<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"/>

– Vi fant ingen grunn til ikke å prøve. Etter hvert var det egentlig ikke noe alternativ å reise fra dalen uten å ha gitt det et forsøk, sier Anne Grete Nebell. I 1988 ble hun og Berit Skjevling første kvinnelag opp Trollveggen. 

Møt klatrelegenden Anne Grete Nebell

Vi har laget en liten oversikt basert på <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tiltakene-mot-koronavirus-viderefores/id2694682/" target="_self">Regjeringens,</a> <a href="https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-og-informajon-til-befolkningen-om-nytt-koronavirus-coronavirus-2019-nco/" target="_self">Folkehelseinstituttet (FHI)</a> og <a href="https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid" target="_self">HelseNorge</a> sine retningslinjer som kanskje hjelper deg litt på veien.Disse retningslinjene er for de som ikke er syke, mistenker at de er syke, eller har vært i kontakt med syke. Det er viktig å presisere at <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tiltakene-mot-koronavirus-viderefores/id2694682/" target="_self">Regjeringen</a>, <a href="https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-og-informajon-til-befolkningen-om-nytt-koronavirus-coronavirus-2019-nco/" target="_self">FHI</a> og <a href="https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid" target="_self">HelseNorge</a> ikke har gått ut med et forbud mot å være ute, men heller en oppfordring til å være ute. Men med avstand til andre.<a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Hvordan smittes man?</h4>Ifølge FHI og HelseNorge smitter korona-viruset hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte. Hovedregelen er å holde avstand med minimum 1 meter og ha god håndhygiene. Det beste er å vaske hendene ofte med såpe og lunkent vann, men det kan være vanskelig om du er ute på cragget. Da sier HelseNorge at alternativet er desinfeksjonsmiddel (antibac). For å unngå nærhet må man gjøre kameratsjekk på avstand. <a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Antall mennesker i en gruppe</h4>Regjeringen presiserer at det bør ikke være mer enn <a href="https://www.fhi.no/nyheter/2020/hjemmepaske-og-smittevern/" target="_blank">fem personer i en gruppe, og at man må holde 2 meters avstand til andre utendørs.</a> Hvis du er på cragget eller ved et bulder ute, og det er flere enn fem andre personer der som er tett i tett, da bør du dra et annet sted. Med andre ord, hold deg unna de mest populære craggene, og om du ikke gjør det, så burde terskelen for å snu være ganske lav. Ha andre alternativer til klatring, som for eksempel bare å gå deg en tur.<a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Overflatesmitte</h4>Det har vært mye diskutert om overflatesmitte. HelseNorge skriver at det er usikkert hvor lenge viruset kan leve på overflater. Faktorer som spiller inn her er overflaten, temperatur, sollys og luftfuktighet. De presiserer at håndvask er det viktigste tiltaket.<ol>
<li>Om du er på cragget eller på en buldrestein kan det være lurt å bruke antibac både før og etter du har klatra da håndvask ikke er mulig. Om du vil gjøre det skikkelig kan du ta med en ekstra vannflaske og såpe så får du faktisk vaska deg.</li>
<li>Dersom det er andre taulag på cragget burde du holde deg til «dine ruter». Dersom man blander ruter er sannsynligheten for smitte større. Samtidig presiserer FHI at du må unngå å ta deg i ansiktet eller i munnen, og det er fordi dette viruset smitter ved at du puster det inn. Altså dråpe- og kontaktsmitte. Hvis du har virus på hendene, og passer på å ikke putte hendene i munnen, så skal man ifølge FHI klare å drepe det ved å vaske seg. Desinfeksjon er da løsning nr 2, men ikke like optimal som vasking av hendene.</li>
<li>Ikke ta tauet i munnen.</li>
</ol><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>Hold deg i hjemkommunen</h4>Regjeringen presiserer at de vil at folk skal holde seg i hjemkommunen eller der du er nå. Det er også et hytteforbud som kan straffes med 15 000,- i bot eller fengsel i 10 dager. De begrunner det i at de små lokalsamfunnene har færre ansatte i helsetjenesten og mindre kapasitet. Dersom man blir syk er det bedre å være hjemme.For klatrere så vil det bety:<ol>
<li>Klatre lokalt.</li>
<li>Kanskje pusse fram nye buldere eller nye crag? Gjøre vedlikehold?</li>
</ol>Et eksempel på hva som skjer om du ringer AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral): Du drar til fjells og skal klatre eller stå på ski. Dersom du bare skader deg, vil store deler av beredskapstjenesten i Norge bli kalt ut. Når beredskapstjenesten blir kalt ut så vil det Seaking-helikopteret, den alpine redningsgruppa, den Røde Kors-gruppa etc være opptatt med nettopp deg, og vil kanskje da ikke ha anledning til å behandle andre som da eksempelvis er syk med korona-virus. Helsevesenet i Norge er pressa allerede. Det er også ikke tida for å pushe grensene der det er et skadepotensial. Selv om man er på cragget i lavlandet, vær føre var.  For å oppsummere kort så er det viktig å ha god håndhygiene på cragget, unngå å være mer enn fem mennesker tett i tett, ikke sleik deg på henda etter du har gått en rute, og klatre lokalt.Les andre saker på Klatring om hva som er greit og ikke greit i disse koronatider:<ul>
<li><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/debatt/hvilket-ansvar-har-vi-som-klatrere" target="_self">Hvilket ansvar har vi som klatrere?</a></li>
<li><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/alpin/ikke-tiden-for-aa-sende-ambisioese-prosjekter-naa" target="_self">–  Ikke tiden for å sende ambisiøse prosjekter nå</a></li>
<li>
<a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/generelt/er-det-greit-aa-klatre-utendoers-naa" target="_self">Er det greit å klatre utendørs nå? </a> </li>
</ul>

Mange klatrere lurer på hva som er greit å gjøre i disse tider. Her kommer en liten veileder basert på FHI og Regjeringens retningslinjer. 

Dette har klatrere lov til å gjøre i koronakrisen

– Når starta dere å pusse fram og etablere ruter på Sundenuten?– Jeg kikket faktisk på det så langt tilbake som i 1998. Og alle tilreisende til Nissedal har sett denne veggen når de har kjørt hjem fra Hægefjell. Klaus Sandvik borret et prosjekt der i 1997 (som sies å være 9- og fortsatt ubesteget), men siden den gang har området ligget «brakk» til nå, sier Brenfelt. Brenfelt forteller videre at de starta opp igjen i 2017: – Eirik Sjo har vært en viktig pådriver, og han satte i gang og ryddet skogen i 2017. Nå har vi lagd rundt 40 ruter, der de lengste er tre taulengder, sier Brenfelt. I disse dager avslutter vi også en bratt sti som kan ta taulag som har toppet ut ned igjen om de foretrekker en fin tur framfor å rappellere. De spenstigste av turfolkene i bygda vil også få en tur utover det vanlige opp til toppen. – Hvor ligger Sundenuten?– Det ligger i Kviteseid, og for de som er kjent på Hægefjell er det kun 45 min kjøring herfra til Hægefjell (med ferja over på Fjone). Du kan også bli medlem av <a href="https://www.facebook.com/groups/150650105490753/" target="_blank">Facebook-gruppa</a> vår, få mer inngående info og følge progresjonen. Ellers ligger vi ute på <a href="https://27crags.com/crags/sundenuten" target="_blank">27Crags</a>, sier Brenfelt.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sundenuten/7886822-1-nor-NO/sundenuten-crop980.jpg" width="980" height="448" style="border: 0px;" alt="Sundenuten" /> 
 
 
 </a>



</div>Fantastiske omgivelser på Sundenuten. Foto Løypemakerlauget. – Hvem er involvert i utviklingen av Sundenuten?– Idrettslagene, næringslivet, kommunen og fylkeskommunen har vært veldig positive til prosjektet og har støttet med diverse. Eksempelvis to gapahuker, der den ene vil bli et naturlig samlingssted på cragget, omkranset av fine furuer til hengekøyer. Ellers er det Eirik Sjo og jeg som har boltet mye, og Quốc Lê som har vært med for å ta en del bilder for å lage en bra topo. Stikkord for et vellykket prosjekt som dette er inkludering, god kommunikasjon med lokale krefter og en positiv og imøtekommende framferd; spørre om tillatelse først i stedet for tilgivelse etterpå, sier Brenfelt.<blockquote>– Hadde akkurat sett filmen Yes Man med Jim Carrey og bestemte meg for å sei ja til alt for å sjå kor langt dette kunne gå. Så langt har strategien fungert over all forventning. - Grunneier Stian Hauge</blockquote>– Hvor stort er potensiale i denne veggen? – Det er enormt. Vi har kanskje bare utnyttet en fjerdedel av veggen. Hovedsektoren alene har et potensial for flere harde kvalitetsruter på 9-tallet, sier Brenfelt. Han forteller videre om at det er et felt som passer alle:– Det er variasjonen som Sundenuten så interessant. Her kan alt fra nybegynneren til eliteklatreren finne noe, dessuten er omgivelsene veldig familievennlige, det har vi fått mange tilbakemeldinger på, forteller Brenfelt.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstebestigningen-av-good-head-6/7886826-1-nor-NO/foerstebestigningen-av-good-head-6-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Førstebestigningen av Good Head 6+ " /> 
 
 
 </a>



</div>Jan Petter Brenfelt og Eirik Sjo på førstebestigningen av Good Head (6+, to taulengder). Foto: Løypemakerlauget – Er det trad/sport?– Det er hovedsakelig sport, og på flertaulengdersrutene har vi boltet standplasser, enkelte av dem har korte taulengder og er ypperlige for kursvirksomhet. Eirik har rensket og pusset hele kurssektoren med en egen barneseksjon med korte ruter på rundt 10-12 meter. På barnesektoren er det lagt til rette for å henge opp topptau, forteller Brenfelt. – Hva er potensialet på trad?– Det er allerede etablert flere tradruter på femmer- og seksertallet. Videre vil resten av linjene som er naturlige fort ligge på rundt grad 7 og 8. Det er masse muligheter for å pusse frem riss, sier Brenfelt. – Kan du beskrive litt om grad og hva slags steinkvalitet fjellet har?– Det som vi har boltet hittil er et gjennomsnitt på 6-er klatring. Gneisgranitten gir en heldig kombinasjon av god friksjon, masse formasjoner og en god del riss. Noen av rutene har til og med sånne tufa-lignende tak, forteller Brenfelt. – Hvordan er med camping og sanitærforhold?– Vi driver og rydder en del av skogen til en større teltcamp, og det kommer toaletter. Det vil også bli satt opp to arkitekttegnende gapahuker som er igjen finansiert av fylkeskommunen. Den ene gapahuken vil ligge under Kurssektoren, med flott utsikt over Telemarkkanalen, som vil speile den andre nede på Sorgenfri (offentlig badestrand). Fra den vil du kunne ta hele feltet i øyensyn, sier Brenfelt. Brenfelt forteller videre om et annet felt som er i nærheten av Sundenuten:– Ånås bør også nevnes i denne sammenhengen, siden den vil bli inkludert i føreren. En El Cap-miniatyr 25 min unna Sundenuten som rager 225m over bakken, med en slakere del på 300m hvor vi nå jobber med moderate ruter. En sekserrute på 9 taul. som vi klatret i -99 er nå boltet. I løpet av sommeren vil to ruter til være klare. Her er det også uante muligheter for flotte nybestigninger for de sterkeste av klatrerne på egne sikringer, sier Brenfelt.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jan-petter-pa-led-warszawa-pakten-a-na-s-grad-6/7886830-1-nor-NO/jan-petter-pa-led-warszawa-pakten-a-na-s-grad-6-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Jan Petter på led Warszawa-pakten Ånås grad 6" /> 
 
 
 </a>



</div>Jan Petter på led på Warszawa-pakten på Ånås (grad 6). Foto: Løypemakerlauget. Reisen til Telemark kan kombineres med å klatre på de klassiske fjellformasjonene Hægefjell og Gygrestolen. Dette er absolutt noe man bør oppsøke når <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/dette-har-klatrere-lov-til-aa-gjoere-i-koronakrisen" target="_blank">anbefalingene om å holde seg mest mulig i hjemkommunen opphører. </a><ul>
<li><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/fjell/nissedal-dalen-gud-skurte" target="_blank">Les mer om dalen Gud skurte </a></li>
<li><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/fjell/pionerene-om-nissedal" target="_blank">Les mer om hva pionerene mener om Nissedal </a></li>
<li><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/fjell/rebolting-paa-haegefjell" target="_blank">Les mer om reboltinga på Hægefjell i 2019</a></li>
</ul><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>
Se bildegalleri og oversiktskart Alle bilder: Løypemakerlauget
</h4>

Det skjer en del utvikling i Telemark nå om dagen. Sundenuten i Kviteseid er en vegg som er 110 meter på det høyeste og 400 meter bred. Klatring har tatt en prat med Jan Petter Brenfelt om dette gigantprosjektet. 

– Det er enormt. Vi har kanskje bare utnyttet en fjerdedel av veggen

En isklatrer, en mann i 40-årene fra Oslo, ble meldt savnet lørdag klokken ettermiddag klokken 17.00 etter et steinras ved Juvsøyla i Rjukan. Søndag kveld var personen fremdeles savnet, og letemannskapene fortsatte aksjonen mandag 30.mars, men ble avsluttet seinere på dagen. <a href="https://www.rablad.no/den-omkomne-er-funnet/s/5-90-138571?fbclid=IwAR3oHHefrdS63m7z3XH5mGFk6Nj4niBtMzz9lorVZgdAy4cxDiT4hfpxbmA" target="_blank">Ifølge Rjukan Arbeiderblad var noen fra brannvesenet inne i skadeområdet for å hente utstyr som sto igjen etter helgas leteaksjon.</a> En del is og snø hadde smelta fram, og den omkomne ble funnet i området det ble gjort søk av den omkomne mandag. Rjukan Arbeiderblad skriver videre at den omkomne skal obduseres, og at familien ikke ønsker at navn og bilde skal publiseres av den omkomne. Ulykken skal ha skjedd i forbindelse med klatring på klassikeren Juvsøyla (grad WI6 og 3-4 taulengder).<a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Klatring har fått den offisielle uttalelsen fra Norske Alpine Redningsgrupper</h4>Søket etter den antatt omkomne etter ulykken på Juvsøyla er midlertidig avsluttet av sikkerhetshensyn til de involverte redningsmannskapene. Mandag 30.03.2020 gjorde politiet i samarbeid med Langfjella Alpine redningsgruppe og lokalt brannvesenet et forsøk på å finne den antatt omkomne. Arbeidet er krevende, det er krevende tilkomst og skadestedet er svært utsatt.Temperaturen har hatt store variasjoner denne vinteren med flere runder med frysing og opptining. Dette gjør at fjellet nå er mer ustabilt enn i en vinter med stabil frost. Ulykken er antakelig et resultat av dette, og NARG anser redningsarbeidet som så utsatt at det ikke er forsvarlig å fortsette. Beslutningen baseres på værmelding, historiske temperatursvingninger, innspill fra geolog og erfaringene til svært erfarne klatrere. Ulykken som inntraff lørdag 28.02.2020 er omtalt i media som et skred. Realiteten er at det har gått et forholdsvis stort steinras fra fjellet rett over renna som fører til innsteget på Juvsøyla. Dette raset har utløst snømassene som lå i bunnen av renna. Derfor så det først ut som et snøskred. Skredet inneholder store mengder is og stein. Den antatt forulykkede oppholdt seg på innsteget da raset gikk. Makkeren befant seg på led et stykke opp i taulengden, og den forulykkede sikret stående på en liten snøhylle. Fullstendig hendelsesrapport kommer senere. Isolert sett er ikke isforholdene i området dårlige, men vurderinger rundt fare for steinras er svært vanskelig å gjøre nå.Med denne ulykken og de meldte temperaturstigningene i perioden fremover som bakteppe, anbefales det ikke å ferdes i Vemork juvet i tiden som kommer. Skadestedet er også et åsted som politiet ikke er ferdig med å etterforske og er derfor stengt for allmennheten.Flere enn 80 personer var direkte involvert i søket på lørdag og 30 personer på mandag. NARG ønsker å minne om at aksjoner som dette blir langt mer komplisert og vanskelig enn normalt i en tid der FHI har innført en rekke begrensninger på sosial omgang på grunn av covid-19. NARG oppfordrer alle til å velge turer en selv vurderer som enkle og terreng som dere kan være helt trygge på i den nærmeste tiden.<a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Kort om Juvsøyla og omegn </h4>Juvsøyla (WI6) og Trappfoss (WI4) er noen av isklassikerne i Rjukan og i Upper Gorge. For å komme opp til Juvsøyla må du gå inn fra Vemorkbrua og oppover. Det starter med et lite opptak som du må gå for å komme til både Juvsøyla og Trappfoss. Når du har gått opp det opptaket vil da Trappfoss være relativt umiddelbart på din høyre side, og Juvsøyla er lenger opp i renna. Denne renna vil mange gå uten tau. Her er man eksponert for steinsprang, fallende is en periode, og det gjelder å være rask og finne en trygg standplass før du begynner å klatre på selve Juvsøyla. Det er normalt å rappellere ned Juvsøyla igjen, og så gå ned renna og tilbake samme vei.<a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/alpin/rjukan-classics" target="_blank">Les mer om Juvsøyla og fossene i Upper Gorge.</a><div>

 

<a rel="lightbox" title="ULYKKESSTEDET: Juvsøyla ligger like nordvest for Vemork i Telemark.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/isklatreulykke-i-rjukan-isklatrer-tatt-av-skred-ved-juvsoeyla-crop1280/7565806-1-nor-NO/isklatreulykke-i-rjukan-isklatrer-tatt-av-skred-ved-juvsoeyla-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="602" style="border: 0px;" alt="Julsøyla" title="ULYKKESSTEDET: Juvsøyla ligger like nordvest for Vemork i Telemark." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ULYKKESSTEDET: Juvsøyla ligger like nordvest for Vemork i Telemark.</div> 
 
 
 </a>



</div>

En person ble savnet etter steinras i forbindelse med isklatring i området Juvsøyla/Trappfoss ved Rjukan lørdag. Redningsmannskaper iverksatte ny leteaksjon på mandag, men fant ikke den omkomne. Torsdag fant brannmannskapene den omkomne ved en tilfeldighet.


Isklatrer tatt av steinras ved Juvsøyla i Rjukan - den omkomne er funnet og hentet ut

Magasinet Klatring og nettstedet norsk-klatring.no skriver om det norske klatrere er opptatt av. Nå er det korona-utbruddet. Viruset truer liv og helse over store deler av verden. Mange har høyere dødstall enn Norge, men også her er vi redde, og bekjemper smitte med stengte skoler, arbeidsplasser – og klatrevegger.Noen mener at det vi skriver om korona – konsekvensene for klatrere, tiltakene for å begrense smitten og klatringen som fortsatt foregår – burde ligge åpen og gratis for alle. En slik gest kunne vært hyggelig i en vanskelig tid, men vi har vi ganske enkelt ikke råd. Abonnementsinntektene er det vi lever av, slik de fleste medier gjør, etter at Facebook og Google og ymse annonseblokkere tok knekken på forretningsmodellen der annonser finansierte journalistikk.Andre har det selvsagt verre enn oss, men korona rammer også våre arbeidsplasser hardt. At klatresentere er stengt og klatreturer satt på vent, svekker rekrutteringen av mulige lesere. Annonseinntektene, som var beskjedne før korona-utbruddet, er mer eller mindre borte nå. Når noen poengterer at artikler på norsk-klatring.no er viktige, tar vi det som et kompliment og en inspirasjon. Vi mener det må være et argument for å kjøpe abonnement, ikke for at det vi jobber med og for skal være gratis. Listen over hva du får på kjøpet er lang – den inkluderer blant annet tilgang til alle utgavene av Klatring vi noensinne har gitt ut.Skaff deg et <a href="https://www.friflytbestill.no/abonnement/klatring" target="_self">abonnement</a>, oppdag hvor mye bra innhold du får tilgang til og bidra til at det finnes en redaksjon som dekker Klatre-Norge i 2021. Det er også en dugnad det er verdt å delta i.

Lesere som setter pris på viktige artikler om klatring (og korona) er inspirerende for oss som lager Klatring – og et godt argument for å investere i abonnement.


Også journalistikk om klatring koster

Måbødalen ligger på Vestlandet, rett nord for Hardangervidda og noen timer øst for Bergen. Is og vann har skåret seg ned i dalen, og gjort den trang, bratt og vill. Veiene i dalen består av broer, tuneller og hårnålssvinger, og dalen er fredet av Riksantikvaren. Den er med andre ord et perfekt sted for et eventyr på nyttårsaften.Andreas hadde klatret en del is før. Erik var også en erfaren klatrer, men isklatring hadde han gjort lite av, turen til Måbødalen var første isklatreturen hans. Den nye de linja hadde sett seg ut fra dalbunnen var en stor fritthengdene tapp. – Den så ut til å være ganske vanskelig og utsatt, forteller Erik.Ettersom det var Eriks første tur med isklatring, måtte de trene litt før de ga seg i kast med en førstebestigning opp en fritthengende tapp. Han har beskrevet turen i en utgave av Bergsport (Sveriges svar på Norsk Klatring), og forteller at de trente på å campusere og catche på en liten foss ved siden av veien på topptau. Etter noen dager med trening, sliping av økser og forberedelser, var de klare. Erik hadde ledet to ruter på is noensinne. Ruta var 340 meter lang, og de måtte klatre den i seks taulengder. Første taulengde var et sva, dekket av et tynt lag med is, for tynt til å sette skruer i. Hvordan de skulle komme seg ned fra toppen var ennå usikker.–  Tappen vi ville klatre opp var enorm, kanskje 20 meter, og helt fritthengende. Den var vel tredje taulengde. Vi skjønte at den taulengden skulle bli den vanskeligste, i tillegg til den aller første. De to taulengdene står i WI7 i dag. Året før hadde Andreas soloert Lipton på Rjukan, som har samme vanskelighetsgrad.Det er verdt å stoppe opp litt ved Andreas Klarström. Han er kjent for å klatre vanskelige, og til dels utsatte og farlige ruter. Han er en erfaren alpinist, han har støtet hardt på kiler, og både på is og i fjellet har han en svært imponerende CV. Han og Erik hadde klatret mye sammen før, og Erik forteller om en annen tur de hadde sammen for å klatre på naturlige sikringer i Sør-Sverige. –  En gang fikk jeg Andreas i hodet. Første gang vi var i Bohuslän og skulle klatre trad. Vi skulle klatre Villskudd (6-), og det var sent så vi klatret med hodelykter. Andreas satte en dårlig kamkile, klatret kanskje seks meter opp – og så falt han. Sikringen røk, og han falt delvis på meg, og delvis på tauet. Vi var ganske uerfarne da, vi visste ikke hvordan man satt sikringer. Jeg var vel rundt 14-15 år, han var i 20-årene et sted, sier Grandelius.I en senere utgave av Bergsport fra 2011 blir Andreas berømmet for å være flink til å ta med seg yngre klatrere ut, og intervjueren spør Klarstöm om hans syn på mentorskap. –  Jeg har aldri sett på meg selv som mentor, for jeg har ikke så mye kunnskap å gi. Men jeg har hatt førerkort, og dermed muligheter for å ta med juniorer ut, så det har vært hel naturlig. Den ungdommelige iveren har dessuten smittet over på meg, så det har egentlig vært en win-win sitasjon, svarer Klatröm. Det var altså disse to, Andreas med erfaringen og førerkortet, og Erik med det ungdommelige pågangsmotet, som hadde slått seg sammen. De begynte å gå klokka fem om morgenen, i mørket, og da de kom til veggen måtte de vente en time på dagslyset for å se hvor ruta startet. Første taulengde ut var Andreas sin.– Svaet i starten var helt usikret. Det var en plate med to centimeter is. Andreas banket vel inn en dårlig pitong eller noe, sier Erik. Jeg kunne lett plukke den up med hendene da jeg fulgte som andremann.Andreas har beskrevet den taulengden i en utgave av Tidsskrift for Norsk Alpinklatring som den vanskeligste taulengden han noensinne hadde gjort, og at han ble mentalt utslitt av den. Og de var fortsatt bare på første taulengde. Etter noen litt lettere taulengder, som de stort sett klatret løpende, nådde de tappen. Det var Erik som skulle lede den. Han forteller at for å komme ut til tappen måtte han gjøre et lite hopp og hogge begge øksene i samtidig. Andreas hadde stelt seg inn i en liten hule mens han sikret, for å beskytte seg mot tappen hvis den skulle falle ned. For Andreas på standplass må dette ha vært ganske skummelt. Han har beskrevet det på følgende måte: «Erik begynte å skrike ut sin angst for å psyke seg opp. Dette fikk meg til å begynne å skjelve». Erik gjorde hoppet, hogg i øksene, og klatret oppover med «stive og krampeaktige hugg», som Andreas formulerte det. Selv sier Erik:–  Egentlig var det greit at det var jeg som klatret den tappen, for det var ikke mulig å sikre der. Man kunne ikke skru i tappen, i tilfelle hele greia skulle falle ned. Å klatre den taulengden handlet egentlig mest om hvor mange pull-ups man orket å gjøre, og jeg var sterkere enn Andreas. I og med at tappen var helt fritthengende så var den overhengende i starten, og man fikk ikke noe vekt på beina. Jeg ble veldig pumpa, forteller han. Når man er ny til klatring, eller en ny gren av den, er det vanskelig å ha en forståelse av hva som er reelt farlig, og hva en syns er skummelt bare fordi det er ukjent. Selv om Erik var en erfaren klatrer var dette en ny verden for han. Likevel er det vanskelig å forstå hvordan de våget å gjøre det.– Isklatring var så nytt for meg da. Jeg visste ikke egentlig hva som var farlig, jeg hadde bare bestemt meg for at jeg skulle ut i en ukjent situasjon, og måtte gjøre det som krevdes av meg da. Også stolte jeg på Andreas, at han visste mer enn meg, sier Erik.Mens han klatret oppover satt han ikke en eneste sikring. 20 meter fritthengende tau ned til forrige skrue. Han bygde standplass på en liten hylle over tappen, og Andreas fulgte opp.De to klatret uten dobbelttau. To tynne tau er i mange tilfeller tryggere enn et litt tjukkere enkelttau, særlig i fjellet og på is-klatring. Hvis tappen hadde rast ned kunne et av tauene blitt kuttet, enten av isen og de enorme kreftene i spill, eller av skarpe gjenstander man jo omgir seg med i isklatring, som stegjern eller isøkser. Men å klatre med dobbelttau har også en annen og svært viktig funksjon når man klatrer lengre ruter: man får halvert antallet rappeller på vei ned igjen. Ved å knyte sammen de to tauene kan man rappellere tauenes fulle lengde, ofte 50-60 meter av gangen, i stedet for en stusselig halv taulengde som det blir om man klatrer med kun ett tau. Erik og Andreas nådde toppen i det det ble mørkt, etter ha klatret rundt seks taulengder. Med kun ett enkelttau hadde de mange rappeller i mørket foran seg. De bestemte seg for ikke å rappellere ned ruta de hadde klatret opp, men forsøke å finne slakere vei ned. De var avhengig av å finne god is, for å kunne lage abalakover – det vil si å borre hull i isen som de kunne rappellere fra. De gikk noen hundre meter til siden, og i mørket fant de en renne de ville rappellere ned. Og det gikk greit – ganske lenge.– Det tok lang tid, siden vi bare kunne rappellere 30 meter av gangen. Vi tok kanskje 15 rappeller, og det begynte å bli veldig sent. Vi hadde vært i gang siden klokka 5 om morgenen, rappellert i rundt seks timer. Klokka var nok nærmere 22 da vi kom til siste rappell. Begge dunjakkene var helt gjennomvåte, og hodelykta mi fungerte ikke, forteller Erik.Det var 20 meter igjen til bakken, men det var ikke lenger noe is i renna. De kunne ikke lage en abalakov. De fant en stein, og bestemte seg for å legge tauet rundt den. Selve steinen var helt solid og fast, men den var litt rund. Andreas skulle rappellere først, mens Erik satt klar som back-up for å holde tauet på plass hvis det skulle gli opp og av steinen. Så var det Erik sin tur.– Det føltes ikke helt bra, da jeg gikk over kanten. Det var noe med vinkelen på tauet når jeg skulle lene meg bakover. Jeg hadde ingen hodelykt, og jeg ville ikke sette igjen noe utstyr. Jeg var bare kald og lei og helt utslitt. Det var egentlig latskap. Andreas ville sende opp hodelykt og noen ekstra kiler, men jeg tenkte at det sikkert gikk bra, jeg ville bare ned. Selv om jeg husker at jeg også var ganske stresset på det tidspunktet. Erik tar en liten pause, leter etter ordene:– I det jeg satt med bakover og belastet tauet så skled det av steinen. Alt gikk så raskt. Erik spant noen ganger rundt i lufta, og landet på ryggen rett ved siden av Andreas. Han mistet pusten for et kort øyeblikk, men ingenting var brukket, mirakuløst nok. Mørbanket og stiv i kroppen klarte Erik å gå for egen maskin, men de la igjen alt utstyret ved innsteget av ruta.Tilbake til hytta, klare for en nyttårsfest, oppdaget Erik at han blødde på ryggen. Overgangen til 2009 ble feiret på legevakta i Måbødalen der Erik fortalte hva som hadde skjedd, og han ble undersøkt for hjernerystelse. – Legen forsto nok ikke egentlig hva som hadde skjedd, sier Erik. – Hun trodde vel bare at jeg hadde falt noen meter. Han måtte sy tre-fire sting, men var ellers helt frisk. – Men jeg var ganske ferdig med isklatring for en stund etter den turen, sier Erik. Han reflekterer rundt hvordan det å sette igjen utstyr i fjellet er en erfaring som må erverves over i tid, for det var jo det som burde vært gjort her for å unngå ulykken. – I dag setter jeg gladelig igjen en kile, til og med kamkiler, men da jeg var ny og uerfaren syns jeg det var en mye vanskeligere avgjørelse å ta.Dagen etter den fatale nyttårsaftenen dro Erik og Andreas tilbake til innsteget på ruta for å hente utstyret de hadde lagt igjen, de var klare for å dra hjem til Oslo, og glade for å være i live. Da hadde hele tappen falt ned.Ruta Tapphoppet, WI 7, 340 meter er fortsatt Måbødalens vanskeligste rute, og den har ikke blitt repetert.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Kilder:</h3>
<div class="factbox">
Bergsport #144, 2009, Bergsport #152, 2011
Tidsskrift for Norsk Alpinklatring fra 2009, Erik Grandelius
</div>
</div></factboxwrap>

Det var årets siste dag i 2008. Erik Grandelius var 18 år, og hadde blitt med sin litt eldre, og litt mer erfarne kompis Andreas Klarström, 26 på den tiden, på et ambisiøst prosjekt: de skulle førstebestige en ny islinje i Måbødalen.

Tapphoppet

Ute kan det kjennes godt å stikke hele armen ned i kalkposen, kalke godt opp til albuene og til slutt blåse overskuddet bort i en fin, hvit støvsky. Innendørs er ikke dette like populært, verken for medklatreres lunger eller renholdspersonalet, og de fleste innendørssentre har nå forbud mot løskalk. Hvis du da synes kalkball blir mer ball enn kalk, er løsningen å gå over til flytende kalk.Den flytende kalken er med få unntak det samme magnesiumkarbonatet du finner i tørrkalk, men løst opp i en base som gjerne består av alkohol. Når du smører det utover fingrene og hendene, fordamper alkoholen, og kalken sitter igjen som et tynt sjikt. Alkoholen gir en tilleggseffekt ved å tørke ut huden ekstra, og du som er plaget med mye fingersvette kan oppleve å holde deg tørr en god del lenger enn før. Imidlertid er det åpenbart ikke mulig å påføre ny flytende kalk midt oppi veggen. Det er derfor mange som bruker den flytende kalken som en slags base, eller grunning, før man går på, og så kalker som vanlig oppover. Tørrkalken vil da gjerne oppleves å sitte bedre og lenger enn uten «grunning».Fordelene med flytende kalk er flere. Siden flytende kalk har bedre varighet, vil du klare deg bedre på lange, vedvarende og harde sekvenser, der du ikke har margin til å stoppe opp for å kalke. Og som nevnt er det et bra alternativ innendørs. Den flytende kalken er i tillegg lettere å påføre jevnt og mer kontrollert, og kan for mange sikkert være både pengebesparende og drøyere. En bonus mange ikke vet om, er at flytende kalk sitter bedre enn løskalk på solkremglatte fingre. Greit å vite om du skal klatre i sommersola.Ulemper finnes selvsagt også. Som nevnt inneholder de fleste typene en del alkohol, som kan tørke ut huden og gi sprekker dersom du ikke tilfører fuktighet etter økten. Med på kjøpet får du også en lukt som nok vil oppleves som mer tiltalende for gatas sniffere enn noen andre.De fleste utstyrsprodusentene har etter hvert kommet med en flytende versjon av kalken sin, og vi har testet ni av de vanligste merkene. Testen har foregått både ute og inne, og vi har snakket med tunge (mis)brukere av stoffet. Et generelt inntrykk etter testingen er at det er overraskende liten forskjell mellom de ulike typene. De var strengt tatt ikke til å skille fra hverandre på friksjon, og en test der hver av fingrene fikk hvert sitt merke påført avslørte at det heller ikke var noen merkbare utslag på hvor lenge hver påføring varer. Etter tre-fire buldre, framsto fingrene som like mye eller lite kalkede. I testresultatene har vi derfor konsentrert oss om egenskapene som skiller merkene fra hverandre, først og fremst pris, drøyhet og konsistens. Testvinneren blir derfor slik vi ser det, den som gir mest flytende kalk for penga.Utsalgsprisen har etter all sannsynlighet blitt oppdatert siden artikkelen ble skrevet. <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-10-12/5646568-1-nor-NO/12-10-12-crop400.jpg" width="200" height="342" style="border: 0px;" alt="singing" /> 
 
 
 </a>



</div>Singing Rock Magnum Liquid Tjekkiske Singing Rock har de siste årene etablert seg som en rimelig, men solid produsent av klatreutstyr, noe de også viser med sin versjon av flytende kalk. Prisen er nest lavest av testdeltakerne, bare slått av Beal. Konsistensen er veldig myk, uten å være helt rennende, og gjør kalken lett å påføre. Imidlertid er den ikke den drøyeste/lengstvarende i testen. Pluss for å inkludere et hudbevarende stoff blant ingrediensene. 150 ml i tuben. Pris kr 99,- (66,- pr 100 ml)+ Lav pris, relativt hudsnill- Ikke så drøy  <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-09-382/5646564-1-nor-NO/12-09-38-crop400.jpg" width="200" height="140" style="border: 0px;" alt="mammut1" /> 
 
 
 </a>



</div>Mammut Chalk Med sin 200 ml tube, har Mammut en av de største forpakningene i testen. Samtidig er prisen blant de laveste, og konsistensen den fasteste, så her får du en kalk som drøyer lenge og gir mye for pengene. Friksjonen er det ikke noe bestemt å utsette på, men noen testere har gitt tilbakemeldinger om at Mammut-kalkens konsistens kan oppleves som litt glatt, så her må du prøve om den er noe for deg. Det hjelper å børste av overskytende kalk, etter at den er litt tørr. Pris kr 139,- (69,50 pr 100 ml)+ Drøy, rimelig pris- Kan kjennes litt glatt <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-08-192/5646556-1-nor-NO/12-08-19-crop400.jpg" width="200" height="333" style="border: 0px;" alt="petzl" /> 
 
 
 </a>



</div>Petzl Power Liquid Petzl er forholdsvis ny på markedet med sin flytende kalk, som har samme tubestørrelse som Mammut. Konsistensen minner også om denne, men er noe mykere og våtere ut av tuben. Prisen er i midtsjiktet, og kalken skal være økologisk produsert, så her har du samvittigheten i orden. Den litt faste, men våte konsistensen gjør kalken lettpåført og jevn, og friksjonen virker å være god, uten å utmerke seg på noen bestemt måte. Pris kr 159,- (79,50 pr 100 ml)+ Drøy, økologisk- Ingen bestemte <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-07-483/5646552-1-nor-NO/12-07-48-crop400.jpg" width="200" height="200" style="border: 0px;" alt="edel" /> 
 
 
 </a>



</div>Edelrid Liquid Chalk Edelrid er ikke det vanligste utstyrsmerket i Norge, men den flytende kalken deres er å se hos enkelte klatrere her hjemme. Tuben på 100 ml er nest minst i testen, og tredje dyrest per volumenhet. Konsistensen er midt på treet, mellom ganske fast og helt flytende, noe som gjør den lett å påføre, men ikke spesielt drøy. Med såpass liten og udrøy tube, vil den nok passe best som base ved siden av annen kalk, og ikke som hoved-kalkkilde. Pris kr 99,- (99,- pr 100 ml)+ Lett å påføre- Forholdsvis dyr <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-07-112/5646548-1-nor-NO/12-07-11-crop400.jpg" width="200" height="200" style="border: 0px;" alt="camp" /> 
 
 
 </a>



</div>Camp Liquid Chalk Denne flytende kalken utmerker seg fra alle de andre merkene ved å være vannbasert og uten alkohol. Det betyr at den er snillere mot huden, og dessuten lukter en hel del mindre. Derimot tørker den en del senere. I motsetning til resten av testproduktene inneholder den noe overraskende heller ikke magnesium, men har silisiumoksid som virkestoff. Camp-kalken tilbyr likevel god tørrhet og helt kurant friksjon til fingrene i veggen. 125 ml i flasken. Pris kr 149,- (119,- pr 100 ml)+ Snill mot huden, lite lukt- Forholdsvis dyr, tørker sakte <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_100" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-06-402/5646544-1-nor-NO/12-06-40-crop400.jpg" width="100" height="264" style="border: 0px;" alt="bd" /> 
 
 
 </a>



</div> Black Diamond Liquid White Gold Black Diamonds flytende utgave av det hvite gullet har den mest rennende og tyntflytende konsistensen blant testens deltakere sammen med Beal. Det betyr at den er ekstremt lett å påføre, men samtidig tilsvarende lettere å søle med og grise til sekker og annet klatreutstyr. Selve kalkeffekten er verken bedre eller dårligere enn konkurrentene – den sitter godt på fingrene, holder seg tørr lenge og fungerer bra som base for løskalk. 150 ml i flasken. Pris kr 149,- (79,50 pr 100 ml)+ Lett å påføre- Kan bli sølete <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-06-06/5646540-1-nor-NO/12-06-06-crop400.jpg" width="200" height="267" style="border: 0px;" alt="ocun" /> 
 
 
 </a>



</div>Ocún Liquid Chalk Med samme store tube som Petzl og Mammut, og tilsvarende, dog noe mykere konsistens, oppleves Ocún som et av merkene med lengtst varighet på tuben. Om det er tsjekkernes forkjærlighet til alkohol som slår inn, eller andre årsaker, vites ikke, men kalken lukter et hakk kraftigere av løsemiddel enn de andre. Ellers er det lite som utmerker seg i verken positiv eller negativ retning, kalken har god friksjon og holder deg tørr lenge. Pris kr 149,- (74,50 pr 100 ml)+ Drøy, holder lenge- Ganske skarp lukt <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-04-54/5646536-1-nor-NO/12-04-54-crop400.jpg" width="200" height="186" style="border: 0px;" alt="beal" /> 
 
 
 </a>



</div>Beal Pure Grip Testens største flaske/tube, på hele 250 ml, gir også testens laveste pris, bare litt over 50 kr per 100 ml. Kalken er nesten like tyntflytende som Black Diamond sin, og er svært lett å påføre, men oppleves likevel som drøy. Vi fikk tilbakemeldinger om både veldig bra og under middels friksjon på denne, så her kan det være greit å gjøre seg opp sin egen mening. Et pluss med kalken fra Beal er at den har en mindre påtrengende lukt enn sin gjengse konkurrent, og kan vi spore et hint av recin der? Korklokket kan etterhvert brekke og gi søl i veska. Pris kr 150,- (60,- pr 100 ml)+ Rimelig og drøy- Stor pakning kan på sikt gi søl i veska<div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-31-452/5646935-1-nor-NO/15-31-45-crop400.jpg" width="200" height="210" style="border: 0px;" alt="edelweiss" /> 
 
 
 </a>



</div>Edelweiss Liquid Chalk Denne er angivelig helt identisk med Beal sin Pure Grip. Den lages på samme fabrikk og har helt lik innpakning. En liten prisforskjell på kun 9 kroner legitimerer ikke at Beal skal være enevinner av denne testen. Prisen blir 64 kroner per 100 ml, noe som fremdeles er langt billigere enn de fleste konkurrentene. Som for Beal så har vi sett at lokket kan brekke om man ikke passer på. Skrulokk er mer omstendelig, men mer holdbart for slike store tuber. Men passer du på så har du en helmax flytende kalk som varer kjempelenge. Pris kr 159,- (64,- pr 100 ml)+ Rimelig og drøy- Stor pakning kan på sikt gi søl i veska<div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-03-222/5646532-1-nor-NO/12-03-22-crop400.png" width="200" height="200" style="border: 0px;" alt="friction" /> 
 
 
 </a>



</div>FrictionLabs Secret Stuff For ikke lenge siden lanserte FrictionLabs en flytende versjon av sin testvinnende løskalk. Eller – flytende og flytende – konsistensen skiller seg ut og minner mer om tykk hudlotion enn flytende krem. Den amerikanske produsenten baserer seg på å være dyrest, men best, og den lille 75 ml tuben med Secret Stuff er i alle fall dyrere enn de andre med god margin. Egenskapene er da også upåklagelige, men neppe så mye bedre at det rettferdiggjør prisen. Pris kr 150,- (200,- pr 100 ml)+ Behagelig konsistens- Svært dyr

Om du er lei av kalkballer inne, sliter med svette fingre på den harde krukssekvensen ute eller bare har lyst til å prøve noe nytt; svaret er flytende kalk.


Flytende friksjon

Sigrun Ente er en av ildsjelene i Bø, og er knytta til Bø klatreklubb. Det er flere som er involvert, men vi tok en prat med Sigrun for å høre mer om hva som skjer i Bø.– Hvor er de nye craggene?–  Det er en vegg som ligger 1,5 km fra Erikstein som vi kaller for <a href="https://goo.gl/maps/XkF9mwBrFP7kNur96" target="_blank">Wall Street</a>, en vegg i <a href="https://www.google.com/maps/place/Garvikvegen+3,+5554+Valev%C3%A5g/@59.7183841,5.5146393,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x463b877b94c342fd:0x45d7c89fc0f1d9dd!8m2!3d59.7183841!4d5.5146393" target="_blank">Garvikvegen</a> som ligger mellom Bø og Seljord, og så har vi pussa fram noen lokale buldere i Bø som vi har rett og slett kalt <a href="https://goo.gl/maps/14qMea676zon8mgL8" target="_blank">Korona-feltet</a>, sier Ente. <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/event/nok-et-balletak-i-boe" target="_blank">Les mer om den sagnomsuste Ballesteinfestivalen som foregikk blant annet på Erikstein. </a>– Er det trad eller sport?– På Wall Street er det variert klatring med sva, overheng og vertikal klatring. Hittil er det bolta fire ruter på rundt grad 5 og 6, og vi har planlagt å bolte flere linjer og muligens også 1 eller to flertaulengders. Det er Laurits D. Hansen m.fl. som har stått for mye av arbeidet med Wall Street, forteller Ente. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/wall-street/7569756-1-nor-NO/wall-street-crop980.png" width="666" height="882" style="border: 0px;" alt="Wall Street" /> 
 
 
 </a>



</div>En start på en topo på det nye feltet Wall Street som er 1,5 km fra Erikstein. Flere ruter planlegges. <a href="https://www.norsk-klatring.no/klassikeren/klaustrofobisk-klatreeventyr" target="_blank">Les mer om klatring på Gygrestolen i Telemark. </a> Veggen som ligger langs <a href="https://www.google.com/maps/place/Garvikvegen+3,+5554+Valev%C3%A5g/@59.7183841,5.5146393,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x463b877b94c342fd:0x45d7c89fc0f1d9dd!8m2!3d59.7183841!4d5.5146393" target="_blank">Garvikvegen</a><a href="https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&amp;amp;layers=1003&amp;amp;zoom=13&amp;amp;lat=6603850.06&amp;amp;lon=152739.36&amp;amp;markerLat=6603850.062088012&amp;amp;markerLon=152739.36499023438&amp;amp;panel=searchOptionsPanel&amp;amp;sok=Garvikvegen" target="_self"> </a> (mellom Bø og Seljord) er et crag som har potensiale for både trad og sport:– Vi skal prioritere å pusse fram rissene i første omgang, så ser vi om det er interesse og arbeidskraft til et par sportsruter, sier Ente.– Er det mange ruter på veggen på Garvikvegen?– Det er mellom 7-10 naturlig sikra/mix muligheter, og 1-2 flertaulengders på kiler.  Det er for så vidt også potensiale for 4-5 bolta ruter, men dette blir ganske hardt for veggen er ganske clean, forteller Ente videre.– Hva med det tidsriktige navnet på buldrefeltet Korona-feltet?– Det er rett i bakgården til Una Flaata og Frode Hallandvik. Her har de pussa fram fire steiner bak huset, og det er rundt 15-20 problemer i ulik form. Her er det et vidt spenn i grader, og muligheter for alle aldre og nivåer. Vi ser for oss at vi kan bruke det til barn, fellesklatringer osv, sier Ente. Det blir spennende å se hva som skjer videre i Bø, og det virker som om det er god driv i klubbmiljøet. Kanskje det til og med blir en ny fører for Telemark etter hvert?<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_4539/7569760-1-nor-NO/img_4539-crop980.jpg" width="980" height="1306" style="border: 0px;" alt="IMG_4539" /> 
 
 
 </a>



</div>På det nye feltet Wall Street.

Korona-krisen har sine positive ringvirkninger. Folk får mer tid og utforsker nærområdet i større grad . Klatring har fått nyss i at det skjer utvikling av nye felt i Bø. 

Nye crag i Bø

Mye tyder på at han har fått et illebefinnende. Eller var det årsaken til at han falt? Og var nå fallet virkelig en ulykke – selv om obduksjonsrapporten ikke viser tegn til noe annet? Eller kan for eksempel en amatørfilm av hendelsen som like etter ble lagt ut på YouTube, gi en annen forklaring? Det er hva hans klatremakker og nokså nye kjæreste Liv Eriksson etter hvert vil finne ut av, og som er bokens drivende og godt komponerte plott. Hun blir selv lettere skadet under forsøket på å redde kjæresten idet han faller. Følelsen av å svikte gjør at hun blir desto sterkere preget av det som hendte, til tross for at hun både som psykolog og tidligere bistandsarbeider i en rekke katastrofeområder rundt i verden, er vant til litt av hvert. Først isolerer hun seg hjemme, men snart blir trangen til å finne ut hva som egentlig skjedde, for sterk. Det vikler henne inn i en tilsynelatende temmelig uskyldig og ganske alminnelig del av den grådige delen av norsk finansverden hvor hun blant annet treffer en tidligere flamme og hans to kamerater. Forbindelsen skal senere vise seg å inneholde atskillig mer sprengstoff med internasjonale forgreninger, og som vi etter hvert forstår at Olav kan ha befattet seg med. Men hvorfor er hans kolleger i Økokrim så tilbakeholdne? Var han involvert i de lyssky digitale forretningene som spesialetterforsker eller som aktør? Selv om historien etter hvert avdekker og utvikler seg til et drama av atskillig større dimensjoner enn bokens rammefortelling – klatreulykken, ligger sistnevnte hele tiden og dirrer både over og under overflaten. Ikke minst Livs psyke og fysiske ferdigheter som klatrer, spiller etter hvert en helt sentral rolle når fortellingen nærmer sitt klimaks. Skildringene av hennes kamp både med seg selv og elementene er noen av bokens høydepunkter. Gjennom årene har jeg lest en god del krim. Noen ganger har klatrescener vært lagt inn for å forsterke spenningen – ofte med dårlig hell fordi verken forfatter og/eller oversetter selv har hatt klatreerfaring. Beskrivelsene har vært like styltete og ukoordinerte som nybegynnere kan være i klatreveggenI RI$IKO er klatringen befriende korrekt beskrevet, og akkurat så spennende og dirrende som sporten kan være på sitt beste – og som resten av fortellingen i boken. Underveis greier da også forfatter Simonsen, som selv er journalist, statsviter, bistandsarbeider og klatrer, å forene økonomisk kriminalitet og klatring på en like tillitvekkende måte da en av bokens skurker sier til Liv:«Den klatringen du og Steen drev med … Før mente jeg det var risiko uten mening. Men nå tenker jeg annerledes om det. Det er en likhet mellom klatringen og det jeg gjør. Vi ser en mulighet, noe bare noen kan få til, men som vi kan klare når vi er på vårt beste. Risiko er en del av spillet. Vi er egentlig ikke så forskjellige, du og jeg.»Som tidligere journalist med økonomisk kriminalitet som spesialområde, har jeg heller ingen problemer med å svelge – eller rettere sagt sluke – bokens kriminelle handlinger, selv om Simonsen nylig i et intervju med NRK-programmet Åpen bok erkjente at alt kanskje ikke hadde full forankring i virkeligheten. Noen vil nok hevde at historien et par steder trekkes i lengste laget, men ikke så langt at det ødelegger drivet i fortellingen. Min erfaring fra dette området er dessuten den samme som fra klatring og en rekke bøker jeg selv har skrevet om hva mennesker kan være i stand til å gjøre:  virkeligheten er mer fantastisk enn fantasien.RI$IKO er Sven G. Simonsens thrillerdebut. Den er imponerende. Til NRK fortalte han at han allerede er i gang med en ny. Jeg gleder meg allerede. Gradering: 5+ (etter den gamle skalaen som gikk fra 1-6)<a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>RI$IKO</h3>Sven G. Simonsen<ul>
<li>Forlaget Press</li>
<li>394 sider </li>
<li>332 kroner </li>
</ul>

BOKANMELDELSE: Kriminalromanen RI$IKO av Sven G. Simonsen starter med en ulykke i en av klippeveggene i klatremekkaet Tonsai i Thailand. Der faller Økokrim-etterforsker Olav Steen plutselig i døden fra en hylle midt oppi veggen etter å ha bundet seg ut av tauet for å ta et bilde. 


God krim for klatrere

<a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>For alle nivå</h4>–  Dere kaller konseptet deres for Easy Climb. Kan du fortelle litt mer om hva det konkret er for noe?– Easy Climb er et klatrekonsept designet for alle med en klatreinteresse, alt fra nybegynnere til erfarne. Konseptet er en klatreløsning som dynamisk tilpasser klatretreningen til hver enkelt som bruker den, uansett fysisk og psykisk bakgrunn. Som ny utøver går du kun raskt igjennom noen spørsmål, helst med en profesjonell instruktør. Ved hjelp av algoritmer vil Easy Climb lage et personlig tilpasset klatre- eller buldreprogram, som vil utvikle seg i tråd med brukeren. Vi utvikler en app som du kan bruke. Det vil si jo mer brukeren benytter systemet, jo mer tilpasses klatreproblemene til utøveren, forteller Klausen. –  Hva var bakgrunnen for å starte opp dette firmaet?– Vi er fire kompiser med ulik bakgrunn, men alle har en interesse for klatring. Vi ville lage et treningskonsept som er for alle, og vi har testa det ut på ulike festivaler og funnet ut at dette fungerer for alle nivå. Vi ønsker at systemet Easy Climb skal kunne senke terskelen for samtlige til å utøve klatring og kreativ trening, presiserer Klausen. <a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Basert på algoritmer og kompatibel med alle vegger</h4>– Hvordan er dette systemet? Ligner det på et slags Moon-board?  – Ja, bare at du trenger ikke å ha en spesifikk vegg for å bruke det. Formålet er å levere et system og en tjeneste der systemet blir integrert i hvilken som helst klatrevegg og hvilket som helst klatresenter, og dermed installere dette i den eksisterende veggen, presiserer Klausen. Han forteller videre om et konsept som er en type digital klatretrener:– Brukeren kan enkelt skanne seg inn på veggen, og systemet starter et klatreprogram etter utøverens nivå og trenings-mønster. Det fungerer som en slags digital klatretrener. Vi jobber også med å legge inn en egen "teknikkbank", hvor utøveren kan trene på de forskjellige teknikkene innen klatring. Dette vil også være gradert etter "vanskelighetsgrad" og inneholde tydelige instruksjoner, likt det en forventer av en klatretrener, sier Klausen.  <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/inne/vegger/taper-100.000-kroner-hver-dag-paa-stengte-klatresentere" target="_self">Les mer om klatresentere som taper 100.000 hver dag grunnet korona-krisen.</a><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Treningsmønstre</h4>– Vil det være flere nivå som man kan følge i denne appen?– Klatreproblemene og rutene vil ved hjelp av et LED- feedback-system lyse opp, og enkelt veilede klatreutøveren fra start til topp. Konseptet er basert på et system vi kaller for «trenings-mønster».Konseptet er basert på et system vi kaller for treningsmønster. Det finnes sju forskjellige treningsmønstre og hvert treningsmønster representerer en klatre- og trenings-atferd. Treningsmønsteret er utøverens utgangspunkt, og klatrerens evne til å bestige disse problemene videreutvikler systemet for personen. Algoritmesystemet baserer seg på et flyt-sone system som ofte benyttes i organisert idrett, men tallsystemer som endrer seg er basert på brukerens egen progresjon, forteller Klausen.– Dere har også begynt å utvikle Easy Climb version 2. Hvordan skiller det seg ut i forhold til det dere starta med?– Med denne prototypen vil vi forbedre belysningen av grepene og i motsetning til den første prototypen, vil vi lage en mer brukervennlig programvare. Hensikten her er at utøverne selv kan lage en profilbygging der man går igjennom systemet og blir tildelt et treningsmønster. Derfra kan utøverne som prøver vår mobile vegg velge selv treningsmønster. Hensikten her er å tydeligere vise forskjellen hos treningsmønstrene. Utøverne kan også gå sammen og ta hver sin test, dermed kan de finne et treningsmønster som passer begge parter. Noe som vil skape en god sosial atmosfære og gode klatre- og treningsmuligheter, forteller Klausen.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/4af45c73-cd1b-47fc-bffd-d916590ab476-6/7568033-1-nor-NO/4af45c73-cd1b-47fc-bffd-d916590ab476-6-crop980.png" width="980" height="484" style="border: 0px;" alt="4af45c73-cd1b-47fc-bffd-d916590ab476 (6)" /> 
 
 
 </a>



</div>Prototype på version 2.0.  Han forteller videre at han har fått tips fra den internasjonale rutesetteren Adam Pustelnik (som for øvrig skrur en del på Oslo Klatresenter):– Vi bygger en prototype med slettere flater for å kunne optimalisere buldreproblemene - Dette er et tips jeg har fått fra den internasjonale rutesetteren Adam Pustelnik, sier Klausen. –  Er det mulig å prøve Easy Climb noe sted i år? –  Om korona-situasjonen opphører innen sommeren har en mulighet til å prøve løsningen på Ekstremsporteko i Voss, Livestockfestivalen i Alvdal og ikke minst <a href="https://www.norsk-klatring.no/search?q=klatrefestivalen" target="_self">Klatrefestivalen i Nissedal,</a> sier Klausen.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrefestivalpromo-8/7568029-1-nor-NO/klatrefestivalpromo-8-crop980.jpg" width="980" height="1140" style="border: 0px;" alt="Klatrefestivalpromo-8" /> 
 
 
 </a>



</div>De har en portabel vegg med treklosser som de har med rundt. Samtidig kan Easy Climb lett knyttes opp mot eksisterende vegger rundt omkring i Norges mange klatresentere.

Sticky Mushroom er et Lillehammer-basert firma som lager innovative klatreløsninger uavhengig av nivå. Vi har tatt en prat med daglig leder Simen Klausen for å forstå litt mer hva dette dreier seg om. 

Et innovativt klatrekonsept som kan tilpasses alle klatrevegger 

Idol har skaft i karbonfiber, tverrblad i titan, blad i stål og pigg i aluminium. Karbonskaftet er støpt i ett stykke som også utgjør en stor del av både bladet og tverrbladet. Øverst er skaftet tykkere, og det har ergonomisk bøy i toppen. Tyngdepunktet er nokså høyt, og øksa har karabinhull i piggen og øverst. Kommer i en lengde.Idol oppleves nærmest som i en egen klasse. Øksa er ekstremt lett og elegant, og prisen er deretter. Bladet er svært behagelig å holde, først og fremst på grunn av karbonet som strekker seg ut på bladet, og bladets form egner seg godt til å stoppe utglidning. Tverrbladet er effektivt til å skyfle vekk snø. Skaftet er bredere like under bladet, og svært godt å holde. Den lave vekta setter krav til presisjon både ved hogging i is og når øksa stikkes i snø, den inngir ikke like mye tillit ved plasseringene som tyngre økser.Ice Rock Idol er et smykke av ei øks som er ypperlig egnet til turer hvor øksa stort sett henger på sekken. Men den lave vekta gjør øksa mindre presis, og prisen er temmelig stiv.

Testens klart letteste og dyreste øks kommer fra russiske Ice Rock.

ICE ROCK IDOL

Skaftet er laget i aluminium med ergonomisk bøy i toppen, og bladet og piggen er smidd i varmebehandlet, rustfritt stål. Bladet har nokså tydelig bøy, og øksa har store karabinhull oppe og nede. Tyngdepunktet er midt på treet sammenlignet med de andre. Håndstøtte er inkludert, og Swift kommer i tre lengder. Vi har prøvd den lengste utgaven.Swift oppleves som stor og tung – men så er det også testens lengste øks, som til alt overmål er T-godkjent. Dermed er den også testens klart mest solide og slitesterke turøks. Øksa er svært komfortabel å bære, tverrbladet er stort og effektivt, og bladets utforming er godt egna til selvstopping. Samtidig blir øksa litt upresis i is, men der vil en kortere utgavene være bedre. Til skiturer blir denne modellen i tyngste laget i forhold til de andre. Swift er først og fremst et solid arbeidsverktøy for fjellet hele året.Black Diamond Swift er et godt valg for deg som vil ha ei solid og slitesterk øks som fungerer til allsidig fjellbruk, men er best på bre og til tinderangling.

Den eneste øksa i testen som er T-godkjent. Dette vises på vekta – denne er temmelig tung, men til gjengjeld svært solid.

BLACK DIAMOND SWIFT

Også spissen i enden på det skråkutta skaftet er i denne stål-legeringen. Skaftet har lett bøy øverst, og bladet har karabinhull. Nederst på skaftet er det limt på griptape for økt friksjon. Tverrbladet er dråpeformet. Nanotech er den eneste øksa i testen uten kara-binhull nederst på skaftet. Den leveres i tre lengder og har lavt tyngdepunkt.Nanotech krever presis håndtering, men da fungerer den til gjengjeld temmelig bra – vekten tatt i betraktning. Øksa er svært lett og bladet er skarpt med god penetrasjonsevne i is, men det gjør den også litt mindre egnet til å stanse utglidning. Griptapen nederst gir god friksjon, og øksa er god å holde i bladet. I kortere lengde vil øksa være lettere å hogge i is. Det dråpeformede tverrbladet av aluminium er ikke særlig effektivt i snø og vil trolig slites relativt raskt om det brukes mot fjell. Vi savner karabinhull nederst.Camp Corsa Nanotech er ei bra øks for erfarne alpinklatrere som vil ha et lett alternativ for enkel tinderangling og skiturer i bratt lende.

Svært lett øks med noen litt uvanlige detaljer: Skaft og hode er laget i aluminium, men bladet har spiss i stål.

CAMP CORSA NANOTECH

Skaftet er kurvet med slyngehull nederst, og øksa har stort karabinhull i toppen. Nederst på skaftet er en noe mer kornete overflate som skal gi bedre grep. Piggen er skråkuttet skaft. Bladet er nokså rett og tyngdepunktet relativt lavt. Hummingbird er beregnet på skiturer, og følger kravene som stilles for bruk i randoneekonkurranser. Kommer i to lengder, og blad/ tverrbladbeskytter er inkludert i prisen. Håndstøtte er ekstrautstyr.Med sin svært lave vekt er Hummingbird ei utmerket øks å ha hengende på sekken. Den er også god å holde, selv om vi ikke merker stor forskjell på og utenfor friksjons-mønsteret nederst på skaftet. Øksa er temmelig presis og gir ok kraft når den plasseres i snø, og det spisse bladet penetrerer is helt greit, vekta tatt i betraktning. Tverrbladet er effektivt. Formen på bladet gir bra kompromiss mellom bærekomfort og effektiv sikring ved utglidning (self-arrest), og egenskaper i hard snø og is.Blue Ice Hummingbird er ei lett og veldig bra øks med nydelig finish, som er godt egna til turer med innslag av bratt og teknisk terreng, men hvor øksa henger mest på sekken.

Testens nest letteste isøks har skaft i sandblåst aluminium og hode i titan.

BLUE ICE HUMMINGBIRD

Den har buet skaft i aluminium, med blad og pigg i stål. Øksa har flere karabinhull og profilering langs hele skaftet. Ghost Evo leveres i to lengder og to farger, og den kommer i varianter med både hammer og tverrblad – noe som antyder at de er egnet for alpinklatring. Tyngdepunktet er nokså gjennomsnittlig plassert og vekta i øverste sjikt blant turøksene. Piggen nederst er i stål.Dette er ei lett, rimelig og allsidig øks som fungerer bra til mye. Pluss for at den kommer med både hammer og tverrblad, slik at man kan supplere og få et lett øksepar for enklere alpinklatring. Øksa er god å holde, selv om den høye profilen på bladet stjeler litt komfort når du holder øksa i toppen. Tverrbladet er bra og profilen i skaftet gir godt grep. Ghost Evo fungerer ok i is og bladet er ikke skarpere enn at det fungerer bra til å stoppe utglidning.Ghost Evo er et ypperlig valg for skikjøreren som ikke må ha det aller letteste, men heller ønsker seg muligheten til å scramble i bratt terreng og moderat is med to økser.

Ghost Evo er en mer solid og litt tyngre versjon av Ghost.

GRIVEL GHOST EVO

Bladet har nokså aggressiv bananform, og er laget i stål. Skaftet er kurvet og laget i aluminium, med skråkuttet ende. Gully har karabinhull i både hode og pigg. Tyngdepunktet er høyt, og vekter kan kjøpes for å høyne det enda mer. Nederst på skaftet er profiler for økt friksjon. Øksa leveres med flyttbar håndstøtte, og kommer i en lengde. Konstruksjonsvekten er midt på treet, men den korte lengden gjør øksa temmelig lett. Gully er ei kort øks med nokså aggressivt blad. Dermed kan den være litt krevende ved utglidningsbrems, men samtidig er den overraskende bra i is og hard snø. Pluss for at den kommer med både hammer og tverrblad, slik at man kan supplere og få et lett øksepar for alpinklatring. Øksa er god å holde både i skaftet og bladet, og bladet penetrerer godt. Den korte lengden kombinert med relativt høy egenvekt gjør at øksa føles tillitsvekkende ved plassering i både snø og is.Petzl Gully fungerer bra til alt. Ikke tyngre enn at den kan henge på sekken en hel dag, men samtidig kraftig nok til enkel alpin- og isklatring.

Kort og relativt aggressiv øks som leveres med både hammer og tverrblad (testet med tverrblad). 

PETZL GULLY

Nybegynnergjelet og Signalisen er to kjente sektorer for isklatrere i Drivdalen. «Stabile forhold og fine ruter gjør at dette er et populært område» står det skrevet i Oppdal og Sunndal isklatrefører. Dramadronninga er en litt old school miksrute fra 2011. Du finner den i veggen til venstre for Signalisen.Jeg husker ikke når det var jeg først la merke til linja, men jeg husker jeg ble inspirert til å tenke nytt da Dag Jørund Vik førstebesteg «Rysspilten» (WI4) i 2007. Tenk at et iscrag fra Middelalderen fortsatt hadde ubestegne linjer. Og en linje utmerket seg for meg: «Dramadronninga», som følger det kan beskrives som en merkelig vertikal renne med en gardin i toppen. Innsteget er opp den opplagte issøylen. Et par meter før søyla slutter traverserer man ut en svakhet mot høyre og inn i renna, med mosedotter og riss opp til en hylle. Over hylla følger man en overhengende seksjon opp til den flate uttoppingen. Det gikk flere år før jeg prøvde meg på linja, mest fordi den så ganske hard ut. Og Drivdalen har fått nok stål i seg fra NSB og Statens Vegvesen, så borrebolter var uaktuell tilnærming for meg.Men en vakker vinterdag stod jeg der med mer kiler enn skruer i racket og psyket meg opp. Den vintern var jeg mer gira på pullups med vekter enn utholdenhetstrening og ærlig talt var jeg ganske sliten av halvtimen med anmarsj. Men man kan ikke la seg stoppe av dårlig form når linjene skinner. Pass på meg Henrik, sa jeg og satte i gang. Noen ganger får man det man ønsker seg rett i fleisen, og da gjelder det å være forberedt. Pumpen kom på søyla og fulgte meg ut traversen. Linja var alle joikaers drøm, med gode skruer, en pecker, en v-bolt og diverse kilereir. Etter den merkelige renneformasjonen dro jeg meg lettet inn på hylla under den overhengende toppdelen. Der satte jeg et par isskruer i mose og prøvde riste ut pumpen. Erfaring viser at pumpen fra utrente armer først forsvinner neste dag, og bivy på hylla var uaktuelt, så jeg klatret videre opp det som åpenbart ville være cruxet. Med føttene tre meter over moseskruene smeltet underarmene. Det var kun et par meter til toppen, og alt tilsa at det var best å gunne på. Men jeg bæda og prøvde klatre ned til hylla. Jeg falt, men en kjedereaksjon av heldige omstendigheter reddet meg; den venstre isøksen hektet en list, den høyre smatt inn i et riss. I det øksene poppet for andre gang pendlet jeg inn på hylla der stegjerna kuttet seg fast i mosen. Perpleks stod jeg og svaitet på mosedotten, helt uten å ha belastet tauet. For et ninjatriks, kom det fra Henrik. Men det var bare flaks og ingen ninja kan jeg love deg. Så stod jeg der igjen - fortsatt med muligheten for å nicke en førstebestigning. Er det innafor dersom man faller men uten å belaste tauet egentlig? Samme det. Opp gikk det igjen. Snart satt to gode økser i mosen over den flate uttoppingen. Jeg var så glad og pumpa at jeg ikke merket at jeg falt før jeg hørte vinden suse rundt ørene mine. Denne gangen uteble ninjatriksene. Jeg svevde forbi cruxet, forbi moseskruene og ned hele renna. Heldigvis er Henrik en god sikrer og løp inn slakk, så jeg landet med god margin til bakken. Jeg innså også at ruta så bratt at du aldri risikerer å treffe verken mosehylla eller andre ting. Etter noen uker var pumpen ute av armene og jeg vendte tilbake. Da var ruta så kjent at jeg kunne sette pris på førstebestigningen uten å være livredd. Men helt ærlig så var jeg ganske pumpa da jeg toppet ut.Da jeg ble bedt av Klatring om å skrive om en klassiker var min første tanke at denne ruta ikke er en klassiker fordi den er så ny. Da jeg sjekket bildearkivet mitt innså jeg at det faktisk er 8 år siden førstebestigningen. I år klatret jeg ruta igjen. Siden jeg var der sist hadde det poppet opp enda én ny rute. Og fortsatt er det flere ubestegne mikslinjer der. Drivdalen bare gir og gir. Og mosen spirer og gror rundt skruene mine på hylla fortsatt. Jeg innså også at man får en bra kile i taket over hylla. Sånn bare i tilfelle du ikke er så gira på susere i moseskruer. God tur.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Dramadronninga</h3>
<div class="factbox">
Hvor: Sektor Signalisen i Drivdalen.
Rutenavn: «Dramadronninga»
Grad: M7- R.
Lengde: 20 meter
Førstebestigning: 2011 av Kjetil Grimsæth
Rack: Noen få isskruer, et sett kiler og friends, en pecker og en u-bolt (om du har). Dobbelttau pga taudrag.
Fører: Isklatrefører for Oppdal &amp; Sunndal. 
Utgitt av VPG.
</div>
</div></factboxwrap>

Ni år etter en førstebestigningen kan miksruta «Dramadronninga» i Drivdalen anses som en moderne klassiker. 

«Med føttene tre meter over moseskruene smeltet underarmene»

Magnus Midtbø har i en årrekke vært en av verdens beste sportsklatrere, og har de siste årene bygget seg opp til å bli en av Norges største Youtubere uavhengig av sjanger.I klatreverden er han suverent på toppen med over 600.000 abonnenter på videotjenesten.På veien har han vært sponset av klesprodusenten Norrøna. Nå er det slutt. I sin nyeste video på Youtube dukker klatrestjernen opp for første gang uten Norrøna-klær – uten at han selv sier noe om det i filmen.– Ja, jeg er ferdig i Norrøna, bekrefter Midtbø til Klatring.Her er videoen hvor Midtbø dukker opp uten Norrøna-klær for første gang:<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/w5NYenI8uhw' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>Klatrestjernen røper ikke for mye om planene sine fremover, men ifølge Proff har han registrert selskapet Berserk Apparel i 2019 sammen med Erlend Nundal. Midtbø bekrefter at det er sitt eget merke han skal satse på fremover.– Merket heter Rungne. Vi planlegger å lage alt av bekledning. Jeg har fremdeles et godt forhold til Norrøna, og er veldig takknemlig for å ha vært med så lenge, sier Midtbø.Norrøna bekrefter også at det årelange samarbeidet er over.– Magnus Midtbø har vært en god ambassadør for Norrøna som vi har hatt gleden av å jobbe med i en årrekke. Det var riktig tidspunkt for begge parter å avslutte samarbeidet og vi ønsker ham mye lykke til videre, sier Norrønas markedsavdeling til Klatring, formidlet av community manager Emily Talley Høye. Mandag kveld stod Midtbø fremdeles oppført som <a href="https://www.norrona.com/en-GB/about-norrona1/ambassadors/magnus-midtbo/" target="_self">ambassadør på Norrønas hjemmesider</a>, men er fjernet fra selve ambassadør-siden.Da Midtbø ble spurt hva han tjener på Youtube, riktig nok da han hadde rundt 200.000 abonnenter, svarte han slik:– Det kan jeg ikke si, men det begynner å bli en grei inntekt.

Youtube-stjernen og sportsklatreren Magnus Midtbø er ferdig hos den norske klesprodusenten, og skal fremover satse på sitt eget klesmerke, Rungne.

Magnus Midtbø ferdig i Norrøna – satser på eget klesmerke

Her er det bare å ta fatt i eksisterende møbler, lister, trappeoppganger osv. Det er egentlig bare kreativiteten som kan stoppe deg. Har dere kreative bilder fra klatring i karantene? Send det til <a href="mailto:lisa@friflyt.no," target="_self">lisa@friflyt.no,</a> så kan vi evt. dele inspirasjonen med andre klatrere i Norge! <a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Bordbuldring </h4><blockquote class="instagram-media" data-instgrm-captioned data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/p/B-CZgOXlaRR/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" data-instgrm-version="12" style=" background:#FFF; border:0; border-radius:3px; box-shadow:0 0 1px 0 rgba(0,0,0,0.5),0 1px 10px 0 rgba(0,0,0,0.15); margin: 1px; max-width:540px; min-width:326px; padding:0; width:99.375%; width:-webkit-calc(100% - 2px); width:calc(100% - 2px);"><div style="padding:16px;"> <a href="https://www.instagram.com/p/B-CZgOXlaRR/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" style=" background:#FFFFFF; line-height:0; padding:0 0; text-align:center; text-decoration:none; width:100%;" target="_blank"> <div style=" display: flex; flex-direction: row; align-items: center;"> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 100px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0;"></div> <div style="display:block; height:50px; margin:0 auto 12px; width:50px;"><svg width="50px" height="50px" viewBox="0 0 60 60" version="1.1" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink"><g stroke="none" stroke-width="1" fill="none" fill-rule="evenodd"><g transform="translate(-511.000000, -20.000000)" fill="#000000"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style=" color:#3897f0; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:550; line-height:18px;"> Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px; align-items: center;"><div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(0px) translateY(7px);"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; height: 12.5px; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px; flex-grow: 0; margin-right: 14px; margin-left: 2px;"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(9px) translateY(-18px);"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; width: 20px;"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 2px solid transparent; border-left: 6px solid #f4f4f4; border-bottom: 2px solid transparent; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg)"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style=" width: 0px; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-right: 8px solid transparent; transform: translateY(16px);"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; flex-grow: 0; height: 12px; width: 16px; transform: translateY(-4px);"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-left: 8px solid transparent; transform: translateY(-4px) translateX(8px);"></div></div></div></a> <a href="https://www.instagram.com/p/B-CZgOXlaRR/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" style=" color:#000; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px; text-decoration:none; word-wrap:break-word;" target="_blank">"L'arrampicata ai tempi del COVID-19...." #stayhome Credit: @ellyintothewild</a> <p style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px; margin-bottom:0; margin-top:8px; overflow:hidden; padding:8px 0 7px; text-align:center; text-overflow:ellipsis; white-space:nowrap;">Et innlegg delt av <a href="https://www.instagram.com/climb_girls/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px;" target="_blank"> Climb Girls</a> (@climb_girls) <time style=" font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px;" datetime="2020-03-22T13:24:01+00:00">Mars 22, 2020 kl. 6:24 PDT</time></div></blockquote> <script async src="//www.instagram.com/embed.js"></script><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Kjøkkenbestigning </h4><blockquote class="instagram-media" data-instgrm-captioned data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/p/B94qxvsHjid/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" data-instgrm-version="12" style=" background:#FFF; border:0; border-radius:3px; box-shadow:0 0 1px 0 rgba(0,0,0,0.5),0 1px 10px 0 rgba(0,0,0,0.15); margin: 1px; max-width:540px; min-width:326px; padding:0; width:99.375%; width:-webkit-calc(100% - 2px); width:calc(100% - 2px);"><div style="padding:16px;"> <a href="https://www.instagram.com/p/B94qxvsHjid/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" style=" background:#FFFFFF; line-height:0; padding:0 0; text-align:center; text-decoration:none; width:100%;" target="_blank"> <div style=" display: flex; flex-direction: row; align-items: center;"> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 100px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0;"></div> <div style="display:block; height:50px; margin:0 auto 12px; width:50px;"><svg width="50px" height="50px" viewBox="0 0 60 60" version="1.1" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink"><g stroke="none" stroke-width="1" fill="none" fill-rule="evenodd"><g transform="translate(-511.000000, -20.000000)" fill="#000000"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style=" color:#3897f0; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:550; line-height:18px;"> Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px; align-items: center;"><div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(0px) translateY(7px);"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; height: 12.5px; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px; flex-grow: 0; margin-right: 14px; margin-left: 2px;"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(9px) translateY(-18px);"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; width: 20px;"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 2px solid transparent; border-left: 6px solid #f4f4f4; border-bottom: 2px solid transparent; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg)"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style=" width: 0px; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-right: 8px solid transparent; transform: translateY(16px);"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; flex-grow: 0; height: 12px; width: 16px; transform: translateY(-4px);"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-left: 8px solid transparent; transform: translateY(-4px) translateX(8px);"></div></div></div></a> <a href="https://www.instagram.com/p/B94qxvsHjid/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" style=" color:#000; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px; text-decoration:none; word-wrap:break-word;" target="_blank">Photo by @tonnyvalenzuelaa // QuaranTraining: Creative Climbing During Coronavirus! Click the link in bio for a gallery of some of our favorite examples of people managing to have some fun while stuck at home.⁠ .⁠ Coronavirus is limiting options for getting your climbing fix. When you can't climb at the gym and you don't have your own home wall, it's time to get creative ⁠ .⁠ .⁠ .⁠ #rockandice #rockclimbing #climbing #quarantraining #coronavirus #covid19 #stayathome⁠ ⁠</a> <p style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px; margin-bottom:0; margin-top:8px; overflow:hidden; padding:8px 0 7px; text-align:center; text-overflow:ellipsis; white-space:nowrap;">Et innlegg delt av <a href="https://www.instagram.com/rockandicemag/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px;" target="_blank"> Rock and Ice</a> (@rockandicemag) <time style=" font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px;" datetime="2020-03-18T18:42:53+00:00">Mars 18, 2020 kl. 11:42 PDT</time></div></blockquote> <script async src="//www.instagram.com/embed.js"></script><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Bestigning av trappeoppgang </h4><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe src='https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fclimbingprn%2Fvideos%2F247673209600402%2F&show_text=0&width=476' width='476' height='476' style='border:none;overflow:hidden' scrolling='no' frameborder='0' allowtransparency='true' allowfullscreen='true' class='embed-responsive-item '></iframe></div>

Det florerer på sosiale medier av alternative måter å trene på i disse karantene-tider. 

Karantrening

Thea Øvregard Røhme er en av fire jenter som har kommet gjennom nåløyet til opptak til Nortind i 2020. Thea er opprinnelig fra Gaupne i Luster, og er nå bosatt i Tromsø. – Hvorfor søkte du, og hva er motivasjonen din? –  Jeg har jobba mye på Nordnorsk Klatreskole i Henningsvær, og liker å jobbe mye ute med folk. Jeg er ferdig med lektorutdannelsen nå i vår, og har et ønske om å kunne kombinere den pedagogiske biten med å jobbe ute sammen med mennesker. Det er en fin måte å utvikle meg selv på og øke kompetansen i et fellesskap. Jeg og ei god turvenninne, Emma Sunnefeldt Nyberg, bestemte oss for å søke sammen. Jeg kjenner også de andre jentene som har søkt, forteller Øvregard Røhme. – Synes du det er en høy terskel på å søke?– Ja, men det synes vel alle. Det er en del krav, og du må jobbe for det. Samtidig tror jeg mange jenter kvier seg for å søke selv om de er gode nok, sier Øvregard Røhme. – Hvorfor tror du det er sånn? – Jeg tror mange jenter har en tendens til å undervurdere seg selv. Mange gutter bare kaster seg ut og prøver uansett, forteller Øvregard Røhme.  Hun forteller videre om at hun synes at det er mindre likestilt i fjellsport-Norge: – Det er nok mindre likestilt i fjellsport-Norge. Noen ganger må du som dame bevise mye når du har med gjester på tur. Jeg har flere opplevelser der folk har tvilt på min kompetanse, og at man i større grad må bevise at man faktisk har de ferdighetene og den erfaringa som kreves for å ha ansvaret for turer og kurs. Men når du begynner å fortelle mer om saker og ting så skjønner de at du har peiling da, sier Øvregard Røhme. – Har du hatt noen forbilder som har hjulpet deg litt på veien til å søke Nortind? – Faren min, Jon Olaf Røhme er tindevegleder selv, men jeg tenkte aldri på hva det innebar før jeg ble eldre. Han har jo fortalt at det er to sider av yrket. Du får være med i et fellesskap og du får en sertifisering, men det innebærer mye reising og jobbing på tidspunkt der andre har fri. Også har <a href="https://www.friflyt.no/skiprofiler/marit-svarstad-andresen-lever-for-at-du-ikke-skal-havne-i-snoeskred" target="_blank">Marit Svarstad Andresen</a> vært litt forbilde de siste åra. Hun jobba mange år i Sogn og i Jostedalen, og jeg husker henne fra da jeg var yngre. Tror Marit har ufarliggjort Nortind for mange jenter, presiserer Øvregard Røhme. <blockquote>– Jeg tror mange jenter har en tendens til å undervurdere seg selv. Mange gutter bare kaster seg ut og prøver uansett, forteller Øvregard Røhme.  </blockquote>  Halvor Dannevig er leder i kvalifiseringskomiteen, og han presiserer at Nortind ikke har gjort spesifikke tiltak for å få flere jenter inn: –  Vi burde ha gjort mer for å rekruttere jenter til kvalifiseringen, men en ting vi har gjort på enkelte opptak er å forsøke å få til passiv kjønnskvotering. Dersom det står mellom to som er like på nivå, og vi kan få to jenter med på samme kull, da vil vi prioritere jenta for å få en bedre kjønnsbalanse. Utover det, har vi ikke gjort noe spesielt med å få større kvinnelig andel tindevegledere, sier Dannevig.–  Hvorfor tror du at det er rekordhøyt antall kvinnelige søkere i år? –  Jeg tror det er ny generasjon hvor det er mange gode og allsidige klatrere. Det er færre som søker enn tidligere, men nivået er høyere. Alle de som søkte Nortind i år har fått innkalling til opptak. Det skjer ikke hvert år, forteller Dannevig videre. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/halvmaanerisset-paa-baugen/7563267-1-nor-NO/halvmaanerisset-paa-baugen-crop980.jpg" width="980" height="1232" style="border: 0px;" alt="Halvmånerisset på Baugen" /> 
 
 
 </a>



</div>Thea på Halvmånerisset på Baugen. Jørgen Aamot er en av veglederne som har ansvar for utdanningsløpet til de som går Nortind. Han syns det er veldig bra at kvinneandelen øker.– Hvorfor tror du det er såpass få jenter som er tindevegledere? – Vanskelig å si, men det har vært et mannsdominert yrke siden 1800-tallet. Samtidig er det et yrke som kan passe for jenter, og vi ser at det har kommet flere jenter til de siste åra, sier Aamot.– Tror du gutter og jenter har en ulik tilnærming til å søke? – Jeg tror jenter i større grad må være helt sikre på at de kan komme gjennom nåløyet. Gutta prøver seg litt mer, og satser på at det går bra. Samtidig er det spesifikke krav du må oppfylle, og det er målbart. Flere gutter søker mange ganger og kan således være bedre forberedt hvis de prøver igjen.<blockquote>– Jeg tenker jo at det er en trend som må snu for jentene; du legger ikke livet ditt på hoggestabben ved å søke. Jeg synes at flere jenter må prøve å søke, presiserer Aamot. </blockquote>– Hva tenker du rundt om likestillinga i fjellsport-Norge? – Det tar muligens litt tid for at folk blir vant til kvinnelige fjellførere. Generelt i samfunnet er det mye som holder fast ved gamle mønstre mellom kjønnene og vedlikeholder en ubalanse i likestilling; ta for eksempel moteblader og andre sosiokulturelle ting som står i kontrast til kvinnefrigjøring, sier Aamot.  Aamot forteller videre at det er veldig positivt med blanda grupper: <blockquote>– Kvinner og menn tenker ofte forskjellig på saker og ting, og det kan være fordelaktig. Gutta skjerpes ofte mer når det er jenter til stede, og gutta kan kanskje bli litt mindre barnslige, sier Aamot.</blockquote>Han forteller videre om at Nortind er et kvalifiseringsløp og at opptaket er en kvalitetssikring av nødvendige grunnferdigheter. Vi ønsker ikke at usikkerhet rundt eget ferdighetsnivå skal prege kursene. Da vil de fremstå mer som prøver med eksamen, slik vi er kjent med fra skoleverket. Vi i Nortind mener dette hemmer utvikling og læring. Derfor er vi relativt strenge på opptaket slik at kursene kan foregå med lavest mulige skuldre. Når man har kommet inn er man god nok!– I en læringssituasjon må man tørre å spørre «dumme spørsmål» for faktisk å lære; det kan jentene være flinkere til. De tør å vise at de kanskje ikke er eksperter på alt, mens gutter kan i større grad bruke relativt mye krefter på å forsvare seg selv, sier Aamot.– Hva har du å si til folk som søker? – Det er viktig å forstå at dette er en kvalifisering for folk som ønsker å arbeide i fjellet. Vi ønsker å få flere dyktige kollegaer som kan bidra til vårt yrkes- og læringsfellesskap. Vi driver med yrkesutdanning, og ikke bare noe som man skal smykke seg med på CVen. Vi vil gjerne ha flere dyktige folk uavhengig av kjønn, og jeg oppfordrer folk til å søke på generelt grunnlag, forteller Aamot.  Det er kun plass til åtte på årets kull, og det blir spennende å se hvem som kommer med i år. <a href="https://www.friflyt.no/nyheter/det-kan-bli-en-ny-hverdag-for-guider-etter-dette" target="_blank">Les mer om guidenes fremtid i disse korona-tider. </a>

Aldri har det vært så mange kvinner på et kull som er invitert på opptak i Nortind. For øvrig er fjellføring et mannsdominert yrke; i dag er sju av 98 tindevegledere i Norge kvinner. Hvorfor er det sånn? 

Rekordmange jenter invitert til opptak i Nortind 

– Det handler om å være forberedt på alt. Vi visste alle hva vi skulle gjøre hvis Alex falt. Det var ingen elefant i rommet. Heldigvis kunne vi sende den ålreite pressemeldingen senere på dagen. Hadde Alex falt ned og alle sammen løpt rundt uten å ane hva vi skulle gjøre; det ville vært fullstendig uansvarlig.Jimmy Chin sitter på matta under en buldrevegg i et klatresenter i New York og snakker med en gjeng journalister som skal få vite alt om en nyvinning fra en av Jimmys sponsorer. Heldigvis har verdens beste i kombinasjonen alpinklatrer-fotograf-filmprodusent-skikjører også tid til å svare på ting som er betydelig mer interessant enn den nye fargen på jakka hans.– Var du letta da Alex nådde toppen av El Cap?– Fuck yeah. Noe annet ville vært koko. Da vi rigga kameraer dagen før hang jeg oppi veggen og med telefonen godkjente pressemeldingene vi hadde laget på forhånd. En for hver av de to tenkelige utfallene av Alex´ klatretur. Å skrive den vi slapp å bruke var en ganske emosjonell greie. Jeg hadde tross alt forberedt meg på det verste i to år.Jimmy Chin har ei merittliste som ingen andre er i nærheten av – både som klatrer, fotograf og dokumentarfilmskaper. Og han ser akkurat ut sånn man forventer en fyr som elsker å henge på A4-taulenger 6000 meter over havet og 1000 meter over bakken skal se ut. Brystmusklene ser ut som de skal sprenge skjorta hans, han har lite grann underbitt, og han smiler mye. Selv når han er på sponsoroppdrag og må sikre en livredd, kinesisk influenser som topptauer ei innendørs 5.7 rute.<div>

 

<a rel="lightbox" title="ANTARKTIS: Det er ikke så lett å få tak i tøffe bilder av Jimmy, siden han stort sett selv er bak kamera. Men her jobber han i veggen på Ulvetanna i Antarktis. Foto: The North Face">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jimmy-chin-2/7306965-1-nor-NO/jimmy-chin-2-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Jimmy-Chin-2" title="ANTARKTIS: Det er ikke så lett å få tak i tøffe bilder av Jimmy, siden han stort sett selv er bak kamera. Men her jobber han i veggen på Ulvetanna i Antarktis. Foto: The North Face" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ANTARKTIS: Det er ikke så lett å få tak i tøffe bilder av Jimmy, siden han stort sett selv er bak kamera. Men her jobber han i veggen på Ulvetanna i Antarktis. Foto: The North Face</div> 
 
 
 </a>



</div>– Det gjelder å være forberedt på alt. Og snakke gjennom det på forhånd. Sånn sett var Free Solo-prosjektet ganske likt andre ekspedisjoner. Jeg er ekstremt opptatt av hvem som er med på sånne ting, enten det er førstebestigninger i Antarktis, Himalaya, USA eller innspilling av en film hvor konsekvensene av små feil kan være de verst tenkelige, forteller Chin.Han og kona Elizabeth Chai Vasarhelyi vant Oscar-prisen for beste dokumentarfilm for praktverket om Alex Honnolds vanvittige frisoloering av ruta Freerider (5.13a) på El Capitan.<blockquote>«Hadde Alex falt ned og alle sammen løpt rundt uten å ane hva vi skulle gjøre; det ville vært fullstendig uansvarlig.»</blockquote>– Når vi jobber med store prosjekter som Free Solo – men også krevende ekspedisjoner i fjerne strøk – er det ekstremt viktig at deltagerne er med for de riktige grunnene. For Free Solos del var det avgjørende at alle som var involvert forsto at Alex gjorde dette fordi han selv ville, og ikke følte seg presset av oss. Tenk hvis han hadde falt og vi hadde følt det var fordi vi presset han. Nettopp derfor måtte vi snakke gjennom alle eventualiteter på forhånd. Det var og er ingen tvil om at Alex gjorde dette kun for sin egen del, sier Chin.<div>

 

<a rel="lightbox" title="TRIMTUR: Jimmy følger etter kompisen og alpinklatre-legenden Conrad Anker på klatretur hjemme i Wyoming. Foto: Conrad Anker">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jimmy-chin-3/7306969-1-nor-NO/jimmy-chin-3-crop980.jpg" width="980" height="1306" style="border: 0px;" alt="Jimmy-Chin-3" title="TRIMTUR: Jimmy følger etter kompisen og alpinklatre-legenden Conrad Anker på klatretur hjemme i Wyoming. Foto: Conrad Anker" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRIMTUR: Jimmy følger etter kompisen og alpinklatre-legenden Conrad Anker på klatretur hjemme i Wyoming. Foto: Conrad Anker</div> 
 
 
 </a>



</div>45-åringen er prisbelønt fotograf, han har en drøss førstebestigninger over hele verden, og er en temmelig habil skikjører (for å si det mildt). – Hvordan er det mulig å bli i verdenstoppen i så mye?– Ja, det kan du spørre om. Men det er vel fordi jeg har gjort det ekstremt mye. Jeg har klatret i fjellet hele livet, og hatt det som yrke hele mitt voksne liv. Det er så enkelt som det.For en mann med den merittlista er det nesten rart at svaret kom lynkjapt da vi spurte hva som er hans råeste klatreprestasjon:– Shark´s Fin på Meru. Den ruta krevde absolutt alt jeg noensinne har lært om klatring.<blockquote>«– Det er klart det er ganske drøyt når en av klatrerne får slag midt oppi ei så komplisert rute i Himalaya..»</blockquote>Sammen med Conrad Anker og Renan Ozturk klatret de den svært lange og kompliserte Shark´s Fin på Meru (6 660 moh) i India. Ruta hadde vært forsøkt mange ganger – inkludert en gang før av de tre amerikanerne. I 2008 måtte de snu like under toppen. Linja er 1 400 meter lang, og består av 700 høydemeter bratt klatring på is og snø, opp til en vertikal vegg med vanskegrad A4. Da de toppa ut ruta i 2011 hadde de ikke bare takla den ekstremt vanskelige klatringa, men også at Ozturk fikk det som sannsynligvis var et slag midt i veggen. Mellom de to turene på Meru hadde Ozturk kræsja utfor et stup på ski og pådratt seg store skader, blant annet åpent brudd (!) i hodeskallen. Og Jimmy hadde nesten tatt kvelden i et snøskred.– Det er klart det er ganske drøyt når en av klatrerne får slag midt oppi ei så komplisert rute i Himalaya. Men samtidig er alle slags problemer temmelig alvorlige på sånne steder, og vi fikk jo ordna opp i det, sier Jimmy med et glis.Kort tid etter at de konkluderte med at Ozturk var ok etter slaget, ledet Jimmy taulengden de kalte «House of Cards» - korthuset på norsk. Fjellet var så flakete og løst at hele greia var som et korthus.<div>

 

<a rel="lightbox" title="TAR TAK: Jimmy Chin er på jobb, denne gangen går den ut på å sikre en kinesisk influenser i et klatresenter i New York. Foto: Tore Meirik">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jimmy-chin-4/7306973-1-nor-NO/jimmy-chin-4-crop980.jpg" width="980" height="654" style="border: 0px;" alt="Jimmy-Chin-4" title="TAR TAK: Jimmy Chin er på jobb, denne gangen går den ut på å sikre en kinesisk influenser i et klatresenter i New York. Foto: Tore Meirik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TAR TAK: Jimmy Chin er på jobb, denne gangen går den ut på å sikre en kinesisk influenser i et klatresenter i New York. Foto: Tore Meirik</div> 
 
 
 </a>



</div>– Se på disse steinene, sier Jimmy i filmen fra turen på Meru, mens han smiler bredt og banker på veggen rundt seg med hammeren.Det høres ut som han banker på en hul skiferkube.– Det er lydene man ikke vil høre, sier Jimmy Chin – fortsatt med gliset intakt.I teltet etter seks timer på den samme taulengden er han hakket mer fattet, og avslører at en ørliten bommert, så ville hele taulengden ramle ned.– Da ville vi alle vært fucked, sier han.Chin er født og oppvokst i Minnesota, og begge foreldrene er fra Kina. I dag bor han i Jackson Hole i Wyoming, etter å ha blitt hekta på klatring da han gikk på universitetet og umiddelbart blitt klatreboms etter eksamen. Siden den gang har han vært proff fjellgeit over hele verden, og ledet en drøss omfattende ekspedisjoner.<blockquote>«En ting er at utøverne skal funke sammen, men så er det alt det andre også, alt fra å fikse tillatelser, trene, logistikk, blidgjøre sponsorer og til å kjøpe nok dass- og sigarettpapir. Det er en kreativ og kul prosess som krever mye av alle»</blockquote>– Det startet med fotograferingen, og etter hvert filming, som ga meg innpass på store turer. Jeg pusha foto- og filmkarrieren parallelt med skikjøringa og klatringa, og i dag er begge deler like viktig for meg, forteller han.Klatre- og fotoproff Chin mener man må klatre i fjellet for de riktige grunnene. Også når det kan ende opp med Oscar-priser.– Det er mye press når man lager film og drar på ekspedisjoner. Det må man stenge ute. Å klatre for de rette grunnene er avgjørende. Klatrer du for din egen del, eller fordi andre mener du bør klatre? Å klatre er farlig, er du i fjellet på feil grunnlag går det galt.– Hva motiverer deg?– Å gjennomføre en stor ekspedisjon er gøy – og veldig komplisert, akkurat som et stort filmprosjekt. En ting er at utøverne skal funke sammen, men så er det alt det andre også, alt fra å fikse tillatelser, trene, logistikk, blidgjøre sponsorer og til å kjøpe nok dass- og sigarettpapir. Det er en kreativ og kul prosess som krever mye av alle. De fleste ekspedisjonene jeg har vært på har handlet om å være først opp ei rute eller først ned på ski, sier Chin. Han har klatret alle verdens sju kontinenter – men ikke i Norge. Hvis vi ikke regner med Dronning Mauds land i Antarktis og Svalbard.– Men jeg har kjørt ski i Lyngsalpene, og det må jeg bare si: der var det fucking beautiful.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>JIMMY CHIN (45)</h3>
<div class="factbox">
Diverse prestasjoner (et lite utvalg):
<ul>
<li>Vant Oscar for filmen Free Solo sammen med Elizabeth </li>
<li>Chai Vasarhelyi, Evan Hayes og Shannon Dill</li>
<li>Nominert til Piolet D›Or</li>
<li>Outside Magazine Adventurer of the Year 2012</li>
<li>Fast fotograf for National Geographic</li>
</ul>
Noen klatreprestasjoner (et lite utvalg):
<ul>
<li>Mt. Kinabalu, FA, V 5.12 A2, Borneo</li>
<li>Meru-Shark´s Fin, FA, VI 5.10 A4 M7, India</li>
<li>Mt. Everest, via Sørskaret, Nepal</li>
<li>Kilimanjaro, via Rongai-ruta, Tanzania</li>
<li>Kaga Pomori, FA IV; 5.11R, sørveggen, Mali</li>
<li>Chiru Mustagh, FA, sørøstryggen, Xinjiang, Kina</li>
<li>Grand Traverse, Grand Teton National Park, 12 timer fra bil til bil</li>
<li>Tahir Tower, FA VII 5.11 A3, Karakoram, Pakistan</li>
<li>15 dagsturer opp El Capitan</li>
<li>Native Son, VI 5.9 A4, Pacific Ocean Wall, Yosemite</li>
<li>Beatrice Tower, FA VII 5.10+ A3+, Karakoram, Pakistan</li>
<li>Fathi Brakk, FA VI 510+ A3 WI4, Karakoram, Pakistan</li>
</ul>
Noen skiprestasjoner (et lite utvalg):
<ul>
<li>Mt. Everest, sørpilaren, første nedkjøring av en amerikaner</li>
<li>Tai Yang Peak, først opp og ned, Xinjiang, China</li>
<li>Chang Zheng Peak, førstenedkjøring, Rongbuk, Tibet</li>
<li>12 turer ned Grand Teton i Wyoming</li>
<li>Skitravers over de tre Teton-toppene i Wyoming på 10 timer</li>
<li>Denali, West Buttress, Rescue Gully</li>
</ul>
</div>
</div></factboxwrap>

Dagen før Alex Honnold frisoloerte El Capitan hang verdens mest allsidige fjellklatrer Jimmy Chin oppi veggen og rigga kamerautstyr og formulerte to pressemeldinger. En god og en dårlig.

Møt Oscar-vinner Jimmy Chin

– Som for alle andre så er det helt uvisst. Vi får se hvordan dette utvikler seg videre, men vi tror det er greit å være i hvert fall litt optimistiske. Det kan vel ikke skade, sier Sverre Jordbakke. Sammen med Paula Voldner driver han selskapet Klatreeventyr, som tar med seg ivrige klatrere til blant annet Bohuslän, Hellas og Spania. De startet selskapet i 2018, men er nå usikre på om de kan ta med seg folk på eventyr som en konsekvens av den pågående korona-pandemien.<a href="https://www.norsk-klatring.no/reise/starter-klatreeventyr-paa-korsika" target="_blank">Les mer om da de starta Klatreeventyr. </a>– Hva er konseptet bak Klatreeventyr, og hvilke turer dere har på programmet i år? –  Hele konseptet bak Klatreeventyr er å få folk ut i veggen, aktivisere dem uavhengig av hvilken grad de klatrer på. De som deltar på turene våre klatrer alt fra grad 3+ til 8. Med andre ord så er hele spekteret representert. Noe unikt i klatreverden er hvordan vi alle blir veldig like, i hvert fall er det vårt inntrykk. De fleste er redd for at de klatrer på for dårlig nivå før turen, ringer gjerne og spør om dette, men uansett hvem som klarer en rute, så heier vi ekte på den som mestrer noe selv. Hvis det finnes et klasseskille i dagliglivet hjemme, så opphører dette på disse turene, alle er velkomne. Vi lurer på om vi så langt har vært heldige, siden vi bare har hatt med fine folk på tur, eller om folk som klatrer ute rett og slett bare blir sånn, forteller Jordbakke.  I år hadde vi planlagt en del kurs i april, et par turer i mai, klatretur til Bohuslän i juli og august, og klatretur til Hellas i høst, presiserer Sverre videre. I tillegg til at Voldner har vært redaktør for Klatring de to siste utgavene, har de begge jobbet lenge på Klatreverket på Torshov i Oslo.<blockquote>"Hele konseptet bak Klatreeventyr er å få folk ut i veggen, aktivisere dem uavhengig av hvilken grad de klatrer på." </blockquote>– Hvordan går det økonomisk om dere ikke får avholdt disse turene? – De siste årene har vi ikke tatt ut lønn, vi har basert oss på andre jobber. Så vi har jo noen få midler i firmaet fra den tiden. I år skulle vi basere hovedinntekten vår på Klatreeventyr, men det ser mørkt ut nå, forteller Sverre.  – Er dere pliktig ovenfor noen leverandører? – Nei heldigvis ikke. Men vi er helt avhengig inntektsmessig at Bohuslän-turen og Hellas-turen går. Vi refunderer alt vi ikke får avholdt/avlyser, så det er null risiko å melde seg på. Vi håper jo dette gjør at terskelen for å melde seg på turer man vil være med på blir lavere, sier Sverre. – Dere tar en stor risiko selv med slike rause avbestillingsvilkår? – Ja, men vi vil gjerne være kundeorienterte. Vi har veldig lojale kunder, og det tror vi at vi har fått gjennom å være redelige og tydelig med kommunikasjonen, forteller Sverre.  – Har dere noen plan b? – Nei egentlig ikke. Så langt har vi vært gode til å møte utfordringer og funnet på ting på veien. Dette er jo en mye vanskeligere situasjon enn vi har møtt på tidligere, men vi skal prøve alt vi kan for å kunne overleve til bedre tider, sier Sverre. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/penon-de-ifach-paa-calpe/7561801-1-nor-NO/penon-de-ifach-paa-calpe-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Penon de Ifach på Calpe" /> 
 
 
 </a>



</div>Fra den siste turen nå i Spania i 2020. Forhåpentligvis får de kjørt noen turer i år også!

Sverre Jordbakke og Paula Voldner arrangerer klatreturer til utlandet med selskapet Klatreeventyr. Men i likhet med en rekke andre mindre klatrebedrifter går de en usikker fremtid i møte.

– Vi må jo i alle fall være optimistiske

Hvem: Mari Salvesen og 172 andre frikere Hvor: The Climbing Depot, SheffieldSiste helgen før pandemien for alvor slo inn over oss, var det duket for bekymringsløs klatrefestival i Englands episenter for klatring, «Crack Fest 2020» i Sheffield. 173 deltakere hadde møtt opp fra fjernt og nært for å ta del i den uformelle, men svært prestisjetunge, konkurransen med rissklatring som hovedtema. Vinnerne av konkurransen ville stikke av med det vibrerende trofeet og kunne smykke seg med de gjeve titlene «Crack King» og «Crack Queen». Dette var første året for festivalen, som etter suksessen å dømme kommer til å bli en fast tradisjon i årene fremover. Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/fjell/klatreparadiset-lofoten" target="_self">Klatreparadiset Lofoten</a>Ideen bak arrangementet var å skape mer oppmerksomhet rundt klatrestilen «jamming», som vil si å vri ledd og lemmer i en sprekk til det kiler seg fast. Åpenbart for at arrangørene i fremtiden kan selge flere av sine spesiallagde rissvolumer, men ikke mindre gøy av den grunn. Det å klatre riss er ikke noe nytt i seg selv, hele klatresporten springer ut fra å finne svakheter i fjellet i form av sprekker og formasjoner. Men som plastikk-aktivitet har fenomenet vært mindre utbredt, frem til nå. Til og med på den internasjonale konkurransearenaen ser man en tydelig tendens av trenden «crack is back», og hvilken gavepakke for ruteskruere som sliter med å skille sterk fra sterkest, at en simpel håndjam viser seg å kunne sette selv de beste ut av spill. <div>

 

<a rel="lightbox" title="CRACK IS BACK: Er dette den nye folkesporten?">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/crackfest1/7560887-1-nor-NO/crackfest1-crop980.jpg" width="749" height="750" style="border: 0px;" alt="crackfest1" title="CRACK IS BACK: Er dette den nye folkesporten?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>CRACK IS BACK: Er dette den nye folkesporten?</div> 
 
 
 </a>



</div>Det var dermed naturlig å undre seg over i forkant, hvem som kom til å hevde seg her. Hvilken egenskap stiller sterkest? Det er åpenbart en fordel å kunne jamme, men hvor overførbart er det om man har lagt en sjelden jam ute på klatretur? Og hvor betydningsfullt er dette fortrinnet i konkurranse mot ungdommen som trener til olympiske mesterskap? Favorittstempelet stod mellom det unge stjerneskuddet Will Bosi, 8C buldrer/9b sportsklatrer som prøver å kvalifisere til OL, mot den eldre garden tradklatrere, James Mchaffie og Ben Bransby, begge med lang merittliste hva gjelder obskur klatring på naturlige sikringer. På kvinnesiden var Emma Twyford, som nylig ble første britiske kvinne til å klatre 9a, en selvsagt kandidat. Også var det undertegnede da, selvutnevnt favoritt. <blockquote>På kvinnesiden var Emma Twyford, som nylig ble første britiske kvinne til å klatre 9a, en selvsagt kandidat. Også var det undertegnede da, selvutnevnt favoritt.</blockquote>Det som ble tydelig etterhvert som konkurransen utspilte seg, er at her kan alt skje. Det var til sammen 25 problemer satt sammen av ruteskruerne på huset i samarbeid med arrangørene, med volumer av ulik produsent og tekstur. Kvalitet på høyde med det beste signert Joakim Louis Sæther på Oslo Klatresenter, bare på rad og rekke så langt gymmen rekker. Noen av de mest erfarne klatrerne i Storbrittania klatret skulder til skulder med den jevne riss-frik, uten at kontrasten var utpreget, og av alle de oppmøtte, mestret alle noe. Nybegynnere kunne hive seg med på et intensivkurs, «Crack School», som ble avholdt kontinuerlig gjennom hele arrangementet.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/crackfest2/7560891-1-nor-NO/crackfest2-crop980.jpg" width="980" height="980" style="border: 0px;" alt="crackfest2" /> 
 
 
 </a>



</div>Hva som var vanskeligst, opplevdes nok veldig ulikt for konkurrentene. Det var to prominente "typer" klatrere blant medianen av listefyllet i resultatene. Du hadde den typiske YouTube-klatreren, som kan namedroppe de mest obskure rissene i Amerika, som hadde klatret laps på de hjemmelagde jamme-bjelkene sine i forkant av konkurransen,men som ble satt ut av det meste grunnleggende gym-flytt som krevde litt drag. Så hadde du motsetningen, den sterke gruppen gym-rotter som dro seg gjennom det ene og det andre, men dro hjem med flådd håndbak på slutten av dagen.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/den-gamle-skolen-riss-oppdatert" target="_self">Den gamle skolen: riss</a>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/ocun-crack-gloves" target="_self">Ocún jammehansker</a>Den ultimate eliksir for å hevde seg i Crack Fest viste seg å være allsidighet. Kan du legge tommelen utenpå knyttneven når risset blir for stort for knyttnevejam, og samtidig løpe sidelengs og hoppe inn i et riss, så har du knekt koden. I tillegg til problemene i konkurransen, kunne man sanke ekstrapoeng på fire tilleggsutfordringer, som blant annet innebar kaminklatring i Everest-bekledning. Disse fikk mest oppmerksomhet i sosiale medier, men hadde lite å si for resultatene i konkurransen. Will Bosi, den unge lovende, hadde sniktrent jammeteknikken i forkant av konkurransen, men måtte alikevel se seg slått av det aldrende beistet av en tradklatrer, Ben Bransby. På kvinnesiden gjorde forfatteren rent bord, og kom inn på en rolig fjerdeplass uavhengig av kjønn. De syv beste på resultatlisten gikk alle problemene, og ble skilt på antall forsøk. Trofeet var av den tvilsomme arten, en vibrerende knyttneve med komfortabel gummitekstur, og medfølgende vaskeinstruksjoner.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/crackfest3/7560895-1-nor-NO/crackfest3-crop980.jpg" width="980" height="980" style="border: 0px;" alt="crackfest3" /> 
 
 
 </a>



</div>Vel blåst av arrangørene, en duo som fikk klengenavnet Wide Boyz i klatremedia etter førstebestigningen av Century Crack for hundre år siden, og humoristisk har spilt videre på det i ettertid. Materiale fra festivalen dunkes i disse dager ut i sosiale medier, så dersom du vil vite mer finner du det i din lokale YouTube avspiller ved hjelp av et enkelt emnesøk. Dersom du begynner å bygge jammebjelker nå, er du ferdig trent til pandemien er i sjakk og det atter en gang forhåpentligvis anses som trygt å kile kroppsdeler fast i sprekker igjen.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/crackfest4/7560899-1-nor-NO/crackfest4-crop980.jpg" width="980" height="551" style="border: 0px;" alt="crackfest4" /> 
 
 
 </a>



</div>

7. mars ble verdens første (?) riss-klatrekonkurranse avholdt i England. En av våre beste rissklatrere tok turen, og gjorde heldigvis ikke oss nordmenn til skamme. Les rapporten om den noe ukonvensjonelle konkurransen her.

Crag-rapport fra Crack Fest 2020

– Jeg syns ruta er hardere enn Atom Vinter (også på Bersagel, journ. anm) som står i samme grad, så jeg tenker 9/9+ er passe. Det er kult hvis folk vil repetere den, så får vi se om COVID-19terror – som ruta heter – blir nedgradert eller ikke.Det sier førstebestiger John Henry Nilssen, som gikk ruta 23. mars etter å ha jobbet på den i tre dager. – Veggen er ganske kort, ruta er omtrent 15 meter lang, og cruxet er de sju første meterne. Det er stor forskjell på å gå ruta på topptau og led, for klippene er veldig harde, sier Nilssen.COVID-19terror er direktestarten på ruta Total Terror på Bersagel ved Stavanger. Begge ble boltet for rundt tjue år siden, men ingen har lyktes med å gå denne varianten før altså sist mandag. De færreste er vel i tvil om hva navnet på ruta viser til, og førstebestigeren mener det må være ok å klatre hardt selv om koronakrisen som setter en del begrensninger på hva folk kan foreta seg.– Det er helt sikkert noen som ikke synes det er greit, men jeg har ikke hørt noe. Jeg er veldig enig med <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/debatt/hvilket-ansvar-har-vi-som-klatrere" target="_self">Erik Grandelius</a>, og mener det må være lov å bruke hue. Omgangskretsen min er temmelig begrenset, stort sett sitter jeg inne og skriver bacheloroppgave for meg sjøl, eller så er jeg ute og klatrer med noen få venner, sier John Henry NiIssen.

Omtrent tjue år etter at den ble bolta har direktestarten på Total terror på Bersagel blitt gått. Graden lukter på 9+ og ruta er oppkalt etter et ikke ukjent virus.


Knallhard førstebestigning på Bersagel

Det er en underlig tid å skulle gi seg som gjesteredaktør. Korona-pandemien krever omrokkeringer i Fri Flyt AS, og på grunn av manglende annonseinntekter, for få betalende abonnenter, lav kronekurs og avlyste arrangementer blir jeg permittert fra min vikarstilling som gjesteredaktør for Dag Hagen. Heldigvis er det flinke og gira folk som skal ta bladet og nettsidene videre. Vi er på vei inn i den fineste årstiden. Den lille vinteren vi har hatt har sluppet taket, og april og mai er full av fridager. Jeg hadde håpet jeg kunne avslutte med å fortelle om nye bestigninger som ble gjort, turer, fete bilder, harde flytt og skumle runouts. I stedet må jeg avslutte med en forsiktig anmodning om å følge helsemyndighetenes råd. Det som er gøy med å være redaktør i dette bladet dreier seg jo om å få lov til å formidle klatreglede. Jeg skulle så gjerne oppfordret dere til å dele alt dere gjør, hvor dere er, hvordan dere får utnyttet dagene som bare blir lenger og lenger. Det er jo liksom nå det begynner, dette skulle jo egentlig vært vår time to shine.<div>

 

<a rel="lightbox" title="EN TID FOR ALT: Den er ikke nå, men den kommer. Her er jeg på Umulius (7+) i Bohuslän, en aprildag for lenge siden. Foto: Cecilie Løken">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/umulius/7561705-1-nor-NO/umulius-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="umulius" title="EN TID FOR ALT: Den er ikke nå, men den kommer. Her er jeg på Umulius (7+) i Bohuslän, en aprildag for lenge siden. Foto: Cecilie Løken" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EN TID FOR ALT: Den er ikke nå, men den kommer. Her er jeg på Umulius (7+) i Bohuslän, en aprildag for lenge siden. Foto: Cecilie Løken</div> 
 
 
 </a>



</div>Jeg vil likevel be dere om å holde på den følelsen. Våren er full av forventinger for en klatrer – og la den fortsette å være det. Fortsett å inspirer hverandre med bøker, filmer, historier, øvelser, buldring på et hushjørne i bakgården, planer for fremtida. Fortsett å betal for de sakene dere har lyst til å lese, det betaler lønna til hun som skriver det.Det har vært en glede og en utfordring å få prøve meg i redaktørstolen. Dere er en vanskelig gjeng å tilfredsstille, og det bør dere fortsette med. En såpass alvorlig ting som klatring fortjener godt journalistisk arbeid. Vær pinlig nøyaktige i deres forståelse av alt som har med sikkerhet å gjøre. Etterlys det dere vil ha mer av, del de artiklene som fenger dere og send inn noe selv om dere vil bidra til utviklingen. Gleder meg til å møte dere ute på cragene igjen når verden er tilbake i vater. Takk for meg. PS! Heldigvis fikk vi laget en papirutgave av bladet som er på vei ut i posten til alle våre abonnenter nå. Rett før alt stengte fikk vi sydd den sammen fra ulike hjemmekontor. Og til dere som ennå ikke har tegnet abonnement: vi legger ut alle reportasjene våre på nettsidene slik at du er garantert å få lese alt om du abonnerer nå. Da får du også muligheten til å bla deg bakover i arkivene og lese alle de gamle utgavene av Klatring, eller noen av de andre bladene Fri Flyt lager, som e-magasin.

Det er abonnementsinntektene vi lever av når vi lager blader, og i vanskelige tider som dette finnes ikke marginene for å holde alle i jobb. Derfor takker jeg for min tid som redaktør i et blad for alle dere som elsker klatring.

Gjesteredaktøren trer av

Nå har det gått en uke siden man stengte ned Norge. Nyhetsbildet fra Norge og resten av verden endrer seg fra dag til dag. Mange spørsmål går rundt i hodet på folk som sitter hjemme, i hvert fall på meg. Hvor mange er egentlig smittet? Er svenskene helt gale? Er det mulig å stanse, eller bare bremse? Hva er egentlig myndighetenes strategi? Burde man innføre portforbud som i Kina? Hvilket moralsk ansvar og muligheter har vi som enkeltindivider og klatresamfunn i den frie verden? Er det greit å klatre utendørs?<div>

 

<a rel="lightbox" title="De siste dagene har jeg klatret ute nesten hver dag, skriver artikkelfortfatter Erik Grandelius.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/erik-grandelius/7555235-1-nor-NO/erik-grandelius-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Erik Grandelius" title="De siste dagene har jeg klatret ute nesten hver dag, skriver artikkelfortfatter Erik Grandelius." /><div class='alternativeImgTextNormal'>De siste dagene har jeg klatret ute nesten hver dag, skriver artikkelfortfatter Erik Grandelius.</div> 
 
 
 </a>



</div>Som matematiker har jeg satt meg inn i forskjellige epidemiologiske modeller, og det hjelper meg å orientere i det kaotiske nyhetsbildet (og nei, svenskenes strategi skiller seg egentlig ikke så mye fra vår). Min bedømming er at man bør ta situasjonen på ytterste alvor, og at vi som individer har et stort ansvar for hvor stor kostnaden blir i form av menneskeliv, arbeidsledighet og sosial utsatthet. Myndighetenes tiltak vil adaptivt forandres i forhold til hvordan vi oppfører oss som individer.Gjennom å ta det personlige ansvar man kan for å minimere det basale reproduksjonstallet R_0 (hvor mange en gjennomsnittlig person fører smitten videre til), kan langvarige ødeleggende tiltak på for eksempel utdanningsvesenet unngås.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/reise/klatrere-reiser-hjem-fra-spania-i-praksis-et-forbud-mot-klatring" target="_self">Klatrere reiser hjem fra Spania - i praksis er forbud mot klatring</a>Selv har jeg meldt som frivilligarbeider i et prosjekt for å utvikle en matematisk modell som forutser smitte ved hjelp av mobildata, hjulpet eldre naboer med levering av dagligvarer og startet et leksehjelpforum for elever med hjemmeundervisning. Jeg har også klatret utendørs nesten hver dag.    Det håpefullt men naivt å tro at ting vil være tilbake til det normale om et par uker. Personlig gjetter jeg på at vi ser på minst et år i unntakstilstand. Derfor stiller jeg meg skeptisk til at ledende klatrere skal komme med moralske påbud om hva som er lov og ikke lov. Klatrer er kanskje ikke til vanlig den mest samfunnsnyttige og bevisste gruppen, men akkurat nå er vi ekstra ubrukelige.Det finnes en betydelig risiko for å overføre smitte til sin klatrepartner, siden en viss kroppskontakt og manglende håndhygiene er uunngåelig i både buldring og sportsklatring. Man bør holde seg minst et par meter ifra andre taulag eller buldregrupper. Så langt er alle enige.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/sunniva-oevre-eide-15-blir-yngste-noensinne-til-aa-gaa-maraton-9-paa-damtjern" target="_self">Yngste bestigning av Maraton </a>Isolasjon og inaktivitet er også skadelig. Hvorvidt de positive konsekvensene av å klatre utendørs overveier de negative er bedømming man må gjøre selv. Den er sterkt avhengig av hvordan ens livssituasjon ser ut ellers, hvordan det sosiale nettverket til de man klatrer med ser ut, og hva som er de seneste anbefalingene fra FHI. Hvis man prioriterer å klatre med en person, må man kanskje droppe hjemmebesøk hos en annen. Hvis du bor med en famille har du kanskje allerede brukt din sosiale kvote (og fått ditt grunnleggende sosiale behov tilfredsstilt)?Kampanjen #staythefuckhome som har florert på sosiale medier har kanskje hjulpet å vekke bevissthet i starten, men har også virket stigmatiserende og isolerende. Forholdene i Norge er veldig annerledes fra USA, der en stor gruppe lever uten sykeforsikring og økonomisk trygghet. Først og fremst bør man høre på hva myndighetene sier, og ikke hva innflytelsesrike klatrere sier på sosiale medier. <div>

 

<a rel="lightbox" title="DEBATT: Innlegg fra Thomas Horgen på Facebook, der han oppfordrer oss til å bli hjemme. - Isolasjon og inaktivitet er også skadelig, skriver Erik Grandelius.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/screenshot_2020-03-20-thomas-horgen/7555260-1-nor-NO/screenshot_2020-03-20-thomas-horgen-crop980.jpg" width="980" height="463" style="border: 0px;" alt="Screenshot_2020-03-20 Thomas Horgen" title="DEBATT: Innlegg fra Thomas Horgen på Facebook, der han oppfordrer oss til å bli hjemme. - Isolasjon og inaktivitet er også skadelig, skriver Erik Grandelius." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DEBATT: Innlegg fra Thomas Horgen på Facebook, der han oppfordrer oss til å bli hjemme. - Isolasjon og inaktivitet er også skadelig, skriver Erik Grandelius.</div> 
 
 
 </a>



</div>Et annet argument jeg hørt er at det er usolidarisk å nyte tomme crags når alle vil ut å klatre. Til det sier jeg at skogen er stor nokk til alle. Hvis det allerede er masse taulag på Damtjern kan man dra et annet sted. Bruk hodet og fantasien.Et tredje argument jeg hørt som også i forbindelse med toppturer er at det er uansvarlig å gjøre farlige ting som eventuelle kan belaste helsevesenet i en situasjon av kritiske overbelastning. Til det vil jeg si at det har en betydelig større effekt på folkehelsen å kjøre 20 % langsommere og unngå alkohol. Sportsklatring og buldring er virkelig ikke høyrisikoaktiviteter for folk som vet hva de driver med. Ses ikke på craget!

– Kampanjen #staythefuckhome som har florert på sosiale medier har kanskje hjulpet å vekke bevissthet i starten, men har også virket stigmatiserende og isolerende, skriver klatrer, matematiker og innflyttet svenske Erik Grandelius.

Hvilket ansvar har vi som klatrere

Klatring er blitt masseidrett, og nye utøvere har her fått handboka som kan bidra til å gjøre de mange nybegynnerne til sikrere klatrere. Jeg anbefaler også boka som et kritisk korrektiv og en nyttig realitetsorientering for gamle klatreveteraner.   Boka er skrevet av klatrer og NRK-journalist Geir Evensen og utgitt på Forlaget Fri Flyt. Jeg er overbevist om at dette er den hittil viktigste boka om temaet klatring som er utgitt i Norge. Boka er et nyttig bidrag til økt kunnskap og bevissthet om hvordan vi kan øke sikkerheten og redusere antall ulykker blant alle typer klatrere. Men selvsagt er ikke boklesing tilstrekkelig. Praksis i form av kurs og det du lærer på turer sammen med erfarne klatrevenner, er minst like viktig. Dette poenget blir da også understreket av forfatteren i bokas innledningskapittel.<blockquote>"Jeg er overbevist om at dette er den hittil viktigste boka om temaet klatring som er utgitt i Norge."</blockquote>Da jeg begynte å klatre, etter et kurs hos legendariske Olav Innerdal i Innerdalen sommeren 1973, besto det norske klatremiljøet av noen hundre personer som drev med aktiviteter «normale folk» gjerne karakteriserte med uttrykk som «tullfere», galskap og dødsleik. Det var ikke uvanlig å hevde at klatring, akkurat som skateboard, fallskjermhopping fra Trollveggen og filmen «The Life of Brian» burde forbys ved lov. Nesten 50 år seinere har mye endret seg. Norges Klatreforbund har fått mer enn 25.000 medlemmer. Godt over 50.000 norske kvinner, menn, ungdommer og barn driver nå med en eller annen form for klatring. Det finnes i dag et stort antall små og store innendørs klatreanlegg i Norge. Klatreforbundet har registrert 210 klubber og idrettslag med grupper som driver med klatring. Møre og Romsdal er på topp i Norge med 20 klatreklubber. Klatring har blitt en folkesport, og de aller fleste klatrer innendørs.Men klatring er fremdeles farlig. Tyngdekraften stiller sine nådeløse krav i klatrefelt og fjellvegger under åpen himmel, og den gjelder også innendørs. Så enkelt og så alvorlig er det. Norges Klatreforbunds register forteller oss at vi har hatt 31 dødsulykker og mange alvorlige skader i forbindelse med klatring i Norge i tidsrommet 2000 – 2018. Nesten halvparten av ulykkene skjer i innendørs klatreranlegg. Når det gjelder dødsulykker og ulykker med alvorlig skade, dreier det seg utelukkende om utendørs klatring. Aller verst er klatring i fjellet og isklatring. Av 31 dødsulykker i norsk klatring de siste åra har tre skjedd i klatrefelt, resten står fjell- og isklatring for.Boka går grundig til verks. Gjennom 14 kapitler omtales buldring og klatring innendørs, sportsklatring utendørs på faste bolter og med naturlige sikringer, fjellklatring og is/vinterklatring. I den første delen av boka er det i tillegg egne kapitler om risiko ved ulike typer klatring sammenliknet med andre aktiviteter, om menneskelig svikt, fallets krefter og konsekvenser, utstyrssikkerhet og om gode sikkerhetsvaner. Gjennom hele boka får vi konkrete eksempel på ulykker med kommentarer vi kan lære av. Dette er stoff hentet fra Norges Klatreforbunds grundige innsamling av rapporter om klatreulykker gjennom flere tiår.<blockquote>"Boka bør leses og brukes av alle som nylig har begynt med klatring, men også av veteraner som i tillegg til lang erfaring kanskje har skaffet seg noen farlige illusjoner og uvaner. Sammen med Stein Tronstads «Innføring i klatring» utgitt i 2009, bør Geir Evensens bok være obligatorisk lesing for alle i det norske klatremiljøet."</blockquote>Selvsagt er boka ikke feilfri. Omtalen av Edelrids «Ohm», dingsen som hjelper lette sikrere når de skal sikre tunge klatrere, inneholder upresise formuleringer som jeg regner med vil bli rettet i neste opplag. Ohm er ikke «selvlåsende» og stopper ikke tauet, men bidrar til oppbremsing og gjør dermed jobben lettere for den som sikrer. Jeg syns nok også at Geir Evensen er vel kategorisk og unyansert når han på side 84 slår fast at assisterte taubremser «ikke fungerer til fjellklatring/naturlig sikring». Noe annet finner jeg ikke å kikke på, bortsett fra at tittelen på boka med fordel kunne vært Sikrere klatring. Helt sikker klatring er nok en umulighet. Klatring kommer aldri til å bli ufarlig. Vil du være hundre prosent sikker på at du ikke skal falle og slå deg, bør du selvsagt velge en annen hobby enn klatring. Dette rokker på ingen måte ved at boka Sikker klatring er ei god kilde til økt kunnskap, bedre ferdighet, høyere sikkerhet og ikke minst en inspirasjon til livsviktige og konstruktive diskusjoner i det norske klatremiljøet. Så får vi håpe at dette i neste omgang også vil slå ut på ulykkesstatistikken.Om dere absolutt må ha terningkast: 6!<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
Sikker Klatring av Geir Evensen 
Fri Flyt, 2019
Pris: 393,- (førpris 449,-) 
Anmeldt av: Iver Gjelstenli
<a href="https://www.friflytbestill.no/boker/nyheter/sikker-klatring-" target="_blank">Kjøp den på friflytbestill.no</a>
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikker-klatring-6/7560847-1-nor-NO/sikker-klatring-crop400.jpg" width="400" height="559" style="border: 0px;" alt="Sikker klatring " /> 
 
 
 </a>



</div>
</div>
</div></factboxwrap>

«Sikker klatring - hvorfor skjer ulykker og hvordan unngå at det skjer deg?», er ei bok som kommer til rett tid. 

Sikrere klatring med boka Sikker klatring

Klatring har tatt en prat med importørene av Scarpa og La Sportiva, to av de største merkene innen klatring i Norge. <a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Varelageret </h4>Har dere mye på varelager nå, og er dere bekymra for å ikke få betalt for varene?  – Vi har et stort varelager nå, og det er mange som ikke vil ha varene sine. Vi sendte ut en del varer i februar som vi har fått signaler på at betaling må utsettes. Samtidig er vi ikke veldig bekymra, og satser på et rush til høsten, sier daglig leder Ole Krekling i Atello. Situasjonen er noe annerledes for importøren av Scarpa til Norge, nemlig Outdoor:  –  Vi har helt til det siste sendt ut både forhåndsordre og suppleringsordre og har per nå et fornuftig varelager. Vi er i dialog med kunder om både videre leveringer og betalinger og er opptatt av å finne løsninger som alle involverte parter kan leve med, også etter denne krisen, sier Vincent Westli, salgssjef i Outdoor. Men kan dere få mer varer fra nord-Italia nå?  – Nei, de har midlertidig stoppet leveransene, så der må vi vente på at de italienske myndighetene slipper opp, forteller Vincent Westli videre. Atello forteller også at de ikke får noe mer varer inn:  – Alt er jo helt stengt ned i Italia nå. Det er jo episenteret for smitten, og vi får ikke noe mer inn. Samtidig har vi nok på varelager, så vi er sånn sett ikke bekymra, sier Ole Krekling. <a href="https://www.norsk-klatring.no/reise/reisebrev-fra-en-klatrer-i-nord-italia" target="_blank">Les reisebrev fra en klatrer i Nord-Italia</a><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Permitteringer </h4>Atello har så langt ikke permittert noen:  –  Vi har kuttet ut annonser, men vi har så langt ikke permittert noen. Vi har ikke så mange ansatte, og vi har en relativt god likviditet så vi klarer oss en stund.  – Jeg er permittert nå, men vi er operative med folk på jobb. Vi sender daglig ut suppleringer av varer og prøver å serve kundene våre som best vi kan, forteller Vincent Westli. Vi tenker det er viktig å «beholde lyset på», samarbeide og finne løsninger.<a href="https://www.norsk-klatring.no/search?q=la%20sportiva%20" target="_blank"> Les mer om La Sportiva på norsk-klatring.no </a> <a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Bra nettsalg </h4>Både Atello og Outdoor melder om økt etterspørsel fra nettaktører.  –  Noen kunder som Fjellsport har ikke kansellert noen av bestillingene, og det kan være et signal på at det går bra med nettsalget, sier Ole Krekling. Han påpeker videre at det er de konkrete butikkene som er viktigst. Outdoor sier mye av det samme:   –  Det er flere som melder om bra nettsalg, og det er positivt for oss. Samtidig er det noen ordre som må holdes igjen.  Blant annet gjelder dette ordre til klatresentrene som jo er stengt, sier Vincent Westli. Det har blitt gitt signaler om at det kan ta lang tid før klatresentre kan åpnes igjen på grunn av smittefare, hva tenker du om det?  – Det er selvfølgelig uheldig og vi føler veldig med klatresentrene som er rammet, sier Vincent Westli. <a href="https://www.norsk-klatring.no/search?q=scarpa" target="_blank"> Les mer om Scarpa på norsk-klatring.no </a><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>– Uvissheten preger alle nå </h4>Hvordan tror du korona-krisen vil påvirke klatremarkedet på lengre sikt?  –  Jeg tror at innendørs-klatringa kan få en knekk. Selv om de åpner opp er det ikke gitt at folk tør å dra på klatresenteret med det første, sier Ole Krekling.  – Jeg tror absolutt markedet vil være påvirket i en tid fremover, sier Vincent Westli. Heldigvis starter utendørssesongen snart og det vil jo være til hjelp for alle som selger klatresko. Vårt håp er selvfølgelig at de ulike aktørene kommer seg gjennom denne krisen på en best mulig måte, avslutter Westli.  – Uvissheten preger alle nå, og det er vanskelig å si når dette er over selvsagt, sier Ole Krekling.

Importørene av Scarpa (Outdoor) og La Sportiva (Atello) i Norge melder om nedstenging av fabrikkene i Nord-Italia og forsinkede utsendelser av varer.

Full stans for La Sportiva og Scarpa-importørene

Det er på tide å se seg opp på noen av de store klassikerne klatreverdenen har å by på. Noen av filmene er helaftens spillefilmer, mye er små klipp fra mindre kanaler, men som har overlevd som kultklassikere. Her er et utvalg for deg i karantene:<a href="https://www.youtube.com/watch?v=Ddeq-vRCZ8k" target="_self">Touching the Void</a> – Denne dokumentaren fra 2003 er basert på den utrolige historien om Joe Simpson og Simon Yates som skal bestige Siula Grande i de peruanske Andesfjellene. På veien ned går alt galt. (Historien, som først ble bok, så en film har nå faktisk også <a href="https://www.youtube.com/watch?v=lzVL28r5JzE" target="_self">blitt musikal</a>).<a href="https://www.youtube.com/watch?v=RkS-082GcdE" target="_self">Crackoholic</a> – rett over grensa til Sverige ligger et område i verdensklasse for klatring på naturlige sikringer: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/debatt/det-naturlige-bohus" target="_self">Bohuslän</a>. Buldringen holder også svært høy kvalitet. Har du ennå ikke vært i der kan kanskje denne filmen overbevise deg om at det er verdt å ta turen – eller i det minste bidra til å utdanne deg på litt basic klatrehistorie. Hvis du ikke har lest det amerikanske klatremagasinet Climbing <a href="https://www.climbing.com/news/american-meatballs/" target="_self">sin artikkel </a>fra området bør du ta deg tiden til det!<blockquote>Hvis du ikke blir glad og gira av å se på disse klippene så kanskje ikke klatring er noe for deg</blockquote> Sender films og Big UP productions står bak mange av de store klassikerne blant klatrefilmer. Noen av de beste er Dosage Volume 1 – 5, King Lines, Reel Rock-filmene og Pilgrimage blant mange flere. <a href="https://senderfilms.com/" target="_self">Se trailer, og lei eller kjøp filmene på hjemmesida deres</a>. Mange av Reel Rock-klippene kan også ses på <a href="https://www.redbull.com/int-en/episodes/race-for-the-nose-reel-rock-s01-e02" target="_self">RedBull sine hjemmesider.</a>I tillegg til de overstående filmene har den samme produksjonen gitt oss filmer som Free Solo, Dawn Wall og Valley Uprising. Alle disse er pensum om du vil skjønne hva Yosemite er for et sted og hva som er greia med El Capitan. (Dessuten er det litt flaut om du ennå ikke har sett Free Solo. <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/free-solo-vinner-oscar" target="_self">Den fikk Oscar, liksom</a>.)<a href="https://www.youtube.com/watch?v=brbxoKEgsw0" target="_self">The Real Thing</a>: Ben Moon og Jerry Moffat i Fontainebleu i Frankrike. Fargerike tights, deilig techno og hard buldring.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/brbxoKEgsw0' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/alpin/legendarisk-klatrefilm-til-cinemateket" target="_self">Meru</a> – Et stykk sinnssyk klatrehistorie fanget på film. Protagonistene er Conrad Anker, Jimmy Chin og Renan Ozturk, og målet er Shark Fin på Merus nordvegg i Himalaya. En film alle aspirerende alpinister burde se.<a href="https://www.youtube.com/watch?v=rANS8jtzS1c" target="_blank">Du kan leie eller kjøpe den på youtube.</a>Nordic Summer in Flatanger – Flatanger, området som har satt Norge på klarekartet som mer enn en sportsklatredestinasjon etter at <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/verdens-hardeste2" target="_self">Adam Ondra gikk ruta Silence (9c)</a> i 2017. Her får du 20 minutter som kan gire deg opp til sommerens turer.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe src='https://player.vimeo.com/video/191163318' width='640' height='360' frameborder='0' allow='autoplay; fullscreen' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Så finnes det uttallige små klipp, intervjuer og treningsvideoer å boltre seg med. Her er et lite utvalg:</h4>Intervjuet med <a href="https://www.youtube.com/watch?v=i2bZsFZdpgs" target="_self">Dave Graham utenfor en campingvogn i Ceuse</a> har blitt en liten klassiker. Han beskriver seg selv som klatringens trollmann. Hvis man ikke kan være sterk kan man i det minste være god, sier Graham. Dessverre er den med italienske undertekster, og kan vel sies å være mest for spesielt interesserte.<blockquote>Dette klippet er for deg som tror du har trent nok i hjemmekarantene: du kan trene mye, mye mer.</blockquote>Når vi først er inne på obskure videoer av fordums klatrehelter: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=QZLeAkwtF_U" target="_self">klippet med Patxi Usobiaga</a> er hentet fra filmen Progression, men kan også utmerket godt ses alene. «The other climbers are really talented, so they don’t have to train as hard as I do» sier Patxi. Og setter med det ord på det vi alle føler.  Dette klippet er for deg som tror du har trent nok i hjemmekarantene: du kan trene mye, mye mer.<a href="https://www.youtube.com/watch?v=LM_2Q_JPX8E" target="_self">Top Rope Tough guys</a>: blir det for mye av proffklatrerne som gjør ting du aldri kan være i nærheten av kan du jo ta en titt på denne for å føle deg som en del av gjengen. Her ser du hvordan du kan gjøre The Flying Traverse, the Assisted Dyno og Ground Up Toproping.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/LM_2Q_JPX8E' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Disse kanalene bør du følge med på for å holde deg oppdatert:</h4><a href="https://www.redbull.com/int-en/tags/climbing" target="_self">Redbull</a> – her finner du blant annet mange av klippene fra Reel Rock-filmene, samt mye annet snacks.<a href="https://www.youtube.com/channel/UC5jRwTUqG15l-BcqQHbVFtA" target="_self">Mellow</a> – Youtube-kanalen er stedet for å holde seg oppdatert på de nyeste klatrefilmene. Her er det mange harde flytt samlet på ett sted.<a href="https://www.youtube.com/user/davemacleod1" target="_self">Youtube-kanalen til Dave MacLeod</a> – Skotsk allrounder som er ledende i verden både på trad- sport- buldring og storveggsklatring. På Youtube-kanalen legger han ut lærerike og inspirerende klipp. Det er meste er fra hans lokale hjemmecrag, og det er deilig å se han være gira selv om det småregner og han klogger alene på skotsk gråstein – kanskje vi ikke trenger å dra halve jorda rundt for å få klatret.Vår egen Magnus Midtbø har blitt <a href="https://www.youtube.com/user/magmidt88" target="_self">stor stjerne på Youtube</a>. Med 600 000 abonnenter og jevnlige innlegg om alt fra trening, besøk hos andre klatrestjerner og diverse utfordringer har han blitt <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/folk/klatrevlogger-nr-1" target="_self">norsk idretts og klatreverdenens største vlogger</a>.<a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>Vi hjemme i Norge har også klart å produsere noen timer med film:</h4><a href="https://vimeo.com/shittyproductions" target="_self">Vimeo-kanalen Shitty Productions</a> har 33 videoer med buldring, gode venner-stemning og ekte klatreglede. De fleste filmene er laget av Joakim Louis Sæther, og hvis du ikke blir glad og gira av å se på disse så kanskje ikke klatring egentlig er noe for deg.<a href="https://www.youtube.com/watch?v=9QaQHXkekrw" target="_self">Buldring år 2000</a> – Denne saken, som kommer i tre kapitler, beskriver seg selv på følgende måte: «Norges første helaftens dogmebuldrefilm viser hvordan en skamløs gjeng voksne unnasluntrere utfolder seg som barn - i fullt alvor». Filmen er laget av Oslo-buldreren Morten Gulliksen, og du finner stjerner som Dag Hagen, Leif Henriksen, Lars Terjesen og Chris Fossli, blant flere andre her. (I kapittel tre opptrer faktisk både Leo Houlding, Jerry Moffat og Ben Moon). Filmene dekker mye av det norske klatremiljøet i overgangen fra 90- til 2000-tallet, og det er påfallende at ikke en eneste dame er med og buldrer. Mye har forandret seg på 20 år. Disse filmene må vel kunne sies å være et slags kunstnerisk bidrag til lista.Sist, men absolutt ikke minst: <a href="https://vimeo.com/249317921" target="_self">Freeriderfilmen</a>. Jeg er ikke mindre ydmyk enn at jeg foreslår en film laget av meg selv. Her er historien om da Mari Salvesen og undertegnede klatret El Cap i Yosemite i 2017.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe src='https://player.vimeo.com/video/249317921' width='640' height='360' frameborder='0' allow='autoplay; fullscreen' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>

Vær så god: den ultimate lista over de beste klatrefilmene. Alt fra helaftens spillefilmer fra de største produksjonsselskapene, til dogmefilmene laget av glade amatører, inspirerende treningsklipp, historiene som gir deg frysninger og svette håndflater – her får du oversikten.

Klatrefilmene du må ha sett

Vi har valgt ut noen bøker alle som vil kalle seg klatrer bør kjenne til. Bøkene er en blanding av filosofiske beretninger, gripende historier og inspirerende turer.<a name="eztoc_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1"></a><h5>Barske Glæder av Peter Wessel Zapffe (1969)</h5>Hvilken klatrer har ikke hørt om Zapffe? Dette er en bok som har samlet flere artikler og essay fra ulike aviser, tidsskrifter og årbøker. Den er både morsom, seriøs og inspirerende. Denne bør alle ha lest!  <a href="%20https://www.norli.no/barske-glaeder-1?gclid=CjwKCAjwvOHzBRBoEiwA48i6Am9Uh4koaXIgLief8zkQCIrp4z6pWnF0l1_QdkHuu8Onepgt83caThoClf0QAvD_BwE" target="_blank">Kjøp den på Norli</a> <a name="eztoc_2_1_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1_1"></a><h5>Tinder og Banditter av Alf B. Bryn (1943) </h5>Denne boka beskriver opplevelsene Alf B. Bryn hadde på Korsika på tidlig 1900-tall. Han skriver veldig morsomt om blant annet førstebestigninger og møte med lokalbefolkning. En lettlest og bra bok. Dette er også pensum for alle klatrere! <a href="https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/tinder-og-banditter" target="_self">Kjøp den på friflytbestill.no</a><a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/i-bandittenes-fotspor" target="_blank">Les mer om klatring på Korsika. </a>Into Thin Air av Jon Krakauer (1999) Les denne sterke beretningen om katastrofen som inntraff på Mt. Everest vårsesongen 1996 der 11 personer mistet livet. Boka beskriver reisen inn til Everest Basecamp og hele katastrofen som inntraff på fjellet. En gripende historie.<a href="https://www.tanum.no/_into-thin-air-jon-krakauer-9781447200185" target="_blank">Kjøp den på Tanum </a><a href="https://www.norsk-klatring.no/search?q=everest" target="_blank">Les saker om Everest-turisme på norsk-klatring.no</a>Annapurna av Maurice Herzog (1951) Denne boka forteller om førstebestigningen av Annapurna i 1950. Her får du et innblikk i hvordan det var å gå i ukjent terreng før internett kom, og det er ekstremt fascinerende å lese om hvordan de går inn i ukjent terreng i Himalaya og bruker uker på å finne ut hvilket fjell som faktisk er Annapurna. En absolutt spennende bok for all fjellentusiaster! <a href="https://www.tanum.no/_annapurna-maurice-herzog-9780099541462" target="_blank">Kjøp den på Tanum </a><a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/soeroestryggen-paa-annapurna" target="_blank">Se førstebestigningen av sørøstryggen på Annapurna III av David Lama. </a> På død og liv – norsk fjellredning fra innsiden av Ture Bjørgen (2018)Her får du et innblikk i starten av Norske Alpine Redningsgrupper og Rogaland Alpine Redningsgruppe og hvordan de har jobbet siden sin spede begynnelse. Dette er en veldig bra bok med mange ulike og sterke historier. Ikke minst hvor viktig jobb de alpine redningsgruppene gjør den dag i dag. <a href="https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/pa-dod-og-liv-norsk-fjellredning-fra-innsiden" target="_self">Kjøp den på friflytbestill.no</a><a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/fullstendig-rar" target="_blank">Les mer om På død og liv på norsk-klatring.no </a>Therese Bertheau – tindebestigerske og lærerinde av Anne Mette Vibe (2016) Therese Bertheau levde i en tid i mye endring – fra 1861 til 1936. Å lese om henne er en spennende kultur- og kvinnehistorisk reise. Det var ikke spøk å klatre med lange, subbende skjørt og med en liten hatt på hodet. Denne boka gir et fint innblikk i hvordan det var å være kvinne og tindebestiger på slutten av 1800 og starten av 1900-tallet. Therese Bertheau var første kvinne på Storen i 1894. <a href="https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/therese-bertheau" target="_self">Kjøp den på friflytbestill.no</a><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/klubb/125-aar-siden-foerste-kvinnebestigning-av-storen" target="_blank"> Les om 125-årsjubileet av første kvinne på Storen</a>Trango – triumf og tragedie av Stein P. Aasheim (1985) Denne boka har fått klassikerstatus, og har ikke fått noe mindre klassikerstatus fordi det er trykket opp kun et lite opplag. Om du har boka, lån den vekk til noen som ikke har lest den. Boka handler om Trango-ekspedisjonen i 1984 der blant annet Finn Dæhlie og Hans Christian Doseth mistet livet. Noe av det største som har blitt produsert innen norsk klatrelitteratur.<a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/folk/hans-christian-doseth-det-uovervinnelige-soeskenbarnet" target="_blank">Les mer om Hans Christian Doseth </a>Touching the void av Joe Simpson (1988) Denne boka er også filmatisert og handler om en førstebestigning av vestveggen på Siula Grande i Peru i 1985, der det skjedde en ulykke på returen. En ufattelig gripende historie om hvordan man kjemper seg hjem, og ikke minst hvordan taukameraten forbereder seg på at kompisen faktisk er død. En klassiker av en bok (og film). <a href="https://www.tanum.no/_touching-the-void-joe-simpson-9780099771012" target="_blank">Kjøp den på Tanum </a> Norsk Fjellsport i Norge gjennom 200 år av Norsk Tindeklub (2007) Denne boka ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet av stiftelsen av Norsk Tindeklub. Den tar for seg fjell og klatring fra tidlig 1800-tall til vår tid, og er en spennende bok for alle norske fjellklatrere! <a href="https://www.norli.no/norsk-fjellsport-gjennom-200-ar" target="_blank">Kjøp den på Norli </a> Frilufsliv – en dannelsesreise av Nils Faarlund (2015) Nils Faarlund er en nestor i norsk friluftsliv og fjellsport, og har vært sentral i utviklingen av fjellsport-Norge i det 20 og 21 århundre. Denne boka er en øko-filosofisk dannelsesreise i Faarlunds tankegods, og den beskriver hvordan vi kan holde vår naturvennlige tradisjon i hevd. En viktig bok for deg som ferdes i fjellet og vil få et innblikk i den norske tradisjonen for friluftsliv.  <a href="https://www.ark.no/boker/Nils-Faarlund-Friluftsliv-9788299976114?gclid=CjwKCAjwvOHzBRBoEiwA48i6AoxDZR3ukBRjjWCtBfbW3v5hWOmE3Ha25ObM7THwXSFztsX2KkG3ShoCNdYQAvD_BwE&amp;gclsrc=aw.ds" target="_blank">Kjøp den på Ark </a><a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/nils-faarlund-en-venn-av-fri-natur" target="_self">Les mer om Nils Faarlund.</a>

Vi har samlet noen klassikere som burde være pensum om du vil kalle deg ekte klatrer. Her er en guide til 10 utvalgte klatrebøker du kan lese - korona eller ikke.

10 klatrebøker du bør ha lest

Flere år på rad har hovedfeltet og veslefeltet vært avstengt for klatring på grunn av hekkende fugl. Det er Vandrefalk som har funnet det for godt å tilbringe barselstiden på et av Norges mest benyttede klatrefelt.Ferdselsforbudet gjelder fra og med 20.mars til og med 15. juli 2020. Dette er det Bymiljøetaten har gått offentlig ut med tidligere:I 2016 og 2017 ble de nordre klatrefeltene ved Hauktjern stengt i en periode vår og sommer (det ble innført ferdselsforbud i området). Stengingen skjedde på grunn av hekkende vandrefalk. Hekkingen i 2016 var den første hekkingen av vandrefalk som er registrert i Oslo kommune noensinne. Hekkingene var vellykket, med  henholdsvis 1 og 4 unger som kom på vingene i 2016 og 2017. I løpet av den siste uka er det en rekke ganger registrert et vandrefalkpar i området der det har vært hekking tidligere. Det blir dermed høyst sannsynlig hekking i området også i år. Vandrefalkene er sårbare for forstyrrelse i hekketiden, og det er nødvendig å stenge området for klatring og annen aktivitet for at falkene skal få mulighet til å gjennomføre vellykket hekking. Vi er klar over at området er populært blant klatrere, men ber om forståelse for at dette er et nødvendig tiltak. Bymiljøetaten ber om at klatrere og andre brukere av området viser hensyn. Ifølge verneforskriften for Hauktjern friluftslivsområde er reirplasser i området vernet mot unødig forstyrrelse. Ferdselsforbudet i området gjelder fra i dag (9. april) til 15. juli, og omfatter klatring, annen ferdsel og bruk av droner. Overtredelse av ferdselsforbudet er straffbart. Området med ferdselsforbud er markert i terrenget, og det er satt opp informasjonsplakater (se vedlagte kart). Bymiljøetaten vil drive regelmessig oppsyn i området. Det er en rekke fugleinteresserte som følger med på falkene og som melder fra til Bymiljøetaten om observasjoner. Klatrefeltene det gjelder er «Hovedfeltet» og «Veslefeltet» (jf. Klatrefører for Oslo og omegn 2013), altså feltene fra nordenden av Hauktjern og nordover.Følgende kan leses om denne fuglearten på Wikipedia:Vandrefalk (Falco peregrinus) er en <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Rovfugl" target="_self" title="Rovfugl">rovfugl</a> i <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Falkefamilien" target="_self" title="Falkefamilien">falkefamilien</a> (Falconidae). Arten regnes som verdens mest utbredte rovfuglart og finnes i alle typer <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Habitat" target="_self" title="Habitat">habitat</a>, fra <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Fjell" target="_self" title="Fjell">fjell</a> til <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Hav" target="_self" title="Hav">hav</a> og fra <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Tropisk_klima" target="_self" title="Tropisk klima">tropisk</a> til <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Arktisk_klima" target="_self" title="Arktisk klima">arktisk klima</a>. Den eksisterer i kraft av sine 19 anerkjente <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Underart" target="_self" title="Underart">underarter</a>.Vandrefalken ble tidligere regnet til sin egen slekt, Rhynchodon, men genetiske data indikerer svært nære slektsbånd med <a href="https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pr%C3%A6riefalk&amp;action=edit&amp;redlink=1" target="_self" title="Præriefalk (siden finnes ikke)">præriefalk</a> (F. mexicanus)<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Vandrefalk#cite_note-Nittinger_''et_al.''_(2005)-1" target="_self">[1]</a> og <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Svalefalk" target="_self" title="Svalefalk">svalefalk</a>(F. fasciinucha)<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Vandrefalk#cite_note-White_''et_al.''_(2013)-2" target="_self">[2]</a> Arten er derfor plassert i samme slekt, <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Falker" target="_self" title="Falker">Falco</a>. Artens <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kosmopolitisk_utbredelse" target="_self" title="Kosmopolitisk utbredelse">kosmopolitiske utbredelse</a> har ført til at omkring 75 underarter har blitt beskrevet, hvorav mange på svært sviktende grunnlag. Majoriteten av disse blir ikke lenger akseptert, men arten står allikevel tilbake med hele 19 underarter som aksepteres.<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Vandrefalk#cite_note-White_''et_al.''_(2016)-3" target="_self">[3]</a>Les mer om <a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Ute/Hauktjern-Hovedfeltet-stengt-for-klatring" target="_self">tidligere års avstenging her</a>.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-26-02/5980167-1-nor-NO/12-26-02-crop1600.jpg" width="1318" height="1496" style="border: 0px;" alt="hauktjern" /> 
 
 
 </a>



</div>

Nok en gang stenges hele Hauktjerns hovedfelt på grunn av mulig hekkende fugl

Vandrefalken har vandret tilbake

For noen år siden var jeg på Korsika, en mellomstor øy rett nord for Sardinia. Den har blitt kastet fram og tilbake mellom Italia og Frankrike opp gjennom århundrene, og nå framstår den mer som et eget land – den har et eget flagg, og det er en litt lovløs feeling over hele stedet.Å klatre på Korsika er som om hele verden har måtte pakke seg sammen på en øy: bratte kalksteinklipper, slik vi kjenner dem fra resten av Europa, nede i lavlandet. Høyere opp i fjellene ligger granitten, tårn på flere hundre meter med riss i alle størrelser. Korsika har fjell høyere enn Norge, men også hvite strender, oliventrær og Middelhavet en time unna. Du kan buldre på sandstein, eller gå ruta G20 oppe i fjellene, hele øya på langs.Øya er et av de stedene som står høyest på ønskelista mi å reise tilbake til, en dag når verden er tilbake i vater igjen, og det vi bekymrer oss mest for er såre fingertupper og krispe forhold.<div>

 

<a rel="lightbox" title="SPEKTAKULÆRT: Fjellene i Bavella på Korsika. Foto: Tim Watts">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nirvana__bavella__90__2_/7557847-1-nor-NO/nirvana__bavella__90__2_-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="nirvana__bavella__90__2_" title="SPEKTAKULÆRT: Fjellene i Bavella på Korsika. Foto: Tim Watts" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPEKTAKULÆRT: Fjellene i Bavella på Korsika. Foto: Tim Watts</div> 
 
 
 </a>



</div>Stedet var nesten tomt for klatrere da vi var der. Vi møtte bare et par andre folk, en kveld vi campet oppe i fjellene i Bavella. Vi var en gjeng på fem stykker, som hadde alliert oss med Tim. Tim var fra Korsika, og jeg hadde møtt han i Yosemite året før, han hadde slått opp telt ved siden av Mari og meg, og klatreverdenen er jo knyttet sammen av denne type vilkårlige vennskap på kryss og tvers. Jeg kjente han ikke særlig godt, men han hadde altså åpnet hjemmet sitt for vennene mine og meg for å vise fram øya si som han var så stolt av. I tillegg til oss fem og Tim var det to andre gutter som vi ble sittende og prate med. De var ivrige klatrere som hadde slått opp et falleferdig telt ved siden av vårt.Vi hadde altså satt opp camp og skulle lage mat, og så begynte det å regne. Det er jo ikke verdens undergang, hvert fall ikke for oss som kunne sette oss i bilen og kjøre hjem til Tim sitt hus, men hva med de to vi hadde campet ved siden av? Tim inviterte like godt de også, for det er sånn han er. Vi spilte kort og drakk kaffe og snakket om klatring. De to var fra Nord-Italia, regionen Lombardia.Jeg har ikke tenkt på de to siden vi var på Korsika. Men i går tenkte jeg på dem, for det fortsetter å renne inn med nyheter fra Italia. For dem må våre diskusjoner om hvorvidt man kan klatre med en eller to faste partnere framstå som absurd. Jeg sendte en av dem, Stefano, en e-post for å høre om han kunne dele noen av erfaringene sine med oss.Det var et hjerteskjærende svar jeg fikk, det handlet ikke – som det gjør mye for vår del – om signaleffekten av å dra ut, om det prinsipielle riktige å gjøre i en slik situasjon, om hva vi faktisk har «lov» til. For han handlet det om liv og død.Stefano Vergini er 28 år gammel, og har klatret de siste ti av dem. Han forteller:– Som de fleste andre som elsker klatring, så er det det viktigste i livet mitt. Jeg føler meg bedre både mentalt og fysisk av å drive med det, og jeg kan ikke forestille meg å la være å klatre for noe særlig mer enn en uke. Helger betyr klatring, ferier betyr klatring, ledig tid betyr klatring.For en måned siden stengte alle sentrene. Det var samtidig som skolene, barnehagene, treningssentre og andre samlingssteder stengte. På den tiden tenkte vi at det var preventivt, for å unngå de verst tenkelige scenariene. Vi sa til hverandre at selv om klatresenteret var stengt kunne vi glede oss til helgen, det var spådd strålende værmelding.Og det har virkelig vært noen fine helger her de siste ukene. Jeg dro til Arco de Trento (rett på nordsiden av Gardasjøen i Nord-Italia), sammen med to venner av meg. Der gikk vi en kjempefin flertaulengdersrute som heter «Il missilie» (til info: Missil er et selvdrevet, styrt våpen utrustet med ett eller flere stridshoder med eksplosive ladninger. Det er nesten så det kan minne om en pandemi, som slår vilt rundt seg, treffer blindt og vilkårlig).<blockquote>Fra første stund forsto klatremiljøet i nord-Italia at ‘å holde seg hjemme’ betydde at vi ikke skulle dra ut og klatre. Og i disse dagene er det nok ingen som drar ut og klatrer i Italia, jeg håper hvert fall ikke det.</blockquote>Helgen etter dro jeg til favoritt-craget mitt som heter Animal House. Det er en juvel av en vegg, harde og tekniske ruter på kompakt kalkstein. Utsikten, steinkvaliteten og solnedgangen minnet meg på at dette virkelig var en gave fra naturen.– Jeg var heldig som fikk disse dagene før den videre utviklingen, forteller Stefano.<div>

 

<a rel="lightbox" title="LITTERATUR: Det blir mye tid, blant annet til å lese klatrelitteratur framover. Foto: Stefano Vergini">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrelitteratur-2/7557859-1-nor-NO/klatrelitteratur-crop980.jpg" width="980" height="467" style="border: 0px;" alt="klatrelitteratur" title="LITTERATUR: Det blir mye tid, blant annet til å lese klatrelitteratur framover. Foto: Stefano Vergini" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LITTERATUR: Det blir mye tid, blant annet til å lese klatrelitteratur framover. Foto: Stefano Vergini</div> 
 
 
 </a>



</div>– 8. mars begynte ting å stenge ned for alvor. Dagen før hadde regjeringen definert min region, Lombardia, som rød sone. Det betydde at fra og med den påfølgende mandagen, 11. mars, kunne ingen lenger bevege seg utenfor sin egen by, bortsett fra de som skulle på jobb eller i nødstilfeller. Restauranter, butikker – bortsett fra dagligvare – ble stengt, i tillegg til alle andre steder der du kommer i kontakt med folk.Denne krisen rammet oss hardt, uten noe forvarsel på hvor ille det skulle bli. Sykehusene fyller seg opp. Alle vi som kan, blir hjemme.Gatene er tomme, det er politi i gatene som sjekker om vi har gyldig tillatelse til å gå ut av huset vårt (vi trenger et eget dokument for dette, utstedt fra departementet). Etter den første helgen hjemme, ble hele Italia definert som rød sone. Situasjonen blir mer og mer alvorlig, og alle merker at det kommer nærmere.– Det er noen som fortsatt er ute for en løpetur. Disse blir stoppet av politiet, som rapporterer dem. Vi kan bare gå ut for å kjøpe mat – det er egne køsystemer i matbutikkene som blir kontrollert av politiet – eller i nødssituasjoner.<div>

 

<a rel="lightbox" title="KONTROLL: - Det er egne køsystemer i matbutikkene som blir kontrollert av politiet. Foto: Stefano Vergini">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/supermarked/7557851-1-nor-NO/supermarked-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="supermarked" title="KONTROLL: - Det er egne køsystemer i matbutikkene som blir kontrollert av politiet. Foto: Stefano Vergini" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONTROLL: - Det er egne køsystemer i matbutikkene som blir kontrollert av politiet. Foto: Stefano Vergini</div> 
 
 
 </a>



</div>Fra første stund forsto klatremiljøet i Nord-Italia at ‘å holde seg hjemme’ betydde at vi ikke skulle dra ut og klatre. Og i disse dagene er det nok ingen som drar ut og klatrer i Italia, jeg håper hvert fall ikke det. Det vanskelig å forandre vår måte å leve på nå, i hvert fall for folk som oss, som vanligvis lever så tett på naturen.Men i dag har vi ikke råd til å skade oss selv og belaste sykehusene som allerede er under så sterkt press. Hvis vi skader oss tar vi opp plass, og det er andre som trenger den mer enn oss. Det å skulle utsette oss for unødvendig risiko nå kan ikke forsvares, og klatring er jo først og fremst en egoistisk aktivitet. Ja, klatring er viktig i livet mitt, men ikke nå. Ikke hvis vi utsetter oss for unødvendig risiko. Da vil det gå ut over andre.Alle her skjønner at det vil bli en lang og vanskelig periode, men styrken i klatremiljøet er fantastisk. På sosiale medier deler vi treningstips, og flere proff-klatrere har lagt ut sine egne filmer gratis, og jeg har en lang liste med klatrebøker jeg vil lese. Det er selvsagt ikke det samme, men dette er ikke for alltid.Vi er i karantene, og vi er selvfølgelig redde, men kanskje vi kan lære noe av dette også. Litt som på en lang og eksponert taulengde, der jeg er redd, men jeg kommer ut av det med noen lærdommer jeg kan ta med meg. Kanskje vi kan komme ut av den krisen med nye perspektiver. Stefano legger til en siste setning før han avslutter, der han sitter i et hermetisk lukket Italia og ser på treningsvideoer for å holde seg motivert, og venter på at denne våren skal gli forbi: And then we will return to climbing in our beautiful spots with our beautiful people, the crags and walls will wait us forever, there is no hurry.<div>

 

<a rel="lightbox" title="THERE IS NO HURRY: Valmuer og kalksteinsklipper på Korsika. Foto: Paula Voldner">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/korsika-valmue1/7557843-1-nor-NO/korsika-valmue1-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="korsika valmue1" title="THERE IS NO HURRY: Valmuer og kalksteinsklipper på Korsika. Foto: Paula Voldner" /><div class='alternativeImgTextNormal'>THERE IS NO HURRY: Valmuer og kalksteinsklipper på Korsika. Foto: Paula Voldner</div> 
 
 
 </a>



</div>

– Det vanskelig å forandre vår måte å leve på nå, i hvert fall for folk som oss, som vanligvis lever så tett på naturen, forteller 28 år gamle Stefano Vergini fra Italia. Les om et lukket Italia, stengte crag og politi i gatene – men også om et klatremiljø som står sterkt sammen. 

Reisebrev fra en klatrer i Nord-Italia

«Alle generasjoner skaper sine myter. En av de sterkeste mytene fra 80-tallets klatre-Norge er Øyvind Vadla. Og han fortjener det. Øyvind har satt sine spor i fjellet – ofte der ingen andre hadde vært, som regel i en stil som var lettere og raskere enn sine forgjengere. Ikke uten kontroverser. Visjonær og frihetssøkende. Slikt må det bli myter av.» – Aslak Aastorp

Øyvind Vadla - 80-tallets rockestjerne

Jeg skrev om tips til hvordan holde fingrene ved like i forrige artikkel, men hva med kroppen?Klatresenterne er fortsatt stengt. Treningssentere landet rundt er også stengt. Det er ikke usannsynlig at det står hjemmetrening på agendaen for en lang periode fremover. Men for meg er det ganske uproblematisk når det kommer til å holde kroppen ved like. Det viktigste treningsutstyret jeg har er et par med jugs. <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/inne/trening/hvordan-holde-fingrene-ved-like" target="_self">Les om Tinas fingertrening</a>Med det samme fingerbrettet jeg skrev om i artikkelen om fingertrening kan vi også bruke til å holde kroppen i form. Det er selvfølgelig lite som kan sammenlignes med klatring, men jeg tror at i denne perioden er det viktigste å holde kroppen ved like. Det er i hvert fall min mentalitet, så får jeg jobbe med å bli sterkere i veggen når jeg har en vegg å klatre på. Der det er mulig vil jeg anbefale å klatre ute så lenge vi har lov, men det er det hverken alle som ønsker eller kan gjøre. Så i denne artikkelen skal jeg dele mine beste tips for å holde klatrekroppen i gang med et fingerbrett.De fleste fingerbrett har gode tak man kan ta pull ups på. De fleste av disse øvelsene skal gjøres på de beste takene man har tilgjengelig eller på stang.<div>

 

<a rel="lightbox" title="PULL UPS: Hafsaas tar pull ups i stang. Foto: Bjørnar Smestad">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/feq17qqa-kopi/7556401-1-nor-NO/feq17qqa-kopi-crop660.jpg" width="660" height="990" style="border: 0px;" alt="FEq17QqA kopi" title="PULL UPS: Hafsaas tar pull ups i stang. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PULL UPS: Hafsaas tar pull ups i stang. Foto: Bjørnar Smestad</div> 
 
 
 </a>



</div>Pull-upsPull ups er en av de viktigste styrkeøvelsene for en klatrer. Øvelsen finnes i mange varianter og i et bredt spekter fra lett til hardt.For meg har pull ups vært en viktig del av klatringen min siden dag én. Jeg var en typisk svak klatrer i starten av tenårene og fikk raskt beskjed om å ta mer pull ups. Jeg startet hver eneste trening med 10x5 pull ups og når det var lett avsluttet jeg alle økter med det samme. I dag er jeg ikke like notorisk på disse 50 pull upsene, men jeg synes fortsatt det er en viktig øvelse å være god på. Spesielt som tauklatrer hvor alt handler om å pushe gjennom når kroppen er tom. Selve draget skal alltid være lett. Uansett hvor sliten jeg er. De siste årene har jeg hatt mer fokus på tyngre varianter av øvelsen.- Vanlig pull ups Hender i skulderbredde- Brede pull ups Så bredt grep som mulig- Skuldershrugs Fra full utslag i skulder til aktiv skulder- Off-set pull ups Ujevn høyde på hendene- Albuer ut – må gjøres i ringer evt med hodet på motsatt side av stang Jobb med å trekke skulderbladene sammen mens du tar pull ups- L-sit pull ups Pull ups med bena vannrett sånn at kroppen ligner en L- Vekta pull ups Vanlig pull ups med ekstra vekt- Enarms Pull up med en arm- Pull ups med varierte grep Ta x antall pull ups på varierte grep – krimps, sloper, pinch, pockets<div>

 

<a rel="lightbox" title="EKSTRA VEKT: Hafsaas tar pull ups med ekstra vekt. Foto: Bjørnar Smestad">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pull-ups/7556405-1-nor-NO/pull-ups-crop660.jpg" width="660" height="990" style="border: 0px;" alt="pull ups" title="EKSTRA VEKT: Hafsaas tar pull ups med ekstra vekt. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EKSTRA VEKT: Hafsaas tar pull ups med ekstra vekt. Foto: Bjørnar Smestad</div> 
 
 
 </a>



</div>Lock offsLock offs har også vært en viktig øvelse for meg. Det var viktig i veien mot enarms, noe som i seg selv var viktig for utviklingen min. Mange mener at enarms er oppskrytt når det kommer til klatring, og selv om jeg er enige i at man kommer langt med teknikk, mener jeg også at det å kunne starte bevegelsen i draget om man ikke har føtter å starte fra er viktig, essensielt og kan være avgjørende for meg som konkurranseklatrer.Jeg kjører mine lock offs med en arm, men de kan fint kjøres med to armer om man er langt unna å kunne gjøre det med en arm. Man kan også bruke avlastning for å gjøre øvelsen lettere eller legge på ekstra vekt for å gjøre øvelsen tyngre.<div>

 

<a rel="lightbox" title="TUNGE LOCK OFFS: Hafsaas med avlåsning og ekstra vekt. Foto: Privat">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lockoff/7556409-1-nor-NO/lockoff-crop400.jpg" width="400" height="711" style="border: 0px;" alt="lockoff" title="TUNGE LOCK OFFS: Hafsaas med avlåsning og ekstra vekt. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TUNGE LOCK OFFS: Hafsaas med avlåsning og ekstra vekt. Foto: Privat</div> 
 
 
 </a>



</div>Tidsintervallet mitt er 8-10 sekunder. Når det er lett legger jeg på mer vekt sånn at jeg mister vinkelen mellom 8 og 10 sekunder.Jeg har trent mest i 90 grader, men 45 og 120 er også fine vinkler å trene.EnarmsVeien min til enarms var gjennom et par øvelser, noen har jeg allerede nevnt som lock offs. Andre øvelser var reversert enarms, selve øvelsen med avlastning og øvelsen med en høyere mengde og større avlastning. Skulder-shrug er også en bra øvelse for å trene seg opp til en korrekt startbevegelse.<div>

 

<a rel="lightbox" title="ENARMS: En viktig øvelse i klatreveggen. Foto: Thilo Schröter">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img-4558-kopi/7556413-1-nor-NO/img-4558-kopi-crop980.jpg" width="980" height="650" style="border: 0px;" alt="IMG-4558-kopi" title="ENARMS: En viktig øvelse i klatreveggen. Foto: Thilo Schröter" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENARMS: En viktig øvelse i klatreveggen. Foto: Thilo Schröter</div> 
 
 
 </a>



</div>- Reversert enarms Start øverst og slipp kontrollert ned til strak arm. Sikt på 8-10 sekunder med jevn fart. Det betyr at du ikke kan stoppe i din sterkeste posisjon.- Enarm med avlastning Kjør en repetisjon med så lite hjelp som mulig.- Flere enarms med mer avlastning Fire enarms med så lite avlastning som mulig, men så mye at haken går over hånda på hver repetisjon.FrontleverDette er også en øvelse jeg ser på som essensiell i klatreveggen. I hvert fall for bratt klatring. Det å kunne stå igjen på dårlig fottak eller få på bena raskt og kontrollert om du mister dem krever spenning i hele kroppen. Frontlever i seg selv er en veldig tung øvelse, men det finnes varianter og også her har jeg øvelser som er gode for å trene seg opp til å klare øvelsen.<div>

 

<a rel="lightbox" title="FRONTLEVER: Hafsaas trener frontlever på Kalymnos. Foto: Privat">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img-4555/7556417-1-nor-NO/img-4555-crop660.jpg" width="660" height="788" style="border: 0px;" alt="IMG-4555" title="FRONTLEVER: Hafsaas trener frontlever på Kalymnos. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FRONTLEVER: Hafsaas trener frontlever på Kalymnos. Foto: Privat</div> 
 
 
 </a>



</div>- Frontlever Ligg vannrett i lufta med strake armer- Frontlever med assistanse Få en partner til å hjelpe deg litt i korsryggen eller fest en strikk mellom armene dine og ha bena i den- Frontlever med et ben inn Ha et ben vannrett og et ben bøyd inn- Frontlever i stjerne Tenk at kroppen skal være en vannrett stjerne med brede ben.- Frontlever med begge ben inn Ryggen din skal være vannrett mens bena er bøyd inn- Dynamisk frontlever I stedet for å holde posisjon går du opp og ned fra hengende posisjon. Alle variantene av frontlever kan gjøres dynamisk- Benhev Heng vannrett og løft bena strakt opp til hendene- Hoftehev Gjør benhev og i tillegg skyt bena strakt opp mot taket sånn at hoften din er mellom hendeneDen siste øvelsen krever litt mer plass. De fleste av oss har fingrebrettet plassert over dørkarmen, og har man det er det begrenset med plass. Har du derimot plassen anbefaler jeg på mitt varmeste å også jobbe med rotasjon i øvelsene.- Benhev med sidemage Benhev til venstre hånd, sentrert og høyre hånd.- Hoftehev med rotasjon Venstre side mot stang, høyre side mot stang.- Vindusvisker Ligg vannrett i ryggen med bena mot taket og roter som vindusviskereDisse øvelsene kan også gjøres med bøyde ben for lettere belastning.<div>

 

<a rel="lightbox" title="ROTASJON: Hafsaas demonstrerer mageøvelse med rotasjon. Foto: Bjørnar Smestad">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dst38821/7556438-1-nor-NO/dst38821-crop660.jpg" width="660" height="990" style="border: 0px;" alt="DST38821" title="ROTASJON: Hafsaas demonstrerer mageøvelse med rotasjon. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ROTASJON: Hafsaas demonstrerer mageøvelse med rotasjon. Foto: Bjørnar Smestad</div> 
 
 
 </a>



</div>Ikke bare som hjemmetreningDisse styrkeøvelsene er ikke bare gode for disse utfordrende tider hvor treningen må skje hjemme. Dette er øvelser som er gode for å utvikle seg til å bli en sterkere klatrer. Øvelsene handler om drag, kroppsspenning og kroppskontroll, og blir man bedre på de områdene vil du også bli bedre i veggen. Selv trener jeg 4-5 styrkeøkter i uken med flere av disse øvelsene. De er i tillegg gode for å holde styrken ved like på klatretur, hvor man kan ha en tendens til å miste litt futt. God trening! Og skal du kjøre på med øvelser med ekstra vekt bør du være sikker på at veggen din tåler det. Instagrammen min er full av stories med fingerbrett som har falt av veggen etter dødheng og pull ups med ekstra vekt. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Tina Johnsen Hafsaas</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-12/7556442-1-nor-NO/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-crop400.jpg" width="400" height="600" style="border: 0px;" alt="MKO_BWC 2018_Munich_Qualification Women_Blue Eyes_130_Copyright Marco Kost kopi" /> 
 
 
 </a>



</div>
 
Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring og nå deler hun sine beste tips og triks med oss.
</div>
</div></factboxwrap>

Slik holder du formen ved like! Vår fremste konkurranseklatrer Tina Hafsaas deler sine beste styrkeøvelser, og det eneste du trenger er noe å henge i. 

De beste styrkeøvelsene

Knut Petter Meen flyttet ut av storbyen og inn i nytt hus i Asker. Med det oppsto også avstand til favorittinneveggen og behov for vegg hjemme. Vi frittet han ut for vital info om hjemmeveggbygging.Når bygde du veggen?– Et par måneder etter at vi flyttet fra byen inn i hus. Jeg plasserte den i garasjen. Der har jeg egen inngang fra huset via sportsbod.Hvordan blir det da med temperaturen? Kaldt?– Sticky. Det er ikke isolert men det blir ikke minusgrader der. Tempen er rundt 0 grader om det er ti minus ute. Men jeg har terrassevarmer og arbeidslampe, totalt 1400 Watt. Med SmartWool på kroppen blir det helt ok. Bilen må dog stå ute.Vitale mål?– Tre meter høy og 2,3 meter bred. Den er leddet i overkant og utstyrt med et tausystem som kan heve veggen fra bakken og dermed gjøre den brattere. På denne måten kan den trekkes helt opp og få bilen inn.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Inne/Vegger/Sikter-mot-klatreveggtoppen" target="_self">Norge største klatreveggprodusent.</a>Budsjett?– Jeg hadde satt av 10 000 kroner, og har ikke brukt opp alle penga enda. Venter fremdeles på judomatter som skal ligge på gulvet. De koster 2-300 kroner pr kvadratmeter. Jeg trenger seks kvadratmeter og dermed ca 2000. Det som kostet var faktisk klatretakene, som utgjorde mer enn selve veggen; 3000 til nå. Det er 55 tak, men jeg trenger sikkert 100-200 tak. De største takene koster fra 100 og opp til flere tusen kroner.Klomuttere og sammenføying?– Bestilte de via klatresiden.no. De koster fire kr pr stk. Mhp konstruksjonen måtte jeg gå litt etter vekt siden jeg ville ha mulighet til å heise den opp. Brukte 2"4 i stendere – fire stk, med to avstivere i bredderetningen og ramme i topp og bunn. Dessuten vinkelbeslag i hjørnene for bedre avstiving. Om man skal bygge lengre vegg vil jeg anbefale 2”6. Plater som anbefales er bjørkefiner, men på grunn av vekten brukte jeg poppelfiner – lettere og ikke så hardt. Tykkelse 15 millimeter. Platene festes på stenderne breddeplassert med mengder treskruer.På toppen har jeg brukt ringmuttere både på vegg og festepunkt. Disse er så sammenføyd med en bolt, for å skape et ledd. Dermed kan den heves. Tau og taljesystem kjøpte jeg på Jula, et Claes Olson-aktig butikkonsept. Kostet ca 300 kroner. På Jula har de en mengde krimskrams, perfekt egnet til slikt.Har du tips til andre løsninger?– På moonclimbing finner man en pdf:<a href="http://usa.moonclimbing.com/build-your-own-moon-board-c-334_337.html" target="_self">http://usa.moonclimbing.com/build-your-own-moon-board-c-334_337.html</a>Ellers har Metolius en skisse her:<a href="http://www.metoliusclimbing.com/pdf/How-to-Build-a-Home-Bouldering-Wall.pdf" target="_self">http://www.metoliusclimbing.com/pdf/How-to-Build-a-Home-Bouldering-Wall.pdf</a>Nok et tips finner du her:<a href="http://www.indoorclimbing.com/climbing_walls.html" target="_self">http://www.indoorclimbing.com/climbing_walls.html</a> <div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg.Foto: Dag Hagen">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kphjemme1/39511-1-nor-NO/kphjemme1_470px-crop980.jpg" width="470" height="705" style="border: 0px;" alt="Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg.Foto: Dag Hagen" title="Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg.Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg.Foto: Dag Hagen</div> 
 
 
 </a>



</div>Stolt: Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg. Foto: Dag Hagen <div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP. Uansett kan vi se taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kphjemme3/39514-1-nor-NO/kphjemme3_470px-crop980.jpg" width="470" height="705" style="border: 0px;" alt="Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP. Uansett kan vi se taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen" title="Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP. Uansett kan vi se taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP. Uansett kan vi se taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen</div> 
 
 
 </a>



</div>Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP, og holder i taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen

Hvordan bygger man sin egen klatrevegg? Her er tips fra en nyutflyttet Oslo-boer med nytt hus.


Slik bygger du klatrevegg hjemme

Nepal er i kategorien minst utviklede land, og det er ikke til å legge skjul på at hvis korona-pandemien når Nepal er de ikke veldig godt rusta.Ifølge Nepal Times har myndighetene begynt å stenge grensene, og i forrige uke kansellerte de all turistvirksomhet til landet denne våren. Dette inkluderer Everest-turismen fra nepalsk side, noe som genererer veldig mye penger inn lokalt. Paradoksalt nok har Kina åpna ekspedisjoner til Mt. Everest fra Tibet, men da bare for kinesiske ekspedisjoner. De begrunner det i at de har nå fått kontroll over korona-viruset i Kina. Myndighetene i Nepal annonserer også at de som jobber i finanssektoren kan motta støtteordninger grunnet tapt inntekt, men det skrives ingenting om at turistindustrien får noe. Turistindustrien er noe som generer mye penger inn for nepaleserne, og det er kanskje de sikreste pengene en nepaleser kan tjene siden det finnes få eller ingen støtteordninger. Det at turistsesongen er avlyst er drastisk for samtlige regioner i Nepal, og spesielt de rurale regionene som Annapurna og Everest-regionene.  <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/everestturismen" target="_self">Les David Durkans beretning om Everest-turismen.</a> Jeg har selv vært i Nepal tre ganger, og jeg har i tillegg jobbet med nepalesere i åtte sesonger i Jostedalen. De er alle tindevegledere og jobber med ekspedisjoner til 6000-8000 metere når de ikke er i Norge og jobber på sommeren. Jeg hørte med en av mine tidligere kollegaer og venn Jyamchang Bhote, som driver sitt eget firma <a href="http://www.highhimalayan.com/" target="_self">High Himalayan.</a> Han er opprinnelig fra en avsidesliggende fjellandsby i Makalu-regionen, og han har jobbet seg opp fra å være bærer til fjellfører og tindevegleder i dag. Våren 2020 hadde han planlagt ekspedisjon på Everest og Lhotse. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jyamchang-bhote/7555564-1-nor-NO/jyamchang-bhote-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="Jyamchang Bhote" /> 
 
 
 </a>



</div>Jyamchang Bhote har jobbet i over 20 år med ekspedisjoner i Himalaya og er tindevegleder.  Hvor mye taper du på at alt blir kansellert denne våren?  – Totalt med guiding, all bemanning og administrative kostnader så taper jeg rundt $15.000, sier Jyamchang.  For å klatre på fjell over 5800 meter må du ha en klatretillatelse i Nepal. Denne tillatelsen er en slags avgift til staten, og om du skal på Everest må du betale hele $11.000 som er en avgift som går rett til myndighetene.Får de som har kjøpt klatretillatelse i år tillatelsen refundert? – De får mulighet til å bruke tillatelsen neste år, så de får ikke den refundert, forteller Jyamchang. Det er mange som er involvert i en typisk ekspedisjon i Himalaya. Du har guider, bærere, kokker, klatresherpaer osv. Det er allment kjent at en lønning kan forsørge i alle fall en hel familie eller mer. Kan du fortelle litt mer om det? – En guide kan finansiere livet til en hel familie, og da mener jeg kone, barn, foreldre, søsken, kanskje besteforeldre. En bærer kan finansiere livet til sin egen familie, sier Jyamchang.  Du har jobbet 12 sesonger i Jostedalen, altså siden 2008. Nå er det usikkert på om Norge åpner grensene, og sommersesongen går som normalt. Hvordan påvirker det deg og din families økonomi?– Siden turistsesongen er avlyst i Nepal, og hvis det blir det samme i Norge, så taper jeg mer eller mindre en årsinntekt. Det vil si at jeg kan ikke sende penger til andre deler av familien min enn kun å forsørge min egen familie. Men jeg klarer meg et år. Samtidig er det viktigere å holde seg frisk. Mange som jobber i fjellet er også bønder, og mange baserer seg fortsatt på naturalhusholdning. Det vil si at de bytter varer med hverandre, og de trenger i utgangspunktet ikke like mye penger. Samtidig trenger de noe penger til å sende barn på skole, helsetjenester, kjøpe varer osv. Det at alle klatreekspedisjoner er avlyst gjør at mange regioner ikke vil tjene penger som de gjorde året før. Men er nepaleserne mer redde for å tape inntekt, eller er de faktisk redde for at pandemien kan slå dem hardt?Er folk i Nepal redde for å bli syke med Covid-19, og er Nepal dimensjonert for en slik pandemi?  – De fleste i Nepal kan overleve et år uten å tjene penger. Helsetjenesten i Nepal er veldig underutviklet, og mange nepalesere bor flere dagsmarsjer fra nærmeste flyplass eller bilvei. Dersom vi blir syke, er det veldig vanskelig å håndtere det fordi vi har et dårlig helsesystem, forteller Jyamchang.  Hvilke hygienetiltak har myndighetene pålagt nå?  – Det er bare veldig grunnleggende som å vaske hendene med såpe 2-3 ganger om dagen, bruke antibac, ikke gå ut om nødvendig, ikke ha sosiale samlinger med mer enn 25 personer, forteller Jyamchang. Han forteller videre problemer med håndvask:  – Det er veldig mange som ikke har anledning til å vaske hendene ofte og generelt gjøre gode hygienetiltak, så det vil være veldig stort problem dersom vi får en pandemi her. Etter å ha vært i fjellene i Nepal og i Kathmandu selv, så har jeg observert at det er vanskelig å ha 1 meters avstand til folk der. Det bor omlag 2,5 million mennesker i selve byen og i hele Kathmandu-dalen bor det rundt 4 millioner. Det er viktig å presisere at det er et anslått tall, da det ikke blir gjort nøye folketellinger. Mange bor veldig tett, og gjerne flere generasjoner under samme tak. Et virusutbrudd i et land som Nepal kan være katastrofalt. Jeg har full forståelse for at de stenger grensene. De har kun fått ett tilfelle med en som har korona-virus (som er dokumentert), og de vil jo holde smitten vekke så lenge som overhodet mulig.  I Nepal har de ingen krisepakker, et underutviklet helsevesen, vanskeligheter for å opprettholde god hygiene, og de bor tett. Ifølge Jyamchang er det ikke så nøye at folk taper penger på at de ikke blir noen turistsesong i år før monsunen slår til i juni. De klarte seg gjennom jordskjelvet i 2015, som for øvrig førte til rundt 9000 dødsfall og store materielle ødeleggelser. Samtidig så er ikke et jordskjelv like langvarig som en pandemi, og en pandemi som når Nepal kan potensielt gi et høyere dødstall enn jordskjelv-katastrofen i 2015.   <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/alpin/tragedie-i-nepal" target="_self">Les mer om jordskjelvet som rammet Nepal i 2015.</a><div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/khumbu-icefall/7555568-1-nor-NO/khumbu-icefall-crop980.jpg" width="980" height="649" style="border: 0px;" alt="Khumbu Icefall" /> 
 
 
 </a>



</div>Det blir ikke noe kø i Khumbu Icefall i år. Foto: Jyamchang Bhote.

Nepal er et land med en økonomi som er fullstendig avhengig av turisme. Men nepaleserne er mer redde for å bli syke enn å tape en årsinntekt som kan forsørge hele familien sin og vel så det. 

Turistsesongen avlyst i Nepal 

I Peak District, i det sentrale og nordlige England, finner du buldring og naturlig klatring i verdensklasse.Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/mari-mestrer-eggen" target="_self">Mari mestrer eggen</a>– Veldig fint i Peak og mye klatrehistorie man kan ta del i, forteller Kristian Løksa, som var der en tur i vinter. Med seg på turen hadde han Ian Hollows, Audun Bratrud, Benjamin Lager, Jeppe Grüner, Kristian Løksa, Lars Erik Halvorsen, Christian Eek og Jørgen Bryn Henriksen. Nå har de laget film fra turen, og den kan du se her!Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/se-tauet-ryke-under-et-fall" target="_self">Tauet ryker under et fall</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe src='https://player.vimeo.com/video/398165142' width='640' height='360' frameborder='0' allow='autoplay; fullscreen' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>
<a href="https://vimeo.com/398165142">Tweed week 2020</a> from <a href="https://vimeo.com/user5357455">JBH</a> on <a href="https://vimeo.com">Vimeo</a>.

– Dette var jo en tur for godt voksne familiefedre, hvor vi var så lenge som familielogistikken tillot. Det forteller Kristian Løksa, mannen bak den lille filmen fra området Peak District i England. 

Buldrefilm fra Peak

Flere norske klatrere tilbringer vinteren i Spania for å få klatret mest mulig. Henning Wang har vært i Spania siden november, og har vært i Spania hver vinter i ni år nå. Nå måtte han reise hjem umiddelbart på grunn av den pågående smittefaren av koronaviruset Covid-19.– Det var en del snakk om korona-situasjonen på cragget på fredag ettersom noen land hadde begynt å stenge grensene. Folk var usikre på om de skulle reise hjem mens det fortsatt gikk fly eller bare bli værende å vente det ut. Bortsett fra et par amerikanere her og der som var frustrerte over å måtte kutte ferien kort, var alt som vanlig og stemningen relativt avslappet. De fleste jeg snakket med tenkte det var best å bli der de var, unngå reise og flyplasser og fortsette å klatre som vanlig. Det var ingen som tenkte over muligheten for at klatringen skulle bli stengt, forteller Henning.  <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/leo-boee-og-henning-wang-med-harde-bestigninger-i-spania" target="_self">Henning er en habil klatrer og ble med i 9a-klubben tidligere i vinter</a><a name="eztoc_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1"></a><h5>Klatrefeltene ble stengt </h5>– I løpet av lørdag ble plutselig Margalef og Siurana stengt for klatring og hashtaggen «jeg holder meg hjemme» frekventerte instagram i det spanske klatremiljøet.  Da folk utover lørdagen begynte dele meldingen om at Margalef var stengt tok det ikke lang tid før sinte meldinger dukket opp i kommentarfeltene fra klatrere som ikke kunne forstå at folk fortsatt var ute å klatret og ikke holdt seg hjemme. Dette på tross av at det dagen før ikke en gang hadde vært et tema å ikke klatre og karantenen ikke skulle tre i kraft før mandag, forteller Henning videre. – Når gikk myndighetene virkelig til verks?  – Etter et ekstraordinært regjeringsmøte lørdag kveld ble den spanske karanteneplanen med portforbud for alle med mindre man skulle på jobb, butikken eller noe annet viktig lansert med umiddelbar effekt. I praksis et forbud mot klatring og annen fritidsaktivitet utendørs på nasjonal basis. I spanske medier kunne man søndag lese historien om at flere hundre hadde blitt bøtelagt i Madrid for å gå i byen uten god grunn. På tirsdag kunne man lese om at folk hadde gjort business av å leie bort hunden sin for lufting. Det er nemlig lov å gå ut dersom du skal lufte hunden, sier Henning.  Den siste tida i Spania har han vært med blant annet Martin Mobråten og Maria Sandbu, og de var på cragget Terradets på lørdag. – Jeg kom opp fra Siurana for å bo med Martin og Maria i leiligheten de leide fram til den 25. mars i Balaguer i Lleida-området fredag kveld, relativt uvitende om den raske utvikling i nyhetsbildet. Da jeg kom inn døra hadde de allerede kjøpt seg returbillett til Norge på første fly søndag morgen.Henning forteller videre om drastiske tiltak fra myndighetenes side: – En plan for nasjonal karantene fra og med mandag klokken 08.00 hadde blitt offentliggjort sammen med en plan for ekstraordinære regjeringsmøter på lørdag. Katalanske myndigheter hadde gått ut i media og stilt krav til Madrid om å få stenge grensene sine helt, inkludert havner og flyplasser og UD hadde oppfordret alle nordmenn til å komme hjem, sier Henning. Videre forteller han om at folk måtte snu på foten for å komme seg ut: – Det var og rykter om landsbyer med påvist smitte ble satt i karantene umiddelbart, hvor de som ikke bodde der fikk en 3 timers frist til å forlate byen før den ble stengt på ubestemt tid.  Det var generelt mye usikkerhet rundt informasjonen som nå kom ut, og om det i det hele tatt ville være mulig å forlate landet over helga. Da flybillettene på søndag nå kostet opp mot 8000 kr valgte jeg å kjøpe flybilletter mandag og satse på at de lot folk få reise hjem, forteller Henning. <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/paa-sporet-av-sindre" target="_self">Henning var også i Spania i vinter med Sindre Sæther</a> Hvorfor ble det satt i gang mer drastiske tiltak i Spania enn her?  – Nei si det, det har vært en høy smittespredning der nede og med økende dødstall og ett overbelasta helsevesen var det vel bare et tidsspørsmål før noen trykka på panikknappen, forteller Henning. Ifølge den nasjonale spanske avisen El País er det rundt 17 000 som er smitta, 1100 friskmeldt, og underkant av 800 som har dødd av Covid-19 i Spania nå. – Jeg tror det er en del mørketall der som de fleste andre steder da kun ett fåtall blir testa, sier Henning. Han forteller videre at Spania har venta helt til nå med å gjøre noen synlige grep og derav forventer en utvikling lik eller verre enn den vi har sett i Italia.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/group-shot/7554064-1-nor-NO/group-shot-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Group shot" /> 
 
 
 </a>



</div>Denne sosiale idyllen på cragget i Spania er ikke-eksisterende nå.  Foran fra venstre: Yuji Hirayama og Chris Sharma. Bak fra venstre: Sachi Amma, Dave Grahamo og Alizee Dufraisse, hunden Miskha. Foto Henning Wang.<a name="eztoc_2_1_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1_1"></a><h5>Hjemreisen</h5> – Lørdag morgen pakket vi ut av leiligheten i tilfelle byen skulle bli stengt før vi kom tilbake, og kjørte til Terradets for en siste dag på cragget. Det var ikke helt lett å fokusere på klatring den dagen, selv om det først nå begynte å tikke inn meldinger om at Margalef var blitt stengt for å beskytte den aldrende befolkningen i landsbyen. Ettersom det var begrunnelsen med for stengingen, og det kun var snakk om et felt i hele Spania, så vi ikke noe problem i å fortsette å klatre der vi var, forteller Henning.   – På kvelden kjørte Martin og Maria inn til et hotell ved Barcelona flyplass for å rekke sitt morgenfly, mens jeg nå uten et sted å bo, hang meg på noen britiske venner som bodde i bil og hadde en crashpad jeg kunne låne.<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/livet-paa-padden/7554060-1-nor-NO/livet-paa-padden-crop980.jpg" width="270" height="480" style="border: 0px;" alt="Livet på padden " /> 
 
 
 </a>



</div>Overnattinga til Henning natt til søndag. Ganske fin utsikt da. Foto: Henning Wang Hvordan gikk det å campe ute? – Vi våknet søndag morgen der vi hadde campet for natten, til en virkelighet hvor klatring ikke lenger var lov og en følelse av å være både uønsket og en slags kriminell bare fordi vi oppholdte oss utendørs. For hva gjør man egentlig når en luftetur ute blir ulovlig og alle skal holde seg hjemme, hvis man ikke har et sted å bo, eller bor ute i en bil? sier Henning spørrende.  – Fra bilfolket har det kommet varierende meldinger de siste dagene. Noen har blitt bedt om å forlate området de har campet i, andre har fått bilen registrert og blitt bedt om å holde seg der de er med karantene i bilen hvis de ønsker å bli værende i landet, forteller Henning. Tenkte du tanken på å bare være der nede? – Ja, det er en del klatrere som er der fortsatt. Hadde jeg hatt ett sted å bo i minst 15+ dager til da karantenen ble annonsert hadde jeg nok vurdert det.  Var det vanskelig å komme seg hjem?   – For min egen del gikk hjemreisen uten problemer. Motorveien inn til Barcelona var åpen søndags kveld selv om alle avkjørsler til mindre byer langs veien var sperret av og hadde stasjonerte politibiler parkert. Framme ved flyplassen var det relativt dødt på kvelden og lite problem å sove i leiebilen. Da gitt at man ser bort ifra de vanlige problemene med å sove halvsittende i en liten leiebil, fram til han ene stakkaren som ikke hadde fått med seg at det var karantene møtte på jobb klokken sju med en veldig høylytt løvblåser.Var det store smittevernstiltak på flyplassen?  – Nei overraskende lite. Det var noen få som gikk med munnbind, men de fleste oppførte seg helt vanlig både i Spania og Norge. Da jeg kom til Gardermoen var alle infoskilt og info på høyttaleren om korona. Det sto vakter i militæruniform rundt om, og noen hadde tømt taxfreen for øl. Ellers var det ikke noen merkbare tiltak å se.Hvor er du nå da?  – Jeg hadde ikke noe bra alternativ i hjemkommunen så var heldig og fikk dispensasjon til å dra til en hytte på fjellet i nabokommunen, langt vekk fra folk. Tips til hvordan man kan tilbringe dagene i 14 dagers karantene?  – Tja, inne er det en fin mulighet til å gjøre alle de kjedelige tingene man har utsatt. Lese den boka man aldri får satt seg ned med, tøye og henge på fingerbrett. Vi får jo fortsatt gå tur, så en tur i marka (med avstand til andre selvsagt), for lete etter et crag/bulder eller bare å få litt luft er jo også fint, sier Henning. Noen dager senere dro Philip Toney og Ingri Løseth hjem, og de har også vært i Spania siden 2.februar.   Hvordan var de siste dagene i Spania nå?  – Vi har sittet i husarrest siden søndag, og om vi skulle dra på butikken så var det kun en fra hver husholdning som kunne gå inn. Du måtte vaske deg på henda før du gikk inn i butikken. Ellers har vi fått tid til å skrive på masteren da, påpeker Philip. Hvordan var reisen hjem fra Spania nå, noen dager etter at Henning dro?  – Det var ganske strenge tiltak på flyplassen i Spania, og politiet var der for å håndheve at folk faktisk sto med minst 1 meters avstand. Da vi kom til Norge virket det som om alt var glemt, og folk sto tett i tett i kø, sier Philip.  Vi får håpe at det ikke blir like drastiske tiltak her til lands som i Spania, men det er en veldig urovekkende utvikling som påvirker alle.


Spania har innført portforbud for å forhindre smitten av koronaviruset. Dermed reiser en rekke norske klatrere hjem.


Klatrere reiser hjem fra Spania: – I praksis et forbud mot klatring

Selv om vi blir møtt med oppfordringer fra Folkehelseinstituttet om å generelt holde større avstand enn vanlig, drar folk ut og klatrer. Vi i Klatring ønsker ikke å gjøre oss opp noen meninger om hvor den etiske grensen går for hva som er greit, men oppfordrer dere til å følge myndighetenes råd og ta vare på deres egne fysiske og psykiske helse.Onsdag 18.mars gikk 15 år gamle Sunniva Øvre-Eide fra Grenland klatreklubb ruta Maraton (9) på Damtjern i Lier. Med det blir hun den yngste til å ha besteget den historiske ruta noensinne.Les mer: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/generelt/er-det-greit-aa-klatre-utendoers-naa" target="_self">Er det greit å klatre utendørs nå?</a>Med Per Hustad sin bestigning av Marathon i 1988 ble 9’er graden innført i Norge. Den er 15 meter lang, og består av rundt 30 harde flytt. Den yngste bestigningen før Sunniva var det Martin Mobråten som hadde, da han gikk ruta i 1997 som 16-åring.Sunniva blir andre kvinne til å gå ruta, etter at <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/marathon-har-faatt-sin-foerste-kvinnelige-bestigning" target="_self">Tina Hafsaas gjorde en bestigning av den tidligere i vinter.</a> Det er Sunniva sin første rute på graden, men hun har gått ruter opp til 9-/9 før og gjort det svært bra i konkurranser. Vi tok en prat med den unge lovende klatreren, for å høre hva hun tenker om både ruta og smittefaren.Les mer: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/inne/vegger/taper-100.000-kroner-hver-dag-paa-stengte-klatresentere" target="_self">Taper 100.000 kroner hver dag på stengte klatresentre</a> <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sunniva-oevre-eide/7555541-1-nor-NO/sunniva-oevre-eide-crop980.jpg" width="980" height="1307" style="border: 0px;" alt="Sunniva Øvre-Eide" /> 
 
 
 </a>



</div> Når begynte du å prosjektere og hvor mange forsøk har du hatt på ruta?  – Jeg hadde første økt 30.november. Til sammen hadde jeg sju økter og 24 forsøk før jeg gikk den nå på onsdag. Hva tenkte dere om smitteverntiltak grunnet den pågående korona-pandemien?  – Pappa og jeg hadde en liten plan på hva vi skulle gjøre hvis det var mange på craget. Pappa hadde laget egen flytende kalk av 94-96 % alkohol og vi hadde også med antibac. Hvis det var mange på hylla hadde vi tenkt til å vente til folk hadde reist hjem.Da vi kom inn til Vegglus sektoren møtte vi ett klatrepar som var på ruta Kykeliky, så var det to klatrere på høyre del av Susis-veggen før vi ankom Demperhylla. Der var det to taulag, de var på Rå makt / Stive Dempere, og på Smutthullet. Vi prøvde å holde så god avstand som mulig til de andre og var bevisste på det. Samtidig har vi ingen garanti, men håper at ingen av oss har blitt smittet eller at vi har smittet andre, vi er i hvert fall symptomfrie, forteller den unge klatreren.<div>

 

<a rel="lightbox" title="IKONISK RUTE: Matahon (9) er en rute med mye klatrehistorie i seg Den 18. mars fikk ruta sin yngste bestigning noen sinne av Sunniva Øvre-Eide. Foto: Roar Olsen">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sunniva/7553895-1-nor-NO/sunniva-crop980.jpg" width="980" height="979" style="border: 0px;" alt="sunniva " title="IKONISK RUTE: Matahon (9) er en rute med mye klatrehistorie i seg Den 18. mars fikk ruta sin yngste bestigning noen sinne av Sunniva Øvre-Eide. Foto: Roar Olsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKONISK RUTE: Matahon (9) er en rute med mye klatrehistorie i seg Den 18. mars fikk ruta sin yngste bestigning noen sinne av Sunniva Øvre-Eide. Foto: Roar Olsen</div> 
 
 
 </a>



</div>

– Pappa og jeg hadde en liten plan på hva vi skulle gjøre hvis det var mange på craget. Pappa hadde laget egen flytende kalk av 94-96 % alkohol og vi hadde også med antibac. Hvis det var mange på hylla hadde vi tenkt til å vente til folk hadde reist hjem, forteller Sunniva.

 Sunniva Øvre-Eide (15) blir yngste noensinne til å gå Maraton (9) på Damtjern

– Vi taper om lag 260 000 kroner i omsetning i måneden ved å ha stengt, sier Trond Kristian Kalstø i Bergen klatreklubb. Han driver Bryggeriet og Bergenshallen, og de har ganske stor trafikk gjennom hele året med et snitt på 80 kunder per dag. Sentrene har vært stengt siden 12. mars, og da Klatring gikk i trykken var det bestemt at stengningen skulle vare til 13. april.Til sammenligning taper Klatreverket (som har tre sentre) 100 000 kroner i omsetning per dag. I snitt har Klatreverket rundt 800 personer innom per dag fordelt på de tre sentrene som er Torshov, Bryn og Drammen.– Vi har jo spart opp en del penger fordi vi har planer om å bygge et nytt senter, forteller daglig leder på Klatreverket Dag Papazian.Han legger også til at de muligens vil spørre om lavere husleie hvis de må holde stengt en lang periode.– Kan dere få inntekter fra andre steder som utendørskurs?– Det er jo ikke der det er mest penger dessverre, også er det jo dette med en meters avstand. Kan forestille meg det blir litt problematisk på standplass, svarer Papazian.<ul><li>
Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/generelt/er-det-greit-aa-klatre-utendoers-naa" target="_self">Er det greit å klatre utendørs nå?</a>
</li></ul><div>

 

<a rel="lightbox" title="TAPER: Klatreverket taper rundt 100.000 kroner hver dag på stengte sentere. Foto: Klatreverket">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/tomt-kv1/7553747-1-nor-NO/tomt-kv1-crop980.jpg" width="960" height="1280" style="border: 0px;" alt="Klatreverket" title="TAPER: Klatreverket taper rundt 100.000 kroner hver dag på stengte sentere. Foto: Klatreverket" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TAPER: Klatreverket taper rundt 100.000 kroner hver dag på stengte sentere. Foto: Klatreverket</div> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>– Permittering et stykke unna</h4>Nesten alle sentrene vi har spurt sier at de kommer til å bruke tid på ruteskruing, vasking av tak, pusse opp vegger og generelt vedlikehold.– Vi ønsker ikke å permittere noen, men vi prøver å finne alternative oppgaver som vedlikehold og så videre. Permittering er et stykke unna for oss foreløpig, sier Trond Kristian Kalstø i Bergen klatreklubb.I Tromsø skal de bruke tida til å gjøre noen mindre ombygginger.– Vi åpna Tromsø klatresenter 24. august 2019, og det er noe vi har ønsket å gjøre om på. Vi er allerede i gang med å rive, og skal flytte barnerommet, endre treningsrommet og buldrevegg, sier daglig leder Gunn Stabell.I Trondheim, Bergen og i Kristiansand er det ventet nye sentre. I Trondheim er de ferdig med et senter på Sluppen som ikke har åpent ennå.– Vi har et svært senter som vi ikke får åpna. Samtidig betaler vi ikke husleie før senteret er åpna, så vi har ikke noen store kostnader nå, sier Anne Marie Ormbostad, daglig leder på Trondheim klatresenter.I Bergen har de ikke kommet like langt:– Det er en del forsinkelser på bygging av det nye senteret i Åsane. Med den nye situasjonen vil vi utsette ansettelser i forbindelse med det nye senteret, sier Trond Kristian Kalstø.<div>

 

<a rel="lightbox" title="TOMME VEGGER: Klatreverket har tre sentere - alle er nå tomme. Foto: Klatreverket">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/tomtkv2/7553751-1-nor-NO/tomtkv2-crop980.jpg" width="960" height="1280" style="border: 0px;" alt="Tomt Klatreverket" title="TOMME VEGGER: Klatreverket har tre sentere - alle er nå tomme. Foto: Klatreverket" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOMME VEGGER: Klatreverket har tre sentere - alle er nå tomme. Foto: Klatreverket</div> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Usikker åpning</h4>På Sørlandet bygger de hele to nye sentre, begge har planlagt åpning høsten 2020.– Vi tenkte å åpne senteret 1. september, men det er fortsatt usikkert hvor mye vi får gjort nå på våren, sier daglig leder Knut Johnsen i Sørlandet klatresenter.Det er Christiansand klatreklubb som er initiativtaker til det andre senteret, Kristiansand klatresenter, som har planer med å åpne en gang på høsten.– Vi har en avtale med BaneNor, men det er ikke spikra på overtakelse. Vi har jobbet med dette prosjektet siden 2016 og det skal være til glede for byens klatrere de neste 50 årene. Litt korona-forsinkelser betyr ikke så mye for oss, sier prosjektleder Ingunn Trosby.Sentrene Klatring har snakket med presiserer at det ikke er fare for konkurs, med mindre stengningen varer veldig lenge. I Bergen er de mest bekymret for at klatrerne mister tilbudet sitt. I disse pandemitider er det en fordel å være et delvis kommunalt anlegg, ha mye kapital på bok eller ha gunstige leiekostnader.– Vi er et anlegg som er eid av Tromsø klatreklubb og en leieavtale med kommunen, og har muligens litt rimeligere leie enn kommersielle anlegg. Men det vil jo bli økonomiske bekymringer, påpeker Gunn Stabell i Tromsø klatresenter.– Går det et halvt år så sliter man jo. Vi blir avhengig av krisepakkene, men vi klarer forhåpentligvis å forhandle oss til lavere husleie om det blir nødvendig, sier Anne Marie Ormbostad i Trondheim Klatresenter.

Norske klatresentere blir hardt rammet av korona-utbruddet. Det meldes om store inntektstap og utsatte åpninger over hele landet. 

Taper 100.000 kroner hver dag på stengte klatresentere

Kjetil Svanemyr vokste opp sammen med klatrelegenden fra Romsdalen. Her er hans minner om gutten som var god i alt.

 

Hans Christian Doseth – det uovervinnelige søskenbarnet

I disse dager er landets klatresentere stengt. Vi er nødt til å tenke alternativt for å holde formen ved like, og i denne artikkelen skal jeg dele øvelser og økter som ikke nødvendigvis krever så mye utstyr, men som passer på å holde fingrene i sjakk.De fleste av oss klatrere har et fingerbrett hengende i stua eller i kjelleren, og har man ikke det har man kanskje et portabelt brett. Om man ikke har noe på plass, kan lister av forskjellige størrelser være et fint og enkelt alternativ til brett. Selv har jeg akkurat fått på plass 10 mm, 8 mm og 6 mm trelister i stua.<div>

 

<a rel="lightbox" title="SMÅ LISTER: Et godt alternativ for hjemmetrening">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img-4511/7552549-1-nor-NO/img-4511-crop660.jpg" width="660" height="306" style="border: 0px;" alt="IMG-4511" title="SMÅ LISTER: Et godt alternativ for hjemmetrening" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMÅ LISTER: Et godt alternativ for hjemmetrening</div> 
 
 
 </a>



</div>Fingertrening er i vinden om dagen, selv før disse coronatider. Men en ting jeg har lagt merke til er at folk har mye fokus på den ekstra vekten, og det er det kanskje ikke alle som har mye av hjemme.Hvordan gjøre maksheng uten ekstra vekt?Mine vanlige fingerøkter er en kombinasjon av å henge på en hånd og to hender. Jeg kjører seks heng med en hånd og fem sett med to hender. På enhåndshengene har jeg 6-8 sekunders intervaller, mens jeg på to hender har 10 sekunder. Med en gang jeg henger komfortabelt på tidsintervallet øker jeg vanligvis vekten. Jeg har 1-2 minutter pause mellom hvert heng.Hjemme hos oss er det mangel på vektskiver og for å tilpasse økten til å kunne gjennomføres hjemme går jeg ned i størrelse på listene jeg henger på i stedet for å legge på vekt. Intervallene forblir det samme. Om man likevel ønsker å legge på ekstra vekt gjelder det å fylle en beholder med tunge gjenstander og håpe det blir tungt nok. Eventuelt kan en partner trekke deg ned. Man får kanskje ikke et nøyaktig tall på det, men det er vel ikke så nøye akkurat nå.<div>

 

<a rel="lightbox" title="EKSTRA VEKT: Stian Christophersen med hjelper. Foto: Stian Christophersen">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img-4518/7552557-1-nor-NO/img-4518-crop660.jpg" width="660" height="1070" style="border: 0px;" alt="IMG-4518" title="EKSTRA VEKT: Stian Christophersen med hjelper. Foto: Stian Christophersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EKSTRA VEKT: Stian Christophersen med hjelper. Foto: Stian Christophersen</div> 
 
 
 </a>



</div>Om enhåndsheng er en ny øvelse vil jeg anbefale å starte på et større grep og jobbe seg nedover i størrelse på list. Etter hvert kan man kombinere enhåndsheng på list med avlasting og enhåndsheng med egen kroppsvekt på et større tak. Denne øvelsen krever også en sterk skulder, og det er ikke sikkert noe alle får til med en gang. Derfor kan det være en idé å starte med avlastning.På grunn av en vond finger har jeg den siste tiden avlastet med mye mer vekt enn nødvendig for å skåne fingerbelastningen, og heller hengt lenger. Opp mot 20 sekunder. Det kan også være en fin vei å gå for å trene seg opp mot å klare sitt første enarms heng.<div>

 

<a rel="lightbox" title="AVLASTNING: Hafsaas demonstrer avlastet enhåndsheng ved bruk av den andre hånden. Foto: privat">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img-4512/7552553-1-nor-NO/img-4512-crop660.jpg" width="660" height="786" style="border: 0px;" alt="IMG-4512" title="AVLASTNING: Hafsaas demonstrer avlastet enhåndsheng ved bruk av den andre hånden. Foto: privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>AVLASTNING: Hafsaas demonstrer avlastet enhåndsheng ved bruk av den andre hånden. Foto: privat</div> 
 
 
 </a>



</div>Varierte grepEn annen fingerøkt jeg har testet litt, men som jeg ikke helt har satt i system enda er å henge på forskjellige grep i forskjellige posisjoner – åpen hånd, back 3, to-finger front, mid og back, og monos. Jeg har ikke sterke nok fingre til å trene alle posisjonene jeg nevnte her og blir nødt til å trene meg opp til å tåle for eksempel back 2 og monos. Den kommende perioden er en ypperlig anledning for å eksperimentere med nettopp dette. Min erfaring så langt er at denne økten er mer utmattende på fingrene enn heng med maksvekt, sannsynligvis fordi total hengtid er betraktelig mer. Alle heng gjøres med to hender.<div>

 

<a rel="lightbox" title="TRE FINGRE: Demonstrasjon av grep åpen hånd og back 3 krimp. Foto: Privat">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/a62a04a9-10e3-4c65-ad92-8916ad84bd75/7553115-1-nor-NO/a62a04a9-10e3-4c65-ad92-8916ad84bd75-crop400.jpg" width="400" height="400" style="border: 0px;" alt="A62A04A9-10E3-4C65-AD92-8916AD84BD75" title="TRE FINGRE: Demonstrasjon av grep åpen hånd og back 3 krimp. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRE FINGRE: Demonstrasjon av grep åpen hånd og back 3 krimp. Foto: Privat</div> 
 
 
 </a>



</div> Et eksempel til økt er å velge seg ut fire ulike grep og henge i hver posisjon 3-5 ganger. Her kan du leke med både antall grepsposisjoner og antall heng for å finne en belastning som passer deg. Jeg anbefaler å begynne med få heng og heller øke etter hvert. Jeg bruker 10+2 som intervall for disse hengene for å være sikker på at fingrene tåler grepene. 10+2 betyr 10 sekunders heng pluss 2 sekunder margin. Jeg strukturerer økten med det tyngste grepet først og så blir det progressivt lettere. Min økt ser foreløpig slik ut:Back 3 halvkrimp (langefinger, ringefinger og lillefinger i halvkrimp) 12 sekunder heng 60 sekunder pause x3Front 2 åpen (pekefinger og langefinger åpen) 12 sekunder heng 60 sekunder pause x3Mid 2 åpen (langefinger og ringefinger åpen) 12 sekunder 60 sekunder pause  x3Åpen hånd (pekefinger, langefinger og ringefinger åpen) 12 sekunder 60 sekunder pause x3<div>

 

<a rel="lightbox" title="TO FINGRE: Demonstrasjon av to-finger back 2, mid 2 og front 2. Foto: Privat">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/28653-kopi/7553119-1-nor-NO/28653-kopi-crop400.jpg" width="400" height="400" style="border: 0px;" alt="28653-kopi" title="TO FINGRE: Demonstrasjon av to-finger back 2, mid 2 og front 2. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TO FINGRE: Demonstrasjon av to-finger back 2, mid 2 og front 2. Foto: Privat</div> 
 
 
 </a>



</div>Repeaters En økt jeg gjorde en del av da jeg var i tenårene var det som blir kalt for «repeaters». 7 sekunder på, 3 sekunder av, syv runder. 3 minutter pause, syv sett. Fingrene mine sa som regel stopp før jeg gjennomførte syv sett, men jeg ble pumpa og jeg måtte kjempe. Alle heng gjøres i halvkrimp.BFR Tidligere i år postet jeg på min Instagramhistorie bilder av en okklusjonsøkt. Det utløste mange spørsmål og det var tydelig at folk ble nysgjerrige. BFR står for Blood Flow Restriction, som betyr at man struper armene for å hindre oksygentilførsel når armene trenger det som mest. Det utløser en ekstrem melkesyre jeg aldri har vært borti ved å klatre. Jeg er fortsatt i eksperimenteringsfasen, men jeg kom akkurat hjem fra en suksessful Spaniatur uten å ha trent pump på tre måneder. Jeg skal ikke gi all kreds til disse øktene, jeg henter inn langpump relativt kjapt, men det vekket definitivt nysgjerrigheten min og ønsket om å utforske mer.<div>

 

<a rel="lightbox" title="SYRE: Hafsaas trener BFR. Foto: Stian Christophersen">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img-4508/7552561-1-nor-NO/img-4508-crop660.jpg" width="660" height="735" style="border: 0px;" alt="IMG-4508" title="SYRE: Hafsaas trener BFR. Foto: Stian Christophersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SYRE: Hafsaas trener BFR. Foto: Stian Christophersen</div> 
 
 
 </a>



</div>Økten jeg tester ut er å ha begrenset blodtilførsel i 20 sammenhengende minutter. Jeg setter trykket på 140, ser på klokka og kjører kontinuerlig 20 finger curls cirka 15 kg, 15 sekunder heng på 20 mm list og 30 sekunder pause. Når klokka bikker 20 minutter er jeg ferdig og tar av meg stroppene.Fingercurls gjør jeg med armene hengende nedover og løfter vekten som henger i et fingerbrett fra åpen hånd til fullkrimp, og hengene skjer i halvkrimp på så små lister man klarer. Når jeg blir så pumpa at jeg ikke klarer å gjennomføre hengene reduserer jeg først vekten på fingercurlsene før jeg etter hvert må gå på større lister for å klare gjennomføre hvert heng.<div>

 

<a rel="lightbox" title="FINGERCURLS: Hafsasa demonstrerer fingercurls. Foto: Stian Christophersen">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img-4509/7552565-1-nor-NO/img-4509-crop660.jpg" width="660" height="587" style="border: 0px;" alt="IMG-4509" title="FINGERCURLS: Hafsasa demonstrerer fingercurls. Foto: Stian Christophersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINGERCURLS: Hafsasa demonstrerer fingercurls. Foto: Stian Christophersen</div> 
 
 
 </a>



</div>Det er kanskje ikke mange som har okklusjonpumpe og stropper hjemme, men å strupe armene med en jekkestropp eller lignende bør gjøre samme susen. Pass på å ikke stramme for hardt, men heller ikke for løst. Armene skal bli misfarget, det skal prikke og det skal gjøre vondt. Jeg synes det er veldig vondt. Etter min første økt fungerte ikke krimpen på flere dager etterpå, men når jeg ble vandt til belastningen brukte ikke kroppen lang tid på å hente seg inn igjen. Det er tross alt ganske lav belastning på økten.Jeg kan garantere melkesyre av nye dimensjoner.KontaktstyrkeDet første jeg mister ved å ikke klatre er kontaktstyrke i fingrene. Evnen til å reagere raskt når man lander et tak. Den skal jeg passe på å vedlikeholde i denne perioden ved å hoppe til lister. Det kan gjøres med en hånd eller to hender. Det kan gjøres på store tak og små tak. Jeg anbfaler å hoppe til lister som henger fast i veggen, og ikke et portabelt brett som henger i lufta.Hopp til en list og land i halvkrimp. Pass på at skuldre er aktive og at du har bøy i albuene.Denne øvelsen er også fin som rekruttering og noe jeg bruker flittig under konkurranser.<div>

 

<a rel="lightbox" title="HOPP: Hafsaas demonstrer hvordan en kan trene kontaktstyrke i fingrene. Foto: Privat">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/9d9f3b8f-59dc-42ed-ac43-2d5da6040cda/7552569-1-nor-NO/9d9f3b8f-59dc-42ed-ac43-2d5da6040cda-crop660.jpg" width="660" height="660" style="border: 0px;" alt="9D9F3B8F-59DC-42ED-AC43-2D5DA6040CDA" title="HOPP: Hafsaas demonstrer hvordan en kan trene kontaktstyrke i fingrene. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HOPP: Hafsaas demonstrer hvordan en kan trene kontaktstyrke i fingrene. Foto: Privat</div> 
 
 
 </a>



</div>God oppvarmingSom all annen trening krever disse øktene god oppvarming. Dette er spesifikk fingertrening og det er viktig at hver og en finger er klar for belastningen. Det er primært statiske heng og skaderisikoen er ikke nødvendigvis så høy, men det er likevel viktig å være god og varm. Mitt beste tips for oppvarming uten å kunne klatre er kjøre progressive heng. Begynn på store tak og jobb deg nedover i størrelse. I tillegg er strikk og pull ups gode oppvarmingsøvelser.  <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Tina Johnsen Hafsaas</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-11/7552573-1-nor-NO/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-crop400.jpg" width="400" height="600" style="border: 0px;" alt="MKO_BWC 2018_Munich_Qualification Women_Blue Eyes_130_Copyright Marco Kost kopi" /> 
 
 
 </a>



</div>
 
Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring og nå deler hun sine beste tips og triks med oss.
</div>
</div></factboxwrap>

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

OM KLATRING

Kontakt