>Når man kjører over den gamle brua i Treungen og fortsetter oppover langs vestsiden av den store innsjøen Nisser reiser det seg store, slake vegger av granitt på alle kanter, og det slake terrenget på østlandet forsvinner i bakspeilet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/buldring-nissedal/8589793-1-nor-NO/buldring-nissedal-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="Buldring Nissedal Hægefjell" title="FINE OMGIVELSER: Ida Nilsen på Rundsveien, 5+. Foto: Kyrre Buxrud" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE OMGIVELSER: Ida Nilsen på Rundsveien, 5+. Foto: Kyrre Buxrud</div>            
    
    
    
</div><p>Etter å ha tatt av på en grusvei og kjørt et godt stykke langs denne før man runder et hjørne og får første utsikt over Hægefjell er det viktig å ikke glemme og holde øynene på veien.</p><p>Uansett om man driver med <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'><strong>tradklatring</strong></a> eller ikke er <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/18-timer-paa-klassikeren-via-lara-paa-haegefjell' target='_self'><strong>Hægefjell</strong></a> et mektig syn.</p><p>Om man trives best i lavlandet blant mindre steiner er det fortsatt plenty grunner til å ta turen til Hægefjell og <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/pionerene-om-klatring-i-nissedal' target='_self'><strong>Nissedal</strong></a>. Her er nemlig massevis av fin <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_self'><strong>buldring</strong></a>, god stemning i campen samt campingfasiliteter.</p><p>Eller, det er en utedo der (husk å betale i bommen og for campingen). Det er flott at den lokale klatreklubben i samarbeid med grunneier tilrettelegger for at det ikke blir forsøplet rundt området og det er en fornøyelse å dele campen med andre klatrere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nissedal-buldring/8589797-1-nor-NO/nissedal-buldring-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="buldring Nissedal Hægefjell" title="DAME-ISSUES: Ida Nilsen på Eggløsning, 6A. Foto: Kyrre Buxrud" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DAME-ISSUES: Ida Nilsen på Eggløsning, 6A. Foto: Kyrre Buxrud</div>            
    
    
    
</div><p>Nå som <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/stengte-klatresentre-i-oslo-og-bergen-hva-skjer-naa' target='_self'><strong>klatresentrene stenger (i Oslo) for den andre runden med viruset</strong></a> er det nok flere som søker seg ut for å buldre. Steinene i Nissedal tørker også raskere enn rutene på Hægefjell, så hvis man drar nedover med et mål om å klatre lengre ruter, men blir overrasket over at det er vått kan man redde turen hvis man også har med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-crashpads' target='_self'><strong>crashpads</strong></a>.</p><p>Beliggenheten til det meste av buldringen er av svært behagelig karakter, da det kun er noen minutters gange fra campen langs en skogsbilvei. Steinene er også idyllisk plassert tett på veien mellom furutrær og (stort sett) med gode landinger. I sommer kom fører for området, publisert av Gryttr, som inneholder buldringen og en rekke av rutene på Hægefjell.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nissedal-2/8589819-1-nor-NO/nissedal-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="buldring Nissedal Hægefjell" title="TEMMELIG KORT ANMARSJ: Ida Nilsen gjør seg klar for et støt på Vei i Vellinga , 6A+. Foto: Kyrre Buxrud" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TEMMELIG KORT ANMARSJ: Ida Nilsen gjør seg klar for et støt på Vei i Vellinga , 6A+. Foto: Kyrre Buxrud</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Noen anbefalelsesverdige buldre (det finnes en mengde andre buldre som også er anbefalelsesverdige, så det er bare å ta turen for å finne de selv):</h3><ul>
<li>Fin sak, 3+,  Hægefjelltjørni</li>
<li>Luft, vind og alt, 5+, Sjefssteinen</li>
<li>Inn i dieder, 6A, Sjefssteinen</li>
<li>Elging i solnedgang, 6A, Sjefssteinen</li>
<li>Vei i vellinga, 6A+,  Hægefjelltjørni</li>
<li>Fallanveien, 6B,  Hægefjelltjørni</li>
<li>Plogen, 6B+, Meandersvingen</li>
<li>Hullsaken,  6C, Meandersvingen</li>
<li>Rundsveien SS, 7A, Hægefjelltjørni</li>
<li>Gjermund Eggen, 7A+, Hægefjelltjørni</li>
<li>Ballanitt,  7B, Sjefssteinen</li>
<li>Tvekamp ss, 7B+, Hægefjelltjørni (opp i skogen)</li>
<li>Realisten, 7C, Hægefjelltjørni (opp i skogen)</li>
<li>Snatch, 7C+, Sjefssteinen</li>
</ul><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/ny-buldre-og-klatrefoerer-for-haegefjell' target='_blank'>Det har også nylig blitt lagd en ny buldre- og klatrefører for Hægefjell. </a></p>


Nissedal er kanskje mest kjent for klatring på Hægefjell, men visste du at ved foten av fjellet ligger et stort antall buldresteiner av høy kvalitet?

Buldring under Hægefjell

<p>Tormod Granheim fra Bærum er ikke fremmed for høye topper. Foruten å ha bodd i Chamonix i en årrekke og kjørt ned mange av områdets verste renner og vegger, har han som den eneste i verden kjørt ned Mount Everests nordvegg på ski.</p><p>Turen ble også en tragedie, der skikamerat Tomas Olsson omkom på vei ned.</p><p><em>Denne artikkelen ble første gang publisert i Klatring nr 137. <a href='https://www.friflytbestill.no/minside/emagasin/klatring' target='_blank'>Du kan lese hele magasinet i vår e-magasinløsning. </a></em></p><p>For tre år siden fikk han ideen om å bestige <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/tormod-granheim-er-aarets-eventyrer' target='_blank'>Europas 4000-metere</a>, noe ingen nordmann hadde gjort før ham.</p><p>– Ingen i Norden, faktisk, sier Granheim til Klatring. </p><p>– Jeg har snakket med redaktører og guider i alle de nordiske landene. Det var en finne, Samuli Mansikka som var veldig nære, men han forsvant under klatring i Himalaya og fikk aldri fullført prosjektet.</p><p>Granheim hadde tenkt å gjøre alle bestigningene på én sommer, men 2012 fikk det dårligste været på 20 år, så han kom ikke lenger enn halvveis, med 39 topper. </p><p>– Året etter fikk det dårligste været siden målingene startet i 1957, og det gav mye motstand, men vi fikk da toppet 26 til. </p><p>Værmotstanden fortsatte, og i 2015 ble det fryktelig varmt med bare seks topper som resultat. Ved inngangen til 2016 hadde han 11 topper igjen.</p><p>– Dette var det den første «normale» sommeren, så vi fikk da klatret de resterende 11 toppene. </p><p>Hvor vanskelig er disse toppene? Ikke vanskelige skal vi tro Granheim.</p><p>– Ca en tredel er like vanskelig eller lettere enn <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrehistorie/erobringen-av-store-skagastoelstind' target='_blank'>Store Skagastølstind</a>. De vanskeligste toppene, f. eks Aret du Diable har ikke et punktkrux hardere enn 6-, men det gir ikke et bilde om hva som er vanskelig med dette. Det er utsatt tinderangling. Er det bra vær, så er redningen 10 minutter unna. Er det dårlig vær, tar det så lang tid det tar før været blir bra igjen, flere dager om så skal være. </p><p>Dette er altså ikke uten farer. Fire av syv toppklatrere omkom i en storm i gryta under Mont Blanc du Courmayeur tidlig på 60-tallet. Redning var umulig, og de fire frøs ihjel. Her gjelder det altså (som i alle fjell) å vite hva man gjør. De aller fleste toppene er på tross av farene – eller kanskje på grunn av farene – veldig tilrettelagt for bestigninger.</p><p>– Det er hytter på alle fjellene. Et logistikknettverk av landsbyer, heiser, buer og hytter, så man kommer til dekket bord. Men man gjør ikke et slikt prosjekt alene, og jeg hadde med meg ulike personer på alle turene, totalt 20 personer.</p><blockquote><p>«Det sies at det ikke finnes dårlig vær – bare dårlige klær. Men klærne mine beskytter dårlig mot lynnedslag, og min erfaring er forøvrig at regn, frost og snø har en viss innvirkning på fremdriften man kan forvente i høyfjellet.»</p></blockquote><a></a><h4><em><strong>Her forteller Granheim om 11 av de flotteste og mest minnerike toppene i prosjektet: </strong></em></h4><a></a><h3>Mont Blanc</h3><p>Utgangspunktet for alt. Det var her fjellsporten startet, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/granheims-guide-til-europas-hoeyeste' target='_blank'>med den første bestigningen, 8. august 1786</a>. I nordvest ligger de letteste rutene via Grands Mulets og Dome de Goûtier. Mot syd vender «Himalayasiden», bratt og høy. Terrenget inviterer til vandringer, klatring og luftsport. Nær toppen finnes BASE-exiter og på dager med god termikk kan man lande paraglidere på fjellets topp.</p><p>Men noe av det beste fjellet har å tilby er relativt bratte, nordvendte isbreer, som inviterer skikjørere til å peke tuppene mot dalbunnen og la skia løpe.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660503/2020-klatring/på-toppen-av-europa-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Snart oppe: Tormod Granheim nærmer seg Mont Blanc de Courmayeur (4748 moh). Foto: Glenn Edvardsen</div></p><a></a><h3>Grandes Jorasses</h3><p>Denne massive ryggen berører alle som ser den. Nordveggen er Chamonix’ ikke helt tafatte svar på vår egen <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kapploepet-i-trollveggen' target='_blank'>Trollvegg</a>. I syd ligger et rotete, komplekst og øde landskap. Det var muligheten for denne utflukten som gav alle følgesvenner stjerner i øynene.</p><p>Ideen var hele tiden å traversere den kilometerlange ryggen fra Dent du Geant over Aiguille og Dôme de Rochefort, og så fem mer eller mindre prominente topper, hvorav den siste, Point Walker, er den høyeste og forøvrig letteste – om man velger å gå returruta vår opp. Det sies at det ikke finnes dårlig vær – bare dårlige klær. Men klærne mine beskytter dårlig mot lynnedslag, og min erfaring er forøvrig at regn, frost og snø har en viss innvirkning på fremdriften man kan forvente i høyfjellet. Dessuten er det kjekt å kunne se noen meter fremover for å ta gode rutevalg, bedømme skredfare og unngå å falle utfor kanter eller ned i bresprekker. Kall meg gjerne pysete.</p><p>En tidvis ivrig deltager i mitt prosjekt var lektor Nilsen, som overrasket meg med å ta med sin kjære Emma. Han mente nettopp denne turen kunne gi henne en finfin alpin klatreopplevelse. Vi sparte ikke så mye tid på å blande sammen et høyalpint eventyr med en romantisk date, til gjengjeld var vi flere til å dele turgleden.</p><p>Værmeldingen var tipp topp, men da ettermiddagen kom var det en overraskende kraftig utvikling av cumulus over tinderekken som bærer navnet Aiguilles des Chamonix, nord for oss på andre side av brebassenget Valle Blanche. Jeg ba i mitt stille sinn Tor med hammeren om å spare oss denne gangen. Skyene vokste og kom nærmere. De pakket Vertes topp inne, og jeg fryktet at en tankbil lastet med flytende nitrogen på nytt skulle krasje inn i min umiddelbare nærhet. Kanskje litt negativt, men jeg må innrømme at jeg tenkte at det antagelig ville være rimelig stusselig å se ut som en snømann når det første lynet traff meg. Men værmeldingen var heldigvis riktig, og snart kunne vi igjen nyte utsikten uhindret i alle retninger. Etter å ha vandret ned til en italiensk landsby dagen etter, skulle det vise seg at det vanskeligste på denne turen var å returnere til Chamonix. Vi hadde lagt igjen passene våre for å spare vekt, dermed lot det seg ikke gjøre å kjøpe bussbiletter. Hvem var det som sikret oss haik med en privatbil gjennom Mont Blanc-tunellen? Emma så klart. Eldste trikset i boka.</p><blockquote><p>«Først føltes klatringa som å befinne seg på toppen av den alt for store softisen til en liten gutt, på den aller varmeste sommerdagen, og vi fryktet bare å bli smurt utover T-skjorten hans. Skredfare max med andre ord.»</p></blockquote><a></a><h3>Duforspitze</h3><p>Duforspize er den høyeste toppen i Monte Rosa-massivet, og kalles derfor også Monte Rosa. Massivet er det høyeste samlede området i Alpene over 4000 meter, har hele 18 topper på lista, og byr på mange typer klatring og skikjøring, fra enklere vandringer til det mer avanserte. En skikjører som meg så med store øyne på Liskamms nordvegg og Marinellicouloiren, som styrter ned mot italienske Macugnaga, fra nettopp Duforspitze.</p><p>Jeg husker godt følelsen av å nå denne toppen, på en måte «mission acomplished», på den andre side gikk returen via enda en aldri så liten bonustopp, og deretter tusentalls høydemeter utforbakke, før vi måtte krysse en stor isbre, og avslutte med en sur motbakke. Vi var altså langt i fra ferdige for dagen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660515/2020-klatring/på-toppen-av-europa-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Tørt fjell: Oscar Brodén i nedre del av kaminen som leder opp mot toppryggen på Aiguille du Jardin (4035 moh).  Foto: Tormod Granheim</div></p><a></a><h3>Aiguille du Jardin </h3><p>Kryptonitt. Massiv motstand. To ganger hadde jeg vært her på snutur. Først med Sterke-Glenn, da vi besøkte Aiguille Verte og Grande Rocheuse, to høyere topper lengre nord på samme rygg. Verte’n er kjendisen i området, godt synlig fra Chamonix. Men på veien langs ryggen ble vi truffet av en underkjølt vind, som bød på en fascinerende lav såkalt effektiv temperatur, umiddelbart forvandlet oss til snømenn og gav en opplevelse av å være den onde terminatoren fra James Camerons 90-tallsklassiker Terminator 2, Judgement Day – vandrende i flytende nitrogen. Situasjonen minnet oss på fjellregelen om å snu i tide. </p><p>Nøkkelen var å finne og ta seg gjennom en bratt og løs kamin. Med svak psyke håpet jeg tauet var langt nok til at Oskar Brodén kunne lede gjennom alle vanskeligheter. Jeg mistenkte da jeg tok dette bildet at han håpet tauet var så kort at det var naturlig å ta stand på første og beste hylle. Dessverre var tauet bare 50 meter. Humøret mitt snudde såklart da jeg tok over den skarpe enden og strakk opp neste taulende uten å få øye på så mye som en eneste borret eller banket bolt på cruxet. Her var det løse blokker, råtne flak og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/i-dragens-hule' target='_blank'>DMM Dragon Cams</a> som regjerte.</p><p>Værmeldingen hadde advart om en kraftig aftenstorm, noe som gnagde forsiktig på sjelene våre for hvert sekund vi sløste bort underveis. En dag som starter to om morgenen har mange sekunder. Det var rimelig digg å krysse bergschrundten og komme av akkurat det fjellet, i det de første regndråpene begynte å tromme på hjelmen. Tordenværet som fulgte var av den intense typen.</p><blockquote><p>«Romsdalen gjør noe med folk, med store fjell, masse kompetanse og overdreven beskjedenhet over egen kapasitet.»</p></blockquote><a></a><h3>Signalkuppe</h3><p>Det blir ikke lettere når man blir sterkere. Det blir bare at man kan klatre lengre, høyere og fortere. I følge med filmskaper Lothar har jeg brukt de to foregående dagene på å klatre 13 topper. I dag er ambisjonen å klatre fem til, hvorav denne er nummer to. Det er fortsatt tidlig morgen og kroppen sliter litt med å akseptere at vi allerede har logget 1000 høydemeter.</p><p>Margarithahytten er Vest-Europas høyeste bemannede turisthytte, og ligger på selve toppen av Signalkuppe. Utsikten fra hyttetrappa er verdt en egen reise.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660544/2020-klatring/på-toppen-av-europa-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Betjent: Tormod Granheim hadde flyt og klatret 18 topper på tre dager i Monte Rosa. Her er han på vei ut av Europas høyeste betjente turisthytte, Margheritahytten på Punta Gnifetti (4554 moh). Foto: Lothar Hofer</div></p><a></a><h3>Zinalrothorn </h3><p>Zermatt omkranses av et 40-talls firetusenmetere. Skal man velge kun én er ikke Zinalrothorn noe dårlig valg. Steinkvaliteten er usedvanlig solid for området, og selv normalruta byr på en opplevelse av vedvarende og til dels eksponert klatring på det lette tre-tallet. Etter å ha fått utallige stein mot hodet fra uvørne klatrere på Dent d’Hernes, og listet meg på tå opp sandhaugen som bærer navnet Täschhorn, var det digg å kunne dra i stenen uten å frykte for å falle av fjellet.</p><p>Dessverre har det her blitt plassert flere borrebolter, uten annet formål enn å få opp hastigheten på de mange gruppene som prøver seg fra Rothornhütte.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660550/2020-klatring/på-toppen-av-europa-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Hæ! Har dere bare pulverkaffe, vi er jo i Italia? Foto: Lothar Hofer</div></p><a></a><h3>Weissmies</h3><p>Vest av Saas Fee ligger to relativt lette topper, Lagginhorn og Weissmies. Mens førstnevnte er relativt snø og isfri, er sistnevnte preget av en stor og deilig isbre som fristet utrettelige Ole Christian og meg til å ta skia med.</p><p>Jeg nøler alltid litt med å anbefale storfjells-skikjøring til alle. Å finne veien mellom bresprekker, unngå snøskred og unngå ramling i «no-fall-zones» er ikke for alle. Når det er sagt, vokser kapasiteten raskt i det norske skimiljøet og Weissmies er bare et eksempel på en deilig og relativt lett skitur av den typen Alpenes høyeste topper byr på.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660884/2020-klatring/på-toppen-av-europa-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LETT: Tormod nyter utsikten fra Lagginhorn (4010 m), en av de lettere toppene i samlingen. Foto: Ole Chr Hole</div></p><a></a><h3>Täschhorn</h3><p>Ting kan være så ulike. Først føltes klatringa som å befinne seg på toppen av den alt for store softisen til en liten gutt, på den aller varmeste sommerdagen, og vi fryktet bare å bli smurt utover T-skjorten hans. Skredfare max med andre ord.</p><p>Geir og jeg presset på – bestemt men forsiktig. Men da tauet vårt ikke var langt nok til å ha minst én mellomforankring klippet inn, og uten mulighet for å benytte det gamle knepet med å hoppe ned på hver vår side av eggen, var det lett å være enige om å snu. Vi hadde strammet strikken grundig, men ikke for mye.</p><p>Noen uker senere fremstod det hele som en spasertur, tauet ble liggende i sekken hele dagen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660614/2020-klatring/på-toppen-av-europa-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Eggende: Thorleif Nøkleby nyter Zermatts kanskje deiligste topp, Zinalrothorn (4221 moh). Bak seg har han selveste Weisshorn (4506 moh). Foto: Tormod Granheim</div></p><a></a><h3>Brouillard</h3><p>Lavt og høyt på en gang. Min reseach antyder at de to toppene Punta Baretti og Mont Brouillard er de minst besøkte firetusenmeterne, noe både Geir og jeg kan forstå. Klatrer man disse østfra risikerer man at solen baker snøen til <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/bruk-skredredningsutstyr' target='_blank'>skredfellen fra helvete</a>, derfor var vi mer gira på å ankomme vestfra. Dette valget førte oss inn på nedre del av Mont Blancs italienske normalrute, den såkalte Paveruta. Terrenget er helt «Himalaya», med stenlagt isbre og joggesko som beste valg. Mobildekningen forsvant tidlig. De fleste netter i dette prosjektet har blitt tilbragt i hytter, men her tok vi teltet med for å starte tettere på utfordringene.</p><p>Dessverre stemte kart og terreng dårlig, det meste av bretungen vi så for oss å benytte til anmarsj var byttet ut med blankskurt berg, og kjøleskapstore isblokker liggende tett i tett antydet at nattefrost ville være en fordel i dette miljøet.</p><p>Videre var det hovedsakelig både løst og kjipt, og lite å anbefale, foruten ensomheten dette området har å by på.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660732/2020-klatring/på-toppen-av-europa-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ned! Tormod Granheim lar skia løpe på Weissmies (4023 moh). Foto: Ole Christian Hole</div></p><a></a><h3>Grand Pilier d’Angle</h3><p>Et sjeldent bilde av Geir. Romsdalen gjør noe med folk, med store fjell, masse kompetanse og overdreven beskjedenhet over egen kapasitet. Geir prater ikke så høyt, men det er få jeg stoler mer på i miljøer som dette. Det er bare så vrient å bevege seg fort nok til å ta et bilde av ham sett ovenfra.</p><p>Under oss har vi Alpenes visstnok minst tilgjengelige firetusenmeterstopp, Aiguille Blanche de Peuterey. Over denne ligger nerdenes perle, Grand Pilier d’Angle. </p><p>Skaret under Grand Pilier er bare en håndfull meter, men bort til neste topp er det et aldri så lite stykke, vi følger letteste vei hjem, via Mont Blancs topp.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660904/2020-klatring/på-toppen-av-europa-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ikke videre: Geir Moen kjenner på den sure, sure, men akk så fornuftige følelsen av å snu i tide. Forsatt høyt på Täschhorn (4491 moh). Foto: Tormod Granheim</div></p><a></a><h3>Arête du Diable</h3><p>Fem tindenåler som skarpe sagtenner langs en flott rygg, nær selveste toppen av Mont Blanc. Det er nok her man finner flest klatremeter av litt mer sporty type, på den deilige røde granitten som har gjort Chamonix til hele verden fjellsporthovedstad.</p><p>Skal du gjøre bare en av disse turene og liker blandingen av trad- og alpinklatring, så er dette det kanskje aller mest spennende valget. Anmarsjen er smidig og relativt kort. Granitten er rød og relativt fast. Ruta fører oppom en håndfull topper, som alle er på lista. Lektoren var derfor topp motivert for å bli med.</p><p>Navnet skyldes de to dobbelttårnene som på avstand ser ut som Djevelens horn og inspirerer til eventyr.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604660931/2020-klatring/på-toppen-av-europa-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Utilgjengelig? Alpene byr på et godt utbygd hyttenett, men enkelte steder, som vest for Mont Brouillard (4069 moh) kan et telt komme godt med. Foto: Tormod Granheim</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Hva definerer en topp?</h3>
<div class="factbox">
<p>Skal man samle norske totusenmetere er det primærfaktor som gjelder – hvor langt det er ned til et skar mellom den aktuelle toppen og en høyere topp. Men for å gjøre ting litt mer interessant benyttes i Alpene også sekundærfaktor – hvor langt er det bort til en høyere topp, målt i både lengde og tid.</p>
<p>Dessuten hensyntaes også både det som kalles topografisk dominans, hvor mye drenerer fjellet? Og sist men ikke minst historisk betydning.</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604661099/2020-klatring/på-toppen-av-europa-11-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Klatring: Tormod Granheim hadde vært her før, da kjørte han ski fra ryggen og ned den kilometerhøye Couloir de Diable, men nå er det å strekke taulengde på taulengde, og rigge rapell på rapell, over de fem pinnaklene som leder over Djevelryggen opp til Mont Blanc de Tacul (4248 moh). Foto: Signar Nilsen</div></p>


Årets eventyrer 2016, Tormod Granheim, ble den første fra Norden til å toppe alle de 82 4000-meterne i Europa, men det tok Everest-bestigeren mye lengre tid enn han hadde planlagt.

På toppen av Europa

<p>Klatring er en fantastisk sport. Du blir sterk, får bedre utholdenhet og koordinasjon, terper evnen til problemløsning og øker mestringsfølelsen.</p><p>Men, som med det meste av fysisk aktivitet påfører klatring kroppen stress som kan utvikle seg til belastningsskader. Overutviklede skuldre, runde rygger, stiv nakke og stram hamstring er typiske skavanker klatrere får over tid.</p><p>For ikke å snakke om vonde tær og føtter. Og selv om klatring skjerper konsentrasjonsevnen, kan balansen mellom 100% fokus og det å miste den være ganske så hårfin.</p><p>Hvem har vel ikke blitt grepet av dødsangsten i veggen, eller av en så sterk tvil på egne prestasjonsevner at det å mislykkes blir en realitet?</p><p>Yoga kan hjelpe. Opprinnelig en slags helsefilosofi fra India er <a href='https://www.friflyt.no/barmarkstrening/10-gode-yogaoevelser-for-skikjoerere' target='_self'>yoga et perfekt komplement til klatring</a>. Filosofien bygger på prinsippet om at hodet og sinn fungerer best når også kroppen funker som den skal, og kommer med en rekke øvelser for å hjelpe kropp og sjel til å fungere optimalt. Øvelsene utvikler først og fremst kroppsbevissthet, og mange fokuserer spesifikt på det klatrere trenger, nemlig å styrke balansen, åpne bryst og skuldre, og å tøye hamstringen.</p><p>Chris Sharma, Olivia Hsu, Daniel Woods og Paul Robinson. Yogafrelste kjendisklatrere er mange. I tillegg til fordelene med skadeforebygging og mykhet fremhever de bevisstgjøringen rundt pusten som sentral for mentale utfordringer i veggen. Bruker man pusten riktig kan den bli avgjørende for hvordan du takler stress og frykten for å falle.</p><p>«Når man konsentrerer seg om pusten, gjør det at man tenker mindre på andre ting», sier Paul Robinson. Chris Sharma poengterer hvor bevisst han har blitt på egoet sitt og det å være overfokusert på målet om å klare en rute. Yoga har lært han å bli mer ydmyk og kjenne igjen tankemønstre som kan virke hemmende på prestasjonsevnen.</p><p>Lyst til å prøve? <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatretrening/kan-yoga-gjoere-deg-til-en-bedre-klatrer' target='_self'>Her er syv øvelser du kan bryne deg på imellom klatreøktene</a>. Siden styrke er noe man får gjennom klatringen retter øvelsene seg spesifikt mot å åpne skuldre og øvre delen ryggen, og å strekke bakside av lår, hofter og tær. Gjør dem hver for seg eller som en sekvens.</p><p>Som sekvens kan du ta med en «Stående hund» mellom hver øvelse for å holde varmen oppe. Hold stillingen i 5 pust til 3 minutter og gjør asymmetriske stillinger på hver side.      </p><a></a><h4>1. Stående hund // Adho Muka Svanasana</h4><p>Hvorfor:</p><p>Styrker og strekker skuldre og latissimus dorsi, den brede ryggmuskelen. Strekker bakside av lår, leggmusklene og akillessenen. Økt bevegelighet i leggmusklene kan forbedre utholdenheten på sva.</p><p>Hvordan:</p><p>Stå på alle fire. Ha hoftebreddes avstand mellom knærne og skulderbreddes avstand mellom hendene. Spre fingrene og pass på at hele håndflaten er i kontakt med underlaget. På utpust, plasser tåballen i gulvet og løft knærne opp.</p><p>Behold dem først bøyd, og ha litt avstand mellom hælene og gulvet. Forleng armer og overkropp ved å presse fra med hendene og tenke at sitteknokene skal i taket. Pust ut og skyv hælene mot gulvet ved å dra halebenet nedover og baksiden av lårene bakover. Spre skulderbladene og «dra dem» nedover langs ryggsøylen. Bli i stillingen fra 5 pust til 3 minutter.</p><p>Vær forsiktig hvis du har en skade i skulder, albue eller håndledd. Konsulter en lege/ekspert før du prøver på egenhånd.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/sta-ende-hund-_ipp6459/4429892-1-nor-NO/sta-ende-hund-_ipp6459-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Stående hund" title="STÅENDE HUND:&nbsp;Økt bevegelighet i leggmusklene kan forbedre utholdenheten på sva. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STÅENDE HUND:&nbsp;Økt bevegelighet i leggmusklene kan forbedre utholdenheten på sva. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>2. Utvidet benstrekk // Prasarita Padottanasana C</strong></p><p>Hvorfor:</p><p>Strekker bakside og innside av lår. Løsner opp stram muskulatur og fascie rundt skulderleddet samt brystet. Motvirker «hunchback» rygg.</p><p>Hvordan:</p><p>Ha bred avstand mellom føttene med tærne pekende rett frem. Fold hendene sammen bak ryggen og på innpust, dra skulderbladene mot hverandre slik at brystet kommer frem. Pust ut og bøy hodet og armer ned mot gulvet. Press innsiden av føttene ned slik at ankelleddet stabiliseres og lår beholdes aktive.</p><p>Ikke fortvil om hendene ikke kommer i gulvet med det første, det tar tid. Er skuldrene veldig stramme, strekk armene opp mot taket, og er det veldig stramt bak lårene så bøy knærne litt. Bli i 5-10 pust.</p><p>Vær forsiktig hvis du har hatt skiveprolaps eller problemer med korsryggen. Ikke bøy hodet under hjertenivå hvis du har glaukom eller netthinneavløsning.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/utvidet-benstrekk-_ipp6488/4429896-1-nor-NO/utvidet-benstrekk-_ipp6488-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Utvidet benstrekk" title="UTVIDET BENSTREKK:&nbsp;Løsner opp stram muskulatur og fascie rundt skulderleddet samt brystet. Motvirker «hunchback» rygg. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTVIDET BENSTREKK:&nbsp;Løsner opp stram muskulatur og fascie rundt skulderleddet samt brystet. Motvirker «hunchback» rygg. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>3. Tåstrekk // Vajrasana</h4><p>Hvorfor:</p><p>Hvis det er en kroppsdel som virkelig får gjennomgå i klatring så er det føttene. Tærne har det rett og slett ikke godt i klatresko som er to nummer for små og kan få varige mén hvis de ikke tas vare på. Denne stillingen bøyer tærne i motsatt retning av det klatresko gjør og strekker hele undersiden av fotsålen inkludert tær og akillessenen.</p><p>Hvordan:</p><p>Sitt på huk med knær og føtter inntil hverandre. Pass på at alle tærne er i gulvet, også lilletåa. Plasser knærne i gulvet og len deg litt bakpå. Styr kroppsvekten gradvis nedover slik at du kjenner det tar på tærne. Hvis dette blir for ekstremt, len deg litt forover med hendene i gulvet for å ta litt av vekten fra hælene. Ideelt holdes stillingen i 1-3 min, men bli så lenge du orker.</p><p>Vær forsiktig hvis du har hatt benbrudd i tærne.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/ta-strekk-_ipp6497/4429900-1-nor-NO/ta-strekk-_ipp6497-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Tåstrekk" title="TÅSTREKK:&nbsp;Denne stillingen bøyer tærne i motsatt retning av det klatresko gjør og strekker hele undersiden av fotsålen inkludert tær og akillessenen. Foto: Kristoffer Kippernes&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TÅSTREKK:&nbsp;Denne stillingen bøyer tærne i motsatt retning av det klatresko gjør og strekker hele undersiden av fotsålen inkludert tær og akillessenen. Foto: Kristoffer Kippernes&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p><strong>4. Duen // Eka pada Raja</strong></p><p>Hvorfor:</p><p>Åpner utsiden av hoftene og lår som kan bli spesielt stive av «froske»-lignende bevegelser i veggen.</p><p>Hvordan:</p><p>Start enten på alle fire eller i Stående hund. Løft høyre ben og plasser kneet frem mot høyre hånd med høyre fot, flekset, i rett vinkel mot venstre hånd. Jobb med å få hoftebena parallelle og så nære gulvet som mulig uten å komprimere korsryggen. Kom ned på albuene og fokuser på å slippe opp i musklene i høyre hofte. Da vil venstre hoftebøyer etterhvert mykne slik at du kommer nærmere gulvet. Bli i stillingen fra 1-3 minutter og bytt side.</p><p>Vær forsiktig hvis du har kneproblemer. Det kan være svært utfordrende å ha fremre ben i rett vinkel og lett å skade kneet enda mer hvis du har stive hofter. Hvis dette er tilfellet, plasser høyre kne mot høyre hånd men ta foten inn mot kroppen istedenfor i rett vinkel mot motsatt hånd. Da vil du nærmest ligge oppå benet med foten mot venstre hofte.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/duen-_ipp6505/4429904-1-nor-NO/duen-_ipp6505-crop980.jpg" width="800" height="533"  style="border: 0px;" alt="Duen" title="DUEN:&nbsp;Åpner utsiden av hoftene og lår som kan bli spesielt stive av «froske»-lignende bevegelser i veggen. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DUEN:&nbsp;Åpner utsiden av hoftene og lår som kan bli spesielt stive av «froske»-lignende bevegelser i veggen. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>5. Kua // Gomukhasana</h4><p>Hvorfor:</p><p>Åpner utsiden av hoftene og glutealmusklene (gluteal maximus). Strekker triceps og armhulen såvel som pectoralis og deltamuskelen som lett blir overutviklet i klatring e.g. skuldrene «ruller» innover (e.g. «hunchback»).</p><p>Hvordan:</p><p>Sitt i skredderstilling. Plasser høyre kne over venstre og «dra» føttene slik at de ligger ved utsiden av hoftene. Jobb med å få begge sitteknokene i gulvet. Pust inn, strekk høyre arm opp mot</p><p>taket og slipp hånden bak ryggen. Bøy samtidig venstre armen rundt kroppen på venstre side og ta tak i høyre hånd med venstre. Dra hendene fra hverandre (men hold fast!).</p><p>Vær forsiktig hvis du har/har hatt skade i skuldre eller nakke. Konsulter en lege/ekspert før du gjør stillingen på egenhånd. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/kua-_ipp6510/4429908-1-nor-NO/kua-_ipp6510-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Kua" title="KUA:&nbsp;Strekker triceps og armhulen såvel som pectoralis og deltamuskelen som lett blir overutviklet i klatring e.g. skuldrene «ruller» innover (e.g. «hunchback»). Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KUA:&nbsp;Strekker triceps og armhulen såvel som pectoralis og deltamuskelen som lett blir overutviklet i klatring e.g. skuldrene «ruller» innover (e.g. «hunchback»). Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>6. Lett twist  // Ardha Matsyendrasana variant</h4><p>Hvorfor:</p><p>Styrker og strekker ryggen. Åpner skuldre ved å strekke pectoralis-muskelen på tvers av brystet. Øker mobiliteten i skuldrene og gjør det lettere å vri kroppen under klatring. Løsner opp stiv korsrygg.</p><p>Hvordan:</p><p>Sitt i skredderstilling. Plasser høyre fot på utsiden av venstre lår, press sitteknokene i gulvet og rett opp ryggen. Pust inn, forleng ryggen fra sitteknokene og vri overkroppen mot høyre. Plasser venstre skulder på utsiden av høyre kne og ta høyre hånden i gulvet bak setet. På utpust, vri over kroppen mot høyre og se over høyre skulder. Dra skuldrene nedover og trekk skulderbladene inn i ryggen slik at brystbenet kommer frem. Bli i 5-10 pust og fokuser på å forlenge ryggen på innpust for så å vri kroppen på utpust.</p><p>Vær forsiktig hvis du har/har hatt skade i skuldre.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/lett-twist-_ipp6496/4429926-1-nor-NO/lett-twist-_ipp6496-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Lett twist" title="LETT TWIST:&nbsp;Øker mobiliteten i skuldrene og gjør det lettere å vri kroppen under klatring. Foto: Kristoffer Kippernes&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LETT TWIST:&nbsp;Øker mobiliteten i skuldrene og gjør det lettere å vri kroppen under klatring. Foto: Kristoffer Kippernes&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>7. Hodet-til-kne // Janu sirsasana</h4><p>Hvorfor:</p><p>Strekker ryggen, bakre siden av lår og glutealmusklene. Beroligende og kan senke blodtrykket.</p><p>Hvordan:</p><p>Sitt i skredderstilling. Forleng høyre ben rett frem, bøy venstre og plasser venstre fotsåle mot innsiden av høyre lår så langt inn mot lysken som mulig. På innpust, press sittekonkene i gulvet, fleks høyre fot slik at tærne peker i taket og ta tak i høyre fot eller ankel med hendene. Trekk skulderbladene inn i ryggen og på utpust, kom med brystbenet mot høyre kne. Bli her i 5-10 min.</p><p>Vær forsiktig hvis du har kne- eller ryggskader (gjelder det bøyde benet og korsryggen).</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/hode-til-kne-_ipp6517/4429930-1-nor-NO/hode-til-kne-_ipp6517-crop980.jpg" width="800" height="533"  style="border: 0px;" alt="Hodet til kne" title="HODET-TIL-KNE:&nbsp;Strekker ryggen, bakre siden av lår og glutealmusklene. Beroligende og kan senke blodtrykket. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HODET-TIL-KNE:&nbsp;Strekker ryggen, bakre siden av lår og glutealmusklene. Beroligende og kan senke blodtrykket. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Katinka Sætersdal Remøe</h3>
<div class="factbox"><p>Katinka Sætersdal Remøe er utdannet yogainstruktør og har tidligere undervist ved Romsdal Yoga, på ulike treningssentre og jobbet som konsulent innen arbeidshelse for NAV. Hun har også hatt helgeworkshops og kurs, og underviser i dag bedriftsyoga og Ashtanga ved Puro Yoga i Oslo. Nettside: Katinkaremoe.com</p></div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Tips til yoga</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Venn deg til å puste «inn» i ryggen slik at det kjennes som den ekspanderer</li>
<li>Før kroppsvekten inn i bevegelsen når du klatrer</li>
<li>Vær ydmyk mot deg selv og lytt til kroppen. Noen ganger er det bedre å hvile framfor å pushe kroppen.</li>
</ul></div>
</div>


Her er syv yogaøvelser som gjør deg til en bedre klatrer. Med øvelser som stående hund og utvidet benstrekk får du inspirasjon til hvordan du bør gjøre yogaøvelser tilpasset klatring.

De beste øvelsene: Yoga for klatring

Juniorklassene er overrepresentert i konkurranseklatringa i Norge, men seniorene uteblir. Hvorfor det? 


Hvorfor er det få seniorer i konkurranseklatring i Norge? 

<p>En via ferrata på Andersnatten er å rasere en nasjonalskatt, skriver Marius Morstad i en <a href='https://www.nrk.no/ytring/rasert-nasjonalskatt-1.12833866' target='_blank'>kronikk på nrk.no</a>. Jeg blir ikke lurt av byfolk i dress og slitte sko, fortsetter han, med en tynnslitt referanse til dem han mener har dyttet denne ideen på sigdalingene.</p><p>Selv er han en forhenværende bondegutt fra Gran som har urbanisert seg og nå vil nekte bygdene å utvikle et næringsgrunnlag som kan forhindre at flere gjør som han selv: Flykte til Oslo.</p><p>For å starte med den verste fornærmelsen: At sigdalingene mangler oppfinnsomhet og har latt seg lede av «byfolk i slitte sko». Satsing på reiseliv er ikke av ny dato i Sigdal. Kommunen er hjem for nær 5000 fritidsboliger. Byfolk på hyttebesøk, og andre tilreisende, er et marked for andre tjenester enn mer tomtemark. Folk ved foten av Andersnatten, som faktisk eier fjellet, trenger ikke råd fra noen på Holmenkollen eller St. Hanshaugen for å se denne muligheten. Initiativet til utviklingsselskapet <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_blank'>Sigdal Aktiv</a> er lokalt, og det er eiet av bygdefolket. Selskapet har pr i dag to ansatte: en daglig leder fra Krødsherad og en aktivitetsleder fra Larvik. Hva betyr det? Det betyr det motsatte av avfolking, det betyr at mennesker flytter TIL Sigdal.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_blank'>Les saken om via ferrata på Andersnatten som fikk ballen til å rulle. </a></p><p>Marius Morstad er en internasjonalt anerkjent fjellklatrer. Som klatrer kjenner han Andersnatten ut og inn. Han bruker nå sin autoritet til å beskrive tanken om en<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/kriger-mot-via-ferrata' target='_blank'> via ferrata på dette fjellet som noe mindreverdig</a>, noe som fryktsomme og svaksjelede mennesker tyr til fordi de ikke har motet og mestringsevnen til å gjøre det ekte: å klatre veggen slik han og de «ordenlige» fjellklatrerne har gjort. Det finnes et fremmedord for dette: Arroganse. Hvis hans egentlige motiv er å få ha bergveggen forbeholdt kun for fjellklatrere, å kunne bore de boltene han selv måtte ønske når frykten tar overhånd selv hos ham, uten å betale et øre til grunneierne, og uten å kjøpe mer lokalt enn en brus på bensinstasjonen, kunne vi kanskje legge til: Dobbeltmoral?</p><p><p class="polldaddyUrlShow"><script type="text/javascript" charSet="utf-8" src="https://static.polldaddy.com/p/10631557.js"></script></p></p><p>Aktivitetslederen i Sigdal Aktiv, <a href='https://www.friflyt.no/padling/legenden-flemming' target='_blank'>Flemming Vatne</a>, har drevet det langt innen en annen gren av friluftslivet, elvepadling. Han har et navn som internasjonalt antagelig er fullt på høyde med den anerkjennelse som Marius Morstad nyter innen fjellklatring. Det er et scoop for Sigdal at Vatne slår seg ned i bygda. Han er heller ikke ukjent med fjell og klatring. Han burde ha de beste forutsetninger for å utvikle et aktivitetstilbud i Sigdal som lokalbefolkningen kan være stolt av, og som vi andre vil ha stor glede av. </p><p>Personlig har jeg klatret mange av rutene på Andersnatten, sågar en av dem sammen med Marius Morstad. Det var en stor opplevelse. Det er mulig at noen fjellklatrere er så fintfølende at de vil betakke seg for å streve seg opp en av de klassiske klatrerutene mens noen turister blir guidet opp den planlagte via ferrata ved siden av dem. Hvor mange som faller fra, gjenstår å se. Og i alle fall: skal et frafall av et fåtall ubetalende klatrere kunne nekte bygda fra å utvikle et næringsgrunnlag som kan forhindre fraflytting og forfall?</p><p>Marius Morstad har rett i èn ting: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/klatrere-raser-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_blank'>en via ferrata er et naturinngrep</a>. Det skal bores bolter og ståltrinn, det skal lages plankestiger og festes stålwirer. Men dette er ikke mer irreversibelt enn alle de boreboltene som fjellklatrerne har pepret Andersnatten med: Det blir igjen noen små hull i fjellet som neppe vil gro. En via ferrata er noe annet enn nedbyggingen av store fjellområder med vindmøller. Fra veien gjennom bygda vil en person med godt syn kanskje kunne se sikkerhetsplattingen ved starten av via ferrataen, og fra der <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/andersnatten-er-solgt' target='_blank'>Kittelsen sto da han malte sitt vakre bilde av Sigdal</a>, ville han ikke kunne ane at det har skjedd noe med Andersnatten.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-norges-fjellheim-i-ferd-med-aa-bli-en-fornoeyelsespark' target='_blank'>Les også kommentaren til Emil Faugli om Norges fjellheim er i ferd med å bli en fornøyelsespark. </a></p><p>Marius Morstad avslutter sitt innlegg med å skrive at noen av hans ni liv ligger igjen på Andersnatten, sammen med deler av hans sjel. Han mener at det gir ham, sitat: «rett til å mene». Det gir jeg ham rett i. Men når han videre sier at han ikke blir lurt av byfolk i dress og lave sko, vil jeg si til sigdalingene: Ikke la dere skremme av en bondegutt som har flyktet til byen. Eller for å skrive om på et av miljøvernernes slagord: La bygda leve!</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/mellom-hoeibakk-og-berg' target='_blank'>Les om da Ralph Høibakk startet sin klatrekarriere, og hvordan han har blitt en levende klatrelegende. </a></p>


– Skal frafall av et fåtall ubetalende klatrere nekte bygda fra å utvikle næringsgrunnlag som forhindrer fraflytting og forfall? Det spør klatrelegenden Ralph Høibakk (83) i dette debattinnlegget.

Høibakk: – Ja til via ferrata på Andersnatten

<p>Bibliographie i Céüse i Frankrike fikk den nokså vanvittige graden 9c etter at <strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/silence-har-faatt-sidestykke' target='_self'>Megos toppa ruta i sommer</a></strong>. Dermed er den like vanskelig som den temmelig velkjente <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefilmer/premiere-paa-silence-av-adam-ondra' target='_self'><strong>Silence</strong></a> her på berget. Nylig slapp en av Megos´ sponsorer filmen fra bestigningen, og det er vel verdt å bruke et kvarter på å få med seg den ubegripelige prestasjonen – og historien bak:</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='https://www.youtube.com/embed/COuxNFuAS1Q' frameborder='0' allowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alex-megos-2/8587827-1-nor-NO/alex-megos-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="Alex Megos Bibliographie" title="STERK: Tyske Alex Megos. Foto: RedBull photofiles" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STERK: Tyske Alex Megos. Foto: RedBull photofiles</div>            
    
    
    
</div>


Nå er filmen her – hvor tyske Alex Megos klatrer den eneste ruta i verden som er like vanskelig som Adam Ondras legendariske Silence i Flatanger.

Se Alex Megos gå verdens hardeste

<p>– Den er kjørt ned på ski, sa en kompis for mange år siden. Det fikk meg til aldri å vurdere fossen som en klatretur det var vits i å ta. </p><p>Inntil sist vinter, da vi dro til Romsdalen på impulstur og tok med isklatreutstyret – sånn i tilfelle.</p><p>Det hadde ikke vært i bruk på et par år, så formen var skranglete. Da vi kjørte ned dalen og passerte fossen tenkte jeg at – jo, kanskje de fire taulengdene allikevel var verdt å klatre, som en reintroduksjon til sporten. </p><p>Dagen etter avtalte vi kjekt og greit familiemiddag klokka halv fem, tok en lang morgen og surret oss ut i bilen i 12-tiden. Og spurte oss hva vi skulle fylle tiden med etter at fossen var klatra og frem til middagen startet. Kjedelig – får vel bare ta en øl og slappe av. </p><p>Fossen ligger rett ved veien, så anmarsjen tar knappe fem minutter. Vi gravde frem<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/utstyret-du-trenger-paa-isturer' target='_blank'> isklatreutstyret</a>. Leashes var glemt, ja. Og bare 10 isskruer? Vel, det der er så lett at vi knapt trenger å sikre, tenkte jeg. Skal vi se, vi frisoloerer opp de to første avsatsene, som hver er noen få meter høye. Så starter vi i venstrekanten av selve fossen og drar oss helt til topps i én taulengde. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-kommer-du-i-gang-med-isklatring' target='_blank'>Les mer om hvordan du kommer i gang med isklatring. </a></p><p>Men ser man det gitt, en isskrue måtte til på første avsats. Det rant vann under isen og den virket like skjør som meg. Det var også veldig mye snø, så jeg måtte formelig grave meg opp på det første platået. Slik graving tar forbausende lang tid. Standplass tjue meter bort, under neste avsats. Denne skulle vise seg å være nesten 10 meter høy. Ikke noe frisoloering der heller nei. Og som forrige opptak, litt vanskelig, hard og krakelerende is. Fire skruer måtte til. Urk, slik en feilberegning. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604910763/2020-klatring/klassikeren-skogagrova-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Følger: Karoline Lund Hagen tar seg over over kanten på 2. taulengde. Foto: Dag Hagen</div></p><p>Endelig igang med selve hovedisen. Standplass i venstrekanten slik at Karoline ikke blir truffet av fallende is. Jeg høgger meg kjekt og greit noen meter slakt oppover til høyre før isen begynner å bratne. Hmm, øksene sitter egentlig ganske dårlig – og kan jeg stole på den ene nok til å slippe den andre og skru inn en skrue? Botemiddelet er å slå så mye at en svær tallerken kommer ut. Smart. Nytt forsøk, og etter noen litt mer finslige kakk, oppleves det som at øksa sitter. </p><p>Første skrue er inne. Jeg beveger meg opp i «bratta». Det rant vann der inne hvor fossen er slakest så det ble et nesten loddrett opptak på tre-fire meter før det ble noe slakere. Mine ti isskruer skulle vise seg å ikke holde så lenge som tiltenkt. To må til for neste standplass, og Karoline hadde en der nede. Syv skruer fordelt på femti meter? Tror ikke jeg strekker denne lengden helt opp, nei. Og ikke hadde tauet rukket heller – fossen er jo virkelig så lang som det sto i føreren – tre taulengder etter andre avsats. </p><blockquote><blockquote><p>«Denne lengden er mer behagelig, noe grunnet oppvarming på første lengden og litt enklere og mer plastisk is. Jeg får nytt utsikten over Romsdalen, samt isgiganten Døntefossen der på andre siden av dalen.»</p></blockquote></blockquote><p>Etter en hel del svette har jeg karret meg opp på litt slakere terreng. Tre skruer måtte til på taulengden, og jaggu har ikke jeg behov for å roe psyken med en fjerde. Når den er vel skrudd inn og jeg får ristet pumpen ut av legga på det slake partiet, ser jeg meg ut en ok standplass under et minioverheng på andre siden av isen. Der kan vi grave ut et sted å stå, slik at vi slipper å henge inn mot isen. Man merker godt at man ikke har klatret is på to år. Hvordan var det nå med disse skruene ... kakke, feste, slippe, håpe at skrua ikke faller ut mens man snur hånda. Skru. Oi, luftlomme i isen, men beholder den allikevel. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/sikker-paa-standplass' target='_blank'>Standplass</a>! Det har vært kaldt i det siste og isen virker som den har magasinert kulde. Det får også Karoline merke på vei opp ... det er sannelig ikke lett å få våre uskarpe økser til å sitte tilfredsstillende. Og når man først klatrer sakte får beina ekstra bank.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-pad/v1604910751/2020-klatring/klassikeren-skogagrova-1-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Dag Hagen på andre taulengde. Foto: Karoline Lund Hagen</div></p><p>Neste lengde gikk videre ut mot venstre, så tilbake mot høyre over en skulder og til ny standplass i snø. Denne lengden er mer behagelig, noe grunnet oppvarming på førstelengden og litt enklere og mer plastisk is. Jeg får nytt utsikten over Romsdalen, samt isgiganten Døntefossen der på andre siden av dalen. Jeg minnes da vi sto på veien i 1987 og Leif skulle ha meg med på en førstebestigning av den. Jeg hadde da bare <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-kommer-du-i-gang-med-isklatring' target='_blank'>klatret is</a> noen få ganger, og mente at det nok var å ta munnen for full. Leif svarte at «det er jo bare å høgge seg oppover det». Sant nok, og en måned senere var fossen førstebesteget av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/hot-dag' target='_blank'>Dag Kolsrud</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/ugh-ugh-ulf-geir-hansen' target='_blank'>Ulf Geir Hansen</a>. </p><p>Når Karoline kommer på standplass har det begynt å skyme. Vi hadde ikke med oss hodelykter ... dette skulle jo gå så fort! Og returen – var den til høyre eller venstre? Jeg sender sms til en lokal helt for å være helt sikker. Ingen tid for nøling når vi kommer helt opp. En kort taulengde står igjen. Også her er isen vanskelig og på toppen er det ikke akkurat mindre snø enn der nede. Jeg bruker sikkert ti minutter til å baske meg opp til første mulige tre etter at isen er forsert. </p><p>Sms-svar viser at retur er mot isklatrers høyre, først bort en skulder, så ned noen hyllesystemer. Vage spor etter andre bestigere leder veien i skumringen, og etter 20 minutters snøsvømming er vi nede ved bilen. Vi får utsatt middagen en halvtimes tid og rekker heldigvis en kald øl. Skogagrova altså – den easy peasy fossen som skulle vise seg å ta halve dagen, vel og merke under vanskelige forhold og store mengder snø.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Skogagrova</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Beliggenhet:</strong> Romsdalen, UTM-kartref. 492188</p>
<p><strong>Lengde:</strong> 4 taulengder</p>
<p><strong>Grad:</strong> WI 3-4 avhengig av veivalg og forhold</p>
<p><strong>Førstebestigere:</strong> Hans Christian Doseth og Børge Østigård i 1978</p>
<p><strong>Retur:</strong> Mot høyre og ned skogen</p>
</div>
</div>


Skogagrova fremstår som en lett og uskyldig is, der den formelig ligger og later seg oppetter svaene i Romsdalen. 

Isklatring på Skogagrova i Romsdalen 

<p>Vi spurte en av Norges mest aktive isklatrere, Annelin Henriksen, hva hun tar med seg på sine lange isturer.</p><p>– Utstyrsvalget er gjort på bakgrunn av at undertegnede er en frysepyse som i tillegg svetter mye på anmarsjen og som ikke har en spesielt høy preferanse for risiko. Det anbefales ellers generelt å prioritere så lett utstyr som mulig.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/annelin/25773-1-nor-NO/annelin-crop980.jpg" width="1024" height="689"  style="border: 0px;" alt="Annelin Henriksens utstyrsvalg for den lange turen." title="Annelin Henriksens utstyrsvalg for den lange turen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Annelin Henriksens utstyrsvalg for den lange turen.</div>            
    
    
    
</div><p><em><strong>Erfaren isklatrer:</strong> Annelin Henriksen foran utstyret hun pakker med seg på sine lange isturer. Foto: Dag Hagen</em></p><p><strong>Les også: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-kommer-du-i-gang-med-isklatring' target='_self'>Spark isklatresesongen i gang!</a></p><a></a><h2>Felles klatreutstyr:</h2><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/hvordan-tar-du-vare-paa-klatretauet-ditt' target='_self'><strong>Tau</strong></a>: 60m dobbelttau (f.eks 8,1 mm, Iceline). Drar gjerne ut hele taulengden så langt det går. Noen bruker lengre tau som kan være raskt og effektivt, men det kan fort bli kaldt og lenge å vente for andremann, mer utstyr å drasse med seg og tunge armer på slutten. Kommunikasjonen blir også fort vanskeligere.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/slik-settes-isskruene' target='_self'><strong>Isskruer</strong></a>: 4 lange (19-22 cm, typisk til standplassene), ca 7 medium lange (16-17 cm) og ca 3 korte (10-13 cm). Personlig foretrekker jeg Black Diamond ekspress-skruer som biter godt i isen, er lette å skru og tar liten plass på selen. Setter stor pris på nyslipte skruer (hos Slipeservice AS på Kongsberg blir skruene som nye).</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/hva-taaler-gamle-slynger' target='_self'><strong>Slynger</strong></a>: 3-4 stk 60 cm slynger (rigget opp m/to karabinere i hver)</p><p><strong>Kortslynger</strong>: 6-7 stk. lange ekspresslynger</p><p><strong>Langslynger</strong>: En 120 cm og en 240 cm båndslynge (kjekt å ha en lang slynge til f.eks. å kunne bruke rundt bunnen av søyler, eller til å lenke sammen flere skruer med litt avstand på <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/sikker-paa-standplass' target='_self'>standplass</a>)</p><p><strong>Prusik</strong>: 2-3 meter prusiktau (6-7 mm) til rappellering (til å tre gjennom abalakoven hvis isen er våt og tauet lett fryser fast i isen)</p><p><strong>T-blocks</strong>: Eventuelt 2-3 stk ”T-block´s” tauklemmer. Brukes i mellomforankringene hvis man vil gå løpende på lette taulengder for å unngå at andremann drar ned lederen hvis andremann faller.</p><p><strong>Førstehjelpsutstyr</strong>: Vanntett førstehjelpsmappe med det aller nødvendigste (plaster, strips, sportstape, smertestillende osv). Det spruter jo fort litt is – fordelen er at blodet fort stivner i kulda.</p><a></a><h2>Personlig klatreutstyr:</h2><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatreseler-for-damer' target='_self'><strong>Sele</strong></a>: (mitt valg er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-petzl-selena' target='_self'>Petzl Selena</a>) rigget opp med 4 ”faste” karabinere (2 på hver side) for isskruer og isøkser. Husk å ta ut isskruene på returen – det er svært fort gjort at noen skruer finner det for godt å hoppe av når man går/rappellerer nedover i bratt og ulendt terreng. I tillegg ødelegger de fort buksa.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-isoekser-for-is-og-miksklatring' target='_self'><strong>Isøkser</strong></a>: 2 isøkser (mitt valg er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/isoekser/test-av-petzl-nomic' target='_self'>Petzl Nomic</a> - eventuelt Q<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/isoekser/test-av-petzl-quark' target='_self'>uark´ene</a> på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-kommer-du-i-gang-med-isklatring' target='_self'>slakere isruter</a>). Jeg liker å klatre uten håndstropper, men det er jo en smakssak. Personlig synes jeg det er tiltrekkende å kunne riste hendene kjapt og mye; holder bedre varmen og pumpen da, og kan bevege meg friere med øksene.</p><p><strong>Ekstra økseblad</strong>: Ett ekstra isøksblad i en liten karabiner på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-klatresele' target='_self'>selen</a> (+ unbrakonøkkel i bukselomma på låret). Jeg har aldri brukket et blad, men har klatrekompiser som har opplevd dette. Greit å være forberedt.</p><p><strong>Øksestropper</strong>: Ved utsatte/krevende taulengder for ikke å miste øksene, klipser jeg av og til på to uavhengige strikker (tredd gjennom hver sin hule båndslynge) med en lett karabiner i hver ende som festes i selen og nederst i isøksa (hvor jeg har laget en liten prusikløkke). Høres komplisert ut, men fungerer veldig bra, spesielt for psyken. Strikkene henger ellers bare bak på selen.</p><p><strong>Stegjern</strong>: Synes monopoint (en sentral fronttagg) gir større frihet til å vri foten i behagelige posisjoner, samt at jeg bare behøver å finne plass til ett punkt. Bruker Petzl Dart med hælklipp – enklere å få på og mer solid enn sidelåsen. Er nøye med å file spissene før turen. Gjelder også for øksene.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatrehjelmer-2020' target='_self'><strong>Hjelm</strong></a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-taubrems' target='_self'><strong>Taubrems</strong></a>: En taubrems (Reverso) og 2 skrukarabinere til sikring</p><p><strong>Skrukarabinere</strong>: 2-3 skrukarabinere (en til personlig innbinding i standplass, et par til eventuell redning)</p><p><strong>Prusik</strong>: 3 prusikslynger (rappellering/redning)</p><p><strong>Slynger</strong>: En 60 cm og en 120 cm båndslynge (til redning, feste ryggsekken i standplass m.m.)</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/istest' target='_self'><strong>Abalakov</strong></a>: En abalakov-krok (til rappellering/fjerne isen ut av isskruene)</p><p><strong>Kniv</strong>: En kniv i en karabiner til å kutte prusiktau, kutte opp tøy ved skader, kutte hår ut av taubremsen ved rappellering e.l.</p><p><strong>Karabinere</strong>: 2-3 enkle karabinere til diverse (eks. ryggsekken)</p><p><strong>Tauholder</strong>: En tau-holder (Beal) som det er lett å tre <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-klatretau' target='_self'>tauet</a> nedpå når du sikrer, slik at du unngår at løkkene henger seg fast i istapper nedenfor standplass. Det er veldig fort gjort at tauet hekter seg hvis man er et øyeblikk uoppmerksom og det er gjerne et pes å få løs igjen.</p><a></a><h2>På kroppen:</h2><p><strong>Ulltruse (shorts) og fleece-BH</strong> (holder deg tørr og varm mye bedre enn ull-BH hvis du svetter en del på anmarsjen, tørker fort.</p><p><strong>Fleecelongs</strong>. Regulerer temperaturen veldig bra, tørker fort og gir den lille ekstra varmen på standplass for frysepyser som meg. På svinekalde dager bruker jeg i tillegg en tynn ull-longs under og/eller en fleece-shorts utenpå (tar da på fleecelongsen ved innsteget). Høres kanskje for varmt ut, men jenteromper (i hvertfall min) produserer ikke så mye varme, så det kjennes bare deilig.</p><p><strong>Ullstrømper</strong> (middels tykke).</p><p><strong>Lett, halvhøy bib-bukse</strong> i Goretex med ”dropseat”-glidelås bak (det eneste som funker for jenter). Min ”Wheeler”-bukse fra Eider fungerer perfekt for meg; unngår kuldeområder på ryggen, tåler masse fuktighet, har super-praktiske lommer og er ganske enkel å åpne bak da ”dropseat”-glidelåsen er nedenfor selen.</p><p><strong>Knebeskyttere</strong>: Lette, tynne, harde skall på hvert kne (bruker noen fra Black Diamond som er meget bra). Knebeskyttere er svært deilig, spesielt på standplass hvor man ofte støtter seg på/kommer borti isen og blir våt og kald på knærne.</p><p><strong>Klatrestøvler</strong>. Gamle, gode La Sportiva Nepal lærstøvler funker for meg; de er varme, tørre og stive i sålen, samt passe myke i ankelen. Ofrer gjerne noen gram for dem. Er sjelden kald på beina.</p><p><strong>Gamasjer</strong> (høye) som sitter tett.</p><p><strong>En ulltrøye og et pannebånd </strong>på anmarsjen (legges svette og våte i sekken ved innsteget).</p><p><strong>Trøyer</strong>: To tynne og tørre ulltrøyer til klatring (tas på ved innsteget). Den innerste kan gjerne være netting. Dette isolerer veldig godt og føles lett og tørt på kroppen. Bedre med et par tynne lag enn en tjukk fleece som fort blir veldig varm.</p><p><strong>Jakke</strong>: En lett, myk og tynn syntetisk isolasjonsjakke uten hette. En slik jakke sammen med to tynne ulltrøyer regulerer temperaturen veldig godt. Alternativt bruker jeg softshell-jakke. Skalljakke i Goretex synes jeg ofte blir for klamt og kaldt.</p><p><strong>Ull-lue</strong></p><p><strong>Hansker</strong>: Et par klatrehansker (eks. Black Diamond Punisher eller Goretex-skall med tynne ullvanter inni). Det å investere i supergode ishansker er et svært lurt valg, og gir potensielt opphav til uendelig forskning.</p><p><strong>Innenfor jakka</strong> (til standplassen): 1 par Goretex-votter m/løse ullvotter inni + en ullhals (tas på med en gang for å konservere varmen)</p><p><strong>Varmeelementer</strong>: Et par ”varmeposer” til å ha inne i hanskene på standplass. De varmer veldig bra i ca 8 timer.</p><p><strong>Digitalkamera</strong>: Festet i prusikslynge rundt livet for å unngå å miste kameraet. Unngår også da for mye volum i jakkelommene.</p><p><strong>Mobiltelefon</strong>: Plasseres den i bukselomma over selen så den holder seg varm. Slå den av, du er jo på tur!</p><p><strong>Eventuelt <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/bruk-skredredningsutstyr' target='_self'>sender-mottaker-apparat</a></strong> hvis ruta/anmarsjen/returen er særlig skredutsatt.</p><p><strong>Truger</strong>: Hvis anmarsj og retur er samme vei, kan det være greit å bruke truger til innsteget hvis det er mye løssnø og ikke så bratt og ulendt. Bruker da også staver.</p><p><strong>Les også: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen' target='_blank'>Klatreskolens tips for å bli en bedre klatrer</a></p><a></a><h2>I <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-sekker-for-alpinklatring' target='_self'>sekken</a>:</h2><p><strong>Sekk</strong>: Liten, strippet, superlett ryggsekk, gjerne uten ryggplate (Arcteryx Cierzo 35 liter er perfekt!). Bruker sekken også på led for å ha med meg varmejakke, mat og termos til standplass.</p><p><strong>Varmejakke</strong> (til standplass). Har gått over til Primaloft med Gore-tex som tåler mye fuktighet og vær, dun blir som regel alltid vått uansett. Dette er turens viktigste plagg for å holde varmen, så vær ikke gjerrig på grammene hvis du er i tvil. Du vil aldri angre på det på standplass.</p><p><strong>Lett termos</strong> (0,5 liter) m/varm og passe tykk blåbærsuppe. Smaker deilig, gir direkte bensin-innsprøytning og god næring.</p><p><strong>Drikkeflaske</strong>: Ved lange anmarsjer/returer tar jeg også med en drikkeflaske (ca. 1 liter) i termobag med varm blåbærsaft eller varmt vann med honning (som etter hvert gir perfekt lunken drikketemperatur).</p><p><strong>Mat</strong>: En zip-pose med nøtter og tørket frukt, et par små Bounty-sjokolader + 2 brødskiver. Mengden mat avhenger av lengden på anmarsjen/turen som helhet. Jeg spiser gjerne brødskivene ved innsteget da matlysten ved en tidlig frokost ofte er sterkt begrenset. Underveis går det kjapt å stappe i seg litt småmat som nøtter og en sjokolade.</p><p><strong>Klatrehansker</strong>: 1-2 par ekstra klatrehansker (middels tykke), avhengig av hvor lang og våt ruta er. Jeg må være tørrest mulig på hendene for ikke å få neglespretten midtveis i taulengden.</p><p><strong>Hodelykt</strong>. Jeg foretrekker kraftig lys (ca. 100 meter) for å få oversikten, da både anmarsjen og returen kan være utsatte og linjevalg viktig. Bruker en Silva-modell som er liten og sterk, men det finnes sikkert bedre.</p><p><strong>Bivipose</strong>: En aluminiumspose eller ”bivypose”. Eksempelvis fra Lifesystems.</p><p><strong>Dopapir</strong>: En pakke med tørkepapir (dopapir)</p><p><strong>Vanntett jakke</strong>: En veldig tynn og lett Goretex-jakke til å dra utenpå klatrejakka ved ekstra våte taulengder eller ruskevær (eventuelt til anmarsj, men jeg går gjerne uten ytterjakke hvis det er bratt).</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/doente2/25776-1-nor-NO/doente2-crop980.jpg" width="1215" height="668"  style="border: 0px;" alt="Annelin Henriksen på Døntefossen" title="Annelin Henriksen på Døntefossen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Annelin Henriksen på Døntefossen</div>            
    
    
    
</div><p><em><strong>Høyt på tur:</strong> Annelin Henriksen leder toppveggen på Døntefossen i Romsdalen. Foto: Bjørn-Eivind Årtun.</em></p>


Hva man tar med seg på fosseklatring varierer utifra hvordan ruta, is- og værforholdene er, og hva din klatrepartner foretrekker. Her er gode pakketips fra en erfaren isklatrer.


Utstyret du trenger på isturer

<p>– Vi er mange som jobber med dette, men Nils og jeg er frontfigurene, fordi vi kan ofres og er vant til å få litt kjeft. Nå er det vi gamlingene som pusher dette, Nils og jeg er jo snart i jorda, men når ungdommene får se hva de mister vil de komme etter i kampen, sier en temmelig engasjert Marius Morstad til norsk-klatring.no.</p><p>Marius Morstad ville naturlig nok ha med Nils Faarlund i gruppen Andersnattens venner – noe grunnleggeren av Norges Høgfjellsskole forstår:</p><p>– Marius visste at jeg hadde brukt de siste 53 år siden jeg begynte et nytt og bedre liv med Norges Høgfjellsskole til forsvar av fjellnaturen mot kraftutbygging og andre former for vandalisme, sier Faarlund. </p><p>Sammen med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/klatrere-raser-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>flere andre klatrere</strong></a> jobber de målrettet ikke bare for å stoppe <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>via ferrataen på Andersnatten</strong></a>, men også for å heve terskel og kostnad for den type installasjoner overalt.</p><p>– Vi startet med naturvernsbiten og miljødepartementet, og nå er vi i gang med kommunaldepartementet, siden det gjelder bygg og anlegg. Hele tiden kommer det inn informasjon fra alle mulige hold rundt <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-maa-behandles-paa-nytt' target='_self'><strong>prosessen i Eggedal</strong></a>. Klatreverdenen er ikke helt som mange trodde, altså at vi bare er bomser uten skikkelig jobb og utdanning. Men vi er geologer, jurister, byråkrater, ingeniører og mørkemenn, og nå er en hel hær av kunnskapsrike fagfolk på mange felt i gang med å snu enhver stein i denne saken. Vi skal samle inn mest mulig informasjon og finne ut hva er det som skjer. Vi har et par ordentlige mørkemenn av noen byråkrater som saumfarer alt av offentlige dokumenter i saken, sier Morstad videre.</p><p>Arbeidsgruppen har som mål å informere «de fem store», altså Den norske turistforening, Norges klatreforbund, Norsk tindeklub, Nortind og Norges naturvernforbund om arbeidet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-andersnatten-4/8584698-1-nor-NO/via-ferrata-andersnatten-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="andersnatten via ferrata nils faarlund marius morstad" title="SPYDSPISSER: Klatrelegendene Marius Morstad (til venstre) og Nils Faarlund (i midten) står i spissen i krigen mot via ferrata både på Andersnatten og ellers i Norge. Her er de i møte med miljøverndepartementet sammen advokat Helge Berg. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPYDSPISSER: Klatrelegendene Marius Morstad (til venstre) og Nils Faarlund (i midten) står i spissen i krigen mot via ferrata både på Andersnatten og ellers i Norge. Her er de i møte med miljøverndepartementet sammen advokat Helge Berg. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Hvordan blir dere møtt av politikere og byråkrater?</em></p><p>– Med stor interesse, og noen ganger forbauselse over hva som foregår. Vi lærer at man må være mer i forkant i sånne situasjoner, slik at man hadde kunnet <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrataen-kommer-klatrerne-til-gode' target='_self'><strong>verne et sted som Andersnatten</strong></a>. Det er flere områder nå som kan bli utsatt for denne typen utbyggere, og da må man være i forkant neste gang.</p><p><em>– Forstår byråkratene og politikerne <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-er-klatring' target='_self'><strong>forskjellen på via ferrata og klatring</strong></a>?</em></p><p>– Ja, det er bare å vise dem størrelsen på inngrepet og forskjellen på installasjonene. Det er jo snakk om store inngrep med kilometervis med metall og planker.</p><ul><li><strong>LES OGSÅ: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/oensker-mer-og-bedre-dialog-om-andersnatten' target='_self'>Ønsker mer og bedre dialog om Andsersnatten</a></strong></li></ul><p>Faarlund poengterer at fjellklatrere er en minoritet og at mange i ulike lokalsamfunn <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-norges-fjellheim-i-ferd-med-aa-bli-en-fornoeyelsespark' target='_self'><strong>ikke forstår hvorfor fjellklatrere vil verne områder som Andersnatten</strong></a>: </p><p>– Fjellklatrere blir derfor en sær minoritet med sin hengivenhet for ferdsel i stup – livsfarlig og unyttig som det jo er. Felles for alt forsvar for fri natur er naturens egenverdi slik den åpner for affeksjonsverdi, naturopplevelse, mestringsglede, og mulighet for personlig og nasjonal identitetsdanning. Når vi ikke kan regne med å finne forståelse i et bygdesamfunn for sære fritidssysler, må vi satse på referanse til kulturtradisjoner og skrevne og uskrevne lover, dertil gå etter i sømmene at inngriperne har alle pålagte, offentlige godkjenninger kommunalt og nasjonalt, sier Faarlund.  </p><p><em>– Hvor realistisk er det at dere får stoppa via ferrataen på Andersnatten?</em></p><p>– Jeg tenker ikke sånn. Dette er første fase. Neste fase er når de begynner å bygge til våren, da må vi gå ut og informere og jobbe med det. Den tredje fasen er utholdenhetsfasen, som starter når via ferrataen er bygd. Da skal vi slippe ungdommen løs med deres evner på sosiale medier og bare drepe renommeet. Det vil gå av seg selv fordi vi har lagt grunnlaget, og de yngre generasjonen vil ta mer og mer over, sier Marius Morstad.</p><p>Nils Faarlund sier videre at det er fort gjort å være for sent ute, og trekker paralleller til Mardøla-aksjonen for 50 år siden: </p><p>–  En av mine gamle taukamerater, filosofiprofessoren Arne Næss, fortalte at landsfader Einar Gerhardsen hadde kommentert tapet av Mardalsfossen i Eikesdalen med: "Dere var for sent ute!" Når lovlige vedtak er gjort på korrekt måte, har utbyggerne et overtak. Hvor vrient det da er for oss, den frie naturens sanne venner, blir vi daglig minnet om der NVE har gitt konsesjon til vindkraftanlegg, sier Faarlund.</p><p>Marius Morstad er veldig begeistret over <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/ny-rute-midt-oppi-via-ferrataen-paa-andersnatten' target='_self'><strong>den nye ruta som ble førstebesteget i høst i samme område som via ferrataen</strong></a>.<strong> </strong>Morstad mener det bidrar til å synliggjøre for neste generasjon klatrere hva de er i ferd med å miste.</p><p>– Saken er større enn bare Andersnatten. Poenget er at det er for lett å bygge ned norsk natur. Vi vil ha på plass en godkjenningsordning for via ferrata, som hever terskelen for å bygge sånt. Det er skremmende at offentlige midler bevilges til noe som er uregulert og uten sporbarhet. De som bygger anleggene godkjenner og kontrollerer dem også. Dette vil bli en merkesak for framtiden som viser hvor lett det er for kommunene å bygge ned fri natur. Via ferrata på Andersnatten vil stå igjen som et nasjonalt symbol på hvordan man <em>ikke</em> skal gjøre det, poengterer Morstad.  </p><p><em>– Hva er neste steg nå?</em></p><p>– Dialog om plan- og bygningsloven med kommunaldepartementet, og det som har med ansvarliggjøring av via ferrata og gjøre. I det øyeblikket det settes krav av samme type man har i klatring på sporbarhet og kvalitet vil mange av via ferrataene i Norge trenge opprusting, og dermed øker kostnadene. I dag er det veldig billig å bygge via ferrata siden det ikke er noe godkjenningsinstans, og det vil vi gjøre noe med. Rett og slett heve terskelen for å bygge slike jernstiger og at man gjør et mye grundigere arbeid på forhånd, sier Morstad.</p><p><p class="polldaddyUrlShow"><script type="text/javascript" charSet="utf-8" src="https://static.polldaddy.com/p/10631557.js"></script></p></p><p>Han forteller at selv om de opplever at fri natur ikke verdsettes i kommunene, er tonen en annen høyere i det politiske systemet. Og det er ikke så lett for politikerne å sette seg på bakbeina når selveste Nils Faarlund tropper opp på kontorene i hovedstaden. </p><p>– Nils kommer med toget til Oslo, og spaserer fra Østbanen med gåstaver, for han har så vondt i beina. Så tropper han opp hos byråkratene og politikerne med topplue og nikkers, og kjører på. Nils Faarlund er som Gandalv i Ringenes herre; han er beinhard og tar kommandoen over både byråkrater og politikere. Han har jo drevet miljøvern siden tidenes morgen, og er ikke lett å skubbe på når det gjelder sånt, sier Morstad. </p><p><em>– Hvordan verdsetter politikerne urørt natur?</em></p><p>–  Lokalt taper alltid naturen mot en eller annen hytteutbygger eller noe sånt. Men på departementsnivå er det ikke sånn, mange av politikerne vi møter vil ikke bygge ned norsk natur. Og det gjelder alle partier. Det vil være vanskelig for en politiker på høyt nivå å si offentlig at det er viktigere med via ferrata i Eggedal enn å bevare symboleffekten Andersnatten har. </p><p><em>– Har dere vært i kontakt med forvaltningen lokalt?</em></p><p>– Vi hadde møte med Sigdal aktiv. Det var hyggelig, men uten rom for forhandlinger, siden alt er bestemt, selv om vi klatrere aldri ble tatt med i prosessen. Mange klatrere har visst om dette her, men hvorfor har de ikke sagt fra slik at vi kunne gått inn med en konstruktiv dialog tidligere og hjulpet Sigdal aktiv med noe bedre? Det store taperen her blir Sigdal aktiv og Sigdal kommune, for dette prosjektet er dømt til å tape, sier Marius Morstad.</p>


Klatrelegendene Marius Morstad (63) og Nils Faarlund (83) er klatremiljøets frontkjempere i kampen mot via ferrata på Andersnatten.

Kriger mot via ferrata

<p>Via ferrata heter siste nyhet fra norsk fjellturisme. Fenomenet stammer fra første verdenskrig. Den gangen ble klatrestiene laget med tauverk og plank over Dolomittene i Italia. Hensikten var å frakte infanterister over farlige fjellpartier. De historietunge veiene står den dag i dag; ikke som krigsminner, men som attraksjoner. </p><p>Nå har attraksjonen inntatt Norges fjellheim. Her lages de ikke for infanterister, men for turister. Hensynet er ikke lenger nasjonens beste, men profitt for den lokale befolkningen. Resultatet blir skreddersydde klatrestier til folket. Selv de uten klatreerfaring kan få prøve seg i veggen. </p><p>Neste år står en av Østlandets mest verneverdige fjell for tur. Fjellet ligger i Sigdal og heter Andersnatten. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>Sommeren 2021 skal en via ferrata stå klar på den ikoniske østveggen</strong></a>. Men mange i klatremiljøet har <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/knallhard-kritikk-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>satt seg på bakbeina</strong></a>. </p><p>Fjellet bærer mye historie. Østveggen er gjort landskjent av maleren og sigdølingen Theodor Kittelsen. Som sådan er fjellet del av Norges nasjonalromantiske kulturarv. I tillegg var fjellet opprinnelig en testarena forbeholdt de mest vågale klatrerne. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/klatrere-raser-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'><strong>Marius Morstad</strong></a> har førstebesteget mange av rutene der. Noen av hans ni liv ligger igjen i veggen. Mange av de gamle rutene krever mye. Flere partier er sparsomt sikret. Stedvis er det ingen rom for feil. Et fall på feil sted koster flere av dine ni liv. </p><p>Naturfilosofien til Arne Næss har satt sitt preg på Andersnatten. Klatringen skulle foregå på naturens premisser. Man klatret på det naturen bød på, både av håndtak og av sikringsmuligheter. I alle fall så langt det lot seg gjøre. En og annen bolt ble det satt, men sterk i sjelen måtte du være. Andersnatten skulle ikke være for pyser. De med dårlige nerver fikk holde seg hjemme.</p><p><p class="polldaddyUrlShow"><script type="text/javascript" charSet="utf-8" src="https://static.polldaddy.com/p/10631557.js"></script></p></p><p>I vår tid har både normalen og normene forskjøvet seg. Der fjellet ikke byr på sikringsmuligheter, er det blitt stuerent å borre sportsruter. Dermed er fjellet blitt åpent for flere. Selv Andersnatten har fått tre lengre <strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/eira-7-paa-andersnatten' target='_self'>sportsruter på sjuertallet</a> </strong>(og ei rute som er enda vanskeligere <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/ny-rute-midt-oppi-via-ferrataen-paa-andersnatten' target='_self'><strong>midt oppi via ferrata-traseen</strong></a>). Og nå som fjellet er åpent for sportsklatring, står døren på vidt gap. Turister opp en via ferrata kan virke som et naturlig neste steg.</p><p>«Sigdal Aktiv»<em> </em>heter det lokale selskapet bak<em> </em>Andersnattens via ferrata. De har en aktivitetspark i omegn. Her kan du bestille gøyale opplevelser: Actionfylt rafting, fartsfylt gokart, stående padling, villreinsafari og teambuilding. Neste års via ferrata blir toppen av opplevelseskaka - en nervepirrende tur opp selveste Andersnatten. Og til alt bråket fra klatremiljøet, spør selskapet med rette: <strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrataen-kommer-klatrerne-til-gode' target='_self'>Hvorfor er via ferrata galt når bolter er greit?</a> </strong></p><p>Inngrepets omfang er blitt nevnt. Via ferrata er et naturinngrep norsk fjellturisme knapt har sett maken til. Bolter er som skjorteknapper å regne i forhold til jernbøyler, plattinger og stålwire. Men likevel mangler poenget overbevisningskraft. Skadeomfanget spørs på øyet som ser, heter det tilbake. Noen mener til og med at bolter er steget for langt. Estetikk er og blir en smakssak</p><p>Men en viktigere grunn overses. Bare fordi Andersnatten har hundrevis av bolter i seg, betyr ikke det at via ferrata har grønt lys. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/reiseliv/via-ferrata-er-klatring' target='_self'><strong>Bolter og jernbøyler lar seg ikke sammenligne</strong></a>. Motivene bak er vidt forskjellige. Andersnattens tre sportsruter var utviklet av sportsklatrere, for sportsklatrere. Sånn sett uttrykker rutene sportsklatringens ånd. Derimot stiller via ferrata i en klasse for seg. Klatrestien er et «opplevelsesprodukt» utviklet av lokale forretningsfolk. 1000,- kroner skal det visstnok koste for høydeopplevelsen. Og her ligger problemet: Fjellet blir å ligne en salgsvare for betalingsvillige turister. </p><p>Personlig er jeg ikke prinsipielt imot via ferrata. Men denne «varegjøringen» av fjellet uroer meg. Særlig når det gjelder et såpass historietungt nasjonalikon som Andersnatten. </p><p>La meg antyde grunnen til uroen med en refleksjon. Tenk over følgende: Hva skiller Andersnatten fra Tusenfryd? Først virker sammenligningen fjern. Andersnatten er et fjell, og fjell er ingen fornøyelsespark. «Den hvite stripa» opp Andersnatten er ingen karusell. Sukkerspinn får man heller ikke kjøpt. Hvis ruta ikke leverer varene, finnes ingen kundeservice. Andersnatten er ingen vare, enkelt og greit. Tusenfryd er derimot en vare, et opplevelsesprodukt du betaler for. </p><p>Allikevel begynner de to å bli urovekkende like. Særlig når en via ferrata oppføres av en lokal bedrift, i håp om å drive høydebutikk. Hvilken fundamental forskjell gjenstår da mellom Andersnattens via ferrata og SpaceShot på Tusenfryd? Begge er attraksjoner tross alt; skreddersydde opplevelser for et betalende publikum. Dermed får Andersnatten en språkdrakt som minner om en fornøyelsespark. </p><p>Er det egentlig en god idé å utsmykke Andersnatten med en høydeattraksjon? For å avgjøre om idéen fortjener å bli virkelig, vil jeg fordype motivene og tankegodset som ligger bak idéen. Dersom idégrunnlaget skurrer, er idéen tvilsom i beste fall. </p><p>Hva er så motivet for å ville åpne Andersnatten dører på vidt gap? Motivene er åpenbart verken naturhensyn eller naturvern. Snarere er motivet et lokalt ønske om å bygge merkevaren «opplev Sigdal». Men idéen om å avgjøre fjellets inventar med profitthensyn, er kun ett symptom på et spindelvev av tvilsomme idéer. </p><p>Motivet er symptomatisk for en såkalt «markedsliberal» tenkemåte. Logikken er enkel: Alt bør gjøres til gjenstand for kjøp og salg. Goder man ellers ikke får kjøpt for penger, som for eksempel vennskap, kjærlighet og naturopplevelser, bør gjøres om til forbruksvarer, eller «opplevelsesprodukter». </p><p>Baktanken er at markedet skal ta hånd om hvert tenkelige behov. Det skal finnes produkter for hele behovspyramiden til Abraham Maslow. Produkter skal gi en opplevelse av sosial tilhørighet, anerkjennelse og selvrealisering. Alle skal ivaretas på alle mulige måter, så lenge man betaler for seg. Etikken her er enkel: «You name it, we’ll sell it». Alt som er god butikk, har folket godt av. Og når det vises interesse for via ferrata, så betyr det at folket trenger høydeopplevelser. </p><p>Slik tenkning underbygger den moderne tilværelsens livsoppskrift. Veien til lykken er brolagt med uavbrutt forbruk. Det gjelder å forsyne seg grådig av livets koldtbord. Gode liv har dem som har opplevd mest, sett mest, reist og smakt mest. Med disse livsnyter-brillene på, blir Andersnattens via ferrata seende ut som en god fornøyelse – en fristelse man nødig vil gå glipp av. Sett slik gir det mening å drive fornøyelsespark på Andersnatten. </p><p>Idébakgrunnen trenger ingen nøyere utpensling. Bildet er klart nok til at vi kan skimte en urovekkende trend. Naturen trender mot å bli en forbruksarena der opplevelser skreddersys og tilrettelegges for alle og enhver. Alle skal få. Derfor må naturen «bjuda på» alle sine muligheter. Hvorfor ikke gondol opp og ned? Eller hva med ølservering underveis og badestamp på toppen? Denne trenden kan vi kalle for «gondoliseringen av fjellheimen». Og det eneste som styrer gondoliseringen, er for øyeblikket lokale ildsjelers karisma, kapital og teknologi. </p><p>Hva er så galt med en gondolisert fjellheim? kan man lure på. Hvorfor ikke kjøre på med chipping av tak, jernstiger og gondoler? Hvorfor er det bedre med kaffe på termos enn skjenkestue på toppen? Hvor ligger problemet med en skreddersydd Andersnatten? Er det ikke bra å gi så mange som mulig adgang til østveggen? Og hvorfor er platting i veggen «rasering» fremfor «oppgradering»?</p><p>Problemet ligger i hva som går tapt. En vesentlig idé i klatringens ryggrad er truet. Fjellet skal være en dannelsesarena; et åsted som finsliper vår karakter, og ikke et kjøpesenter der folk legger igjen penger. Skal du til topps, behøver du hva grekerne kalte «dyd», kvaliteter som gjør deg til et bunnsolid menneske. Du må vise deg verdig ved å oppvise både mot, klokskap og varsomhet. Du skal returnere som et bedre menneske; mer stødig, forbilledlig og velutviklet. Det skal være utenkelig å se vesentlige likheter mellom Andersnatten og Tusenfryd. </p><p>Til dette kan man protestere: En via ferrata er da mye mer enn en høydeattraksjon. Den krever sitt, særlig for de utrente med høydeskrekk. De òg må holde hodet kaldt for ikke å stivne i dødsangst. Også de må grave dypt i seg selv. Dermed er via ferrata i tråd med hva klatring burde handle om.</p><p>Joda, en via ferrata byr òg på sine mestringserfaringer. Men tapserfaringen stikker dypere. Naturerfaringen går også tapt, særlig når en via ferrata dukker opp på sagnomsuste fjell som Andersnatten. Slike fjell har en storhet over seg som stiller mennesket i et bestemt lys. </p><p>Steder som Andersnatten bør åpne oss for hva filosofen Immanuel Kant kalte for naturens «sublime» karakter. I østveggen kan vi erfare en voldsomhet som overgår fatteevnen, en beundring og aktelse<em> </em>av noe ubegripelig storslagent og fryktinngytende. Slike steder er som vinduer ut mot naturens allmektighet. Møter som dette gir mennesket en respekt for naturen. Mennesket blir den underlegne, og fjellet den overlegne. Andersnatten blir den mektigere part, den mennesket må orientere sine behov og ønsker etter. Med andre ord, fjellet fremmer et virkelighetsnært natursyn.</p><p>En via ferrata er alt annet enn et møte med det sublime. Opplevelsen skal tross alt være kundevennlig, og brukervennligheten blender oss for fjellets mektige karakter. Fjellet går fra å være en dannelsesarena, til en opplevelsesarena spekket med fornøyelser, attraksjoner, forbruk og underholdning. </p><p>Men hvorfor er denne sublime erfaringen så verdifull da? kan man innvende. Hvorfor kan ikke fjellet tilby både de mest sublime erfaringene, den fornøyelige Tusenfryd-stemningen og alt imellom? </p><p>Slike harmonisøkende løsningsforslag virker fornuftige - alle får sine ønsker oppfylt. Men forslaget er ikke harmløst. Det beror på et kynisk natursyn. Fjellet skal bøye seg for brukernes vilje. Det skal stilles til rådighet for å tilfredsstille våre mangfoldige behov. Østveggen skal være der, for meg, «on demand». Fjellet blir et speil på menneskets ønsker, aspirasjoner og fantasier. Problemet er altså natursynet dette fremmer - at fjell og natur eksisterer for å dekke menneskers opplevelsestrang.</p><p>Ingen har godt av et slikt natursyn. Legg bare merke til hva det gjør med hodene våre. Psykologisk sett åpner ikke natursynet for dannelse. Tvert imot åpner det for en regresjon, et forfall i vår mentale modning. Fjellheimen synes å være der for å tilfredsstille våre behov. Denne måten å oppfatte omverden på – både naturen og andre mennesker - fostrer en selvsentrert ønsketenkning som hører barneårene til. En blir fiksert på seg selv og sine egne umiddelbare behov, akkurat som barnet på mors bryst. Naturforholdet blir som et mor-barn-forhold. Mor natur er der for å blidgjør meg. Får ikke jeg oppvartningen jeg har krav på, protesterer jeg i skuffelse, koker av forakt og hikster i gråt. Likevel er naturen alltid der for meg, til tross min motstand, klar til å ta meg imot. Et slikt naturforhold er like umodent som det er virkelighetsfjernt.</p><p>Hittil har jeg skissert farene av en overtilgjengelig fjellheim. Skissen lyder som følger: «Vår trang til å skreddersy fjell og natur etter våre behov, virker ødeleggende på oss selv.» Motivet bak har jeg kalt opplevelsestrang. Vi kan nå se at denne trangen til å oppleve naturen, også er trangen til å ødelegge naturen. Bulldoseren er et passende symbol her, fordi den både tilrettelegger og ødelegger naturen. Terrenget jevnes med jorden. Landskapet havner bokstavelig talt under våre føtter. Floraen som gir stedet sin karakter, forsvinner. Hele stedsopplevelsen forringes. Tilbake står et slags ikke-sted, et areal vi mennesker kan bruke til det vi mener er verdiskapning.</p><p>Via ferrata er mer enn metallbøyler, plank og stålwire. Det former måten vi omgås og erfarer stedet. Og jeg frykter at en via ferrata får en bulldosereffekt på Andersnatten, slik at stedets egenart går tapt. Tilbake står et naturfiendtlig fantasibilde, en morsfigur av et fjell som er til for vår skyld. Et slikt naturblikk og en slik stedserfaring gjør ingen godt. Særlig ikke nå, i vår tid, med naturødeleggelser verden knapt har sett maken til.</p><p>Både lokalklubber og Norges Klatreforbund bør enes om dette: Vi må tilrettelegge for naturmøter der vi påtreffer naturens sublime karakter, og fjellferdsel som fremmer omhu, varsomhet og respekt for naturen. Fjellet er ingen fornøyelsespark, ingen kjøpesenter, ingen ettergivende morsfigur som gir og gir, uten selv å kreve noe tilbake. </p><p>Idéer må tas alvorlig. De blir fort virkelige. Andersnattens via ferrata er bare en idé, for øyeblikket. Snart blir den virkelig. I mellomtiden er det betimelig å sitere Stetind-erklæringen, et øko-filosofisk manifest. Det fanger klatringens ånd og aspirasjoner. En smakebit taler for seg:</p><p align="center">«Vi vil<br>Arbeide for en fornyet forståelse<br>av forholdet mellom natur og menneske</p><p align="center">La denne forståelsen prege våre valg,<br>både som enkeltmennesker og som fellesskap </p><p align="center">[…]</p><p align="center">Menneskets muligheter er store, både til å skape og legge øde.<br>Vi vil i denne skjebnetid vise ansvar og forplikte oss<br>til en tenke- og levemåte som tjener livet.»</p><div class="factboxwrap">
<h3>Emil Faugli (31)</h3>
<div class="factbox">
<p>Filosof og klatreinstruktør for Klatreverket i Oslo.  </p>
<p>Klatret siden 2011, driver med sportsklatring, fjellklatring og buldring. Har klatret rutene Andersnatten 2000, Den svarte stripa, Eira og Den hvite stripa på Andersnatten</p>
<div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/emil-faugli-andersnatten/8584480-1-nor-NO/emil-faugli-andersnatten-crop980.jpg" width="868" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Emil Faugli Andersnatten" title="Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div>
</div>
</div>



Fjellturismen tilbyr stadig nye opplevelsesprodukter. Neste sommer får nasjonalikonet Andersnatten en via ferrata. Lokale forretningsfolk er på banen, og naturhensyn er borte vekk. 


Er Norges fjellheim i ferd med å bli en fornøyelsespark?

<p>Spanskesyken tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker da den herjet fra 1918-1920. </p><p>Den kom også til Hurrungane, og det fikk Alf B. Bryn kjenne på. </p><p>Da Spanskesyken kom til <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/med-kurs-mot-hurrungane' target='_blank'>Hurrungane</a> – sommeren 1918.</p><blockquote><p>«I løpet av sommeren 1918 blev vi i Kristiania vant til å ta de mest omfattende forsigtighetsregler likeover for Spanskesyken. Den enkleste og mest elementære forsigtighetsregel overfor denne lumske sykdom bestaar som bekjendt i, at man tar sig et glas kognac med ganske korte mellomrum. Jeg overholdt denne regel samvittighedsfuldt og slap uskadt gjennem den farlige sommeren i byen. Da jeg i slutten av juni maaned sammen med min hustru kom gaaende indover Sognefjeld bidrog flaskene i vesentlig grad til at øke vegten av min oppakning. Jeg følte mig ogsaa derfor nogenlunde sikker for mit liv, da vi efter en tung og slitsom marsj over Sognefjeld kom frem til Turtagrø.»<em> - <em>Streiftog i fjeldet sommeren 1917 og 1918</em> av Alf Bonnevie Bryn. (i DNT-årboken 1919)</em></p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bryn-paa-eilert-sundts-gate/7935631-1-nor-NO/bryn-paa-eilert-sundts-gate-crop660.jpg" width="386" height="635"  style="border: 0px;" alt="alf bryn store skagastølstind" title="Alf Bryn på Eilert Sundts gate. Foto: Reidar Birkeland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Alf Bryn på Eilert Sundts gate. Foto: Reidar Birkeland</div>            
    
    
    
</div><p><strong><em>Er det <a href='https://Da%20Spanskesyken%20kom%20til%20Hurrungane%20%E2%80%93%20sommeren%201918.%20%C2%ABI%20l%C3%B8pet%20av%20sommeren%201918%20blev%20vi%20i%20Kristiania%20vant%20til%20%C3%A5%20ta%20de%20mest%20omfattende%20forsigtighetsregler%20likeover%20for%20Spanskesyken.%20Den%20enkleste%20og%20mest%20element%C3%A6re%20forsigtighetsregel%20overfor%20denne%20lumske%20sykdom%20bestaar%20som%20bekjendt%20i,%20at%20man%20tar%20sig%20et%20glas%20kognac%20med%20ganske%20korte%20mellomrum.%20Jeg%20overholdt%20denne%20regel%20samvittighedsfuldt%20og%20slap%20uskadt%20gjennem%20den%20farlige%20sommeren%20i%20byen.%20Da%20jeg%20i%20slutten%20av%20juni%20maaned%20sammen%20med%20min%20hustru%20kom%20gaaende%20indover%20Sognefjeld%20bidrog%20flaskene%20i%20vesentlig%20grad%20til%20at%20%C3%B8ke%20vegten%20av%20min%20oppakning.%20Jeg%20f%C3%B8lte%20mig%20ogsaa%20derfor%20nogenlunde%20sikker%20for%20mit%20liv,%20da%20vi%20efter%20en%20tung%20og%20slitsom%20marsj%20over%20Sognefjeld%20kom%20frem%20til%20Turtagr%C3%B8.%C2%BB%20Streiftog%20i%20fjeldet%20sommeren%201917%20og%201918%20av%20Alf%20Bonnevie%20Bryn.%20(i%20DNT-%C3%A5rboken%201919)%20Er%20det%20sikkert%20at%20legendariske%20William%20Cecil%20Slingsby%20var%20f%C3%B8rst%20p%C3%A5%20Storen?%20Les%20om%20Slingsbys%20bestigning%20her!%20If%C3%B8lge%20Store%20norske%20leksikon%20kom%20Spanskesyken%20til%20Norge,%20antagelig%20med%20b%C3%A5t%20fra%20Skottland,%20i%20juni%201918.%20P%C3%A5%20verdensbasis%20d%C3%B8de%20mellom%2050%20og%20100%20millioner%20mennesker,%20i%20Norge%20m%C3%A5tte%20omkring%2015%20000%20mennesker%20b%C3%B8te%20med%20livet.%20Pandemien%20tok%20flere%20menneskeliv%20enn%20b%C3%A5de%201.%20og%202.%20Verdenskrig%20til%20sammen.%20%20R%C3%A5det%20Bryn%20fulgte%20om%20%C3%A5%20ta%20seg%20ett%20%C2%ABglas%20cognac%20med%20ganske%20korte%20mellomrum%C2%BB%20kan%20for%20oss%20i%20dag%20h%C3%B8res%20ut%20som%20en%20unnskyldning,%20for%20med%20god%20samvittighet,%20%C3%A5%20ta%20seg%20en%20drink.%20Det%20var%20imidlertid%20helt%20i%20tr%C3%A5d%20med%20anbefalinger%20fra%20myndighetene.%20I%20november%201918%20-%20da%20epidemien%20for%20alvor%20skj%C3%B8t%20fart%20i%20Norge%20-%20fikk%20hver%20husstand%20utlevert%20en%20halv%20flaske%20Cognac%20mot%20fremvisning%20av%20rasjoneringskort.%20Brennevinsforbudet%20var%20innf%C3%B8rt%20to%20%C3%A5r%20tidligere%20og%20ble%20ikke%20opphevet%20f%C3%B8r%20i%201927,%20men%20pandemien%20trumfet%20alts%C3%A5%20forbudet.%20Les%20om%20bonden%20fra%20Luster%20som%20pr%C3%B8vde%20seg%20p%C3%A5%20Store%20Skagast%C3%B8lstind%20lenge%20f%C3%B8r%20noen%20andre,%20men%20m%C3%A5tte%20gi%20seg%20an%20hensyn%20til%20ei%20ku.%20Bryn%20var%20p%C3%A5%20flere%20klatreturer%20under%20oppholdet%20p%C3%A5%20Turtagr%C3%B8%20hotel%20sommeren%201918.%20Han%20klatret%20opp%20til%20Gjertvasskaret%20fra%20Styggedalsbreen%20og%20returnerte%20over%20Styggedalsryggen,%20Slingsbybreen%20og%20Bandet%20ned%20til%20hotellet.%20Da%20Bryn%20kom%20ned%20til%20Turtagr%C3%B8%20hadde%20en%20filmfotograf,%20Herr%20Nilsen%20fra%20Nerlien%20Fotobureau%20ankommet%20hotellet,%20i%20f%C3%B8lge%20med%20en%20assistent.%20Filmkameraet%20som%20de%20slepte%20med%20seg%20hadde%20en%20samlet%20vekt%20p%C3%A5%20et%20sted%20mellom%2040%20og%2050%20kilo.%20I%20flere%20uker%20hadde%20herr%20Nilsen%20og%20assistenten%20reist%20omkring%20i%20Jotunheimen%20og%20filmet,%20og%20n%C3%A5%20ville%20han%20filme%20et%20klatrelag%20i%20aksjon%20p%C3%A5%20Store%20Skagast%C3%B8lstind.%20Ola%20Berge,%20Eilert%20Sundt,%20Egill%20Rostrup,%20Reidar%20Birkeland%20og%20Bryn%20selv%20meldte%20seg%20frivillig%20som%20klatrere.%20Neste%20dag%20la%20de%20i%20vei%20opp%20Skagadalen.%20Herr%20Nilsen%20og%20assistenten,%20med%20deres%20tunge%20b%C3%B8r,%20%20startet%20en%20god%20time%20f%C3%B8r%20klatrerne,%20kameraet%20var%20blytungt%20og%20uh%C3%A5ndterlig,%20%C2%ABumulig%20at%20faa%20det%20ned%20i%20nogensomhelst%20rypes%C3%A6k%C2%BB,%20som%20Bryn%20skrev.%20Men%20Herr%20Nilsen%20%C2%ABvar%20en%20sliter%C2%BB%20og%20et%20stykke%20ut%20p%C3%A5%20dagen%20var%20filmkameraet%20kommet%20opp%20til%20avsatsen%20under%20Sydvestveien%20p%C3%A5%20Storen.%20Assistenten%20nektet%20her%20%C3%A5%20g%C3%A5%20videre,%20men%20%C2%ABHerr%20Nilsen%20var%20like%20ivrig%C2%BB.%20Filmingen%20skjedde%20b%C3%A5de%20ovenfra%20og%20nedenfra.%20Herr%20Nilsen%20og%20filmkameraet%20ble%20heist%20oppover%20i%20etapper%20og%20kunne%20da%20b%C3%A5de%20filme%20klatrerne%20som%20kom%20nedenfra%20og%20klatrerne%20som%20var%20i%20aktivitet%20over%20ham.%20Da%20de%20endelig%20n%C3%A5dde%20toppen%20var%20det%20en%20i%20f%C3%B8lget%20som%20spurte%20herr%20Nilsen%20om%20dette%20var%20hans%20f%C3%B8rste%20klatretur.%20Nilsen%20svarte%20:%20%C2%ABJa,%20det%20er%20det,%20og%20det%20skal%20bli%20sidste%20ogsaa%C2%BB.%20Da%20de%20kom%20ned%20til%20hotellet%20igjen%20ble%20det%20fest%20utover%20natten%20%E2%80%93%20det%20var%20jo%20f%C3%B8rste%20gang%20en%20bestigning%20av%20Storen%20hadde%20blitt%20filmet%20%E2%80%93%20og%20Bryns%20%C2%ABmedicinbeholdning%C2%BB%20av%20Cognac%20forsvant,%20som%20dugg%20for%20solen.%20%20Han%20var%20dermed%20uten%20forsvar%20mot%20spanskesyken%20og%20-%20som%20Bryn%20sier%20i%20artikkelen%20i%20%C3%A5rboken%20-%20%C2%ABf%C3%B8lgerne%20uteblev%20ikke%C2%BB.%20Dagen%20etter%20festen%20ble%20det%20en%20ny%20tur%20%E2%80%93%20tross%20nattlige%20utskeielser%20og%20lange%20klatreturer%20de%20to%20foreg%C3%A5ende%20dagene.%20Denne%20gang%20var%20det%20nordvesteggen%20(i%20dag%20heter%20ruta%20Nordvestveien)%20%20p%C3%A5%20%20Store%20Skagast%C3%B8lstind,%20som%20var%20m%C3%A5let.%20Bryn%20fikk%20med%20seg%20sin%20hustru%20Sofie%20Lind%20Mortensen%20%E2%80%93%20popul%C3%A6rt%20kalt%20Sossen-%20Eilert%20Sundt,%20Egill%20Rostrup%20og%20Reidar%20Birkeland%20p%C3%A5%20klatreturen.%2050%20meter%20p%C3%A5%20nedsiden%20av%20toppen%20satte%20Bryn%20seg%20ned%20p%C3%A5%20%C2%ABen%20hylde%20for%20at%20spise%20et%20stykke%20sm%C3%B8rbr%C3%B8d%C2%BB.%20Da%20han%20reiste%20seg%20igjen%205%20minutter%20senere%20var%20%C2%ABhan%20angrepet%20av%20den%20spanske%20syke%C2%BB.%20Han%20klarte%20%C3%A5%20ta%20seg%20opp%20til%20toppen%20og%20videre%20ned%20til%20Hytta%20p%C3%A5%20Bandet%20hvor%20han%20overnattet%20sammen%20med%20Birkeland.%20Etter%2015%20timers%20s%C3%B8vn%20var%20han%20%C2%ABtil%20og%20med%20letsindig%20nok%20til%20at%20t%C3%A6nke%20paa%20muligheten%20av%20en%20tur%20til%C2%BB,%20men%20merket%20fort%20at%20det%20ikke%20var%20mulig%20og%20gikk%20utp%C3%A5%20formiddagen%20ned%20til%20Turtagr%C3%B8.%20Her%20ble%20han%20liggende%20i%20%C3%A5tte%20dager,%20f%C3%B8r%20feberen%20slapp%20taket.%20%20%C2%ABDenne%20sidste%20oplevelse%20bekr%C3%A6fter%20den%20gamle%20regel%20om%20at%20man%20gaar%20i%20fare%20hvor%20end%20man%20gaar.%20Ikke%20engang%20i%20tinderne%20kan%20man%20til%20enhver%20tid%20f%C3%B8le%20sig%20helt%20tryg%20for%20sit%20liv%C2%BB.' target='_self'>sikkert at legendariske William Cecil Slingsby var først på Storen</a>?</em></strong></p><p><strong><em>Les om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrehistorie/erobringen-av-store-skagastoelstind' target='_self'>Slingsbys førstebestigning her!</a></em></strong></p><p>Ifølge Store norske leksikon kom Spanskesyken til Norge, antagelig med båt fra Skottland, i juni 1918. På verdensbasis døde mellom 50 og 100 millioner mennesker, i Norge måtte omkring 15 000 mennesker bøte med livet. Pandemien tok flere menneskeliv enn både 1. og 2. verdenskrig til sammen. </p><p>Rådet Bryn fulgte om å ta seg ett «glas cognac med ganske korte mellomrum» kan for oss i dag høres ut som en unnskyldning, for med god samvittighet, å ta seg en drink. Det var imidlertid helt i tråd med anbefalinger fra myndighetene. I november 1918 - da epidemien for alvor skjøt fart i Norge - fikk hver husstand utlevert en halv flaske cognac mot fremvisning av rasjoneringskort. Brennevinsforbudet var innført to år tidligere og ble ikke opphevet før i 1927, men pandemien trumfet altså forbudet. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/naa-er-det-greit-aa-klatre-ute' target='_self'><strong>I dag har også myndighetene lansert kjøreregler for å unngå spredning av virus, og hva de innebærer for klatrere finner du ut her.</strong></a></p><p><strong><em>Les om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrehistorie/fyste-mann-paa-storen' target='_self'>bonden fra Luster som prøvde seg på Store Skagastølstind lenge før noen andre, men måtte gi seg an hensyn til ei ku.</a></em></strong></p><p>Bryn var på flere klatreturer under oppholdet på Turtagrø hotel sommeren 1918. Han klatret opp til Gjertvasskaret fra Styggedalsbreen og returnerte over Styggedalsryggen, Slingsbybreen og Bandet ned til hotellet. Da Bryn kom ned til Turtagrø hadde en filmfotograf, Herr Nilsen fra Nerlien Fotobureau ankommet hotellet, i følge med en assistent. Filmkameraet som de slepte med seg hadde en samlet vekt på et sted mellom 40 og 50 kilo. I flere uker hadde herr Nilsen og assistenten reist omkring i Jotunheimen og filmet, og nå ville han filme et klatrelag i aksjon på Store Skagastølstind. Ola Berge, Eilert Sundt, Egill Rostrup, Reidar Birkeland og Bryn selv meldte seg frivillig som klatrere.</p><p>Neste dag la de i vei opp Skagadalen. Herr Nilsen og assistenten, med deres tunge bør, startet en god time før klatrerne, kameraet var blytungt og uhåndterlig, «umulig at faa det ned i nogensomhelst rypesæk», som Bryn skrev. Men Herr Nilsen «var en sliter» og et stykke ut på dagen var filmkameraet kommet opp til avsatsen under Sydvestveien på <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/heftyes-renne-paa-storen' target='_blank'>Storen</a>. Assistenten nektet her å gå videre, men «Herr Nilsen var like ivrig». Filmingen skjedde både ovenfra og nedenfra. Herr Nilsen og filmkameraet ble heist oppover i etapper og kunne da både filme klatrerne som kom nedenfra og klatrerne som var i aktivitet over ham. Da de endelig nådde toppen var det en i følget som spurte herr Nilsen om dette var hans første klatretur. Nilsen svarte : «Ja, det er det, og det skal bli sidste ogsaa».</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordvestv.-storen-1918-foto-reidar-birkeland.-bryn-sitter-lengst-ut-mot-styrtningen/7935644-1-nor-NO/nordvestv.-storen-1918-foto-reidar-birkeland.-bryn-sitter-lengst-ut-mot-styrtningen-crop660.jpg" width="660" height="879"  style="border: 0px;" alt="alf bryn store skagastølstind" title="SPANSKESYKE PÅ NORDVESTEGGEN: Bryn sitter lengst ut mot styrtningen, Egill Rostrup er nærmest kameraet med pipe, Bryns hustru Sossen rett bortenfor ham, mens Eilert Sundt ser i kikkerten. Foto: Reidar Birkeland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPANSKESYKE PÅ NORDVESTEGGEN: Bryn sitter lengst ut mot styrtningen, Egill Rostrup er nærmest kameraet med pipe, Bryns hustru Sossen rett bortenfor ham, mens Eilert Sundt ser i kikkerten. Foto: Reidar Birkeland</div>            
    
    
    
</div><p>Da de kom ned til hotellet igjen ble det fest utover natten – det var jo første gang en bestigning av Storen hadde blitt filmet – og Bryns «medicinbeholdning» av cognac forsvant, som dugg for solen.  Han var dermed uten forsvar mot spanskesyken og - som Bryn sier i artikkelen i årboken - «følgerne uteblev ikke».</p><p>Dagen etter festen ble det en ny tur – tross nattlige utskeielser og lange klatreturer de to foregående dagene. Denne gang var det nordvesteggen (i dag heter ruta Nordvestveien) på Store Skagastølstind, som var målet. Bryn fikk med seg sin hustru Sofie Lind Mortensen – populært kalt Sossen, Eilert Sundt, Egill Rostrup og Reidar Birkeland på klatreturen. 50 meter på nedsiden av toppen satte Bryn seg ned på «en hylde for at spise et stykke smørbrød». Da han reiste seg igjen 5 minutter senere var «han angrepet av den spanske syke». Han klarte å ta seg opp til toppen og videre ned til Hytta på Bandet hvor han overnattet sammen med Birkeland. Etter 15 timers søvn var han «til og med letsindig nok til at tænke paa muligheten av en tur til», men merket fort at det ikke var mulig og gikk utpå formiddagen ned til Turtagrø. Her ble han liggende i åtte dager, før feberen slapp taket. </p><blockquote><p><em>«Denne sidste oplevelse bekræfter den gamle regel om at man gaar i fare hvor end man gaar. Ikke engang i tinderne kan man til enhver tid føle sig helt tryg for sit liv».</em></p></blockquote><div class="factboxwrap">
<h3>Alf Bonnevie Bryn (1889-1949)</h3>
<div class="factbox">
<p>Født inn i en velstående Kristiania-familie. Utdannet seg som patentingeniør i Sveits og arbeidet først på farens patentkontor, men fra 1927 startet han opp sitt eget patentkontor -  Alf  B. Bryns Patentbyrå. Bryn var en av de beste norske klatrerne i årene omkring 1. verdenskrig. Han førstebesteg blant annet den nesten 3000 meter høye Salbitschijen i Sveits – alpenes siste uklatrede topp, deltok på førstebestigningen av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrehistorie/gratulerer-med-dagen-de-ti-forbitrede-fingertak-paa-stetinden-110' target='_blank'>Stetind</a> i 1910 og var en av stifterne av Norsk Tindeklub i 1908.</p>
<p>Ved siden av arbeidet som patentingeniør skrev han flere kriminalromaner om gentlemanns-detektiven Peter Van Heeren i 1920 og 1930-årene og i 1943 klassikeren – <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/tinder-og-banditter' target='_blank'>Tinder og banditter</a> – om klatreturer og førstebestigninger på  Corsica i 1909. I 1930-årene la han klatringen mer eller mindre på hylla, men var da aktiv med roing, boksing og golf.  Bryn var også en tidlig motorsportentusiast – både motorsykkel og bil – deltok i flere løp og hevdet seg bra på resultatlistene. Han var den første som kjørte bil opp til Turtagrø hotel i 1925, med Henning Tønsberg og Reidar Birkeland i passasjersetene. </p>
</div>
</div>


Koronakrisen er ikke første gang en pandemi lager trøbbel for klatrere. Rabagasten Alf B. Bryn fikk nemlig Spanskesyken på Store Skagastølstind i 1918 – selv om han hadde fulgt myndighetenes råd og drukket cognac.

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om norsk-klatring.no

Kontakt