<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"/>


Blant de som virkelig har markert seg innen norsk klatresport finner vi Håkon Hansen. Han innførte mange av de hardeste gradene på 80/90-tallet, og var sentral i klatremiljøet på denne tiden. Det ingen visste var at han bar på en tung hemmelighet.

Klatrelegenden Håkon Hansen 

<p>Det finnes mange ulike klatreseler å velge mellom, og det kan være vanskelig å vite hvilke seler du skal se etter.  </p><p>Her har vi valgt ut et knippe klatreseler til sportsklatring og fjellklatring som du bør se etter i år. Noen av selene er helt nye modeller i år, men de fleste av disse modellene har vært på markedet i en årrekke men blitt noe modifisert. De er fortsatt like aktuelle for det. </p><p>Vi har inkludert herre- og dameseler, for det er nemlig en forskjell på seler til dame og herre. Det kan du lese mer om i vår<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-klatreseler-for-damer' target='_self'> test av dameseler. </a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler' target='_self'>Les alle våre klatreseletester. </a></p><a></a><h2><strong>Klatreseler til sportsklatring </strong></h2><p>Mange av disse selene som vi har kategorisert under sportsklatring har ikke justerbare lårløkker og færre utstyrsløkker, og derfor tenker vi det egner seg bedre til nettopp sportsklatring. Hvis du klatrer i fjellet vil du muligens ha litt mer klær på til tider, og da kan det være fint å ha justerbare lårløkker. </p><a></a><h3><strong>Black Diamond Solution </strong></h3><p>Dette er en klassisk sportsklatresele der lårløkkene og hoftebeltet former seg fint etter kroppsfasongen din. Mange sportsklatrere liker denne klatresela, og den er heller ikke så dyr. </p><p>Det finnes også en egen Honnold edition av denne. </p><p>Den har ikke regulerbare lårløkker. </p><p>Den finnes i dame- og herremodell. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-black-diamond-solution-2020-2021' target='_self'>Vi testet denne klatresela i vår test av sportsklatreseler. </a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 899 kr </p>
<p>Vekt: 330 gram i str M</p>
<p>Nett: blackdiamondequipment.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/black-diamond-solution-harness-herr-black-ultra-blue-1/17886672-1-nor-NO/black-diamond-solution-harness-herr-black-ultra-blue-1-crop660.jpg" width="613" height="613"  style="border: 0px;" alt="black-diamond-solution-harness-herr-black-ultra-blue-1" title="Black Diamond Solution herre" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Black Diamond Solution herre</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Petzl Sitta</strong></h3><p>Petzl Sitta har vært mange sportsklatreres førstevalg, men Petzl markedsfører den som en fjellklatresele. Den har fire og store utstyrsløkker, og to isklipperholdere. </p><p>Det er for øvrig en veldig lett og nett sele, men som er relativt dyr. </p><p>Den har ikke justerbare lårløkker. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-petzl-sitta-2021' target='_self'>Petzl Sitta var nylig med i vår test av allsidige klatreseler.<strong> </strong></a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 889 kr</p>
<p>Vekt: 270 gram i str M</p>
<p>Nett: petzl.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-petzl-sitta-2021-crop1280/17886676-1-nor-NO/test-av-petzl-sitta-2021-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="test-av-petzl-sitta-2021-crop1280" title="Petzl Sitta" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Petzl Sitta</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Petzl Sama/Selena</strong></h3><p>Petzl beskriver disse selene som sportsklatreseler.  </p><p>Disse to selene er samme sele bare i herre- og damemodell. Begge disse selene har fire utstyrsløkker og kan ha plass til en del rack. Det er komfortable seler som ikke er de letteste selene, men er også relativt prisgunstige seler. </p><p>De har ikke justerbare lårløkker. Vi har testet både <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-petzl-sama' target='_self'>Petzl Sama</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-petzl-selena' target='_self'>Petzl Selena</a>. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 889 kr</p>
<p>Vekt: 415 gram i str M</p>
<p>Nett: petzl.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/c055ba-selena_lowres/17886684-1-nor-NO/c055ba-selena_lowres-crop660.jpg" width="660" height="635"  style="border: 0px;" alt="C055BA-SELENA_LowRes" title="Petzl Selena" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Petzl Selena</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Singing Rock Rocket </strong></h3><p>Dette er en lett sportsklatresele fra Singing Rock, som er komfortabel til tross for sin minimalistiske form.  </p><p>Selen har ikke justerbare lårløkker. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-singing-rock-rocket' target='_self'>Denne klatreselen vant vår test av sportsklatreseler tidligere i vinter. </a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 199 kr</p>
<p>Vekt: 245 gram i str M</p>
<p>Nett: singingrock.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-singing-rock-rocket-crop1280-2/17886688-1-nor-NO/test-av-singing-rock-rocket-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="421"  style="border: 0px;" alt="test-av-singing-rock-rocket-crop1280" title="Singing Rock Rocket" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Singing Rock Rocket</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Camp Energy CR 3 og Camp Energy Nova    </strong></h3><p>Disse klatreselene er i praksis den samme selen, bare i herre- og damemodell. Dette er en lettvektssele som er minimalistisk, men som har fire utstyrsløkker. </p><p>Det er en rimelig klatresele, som egner seg godt til sportsklatring. </p><p>Den har justerbare lårløkker. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-camp-energy-nova' target='_self'>Camp Energy Nova ble kåret til best til sportsklatring i vår test av klatreseler for damer. </a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 699 kr</p>
<p>Vekt: 375 gram i str M </p>
<p>Nett: camp.it </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-camp-energy-nova-crop1280-2/17886692-1-nor-NO/test-av-camp-energy-nova-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="test-av-camp-energy-nova-crop1280" title="Camp Energy Nova" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Camp Energy Nova</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Edelrid Prisma </strong></h3><p>Dette er en ultralett sportsklatresele fra tyske Edelrid, og den er helt ny i 2021. Edelrid beskriver dette som en komfortabel sele, til tross for at den er såpass lett. </p><p>Den har for øvrig fire utstyrsløkker og isklipperholdere, men den er primært markedsført som en sportsklatresele. </p><p>Den har ikke justerbare lårløkker. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 299 kr</p>
<p>Vekt: 180 g i str M </p>
<p>Nett: edelrid.de </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/edelrid-prisma-harness/17886696-1-nor-NO/edelrid-prisma-harness-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="edelrid-prisma-harness" title="Edelrid Prisma" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Edelrid Prisma</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Mammut Sender</strong></h3><p>Dette er en sportsklatresele som faktisk har fire isklipperholdere. Selen har to faste utstyrsløkker, og tre ekstra utstyrsløkker i bånd. Mammut markedsfører selen som en sportsklatresele, men i praksis er det kanskje en mer lettvekts alpinklatresele. </p><p>Den har ikke justerbare lårløkker, og ved første øyekast er nok dette mer en sportsklatresele. </p><p>Den er designet med et laser cut-material som gjør at den puster bedre. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 399 kr</p>
<p>Vekt: 320 gram i str M</p>
<p>Nett: mammut.ch </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/2020-00970-2196_main_115336/17886700-1-nor-NO/2020-00970-2196_main_115336-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="2020-00970-2196_main_115336" title="Mammut Sender" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mammut Sender</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Fjellklatring </strong></h2><p>Dette er klatreseler som har minimum fire utstyrsløkker og gjerne isklipperholdere. Dette er også seler som er fullt regulerbare.</p><a></a><h3><strong>Petzl Adjama/Luna </strong></h3><p>Mange sverger til Petzl Adjama eller Luna. Dette er samme klatresele bare i herre- og damemodell. Dette er komfortable seler med fem utstyrsløkker.</p><p>Det som er negativt med de nye versjonene av Adjama og Luna er at de droppet isklipperholderne. </p><p>Klatreselene kommer med fullt regulerbare lårløkker. </p><p>Vi har teste både <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-petzl-adjama' target='_self'>Petzl Adjama</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-petzl-luna' target='_self'>Petzl Luna</a>.</p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 989 kr</p>
<p>Vekt: 485 gram i str M</p>
<p>Nett: petzl.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/c035ba-luna_lowres/17886704-1-nor-NO/c035ba-luna_lowres-crop660.jpg" width="660" height="614"  style="border: 0px;" alt="C035BA-LUNA_LowRes" title="Petzl Luna" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Petzl Luna</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Edelrid Autana/Sendero </strong></h3><p>Disse selene fra Edelrid er den samme med bare i dame (Autana)- og herremodell (Sendero).</p><p>Dette er en topp fjellklatresele med fem utstyrsløkker og to isklipperholdere.  </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 349 kr</p>
<p>Vekt: 332 gram i str M</p>
<p>Nett: edelrid.de </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/edelrid-sendero-climbing-harness/17886708-1-nor-NO/edelrid-sendero-climbing-harness-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="edelrid-sendero-climbing-harness" title="Edelrid Sendero" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Edelrid Sendero</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Edelrid Prisma Guide </strong></h3><p>Denne ultralette klatreselen fra Edelrid er den alpine versjonen av Edelrid Prisma. Den er også ny av 2021.</p><p>Den har seks utstyrsløkker og to isklipperholdere, så her kan du få plass til mye rack. </p><p>Den har i tillegg en lur løsning med lårløkkene der du kan hekte de av og på; litt sånn som en alpinsele. Forskjellen er at dette er en solid fjellklatresele, men den er lett å ta av og på. </p><p>Det er en sinnssyk lett klatresele i forhold til alle spesifikasjonene de har på den, så dette er en revolusjonerende klatresele fra Edelrid. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 349 kr</p>
<p>Vekt: 140 g i str M </p>
<p>Nett: edelrid.de </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/edelrid-prisma-guide-sele-lys-gra/17886728-1-nor-NO/edelrid-prisma-guide-sele-lys-gra-crop660.jpg" width="660" height="705"  style="border: 0px;" alt="edelrid-prisma-guide-sele-lys-gra" title="Edelrid Prisma Guide" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Edelrid Prisma Guide</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Mammut Comfort Fast Adjust </strong></h3><p>Dette er en solid fjellklatresele fra sveitsiske Mammut. Den finnes i dame- og herremodell. </p><p>Den har et pustende materiale som gjør den mer komfortabel å ha på og robust.</p><p>Den har fire utstyrsløkker, og fire isklipperholdere. Den har også regulerbare lårløkker. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-mammut-comfort-fast-adjust-women' target='_self'>Vi har testet damemodellen av denne klatreselen.</a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 699 kr </p>
<p>Vekt: 400 gram </p>
<p>Nett: mammut.ch</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-mammut-comfort-fast-adjust-women-crop1280-2/17886716-1-nor-NO/test-av-mammut-comfort-fast-adjust-women-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="test-av-mammut-comfort-fast-adjust-women-crop1280" title="Mammut Comfort Fast Adjust Women" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mammut Comfort Fast Adjust Women</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Arcteryx AR 385-a eller 395-a</strong></h3><p>Et noe tungvint navn på en klatresele, men AR betyr altså All Around og 385-a eller 395-a er vekten som er oppgitt på selen. Men vekta er nok ulik på de ulike størrelsene, men det står det altså ingenting om.</p><p>Den finnes i dame- (385-a) og herremodell (395-a). </p><p>Uansett, dette er en veldig allsidig fjellklatresele med fem utstyrsløkker og fire isklipperholdere. Det skal også være en komfortabel klatresele. </p><p>Den har justerbare lårløkker.  </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 499 kr</p>
<p>Vekt: 395 gram eller 385 gram </p>
<p>Nett: arcteryx.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image_arc_teryx_ar-395_m_s_ar-395a-harness-pilot-flare-758347514/17886720-1-nor-NO/web_image_arc_teryx_ar-395_m_s_ar-395a-harness-pilot-flare-758347514-crop660.jpg" width="610" height="450"  style="border: 0px;" alt="WEB_Image_Arc_Teryx_AR-395_M_s_ar-395a-harness-pilot-flare-758347514" title="Arcteryx AR 395-a" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Arcteryx AR 395-a</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Wild Country Session </strong></h3><p>Denne selen finnes i dame- og herreversjon, og er en allsidig fjellklatresele fra engelske Wild Country. </p><p>Den har fem utstyrsløkker og to isklipperholdere, og er en komfortabel og god sele å klatre i. </p><p>Det eneste er at damemodellen kommer i maks str M, og disse selene er litt små i størrelsen.  </p><p>Vi har testet Wild Country Session for<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-wild-country-session-women' target='_self'> dame </a>og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-wild-country-session' target='_self'>herre</a>. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 199 kr </p>
<p>Vekt: 385 gram i str M</p>
<p>Nett: wildcountry.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-wild-country-session-women-crop1280-2/17886724-1-nor-NO/test-av-wild-country-session-women-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="test-av-wild-country-session-women-crop1280" title="Wild Country Session Woman" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Wild Country Session Woman</div>            
    
    
    
</div>


Det finnes mange klatreseler for dame og herre på markedet, og vi har valgt ut et knippe klatreseler du bør se etter i år – både helt nye modeller og gjengangere. 

Her er årets nye klatreseler

<p>Det finnes mange ulike klatresko å velge mellom. Det finnes klatresko som er designet for å passe til buldring, sportsklatring og tradklatring, men også klatresko som funker til det meste.</p><p>Her trekker vi frem høydepunktene fra årets klatreskotester. </p><p>Vi har gjort to ulike tester, der vi har<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'> testet allround klatresko</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-sju-par-klatresko-for-bratt-klatring-og-buldring' target='_self'>klatresko til buldring og bratt sportsklatring</a>. </p><p>En allround klatresko vil fungere innendørs, utendørs, på sva, på lister og små fottak. De egner seg både for nybegynnere så vel som erfarne klatrere. En allround klatresko vil som regel ha en flatere såle og være mer avrundet i tuppen av skoen.  </p><p>En mer aggressiv sko vil også fungere mange plasser, men vil være mer dedikert til presisjon både med tå og hæl, og være mer bananformet. Typiske trekk ved en aggressiv klatresko er at den har en tynn eller ingen midtsåle. I stedet for å ha en stiv midtsåle er det en gummirand som går fra hælen og inn til midten av skoen som strammer opp skoen. Det er denne randen som ofte gjør at aggressive klatresko er vanskelig å få på seg.</p><p>Klatresko varierer i passform, og vi anbefaler å lese artikkelen om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/slik-velger-du-riktig-klatresko-til-din-fotform' target='_self'>hvordan du velger riktig klatresko til din fotform</a> før du leser videre. </p><p>Hvis du lurer på hva slags klatresko du skal ha om du er nybegynner, om du skal bruke den til tradklatring; les denne artikkelen om<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/slik-velger-du-riktig-klatresko' target='_self'> slik velger du riktig klatresko for deg. </a></p><a></a><h2><strong>Klatresko for bratt sportsklatring og buldring </strong></h2><p>I denne skotesten har vi testet sju par sko fra merkene <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-sju-par-klatresko-for-bratt-klatring-og-buldring' target='_self'>Five Ten, Evolv, Ocun, Black Diamond og Tenaya. </a></p><a></a><h3><strong>Testvinneren: Evolv Zenist </strong></h3><p>Evolv Zenist er en aggressiv klatresko i helsyntetisk materiale, som gir en myk og behagelig klatresko med veldig myk hæl.</p><p>Zenist er en myk og behagelig sko med svært myk hælboks. Mye gummi over vrista. Gummien over vrista er tynnere på Zenist enn de andre skoene i testen. Den myke gummien gir god komfort, men vil slites raskere vekk dersom man bruker mye toe-hooks.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-evolv-zenist' target='_self'>Les hele testen. </a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-evolv-zenist-crop1280-crop980/17883751-1-nor-NO/test-av-evolv-zenist-crop1280-crop980-crop980.jpg" width="980" height="632"  style="border: 0px;" alt="test-av-evolv-zenist-crop1280-crop980" title="EVOLV ZENIST: Dette var testvinneren av sju par klatresko for bratt sportsklatring og buldring." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EVOLV ZENIST: Dette var testvinneren av sju par klatresko for bratt sportsklatring og buldring.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Test av allround klatresko</strong></h2><p>I denne skotesten har vi testet åtte par klatresko fra merkene<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'> Evolv, Scarpa, Five Ten, Black Diamond og Tenaya.</a> </p><p>Noen av skoene er i dameversjon, fordi tester er en dame med mindre føtter. Det finnes dog tilsvarende sko i herremodeller som utgir små forskjeller. </p><p>Vi har kåret en testvinner, skoen som gir deg mest for pengene og skoen som er best for nybegynnere. </p><a></a><h3><strong>Testvinner: Five Ten Niad Lace </strong></h3><p>Five Ten Niad Lace er den nye versjonen av Five Ten Anasazi, men dette er en sko som fortsatt lever opp til sitt gode navn og rykte.<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/five-ten-anasazi-blir-til-five-ten-niad' target='_self'> Les mer om hvorfor de byttet navn. </a></p><p>Skoen er veldig bra på sva, lister og er presis. Skoen er også litt stiv, så du vil ikke bli like sliten i beina av å smøre med denne skoa som en veldig myk sko. Stivheten gjør også at du står mer solid på små fottak. </p><p>Five Ten Niad Lace er heller ikke veldig dyr, så her får du mye sko for pengene. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-five-ten-niad-lace' target='_self'>Les hele testen.</a> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-five-ten-niad-lace-crop1280-crop980/17883755-1-nor-NO/test-av-five-ten-niad-lace-crop1280-crop980-crop980.jpg" width="980" height="738"  style="border: 0px;" alt="test-av-five-ten-niad-lace-crop1280-crop980" title="FIVE TEN NIAD LACE: Dette var testvinneren av test av allround klatresko." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIVE TEN NIAD LACE: Dette var testvinneren av test av allround klatresko.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>
<strong>Mest for pengene: Scarpa Reflex Woman</strong> </h3><p>Scarpa Reflex Woman er en behagelig klatresko som har en sokkelignende løsning over vrista, men er fortsatt en stiv klatresko.</p><p>Dette er en fin allroundsko som passer kanskje best for de som har en smalere hæl. Den er ikke veldig presis, men passer til sva- og listeklatring.</p><p>Denne skoen er også relativt rimelig, så her får du mye sko for pengene.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-scarpa-reflex-woman' target='_self'>Les hele testen. </a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-scarpa-reflex-woman-crop1280-crop980/17883759-1-nor-NO/test-av-scarpa-reflex-woman-crop1280-crop980-crop980.jpg" width="980" height="736"  style="border: 0px;" alt="test-av-scarpa-reflex-woman-crop1280-crop980" title="SCARPA REFLEX WOMAN: Denne skoen gir deg mest for pengene i vår test av allround klatresko." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SCARPA REFLEX WOMAN: Denne skoen gir deg mest for pengene i vår test av allround klatresko.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Best for nybegynnere: Evolv Elektra Lace </strong></h3><p>Evolv Elektra Lace er en god allround klatresko som passer de fleste føtter. </p><p>Denne skoen vurderes som klatreskoen som er best for nybegynnere fordi den er kjapp å gå inn, men også at den vil passe mange ulike føtter og er kjapp å stramme inn når den har lisser.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-evolv-elektra-lace' target='_self'>Les hele testen. </a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-evolv-elektra-lace-crop1280-crop980/17883763-1-nor-NO/test-av-evolv-elektra-lace-crop1280-crop980-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="test-av-evolv-elektra-lace-crop1280-crop980" title="EVOLV ELEKTRA LACE: Denne skoen er den beste nybegynnerskoen i vår test av allroundsko." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EVOLV ELEKTRA LACE: Denne skoen er den beste nybegynnerskoen i vår test av allroundsko.</div>            
    
    
    
</div>


Vi har testet allround klatresko og klatresko til buldring og bratt sportsklatring. Totalt har vi testet 15 par klatresko for herre og dame, der vi har kåret best i test og andre vinnere.

Klatresko: Best i test for dame og herre

<p>Det er ikke alt som står nedskrevet i en klatrefører eller som du lærer på klatrekurs. </p><p>Det kan være vanskelig å skjønne seg på etiketten i klatremiljøet, og her får du viktigste tipsene til hvordan du opptrer ved klatring utendørs – både på cragget og i fjellet. </p><a></a><h2><strong>Cragget </strong></h2><a></a><h3><strong>Aldri topptaue med tauet tredd rett gjennom ankeret </strong></h3><p>Et clip-in anker er lagd for å kunne snu på, men ikke topptaue rett inn i. Det er mange eksempler på clip-in-anker som er helt nedslitt fordi mange topptauer rett inn i det. Det er samme praksis dersom det er ringer i ankeret og ikke clip-in.</p><p>Dersom du velger å topptaue så bruk en skrukarabiner og en ekspresslynge, og så kan du klippe inn taue i clip-in-ankeret og renske ruta når du er ferdig med å topptaue. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-snu-paa-toppen-av-klatreruta' target='_self'>Les også om hvordan du snur på toppen dersom det ikke er clip-in-anker. </a></p><a></a><h3><strong>Definisjon av lukket prosjekt og åpent prosjekt </strong></h3><p>Et prosjekt er en rute i en klatrefører som ikke er gått enda. For øvrog, det trenger ikke å stå oppført som et prosjekt i en klatrefører, men du kan se med det blotte øyet at det er et prosjekt dersom:</p><ol>
<li>Dersom et prosjekt er lukket er det den personen som har (mest sannsynlig) pussa og bolta ruta som har enerett til å prosjektere ruta. Dersom et prosjekt er lukket vil det mest sannsynlig henge en børste eller en tapebit i første bolt. Det er god praksis å respektere dette. </li>
<li>Dersom et prosjekt er åpent vil dette av og til stå i klatreføreren, eller at ryktet går om at den og den ruta er et åpent prosjekt. Da kan alle prøve å gå prosjektet.</li>
</ol><p>Et annet aspekt ved prosjektering (som også kalles for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/en-kort-historie-med-neglelakk-om-begrepet-redpoint' target='_self'>red-pointing</a>) er at du kan komme over en klatrerute der det henger slynger. Det vil indikere at en annen klatrer prosjekterer på ruta, og ikke gidder å henge opp slyngene hver gang vedkommende kommer tilbake på prosjektet. </p><p>Det er ikke ekvivalent med at klatreren har bare glemt igjen slyngene sine og du kan stjele dem.</p><a></a><h3><strong>Glemt utstyr på cragget </strong></h3><p>Hvis man er så uheldig at man glemmer utstyr på cragget, som for eksempel et par <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko' target='_self'>klatresko</a>, så må den som finner det la det ligge der. Hvis du også finner naturlige sikringsmidler i riss, er det også god praksis å la dem ligge der du fant det eller legge de i bunnen av klippen.</p><p>Det er kanskje velment at man tar med de glemte klatreskoa på et nærliggende klatresenter for å «redde» de, men det aller beste er å ta et bilde, legg det ut i en relevant FB-gruppe, og så er klatrer forhåpentligvis medlem av den FB-gruppen.</p><a></a><h3><strong>Passe på å ikke få klatrer i hodet </strong></h3><p>Mange klatreruter på et sportsklatrefelt er ofte nære hverandre. Hvis det er en annen klatrer som har begynt å klatre, og du ikke har begynt, så må du kunne vurdere om du kan få en klatrer i hodet dersom vedkommende faller på led. For eksempel hvis cruxet på ruta ved siden av er ved andre bolt, så burde du avvente situasjonen til klatrer har kommet seg kanskje til tredje eller fjerde bolt før du begynner å klatre. Dette er god praksis.  </p><p>Generelt kan det være lurt å ikke klatre samtidig som klatrer på naboruta, nettopp grunnet problemet med at man vil unngå å få klatrer i hodet ved et potensielt fall.  </p><a></a><h3><strong>Være raus og dele på rutene </strong></h3><p>Generelt må klatrere være rause mot hverandre, enten om du er nybegynner eller mer erfaren. Det er ønskelig at et klatremiljø skal være inkluderende for alle.</p><p>Det er viktig at man har en god dialog seg imellom på cragget med tanke på deling av ruter. For eksempel er det fint å ikke okkupere den mest populære ruta på cragget i flere timer, men dele den litt med andre. </p><p>Når man har hjemmekontor kan man også være fleksibel på når man klatrer, og med det vil man også muligens oppleve mindre trengsel.  </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-det-bare-meg-eller-om-fulle-klatresentre-og-etikette' target='_self'>Les også om fulle klatresentre og etikette innendørs (en artikkel som ble skrevet før korona). </a></p><a></a><h3><strong>Spilling av musikk</strong></h3><p>Dette punktet kan være under kategori <em>fjellet</em> også, men det er kanskje mest relevant på cragget.</p><p>Noen liker å spille musikk på cragget (eller på flere taulengder i fjellet), men her er det også viktig å ta hensyn. Det kan hende at andre taulag vil nyte stillhet og ro mens de klatrer, støter på prosjektet eller de fokuserer på å sette gode sikringer i fjellet. Hvis du skal spille av musikk bør du forhøre deg med de andre som er på cragget og spørre om det er ok.</p><p>Folk har også ulik musikksmak, så det er ikke gitt at akkurat den musikken du spiller av faller i god jord hos andre. Det letteste er bare å ikke spille musikk, og heller nyte å være ute på cragget og i fjellet. </p><a></a><h3><strong>Ta med søpla di hjem </strong></h3><p>Koronakrisen har gjort at mange kommer seg ut i naturen, og det er bra. For øvrig er det observert at det er mer søppel enn vanlig rundt omkring i marka; også på klatrefeltene. Det er god praksis å ta med søpla si hjem, enten om det er engangsgriller eller dopapir. <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/naar-du-maa-paa-do-i-naturen' target='_self'>Om du må gå på do i naturen anbefaler vi å lese denne artikkelen. </a></p><p>Dette punktet gjelder også for ferdsel i fjellet. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/hva-er-en-joika' target='_self'>Har du hørt om noen snakke om joika i klatring? Vel, her får du en innføring i joikabegrepet. </a></p><a></a><h2>
<strong>Fjellet </strong> </h2><a></a><h3><strong>Passering av taulag på flere taulengder </strong></h3><p>Av og til når du <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>klatrer i fjellet</a> så kan det hende du er raskere/treigere enn andre taulag. Her er dialog nøkkelen, og normal folkeskikk bør utøves. Det er god praksis å forstå at man selv er kanskje litt treigere enn andre, og lar dem passere på standplass eksempelvis. Det er ikke god praksis å krysse hverandres tau oppe i veggen, da det kan resultere i mye kluss og tausalat. </p><p>Hvis du skal passere et annet taulag så gjør det på neste standplass og spør pent og ikke braut deg fram.  </p><p>Men er det mange nok folk på et populært fjell så må du uansett bare belage deg på å vente, eller sørge for å starte tidligere enn alle andre. </p><a></a><h3><strong>Naturlige sikringsmidler som sitter igjen i fjellet </strong></h3><p>Dersom du kommer over kamkiler eller kiler som sitter igjen i <strong>høyfjellet</strong> så er finner’n vinner’n. Det du må ta høyde for er at hvis det er rust på kilene så må du vurdere om kvaliteten er ok, og ta høyde for at slyngebåndet på kamkilene kanskje har sett litt vær og vind. </p><p>Det må poengteres, som under kategori <em>cragget</em> , at dersom du finner naturlige sikringsmidler på et crag så bør du si ifra om det i respektive FB-grupper. Men det er forskjell på om du finner en gammel kile på Hollywood på Kolsås enn Styggedalsryggen i Hurrungane om begrepet finner'n er vinner'n.</p><p>Finner du en gammel kile i fjellet, så kan du ta den med hjem. Du kommer sikkert til å sette igjen noe utstyr du og en gang. Fjellet gir, og fjellet tar. </p><a></a><h3><strong>Mange i kø på rappell </strong></h3><p>Hvis det er en solskinnsdag i juli, vil det etter all sannsynlighet være kø på fjell som <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind' target='_self'>Store Skagastølstind</a> eller<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/stetind' target='_self'> Stetind</a>. Her er det ofte et dilemma med rappell og kødannelse. Hvis det er flere rappeller, så kan ditt taulag alliere seg med et annet taulag om rappell. Dere vil til sammen ha fire halvtau, og da kan førstemann som rappellerer ned til neste standplass ta med to halvtau, og med det har man neste rappell allerede klar. </p><p>Men dilemmaet for deg oppstår hvis du er så raus at du «låner» vekk rappellen din til flere andre taulag, og du må vente på å få tilbake tauene dine. Her må du vurdere situasjonen fortløpende. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/koekultur-i-fjellet' target='_self'>Les også om køkultur i fjellet. </a></p><a></a><h3><strong>Rydde opp i gamle slynger og søppel </strong></h3><p>Dersom det ikke er et fast anker der du skal rappellere, så må du sette igjen gjerne en stump 7mm-tau og kanskje noen kiler som du rappellerer rett fra. Det vil etter all sannsynlighet være et etablert sted for rappell, og du vil da finne et lass med andre gamle slynger og tau som henger der. Da er det god praksis og ta med de gamle slyngene og kaste det, og så henge igjen din egen slynge.</p><p>Det må poengteres at du ALDRI må rappellere på gamle slynger du finner i fjellet, men sette igjen dine egne. </p><p>Hvis det er et etablert rappellfeste der (som for eksempel på Romsdalshorn) så bruk det istedenfor å legge igjen slynger. Men tommelfingerregelen er dersom du finner gamle slynger i fjellet, så rydd opp, sett igjen din egen så er du sikker på at ikke slynga ryker i alle fall. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/hva-taaler-gamle-slynger' target='_self'>Les mer om da Klatring testet et lass med gamle slynger for å se hvor mye de faktisk tålte. </a></p><p><em><strong>Hvis det er noe mer du kommer på som bør være med i denne lista så send en mail til <a href='mailto:lisa@friflyt.no' target='_self'>lisa@friflyt.no</a> </strong></em></p>


Det er mange uskrevne regler som en klatrer bør kjenne til. Her kommer en liten oppsummering av de viktigste reglene og normene du som klatrer bør sette deg inn i. 

Klatreetikette i sportsklatring og fjellklatring

<p>En crashpad – eller buldrematte om du vil, er en slags madrass man legger under buldrelinja man har tenkt å prøve på.</p><p>Buldring skjer som vi vet uten tau, og sannsynligheten er stor for at returen ned fra bulderen er et fall. Det er jo buldringens natur; man prøver gjerne på en linje man må ha flere, eller mange, forsøk på å til slutt klare.</p><p>Buldring blir mer og mer populært, mye grunnet lekenheten og enkelheten ved sporten. Da aktiviteten «tok av» på slutten av 90-tallet var det vanlig å kun bruke en dørmatte til å tørke av skoene med. Det eneste man trengte da var en liten sekk til kalk, klatresko og denne matta.</p><p>Men etterhvert som man pusset frem buldrelinjer, og flere av dem gjerne hadde ugrei landing ble behovet for større landingsmatter fremtredende. Det var vel Metolius fra USA som kom med en av de første crashpadene rundt -96.</p><p>Etter årtusenskiftet hang de fleste store klatreutstyrsprodusentene seg på. Mattene ble større og større og tykkere og tykkere. Selv endte jeg opp med Black Diamond Mondo, som såvidt gikk inn i Golfen når baksetene var lagt ned. Den var god å ha da jeg falt rett på ryggen fra over to meter. Jeg landet utrolig nok midt på den tykke padden, og kom uskadet fra fallet. Men jeg slo luften ut av lungene og lå og laget merkelige lyder, slik at småjentene som tilfeldigvis lekte et stykke unna ble livredde og løp hjem.</p><p>Selv om slike store padder er helt gull når du vel er framme på cragget, og kan redde en slik situasjon som kan bli skikkelig ille uten, er de veldig upraktiske å ha med å gjøre. Lagring hjemme i en liten leilighet er vanskelig og skal du ha med flere personer, så må du nesten ha en varebil.</p><p>Om du er usikker på hva du trenger og er fersk i buldresporten bør du derfor velge en pad som går på tvers inn i bilen, uten at du slipper å slå ned baksetet. Som regel buldrer man sammen med venner, og hvis alle har en slik litt mindre pad, blir buldringen vanligvis temmelig trygg. Bare pass på anklene når du faller, slik at du ikke lander mellom paddene.</p><p>De fleste produsentene lager padder av god kvalitet, og vi her på norsk-klatring.no har gjennom mange tester til gode å oppleve at en pad går i stykker.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/crashpads-slik-velger-du-buldrematte-sannefjord/17884022-1-nor-NO/crashpads-slik-velger-du-buldrematte-sannefjord-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="buldrematte sannefjord crachpad malcolms egg" title="Sannefjord: Arve Rød prøver seg på Malcolms egg (7B+). Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sannefjord: Arve Rød prøver seg på Malcolms egg (7B+). Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>Forskjellen på paddene er i hovedsak to ting: Noen padder er «leddet», dvs de består av to enheter som er sydd sammen eller zippa sammen med en glidelås. Et eksempel er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-mammut-slam' target='_blank'>Mammut Slam</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-ocun-paddy-moonwalk' target='_blank'>Ocun Paddy Moonwalk</a>.</p><p>De andre er konstruert som et tacoskjell, der hele padden bøyes på midten. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-petzl-alto' target='_blank'>Petzl Alto</a> er en slik en.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-petzl-alto-crop1280/17884507-1-nor-NO/test-av-petzl-alto-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="461"  style="border: 0px;" alt="test-av-petzl-alto-crop1280" title="Petzl Alto" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Petzl Alto</div>            
    
    
    
</div><p>Begge konstruksjoner har sine fordeler. Førstnevnte er lett å slå sammen, sistnevnte må man bruke litt kraft på for å bøye. De krever også litt utbøying når de legges ut. Fordelen med disse er at man ikke tråkker ned i bakken på midten av padden. I tillegg er det lettere å stappe klatreutstyret opp i padden under transport.</p><p>Noen padder har ingen overlapp som hindrer utstyret i å falle ut. Andre har full overlapping, med glidelås slik at den eneste veien ut av padden er i toppen. Dette er veldig bra når man for eksempel skal reise med fly. En slik pad er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-petzl-alto' target='_blank'>Petzl Alto</a>, som ble testvinner i vår siste test av crashpads. Eksempel på førstnevnte er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-ocun-paddy-moonwalk' target='_blank'>Ocun Paddy Moonwalk</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ocun-paddy-moonwalk-crop1280/17884511-1-nor-NO/test-av-ocun-paddy-moonwalk-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="444"  style="border: 0px;" alt="test-av-ocun-paddy-moonwalk-crop1280" title="Ocun Paddy Moonwalk" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ocun Paddy Moonwalk</div>            
    
    
    
</div><p>Det er vel smak og behag hva man velger, men vi har vel kommet fram til at overlapper er mest praktisk, så faller det ikke utstyr ut under transport. Men det er også digg med Moonwalks minimalistiske design.</p><p>En moment som varierer er hardhet og varighet på stuffingen. Nå er de fleste ganske like i hardhet, men slik var det ikke før. Mer enn en ankel har vel fått seg en knekk på kanten av harde pads. Også holdbarheten varierte mye for noen år siden, inntil de fleste produsenter nå har kommet opp med stuffing som ikke kollapser for raskt.</p><p>Bæresystemet kan det også være nyttig å ta en titt på. Noen pads er gode å bære, andre er mindre gode. Dette må du bare teste selv og kjenne etter. Det kan være ubehagelig å gå langt med mye i padden om bæresystemet er vondt.</p><p>Prisene varierer en hel del, men det er sjelden du kommer under 2000 kroner for en pad. De største må du ut med over 4000 kroner for.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-crashpads' target='_blank'>Her</a> er vår test av crashpads. Den er nå noen år gammel, men de fleste modellene er fremdeles i salg.</p>


Det er ikke enkelt å vite hva man skal velge til buldreøkta. Crashpads kommer i ulike størrelser og med ulike tekniske løsninger. Her er guide til valg av buldrematte.

Slik velger du riktig crashpad

<p>En Forbundsfiende (8-) ble første gang gått teknisk av Bjarte Bø, Anne Grete Nebell og Odd Roar Wiik i 1997.  </p><p>Flere har forsøkt seg på fribestigning av den i ettertid, og så vidt Klatring bekjent er det kun Bjørn Eivind Årthun og Robert Caspersen som har den første og eneste fribestigningen 6.september, 2005. På mandag gikk to sterke taulag En Forbundsfiende i fri for andre og tredje gang, og det ryktes om at dette er en ny klassiker på Kjerag. </p><p>Paula er på vei hjem og har campa på en plass mellom <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag' target='_self'>Kjerag</a> og Oslo: </p><p><em>–</em> Jeg er ganske sliten nå. Vi var på tur i ca. 23 timer. Vi gikk 05.00 fra Geitaneset og var tilbake i teltet 02.30, sier Paula. </p><p>De brukte 15 timer på klatringen totalt og toppet ut kl 23.00 – akkurat i det sola gikk ned. </p><p><em>– Hvem var gjengen? </em></p><p><em>– </em>Det var meg,<a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/se-filmen-da-erik-grandelius-gikk-fuglesang-9a' target='_self'> Erik Grandelius </a>og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kungen-av-demperhylla' target='_self'>Kalle Olsson</a> i et taulag, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag/whittaker-om-frisoloturen-paa-kjerag' target='_self'>Pete Whittaker</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/en-mann-ett-felt-138-ruter' target='_self'>Jon Egil Auestad</a> i et annet.  </p><p><em>– Hvorfor landa dere på å gå akkurat denne ruta denne helga? </em></p><p><em>– </em>Det var egentlig meg og Kalle som hadde planlagt for to måneder siden for jeg skulle holde en trad-workshop i helga for damer i Stavanger. Han hadde fiksa fri mandag og tirsdag. Så snakket jeg litt med Jon Egil for å forhøre meg litt om ting og tang. Han snakket gjen snakket med Pete så slang de seg på. Og en time før Kalle skulle dra så kastet Erik seg med også, forteller Paula. </p><p><em>– Hvordan var det å være to taulag i veggen på samme rute? </em></p><p><em>– </em>Det var egentlig veldig fint. Man hadde alltid noen å prate med på standplass osv. I tillegg gikk Jon Egil og Pete først og da fikk vi litt beta underveis for oss som var taulag nr 2, sier Paula.  </p><p><em>– Hvordan var ruta? </em></p><p><em>– </em>Det var en 8- taulengde som var veldig run out på kanskje 8-10 meter, men alle de harde taulengdene var kjempefine og kunne vært trestjerners-ruter på hvilket som helst crag. Vi synes også de gradene er litt veiledende og Jon Egil mente at cruxtaulengden burde stå i grad 8, sier Paula. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/198268703_488995502156483_3216242093163310674_n/17883415-1-nor-NO/198268703_488995502156483_3216242093163310674_n-crop660.jpg" width="660" height="775"  style="border: 0px;" alt="198268703_488995502156483_3216242093163310674_n" title="EN FORBUNDSFIENDE: Denne topoen sto på trykk i Klatring nr 72. Der er teknisk grad oppgitt og frigraden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EN FORBUNDSFIENDE: Denne topoen sto på trykk i Klatring nr 72. Der er teknisk grad oppgitt og frigraden.</div>            
    
    
    
</div><p>Paula sier at graderingene er veiledende, og kanskje at graden ikke stemmer helt på noen av taulengdene. </p><p><em>– Gikk dere alt i fri? </em></p><p><em>– </em>Alle gikk alt i fri og på onsight, og vi vekselleda hele veien, sier Paula. <em>– </em>Alle fikk bytta på og klatra noe hardt hver. </p><p><em>– </em>Men Jon Egil måtte ta en strafferunde opp den første harde taulengden. Han Falt på led og og kom ned tilbake til stand, men så fulgte han i fri, sier Paula.</p><blockquote class="instagram-media" data-instgrm-captioned data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/p/CP2aGxpji5B/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" data-instgrm-version="13" style=" background:#FFF; border:0; border-radius:3px; box-shadow:0 0 1px 0 rgba(0,0,0,0.5),0 1px 10px 0 rgba(0,0,0,0.15); margin: 1px; max-width:540px; min-width:326px; padding:0; width:99.375%; width:-webkit-calc(100% - 2px); width:calc(100% - 2px);"><div style="padding:16px;"> <a href='https://www.instagram.com/p/CP2aGxpji5B/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' background:#FFFFFF; line-height:0; padding:0 0; text-align:center; text-decoration:none; width:100%;' target='_blank'> <div style=" display: flex; flex-direction: row; align-items: center;"> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 100px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0;"></div> <div style="display:block; height:50px; margin:0 auto 12px; width:50px;"><svg width="50px" height="50px" viewBox="0 0 60 60" version="1.1" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink"><g stroke="none" stroke-width="1" fill="none" fill-rule="evenodd"><g transform="translate(-511.000000, -20.000000)" fill="#000000"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style=" color:#3897f0; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:550; line-height:18px;"> Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px; align-items: center;"><div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(0px) translateY(7px);"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; height: 12.5px; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px; flex-grow: 0; margin-right: 14px; margin-left: 2px;"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(9px) translateY(-18px);"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; width: 20px;"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 2px solid transparent; border-left: 6px solid #f4f4f4; border-bottom: 2px solid transparent; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg)"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style=" width: 0px; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-right: 8px solid transparent; transform: translateY(16px);"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; flex-grow: 0; height: 12px; width: 16px; transform: translateY(-4px);"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-left: 8px solid transparent; transform: translateY(-4px) translateX(8px);"></div></div></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center; margin-bottom: 24px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 224px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 144px;"></div></div></a><p style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px; margin-bottom:0; margin-top:8px; overflow:hidden; padding:8px 0 7px; text-align:center; text-overflow:ellipsis; white-space:nowrap;"><a href='https://www.instagram.com/p/CP2aGxpji5B/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px; text-decoration:none;' target='_blank'>Et innlegg delt av Jon Egil Auestad (@jonegilauestad)</a></p></div></blockquote> <script async src="//www.instagram.com/embed.js"></script><p>Det er ikke noen ordentlig klatrefører for ruta, men i utgave Klatring nr 72 i 2006 så står det mer detaljrikt om ruta og ikke minst historien bak den første fribestigningen. <a href='https://www.friflytbestill.no/minside/emagasin/klatring' target='_self'>Som abonnent kan du lese det i sin helhet i vår e-magasinløsning.</a> </p><p><em>– Er det en klassiker? </em></p><p><em>– </em>Det er en sinnssyk fin rute. Pete og Erik har begge gått Skjoldet (8) mener denne ruta er finere og er minst like hard. Det er selvsagt litt bushing i starten, men selve klatringen er fast og fin og verdt turen, forteller Paula. </p><p><em>– Hvordan var det å være tilbake på Kjerag etter skaden? </em></p><p><em>– </em>Det var veldig gøy, og var veldig betryggende å være i det teamet jeg var i. Det var en standplass på En Forbundsfiende som visstnok var den ene standplassen som <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/minneord-til-sindre-boe' target='_self'>Sindre Bø</a> dirigerte <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag/fallet-i-kjeragveggen' target='_self'>redningsaksjonen min</a> fra. Det kunne Jon Egil fortelle. Det var litt rart men også fint å se, sier Paula. </p><p><em>– </em>Det var viktig for meg å komme på godfot med Kjerag igjen.  </p><p>I skrivende stund er Erik og Pete oppe i veggen på Kjerag igjen, med kun en hviledag mellom. Det er nemlig bra værmelding nå, og så kommer drittværet sigende inn. Man må visstnok time det bra på Kjerag, for det kan være mye sig: </p><p><em>– </em>For de som er gira på å klatre i nordøstsiden på ruter som Hoka Hey (7+) så er det veldig vått fortsatt. En forbundsfiende er på vestsiden så den får kveldssol, sier Paula.</p><blockquote class="instagram-media" data-instgrm-captioned data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/tv/CP3Zc6ojl9g/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" data-instgrm-version="13" style=" background:#FFF; border:0; border-radius:3px; box-shadow:0 0 1px 0 rgba(0,0,0,0.5),0 1px 10px 0 rgba(0,0,0,0.15); margin: 1px; max-width:540px; min-width:326px; padding:0; width:99.375%; width:-webkit-calc(100% - 2px); width:calc(100% - 2px);"><div style="padding:16px;"> <a href='https://www.instagram.com/tv/CP3Zc6ojl9g/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' background:#FFFFFF; line-height:0; padding:0 0; text-align:center; text-decoration:none; width:100%;' target='_blank'> <div style=" display: flex; flex-direction: row; align-items: center;"> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 100px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0;"></div> <div style="display:block; height:50px; margin:0 auto 12px; width:50px;"><svg width="50px" height="50px" viewBox="0 0 60 60" version="1.1" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink"><g stroke="none" stroke-width="1" fill="none" fill-rule="evenodd"><g transform="translate(-511.000000, -20.000000)" fill="#000000"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style=" color:#3897f0; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:550; line-height:18px;"> Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px; align-items: center;"><div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(0px) translateY(7px);"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; height: 12.5px; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px; flex-grow: 0; margin-right: 14px; margin-left: 2px;"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(9px) translateY(-18px);"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; width: 20px;"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 2px solid transparent; border-left: 6px solid #f4f4f4; border-bottom: 2px solid transparent; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg)"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style=" width: 0px; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-right: 8px solid transparent; transform: translateY(16px);"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; flex-grow: 0; height: 12px; width: 16px; transform: translateY(-4px);"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-left: 8px solid transparent; transform: translateY(-4px) translateX(8px);"></div></div></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center; margin-bottom: 24px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 224px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 144px;"></div></div></a><p style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px; margin-bottom:0; margin-top:8px; overflow:hidden; padding:8px 0 7px; text-align:center; text-overflow:ellipsis; white-space:nowrap;"><a href='https://www.instagram.com/tv/CP3Zc6ojl9g/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px; text-decoration:none;' target='_blank'>Et innlegg delt av Paula Voldner (@pvoldner)</a></p></div></blockquote> <script async src="//www.instagram.com/embed.js"></script>


Mandag 6.juni dro Paula Voldner, Erik Grandelius, Kalle Olsson, Pete Whittaker og Jon Egil Auestad på tur til Kjerag. Målet var å klatre En Forbundsfiende i fri, en rute som ble først gått i fri av Bjørn Eivind Årthun og Robert Caspersen 6.september, 2005. 

Andre og tredje fribestigning av En Forbundsfiende (8- ) på Kjerag

<p>Når du begynner å klatre ute er det en egen terminologi du må sette deg inn for å snakke klatrernes språk, og ikke minst forstå dem.  </p><p>Denne terminologien er vesentlig for å forstå førerverk også, og ikke minst høste litt kred i miljøet. </p><p>Vi har tidligere lagd en liste over ord og uttrykk som gjelder <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/dette-betyr-klatreuttrykkene' target='_blank'>klatretak og bevegelsesmønsteret i klatring.</a> Denne lista vil omhandle hvordan du prater om saker og ting i utendørs klatring. Vi utelater spesifikke uttrykk som karabiner, taubrems osv, men går mer i dybden på hvordan en klatrer beskriver fjellet og snakker til hverandre. </p><p> </p><p><strong>Innsteg:</strong> et innsteg er der klatreruta begynner. </p><p><strong>Anmarsj:</strong> veien til innsteget. </p><p><strong>Retur:</strong> veien tilbake fra klatreruta. </p><p><strong>Hylle:</strong> en hylle er et sted der du har god plass, kan raste osv. Det sier seg selv litt i ordet også. </p><p><strong>Friksjon:</strong> en klatrer snakker ofte om god og dårlig friksjon. Dersom det er god friksjon vil det være lettere å holde på tak enn når det er dårlig friksjon. Du har ofte bedre friksjon når det er kaldere temperaturer enn varme.  </p><p><strong>Å stemme:</strong> det betyr at du setter begge beina/henda i hver sin retning for å oppnå økt balanse. Dette gjør du ofte i et dieder eller en kamin. </p><p><strong>Offwidth:</strong> Dette er en sprekk der det ikke er tilstrekkelig å sette bare hånda eller foten, men at du må sette større deler av kroppen inn. Eksempelvis albue, lår osv. Ofte er denne typen klatring for spesielt interesserte.  </p><p><strong>Dieder:</strong> dette er et hjørne, som du kan stemme i. Ruta <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/romsdalen/klassikeren-paa-hornaksla' target='_blank'>Ingrid Espelid i Romsdalen</a> er et klassisk dieder. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klassikeren-paa-hornaksla-crop1280/8722880-1-nor-NO/klassikeren-paa-hornaksla-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="458"  style="border: 0px;" alt="klassikeren-paa-hornaksla-crop1280" title="Ruta Ingrid Espelid på Hornaksla i Romsdalen har en distinkt diedertaulengde." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ruta Ingrid Espelid på Hornaksla i Romsdalen har en distinkt diedertaulengde.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Kamin:</strong> en kamin er en sprekk i en vegg som er ganske stor. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/klaustrofobisk-klatreeventyr-paa-gygrestolen-i-telemark' target='_blank'>Den sorte kamin på Gygrestolen er en kamin.</a> </p><p><strong>Renne:</strong> en renne er en større formasjon enn en kamin. Det er ofte en plass på anmarsjen på vei til innsteget, eller også ved returen. Men du kan ha renner i klatreruta. Eksempel på dette er <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind/heftyes-renne-paa-storen' target='_blank'>Heftyes renne på Storen</a>.</p><p><strong>Riss:</strong> dette er en formasjon som er mindre enn en kamin og renne. I et riss vil du ofte jamme. Riss er veldig fint for deg som klatrer på naturlige sikringer, for da får du som regel sikra.  </p><p><strong>Ârete/egg:</strong> en ârete er det franske ordet for en egg. Det er en utstikkende formasjon som du klatrer på utendørs. </p><p><strong>Pinakkel:</strong> en pinakkel er en fjellformasjon som stikker rett opp. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/molladalen-pinaklenes-dal' target='_blank'>Bladet i Molladalen</a> er en slik formasjon. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/molladalen-pinaklenes-dal-crop1280/8722884-1-nor-NO/molladalen-pinaklenes-dal-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="494"  style="border: 0px;" alt="molladalen-pinaklenes-dal-crop1280" title="Bladet i Molladalen er en pinakkel. Foto: Tommy Skeide" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bladet i Molladalen er en pinakkel. Foto: Tommy Skeide</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Klemblokk:</strong> det ligger litt i ordet, men det er en blokk som er klemt mellom to steiner. En klemblokk er også ofte betegnet i en klatrefører, for det kan være en god referanse for hvor i ruta du er. </p><p><em>Bare en liten helningsavklaring før vi går videre: gitt at bakken er 0 grader, veggen er 90 grader, sva er slakere enn 90 grader, så er overheng brattere enn 90, og takoverheng 180 grader bratt. </em></p><p><strong>Sva:</strong> et sva er når veggen er slakere enn 90 grader, og har lite eller færre tak på veggen. Det krever mer balansearbeid å klatre på sva for det er mindre å holde i som regel enn dersom veggen er vertikal eller overhengende. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/nissedal-dalen-gud-skurte' target='_blank'>Hægefjell i Nissedal</a> er et fjell der man klatrer sva.  </p><p><strong>Å smøre:</strong> det betyr at du setter foten eksempelvis på et sva og legger all vekt på. Du gjør ofte dette når det er sva, og lite konkrete tak å stå på. </p><p><strong>Takoverheng:</strong> det sier seg selv litt i ordet. Det er et overheng som gjerne står 180 grader ut av veggen, der du som klatrer må klatre deg gjennom, forbi eller under. </p><p><strong>Listete:</strong> det betyr at de eneste takene du har er små lister du kan holde på. En list er et tak der du får som regel plass til alle fire fingrene og det midterste leddet på fingeren. Hvis det er listete klatring vil det si at det er vedvarende med flere lister. </p><p><strong>Krimpete:</strong> det er litt i samme kategori som listete, men det er enda mindre tak. Hvis ruta er krimpete er det vedvarende med små tak som du må krimpe på. </p><p><strong>Godt sikret:</strong> når en rute er godt sikret vil det si at du får satt rett og slett gode sikringer med ganske jevne mellomrom. Man kan også kalle dette for tett sikret. </p><p><strong>Dårlig sikret:</strong> når en rute er dårlig sikret vil det være lengre mellom hver gode sikring. Men du kan også ha en rute der du kan sikre jevnlig, men at sikringene dine er dårlige. </p><p><strong>Runout:</strong> forskjellen på runout og dårlig sikret er at når ruta er runout er det <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/bohuslaen/savage-horse-i-bohuslaen-er-repetert-av-aleksej-jaruta' target='_blank'>langt mellom sikringene.</a> Som illustrert over kan en dårlig sikret rute ha tette sikringsplasseringer.  </p><p><strong>Sikringsbeta:</strong> Vi skrev om beta i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/dette-betyr-klatreuttrykkene' target='_blank'>forrige klatreuttrykk-artikkel</a>, men sikringsbeta er en ny greie. Her får du info om hvilke sikringsplasseringer som egner seg på en spesifikk rute. </p><p><strong>Karakterbyggende:</strong> når en rute er karakterbyggende, ja da vil det si at den er krevende som gjør at du som klatrer får enda litt mer karakter. Dersom forholdene er karakterbyggende, så vil forholdene føre til at du kanskje bygger mer karakter. Et eksempel kan være at du forventer sol, blå himmel og 10 plussgrader på Maradalsryggen en dag i juli, men ender opp med nysnø, 15 m/s og 0 grader. Kanskje du i tillegg må ha en ufrivillig bivuakk. Da er det karakterbyggende forhold. </p><p><strong>Lavland:</strong> her strides de lærde om hva som er lavland. Du klatrer i lavlandet om du klatrer på Vardåsen eller Sotra, selv om det er naturlig sikrede ruter. Bohuslän er også definert som lavland. </p><p><strong>Høyfjell:</strong> igjen, her strides de lærde om hva som er høyfjell. Men, du klatrer i høyfjellet dersom du klatrer på <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/klatring-i-hemsedal' target='_blank'>Skogshorn i Hemsedal,</a> Hurrungane eller <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/stetind/gratulerer-med-dagen-de-ti-forbitrede-fingertak-paa-stetinden-110' target='_blank'>Stetind</a>.  </p><p><strong>Alpine ruter:</strong> en alpin rute vil ofte ha elementer av snø, is, bre og klatring på stein i samme rute. Solosvaet på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/klatring-paa-nydelige-sva-i-asker' target='_blank'>Vardåsen</a> er ikke en alpin rute, men Søre Dyrhaugstind fra Bandet er en alpin rute.  </p><p><strong>Steinsprang:</strong> <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/fjellets-loese-kanoner' target='_blank'>flyvende stein som kommer fra oven.</a> Dette kan være stein som er naturlig utløst eller utløst av menneske. Uansett, en grunn til at man bruker <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrehjelmer/slik-velger-du-riktig-klatrehjelm' target='_blank'>klatrehjelm.</a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/dette-betyr-klatreuttrykkene' target='_blank'>Ellers er det mange av uttrykkene som gjelder klatretak og bevegelsesmønster som gjelder for ute også. </a></p><p><em><strong>Dersom du mener det er noen ord og utrykk i uteklatring som mangler i denne lista send en mail til <a href='mailto:lisa@friflyt.no' target='_self'>lisa@friflyt.no</a>.</strong></em></p>


Det er mange forskjellige uttrykk man anvender som utendørs klatrer. Her får du en ordliste over de viktigste uttrykkene du bør kunne som uteklatrer.

Dette betyr klatreuttrykkene utendørs 

<p>En allround klatresko er en klatresko som fungerer til det meste.Den vil funke til sva, riss- og listeklatring, men også til flere taulengder. </p><p>Her har vi valgt ut noen modeller som du burde se etter i år. Noen er nye på markedet, og andre er etablerte klatresko som mange sverger sin fot til. </p><p>Den kan være vanskelig å finne ut hvilken sko man skal kjøpe. Les mer om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/slik-velger-du-riktig-klatresko' target='_self'>slik velger du riktig klatresko</a>. Ikke minst anbefaler vi å lese<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/slik-velger-du-riktig-klatresko-til-din-fotform' target='_self'> slik velger du riktig klatresko til din fotform. </a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'>Les også vår test av allround klatresko. </a> </p><a></a><h2><strong>Helt nye klatresko-modeller i 2021 </strong></h2><p>Dette er nye modeller fra 2021, og har dermed blitt lansert i år. </p><p><strong>La Sportiva Kubo</strong></p><p>Denne klatreskoen er ny i år fra 2021, og La Sportiva sier at dette er en sko som skal passe både til buldring og ledklatring. Det er en sko som passer til det meste, og skoen skal visstnok gi deg en del på hardere ruter til tross for at den er relativt komfortabel. Den finnes i dame- og herreversjon. </p><p>Skoen kommer med borrelås. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 2 199 kr </p>
<p>Nett: lasportiva.com</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/la-sportiva-kubo-climbing-shoes-red-1/17882678-1-nor-NO/la-sportiva-kubo-climbing-shoes-red-1-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="la-sportiva-kubo-climbing-shoes-red-1" title="La Sportiva Kubo" /><div class='alternativeImgTextNormal'>La Sportiva Kubo</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Five Ten Niad Lace eller Velcro</strong></p><p>Denne klatreskoen er også ny i 2021, der denne skoen har gått fra navnet<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/five-ten-anasazi-blir-til-five-ten-niad' target='_self'> Anasazi til Niad</a>. Den har også gått gjennom noen modifikasjoner. Denne skoen kan du kjøpe i dame- og herreversjon og med lisser eller borrelås. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'>Vi testet Five Ten Niad Lace i vår test av allround klatresko.</a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 499 kr </p>
<p>Nett: adidas.no</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image_adidas_five_ten_niad_vcs_mesa_cblack_ftw_fw2849_photo_side-lateral-center_transpa-699677895_plid_1380453/17882693-1-nor-NO/web_image_adidas_five_ten_niad_vcs_mesa_cblack_ftw_fw2849_photo_side-lateral-center_transpa-699677895_plid_1380453-crop400.jpg" width="400" height="295"  style="border: 0px;" alt="WEB_Image_Adidas_Five_Ten_Niad_VCS_mesa_cblack_ftw_fw2849_photo_side-lateral-center_transpa-699677895_plid_1380453" title="Five Ten Niad Velcro" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Five Ten Niad Velcro</div>            
    
    
    
</div><p><strong>EB Electron </strong></p><p>Denne klatreskoen er helt ny i 2021, og franske EB mener dette er en sko som passer nybegynnere og erfarne klatrere. Den gir deg maksimum komfort, men den er noe assymmetrisk som kan være fordelaktig i bratt klatring. </p><p>Skoen kommer med borrelås. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: Ikke oppgitt</p>
<p>Nett: eb-climbing.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/electron/17882700-1-nor-NO/electron-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="electron" title="EB Electron" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EB Electron</div>            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><a></a><h2><strong>Andre klatresko du bør legge merke til </strong></h2><p>Dette er modeller som har vært på markedet i flere år, men har blitt oppgradert og justert opp gjennom åra. </p><p><strong>Unparallel Up Rise VCS </strong></p><p>Dette er kanskje en de mest allround klatreskoene fra amerikanske Unparallel. Dette er en sko som de mener passer bra til lister og smøring. Den har en borrelås. </p><p>Du kan kjøpe Up Rise VCS i en LV-versjon, noe som betyr at skoen har en smalere lest. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 999 kr</p>
<p>Nett: unparallel.no </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image_unparallel_up-rise_vcs_uk_8_5__uprise2014025584/17882704-1-nor-NO/web_image_unparallel_up-rise_vcs_uk_8_5__uprise2014025584-crop400.jpg" width="400" height="295"  style="border: 0px;" alt="WEB_Image_Unparallel_Up-Rise_VCS_UK_8_5__uprise2014025584" title="Unparallel Up Rise VCS" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Unparallel Up Rise VCS</div>            
    
    
    
</div><p><strong>La Sportiva Mythos </strong></p><p>Denne klatreskoen har vært på markedet i 30 år, og mange som klatrer flere taulengder har sverget til denne skoa. Du kan kjøpe Mythos i en versjon der de bruker resirkulerbare materialer, som heter Mythos Eco.</p><p>Du kan også kjøpe 30-årsutgaven av La Sportiva Mythos som er i en kul retro lillafarge. </p><p>Skoen kommer kun med lisser.</p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 799 kr (Mythos) 1 899 kr (Mythos Eco)</p>
<p>Nett: lasportiva.com</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/la-sportiva-mythos-30th-anniversary-climbing-shoes-purple-1/17882708-1-nor-NO/la-sportiva-mythos-30th-anniversary-climbing-shoes-purple-1-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="la-sportiva-mythos-30th-anniversary-climbing-shoes-purple-1" title="La Sportiva Mythos 30års-utgaven" /><div class='alternativeImgTextNormal'>La Sportiva Mythos 30års-utgaven</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Five Ten Moccasym </strong></p><p>Dette er en slip on sko, uten borrelåser. Five Ten definerer skoen som en myk sko, og den har skinn som former seg bra etter foten. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 299 kr </p>
<p>Nett: adidas.no </p>
</div>
</div><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/five-ten-5.10-moccasym-climbing-shoes/17882716-1-nor-NO/five-ten-5.10-moccasym-climbing-shoes-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="five-ten-5.10-moccasym-climbing-shoes" title="Five Ten Moccasym" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Five Ten Moccasym</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Evolv Elektra eller Defy</strong></p><p>Evolv lager en dame- og herreversjon av denne klatreskoen og kaller de henholdsvis for Elektra og Defy. Du kan få kjøpt disse i lisse-versjoner også. </p><p>Dette er en sko som passer til det meste enten om du kjøper dame- eller herremodell. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'>Vi har testet Evolv Elektra Lace som vi kåret til best for nybegynnere. </a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 299 (borrelås) 1 599 (lisser) </p>
<p>Nett. Evolvsports.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image_evolv_defy_-_behagelig_begynnersko__defy_1-1553325913_plid_1057003/17882720-1-nor-NO/web_image_evolv_defy_-_behagelig_begynnersko__defy_1-1553325913_plid_1057003-crop400.jpg" width="400" height="295"  style="border: 0px;" alt="WEB_Image_Evolv_Defy_-_behagelig_begynnersko__defy_1-1553325913_plid_1057003" title="Evolv Defy" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Evolv Defy</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Ocun Jett LU eller QC </strong></p><p>Denne klatreskoen kommer i lisse-versjon (LU) eller med borrelås (QC). Ocun poengterer at denne skoen er en nøytral, men teknisk klatresko.</p><p>Det er en sko som passer til flere taulengder, men også til nybegynnere. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 599 kr </p>
<p>Nett: ocun.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ocun_jet_lu_5000x/17882728-1-nor-NO/ocun_jet_lu_5000x-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="ocun_jet_LU_5000x" title="Ocun Jett LU" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ocun Jett LU</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Scarpa Reflex</strong></p><p>Denne klatreskoen kommer i dame- og herreversjon. Dette er en stiv klatresko med flat lest som passer til det meste. Den har en sokkelignende løsning over vrista som gjør den komfortabel. Skoen kommer med borrelås.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'>Vi testet denne skoen i test av allroundsko der denne vant kategorien «mest for pengene».</a> </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 299 kr</p>
<p>Nett: Scarpa.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/scarpa_0014_70067-000-1_ref-v_blk-fla_reflex-v-_-black-flame/17882736-1-nor-NO/scarpa_0014_70067-000-1_ref-v_blk-fla_reflex-v-_-black-flame-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="scarpa_0014_70067-000-1_REF-V_Blk-Fla_Reflex V _ Black - Flame" title="Scarpa Reflex" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Scarpa Reflex</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Scarpa Vapor </strong></p><p>Scarpa Vapor har vært en bestselger i mange år, og den finnes også i lisser. Skoen passer til det meste av type klatring.  </p><p>Den har en behagelig passform samtidig som den yter bra når det gjelder. </p><p>Den finnes i herre- og damemodell og med borrelås eller lisser. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 899 kr </p>
<p>Nett: scarpa.com</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/scarpa-vapor-v-climbing-shoes-dam-dahlia-aqua-1/17882747-1-nor-NO/scarpa-vapor-v-climbing-shoes-dam-dahlia-aqua-1-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="scarpa-vapor-v-climbing-shoes-dam-dahlia-aqua-1" title="Scarpa Vapor Woman" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Scarpa Vapor Woman</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Tenaya Tanta</strong></p><p>Spanske Tenaya har designe t en sko som skal passe de fleste. Denne skoen har for øvrig en bred og komfortabel passform, men den finnes også i en LV-versjon (altså smal versjon).</p><p>Skoen kan velges med borrelås eller lisser. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'>Vi har også testet denne klatreskoen i vår test av allround klatresko. </a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 449 kr </p>
<p>Nett: tenaya.net </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image_tenaya_tanta_uk_9_5__104965-1813874738/17882751-1-nor-NO/web_image_tenaya_tanta_uk_9_5__104965-1813874738-crop400.jpg" width="400" height="295"  style="border: 0px;" alt="WEB_Image_Tenaya_Tanta_UK_9_5__104965-1813874738" title="Tenaya Tanta" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tenaya Tanta</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Tenaya Ra</strong></p><p>Tenaya Ra kommer i herre- og damemodell, og denne er litt mer assymmetrisk og har en svak nedoverbøyd lest. Den passer for øvrig til det beste, og er en god allround klatresko.</p><p>Skoen kommer med borrelås. </p><p>Dette er en av de mest solgte klatreskoene fra Tenaya. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'>Vi har også testet denne skoen i vår test av allround klatresko.</a> </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 699 kr </p>
<p>Nett: tenaya.net </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image_tenaya_ra_uk_7_5__ra450077474_plid_967445/17882755-1-nor-NO/web_image_tenaya_ra_uk_7_5__ra450077474_plid_967445-crop400.jpg" width="400" height="295"  style="border: 0px;" alt="WEB_Image_Tenaya_Ra_UK_7_5__ra450077474_plid_967445" title="Tenaya Ra" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tenaya Ra</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Black Diamond Momentum </strong></p><p>Dette er en komfortabel klatresko fra amerikanske Black Diamond og er for mange den første klatreskoen man kjøper. Det er en flat lest, og har et vevd overstoff. Skoen kommer med borrelås. </p><p>Den finnes i dame- og herremodell.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-allround-klatresko' target='_self'>Vi har testet damemodellen av denne skoen i vår test av allround klatresko.</a></p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: 1 099 kr</p>
<p>Nett: blackdiamondequipment.com </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image_black_diamond_m_s_momentum_570101_ash0_momentumshoe_m_profile_web-1384386031/17882759-1-nor-NO/web_image_black_diamond_m_s_momentum_570101_ash0_momentumshoe_m_profile_web-1384386031-crop400.jpg" width="400" height="295"  style="border: 0px;" alt="WEB_Image_Black_Diamond_M_s_Momentum_570101_ash0_momentumshoe_m_profile_web-1384386031" title="Black Diamond Momentum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Black Diamond Momentum</div>            
    
    
    
</div><p><strong>EB Mojo</strong></p><p>Dette er en klassisk allround klatresko fra franske EB. Denne skoen gir deg god komfort og passer nybegynnere og erfarne klatrere. </p><p>Det er ikke en typisk nybegynnersko, men hakket over. Den er litt asymmetrisk som vil gi deg god presisjon. Skoen kommer med borrelås. </p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Pris: Ikke oppgitt</p>
<p>Nett: eb-climbing.com </p>
</div>
</div><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mojo_side/17882763-1-nor-NO/mojo_side-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="mojo_side" title="EB Mojo" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EB Mojo</div>            
    
    
    
</div>


Det finnes mange klatresko på markedet, og vi har trukket fram noen utvalgte modeller for dame og herre som du burde se etter ved kjøp av nye klatresko til allround bruk. 

Her er årets nye allround klatresko i 2021

<p>Det er bra å være sterk, men desto viktigere at du bruker denne styrken på en effektiv måte. I denne episoden av klatreskolen, som er vår serie for klatrere som vil nå neste nivå, skal vi se nærmere på teknikk. </p><p>Redaktør Dag Hagen og Nikolai Kostad fra klatreforbundet får hjelp av Tina J. Hafsaas for å vise hvordan det skal gjøres. Som de forklarer i denne episoden, har vi eksempler på store, sterke brander som ikke kommer særlig langt, og små, spretne klatrere som nærmest fyker opp.</p><a></a><h2><strong>Ikke kast bort krefter</strong></h2><p>Filosofien bak god teknikk er å spare på energien og å bruke de største musklene til å gjøre den groveste jobben. Det er veldig lett å tenke at fremgangen skal komme med armene, siden de tross alt er først opp veggen - men de største musklene dine sitter i beina.</p><p>Du kommer uansett til å bli sliten i armene - du ser gjerne klatrere riste safta ut av armene når de tar en pause i veggen. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/pump-og-teorien-bak' target='_self'>For å unngå å lide av det klatrere kaller pump</a>, er riktig teknikk med beina helt kritisk for å lykkes.</p><p>Det krever mye krefter å stå i en vertikal vegg, eller til og med overheng. Å finne et godt tak og en balansert posisjon i veggen. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatreskolen-tyngdepunktet' target='_self'>Legg tyngdepunktet lavt og prøv å stå godt på bena</a>. Tenk litt som ved tunge løft - ikke bruk ryggen eller armene, men løft med beina!</p><p>I videoen nedenfor ser du våre programledere forklare konseptet. I neste episode snakker vi enda mer teknikk, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-klatresko-2015' target='_self'>riktig posisjon med skoene,</a> og hvordan du kan bruke fingrene riktig.</p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12983723' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><div class="factboxwrap">
<h3>KLATRESKOLEN</h3>
<div class="factbox">
<a></a><h4><strong>SESONG 2</strong></h4>
<p><strong>EPISODE 1: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-begynner-du-aa-klatre-utendoers' target='_self'><strong>Fra inne til ute</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 2<em>: </em></strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-klatring-paa-naturlige-sikringer' target='_self'><strong>Klatring på naturlige sikringer</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 3: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-snu-paa-toppen-av-klatreruta' target='_self'><strong>Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 4: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/kurs-i-bruk-av-kamkiler' target='_self'><strong>Bruk av kamkiler</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 5: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/sikkerhetskurs-for-uteklatring' target='_self'><strong>Sikkerhet ute – dette bør du passe på</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 6: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-guide-til-bruk-av-kiler' target='_self'><strong>Plassering av kiler</strong></a></p>
<a></a><h4><strong>SESONG 1</strong></h4>
<p><strong>EPISODE 1: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/grunnkurs-i-klatring-for-nybegynnere' target='_self'><strong>Klatre på topptau</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 2: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/laer-deg-sikring-av-klatrere-paa-led' target='_self'><strong>Sikre på led</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 3: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/kurs-i-aa-klatre-paa-led' target='_self'><strong>Klatre på led</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 4: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvilken-karabin-boer-du-bruke' target='_self'><strong>Valg av karabiner</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 5:</strong> <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/laer-aa-bruke-taubrems' target='_self'><strong>Taubremsassistenten</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 6: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatreteknikk-bruk-beina' target='_self'><strong>Bruk beina (teknikk, del 1)</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 7: </strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/avansert-klatreteknikk-krimping-og-fotarbeid' target='_self'><strong>Krimp, grip og stå godt i veggen</strong><strong> (teknikk, del 2)</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 8: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/guide-til-kjoep-av-klatreutstyr' target='_self'>Hvor små må skoene være?</a></strong></p>
</div>
</div>


For klatrere handler det om å bruke musklene mest effektivt, og nøkkelen til teknikk ligger i stor grad i å bruke beina riktig. Vet du hvordan det gjøres?


Slik bruker du beina riktig i klatring

<p>Er dette tidenes smaleste test i Klatring? Utesesongen nærmer seg med stormskritt de fleste steder i landet. Drømmene begynner gjerne å bli mer og mer fremtredende. Noen drømmer er små, andre er store.</p><p>Uansett om du skal borre eller rense en rute, klatre storvegg, eller bare fotografere lettkledde klatrere på en bratt klippe for å genere «likes» i sosiale medier, er det mulig du har behov for en jumar.  </p><p><strong><em><a href='https://www.e-pages.dk/klatring/94/' target='_self'>Denne testen sto på trykk i siste papirutgave av Klatring, nemlig Klatring nr 156 som du kan lese fullstendig i vår e-magasinløsning som abonnent. </a></em></strong></p><p>En jumar er en mekanisk tauklemme med ulike bruksområder. Den er i hovedsak designet til oppstigning direkte på et tau, og kommer gjerne i par hvis du skal bestige større vegger. Det er også vanlig å bruke en singel sammen med en selvlåsende taubrems Gri-gri i bratte og kortere vegger. En jumar brukes gjerne også ved heising av utstyr i større vegger, eller som en bremsekomponent i et tausystem i redningssituasjoner.  </p><p>Jumar, hva er det for et da? Vi har ikke akkurat gjort en grundig etymologisk studie, men snarere et kjapt google-søk. På engelsk, klatringens esperanto, omtales utstyret gjerne som en «ascender». En av de første «ascender»-enhetene ble produsert av selskapet Jümar Pangit i 1958. Utstyret har gitt opphavet til verbet «to jumar» som er å bruke tauklemmene til å bevege seg oppover tauet. På norsk er det også vanlig å bruke ordet som et substantiv, altså en jumar, eller som et verb: «å jumarere», uavhengig av hvem som er produsenten. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-jaumarer-2-2/7890827-1-nor-NO/test-av-jaumarer-2-crop980.jpg" width="600" height="324"  style="border: 0px;" alt="test-av-jaumarer-2"  />            
    
    
    
</div><p>I denne testen har vi kun vurdert jumarene for bruk i direkte oppstigning på tau. Selvsikring ved topptau og ulike former for heising er ikke tatt med. Testen er utført ved at testpanelet har hektet klemmene av og på tauet, festet karabinere i dem, hengt i dem og gjort noen klassiske jumareringsmoves.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Testpanelet har valgt 6 følgende sentrale differensiatorer for å rangere produktene:</h3>
<div class="factbox">
<p>1. Grep. Hvor godt sitter jumaren i hånda, får man hjelp av håndtaket til å henge bedre?</p>
<p>2. Åpne/lukking. Hvor lett er det å hekte den av og på tauet med en hånd, uten å bytte grepsposisjon.</p>
<p>3. Er det plass til å feste to stk skrukarabinere inn i bunnen av jumaren (en til stigen og en til daisy chain/slynge)?</p>
<p>4. Er det ergonomi for å henge i jumaren med begge hender (bruk av overgrep)?</p>
<p>5. Enhetens vekt og maks belastning.</p>
<p>6. Pris</p>
</div>
</div><p><strong>Andre jumarer det hadde vært morsomt å teste</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-jaumarer-3-2/7890831-1-nor-NO/test-av-jaumarer-3-crop400.jpg" width="400" height="434"  style="border: 0px;" alt="test-av-jaumarer-3"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Kong Futura Hand -</strong> Svært minimalistisk og kompakt utgave som dekker de helt basale behovene.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-jaumarer-4-2/7890835-1-nor-NO/test-av-jaumarer-4-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="test-av-jaumarer-4"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Climbing Technology Quick Roll Ascender -</strong> Enhet med integrert trinse for å kople på grigri for enkel jumarering</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-jaumarer-5-2/7890839-1-nor-NO/test-av-jaumarer-5-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="test-av-jaumarer-5"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Ronin Lift Battery Powered Rope Ascender - </strong>Hva med din egen elektriske taumoped som løfter 90 kg 320 meter på ett batteri?</p>


Klatring klemmer til med en test av tauklemmer - eller jumar som mange kaller dem, etter en av de første typene tauklemme med håndtak som kom sist på 50-tallet.

Test av tauklemmer 

<p>Sørlandet Rock har blitt oppdatert og er nå ute til salg. </p><p>Den nye klatreføreren kan friste med nye klatrefelt i Mandal og Lindesnes + oppdaterte ruter på blant annet Urdviki. </p><p>Sørlandet Rock ble praktisk talt sluppet i forrige uke fra OVER Agder i Lillesand der de hadde en uhøytidelig konkurranse. </p><div class='facebookEmbedIframe'><iframe src='https://www.facebook.com/plugins/video.php?height=317&href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2F190939624850968%2Fvideos%2F151934106919710%2F&show_text=true&width=560&t=0' width='560' height='432' style='border:none;overflow:hidden' scrolling='no' frameborder='0' allowfullscreen='true' allow='autoplay; clipboard-write; encrypted-media; picture-in-picture; web-share' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>Den oppdaterte klatreføreren kommer betimelig, rett før sommerferien da mange klatregira nordmenn skal dra på norgesferie. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/forsidensorlandetrock2021/17881389-1-nor-NO/forsidensorlandetrock2021-crop400.jpg" width="400" height="574"  style="border: 0px;" alt="ForsidenSorlandetRock2021" title="NY UTGAVE" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NY UTGAVE</div>            
    
    
    
</div><p>En av artikkelforfatterne,<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjente-og-skjulte-perler-for-fjellklatring-i-agder-og-telemark' target='_self'> Nils Rune Birkeland</a>, forteller om mye nytt i den oppdaterte klatreføreren: </p><p>En helt ny region litt lenger vest i Agder: «Kvinesdal» med tre flunkende nye og flotte klatrefelt med til sammen 60 klatreruter i gradsspekteret fra 4- til 8.</p><p>To flunkende nye klatrefelt i Mandals-/Lindesnesregionen med 40 nye ruter (inkludert noen prosjekter) i gradsspekteret 4 til 8/8+.</p><p>En del oppdateringer, nyruter og nybestigninger på Tjøm – et av landsdelens største klatrefelt. Dette inkluderer blant annet fribestigningen av risslinjen «Velkommen etter» på trad, som med graden 9- gjør denne til Sørlandets svar på «Electric Avenue» i Bohuslän! Den er like fin og «spicy» som originalen hos søta bror, minst!</p><p>Komplett fører for «nasjonalskatten» Urdviki i Bygland med mange nye ruter og ikke minst oppdateringer og justeringer av opplysninger og linjeføringer fra forrige utgave.</p><p>Fører for to helt nye sektorer på Sletafjellet samt Lindalsfjellet med til sammen 12 nye storturer. Dette er vegger som med et bredt utvalg lange tradlinjer (og klassikeren «Trygg og glad») er gode alternativer til Hægefjell. Her kan man nøye seg med en drøy times kjøretid fra kysten for å oppleve «storveggseventyret».</p><p>Diverse oppdateringer, rettelser og suppleringer av ruter på flere av de klassiske kristiansandscraggene. For eksempel med «Rigmor» i Bjørnebakken: «Trøste-6 for dem som er så uheldige å bli avvist av «Rigor» på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/klatrefelt-i-kristiansand-kan-bli-rasert' target='_self'>Sykehusveggen.</a></p><p>Flere gamle prosjekter, spesielt på Mollveggen, Sødal/Jubelveggen og på Hellemyr, har nå dessuten fått sin grad og sin førstebestiger. Utvalget av ruter i øvre del av gradsspekteret er dermed utvidet en god del.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kortreist-sydenklatring-ved-kristiansand' target='_self'>Sjekk ut vår artikkel om kortreist sydenklatring på Sørlandet.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/toposletafjell1pilar-2/17881385-1-nor-NO/toposletafjell1pilar-crop980.jpg" width="909" height="637"  style="border: 0px;" alt="topoSletafjell1Pilar" title="SLETTAFJELL: En liten utgave av Hægefjell med mange kvalitetsruter. Foto: Ingunn Trosby" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SLETTAFJELL: En liten utgave av Hægefjell med mange kvalitetsruter. Foto: Ingunn Trosby</div>            
    
    
    
</div>


Nå har Sørlandet Rock blitt utgitt med oppdaterte rutebeskrivelser, nye felt og ruter. 

Ny utgave av klatreføreren Sørlandet Rock

<p>OVER i Lillesand åpnet offisielt i helgen som var. På OVER kan du både gå i innvendig trapp og klatre utendørs. </p><p>Nå har de ferdigstilt veggen som gjør at du som har brattkort kan klatre selvstendig, men de har også et kurstilbud for deg som vil lære å klatre. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/verdens-hoeyeste-klatretaarn-aapner-i-helgen' target='_self'>Klatretårnet åpnet i fjor sommer, men da var det primært åpent for de som ville gå innvendig i tårnet. </a></p><p>Klatretårnet OVER i Lillesand er verdens høyeste klatretårn. Innvendig har du en trapp du kan gå opp i det 47 meter høye tårnet som gir deg en sinnssyk utsikt. </p><p>Nå er 850 kvadratmeter med klatring åpent, og de planlegger å ha ruter fra grad 3-9. Det er også til sammen 10 meters overheng på klatretårnet. </p><p>Siden tårnet er 47 meter høyt har de delt opp veggen inn i tre lengder på 14 meter. Det vil si at du kan klatre flertaulengders på klatretårnet. </p><p>All klatringen foregår utendørs, så det er rett og slett litt væravhengig. </p><p>Du kan også låne et 100 meters tau om du er gira på å gå en full 47 meters taulengde for så å bli firt ned. </p><p>Tårnet vil være åpent gjennom hele sommeren, men det kan stenges på kort varsel grunnet vær og vind. De skriver blant annet eksplisitt på sine nettsider at dersom det er tordenvær bes klatrerne å forlate tårnet snarest. </p><p>De har også startet ungdomsklatring for barn og unge i Lillesand og omegn mellom 13-20 år hver onsdag før og etter fellesferien. </p><p>Det koster 150 kr for dropin for klatring, og 70 kr for dropin å gå i trappene for voksen og 30 kr for barn.</p><p>For dere som følger med på Alle mot en på NRK så var <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/magnus-midtboe' target='_self'>Magnus Midtbø </a>der og hadde et lite stunt på et av programmene der tidligere i vinter. Da klatret han den 47 meter lange veggen i klovnedrakt. </p><div class='facebookEmbedIframe'><iframe src='https://www.facebook.com/plugins/post.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Foveragder%2Fposts%2F320164049707762&show_text=true&width=500' width='500' height='702' style='border:none;overflow:hidden' scrolling='no' frameborder='0' allowfullscreen='true' allow='autoplay; clipboard-write; encrypted-media; picture-in-picture; web-share' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p><a href='https://overagder.simplybook.it/v2/' target='_self'>Les mer info på klatretårnet OVER på deres nettsider. </a></p>


Det 47 meter høye klatretårnet i Lillesand åpnet for publikum sommeren 2020, og er verdens høyeste klatretårn. Nå er den utvendige klatreveggen ferdig, og nå kan du klatre på klatretårnet. 

Nå kan du klatre på klatretårnet OVER i Lillesand

<p>– Jeg er skikkelig stolt over at jeg har gått den linja, siden ruta egentlig ikke er helt min stil. Det er den fineste linja på Kvam, sier Arne på klungende sogndalsdialekt.</p><p>Fraulein er en klassisk risslinje på Kvam i Sogndal, og har hatt økt trafikk den siste tiden. Med enklere og bedre jammebeta i toppsekvensen så foreslår Arne, Henning og Andrine at den er 8b. </p><p>Fraulein er den eneste ruta på<a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sogndal/kvam-cragget-som-har-alt' target='_self'> Kvam</a> som er satt i 8c, og det er kun en hardere rute på Kvam som er etablert, nemlig <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sogndal/haavard-helgesen-perser-med-leoline-extension-8c-paa-kvam' target='_self'>Leoline Extension (8c+)</a>. Det er for øvrig flere prosjekter som er potensielt hardere.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sogndal/andrine-skilbrei-har-gaatt-fraulein-8c-paa-kvam' target='_self'>Arne er da tiende person som går Fraulein (8c)</a> etter <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sogndal/8c-i-sogndal' target='_self'>Lars Ole Gudevang</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sogndal/kalland-gaar-8c' target='_self'>Jarle Kalland</a>, Adam Ondra, Håvard Helgesen, Adam Pustelnik, Joakim Louis Sæther,<a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sogndal/fraulein-8c-9-paa-kvam-gaatt-paa-naturlige-sikringer' target='_self'> David Postelt</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sogndal/andrine-skilbrei-har-gaatt-fraulein-8c-paa-kvam' target='_self'>Andrine Skilbrei</a> og Henning Wang. </p><p>– Det var 25 grader da jeg var på Fraulein, og hadde egentlig ikke troa på at det gikk nå, forteller Arne. –  Det var kanskje derfor det gikk. </p><p>Den sterke 19-åringen har gått to 8c+ og tre 8cer. Han forteller likevel at han har brukt mye tid på Fraulein: </p><p>– Jeg har vel hatt 10-12 økter på den, og jeg brukte mye tid på en altfor tung beta i toppen som ikke funka for meg, sier Arne. </p><p>Henning Wang har åtte 8c-er, seks 8c+ og en 9a som de hardeste bestigningene. </p><p>Henning skriver på sin 8a.nu-profil at: </p><blockquote><p><em>Den fineste linja på Kvam? Stor respekt til Lars Ole som dedikerte mye tid i å bolte og gå ruta back in the day. Nå er det dessverre en gang sånn at en sjelden finner optimal sekvens alene på en førstebestigning, og ny og lettere beta har dukket opp med mer trafikk på ruta. Basert på sekvensene til Lars Ole tenker jeg at den originale graden kan ha stemt ganske bra, men slik den klatrer nå føltes det mer ut som en litt stiv 8b. Den er vanskelig å gradere da så vi får </em><em>se hva de neste sier :)</em></p></blockquote><p><em>– </em><em>Må du være en god rissklatrer for å synes ruta er lettere? </em></p><p>– Ja og nei, Arne er for eksempel ikke noen god rissklatrer, han har vel knapt vært på et riss før, sammenlignet med David Postelt og Joakim Louis Sæther som er gode rissklatrere, sier Henning. </p><p>– Poenget er vel mer at med god beta er det ikke så ille, men man trenger ikke å være god til å klatre riss om man får beta utlevert. Hvis du skal finne ut av det helt på egen hånd vil det nok hjelpe ganske mye, men det er jo sjelden tilfellet når ruta har en del bestigninger, sier Henning. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bifrost-7c-2/17879041-1-nor-NO/bifrost-7c-2-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="Bifrost 7C-2" title="Henning Wang mener at Fraulein er veldig beta-avhengig, og finner du riktig beta er det ikke så ille. Her fra et 7C-bulder en annen plass (Henning er mer bak kamera enn foran)." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Henning Wang mener at Fraulein er veldig beta-avhengig, og finner du riktig beta er det ikke så ille. Her fra et 7C-bulder en annen plass (Henning er mer bak kamera enn foran).</div>            
    
    
    
</div><p>Det er nemlig et solid crux rett før toppankeret som mange har gjort forskjellig. Arne har vært ute på Fraulein sammen med flere og har funnet ut av ny beta i toppen: </p><p>–  Det er et jammecrux, og jeg klarte til slutt å finne ut hva jeg skulle gjøre der oppe, sier Arne. </p><p>Betaen til Arne går ut på at han får jamma begge beina godt, og får dermed avlasta fingra litt. Og med riktig tapetjukkelse på pekefingrene så sitter de viktigste jammene bedre enn uten tape. </p><p>Arne skriver på sin 8a.nu-profil at: </p><blockquote><p><em>For ei ruta! Kvams største klassiker, og definitivt flottaste. Fraulein har alltid vore ei mystisk ruta, som har følt uoppnåelig for meg. Ruta kan graderast til low-end 8b opp til sistebolt, også eit jammecrux i eit 40 graders overheng, Med ny god jammebeta gjekk toppcruxet fra å vera eit 7C bulder der eg berre laybacka til 7A jammebulder. High-end 8b stemme nok bedre om ein jamma. Fantastisk følelse å klyppa ankeret i 25 grade idag, med stort sett ingen vind.</em></p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/d6767fae-a113-416b-a9f0-e43c7fb20414/17878915-1-nor-NO/d6767fae-a113-416b-a9f0-e43c7fb20414-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="D6767FAE-A113-416B-A9F0-E43C7FB20414" title="FORNØYD: Arne er superfornøyd etter å ha klippa ankeret på Fraulein (8c)." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FORNØYD: Arne er superfornøyd etter å ha klippa ankeret på Fraulein (8c).</div>            
    
    
    
</div><p>Arne poengterer at førstebestiger og andrebestiger hadde en annen beta: </p><p>–  Lars Ole og Jarle hadde en mye tyngre beta i toppen, og da stemmer kanskje 8c-graden. Men jeg mener personlig at Fraulein er 8b. </p><p>Han poengterer at han vil bare være dønn ærlig: </p><p>–  Det er veldig viktig at man er ærlige om grader, ellers så kollapser <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/graderingssystemene-for-klatring' target='_self'>graderingssystemet</a> vårt uansett om det er pers eller ikke, sier Arne.  </p><p>–  Den er vanskelig å gradere, fordi det er så utrolig mange forskjellige måter å løse sekvensene på, sier Arne. </p><p>Flere har poengtert at det er vanskelig å gradere Fraulein, også <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/adam-ondra/adam-ondra-i-norge' target='_self'>Adam Ondra.</a></p><p>Videre forteller han at graden ikke er det viktigste her: </p><p>–  Det er den fineste linja på Kvam. Jeg er sjukt stolt over å ha gått den ruta, spesielt når den ikke passer min klatrestil. </p><p>Arne forteller at han er mer kjent med typisk Spania-stil og Flatanger-stil og vanlig klatring som han kaller det. Altså klatring som har tydelig beta, og ikke så mye triks. </p><p>Han skal nemlig til<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/klatreren-arne-farestveit-18-gaar-8c-og-har-kjoept-hus-paa-flatanger' target='_self'> Flatanger </a>og omegn nå i 5-6 uker, og har en drøm om å gå 9a: </p><p>– Jeg tenker jeg vil opp og prøve på Odins Øye extension (9a). Det er en mektlig og lang linje, forteller Arne. </p><p><em>–  Har det blitt en større enighet i sogndalsmiljøet om at den er softere? </em></p><p>–  Nå er det flere som jobber på den, og flere har funnet god jammebeta i toppen. Det blir spennende å se om den får enda flere bestigninger, og hva de eventuelt mener om graden, sier Arne. </p><p>Nå gjenstår det å se om flere tar seg turen dit for å sjekke ut Kvams fineste linje.  </p>


Fraulein (8c) på Kvam i Sogndal har fått økt trafikk den siste tiden. Nå har Andrine Skilbrei, Henning Wang og Arne Farestveit gått den i løpet av den siste måneden – og alle foreslår å sette den i 8b (grad 9). 

Tredje bestiger av Fraulein (8c) på Kvam som foreslår grad 8b 

<div class="object-right">    


    
        
    
                            <img class="img_250px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-45-502/3998087-1-nor-NO/19-45-50_250px-crop980.png" width="250" height="113"  style="border: 0px;" alt="runar"  />            
    
    
    
</div><p>Frykten for å falle er noe vi alle kjenner til. Den snikende uroen. Ubehaget og tvilen. Redselen for at fallet skal ende stygt. Etterfulgt av irritasjonene over at en ikke får bort disse irrasjonelle tankene. En er jo godt sikret.</p><p>Utstyret skal tåle vekten av en bil eller to. Mange har tatt fall her før meg. Alle de gode grunnene til at dette er helt trygt. Allikevel er frykten der.</p><p>Frykt for fall er i utgangspunktet sunt og naturlig. Fall er jo potensielt skadelig og i ytterste konsekvens dødelig. Den type fall bør man jo frykte. Men når den frykten sniker seg helt inn i oss. Når vi vet at dette fallet er helt trygt, men allikevel er vi redde og klarer ikke å følelsesmessig skille mellom de fallene vi trenger å være redde for og de som er harmløse.</p><p>Dette er spesielt vanskelig som nybegynner og er ofte et stort hinder for progresjon. Og som om det ikke var nok ser alle andre ut til å ha overvunnet frykten og lært seg å skille på når man ikke trenger å være redd og når man virkelig bør være redd. Men det er også mange drevne klatrere som opplever frykt. For ikke å snakke om de som har vært utsatt for et bakkefall eller som skal gjøre comeback. På mange måter er det enda tøffere for dem. De har jo opplevd hvordan det var å ikke ha denne frykten. Hvordan det var å ha god psyke og kunne fokusere på klatringen, ikke på frykten.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/jeg-er-redd-for-aa-falle' target='_self'>Les også kommentaren jeg er redd for å falle. </a></p><p>Uansett hvilken situasjon du er i kan det virke som en nesten umulig oppgave å overvinne denne frykten. Og for å gjøre saken enda vanskeligere; det eneste rådet man får er som regel: «Du må ha mer falltrening». Men det er ikke alltid så lett å følge det rådet, det er noe som stopper en. I tillegg hender det at en tar fall på fall uten å kjenne at man får noe særlig bedre psyke. For mange klatrere kan dette bli et mysterie som stjeler all klatreglede. En gåte som må løses. Løsningen ligger i kjernen til problemet. Opphavet til frykten. Nemlig amygdala.</p><p>Amygdala er en struktur i hjernen. Den består av mange små kjerner eller deler og det er her følelsene dannes. Denne lille kulen er plassert midt inne i hjernen, sammen med mange andre strukturer som står for den automatiske reguleringen av kroppen. Med andre ord er den plassert slik at den kan overstyre de mer rasjonelle delene av hjernen og raskt sende signaler til kroppen. Dette er egentlig en fordel, for hvis amygdala oppdager fare kan den si i fra hurtig slik at vi kan komme oss unna. Og den sier fra nettopp ved hjelp av frykt.</p><p>Med andre ord er det amygdala som «tolker» situasjonen som farlig når vi klatrer. Den observerer høyden og melder dermed fra at dette er en situasjon vi ikke bør være i. Problemet er at den vet veldig lite om sikringsmidler og er attpå til litt tunglært. Det er her falltreningen kommer inn. For hvert fall får amygdala «erfaring» med at det ikke er noen grunn til bekymring. Og gradvis minsker frykten. Men det er bare om det faktisk er fallet du er redd for.</p><p>For tenk om du faktisk ikke er redd for å falle, men egentlig redd for å mislykkes. Redd for hva andre tenker. Eller redd for å miste kontrollen. Da er på mange måter falltrening feil trening. Det er som å trene på slopere når du prøver å bli bedre på å krimpe. Du vil få noe effekt av det, men ikke på langt nær så god effekt som hvis du hadde trent på det du faktisk ønsker å bli bedre på. Hvis du faktisk trener på å takle det du frykter. Så hvis mange økter med falltrening ikke minsker frykten din, kan det være lurt å undersøke om noe annet er årsaken til frykten.</p><p>Det finnes mange forskjellige former for frykt. Frykt for å ikke lykkes. Frykt for å ikke strekke til. Frykt for å miste kontrollen. For å dumme seg ut. Tanker om at du bør prestere bedre enn du gjør.</p><p>Kort sagt er det mye å velge i og ofte er det veldig personlig. Frykten for å ikke lykkes kan være en av de kraftigste. Det er han lille karen som sitter på skulderen din og hvisker inn i øret ditt: «ikke drit deg ut». Gjerne etterfylt av: «…Mens alle ser på», eller «dette burde vært lett for deg». Kanskje han til og må kaste inn en liten: «Og du kaller deg for klatrer?» etter at spådommen hans på mirakuløst vis har gått i oppfyllelse og du henger skjelvende i tauet. Kort sagt han som nedvurderer og rakker ned på oss. Han som overdriver viktigheten en enkelt rute har.</p><p>Etter hvert begynner han å holde deg tilbake. Du tør ikke prøve et crux som sikkert er for vanskelig for deg. Og når andre overtaler deg til å prøve, gjør du det halvhjertet og ukonsentrert slik at du er sikker på at det ikke skal gå. Hver gang du ikke lykkes føler du deg som en litt mindre kapabel klatrer. Du begynner å senke andres forventninger til deg og forteller dem at du antakeligvis ikke kommer til å klare det. Kanskje du også kjenner det i magen. Blir kvalm eller litt ekstra irritabel.</p><p>Du bekymrer deg mer og mer for at du ikke vil få det til og har helt glemt alle gangene du lykkes. Du slutter til og med å se om andre lykkes eller ei. Alt handler om at du ikke må mislykkes. Det stopper gjerne ikke der heller. Du har jo mange rundt deg som sikkert tenker sitt. Klatrepartneren din er sikkert lei av å se deg knote på de samme rutene. Lei av at du ikke blir noe flinkere og aldri drar på og støter. De kommer sikkert til å slutte å klatre med deg ganske snart. Du mislykkes jo bare, og holder dem tilbake. For ikke å snakke om alle de andre på cragget eller klatresenteret. De står sikkert og himler med øynene når du er i veggen.</p><p>Frykten for å mislykkes kan drive oss til å kun prøve de tingene vi vet vi lykkes med. Eller de tingene vi vet vi mislykkes med. Dermed er vi sikret å vite hva utfallet blir. Vi trenger ikke å lure, eller være i tvil. Vi kunne valgt mellomtingen, nemlig de rutene hvor vi ikke vet om vi vil klare det eller ei. De som vi virkelig ikke vet utfallet av og dermed ville fått sett hva vi er gode for, men da kan man jo mislykkes. Nei, da er det bedre å velge en rute som er alt for hard for meg, eller alt for lett.</p><p>Denne typen tanker kan være enda mer subtile og vanskelige å identifisere om man har klatret lenge. Spesielt om man har hatt et bakefall og fått «skjelven». Da har man ofte en lang vei å gå for man har et bilde av hvordan det var før frykten kom tilbake. Man har enda klarere tanker om hva man burde klart. For ikke å snakke om antagelsene om andres forventninger. De stolte jo på deg før du tok bakkefallet. Stolte på at du kunne håndtere leden når de trengte deg. For et nederlag det er å bli hensatt til «nybegynnerproblemer». Men verst av alt for den drevne klatrer: «tenk om det aldri går over?»</p><p>Bare det å finne ut hva du egentlig frykter vil hjelpe, hvis du er grundig og presis i dine indre formulering av hva du frykter. Men for å komme enda lenger kan det være nyttig å forsøke å ufarliggjøre frykten. Finne rasjonelle grunner og håndfaste bevis på at det ikke er så farlig. «Jeg er redd for at selen skal ryke, men jeg vet at den tåler mange tonn og både jeg og klatrepartneren min har sjekket den». Lete etter emosjonelle motargumenter til frykten: «Vel er jeg redd for at andre skal synes at jeg klatrer for lette ruter, men jeg nyter virkelig å klatre».</p><p>Finn de som du synes er viktigst og tenk dem inni deg når du klatrer. Men bare tenk på motargumentet. Med andre ord må du snakke deg selv opp. Denne mentale øvelsen er ikke lett, så her må det trenes.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/mental-pump-psykisk-styrke' target='_self'>Mental trening </a>handler mye om å lage seg gode klatrevaner og mentale oppvarmingsritualer. Hvis en følger godt med kan en ofte skimte dette «mellom linjene» i klatrefilmer. For eksempel når Chris Sharma skal klatre «Jumbo Love» i Clark Mountain. Langt borte fra allfarvei er han på plass med et helt team som skal filme bragden hans.</p><p>Alle venter på at han skal gå ruta slik at de kan dra hjem. Men førstebestigningen lar vente på seg og stemningen synker. Teamet begynner å bli utålmodige. Dette går tydelig ut over Sharma som tynges av presset og ikke ser ut til å finne den flyten og lekenheten vi er vant med å se når han klatrer.</p><p>Her er det to ting å lære.</p><p>Det første er at de rundt deg har stor påvirkning på klatringen din, så velg dine klatrevenner med omhu.</p><p>Det andre er at en må klatre for sin egen del. En må nyte klatringen for det den er.</p><p>Ofte søker vi ruter på grensen av evnen vår. Poenget er at det er dine evner det er snakk om. Dermed spiller det ingen rolle om alle andre klarer ruten, for du forsøker først og fremst å flytte dine egen grenser. Da er det ikke noe poeng å kaste bort fokus og mentale krefter på å sammenligne prestasjonene sine med andres. Ikke tenk på deg selv som en god eller dårlig klatrer. Ta bort den vurderingen fra identiteten din. Er du en klatrer, ja da er du en som liker å klatre. En som nyter å bevege seg på stein, plast eller is.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/henning8bkalymnos/3998083-1-nor-NO/henning8bkalymnos-crop980.jpg" width="980" height="675"  style="border: 0px;" alt="henning8bkalymnos" title="IKKE REDD:&nbsp;Henning Wang 70 meter over bakken – helt uredd på en lang runout, mens han topper ut Morgan Adam est une andalouse (8b). Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE REDD:&nbsp;Henning Wang 70 meter over bakken – helt uredd på en lang runout, mens han topper ut Morgan Adam est une andalouse (8b). Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>Etter at du har omgitt deg selv med klatrere som har positiv innvirkning på deg, og har sluttet å tenke på deg selv som en god eller dårlig klatrer, er det duket for neste trinn: Trene på å komme i flytsonen.</p><p>Flytsonen er på mange måter målet for mental trening. Denne magiske boblen en trår inn i, hvor alt fokus er rettet mot oppgaven. Ingenting annet distraherer en og alt bare klaffer.</p><p>Inspirasjonene her må jo være <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/alex-honnold' target='_self'>Alex Honnold</a> som i «Alone on the wall» blant annet frisoloerer Half-dome i Yosemite. Hans stålpsyke og grasiøse stil blir bare avbrutt av et sammenbrudd på en smal fjellhylle flere hundre meter over bakken. Men han henter seg inn igjen og fullfører. På mange måter er dette et godt bilde på hvordan vi går inn og ut av fokus. Det er helt naturlig og vi må bare akseptere at vi ikke kan være topp fokusert hele tiden. Jo fortere vi akseptere at vi mistet fokus, jo fortere kan vi gjenvinne det.</p><p>Men hvordan kommer man seg så inn i denne berømte sonen? En av de letteste måtene er å skape seg et anker. Et anker er noe man tillegger følelsen av trygghet og kontroll. Noe man fokuserer på for å roe seg ned og finne fokus. En av de mest tilgjengelige ankrene vi har er pusten. Pust rolig og dypt med magen.</p><p>Kjenn hvordan skuldrene kommer ned og fokuser på pusten din. La alle andre tanker passere. Ikke heng deg opp i tankene. Bare tenk dem og la fokuset gli tilbake til pusten. Når du kjenner rytmen i pusten, starter du på ruten.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/kan-yoga-gjoere-deg-til-en-bedre-klatrer' target='_self'>Les også om hvorfor yoga kan gjøre deg til en bedre klatrer.</a></p><a></a><h2><strong>Grunnprinsippene i falltrening</strong></h2><p>Grunnprinsippet i falltrening er å starte i det små og øke gradvis. Litt og litt. Ha tålmodighet og ikke tro at du skal kunne ta lange fall til å begynne med.</p><p>Ta det i passe porsjoner og husk at du kommer til å kjenne ubehag før du tar fallet. Her er et av de viktigste tipsene. Sammenlign følelsen du har før og etter fallet. De fleste har mer ubehag før enn etter. Fokuser på å huske følelsen du har etter fallet og minn deg på den før du tar neste fall.</p><div class="object-right">    


    
        
    
                            <img class="img_350px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-47-22/3998091-1-nor-NO/19-47-22_350px-crop980.png" width="345" height="589"  style="border: 0px;" alt="danielwoods"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Clip-drop:</strong> Dette er en av de mest effektive metodene for å komme i gang med falltrening. For hver gang du klipper skal du ta et fall. Om fallet er 2 cm eller 2 meter spiller ingen rolle. Ingen fall er for korte til å telle. Hovedpoenget er at du slipper og blir hengende i tauet. I løpet av en rute blir det da like mange fall som det er klipp, men de er alltid etter du har klippet, så du bestemmer selv lengden på fallet. Samtidig lærer du hvor langt en kan regne med å falle i forhold til hvor høyt en var over bolten. Gradvis vil du venne deg til å falle og kan øke lengden på fallet.</p><p><strong>Flooding:</strong> Dette er det motsatte av den sakte utviklingen i clip-drop. Her klatrer man til topps, lar være å klippe inn i ankeret og slipper. Da vil man få et langt og behagelig fall, for det er mye tau ute som vil strekke seg og ta mykt i mot deg. Man kan også hoppe over klippet før ankeret for å få et enda større fall. Et viktig poeng her er å være på toppen av ruten slik at muligheten for bakkefall er borte. Målet her er å få så store fall at en slutter å tenke på de mindre fallene. Kort sagt skal du ende opp med å tenke at du har da tatt lengre fall enn dette, neste gang du kjenner den snikende uroen.</p><p><strong>Call-Fall:</strong> Hvis du har en sikrer som kjenner deg og som du stoler på, kan du prøve å få ham eller henne til å si i fra når du skal ta fall. Du klatrer, og sikrer roper når du skal ta fallet. Det er viktig at dere prøver dere frem slik at fallene ikke blir for skremmende i starten. Gradvis kan fallene øke i lengde og til slutt kan sikrer si i fra i kjipe crux hvor du egentlig ikke har lyst til å falle.</p><p><strong>Teknikktrening:</strong> Til slutt må vi ikke glemme at noen ganger kan forbedring av ferdigheter og økt tro på at du selv kan mestre være det som skal til for å få bort frykten. Tren fotteknikk. Få pent fotarbeid slik at kan finne hviler. Tren også på å slappe mest mulig av mellom flyttene. Gjerne tenk at du skal gripe taket, finne posisjonen og så slappe av. Fokusere på å slappe ekstra av i hendene og eksperimenter med hvor lite krefter du kan bruke før du mister taket.</p><p><strong>For å oppsummere:</strong> Tren på å falle. Forsøk å lokalisere hva du er redd for. Vær spesifikk og ikke nøy deg med generelle beskrivelser, men virkelig let etter de ordene som passer aller best.</p><p>Omgi deg med positive mennesker som støtter deg og inspirerer deg i din klatring. Lag deg gode mentale oppvarmingsritualer, som for eksempel å være bevisst på hvordan du slår knuten eller hvordan selen kjennes på hoftene. Prøv å les ruten uansett om du er flink på det eller ei. Finn pusteankeret ditt. Let til du finner det. Start så klatringen og nyt det å være i flytsonen som du har satt deg selv i. Nyt det å klatre. Frykten kommer kanskje snikende, men du lar den bare passere.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Referanser</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Clip-drop: <a href='https://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=1838' target='_self'>Ukclimbing.com</a>
</li>
<li>Houston, M., &amp; Cosley, K. (2004). <em>Alpine Climbing</em>. The Mountaineers Books.</li>
<li>Soles, C. (2008). <em>Climbing</em>. The Mountaineers Books.</li>
<li>Hörst, E. J. (2008). <em>Training for Climbing</em>. Globe Pequot.</li>
<li>MacLeod, D. (2010). <em>Nine Out of Ten Climbers Make the Same Mistakes</em>.</li>
<li>Gazzaniga, M. S., &amp; Ivry, R. B. (2009). <em>Cognitive Neuroscience</em>. W. W. Norton.</li>
<li>Bear. (2014). <em>Neuroscience</em>. Williams &amp; Wilkins.</li>
</ul></div>
</div><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/snu-i-tide' target='_self'><strong><em> </em></strong></a></p>


– Ta! Du står ved bolten, er litt pumpa, men mest redd. Du vil aller helst gripe etter slynga – aller minst catche til iland-taket ...

Slik håndterer du frykten for å falle i klatring

<p>Klatrehjelmens viktigste oppgave er å beskytte hodet ditt mot fallende stein – dette er en av de objektive farene ved klatring. Objektiv betyr at du ikke har kontroll over denne risikoen selv.</p><p>Under klatring er hjelm obligatorisk. Spesielt på ruter med mye folk, særlig hvis det også er rappellruter nær klatrerutene. I slikt miljø er sjansen for steinsprang stor og ukontrollerbar, og det skal ikke store steinen til før dert blir svært farlig å få den i hodet.   </p><p>Hjelm kan være avgjørende for å unngå alvorlige skader også ved fall, særlig under leding. Dette gjelder selvsagt ved klatring i fjellet, men også i forbindelse med klatring på klatrefelt og/ eller kortere ruter. Likevel er det ikke særlig vanlig med hjelm på sportsklatrefelt. Dette til tross for at mange sportsklatreskader kunne vært unngått eller mindre alvorlige med hjelm.</p><p>Vår forrige <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrehjelmer/test-av-klatrehjelmer-2018' target='_self'><strong>test av klatrehjelmer ble publisert i 2016</strong></a>. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrehjelmer/test-av-petzl-sirocco' target='_self'><strong>Petzl Sirocco</strong></a> var med også den gangen, men denne modellen har fått en del endringer siden da. De fire andre modellene er nye i test-sammenheng. En tydelig tendens som vises i testene er at de nye hjelmene stadig blir lettere. Det som var veldig lett i 2016 er litt mer vanlig vekt i 2020.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrehjelm/8147642-1-nor-NO/klatrehjelm-crop980.jpg" width="980" height="399"  style="border: 0px;" alt="test klatrehjelm" title="TEST: Vi har testet fem hjelmer for klatring både på crag og i fjellet. Fra venstre: Camp Storm, Mammut Sender Crag MIPS, Singing Rock Penta, Petzl Boreo og Petzl Sirocco. Foto: Tore Meirik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TEST: Vi har testet fem hjelmer for klatring både på crag og i fjellet. Fra venstre: Camp Storm, Mammut Sender Crag MIPS, Singing Rock Penta, Petzl Boreo og Petzl Sirocco. Foto: Tore Meirik</div>            
    
    
    
</div><p>I boka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/sikker-klatring' target='_self'><strong>Sikker Klatring</strong></a> har forfatter Geir Evensen analysert over 1000 klatreulykker, og konkludert med at <a href='https://www.friflyt.no/klatring/du-boer-i-alle-fall-gjoere-en-vurdering-paa-om-du-skal-ha-hjelm' target='_self'><strong>26 prosent av disse er ulykker der hjelm trolig hindret alvorlig hodeskade</strong></a> og ulykker der klatreren eller sikreren ikke hadde hjelm og ville kommet bedre fra ulykken dersom hun eller han hadde hatt det. </p><p>Vi har testet fem nye eller oppdaterte klatrehjelmer, inkludert en av markedets første med MIPS. Dette er ikke så vanlig på klatrehjelmer, men MIPS-systemet er mye brukt på ski- og sykkelhjelmer, og gir utvilsomt ekstra beskyttelse. Enkelt forklart gjør MIPS at skallet beveger seg i forhold til den delen av hjelmen som sitter fast på hodet. Det gjør at hjelmen beveger seg annerledes (mer) enn hodet ved et slag, og gir en dempende effekt. Vi har også testet den nyeste utgaven av bransjens letteste klatrehjelm.</p><p>Alle hjelmene har vært med på klatreruter i fjellet, eller på flertaulengders ruter i lavlandet. Vekten har vi målt selv. Hjelmene er testet og godkjent, og møter sikkerhetskravene fra både EU og Det internasjonale klatreforbundet. Man må kun kjøpe godkjente klatrehjelmer – mer om det i faktaboksen lenger ned.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrehjelmer/slik-velger-du-riktig-klatrehjelm' target='_self'>Les også om hvordan du velger riktig klatrehjelm. </a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-klatrehjelm-mammut-stetind/8147646-1-nor-NO/test-klatrehjelm-mammut-stetind-crop980.jpg" width="901" height="1200"  style="border: 0px;" alt="test klatrehjelm" title="FOLKSOMT: På de mest populære fjellrutene er det ofte mye folk og umulig å vite om eller når noen av de sender en stein mot hodet ditt. Hvis det skjer er hjelm er forutsetning for å unngå alvorlig skade. Foto: Siv-Elin Skogen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOLKSOMT: På de mest populære fjellrutene er det ofte mye folk og umulig å vite om eller når noen av de sender en stein mot hodet ditt. Hvis det skjer er hjelm er forutsetning for å unngå alvorlig skade. Foto: Siv-Elin Skogen</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>GODKJENNING AV KLATREHJELMER</h3>
<div class="factbox">
<p>Hjelmer godkjennes for klatring etter standarden <a href='https://www.satra.com/ppe/EN12492.php' target='_self'><strong>EN 12492: 2012 (<em>helmets for mountaineering</em>)</strong></a> og standarden til <a href='https://www.theuiaa.org/safety-standards/' target='_self'><strong>det internasjonale klatreforbundet (UIAA</strong></a>, se bilde lenger ned). Begge standardene krever at hjelmen tåler slag ovenfra og fra siden, at toppen av hjelmen tåler slag fra spisse gjenstander (dette er grunnen til at klatrehjelmer ikke har luftehull på toppen) og at hakestroppen (festeanordningen) tåler en visst belastning før den ryker. Standardene setter også krav til hvor mye av hodet som dekkes.</p>
<p>UIAA-standarden er hakket strengere, og krever også at hakestroppen skal ryke ved en viss belastning. Dette er for å unngå kvelning. Denne standarden krever også at hjelmen ikke skal endre for mye posisjon på hodet når den belastes fra siden(e).</p>
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/uiaa106-helmets/8147650-1-nor-NO/uiaa106-helmets-crop980.jpg" width="555" height="800"  style="border: 0px;" alt="test klatrehjelm"  />            
    
    
    
</div>
</div>
</div>


Skal du klatre i fjellet må du ha klatrehjelm. Vi har testet fem nye modeller som er egnet for all slags klatring, både på cragget og på K2.

Test av klatrehjelmer

Ute etter ny klatrehjelm? 

<p>Skurvefjell er en fjellformasjon litt nordøst for Hemsedal sentrum som byr på fast og fint fjell, og stort sett velsikret klatring på alle klatreruter.  </p><p>Her er det bare klatreruter som er naturlig sikret, men her er det ruter for nybegynnere og mer erfarne klatrere. </p><p><em><strong>Se bildegalleri nederst i saken!</strong></em></p><p>Tilbake i 2012 var jeg ganske fersk på kileklatring, og bodde i Sogndal. To venner og jeg hadde hørt at Skurvefjell var et bra sted å få logga en del taulengder på moderat grad og vi tok turen over fjellet og campa inne forbi Ulsåkstølene. </p><p>På vei opp til Skurvefjell tok vi igjen en eldre kar og en litt yngre kar, og de spurte hva vi skulle: <em>–</em> Vi skal klatre noen firere på Skurvefjell, tror de heter Pastorale eller noe. </p><p>Etter hvert skjønte vi at vi snakka med <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund/nils-faarlund-om-kampen-og-gleden' target='_self'>Nils Faarlund</a>, som var på tur med en annen. Nils drev Norsk Høgfjellsskole i Hemsedal i en årrekke, og han har mange av førstebestigningene på blant annet Skurvefjell. Han begynner å fortelle om navnene: </p><p><em>–</em> Mange av navnene på Skurvefjell vest er navngitt etter klassiske symfonier, forteller Nils. </p><p>For å ta eksempler heter noen ruter Andante Cantabile (5-), Pastorale 1. sats (3+) og 2. sats (4) og Rondo Amorosa (5+). </p><p>Jeg bet merke i meg at det er en historisk sus over Skurvefjell, og det er mang en klatrer som har starta fjellklatrekarrieren her. </p><p>Det gjorde vi og, og nå nesten 10 år seinere sitter jeg og skriver en artikkel om nettopp det å klatre på Skurvefjell. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20210529_171503/17876968-1-nor-NO/20210529_171503-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="20210529_171503" title="SKURVEFJELL VEST: Her finner du mange av de klassiske rutene med symfoni-navn. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKURVEFJELL VEST: Her finner du mange av de klassiske rutene med symfoni-navn. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg har dratt tilbake til Skurvefjell med jevne mellomrom fordi det rett og slett er veldig flott klatring der, og er en fin plass å starte fjellklatresesongen. Det er også noen kule miksruter der; for de som liker vinterklatring. </p><p>Det er for øvrig <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/klatring-i-hemsedal' target='_self'>andre perler i Hemsedal</a> som storebroren Skogshorn og Storehorn, men det hører hjemme i en annen artikkel. </p><p>De fleste rutene på Skurvefjell er 2-3 taulengder, så hvis du er litt effektiv rekker du to ruter på en dag eller kanskje til og med tre. Anmarsjen tar omlag 1 time, enten om du velger å gå fra Fetjane, grusveien som du kjører inn forbi Ulsåkstølen til endes eller om du går fra Hemsedal sentrum.  </p><p>Returen på Skurvefjell vest og øst går ned vest for fjellet og tar kanskje en halvtime avhengig av hvor rask du er. </p><p>I klatrefører for Hemsedal står retur og anmarsj bra beskrevet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/1-foto_joergen-aamot/17876972-1-nor-NO/1-foto_joergen-aamot-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="1 foto_Jørgen Aamot" title="FLOTT FJELLKLATRING: Enhver som liker fjellklatring bør ta turen til Skurvefjell en gang. Foto: Jørgen Aamot" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLOTT FJELLKLATRING: Enhver som liker fjellklatring bør ta turen til Skurvefjell en gang. Foto: Jørgen Aamot</div>            
    
    
    
</div><p>Hvis du er helt fersk på kileklatring er det veldig fint å starte å klatre Pastorale 1 og 2.sats. Dette er moderate ruter der du har masse plass å stå på, og ikke minst mange sikringsmuligheter. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/norges-fineste-firere-fra-lavland-til-hoeyfjell' target='_self'>Pastorale 2.sats er på vår liste over Norges fineste firere fra lavland til høyfjell. </a></p><p>Ellers er andre utrolig fine ruter Alen Lange (5-), Andante Cantabile (5-), Rondo Amorosa (5+) og Allegro (5+). For de som klatrer litt hardere er Bagatelle (6) på Skurvefjell øst en flott rute med fin og velsikret klatring i flotte riss. </p><p>Om du ønsker å starte vinterklatrekarrieren er Pastorale 1.sats en fin rute å starte på. Ellers er også Ut i Vår Hage (WI3/M3) også en artig rute for å få en intro til vinterklatring.   </p><div class="factboxwrap">
<h3>Praktisk info</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Hvis du skal klatre på Skurvefjell anbefales det å campe helt innerst forbi Ulsåkstølene på den plassen som heter Fetjane. Der er det flatt og fint og mange teltplasser. Det er også rennende vann der. </li>
<li>Husk å betal bompenger via vipps på vei inn som koster 50 kr. </li>
<li>Klatrefører er Klatrefører for Hemsedal.</li>
</ul></div>
</div>


Skurvefjell er en av de fineste plassene å klatre i Hemsedal. Med ruter fra grad 3-6 så vil du garantert finne noe som passer deg og ditt nivå. 

Klatring på Skurvefjell 

En hyllest til klatringa på Skurvefjell 

<p>Men jeg har gode nyheter: Flatanger er en av landets fineste destinasjoner for klatring selv om du ikke klatrer 60 meter lange ruter i et horisontalt overheng! I tillegg til hovedattraksjonen Hansahelleren ligger det flere andre felt i nærheten: Einvikfjellet, Sandmælen og Kvernhusskaret.</p><p>Dessuten er Hansahelleren mer enn bare en hule, på venstre side finner du 40 meter lange og svakt overhengende ruter på mer moderate grader.</p><p>Hvis du vil klatre i (eller ved siden av) hula bør du klatre grad 7 og oppover for å få mest mulig ut av stedet. De fleste rutene er regnsikre, og byr på atletisk og fysisk klatring på store tak. Legg inn noen pump-treninger før du tar turen til Trøndelag, for disse veggene spiser melkesyren i armene dine til frokost. I tillegg har det også blitt utviklet mye buldring de seneste årene, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/flatanger/naturlige-flatanger' target='_self'>potensiale for nyturer på trad er stort ryktes det</a>. </p><p>Hansahelleren, som er det korrekte navnet på hula i Flatanger, ligger idyllisk til ved Strøm i Flatanger i Trøndelag. Flatanger er en kommune i Namdalen i Trøndelag, litt vest for Namsos.</p><p>Nærmeste tettsted med butikk er Lauvsnes, omtrent 6 kilometer unna. Det ligger over 300 ruter i området i og rundt Hansahelleren. Mesteparten av steinen i området er gneiss, og steinen er snill mot huden på fingrene. Store grep og formasjoner er stikkord for veggene i og rundt hula.</p><p>Noen av klassikerne er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/flatanger/sikre-deg-en-smak-av-kakestykket' target='_self'>Kakestykket</a> (7a /7+), Tungt Møblert (7a+,  ca 7+/8-), Kykkeli (7b / 8-), Eventyrblanding (7c / ca 8/8+) og derfra og opp er det bare å velge og vrake i trestjerners ruter. Stilen er bratt, og jo lenger inn i hula du går, jo brattere og hardere blir det.</p><p>Hula har morgensol – du kan med andre ord nyte morgenkaffen din langsomt og med god samvittighet hvis du vil vente på de beste forholdene. Det er også gode muligheter for bading og fisking i området. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trr_1.110.2/17876837-1-nor-NO/trr_1.110.2-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="TRR_1.110.2" title="I BRATTA: Arne Farestveit i hula. Foto: Øystein Moe Helmet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>I BRATTA: Arne Farestveit i hula. Foto: Øystein Moe Helmet</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/flatanger' target='_self'>Klatringen på Flatanger</a> begynte allerede i 1996, da Pål B. Reiten som primus motor etablerte de første rutene. I 2011 tok verdensstjernene Dani Andrada og Laurent Laporte over stafettpinnen, og sammen med vår egen stjerne, klatreren og vloggeren Magnus Midtbø, ble de første rutene på 9a-tallet etablert. I 2012 ble det arrangert en klatrefestival på Strøm gård, og med det ble klatrecampen på gården under hula lansert som det naturlige stedet å slå opp teltet for en klatreferie i Trønderlag.</p><p>Berit Hestnes og Olav Strøm har huset klatrere de siste 10 årene, og sett stedet vokse til en verdenskjent destinasjon. </p><p>– Klatresatsingen på Strøm har fått ringvirkninger for hele kommunen og omlandet. Interessen for klatring har hatt et skikkelig oppsving, kan Berit Hestnes fortellle. </p><p>– Vi leide ut deler av gårdshuset til klatrere, men vi selv bodde der den første tiden. Det ble folksomt etter hvert så vi valgte å bygge et hus litt unna gården i 2014, da kunne vi leie ut hele huset. Magnus Midtbø og Adam Ondra satte oss på kartet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gardshus1/17876829-1-nor-NO/gardshus1-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Gardshus1" title="UTLEIE: Klatrere kan leie gårdshuset til Berit Hestnes og Olav Strøm. Foto: Berit Hestnes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTLEIE: Klatrere kan leie gårdshuset til Berit Hestnes og Olav Strøm. Foto: Berit Hestnes</div>            
    
    
    
</div><p>– Samarbeidet med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/adam-ondra' target='_self'>Adam Ondra</a> gjorde at vi ble kjent utover landegrensene, han har jo gått inn og ut av dørene her i mange år og vi håper at han tar turen hit når OL (og pandemien) er over. De fleste av våre gjester er jo «vanlige" klatrere. </p><p>– Under normale omstendigheter (før pandemien) er det flest utlendinger, i noen tilfelle er det bare utlendinger her. De senere årene har det vært rundt 1500-1800 personer her hver sesong fra april til ut oktober. Men vi ser at klatre-Norge også kommer etter og i fjor var det en grei sesong til tross for korona. I år har det vært en litt treg start, men vi forventer at mange nordmenn finner veien hit. Og vi vet at det er mange utlendinger som bare står og tripper etter å få komme.</p><p>– I fjor var det flere som ønsket være igjen her (overvintre) i stedet for enn å dra tilbake til landet sitt grunnet korona, men jobb og annet gjorde det umulig. Vi har mange faste gjester som bor her lenge. Vi håper at vi har gjort noe rett, vi ser at det å satse på ei målgruppe har vært en suksess. Vi legger opp til en avslappet stil basert på tillit og ansvar. Og klatrerne beviser stadig at dette fungerer. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-bilder-smaa-16/17876833-1-nor-NO/test-bilder-smaa-16-crop980.jpg" width="853" height="1280"  style="border: 0px;" alt="test bilder små 16" title="ADAM ONDRA: Den tsjekkiske klatreren har vært mye innom Flatanger de siste årene. Foto: Henning Wang" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ADAM ONDRA: Den tsjekkiske klatreren har vært mye innom Flatanger de siste årene. Foto: Henning Wang</div>            
    
    
    
</div><p>– Det blir spennende å se hvordan det blir etter pandemien. Tror mange nordmenn har fått opp øynene for at Norge er et supert klatreland, til tross for klimaet, sier Hestnes.</p><p>Du kan altså enten leie deg inn hos Berit og Olav, villcampe litt lenger unna klatringen, eller så kan du sjekke ut siste tilskudd i Flatanger: Tina og Thilos residens, en liten spasertur unna.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-johnsen-hafsaas' target='_self'>Tina Hafsaas</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/thilo-schroeter' target='_self'>Thilo Schröter</a> er i Flatanger for tiden, både for å spille inn film med Arcteryx og Petzl (slippes sommeren 2022), lage miniserie med Epic tv og Fri Flyt (kommer høsten 2022), men også for å gjøre klart huset til har kjøpt, for å leie ut til klatrere. </p><p>– Det er plass til 12 personer her totalt, forteller Tina. – To separate leiligheter på rundt 70 kvadratmeter, med plass til 5-6 personer i hver leilighet. </p><p>Norges sterkeste par er der oppe for å gjøre siste finish på stedet, slik at det står klart for å huse klatrere i sommer. De ønsker å leie ut til grupper, slik at det er samme gjeng som bor der over litt lengre tid. Du slipper altså at en tilfeldig klatreboms labber rundt på kjøkkenet om du leier deg inn en plass hos Hafsaas og Schröter.</p><p>Thilo har vært aktiv på utvikling av buldring i området, og paret planlegger å leie ut crashpadder. De vil også se på behovet for salg av småting som en klatrer trenger, som teip og kalk og muligens tau, hvis etterspørselen er der. Fører for buldringa finner du på 27crags.com. Han skryter også av potensialet som finnes for lett tradklatring i området, og hvis du leier deg en båt er sjansene store for at du får noen førstebestigninger. </p><p>De forteller at de har blitt godt natt imot av naboer og lokalmiljøet, med legger til at klatreturismen vokser og at vi er mange som tar stor plass på et er et lite tettsted.</p><p>– For å beholde det gode forholdet med grunneiere og lokalbefolkning er det viktig at vi viser hensyn når vi parkerer. Les føreren nøye, parker på anviste plasser og betal eventuell avgift, oppfordrer de. </p><p><em><strong>Klatreføreren som gjelder for Flatanger heter Nord-Trøndelag: Selected Climbs.</strong></em> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Noen favorittruter fra sterkinger som har frekventert hula jevnlig:</h3>
<div class="factbox">
<p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-johnsen-hafsaas' target='_self'><strong>Tina Hafsaas</strong>:</a> <em>Doorkeeper</em> (8b / 9) / <em>Syvsover</em> (7b / 8-). (– Jeg vil melde at dette er blant verdens fineste, sier Tina. – Den ligger helt til venstre på feltet og er ca 40 meter høy og svakt overhengende). Bulder: <em>Dr Sprut</em> (7C) på Kongensfjellet, omtrent 10 anmarsj fra parkeringen.</p>
<p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/thilo-schroeter' target='_self'><strong>Thilo Schröter:</strong></a> ved siden av Dr Sprut har jeg bolta opp en ca 12 meter lang rute, på grad omtrent 8a+ / 8b (på 9’er tallet et sted). Den har ikke fått noe navn ennå, men den er fet! I tillegg: <em>Muy Verdes</em> (8c / 9+) </p>
<p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/8c-for-maria-davies-sandbu' target='_self'><strong>Maria Davies Sandbu</strong>:</a> Nordic Plumber (8c / 9+) eller The Trip (8a+)</p>
<p><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-paa-aaland' target='_self'><strong>Erik Massih:</strong></a> (en av de tidligere utviklerne, og svensk legende): <em>Nagells Drømmedieder (</em>8a+). Fin og variert klatring på fantastisk stein. Og <em>Nordic Flower</em> (8c). Pumpens evangelium liksom...</p>
<p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/grandelius-etablerer-9a-rute-paa-bergfloedt' target='_self'><strong>Erik Grandelius</strong>:</a> Doorkeaper (8b / 9) kanskje. Tror jeg gått den over 10 ganger, pleide å varme opp på den. Men nesten hver eneste rute der er min favorittrute!</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ashima-thors-hammer-oevre-del-1/17876841-1-nor-NO/ashima-thors-hammer-oevre-del-1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Ashima - Thors Hammer øvre del 1" title="ASHIMA SHIRAISHI: Den sterke amerikanske jenta har også frekventert Flatanger. Her på Thors Hammer (9a+). Foto: Henning Wang" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ASHIMA SHIRAISHI: Den sterke amerikanske jenta har også frekventert Flatanger. Her på Thors Hammer (9a+). Foto: Henning Wang</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Fakta overnatting</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Rett under hula, 20 minutter gåavstand til klatringen, hos Berit og Olav: gårdshus med 9 soverom og 19 senger, 2 bad, to kjøkken og to stuer samt campingen som har plass til alle. De tar imot både telt, lavvoer, bobiler og campingvogner. Det er også mulig med overnatting i hengekøye i tilknytning til campingen. Inne i siloen er det plass til sosialt samvær på dårlige dager samt at Adam Ondras team har bygd en treningsvegg der, brukes ofte til oppvarming. Mer info: climb-flatanger.com</li>
<li>Ti minutter fra parkeringen: Tina og Thilos hus, to leiligheter med plass til 6 personer i hver leilighet. Pris: 1000,- / 1500,- per natt per leilighet (avhengig om du går for det mest oppussede alternativet), uansett størrelsen på gruppa. Også muligheter for å låne madrasser til å legge på gulvet. Mer info: send mail til <a href='mailto:klatrekaaken@gmail.com' target='_self'>klatrekaaken@gmail.com</a>. Nettsiden klatrekaaken.com er straks oppe og går.</li>
<li>Andre alternativer: AirBnB, Zanzibar Inn, Vik Brygge og Flatanger Camping.</li>
</ul></div>
</div><a></a><h2><strong>Bonusopplysning:</strong></h2><p>En av veggene som har blitt oppdaget og utviklet i området er veggen som har fått navnet «Sjøklippen»: den ble oppdaget av svenske Erik Grandelius og Adam Ondra fra avstand. De to svømte (!) ut til veggen for å sjekke den ut, og konkluderte med at den 60 meter høye klippen var like bra som den så ut.</p><p>Veggen har fått (noen få) bolter på seg, så liker du eventyr og lange runouts er dette veggen for deg. Undertegnede har selv besøkt veggen på en slags hjemmelaget flåte snekret sammen av noen paller, og anbefaler at du leier en båt eller går den litt kronglete anmarsjen langs land hvis du vil ta turen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/88958624-8cd5-44da-9316-0a2052827a10_1_105_c/17880322-1-nor-NO/88958624-8cd5-44da-9316-0a2052827a10_1_105_c-crop980.jpg" width="957" height="820"  style="border: 0px;" alt="88958624-8CD5-44DA-9316-0A2052827A10_1_105_c" title="SELVBYGD FLÅTE: Her er Paula på den selvbygde flåten for å sjekke ut nye crag. Foto. Erik Grandelius" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SELVBYGD FLÅTE: Her er Paula på den selvbygde flåten for å sjekke ut nye crag. Foto. Erik Grandelius</div>            
    
    
    
</div>


For alle som klatrer grad 8c, det vil si omtrent 10- i norske grader, er Flatanger regnet som en av verdens beste destinasjoner. En stupbratt hule og en tynn tsjekker med lang hals og krøller har gjort hula verdensberømt blant alle ivrige sportsklatrere.

Klatring i Flatanger 

<p>Buldring – eller «nøtteklatring» for å hedre en bauta i norsk fjellsport og glede en annen – er klatresportens sprint.</p><p>Det er kort, det er hardt og de seige utholdenhetsklatrerne kommer med få unntak til kort.</p><p>Styrkeøvelsen med få repetisjoner og maksimal belastning i hvert flytt. Oftest på marginale tak som for uinnvidde er nærmest imaginære.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/helt-ubeskrivelig-aa-greie-det' target='_self'>Her ser du Anders Farestveit gå et av landets vanskeligste bulder</a>, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/livesending-om-sportsklatring-og-buldring-i-norge' target='_self'>her finner du våre tips til buldre-roadtrip i Norge</a>. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_self'>Buldring</a> er klatring i sin reneste form, med minimalt med utstyr, kun hjulpet av friksjonssko og friksjonspulver (kalk, pof etc) i kamp mot tyngdekraften, på glattskurte sva eller pittoreske overheng. Buldringen søker å favne essensen i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_self'>klatringen</a>, det destillerte og isolerte med bevegelsene på steinens premisser, hvor stil er nesten like viktig som i boltedebattene med hvorvidt et bulder er gått med eller uten sitt-start, sågar kalt stupklyving; noe en altså kaster seg ut i med hele sitt legeme. </p><p>Det sier seg selv at det må mange forsøk til før alt sitter for å løse de harde buldreproblemene. Og når det ikke sitter, når det tvert om løsner, når skoens tverrstivhet ikke er tilfredsstillende og foten sklir av, eller krimpen blir svett og væskeansamlingen reduserer friksjonen tilstrekkelig til at alle tre fingrene sklir av og plutselig hele korpus skytes ut i friluft og en skulle hatt vinger, som ørnen som uforstående betrakter det hele på avstand her ute i havgapet på Fosen et sted, da – faller man. Men det er ikke fallet som er det farlige. Det er ikke fallet som gjør at dette er et tema verdig <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet' target='_self'>Sikre Sider</a>, det er landingen. For i buldring ender alle fall i bakken. </p><p><strong>De vanligste fallskadene i buldring</strong></p><p>Fra klatreforbundet og Norsk Fjellsportforum opprettet databasen for innrapportering av klatreulykker i 2001, er det registrert 78 ulykker knyttet til buldring. Opp mot halvparten av ulykkene er skader i ankler, med overtråkk hyppigere enn brudd. Videre er brudd i bein og armer det nest hyppigste fulgt av leddskader som albuer. Et par ganger har det blitt rapportert om alvorligere skader som brudd i rygg, men i hovedsak er det altså lettere skader, men med lang restitusjonstid. Årsakene til skadene, om en leser hendelsesforløpene, er skjeve landinger, oftest i skjøten mellom tjukkaser (inne) eller <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-crashpads' target='_self'>crashpadder</a> (oftest ute). Enkelte ganger oppstår skaden i det buldreren lander på gjenstander eller folk.</p><p><em>Langt på vei alle ulykkene kunne vært unngått dersom en hadde hatt en god spotter til å styre fallet.</em> </p><p><strong>Spotting kan redde liv (eller i alle fall hindre skade)</strong><br>I motsetning til i sen middelalder hvor spotting i all hovedsak foregikk på landets torg mens den som ble spottet sto fastspent i en dertil egnet plankekonstruksjon, er det klart at buldrerens spotter har en annen funksjon. Verbalfunksjonen er langt på vei den samme, men med motsatt fortegn; for å holde den som spottes varm, i gang og fokusert på oppgaven (ofte i skogen hørt med kontinentale tilrop som «allerz», «venga» etc.)</p><p>Spotting i buldring handler om å være tilstede, om å være på rett sted og til rett tid. Spotteren må lese buldrerens bevegelser og vite hvor fallet til en hver tid vil kunne komme, være oppmerksom på hva som vil være landingssonen, og holde denne kjemisk fri for unger, bikkjer, drikkeflasker og restituerende. Det er egentlig best med kun en som spotter; er det flere er det lett for å stå i veien for hverandre, så da må en i alle fall ha en eksplisitt ansvarsfordeling om hvem som i hovedsak tar buldreren ved et fall, mens de andre heller sørger for å flytte padder, spotte spotteren om det er ulendt terreng (ute) eller hjelpe til med å se etter trafikk fra andre buldrere (inne). </p><p>Spotteren har i hovedsak som oppgave ikke å ta i mot klatreren, men styre ham slik at han lander på beina, eller styre ham opp på landingsmatta. En bør stå langt nok unna til å ikke få beina til buldreren i ansiktet, men nære nok til å kunne gi støtte når fallet kommer, og stødig nok til at spotteren ikke selv faller. En bør ikke sikte seg inn lavere enn livet (i fare for å vippe buldreren rundt på hodet), ideelt er det å få styrt buldreren ved å gi støtte mot ryggen/overkroppen. Ha tomlene inn mot håndflatene så de ikke hekter seg opp i klær (kan brekke!), og posisjoneringen må være slik at den er ikke er til hinder for fallet.</p><p>Landingen kan være myk, men spotteren sitt kne er knallhardt, og ofte dårlig plassert i landingssonen ved litt intim spotting. Spesielt hvis klatreren lander på rumpa rett foran spotteren, og ruller bakover. Da er bakhodet utsatt for å smelle i kneet til spotteren.</p><p><strong>Vær grundig i plassering av padder</strong><br>De fleste innebuldresenter har tjukkaser. En del har fortsatt mange tjukkaser inntil hverandre, mens flere har anlagt tjukkasene slik at de danner en sammenhengende flate, uten mulighet til å gli fra hverandre. Det er nettopp her mange ulykker har oppstått; ved at buldreren faller med beina mellom to tjukkaser. Inne er det mulig å redusere risikoen ved tilrettelegging.</p><p>Ute må en kompensere ved å legge paddene inntil hverandre, så overflaten blir så sømløs som mulig. Unngå å legge de oppå hverandre, og forsøk å styre fallet mot midten av en pad. Sømmer kan evt bøtes med såkalte sketch pads (tynne minipads som kan ligge over to tykkere). Underlaget bør være så flatt som mulig, og hull i bakken under padden kan fylles igjen med tau/sekker, en stein kan unngås ved at spotteren står på den for å vite hvor den er og styre buldreren unna den.</p><p>Trær kan felles (med grunneiers tillatelse). Om landingen er i bakke vekk fra steinen, så er det greit å begynne å legge padene lengst vekke, og innover. Da planerer en, slik at en lander noenlunde flatt. Er det veldig bratt, kan den første paden brettes.</p><p><strong>Tren på å falle</strong><br>Buldreren har mye han eller hun kan gjøre for å få så trygge fall som mulig. Først og fremst handler det ikke om å toppe ut bulderet, men tvert om ta kontrollerte fall ved cruxene, uten at en gir hundre prosent. På den måten blir en kjent ikke bare med bevegelsene, men også hvordan fallet vil komme.</p><p>Vil en få en rotasjon eller falle rett ned? Vil hælkroken sitte så godt at det blir vanskelig å lande på beina? Hvor langt over bakken er en? Hvor bør spotteren stå? Hvordan er takene? Er det fremspring en bør unngå når en faller? I det en lander bør en lande slik at kroppen gir et mest mulig dynamisk fall (ja, en kan faktisk snakke om det her også).</p><p>Du kan gjøre et eksperiment selv, ved å hoppe ned fra en kantstein; først med stive knær og tærne oppover slik at fallet tas opp av hælen, siden ved å lande på tærne med lett bøy i knærne. Tanken er antagelig nok, men overføringsverdien er stor når høyden blir større. Derfor er det relevant å ha prøvd fallet, for å vite hvor langt du faller før du treffer bakken.</p><p>Slapp av, og gi deg hen i fallet, gjerne rull rundt for å fordele kraft. De ferske har gjerne en tendenes til å stivne til, og vil intuitivt prøve å stå oppreist når de lander. Ta heller opp fallet ved å lande på beina eller tærne først samtidig som du krøper deg sammen, og om fallet er høyt slå i padden med begge hender for å bremse fallet ytterligere. Forsøk deg fram fra hvor høyt du synes det er greit å falle.</p><p>Ikke ødelegg skisesongen nå ved å hoppe bukk over fjellvettregel nr 8; vend i tide – det er ingen skam å snu; men heller bruk noen ettermiddager til å gjøre som gamlegutta ved å øve inn <em>the noble art of downclimbing gracefully.</em></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/slik-kommer-du-i-gang-med-buldring' target='_self'>Les også om hvordan du kommer i gang buldring. </a></p>


Buldring er ikke farlig – det står ikke om liv, men det kan stå om lemmer, overtøyde ankler og vonde støt. Derfor: Her er tips til en skadeløs buldreøkt. 

Slik unngår du skader ved buldring

<p>Dette er historien dere ikke kjenner til, historien om fjellet og de som bor der, historien om grunneiere som bød på gjestfrihet, hilste velkommen og åpnet opp for telting i innmark, som utvidet parkeringsplass og bygde en utedo for å tilrettelegge for klatrerne og turfolk. Grunneiere som inkluderte og viste raushet.</p><p>Gjennom flere tiår fungerte det slik at lokalbefolkningen brukte turstien opp på baksiden, og klatrerne holdt til på framsiden av Andersnatten. Så kom dagen da bygdefolket fikk interesser for framsiden. Det ble en ny giv i bygda. Initiativene var mange, kreativiteten blomstret og drømmene var store. En herlig energigivende driv av lokale krefter som ga samhold og engasjement i bygda.</p><p><em>Denne kommentaren stod først på trykk i Bygdeposten.</em></p><p>Det lokale selskapet Sigdal Aktiv ble etablert ved at lokale bedrifter investerte, privatpersoner satset sparepenger – stort eller smått – for å skape verdier og arbeidsplasser. Planen er å bygge en Via Ferrata til høyre for alle etablerte klatreruter for fjellklatring i Andersnatten. Grunneierne har et godt samarbeid med Sigdal Aktiv i forhold til skriftlige avtaler om alle eventuelle inngrep som skal gjøres i fjellet. </p><p>Motstanden mot en Via Ferrata kom høsten 2020 i form av blant annet en facebook-gruppe «Nei til Via Ferrata i Andersnatten» med over 1200 medlemmer. De ivrigste klatrerne/motstanderne jobbet systematisk og var godt organisert, arrangerte møte med miljødepartementet, gikk ny førstebestigning seinhøsten 2020 som krysset planlagt Via Ferrata på to steder, tok bilder og publiserte ut motstand mot prosjektet.</p><p>«Klatreverdenen er ikke helt som man trodde, altså at vi bare er bomser uten skikkelig jobb og utdanning. Men vi er geologer, jurister, byråkrater, ingeniører og mørkemenn, og nå en hel hær av kunnskapsrike fagfolk på mange felt i gang med å snu enhver stein i denne saken»<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/kriger-mot-via-ferrata' target='_self'> (Sitat Marius Morstad i Norsk-Klatring.no den 13.11.2020.)</a></p><p>Ja, de var sterke, det kan ingen ta fra dem! De snudde seg mot den gjestfrie bygda som alltid hadde tatt imot dem med åpne armer. Andersnatten ville de ha for seg selv. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/rebolting-og-ny-foerer-for-drammen' target='_self'>I Norsk-Klatring.no datert 17.04.2020 av Lisa Kvålshaugen Bjærum</a> refereres det til at det skal gis ut en ny fører (altså et kart/beskrivelse av ruter) for Drammensregionen, og at den da vil inneholde over 1000 ruter. </p><p>Er det da for mye å be om at noen kvadratmeter i Andersnatten er for Via Ferrata klatrere? Hva med å vise litt ydmykhet og raushet for lokalbefolkningen og lokale initiativer?</p><p>Lenge trodde grunneierne i all sin naivitet….: «dette går seg til, her er det plass til flere, det blir harmoni til slutt, og de mest optimistiske våget seg også frampå med tanken om at kanskje man kan dra veksler på hverandre, som ville gagne både klatrere og Via Ferrata-klatrere/turister». Nå har dette håpet bleknet!</p><p>Om klatrerne vinner fram/om Via Ferrata-prosjektet blir skrinlagt: Så klatrere; dette handler ikke bare om dere. Dere skal vite at vår lojalitet som grunneiere først og fremst ligger i at vi ønsker en utvikling og flere arbeidsplasser i bygda. Skulle det ende med at dette prosjektet skrinlegges, er det dypt beklagelig.</p><p>Beklager til sigdølinger som gledet seg, som gikk med sommerfugler i magen i skrekkblandet fryd og kanskje tenkte: «Skal, skal ikke, kanskje blir det min tur opp på framsiden av den majestetiske toppen?» Beklager til dere som hadde en liten gründer i magen; drømte om å skape en kafé/overnattingssted i tilknytningen til Via Ferrataen og bygdas unge som kanskje hadde en drøm om å være via ferrata-guide om sommeren.</p><p>Beklager til dere fritidsbeboere og andre besøkende; dere kunne fått et større mangfold av sport- og friluftsopplevelser å velge mellom. </p><p>Klatrerne har boret uten godkjenning: Men klatrerne glemte noe vesentlig. I sin iver etter definisjonsmakt og ved å påberope seg forvaltningsansvaret i Andersnatten, glemte de å se på framferd og praksis på eget felt. Fra øverste forbund, til klatreklubber i sentrale Østlandsstrøk og/eller enkeltpersoner tilknyttet disse klubbene; de glemte alle å søke om grunneiernes godkjenning til å bore bolter i fjellet (som det er en god del av i Andersnatten).</p><p>Når noen vektlegger verdien av Andersnatten som et uberørt fjell, så skal dere vite at fjellklatrere har sørget for at det har blitt boret permanente fastsatte bolter i fjellet, og dette i flere tiår før Sigdal Aktiv startet fjellsikring der. Det er lenge siden Andersnatten var et uberørt fjell!</p><p>Borebolter krever grunneiers godkjenning. Se gjerne Norges Klatreforbundets egne retningslinjer, som ble vedtatt på Klatretinget 22.04.2012, der det poengteres at: «Bruksrettighetene skal være avklart gjennom en grunneieravtale (8,3)».</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/rebolting-paa-andersnatten' target='_self'>Norsk-Klatring.no 18.06.2013 opplyser at Klatreforbundet skal sørge for rebolting av Andersnatten. </a>Daværende øverste leder i Norges Klatreforbund – Ole Karsten Birkeland- opplyser videre i artikkelen (18.06.2013): «NKF vil derfor plassere boltene tettere der de finner det naturlig for at ruten skal kunne klatres sikkert» og «Om du har sterke meninger må du si fra før boltingen starter».</p><p>Norges Klatreforbund kan da ikke i fullt alvor mene at grunneiere rundt i landet må abonnere på Norsk-Klatring for å få med seg at noen tar seg til rette i ens egen utmark? I tillegg til at Norges Klatreforbund har sørget for rebolting, har Kolsås Klatreklubb tatt seg til rette i Andersnatten.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>I Norsk-Klatring.no av 05.10.2020 sier Jakob Normann:</a> «Andersnatten er et historisk viktig klatreområde for mange klatrere som har tilknytning til Kolsås Klatreklubb ...» og «Det er også flere fra Kolsås Klatreklubb som har utvikla nye ruter der. Vi har et uformelt forvaltningsansvar for rutene, og har begynt å gjøre rebolting der også».</p><p>Nå har vi som grunneiere sett oss lei på at klatremiljøet tar seg slik til rette. Vi sendte derfor en e-post til Norges Klatreforbund, Kolsås Klatreklubb, Drammen Klatreklubb og Røyken/Hurum Klatreklubb 9. mai i år med beskjed om at det ikke er gitt tillatelse til bolting, og at det vurderes om de som er satt opp skal fjernes.</p><p>Vi har forstått det slik at klatrerne er opptatt av sporløs ferdsel. Det er vanskelig å ikke kommentere dobbeltmoralen i dette når de selv har satt inn store mengder med bore-bolter. Det blir neppe mange amerikanere eller søreuropeere som oppsøker Via Ferrataen på Andersnatten. Sigdal Aktivs kundegruppe blir sannsynlig bedrifter og privatpersoner i lokalt, fritidsbeboere, turister i området og andre i relativ grei reiseavstand til Sigdal. Dette er på mange måter det man kan kalle kortreist turisme. </p><p>Om denne konflikten skulle ende slik at grunneierne krever fjerning av alle bolter, så beklager til dere sportsklatrere (sikrer seg gjennom bolter) og til alle dere klatrere som ikke meldte dere inn i facebook-gruppa «Nei til Via Ferrata på Andersnatten». Det blir dessverre færre ruter å velge mellom i Andersnatten heretter. Beklager at dere var for seint ute.</p><p>Beklager til alle dere som likte at Andersnatten var et felt med mye liv og aktivitet. Dere satt stille i båten; kanskje av likegyldighet, kanskje av ærefrykt for hva forbildene mener, de med definisjonsmakten til å avgjøre. Ta lærdom av det – velg deres forbilder og representanter med omhu. </p><p>Så til dere grunneiere rundt i landet; Tenk dere om to ganger når klatrere tråkker opp mot fjellet for å ta seg til rette og bore bolter. Tenk langsiktig om du velger å gi dem innpass. Kanskje de allerede har ulovlig boret bolter i akkurat ditt fjell? Vi vet ikke, det blir bare spekulasjoner, og ikke er det vår sak heller.</p><p>Så kan vi stå her igjen, som på midten av 1900-tallet. Andersnatten er for de få, de vågale trad klatrerne (sikrer seg på naturlige sikringer som fjernes). En sjelden gang tar de turen opp hovedsakelig fra det sentrale Østlandet, for å realisere seg selv. De er på rutene for de risikovillige, de vanskeligste rutene, rutene som krever både sterk fysikk og sterk psyke. </p><p>De vil slippe å se «stigegåere» da det forringer opplevelsen deres. De slipper kanskje heretter å se så mange andre heller. De henger der i den bratteste delen av veggen sikret på naturlige sikringer. Det kan bli ensomt, de er få .. men det må vites: De vil ha fjellet for seg selv!</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/grunneierne-forbyr-mer-bolting-paa-andersnatten' target='_self'>Les også mer om at grunneierne forbyr mer bolting på Andersnatten. </a></p>


Grunneierne på Andersnatten er ikke nådige i sin dom over klatre-Norge i via ferrata-saken. Nå forteller de med egne ord hvorfor de vil forby bolting på det populære klatrefjellet.

Via ferrata fra grunneiers synsvinkel

<p>De mest leste sakene spenner seg fra klatretrening og ikke minst til Andrine Skilbrei som var første frøken som gikk Fraulein (8c) på Kvam.</p><p>Også andre saker som hvor man kan klatre i fjellet i sommer står høyt på lista; naturlig nok! </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-tar-du-brattkort' target='_self'><strong>10. Slik tar du brattkort </strong></a></p><p>Det er mange som lurer på hvordan man går frem for å ta brattkort, og det er veldig lurt og fint! </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/slik-resaales-klatresko' target='_self'>9. Slik resåles klatresko</a></strong></p><p>Hvor kjipt er det ikke når favorittklatreskoa synger på siste verset? Her får du vite hvordan du kan beholde de, og få de resåla. </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/dette-er-standardracket-for-fjellklatring' target='_self'>8. Dette er standardracket for fjellklatring</a></strong></p><p>Fjellklatresesongen har starta, og mange lurer kanskje på hva du bør pakke med deg på fjellklatretur. Det er i alle fall våre beste tips! </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/hvordan-har-det-vaert-aa-trene-hardt-over-tid' target='_self'>7. Hvordan har det vært å trene hardt over tid</a></strong></p><p>Mange har fulgt med på blottleggelsen av Lisa sin vei mot grad 8, og her er Lisas egne refleksjoner rundt det å ha trent hardt i 2 1/2 måned. </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/du-maa-ikke-trene-blodserioest-for-aa-bli-god' target='_self'>6. Du må ikke trene blodseriøst for å bli god</a></strong></p><p>Paula Voldner skrev noen velvalgte ord om at man må ikke trene like systematisk som Lisa har gjort for å bli god til å klatre. Det tar bare litt lengre tid. </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/norges-10-vanskeligste-fjell' target='_self'>5. Norges 10 vanskeligste fjell</a></strong></p><p>Mange drømmer seg kanskje bort til fjellturer til sommeren? </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/paa-sporet-av-sindre' target='_self'>4. På sporet av Sindre</a></strong></p><p>Dette portrettet av den myteomspunnede Sindre Sæther ble skrevet for 1 1/2 år siden, men er fortsatt mye lest. </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/norges-fineste-firere-fra-lavland-til-hoeyfjell' target='_self'>3. Norges fineste firere fra lavland til høyfjell</a></strong></p><p>Her har vi lagd en liste over klatreruter som gir deg en fin progresjon i fjellklatrekarrieren. Kanskje du skal gå noen av de rutene i sommer? </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/fire-fjellklatreruter-paa-grad-fire' target='_self'>2. Fire fjellklatreruter på grad fire</a></strong></p><p>Fjellklatring er hot på norsk-klatring.no nå om dagen, og kanskje du skal ta deg turen på Sofaruta i år? </p><p><strong><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sogndal/andrine-skilbrei-har-gaatt-fraulein-8c-paa-kvam' target='_self'>1. Andrine Skilbrei har gått Fraulein (8c) på Kvam</a></strong></p><p>Denne dama topper lista over den mest leste saken i mai. Det er heller ikke så rart med den prestasjonen - selv om hun vil sette ruta i 8b istedenfor. </p>


Lista består av harde kvinnelige bestigninger, fine fjellklatreruter, klatretrening og ikke minst hvordan du tar brattkort. Dette er de ti mest leste sakene i mai 2021. 

Mest lest om klatring i mai

<p>Østmarka buldremaraton ble <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefestivaler/vertikal-maraton' target='_self'>første gang arrangert i 2016 </a>og har blitt en tradisjon før sommerferien hvert år. </p><p>Normalt sett ville buldremaratonet blitt arrangert kun på én dag, men nå blir maratonet over hele to uker - nettopp grunnet koronapandemien. </p><p>Det er mye som har blitt avlyst av klatre-arrangementer, som eksempelvis <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/norgescupen-i-buldring-er-avlyst' target='_self'>norgescupen i buldring og NM i buldring er utsatt til august. </a></p><p>Men dette maratonet vil gå, og over to uker! </p><p>Østmarka Vel arrangerer Østmarka buldremaraton, og primus motorer bak maratonet er styret i Østmarka Vel. </p><p>Opplegget blir slik at fra lørdag 5.juni til 19.juni kan du registrere buldreproblemene i<a href='https://obm.ostmarkavel.no/?fbclid=IwAR34v3zrvTQh2Qbe08sFb-k_AsxrKOi_mRszYBln2RCh7UdJOgwDPj-omjE' target='_self'> denne appen.</a>  Du kan registrere deg som lag eller alene. Det er en lagleder som vil ha ansvar for tickingen i appen. </p><p>De lover kule premier; blant annet kan du vinne en crashpad for anledningen. </p><p><a href='https://www.facebook.com/events/3909706382460338/?active_tab=discussion' target='_self'>Østmarka Vel skriver i FB-eventet</a> angående poengsystemet: </p><p><em>Det gis poeng pr. grad fra 3 til 8B, stigende fra 10 til 200 poeng. For å gjøre det så rettferdig som mulig må man, når man ticker, oppgi hardeste bulder man selv har gått det siste året, som vil gi deg et handicap. Handicapet er regnet ut slik at alle har mulighet til å få like mange poeng (når man antar at man ikke kommer til å gå vanskeligere buldre enn siste års pers). Poengsummen divideres automatisk på antall lagmedlemmer. Utregningen skjer automatisk i app'en.</em></p><p>Det er også en egen familiekonkurranse under Østmarka buldremaraton. Det registreres i appen om man er et familielag. </p><p>I 2019 var det 40 lag og 15 familielag som deltok i maratonet, og vinnerlaget besto av noen trofaste deltagere fra tidligere år nemlig Line Tveter, Stine Weltzien og Ingerid Nordstrand.</p><p>Det gjenstår å se hvem som vinner i år, men det er absolutt tid for å få gått noen buldere når man har to uker på seg! </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-i-oestmarka' target='_self'>Les mer om buldring i Østmarka i Oslo. </a></p>


Østmarka buldremaraton er en tradisjonsrik maraton i Østmarka i Oslo som samler mange gira buldrere. I år skal maratonet pågå helt fra 5-19.juni, grunnet koronapandemien. 

Nå er det klart for Østmarka buldremaraton – i koronaformat

<p>Grunneierne synes klatrerne er for lite nyanserte når det gjelder via ferrata på Andersnatten. </p><p>Sigdal Aktiv har en grunneieravtale, men det har ikke klatrerne. Etter all den massive kritikken mot via ferrata på Andersnatten fra klatre-Norge ser grunneierne seg lei på situasjonen, og går imot klatrerne.  </p><p><a href='https://www.bygdeposten.no/grunneierne-nekter-klatrerne-a-sette-i-nye-bolter-i-andersnatten/s/5-10-387208' target='_self'>Det var Bygdeposten som først omtalte saken. </a></p><p>I det lengre løp ønsket grunneierne både via ferrata og klatring velkommen på <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten' target='_self'>Andersnatten</a>. De har tidligere uttalt seg positiv til klatring, og de setter pris på at folk tar seg turen til Sigdal for å klatre.</p><p>Nå er grunneierne lei av at det er <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/hvem-jobber-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>mye negativitet i klatremiljøet rundt via ferrata på Andersnatten. </a></p><p>June Ulberg er en av grunneierne og hun ønsket at dette skulle ta en annen retning enn det som er et faktum nå: </p><p><em>–</em> Vi har ønsket at det skal både være klatring og via ferrata. Når via ferrataen også ble flyttet til høyre del av veggen så tenkte vi at det i alle fall ikke ville bli noe problem for klatrerne, sier Ulberg. </p><blockquote><p><em>–</em> Vi er rett og slett overraska over den voldsomme motstanden.</p></blockquote><p>Grunneierne stiller spørsmål ved at man rettferdiggjør bolting i tråd med sporløs ferdsel: </p><p><em>– </em>Vi synes det er litt rart at man synes det er helt ok å helbolte ruter på Andersnatten, men at man ikke synes det er greit med en via ferrata. Spesielt når de vektlegger sporløs ferdsel som et argument mot via ferrata, sier Ulberg. </p><p>Senest i fjor ble to nye ruter på Andersnatten gått; den helboltede ruta <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/eira-7-paa-andersnatten' target='_self'>Eira (7+) </a>og den naturlige sikrede ruta <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/ny-rute-midt-oppi-via-ferrataen-paa-andersnatten' target='_self'>Via Lapis (8-/A2)</a>: </p><p><em>– </em>Via Lapis er en rute som er naturlig sikret og det er ingenting vi skal si på det. Eira (7+) er en helboltet rute som vi leste om for første gang i A-magasinet. Vi ble rett og slett litt overrasket over at det plutselig var en ny helboltet rute på Andersnatten, sier Ulberg. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/ny-rute-midt-oppi-via-ferrataen-paa-andersnatten' target='_self'>Via Lapis ble etablert som en protestrute</a> i fjor mot via ferrata på Andersnatten for å bevise at det kan gås flere ruter der: </p><p><em>– </em>Jeg synes det er litt rart at klatrerne trekker fram argumenter for at det potensiale for mange nye ruter i høyredelen på Andersnatten. De rutene som er lengst til høyre i veggen, Black Uhuru og Madagaskar, er ruter som ble gått på 80-tallet. Det har ikke skjedd noe mer utvikling i høyredelen av veggen inntil i fjor med Via Lapis, sier Ulberg. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ny-rute-midt-oppi-via-ferrataen-paa-andersnatten-crop1280/17875199-1-nor-NO/ny-rute-midt-oppi-via-ferrataen-paa-andersnatten-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="669"  style="border: 0px;" alt="ny-rute-midt-oppi-via-ferrataen-paa-andersnatten-crop1280" title="Via Lapis ble etablert i fjor, der klatrerne klatret der via ferrataen skal gå - i protest mot via ferrataen. Foto: Andreas Klarström og Tellef Storebakken" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Via Lapis ble etablert i fjor, der klatrerne klatret der via ferrataen skal gå - i protest mot via ferrataen. Foto: Andreas Klarström og Tellef Storebakken</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Har det vært noen avtaler med klatrere eller klubber om bolting på Andersnatten? </em></p><p><em>– </em>Nei, det har aldri vært noen avtaler, sier Ulberg. <em>– </em>Og det er det vi pirker litt borti nå. </p><p><em>– </em>Sigdal Aktiv har vært ryddige og hatt avtaler, men vi føler at klatrerne har tatt seg mer til rette, poengterer Ulberg. </p><p>June Ulberg synes det er rart at noen påberope seg et forvaltningsansvar over noe som er deres grunn: </p><p><em>– </em>Jacob Normann i Kolsås klatreklubb har uttrykt at Kolsås klatreklubb har et uformelt forvaltningsansvar for bolting i Andersnatten. Det er akkurat dette vi som grunneiere opplever som freidig, at noen tenker de kan påberope seg et forvaltningsansvar i vår utmark, poengterer Ulberg. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>Høsten 2020 var det dialogmøter mellom blant annet Kolsås klatreklubb og Sigdal Aktiv </a>der man etter hvert kom fram til at via ferrataen skulle flyttes til høyre del av Andersnatten, og ikke være midt imellom Den Hvite Stripa og Andersnatten 2000. </p><p><em>– Hva vil dere gjøre fremover?</em><br>– Nå har vi sendt ut mail til klatreklubbene og Norges klatreforbund om at det ikke skal boltes noe mer. Vi er i en vurderingsprosess om hva vi skal gjøre med de eksisterende rutene, sier Ulberg. </p><p>Til Bygdeposten sier styreleder i Kolsås klatreklubb, Bjørn Omsland, at det er enkeltpersoner som etablerer ruter som har ansvaret: </p><p>– Det er vanlig at den som har opprettet en rute har et slags ansvar for den i ettertid. Det er for eksempel en uskreven regel at man ikke flytter bolter eller setter inn nye bolter på en rute som andre har laget uten å ha spurt først. Og når vi rebolter er det for å ta ansvar for generelt vedlikehold, sier styreleder i Kolsås klatreklubb, Bjørn Omsland.</p><p>For øvrig ønsker Kolsås klatreklubb grunneieravtaler på plass: </p><p>– Vi ønsker å inngå en grunneieravtale om de eksisterende rutene, og vi kommer til å ha større fokus på det fremover. Det blir flere og flere klatrere, og det er viktig at vi er ryddigere på dette fremover, sier Omsland. </p><p><em>– Det er mange som har <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/hoeringsuttalelser-vedroerende-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>uttalt seg negativt</a> til via ferrata på Andersnatten, hva tenker dere i Kolsås om dette?</em></p><p>– Enkeltpersoner må få lov til å uttale seg om via ferrata på Andersnatten. Kolsås klatreklubb er i prinsippet imot via ferrata på Andersnatten, men vi ønsker uansett å få til gode løsninger, sier Omsland.</p><p>–  Jeg må poengtere at det er forskjell på via ferrata og bolter i et større perspektiv. Via ferrata er en mye større installasjon som krever mer saksbehandling, men vi er uansett for å etablere grunneieravtaler gjeldende klatring på Andersnatten, sier Omsland. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gir-opp-aa-faa-bygget-via-ferrata-paa-andersnatten-til-sommeren-2021-crop1280/17875236-1-nor-NO/gir-opp-aa-faa-bygget-via-ferrata-paa-andersnatten-til-sommeren-2021-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="599"  style="border: 0px;" alt="gir-opp-aa-faa-bygget-via-ferrata-paa-andersnatten-til-sommeren-2021-crop1280" title="PLANLAGT TRASE: Via ferrataen er planlagt til å være i høyre del av veggen av sørøstveggen på Andersnatten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PLANLAGT TRASE: Via ferrataen er planlagt til å være i høyre del av veggen av sørøstveggen på Andersnatten.</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/maa-taale-temperatur-i-debatten' target='_self'>President i Norges klatreforbund Stein Tronstad </a>sier at de har brukt en del tid på dette:</p><p>–  Vi har kommunisert mye med grunneierne og kommunen det siste året, men har hatt mest dialog med kommunen, sier Tronstad.</p><p><em>–  Kommer det overraskende på deg at grunneierne nå forbyr mer bolting?</em></p><p>–  Ja det gjør det. Det har ikke vært tema tidligere, men grunneierne er selvsagt i sin fulle rett til å forby og fjerne bolter, poengterer Tronstad.</p><p>Han presiserer videre at alle rutene på Andersnatten er lagd av enkeltpersoner over lang tid:</p><p>–  Vi oppfordrer sterkt til at folk skal ta kontakt med grunneiere før de gjør bolting, og det ønsker vi. Men vi kan ikke gå inn i hver enkelt sak å pålegge enkeltklatrere å gjøre det. Det har vi ikke myndighet til, sier Tronstad.</p><p>–  Også når vi driver naturlig sikret klatring under allemannsretten og friluftsloven, har vi plikt til å ta hensyn til grunneiere og andre, poengterer Tronstad.</p><p><em>–  Hva vil dere gjøre fremover for å bevare klatringen på Andersnatten?</em></p><p>–  Vi håper at gemyttene roer seg etter hvert, og at grunneierne og Kolsås klatreklubb kommer fram til en avtale. Kolsås har tatt et godt og viktig initiativ ved å ta på seg vedlikehold, og vi håper de får til en avtale med grunneier, sier Tronstad.</p><p>–  I bunn og grunn ønsker ikke vi via ferrata på Andersnatten, og saken er farget av det. Men grunneierne har retten på sin side, så vi må prøve å finne løsninger gjennom dialog, sier Tronstad. </p><p>Tronstad poengterer at det er synd om Andersnatten blir stengt for klatring:</p><p>–  Vi håper at sørøstveggen på Andersnatten kan bevares som et attraktivt mål for alle klatrere. Alle som ønsker aktivitet og utvikling i Sigdal vil være tjent med det, sier Tronstad.<em> </em></p><p>Grunneier June Ulberg er ikke innstilt på å få til en avtale med klatreklubbene med det første: </p><p><em>– Hva føler du klatrerne bør gjøre nå? </em></p><p>– Det er litt vanskelig å si. Vi savner at klatremiljøet hadde vist mer ydmykhet, og at det nå verken er opp til klatremiljøet eller grunneiere å beslutte noe angående via ferrataen. Jeg har tillit til at beslutningsmyndighetene treffer en god avgjørelse, sier Ulberg. </p><p><em>– Ønsker dere å få på plass en avtale mellom klatreklubbene og grunneierne i fremtiden?</em></p><p>– Det får vi ta stilling til senere. Som tidligere meldt inn til Norges klatreforbund, så er det uaktuelt så lenge prosessen rundt via ferrata pågår.  </p><blockquote><p>– Vi hadde håpet på en harmonisering med en via ferrata langt til høyre der klatringen ivaretas. Vår lojalitet ligger lokalt i Sigdal som har blitt en turistkommune og tenker arbeidsplasser og næring for bygda, sier Ulberg. </p></blockquote><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/gir-opp-aa-faa-bygget-via-ferrata-paa-andersnatten-til-sommeren-2021' target='_self'>Per nå ventes det fortsatt tilbakemelding om via ferrataen på Andersnatten blir en realitet</a>, men enn så lenge er grunneierne kritiske til klatrerne og bolting på Andersnatten. </p>


Grunneierne går hardt ut mot de som har etablert og boltet på Andersnatten. Klatrerne har ingen grunneieravtaler, og nå forbyr grunneierne nybolting. De har ikke bestemt seg om de vil  fjerne eksisterende bolter. 

Grunneierne forbyr mer bolting på Andersnatten 

<p>Trondheim har hatt en økende smitteutvikling de siste to ukene, og det meldes om at årsaken har vært økende festing og sosial kontakt. </p><p>Trondheim kommue sliter med å gjøre tilstrekkelig smittesporing, og derfor er noen av tiltakene å begrense inngang på klatresentrene.</p><p>Klatresentrene trenger ikke å stenge helt. <a href='https://www.trondheim.kommune.no/aktuelt/korona-samleside/korona-hovedsak/disse-koronareglene--gjelder-i-trondheim/' target='_self'>Trondheim kommune sin nye forskrift </a>sier at hvis du er under 20 år og medlem, så kan du forhåndsbooke timer men du må sørge for å holde avstand på 2 meter. Det er også mulig med individuell gruppetrening utendørs, men ikke innendørs. </p><p>Grip klatring i Trondheim velger å stenge helt ned, mest sannsynlig grunnet i at de fleste som trener hos dem er over 20 år.</p><div class='facebookEmbedIframe'><iframe src='https://www.facebook.com/plugins/post.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fgripsluppen%2Fposts%2F333564628204123&show_text=true&width=500' width='500' height='457' style='border:none;overflow:hidden' scrolling='no' frameborder='0' allowfullscreen='true' allow='autoplay; clipboard-write; encrypted-media; picture-in-picture; web-share' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>I hovedstaden har klatresentrene åpnet igjen etter <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/etter-sju-maaneder-aapner-klatresentrene-i-oslo-igjen' target='_self'>sju måneder med nedstengning</a>, og det er også fortsatt åpent i en annen storby som Bergen. </p><p>Klatrere i Trondheim kan uansett klatre ute på stein i finværet, og vi anbefaler å sjekke ut <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/en-buldreperles-korte-historie' target='_self'>Harbak</a> eller <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/klatring-paa-selnes-i-troendelag' target='_self'>Selnes</a>. </p>


Etter et massivt smitteutbrudd i trønderhovedstaden, stenger de nå ned store deler av byen; der de delvis stenger klatresentrene. 

Nå stenger klatresentrene delvis i Trondheim 

<p>Nordland er mer enn Lofoten. Det er mye som fortsatt er uoppdaget og potensiale for buldring, sportsklatring og kileklatring er enormt.</p><p>Det var under Fri Flyt sin livesending 15.juni, 2020 at Rasmus Bølling, forfatter av buldreføreren Arctic Circle Bouldering, var gjest i studio og fortalte om utviklinga av buldringa i Nordland og ikke minst om skjulte og mer kjente perler. </p><p>Rasmus er opprinnelig fra Danmark men har bodd i Bodø i noen år:</p><p><em>– </em>Jeg flyttet hit i 2016, og flyttet hit grunnet klatring og at jeg fikk jobb på sykehuset i Bodø, sier Rasmus.</p><p>Han er en ivrig buldrer og synes det var vanskelig å få tak i nok info om <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_blank'>buldringa</a> i nord. Det var mye grunnet i at føreren Polarsirkelen Klatring var utsolgt, og det var også kun en haug med pdfer. Dermed satte han seg ned og skrev en ny fører:</p><p><em>– </em>Jeg starta egentlig prosjektet i begynnelsen av 2018. Jeg kom til Bodø og det var ikke så lett å finne klatreplasser. Det var noen gamle pdfer og en gammel guidebok som jeg ikke fikk tak i. Da måtte jeg bare lage føreren selv, forteller Rasmus. </p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/arctic-circle-bouldering' target='_blank'>Det har resultert i føreren Arctic Circle Bouldering. </a></p><p>Han forteller videre at han er veldig glad i å lete etter ny stein og pusse fram buldere. Han har funnet mange av bulderne mye via norgeskart.no som har flyfoto av hele landet. Da drar han ut og sjekker om det er noe særlig å buldre på.</p><p><em>– Hvor mange prosentvis er det bomtur?</em></p><p><em>– </em>Kanskje 50-80 %, sier Rasmus.</p><p>Han poengterer at han er veldig ivrig på å gi noe til andre, og sette fokus på buldringa i Nordland. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/anmeldelse-av-arctic-circle-bouldering' target='_blank'>Det er også rundt 1600 buldere i den nye boka og 700 av dem er fra den gamle føreren.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rasmus-boelling-pa-passe-aggressiv-7c-sundsvoll-vega.-foto-jonathan-w.-rheinla-nder/8105405-1-nor-NO/rasmus-boelling-pa-passe-aggressiv-7c-sundsvoll-vega.-foto-jonathan-w.-rheinla-nder-crop980.jpg" width="980" height="742"  style="border: 0px;" alt="Buldring, Vega, Sundsvoll" title="Rasmus på Passe Aggressiv (7C+) på Sundsvoll på Vega" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rasmus på Passe Aggressiv (7C+) på Sundsvoll på Vega</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Sundsvoll, Crag X og Gjerdalen – noen utvalgte perler</strong></h4><p><em>–  Har du et favorittsted for buldring i Nordland?</em></p><p><em>–  </em>Ja, Sundsvoll på Vega er nok mitt favorittsted. Det har lenge vært en ukjent plass fordi det har ikke blitt utviklet så mye buldring, og det startet rundt 2005-2006 med pussing og utvikling. Vi har holdt mye på de siste fire årene, sier Rasmus.</p><p>Han forteller videre om buldring for alle nivå: <em>–  </em>Du har alt fra grad 3-8A+, og du har en 4km lang kyststrekning med masse buldere, sier Rasmus.</p><p>Med andre ord, det er et stort potensiale for å utvikle mer. </p><p><em>–  Hvor camper du på Sundsvoll?</em></p><p><em>– </em>Du kan campe rett til venstre for den steinen man ser lengst til venstre i bildet. Der er det også parkeringsplass. Det er også campingplasser på Vega, og du kan også leie hus. For de som har bedre råd kan du leie deg inn på Vega havhotell, sier Rasmus.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sundsvoll-i-nordland/8103249-1-nor-NO/sundsvoll-i-nordland-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Sundsvoll i Nordland" title="Sundsvoll i Nordland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sundsvoll i Nordland</div>            
    
    
    
</div><p>Rasmus forteller videre om en annen perle som heter Crag X. Det ligger 40 min sør for Bodø. Han sier at det er en idyllisk plass, og det er kule formasjoner og en enormt hyggelig plass å være.</p><p>Det er buldring på de fleste nivå, og det hardeste bulderet der så langt er 7C: </p><p><em>– </em>Hvis noen vil drive på med et 8C-prosjekt så er det bare å sende meg melding. Det er ikke gått enda, sier Rasmus entusiastisk.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/crag-x/8103253-1-nor-NO/crag-x-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Crag X i Nordland" title="Crag X i Nordland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Crag X i Nordland</div>            
    
    
    
</div><p>En annen plass han trekker fram er Gjerdalen, også kjent som Magic Valley. Det er visstnok en utrolig vakker plass, og ligger i Sørfold kommune ca to timer nord for Bodø.</p><p>Mesteparten av buldringa foregår i høyalpine forhold, og buldringa ligger godt oppe i en del. Det er ingen dekning der, og det tar litt tid å kjøre til nærmeste butikk.</p><p>Veien er åpen fra 15.juli til 15.oktober, men det er avhengig av snøforhold. Du kan campe hvor som helst med teltet ditt der, eller sove i bilen eller under åpen himmel.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gjerdalen/8103261-1-nor-NO/gjerdalen-crop980.jpg" width="980" height="532"  style="border: 0px;" alt="Gjerdalen i Nordland" title="Gjerdalen i Nordland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gjerdalen i Nordland</div>            
    
    
    
</div><p>Kunna er en annen plass som ligger på Helgelandskysten, ca 1 ½ time sør for Bodø. Her er det visstnok kjempebra buldring ifølge Rasmus, og det er kule avrundede formasjoner.</p><p>Det er kompakt felt, og du trenger ikke å gå langt rundt mellom steinene. Gradene ligger på rundt 3 til 8B. Her er det også potensiale for masse utvikling.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kunna/8103269-1-nor-NO/kunna-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Kunna i Nordland" title="Kunna i Nordland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kunna i Nordland</div>            
    
    
    
</div><p>Rasmus er selv småbarnspappa og poengterer at Sundsvoll er et egna sted å ta med barna. Han presiserer for øvrig at det er lurt å ha med bæremeis de fleste stedene for å buldre, og han sier at noen har tatt med små barn til Gjerdalen for å buldre. <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/klatreferie-med-barnefamilien' target='_blank'>Tina Jørgensen ga også sine tips for hvordan optimalisere klatreferien med barnefamilien.  </a></p><p>Han poengterer at buldring i Nordland er mer enn bare <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/den-store-guiden-til-buldring-i-lofoten' target='_blank'>Lofoten</a>, selv om Lofoten også er et fint sted å dra til. </p><p>Hvis du vurderer å dra til Nordland å buldre er det bare å anskaffe seg føreren <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/arctic-circle-bouldering' target='_blank'>Arctic Circle Bouldering</a> og slå seg løs. Her virker det som om det er mye kult å ta tak i (bokstavelig talt).</p><a></a><h4><strong>Se også hele livesendinga om klatreferie i Norge med tema sportsklatring og buldring</strong></h4><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=63288062' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


Buldringa i Nordland er mer enn bare Lofoten. Om du tar turen rundt polarsirkelen på 66 grader nord kan du få buldring i verdensklasse på alle nivå. 

Buldring ved polarsirkelen 

<p>Her får du en oversikt over fjellklatrekurs, alpinkurs og innføring i klatring på naturlige sikringer over hele Norge. </p><p>Alle disse arrangørene krever at instruktørene deres er enten godkjent gjennom Norsk Fjellsportforum som minimum klatreinstruktør høyfjell eller Nortind som tindevegledere. </p><p>Et innføringskurs i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-klatring-paa-naturlige-sikringer' target='_self'>naturlige sikringer</a> lærer deg de grunnleggende elementene i kileklatring, og mange krever at du har <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-tar-du-brattkort' target='_self'>brattkort</a> eller tilsvarende for å delta. </p><p>Et fjellklatrekurs går ofte over fem-seks dager og gjør at du lærer det meste innen <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>fjellklatring</a>. </p><p>Et alpinkurs går ofte over fem-seks dager og gir deg en innføring i fjellklatring kombinert med brevandring. Her kreves det som regel at du har et grunnleggende bre- eller klatrekurs i bunn. </p><p>Mange av disse aktørene tilbyr kurs flere plasser i Norge, og ikke kun bare ett sted. Noen aktører har tilholdssted til et sted og arrangerer derfor kurs der. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/med-kurs-mot-hurrungane' target='_self'>Les også om da kursleder hadde en liten epic i Hurrungane med kursdeltakere. </a></p><a></a><h2><strong>Bre og Fjell </strong></h2><p>Bre og Fjell arrangerer et bredt spekter av klatrekurs. </p><p>De har blant annet tre dagers kilekurs enten i Sogndal, Romsdalen eller Hemsedal som gir deg en fin innføring i klatring på naturlige sikringer. </p><p>De tilbyr fem dagers fjellklatrekurs i Hemsedal, Romsdalen, Molladalen og Sogn/Hurrungane. </p><p>De tilbyr også et seks dagers alpinkurs som gir deg en innføring i fjellklatring og brevandring. </p><p>Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for å delta på disse kursene.   </p><p>De tilbyr også kameratredningskurs, og her kreves det at du har kjennskap til klatring på naturlige sikringer. </p><p><a href='https://breogfjell.no/kursoversikt/#!/aktivitet=132' target='_self'>Les mer på deres nettsider. </a></p><a></a><h2><strong>Tindeguide </strong></h2><p>Tindeguide arrangerer fjellklatrekurs som går over to dager, og her kreves noe forkunnskaper. Du må blant annet ha brattkort og å ha klatret på led ute.  </p><p>På to dager lærer du såpass mye at du kan klatre selvstendig på flere taulengder etter endt kurs. </p><p>Dette kurset passer for deg som har Brattkort og ledet ute på bolt før. Kurset avholdes på Voss eller et sted der du ønsker. </p><p><a href='https://tindeguide.no/kurs/grunnleggende-fjellklatrekurs/' target='_self'>Les mer på deres nettsider. </a> </p><a></a><h2><strong>Breoppleving </strong></h2><p>Breoppleving tilbyr fjellklatrekurs, alpinkurs og fjellsportkurs. </p><p>Breoppleving tilbyr fjellklatrekurs primært i Lom og Jotunheimen gjennom hele sommeren. Dette er seks-dagers kurs der du overnatter på Lom camping, men også noe teltbasert på de lengre turene i Jotunheimen.  </p><p>Det kreves ingen forkunnskaper for å delta på kurset.  </p><p>Fjellsportkurset til Breoppleving er et fem dagers kurs. Det passer for nybegynnere, og er et opplevelseskurs som gir deg en fin innføring i hva bre og fjell er for noe.  </p><p>Det kreves ingen forkunnskaper for å delta på kurset. </p><p>Alpinkurset til Breoppleving er et seks dagerskurs som er et videregående klatrekurs som krever at du har gått et fjellklatrekurs tidligere. Dette kurset går litt mer i dybden på hvordan klatre i fjellet, men også litt mer inngående om ferdsel på bre. </p><p><a href='https://www.bre.no/klatrekurs.html' target='_self'>Les mer på deres nettsider.  </a></p><a></a><h2><strong>Jostedalen Breførarlag </strong></h2><p>Jostedalen Breførarlag tilbyr alpinkurs og mini-fjellklatrekurs.</p><p>Alpinkurset krever at du har gått brekurs eller har tilsvarende erfaring fra før. Dette kurset foregår over fem dager. Alpinkurset gir deg en innføring i fjellklatring kombinert med brevandring. Kurssteder er Jostedalen og Hurrungane. </p><p>Mini-fjellklatrekurset er et innføringskurs i naturlige sikringer over tre dager. Det kreves ingen forkunnskaper for å delta på kurset. Kurssted er Jostedalen og Hurrungane.  </p><p><a href='https://www.bfl.no/kurs/' target='_self'>Les mer info på deres nettsider. </a><strong> </strong></p><a></a><h2><strong>DNT Fjellsport </strong></h2><p>DNT Fjellsport har en rekke medlemsorganisasjoner rundt omkring i landet som har ulike tilbud. Her må du sjekke ut lokalt hva de tilbyr. <a href='https://www.dnt.no/fjellsport/' target='_self'>Les mer på DNT Fjellsport sine nettsider.</a></p><p>De to største organisasjonene, DNT Fjellsport Oslo og Bergen har for øvrig et rikholdig og variert kursprogram i fjellklatring. </p><a></a><h2><strong>DNT Fjellsport Oslo</strong></h2><p>DNT Fjellsport Oslo tilbyr 2 ½ dagskurs i naturlige sikringer i Oslo og fem dagers fjellsportkurs i Jotunheimen.</p><p>For å delta på 2 ½ dagskurset i naturlige sikringer må du ha brattkort, og det er ønskelig med noe utendørs klatreerfaring på bolt. </p><p><a href='https://fjellsport.dntoslo.no/aktiviteter/127608/890221/' target='_self'>Les mer på deres nettsider.</a></p><p>Fjellsportkurset foregår med utgangspunkt Krossbu, og her får du en innføring i tinderangling, klatring i fjell og ferdsel på bre. </p><p>Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for å delta på dette kurset. </p><p><a href='https://fjellsport.dntoslo.no/aktiviteter/127603/890223/' target='_self'>Les mer på deres nettsider.</a> </p><a></a><h2><strong>DNT Fjellsport Bergen</strong></h2><p>DNT Fjellsport Bergen tilbyr 2 ½ dags videregående klatrekurs i naturlige sikringer, seks dagers kurs i fjellklatring i Uskedalen, og et seks dagers alpinkurs i Jotunheimen.  </p><p>2 ½ dagskurset i naturlige sikringer foregår i Bergen og krever at du har brattkort eller tilsvarende og har klatret noe utendørs på bolt. Her får du en innføring i kileklatring. </p><p><a href='https://www.bergenoghordalandturlag.no/aktiviteter/126187/888514/' target='_self'>Les mer på deres nettsider.</a></p><p>Fjellklatrekurset i Uskedalen gir deg en fin innføring i fjellklatring, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta på dette kurset.  </p><p><a href='https://www.bergenoghordalandturlag.no/aktiviteter/126283/888618/' target='_self'>Les mer på deres nettsider.</a></p><p>Alpinkurset i Jotunheimen foregår i all hovedsak i Lom og Jotunheimen, og her får du en innføring i fjellklatring og ferdsel på bre. Det kreves ingen spesielle forkunnskaper på dette kurset, men det er en fordel om du har noe klatre- og fjellerfaring fra før av.  </p><p><a href='https://www.bergenoghordalandturlag.no/aktiviteter/126152/888470/' target='_self'>Les mer på deres nettsider.</a> </p><a></a><h2><strong>Nordnorsk klatreskole i Lofoten</strong></h2><p>Nordnorsk klatreskole har spesialisert seg på klatrekurs i en årrekke, og har en god variasjon i ulike typer fjellklatrekurs. </p><p>Her kan du ta alt fra fem dagers klatrekurs til 3-ukers klatrekurs, og ikke minst halvtårskurset som gir deg en innføring i alt som har med fjell å gjøre. De tilbyr også kameratredningskurs.  </p><p>Du vil garantert finne et kurs om vil passe deg her. </p><p><a href='https://nordnorskklatreskole.no' target='_self'>Les mer på deres nettsider.</a></p><a></a><h2><strong>Northern Alpine Guides i Lofoten </strong></h2><p>Northern Alpine Guides tilbyr et fem dagers innføringskurs i naturlige sikringer, og de har også kameratredningskurs. </p><p><a href='https://www.alpineguides.no/nb/climbing/' target='_self'>Les mer på deres nettsider. </a></p><a></a><h2><strong>Klatreverket i Oslo </strong></h2><p>Klatreverket tilbyr 2 ½ dags fjellklatrekurs i Oslo-området. Her får du en innføring i klatring på naturlige sikringer. Det krever at du har brattkort eller tilsvarende. </p><p><a href='https://klatreverket.no/torshov/klatrekurs/kurs-i-fjellklatring/' target='_self'>Les mer info på deres nettsider.</a></p><a></a><h2><strong>Oslo Klatresenter </strong></h2><p>Oslo Klatresenter tilbyr 2 ½ dags fjellklatrekurs i Oslo-området. Her får du en innføring i klatring på naturlige sikringer. Det krever at du har brattkort eller tilsvarende.  </p><p><a href='https://www.osloklatresenter.no/kurs/innforing-i-naturlige-sikringer' target='_self'>Les mer info på deres nettsider.</a></p><a></a><h2><strong>Klatrekompaniet</strong></h2><p>Klatrekompaniet tilbyr en rekke ulike kurs i fjellklatring. De har videregående klatrekurs over 2-3 dager, fjellsportkurs på fem dager og alpinkurs på tre dager (som er en miniversjon av fjellsportkurset deres). </p><p>Kurssteder er Oslo, Hemsedal og Jotunheimen. </p><p><a href='https://www.klatrekompaniet.no/klatrekurs/' target='_self'>Les mer info på deres nettsider</a></p><a></a><h2><strong>Tau AS</strong></h2><p>Tau AS tilbyr en rekke ulike klatrekurs fra 2 dagers kurs til ukeskurs. De har et 2-dagerskurs i innføring i naturlige sikringer i Oslo der det krever at du har brattkort. </p><p>De tilbyr fjellklatrekurs på fem dager i Jotunheimen og Sogn. De krever ingen forkunnskaper annet enn at det er ønskelig med erfaring med å gå i fjellet. </p><p>De tilbyr også fjellsportkurs der man får en innføring i brevandring og fjellklatring. De krever ingen forkunnskaper annet enn at det er ønskelig med erfaring med å gå i fjellet.</p><p><a href='https://www.tau.as/klatrekurs-29512s.html' target='_self'>Les mer info på deres nettsider.</a> </p><a></a><h2><strong>Fjellspesialisten </strong></h2><p>Fjellspesialisten tilbyr et fem dagers fjellklatrekurs i områdene Hemsedal og Jotunheimen. Du vil få en innføring i klatring på naturlige sikringer samt kameratredning. Det kreves ingen forkunnskaper for å delta på dette kurset. </p><p><a href='https://fjellspesialisten.no/Klatrekurs.php' target='_self'>Les mer info på deres nettsider.</a><a href='https://fjellspesialisten.no/Klatrekurs.php' target='_self'> </a></p><a></a><h2><strong>Klatreeventyr </strong></h2><p>Klatreeventyr AS har mange forskjellige kurs i kileklatring. De har faktisk et to-tre måneders kurs i fjellklatring samt kurs i fjellklatring på tre dager. De har også tradkurs for damer. </p><p><a href='https://www.klatreeventyr.com/to-mneders-kurs-bli-en-fjellklatrer' target='_self'>Les mer på deres nettsider. </a></p><a></a><h2><strong>Tromsø Fjellsport </strong></h2><p>Basert i Tromsø arrangerer Tromsø Fjellsport kileklatrekurs i ulike varianter fra 2-5 dager, og kameratredningskurs. Det settes opp også kurs på forespørsel. Kursene arrangeres på Kvaløya i Troms, og for å delta på kursene kreves det at man har minimum brattkort eller tilsvarende. </p><p><a href='https://tromsofjellsport.no/klatrekurs/' target='_self'>Les mer på deres nettsider. </a></p><a></a><h2><strong>Tromsø Mountain Guides</strong></h2><p>Tromsø Mountain Guides tilbyr kileklatrekurs hver onsdag-fredag ut juni, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta på dette. Kursene avholdes på klippene på Kvaløya. </p><p><a href='https://www.tromsomountainguides.com' target='_self'>Les mer på deres nettsider.</a> </p><a></a><h4><strong>Bergtagen Mountain Guides </strong></h4><p>Bergtagen Mountain Guides har kurs i Narvik, Lofoten og Oslo. De arrangerer kileklatrekurs og kameratredningskurs på forespørsel gjennom hele sommeren i Narvik, Lofoten eller Oslo. </p><p><a href='https://www.bergtagen.no/kurs' target='_self'>Les mer på deres nettsider. </a></p><p><em><strong>Er det noen aktører vi har glemt? Send en mail til <a href='mailto:lisa@friflyt.no' target='_self'>lisa@friflyt.no</a></strong></em></p>


Det er mange aktører som tilbyr fjellklatrekurs, alpinkurs eller et innføringskurs i naturlige sikringer sommeren 2021. Her får du oversikten. 


Her kan du ta fjellklatrekurs i sommer 

<p>Det er et luksusproblem at det er varmt og sol som klatrer. Man vil jo ha bra vær, og ikke regn for eksempel, men noen ganger kan det bli litt for mye. </p><p>Her er våre tips til hvordan optimalisere klatringa i varmen.</p><p>Vi tok en prat med <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/sunniva-vant-nordisk' target='_blank'>Sunniva Haave, ivrig konkurranseklatrer,</a> og lurte på hva hennes beste tips var for folk som vil klatre ute nå med disse høye temperaturene:</p><p><em>– </em>Det viktigste om man skal ut eller inn nå er å drikke nok vann og spise nok mat! Det er lett å glemme/vanskelig å kjenne at man er sulten når det er så varmt, så husk å gi kroppen påfyll underveis, sier Sunniva.</p><p>Vi tok også en kjapp prat med den <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/haavard-helgesen-perser-med-leoline-extension-8c-paa-kvam' target='_blank'>sterke sogningen Håvard Helgesen</a>: <em>– </em>Ved klatring i disse høye temperaturene ville jeg ha klatra der temperaturen er lavest. Enkelt og greit. Lave temperaturer finner du i skyggen eler på steder med mye vind. Ofte kan det å klatre tidlig på dagen eller seint på kvelden dersom temperaturen er lavere, sier Håvard.</p><a></a><h2><strong>Om du skal klatre ute – start tidlig eller veldig sent</strong></h2><p>Over hele landet er det stort sett fine klatreforhold ute. Samtidig når gradestokken pusher 25-30 grader, og det sikkert er enda varmere i en sørvendt vegg, så er det kanskje ikke på klippen man skal være når klokka er rundt 12-13.</p><p>Sola står høyest på himmelen rundt de tider, og det blir ofte varmere og varmere utover dagen. Det som kan være lurt er å starte veldig tidlig, og da klatre i skyggen.</p><p>Sola står opp i øst, det vil si at østvendte vegger har sol på morgenen, mens vestvendte og nordvendte vegger har skygge til det lir utpå ettermiddagen. Sørvendt kan man klatre også på veldig tidlig på morgenen. Les i klatreføreren når sola er på veggen; det står ofte beskrevet i de mer moderne klatreførerne. I tillegg kan det være nyttig å ha med nok kalk og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-flytende-kalk' target='_blank'>flytende kalk</a> for å øke friksjonen en smule. </p><p>Sunniva påpeker at skygge og solkrem er viktige nøkkelfaktorer for uteklatringa:</p><p><em>– </em>Om man skal klatre ute er det lurt å finne skygge og kle deg etter været. Kjøp en solkrem man ikke blir så klissete av på hendene. Sjekk ut solforholdene på cragget i føreren så man vet om det er morgensol eller kveldssol. Og om det er mulig: ta en nattøkt? Det passer kanskje best til <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_blank'>buldring</a>, men det kan være ganske deilig å dra ut midt på natta når sola ikke steiker lenger. Husk hodelykt, nok pads og gode spottere, sier Sunniva.<strong> </strong></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/leo-boee-og-henning-wang-med-harde-bestigninger-i-spania' target='_blank'>Henning Wang, en sterk klatrer som veit hvordan finne forhold,</a> sier at man kan eksempelvis dra nordover: </p><p><em>– </em>Passerer du polarsirkelen har du midnattsol, dvs lys hele døgnet, men ikke steikhete hele døgnet. Ettersom det er konstant lys kan du alltid klatre i skyggen uavhengig av himmelretning på veggen ved å justere døgnrytmen, sier Henning. </p><p>Han poengterer videre å finne åpne klipper med skygge og gjerne litt vind:</p><p><em>– </em>Finn en vegg/bulder som ligger luftig til, har skygge og får vind på den vindretningen som er meldt. Typisk ute ved kysten eller oppe på en høyde, ikke nede i skogen, sier Henning. </p><a></a><h2><strong>Klatre inne</strong></h2><p>Det varierer fra lokale til lokale om hvordan ventilasjonsanlegget er. Er det bra nok ventilasjon vil det være svalt og behagelig inne på senteret. <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/norges-klatreforbund-sine-korona-anbefalinger' target='_blank'>Nå kan man klatre inne, men det krever at man forhåndsbooker mange steder. Det vil si at du må planlegge når du tar inneøkta.</a></p><p>Håvard sier han klatrer mer inne enn ute på sommeren:</p><p><em>– </em>Jeg klatrer ofte mer inne enn ute på sommeren selv om været er fint. Ved klatring inne vil man miste mindre hud, og ha bedre kvalitet på treningsøktene. På sommeren kan man legge et godt grunnlag for videre støting på høsten når temperaturene er lavere, sier Håvard.</p><p>Sunniva påpeker at det kan være lurt å klatre på morgenen på innesentrene:</p><p><em>– </em>Om man skal klatre inne kan det være lurt å legge økta til morgenen for da har det ikke rukket å bli så varmt i lokalene enda, og det er jo et stort pluss, sier Sunniva.</p><p><em>– Drar du inn for å klatre nå, og hvorfor i så fall?</em></p><p><em>– </em>Jeg drar både inn og ut for å klatre. Må klatre inne for å trene spesifikt til <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/haave-marginer-fra-semifinale-i-em' target='_blank'>konkurranser</a>, og akkurat nå med 30 grader ute er det faktisk kjøligere inne. Det er også lettere å få tatt en rask økt, uten å bruke hele dagen. Da kan man bade etterpå også, sier Sunniva. </p><p><em>– Om du drar ut for å klatre, hvor klatrer du da?</em></p><p><em>– </em>Det blir mest lettere klatring i skyggen, da det rett og slett blir for dårlige forhold til å klatre hardt. For min egen del blir jeg fort slapp i varmen, så det blir ganske sene økter når sola har gått ned.</p><p>Nå har jeg også forsøkt meg å lære noe nytt, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-klatring-paa-naturlige-sikringer' target='_blank'>nemlig å sette naturlige sikringer</a>! Da kan jeg holde på i skyggen på lette ruter og ikke være avhengig av gode forhold på steinen. Jeg får opplæring av noen som kan det, og er mye på topptau, så det er ikke noe man drar ut og prøver seg på alene uten erfarne folk med, sier Sunniva.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Våre tips for klatring ute i varmen</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Klatre i skyggen</li>
<li>Ha med nok solkrem, mat og drikke</li>
<li>Klatre tidlig på morgenen både inne og ute</li>
<li>Klatre på vindfulle og skyggefulle crag/buldere </li>
<li>Lære deg noe nytt innen klatring – sette naturlige sikringer, øve kameratredning.</li>
<li>Dra opp i høyfjellet der det kan være noe svalere </li>
<li>Klatre lettere ruter (ikke nødvendigvis ha et mål om å perse, og om du har, dra ut kjempetidlig) </li>
</ul></div>
</div>


30 grader og sol er fint det, men kanskje ikke alltid så behagelig når du skal klatre i en vegg utendørs. Hvordan skal man håndtere det best mulig uten å få heteslag? 

Slik håndterer du varmen som klatrer

<p>I denne lista har vi lista opp klassiske ruter i hele Norge på grad fire.  </p><p>Vi har laget lista som en progresjonsstige, noe som kan hjelpe deg med å velge riktig rute ut ifra erfaringsnivå på naturlige sikringer. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-klatring-paa-naturlige-sikringer' target='_self'>Les mer om klatring på naturlige sikringer. </a></p><a></a><h2><strong>Lavlandet </strong></h2><p>Når du har lært å klatre på naturlige sikringer er det naturlig å starte med å klatre flere taulengder i lavlandet før du begir deg ut i høyfjellet. Det er anbefalt, fordi det tar tid å få håndverket til å sitte samt at du får øvd på standplassrutiner i tryggere omgivelser. </p><p>Samtlige av disse rutene gir deg kanskje 2-5 timer på tur totalt. </p><a></a><h3><strong>Via Dolorosa (4) på Vardåsen </strong></h3><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/naturlig-perle' target='_self'>Dette er en klassikerrute</a> og er også en mye brukt rute i kurssammenheng. Her får du satt så mange sikringer du bare vil, og det er gode og fine standplasser. Du kan velge å gå rundt eller rappellere ned via trær eller snufester på noen av de andre rutene.  </p><p><em>Klatrefører: <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-for-oslo-og-omegn' target='_self'>Klatrefører for Oslo og Omegn</a></em></p><a></a><h3><strong>Lyneggen (5-) på Størenhammeren</strong></h3><p>Her tok vi oss noen friheter og la inn Lyneggen som et alternativ, til tross for at den grad 5-. Dette er den mest klassiske ruta på Størenhammeren. Men dersom du går første taulengde av ruta Grismattjuven og så går ruta Mos(e)te Heksetrær til topps er grad 4+ og antall taulengder er tre eller fire.  </p><p><em>Klatrefører: Trønder Rock </em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stoerenhammeren-2/17812177-1-nor-NO/stoerenhammeren-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Størenhammeren" title="STØRENHAMMEREN: Her har du flere ulike ruter, men Lyneggen er klassikeren. Foto: Tore Meirik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STØRENHAMMEREN: Her har du flere ulike ruter, men Lyneggen er klassikeren. Foto: Tore Meirik</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Linjalen (4+) på Kaldklova i Agdenes </strong></h3><p>Denne ruta er på to taulengder der spesielt den første er fin og velsikret. Du følger det samme risset hele veien, og ruten er lettsikret med behagelige standplasser. En borebolt på toppen gjør det greiere å sette siste standplass. </p><p>Retur er en ti minutters spasertur ned fra det sørvendte fjellet, og anmarsjen tar 30 sekunder. </p><p><em>Klatrefører: Trønder Rock </em> </p><a></a><h3><strong>Kvitskjorta (4) på Gravvikheia i Agdenes </strong></h3><p>Denne ruta har to lange taulengder. Fjellet er sørvendt og lettsikret, men med litt færre hyller enn naboen Kaldklova. Den alternative starten Skjorteløs har samme grad og er en fin variant. </p><p>Anmarsj og retur er litt lenger enn på Kaldklova, men likevel ganske kjapp. </p><p><em>Klatrefører: Trønder Rock </em></p><a></a><h3><strong>Den sorte kamin (4+) på Gygrestolen </strong></h3><p>Den sorte kamin har fått klassikerstatus til tross for at selve ruta bare er en taulengde i en spennende kamin. Gygrestolen ligger litt utenfor Bø i Telemark, og selve Gygrestolen består av fjellformasjonene Gubben og Gamla.  </p><p>Det er litt anmarsj og det tar en drøy time opp til der du starter selve klatringa. Det er rappell ned fra toppen. </p><p><em>Klatrefører: Klatrefører for Telemark </em></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/fire-fjellklatreruter-paa-grad-fire' target='_self'>Denne ruta står på lista over fire fine firere i fjellet.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dette-betyr-klatreuttrykkene-utendoers-crop1280/17812181-1-nor-NO/dette-betyr-klatreuttrykkene-utendoers-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="dette-betyr-klatreuttrykkene-utendoers-crop1280" title="DEN SORTE KAMIN: Siv Bøyum hygger seg inne i den sorte kamin. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DEN SORTE KAMIN: Siv Bøyum hygger seg inne i den sorte kamin. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Pianohandler Lunds rute (4+) i Lofoten</strong></h3><p>Denne flotte ruta legger rett ved veien ikke så langt unna Presten. Her får du flere taulengder med fin klatring på 4-ertallet, sammen med den klassiske Lofoten-utsikten.  </p><p>Returen går ned på baksida av fjellet. </p><p>Regn med å bruke rundt 3-4 timer totalt på denne turen. </p><p><em>Klatrefører: Lofoten Rock </em> </p><a></a><h2><strong>Litt mer høyfjell</strong></h2><p>Disse rutene er ikke helt høyfjellet, men er enten lengre i form av flere taulengder enn de overnevnte, eller har litt mer fjellpreg.  </p><p>Disse rutene vil gi deg normalt sett en dag på 6-8 timer fra start til slutt. </p><a></a><h3><strong>Via Lara (4) på Hægefjell i Nissedal </strong></h3><p>Om man klatrer på naturlige sikringer har man garantert hørt om Via Lara. For mange er dette den første lengre fjellklatreturen på flere taulengder. Via Lara er en velsikret og fin rute som gir deg mange gode og fine standplasser.  </p><p>For å komme deg ned til camp igjen går du ned fra fjellet. </p><p><em>Klatrefører: Gå Telemark eller <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/forer-haegefjell-nissedal' target='_self'>buldre- og klatrefører for Hægefjell </a></em><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/forer-haegefjell-nissedal' target='_self'> </a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p6213067/17812185-1-nor-NO/p6213067-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="P6213067" title="VIA LARA: Klassikeren på Hægefjell byr på velsikret og fin klatring på maks grad 4. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIA LARA: Klassikeren på Hægefjell byr på velsikret og fin klatring på maks grad 4. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Pastorale 2.sats (4-) på Skurvefjell i Hemsedal</strong></h3><p>På Skurvefjell får du automatisk litt mer fjellfølelsen enn på Hægefjell. Her har du kanskje litt innslag av løse steiner, mose og du er relativt høyt (toppen av rutene på Skurvefjell er på 1400 meter over havet). </p><p>Det finnes en Pastorale 1.sats som er 3+. Begge disse rutene gir deg en fin introduksjon til hva fjellklatring faktisk er. </p><p><em>Klatrefører: Klatrefører for Hemsedal </em></p><a></a><h3><strong>1910-ruta (4+) på Svolværgeita </strong></h3><p>Svolværgeita er noe som bør stå på ticklista til de fleste som liker litt eksponert klyving med fantastisk utsikt. Denne ruta her er bare på to taulengder, og hvis du føler kallet så kan du hoppe over kløfta i samme slengen. </p><p>Ruta er 2-3 taulengder, og det er et snufeste på toppen som man kan rappellere av. Det er to rappeller ned. </p><p>Anmarsjen tar 30 min-1 time ca. </p><p><em>Klatrefører: Lofoten Rock</em></p><a></a><h2><strong>Høyfjell </strong></h2><p>Etter du har gått de andre lavereliggende rutene og fått inn taulagsrutiner og kileplasseringer, så kan du begi deg ut i høyfjellet.</p><p>Her er det flere elementer man må ta høyde for som kjappe væromslag, sørge for å ha med førstehjelp og nødbivuakk og rett og slett ha litt margin på det rent klatretekniske. </p><p>Flere av disse turene er lange dagsturer i høyfjellet på 10-12 timer stort sett. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/20-klatreruter-du-boer-klatre-i-norge' target='_self'>Les også om 20 klatreruter vi anbefaler deg å klatre i løpet av et klatreliv. </a></p><a></a><h3><strong>Nordryggen (4+) på Vågakallen i Lofoten</strong></h3><p>Dette er en skikkelig fjellrute i Lofoten med mye gåing og litt klatring. Det er absolutt en kjempefin fjelltur med klassiske fjellklatrepartier. Det er en liten kløft her som man må også hoppe over. </p><p>Det er en del rutefinning her, så vær nøye med å lese føreren og beskrivelser.  </p><p>På denne turen bør du regne 12-14 timer. Returen går ned fra toppen av Vågakallen og tar ca. 3 timer. Vær bevisst på at returen også er bratt og eksponert. </p><p><em>Klatrefører: Lofoten Rock </em> </p><a></a><h3><strong>Søre Dyrhaugstind fra Bandet (4+) i Hurrungane</strong></h3><p>Denne perlen kommer litt i skyggen av sin storebror <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind' target='_self'>Storen</a> som ligger på motsatt side, men her får du noe av de mest velsikrede og fine klatrerutene i Hurrungane. Søre Dyrhaugstind fra Bandet går stort sett i fast og fint fjell (noe som er noen ganger litt uvanlig for Jotunheimen). </p><p>Ruta gir deg fire-fem taulengder med fin klatring. Det anbefales å gå returen over hele Dyrhaugsryggen og ned fra Nordre. Du må huske på at dette er en tur som krever omlag 3-4 timer anmarsj.</p><p>Turen vil ta deg totalt et sted mellom 10-12 timer normalt sett tur retur Turtagrø.  </p><p><em>Klatrefører: <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-jotunheimen' target='_self'>Klatrefører for Jotunheimen</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_3029/17812189-1-nor-NO/img_3029-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="IMG_3029" title="SØRE DYRHAUGSTIND FRA BANDET: Her får du fast og fin klatring og en fin fjelltur. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SØRE DYRHAUGSTIND FRA BANDET: Her får du fast og fin klatring og en fin fjelltur. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Normalveien på Stetind via de 10 forbitrede fingertak (4+)</strong></h3><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/stetind' target='_self'>Stetind er Norges nasjonalfjell</a>, og normalveien på Stetind er noe som står på ticklista til de fleste fjellklatrere i Norge. Selve turen bærer preg av mye anmarsj og lite klatring. Du har i praksis én taulengde over de 10 forbitrede fingertakene og videre. Men det er noen som synes det er fint å sikre litt forbi de 10 forbitrede fingertakene også, og litt nedenfor Halls fortopp.  </p><p>Returen går ned samme vei, og det er et rappellfeste der. </p><p>Turen vil ta deg normalt sett et sted mellom 10-12 timer tur retur parkeringen.  </p><p><em>Klatrefører: Stetind and Narvik – dancing on the devils dancefloor</em></p><a></a><h3><strong>Vestre Gjelkant (4-) i Innerdalen </strong></h3><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/fire-taulengder-bratt-og-luftig-grad-fire' target='_self'>Denne klassikeren i Innerdalen</a> gir deg noe av den fineste klatringa i Innerdalen. Ruta er på et sted mellom 4-8 taulengder (det avhenger av når du føler behov for å koble deg inn i tauet).  </p><p>Denne turen er en solid dag ute, og anmarsjen tar omlag to timer fra parkeringsplassen Dalen. Du bør regne å bruke et sted mellom 4-6 timer på turen totalt sett. </p><p>Returen er enkel; gå mot øst til du treffer stien som går fra Renndølssetra til Kårvatn og følg den ned – dette er samme sti man følger i starten på anmarsjen.<br><em>Klatrefører: <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-for-innerdalen' target='_self'>Klatrefører for Innerdalen</a></em></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/fire-fjellklatreruter-paa-grad-fire' target='_self'>Denne ruta er på lista over fire fine firere i fjellet.  </a></p><a></a><h3><strong>Sofaruta (4+) i Molladalen på Sunnmøre</strong></h3><p>Dette er en av de mest klassiske rutene i Molladalen, og ruta fører deg til Mohns Topp. Om du har litt tid til overs er det en kjapp vending å bort til Bladet i Molladalen som er gradert til 3+. </p><p>Sofaruta er 120 meter lang, og anmarsjen fra parkeringen tar omlag 2 timer. Du bør regne med 8-10 timer ute med anmarsj, klatring og retur. </p><p>Retur går ned via Mohns renne (dersom det er snø og is i denne renna bør du vurdere å ta med isøks). <br><em>Klatrefører: Sunnmøre – Frå tindar til kampesteinar </em></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/fire-fjellklatreruter-paa-grad-fire' target='_self'>Denne ruta er på lista over fire fine firere i fjellet.  </a> </p><p><strong><em>Føler du at det mangler noen ruter på lista? Send i så fall en mail til <a href='mailto:lisa@friflyt.no!' target='_self'>lisa@friflyt.no!</a> </em></strong></p>


En grad fire på kiler i lavlandet er ikke som grad fire på kiler i fjellet. Her får du lista over hvordan du kan få fine opplevelser på 4-ertallet på naturlige sikringer fra lavland til høyfjell. 

Norges fineste firere fra lavland til høyfjell 

Start kileklatresesongen i helga med en fin firer! 

<p>Mange tar med seg for mye utstyr på fjellklatreturer, og ender opp med en tyngre sekk enn nødvendig. </p><p>Det er en egen kunst å pakke lett nok, men samtidig ha med nok utstyr. Her får du oversikten over et basisrack som du bør ha med over flere taulengder. </p><p>Her får du en oversikt over hva som bør være av ditt personlige utstyr og fellesutstyret til <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-klatring-paa-naturlige-sikringer' target='_self'>klatring på naturlige sikringer</a> i fjellet. Vi har ikke tatt med andre aspekter som mat, klær, vindsekk osv. </p><p>I denne artikkelen får du en oversikt over hva du minimum bør ha med av klatreutstyr over <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>flere taulengder i fjellet. </a></p><a></a><h2><strong>Personlig utstyr</strong></h2><p>Det vi mener med personlig utstyr er det utstyret du har på din egen sele og kropp til enhver tid. Dette er et minimum vi mener alle bør ha, men noen vil kanskje bære mer. Dette er også dette du trenger av minimum for å gjøre kameratredning. </p><ul>
<li><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler' target='_self'>Klatresele</a></li>
<li><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko' target='_self'>Klatresko</a></li>
<li><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrehjelmer' target='_self'>Klatrehjelm</a></li>
<li>To skrukarabinere </li>
<li>En taubrems med en skrukarabiner</li>
</ul><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox"><p><em>For å lage standplass trenger du ikke noe mer enn tre skrukarabinere. </em></p></div>
</div><ul>
<li>En 120-slynge på en enkel karabiner.</li>
<li>En ekstra enkel karabiner til standplass. </li>
</ul><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox"><p><em>Det kan være fint å ha to enkle karabinere (hvorav den ene er på 120-slynge eller cordeletten) øremerka til standplass. Da har du karabinerne klare når du kommer opp istedenfor å måtte ta karabinere og splitte ekspresslynger osv. </em></p></div>
</div><ul>
<li>En cordelette (en cordelette er et 7mm tau på ca 5 meter som du skjøter med en dobbel fiskeknute. Dette kan du bruke til standplass, men også som bailetau) </li>
<li>To klemknuter på en enkel karabiner </li>
<li>En kniv på en enkel karabiner </li>
<li>En nøttepirker</li>
<li>Noen ekstra meter med 7mm bailetau i sekken i tilfelle uhellet er ute, eller at du rett og slett må baile. </li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8280/17871342-1-nor-NO/img_8280-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="IMG_8280" title="PERSONLIG UTSTYR: Her er alt av personlig utstyr du minimum trenger (har utelatt å ta bilde av klatresko)." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PERSONLIG UTSTYR: Her er alt av personlig utstyr du minimum trenger (har utelatt å ta bilde av klatresko).</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Fellesutstyr </strong></h2><p>Dette er utstyret du deler på når dere klatrer hver deres taulengde. </p><ul>
<li>To halvtau </li>
<li>Et kilesett som er gjerne fordelt i to sett i henhold til størrelse. Det kan være lurt å ha de små kilene på et sett og de store på et annet. </li>
<li>Et sett med offsets. Et offset-kilesett kommer med kiler i fem ulike størrelser. Disse kan du blande inn med kilesettet.</li>
</ul><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox"><p>Offsets er et fint sikringsmiddel fordi det er en assymetrisk form som vil passe til mange sprekker i fjellklatring. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/gullstandarden-for-naturlig-klatring' target='_self'>Les mer om den gule offsetkilen. </a></p></div>
</div><ul><li>Et sett med kamkiler. Nå tar vi utgangspunkt i Black Diamond sine størrelser, men du bør minimum ha med en kamkile av hver fra 0.3-3. </li></ul><p><em>Altså fra liten blå til stor blå. Det kan være fint å doble noen størrelser av BD størrelse 0.5 (lilla), 0.75 (grønn) og 1.0 (rød). </em></p><ul><li>10 forlengbare slynger på 60 cm. En forlengbar slynge kan være enten en 60cm eller 120cm slynge som du lager en ekspresslynge av. Det mest vanlige er å ha 60cm slynger. Årsaken til at man vil ha det i fjellet er for da minsker du mengden taudrag ved å forlenge. </li></ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8285/17871370-1-nor-NO/img_8285-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="IMG_8285" title="MINIMUM FELLESUTSTYR: Dette er det du trenger minimum av fellesutstyr." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MINIMUM FELLESUTSTYR: Dette er det du trenger minimum av fellesutstyr.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Eventuelt ekstrautstyr</strong></h2><p>Hvis du skal på en klassisk fjellklatretur er det faktisk fint å ha med <strong>hexer.</strong> En hex er en stor sikring som kan være fint å legge bak større blokker der du kanskje ikke vil sette kamkiler. </p><p>En hex kan du sette som en aktiv (der du belaster på den sekskantede siden) eller som en passiv (der du belaster hver sin side av hexen, og du setter den som en kile). En kamkile er en aktiv sikring, og det er ikke lurt å sette kamkiler i flak, og litt løsere blokkformasjoner. Kamkilen kan ekspandere og gjøre at blokkene ekspanderer. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8290/17871374-1-nor-NO/img_8290-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="IMG_8290" title="HEXER: Hexen har blitt mye erstattet av kamkiler, men samtidig er det et fint sikringsmiddel i fjellet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEXER: Hexen har blitt mye erstattet av kamkiler, men samtidig er det et fint sikringsmiddel i fjellet.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Mindre kamkiler enn Black Diamond sin 0.3. </strong></p><p>Enkelte plasser kan det være fint å ha med to-tre mindre kamkiler enn størrelse 0.3 selv om du har mindre kiler. Her må du se an hvilken rute du skal på.  </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/kamkiler/test-av-smaa-kamkiler' target='_self'>Les vår test av små kamkiler.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8291/17871378-1-nor-NO/img_8291-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="IMG_8291" title="SMÅ KAMKILER: Det kan være fint å ha med et par ekstra små kamkiler, og de veier ikke så mye heller." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMÅ KAMKILER: Det kan være fint å ha med et par ekstra små kamkiler, og de veier ikke så mye heller.</div>            
    
    
    
</div><p>Ellers finnes det alt mulig andre typer utstyr som tricams, messingkiler, bankebolter osv. Det kommer litt an på hva du skal og om du vet at noen sikringer passer bedre til den ruta du skal klatre.  </p><p><strong>Les også om <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/20-klatreruter-du-boer-klatre-i-norge' target='_self'>20 klatreruter du bør klatre i Norge</a>, eller <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/norges-fineste-firere-fra-lavland-til-hoeyfjell' target='_self'>Norges fineste firere fra lavland til høyfjell. </a></strong></p>


Vi har lagd en liste over utstyr du trenger for å klatre flere taulengder i fjellet. Denne lista tar høyde for veggklatring og ikke tinderangling, og det er dermed litt mer innholdsrik enn et tinderanglingsrack.


Dette er standardracket for fjellklatring 

<p>Testens letteste å ta på! Mistenker at den tilsendte skoen er et halvt nummer for stor, men den fungerer likevel tilfredsstillende.</p><p>På tross av at skoen er lenge på foten i deler av testen blir det, takket være naturskinnet, ikke spesielt klamt i skoen.</p><p>Skoen føles mindre stabil enn alle andre sko i testen og jeg klarer ikke stole på den på de minste fottakene. Skoen vil være ypperlig for de som nettopp har startet med buldring eller de som vil ha en behagelig sko til moderat klatring.</p><p>Vil passe de med brede føtter.</p><ul>
<li>Oppgitt størrelse: 43.5</li>
<li>Reel størrelse: 39</li>
<li>Materiale: Syntetisk mesh og naturskinn.</li>
<li>Stramming: en borrelås</li>
<li>Gummitykkelse: Ikke oppgitt</li>
<li>Gummitype: Vibram XS Grip 2</li>
<li>Vekt: Oppgitt 200g per sko i str 40. Kontrollert vekt 253 gram str 43,5</li>
</ul><p><strong>Ruter inne:</strong> God følsomhet, gummien er en anelse for myk til å klatre mye på store grep. Blir raskt enda mykere etterhvert som skoen blir varm og derfor vanskelig å stole på mot slutten av økta.</p><p><strong>Buldring inne:</strong> Som over føles skoen litt upresis og vanskelig å stole på.</p><p><strong>Buldring ute:</strong> Mindre følsom enn andre sko i testen. Det store rommet i tåboksen gir rom for bevegelse av tærne. Dette kan både skyldes at den tilsendte skoen antagelig er ett halvt eller et helt nummer for stor eller at modellen ikke passer min fot. </p>


Scarpa Drago er en klatresko som fungerer svært godt selv om den er komfortabel og blant de aller letteste å få på foten. 

Test av Scarpa Drago

<p>Italienske Scarpa har produsert sko til turvandring og klatring i en årrekke. </p><p>Scarpa er kjent for sitt mangfold av ulike typer klatresko. </p><p>Scarpa Reflex Woman har et pustende stretchmateriale som de kaller for Zonal Stretch Kit. I tillegg har den en mikrofiber fotseng som omkranser stortåa. </p><p>Den har Scarpas Vision-gummi og sålen er 5 mm tykk. Scarpa Reflex Woman har flat såle. Den har også en markert hælboks som vender litt innover mot akilles. Den har to borrelåser. </p><p>Scarpa Reflex Woman veier 389 gram per skopar. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p1011536/17807751-1-nor-NO/p1011536-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="P1011536"  />            
    
    
    
</div><p>Førsteinntrykket av Scarpa Reflex Women er at den klemmer en del på hælen, og føles stivere å gå inn. Tester får et merke på hælen etter bruk. </p><p>Den er for øvrig ganske komfortabel over vristen med en slags sokkelignende løsning, noe som er bra for de med brede føtter. Dette øker også komforten. De to borrelåsene på skoen gjør at den er rask å ta på.  </p><p>Sålen er ganske stiv så det er fint å stå på lister og smøre med den, men den er ikke like presis.</p><p>Dette er en fin allroundsko som passer kanskje best for de som har en smalere hæl. Den er ikke veldig presis, men passer til sva- og listeklatring.</p><p>Denne skoen er også relativt rimelig, så her får du mye sko for pengene.</p>


Scarpa Reflex Woman er en behagelig klatresko som har en sokkelignende løsning over vrista, men er fortsatt en stiv klatresko. 

Test av Scarpa Reflex Woman 

<p>For å finne riktig klatrefelt bør du ha en klatrefører/beskrivelse av hvor du skal, finne ut hvilken grad du vil klatre på og finne ut hvordan du kommer deg dit.</p><p>Vi gir deg en introduksjon til hvordan finne det beste cragget for deg. </p><a></a><h2><strong>Kjøp deg en klatrefører</strong></h2><p>Det kan være nyttig å ha en klatrefører for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_self'>klippen</a>. Klatreførere er stort sett laget av folk/klatreklubber på dugnad, og her får du oversikt over feltene og hvilke <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/graderingssystemene-for-klatring' target='_blank'>graderinger</a> rutene har.</p><p>Når du begynner å bla i føreren så kan det være vanskelig å forstå hva som er hvor, og hvilke ruter som er fine. Ikke minst er det viktig å bruke tid på å lese topoen (oversiktsbildene) i klatreføreren så godt man kan. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-begynner-du-aa-klatre-utendoers' target='_blank'>Hvis du er nybegynner og helt fersk til uteklatring</a>, kan det være lurt å starte med ruter under grad fire – disse er vanligvis såpass lette at de fleste klarer de. Det er bedre å starte for lett og jobbe seg oppover, enn motsatt.</p><p>På steder med mange klatrere utvikles felt og ruter kontinuerlig, og da er sjelden klatreføreren fullt oppdatert. Følg med på facebook-grupper, nettsider til klatreklubber og lignende for å få siste informasjon. Det finnes også nettbaserte klatreførere for enkelte områder.</p><a></a><h2><strong>Boltede eller naturlig sikrede ruter?</strong></h2><p>Gradene stemmer i utgangspunktet overens med grader på en innevegg, men det er noen ting du må tenke på. For det første må du ha ekspresslynger (en kort slynge med en karabin i hver ende, disse brukes til å forbinde tauet ditt med boltene i veggen) som du klipper inn i bolter, noen skrukarabinere og en 120-slynge for å kunne <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-snu-paa-toppen-av-klatreruta' target='_blank'>snu på toppen.</a> Om du kun skal klatre på bolter så må du forsikre deg om at ruta er helbolta og ikke en miksrute (blanding av <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-sikrer-du-naturlig-klatring' target='_self'>naturlig sikra</a> og bolta rute).</p><div class="factboxwrap">
<h3>Klatreutstyr for boltede ruter</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Minimum 12 ekspresslynger</li>
<li>Taubrems med skrukarabiner </li>
<li>En ekstra skrukarabiner </li>
<li>120-slynge</li>
<li>Minimum 60 meter heltau i diameter rundt 9.0-10.0mm. </li>
</ul></div>
</div><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/dette-trenger-du-for-aa-klatre-ute-paa-cragget' target='_self'>Les også om hva du trenger av minimum av utstyr for å klatre ute på cragget.</a> </p><p>Noen områder har mer boltede enn naturlige sikrede ruter, og omvendt. Har du tenkt til å klatre i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/det-naturlige-bohus' target='_blank'>Bohuslän i Sverige</a> så må du vite hvordan du plasserer kiler og kamkiler for det er nærmest ingen boltede ruter der.</p><p>Det står som regel i mange førere at det er boltede eller naturlig sikrede ruter, og i enkelte førere (spesielt utenlandske) står det av og til hvor mange ekspresslynger du trenger, eller om du burde kanskje ha med en spesifikk størrelse på en kamkile. Dette varierer en del. Noen ruter er en miks av bolter og naturlige sikringer. Med mindre noe annet er opplyst, krever naturlig sikrede ruter dette utstyret <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-sikrer-du-naturlig-klatring' target='_blank'>(og ikke minst kompetanse på hvordan klatre på naturlige sikrede ruter)</a>:</p><div class="factboxwrap">
<h3>Klatreutstyr til naturlig sikrede ruter</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Kiler </li>
<li>Kamkiler </li>
<li>Nøttepirker</li>
<li>Forlengbare slynger </li>
<li>Og det øvrige du trenger for å klatre sport</li>
</ul></div>
</div><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/10-sportsklatrefelt-du-boer-besoeke-i-norge' target='_self'>Les også mer om 10 sportsklatrefelt du bør besøke i Norge.</a></p><a></a><h2><strong>Skal du lede eller topptaue?</strong></h2><p>Om du ikke finner noe du vil lede på et felt kan det være aktuelt å henge opp topptau. Da må du se om det går greit å gå rundt og henge opp topptau, Noen steder egner det seg å rigge topptaufeste i et tre, andre steder bruker du toppankeret. Uansett skal tauet alltid gå gjennom dine egne karabinere/ ekspresslynger hvis du topptauer. Hvis du topptauer på ankeret slites det ned veldig fort. Det er kun tillatt å bruke ankeret når man skal snu og renske ruta.</p><a></a><h2><strong>Hvilken grad klatrer du på?</strong></h2><p>Det mest vesentlige når du titter i en klatrefører er å se <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/graderingssystemene-for-klatring' target='_blank'>hvilke grader man hovedsakelig vil klatre på. </a>Når du har funnet et klatrefelt du er interessert i kan det være lurt å gjøre et kjapt søk på nett for å få ytterligere informasjon med mindre det står veldig detaljert i føreren. </p><p>Tradisjonelt har klatrefelt vært utviklet av de mest ivrige og dyktigste klatrerne, som lager ruter på eget initiativ for å få interessant klatring. Enkelte klipper har også ofte såpass få formasjoner at det kan bli mange ruter fra grad 7 og oppover. Enkelte felt bærer preg at det kan være vanskelig å finne lettere ruter, fordi klippen har lite formasjoner eller at man ikke har tatt seg tid til å pusse frem og rydde for de lettere rutene.</p><p>På den andre siden er det mange klatrefelt som har blitt utviklet i de senere år som har ruter fra grad 3 og oppover. Der det er stor klubbaktivitet og ikke minst kanskje i nærheten der klatremiljøene er preget av studenter og folkehøyskoleelever så vil man finne lettere ruter.</p><p>De siste årene er mange nye klatrefelt utviklet med støtte fra Norges Klatreforbund, klatreklubber, <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/romsdalen/klatrefeltet-helveten-i-romsdalen' target='_blank'>kommuner</a> og private initiativtakere for at man skal ha bred variasjon i ruter.</p><a></a><h2><strong>Karakteristika på klippen og området</strong></h2><p>Norge har en stor variasjon i geologien, og det gjør at vi får en stor variasjon i klatringa også. Eksempelvis har Oslo og omegn en stor geologisk variasjon, og her kan du klatre på steinsortene konglomorat, rombeporfyr, gneis, granitt og flere bergarter jeg ikke kan navnet på. Hvis du liker listede og vertikal klatring er mange av feltene i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/bli-kjent-med-feltene-i-osloregionen' target='_self'>Oslo og omegn</a> noe for deg. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/hellskolen' target='_self'>Hell ved Trondheim</a> er et felt som har stort sett konglomerat og er en «hullete» bergart. Med andre ord, mye pockets. I <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/flatanger/sikre-deg-en-smak-av-kakestykket' target='_self'>Flatanger</a> har du en svær hule, og der er det mye overheng. På <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kvam-cragget-som-har-alt' target='_self'>Kvam i Sogndal</a> har du alt fra sva, lister til overheng. Ta gjerne en ekstra titt i klatreføreren og se om det står noe om bergarten og ikke minst om karakteristika for klatrefeltet. For eksempel, er det granitt er det ofte riss og lister som gjelder.  </p><p>Noen klipper bærer også preg av løst fjell, og det vil av og til stå i klatreføreren. Da er det desto viktigere å bruke hjelm. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrehjelmer/slik-velger-du-riktig-klatrehjelm' target='_blank'>Uansett er det lurt å bruke hjelm når du klatrer ute.</a></p><a></a><h2><strong>Mange ulike klatreførere</strong></h2><p>Det er viktig å sette seg inn i de ulike klatreførerne for området du vil klatre på, og noen klatreførere er vanskeligere å lese enn andre. Noen klatreførere har bilde med stiplet linje som indikerer hvor ruta går, og det kan være fordelaktig. Da kan du lettere se hvordan vegetasjonen er og området rundt i forhold til ruta. På den andre siden kan det hende at det har skjedd en del siden føreren ble trykket, noe som gjør at man må muligens må være enda nøyere på hvor ruta går.</p><p>Samtidig spørs det hvor bildet er tatt fra, og det må du ta i betraktning. Enkelte førere har bare en tekstbeskrivelse og en enkel inntegning av ruta. Dette krever mer research, og du må bruke god tid på å lese rutebeskrivelsen nøye, og ikke minst se på fjellet fra avstand. Det er viktig å lese topoen nøye når det kun er inntegning, og sette seg inn hva de ulike tegnene eventuelt betyr.</p><p>Noen førere har en fin oversikt i starten av føreren som beskriver fordeling av grader og karakteristika på de ulike klatrefeltene. Det kan være greit å se på dette for å få en indikasjon om hvilket felt du skal dra på. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogndal/8071861-1-nor-NO/sogndal-crop980.jpg" width="980" height="630"  style="border: 0px;" alt="Klatrefører, Sogn og Fjordane, Kvam" title="Klatreføreren for Sogn og Fjordane har en innholdsfortegnelse for hvert crag som beskriver kort om de ulike sektorene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klatreføreren for Sogn og Fjordane har en innholdsfortegnelse for hvert crag som beskriver kort om de ulike sektorene.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er ofte mye lettere på klatrefelt, men noen ganger kan tett skog gjøre det vanskelig å få oversikt.</p><a></a><h2><strong>Stjerner og klassiske ruter</strong></h2><p>Flere klatreførere opererer med stjerner for å indikere om ruta er en klassiker, fin, eller ikke har kommet opp på stjernenivå. Eksempelvis har <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-for-oslo-og-omegn' target='_blank'>Oslo-føreren</a> ingen stjerner, en stjerne, to stjerner eller tre stjerner. Finner du en tre stjerners-rute så er det verdt å klatre på den for å si det sånn.</p><p>Rockfax-førerne (som f.eks. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/lofoten/klatreparadiset-lofoten' target='_blank'>Lofoten-føreren</a> er en del av), opererer med topp 50 ruter. Da har de valgt ut de 50 beste rutene fra akkurat den føreren. Det er også klassiske ruter. Samtidig er vurderingen om ruta fortjener stjerner eller ikke noe som forfattere sammen med lokale klatremiljøer har vurdert. Noen ganger kan man synes at en rute er fin selv om den ikke har noen stjerner. Dette er meget individuelt. På den andre siden kan det hjelpe deg på veien på å velge ruter som er fine på det klatrefeltet du skal klatre på.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hauktjern/8071873-1-nor-NO/hauktjern-crop980.jpg" width="980" height="1078"  style="border: 0px;" alt="Hauktjern i Klatrefører for Oslo og omegn" title="Eksempel på stjerner på ulike ruter i Oslo-føreren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eksempel på stjerner på ulike ruter i Oslo-føreren.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Adkomst og parkering</strong></h2><p>Det er viktig å følge henvisningene for adkomst og parkering. Av og til kan dette endre seg, og det finnes mange facebook-grupper som tar opp <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/missingmyr-er-stengt-inntil-videre' target='_blank'>problematikk om det er endrede vilkår for parkering.</a> Det er viktig å forstå at de aller fleste klatrefelt har en grunneier eller flere som man må forholde seg til, og det er helt vesentlig å ta med søppel og lignende hjem igjen. </p><a></a><h2><strong>Hekkende fugl og andre hensyn</strong></h2><p>Dette pleier av og til å stå i ulike klatreførere, men samtidig er det ikke alltid at klatreføreren er oppdatert om det plutselig har bosatt seg en <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/vandrefalken-har-vandret-tilbake-til-hauktjern' target='_blank'>fugl på klatrefeltet.</a> Her er det å sjekke facebook-grupper eller hjemmesider til klatreklubber.</p><p>Generelt er de fleste klatreførere i dag veldig bra å lese, og hjelper deg på veien til å finne klatrefelt for ditt nivå. Uansett er det lurt å sette seg inn i de ulike klatreførerne for å finne de rutene som passer for deg. God klatring!</p>


Dersom du akkurat har begynt å klatre ute kan det være vanskelig å skjønne hvilke klatrefelt som passer deg. Vi hjelper deg på veien.

Slik finner du riktig klatrefelt for ditt nivå

Få tips til å finne riktig klatrefelt for deg i helga! 

<p>Tina Jørgensen er dama bak gryttr.com, og hun med flere ildsjeler har lagd en ny klatrefører for det velkjente Hægefjell i Nissedal. </p><p>Det er 180 buldere og 16 utvalgte storveggsruter i den nye føreren. </p><p>Jeg satt med Tina utenfor Klatreverket på Myrens en varm solskinnsdag i august 2020, og da vi begynte å snakke om <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/nissedal-dalen-gud-skurte' target='_blank'>Nissedal</a> drømte jeg meg vekk til klatringa der. Vi diskuterte om nye topoer, rebolting og andre relevante saker for Hægefjell. Det har vært mye aktivitet der, og en omfattende <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/rebolting-paa-haegefjell-oppdatering-2019' target='_blank'>rebolting</a> har også skjedd de siste to årene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/haegefjell_tina_fa_kloketanker_6b-3/8158925-1-nor-NO/haegefjell_tina_fa_kloketanker_6b-crop980.jpg" width="980" height="544"  style="border: 0px;" alt="Tina Jørgensen, Gryttr, Hægefjell" title="Tina Jørgensen er en ivrig buldrer og tauklatrer. Her på Kloke Tanker (6B+) på Hægefjell." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tina Jørgensen er en ivrig buldrer og tauklatrer. Her på Kloke Tanker (6B+) på Hægefjell.</div>            
    
    
    
</div><p>Men jeg lurte bare rett og slett på:</p><p><em>– </em><em>Hvorfor lagde dere en ny klatrefører?</em> </p><p>– På tidlig 90-tall begynte Einar Landmark å buldre i Nissedal. Selv gikk jeg mine første ruter i Hægefjell høsten 1996, men drev ikke selv med buldring da. Gryttr har samarbeidet med Einar og Østmarka ved flere anledninger blant annet ved å lage buldreføreren <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefoerere/videreutvikler-den-digitale-foereren' target='_blank'>Familieplaneten</a> som brukes i familiedelen av Buldremaraton arrangert av Østmarka vel. Vi har også laget <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-paa-tokerud-i-oslo' target='_blank'>Tokurudføreren</a>, forteller Tina. </p><p>Ideen om ny klatrefører vokste under Klatrefestivalen i 2018: </p><p>– På <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/magnus-midtboe/midtboes-vlogg-fra-klatrefestivalen' target='_blank'>Klatrefestivalen</a> 2018 i Nissedal ble Einar forespurt om å være guide. Da ble jeg med for å sjekke ut mulighetene for å lage en buldrefører. Hægefjell er midt i blinken for barnefamilier og for folk som vil prøve seg på storveggsklatring. Eksisterende dokumentasjon både over tauklatring og buldring har mye feil og yter ikke denne fantastiske destinasjonen rettferdighet. Vi fikk lyst til å bidra, forteller Tina entusiastisk.</p><p>Hun presiserer at det ikke er dekning inne på Hægefjell, og det var også mye av insentivet for å lage en fysisk klatrefører. </p><p>Tidligere har mye av klatringa i Nissedal vært dekket i føreren «Gå Telemark» av Götz Wiechmann. Denne føreren begynner å bli utsolgt, og det har dukket opp diverse online-førere som ikke alltid er like nøyaktige. Tina forteller at de dekker kun Hægefjell i denne omgang, og andre steder i Nissedal må vente på tur for å få like bra topos som denne føreren. Eksempelvis er mye klatring rundt Treungen og Fyresdal beskrevet i «Gå Telemark» av Götz Wiechmann, og er fine steder å utforske for tradklatreren. </p><p>For øvrig ble det etablert en egen arbeidsgruppe for å lage en bedre topo og detaljbeskrivelse av taurutene, og Tina og Einar tok for seg blant annet buldringa, men fikk hjelp fra Nils Rune Birkeland i Christiansand klatreklubb (CKK) og Thor Inge Hansen i Grenland klatreklubb på storveggsrutene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/200816_pres-av-oppslag-i-boka_5-2/8158970-1-nor-NO/200816_pres-av-oppslag-i-boka_5-crop980.jpg" width="980" height="705"  style="border: 0px;" alt="200816_Pres av oppslag i boka_5" title="Eksempel på topo på taurutene i føreren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eksempel på topo på taurutene i føreren.</div>            
    
    
    
</div><p>Nils Rune og Thor Inge har vært sentrale i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/rebolting-paa-haegefjell' target='_blank'>reboltingsprosjektet for taurutene på Hægefjell</a>, og Tina sier at det var naturlig å spørre om de ville være med på å lage den nye føreren: – De er begge sentrale i prosjektet med opprensing og rebolting av storveggsrutene. Med gode ildsjeler både på tau og buldring var det nok støtte til å lage en fører av høy kvalitet. Det ble ikke bare buldring på gryttr.com men en trykket fører med all buldringa og 16 utvalgte storveggsruter, sier Tina. </p><p>– Buldredelen av føreren har ligget klar på gryttr.com siden høsten 2019. Den siste storveggsruta ble klatret og justeringer gjort samme dag vi gikk i trykken 12. august, forteller Tina.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oversikt_buldresektor/8158945-1-nor-NO/oversikt_buldresektor-crop980.jpg" width="833" height="591"  style="border: 0px;" alt="oversikt_buldresektor" title="Eksempel på buldringa i føreren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eksempel på buldringa i føreren.</div>            
    
    
    
</div><p>Hun forteller også at målet med disse 16 utvalgte storveggsrutene er at folk skal klatre andre ting enn <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/klatring-med-kids-paa-via-lara' target='_blank'>Via Lara</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/mot-sola-med-kun-en-traad' target='_blank'>Mot Sola</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/pionerene-om-klatring-i-nissedal' target='_blank'>Hægar</a> slik at folk kan se hva Hægefjell har å by på.</p><p><em>– </em><em>Hva vil bli dekket i den nye klatreføreren?</em><br>– Hægefjell i Nissedal med all buldringa og 16 utvalgte storveggsruter. Alle storveggsrutene er dokumentert med dronefoto og topo. Det er foto av hvert eneste bulder og oversiktskart med buldringa og storveggrutene slik at folk finner fram. De utvalgte storveggsrutene er kvalitetssikret med skifte av gamle bolter og doble bolter på standplass der det ikke kan sikres naturlig. Det er cirka 180 buldre i alle vanskelighetsgrader for slik at barn, voksne, nybegynnere og mer erfarne får fine dager på fjellet, forteller Tina. </p><p>Graderingssystemet i den nye føreren har Font-gradering på bulderne. På taurutene er det <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/guide-til-grader-i-norsk-klatring' target='_blank'>norsk gradering</a>, men også med en E-grad (seriøsitetsgrad). Det står mer spesifikt om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/graderingssystemene-for-klatring' target='_blank'>graderingssystemet</a> i den nye føreren, men en E-grad tar høyde for mengden sikringsmuligheter og eventuelle lange utklatringer. </p><p><em>–  </em><em>Hvem har bidratt til klatreføreren?</em><br><em>–  </em>Einar Landmark, Klaus Sandvik og Leif Henriksen har gitt verdifull input rundt det som ble utviklet på 90-tallet. For å dekke det nye har vi samarbeid med King Ho Wong og Øyvind Ville Sæter, som er blant de aktive nå, sier Tina. </p><p><em>– </em>På taudelen har Nils Rune Birkeland og Thor Inge Hansen stilt med svært høy kunnskap om alle ruter, utvelgelse av hvilke som er med i føreren, rebolting, dokumentasjon og ikke minst klatring og kvalitetssjekk av alle linjene som er med, sier Tina. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/thor-inge-travers-cowgirls/8158997-1-nor-NO/thor-inge-travers-cowgirls-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="Thor Inge Hansen, Even cowgirls get the blues, Hægefjell" title="Thor Inge Hansen &amp; co kvalitetssikrer &quot;Even cowgirls get the blues&quot;. Foto: Anders Høgli" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Thor Inge Hansen &amp; co kvalitetssikrer &quot;Even cowgirls get the blues&quot;. Foto: Anders Høgli</div>            
    
    
    
</div><p><em>– </em>David Engeland har tatt dronefoto. Marie Kornmo Enger og Knut Oddvar Nes fra Treungen, og ansvarlige for Klatrefestivalen har gitt føreren god lokal forankring, forteller Tina. </p><p><em>– </em><em>Hvor stort er opplaget og hvor kan man kjøpe den nye føreren?</em> <br><em>– </em>Opplaget er på 2000 bøker, og akkurat nå kan den bestilles på <a href='https://shop.gryttr.com' target='_blank'>shop.gryttr.com</a>. Den koster 333,- + frakt. På Klatreverket kan du kjøpe over disk fra fra 20 eller 21. August - litt avhengig av hvilket tidspunkt føreren leveres til oss. I tillegg blir den solgt flere steder i Oslo etter hvert, forteller Tina. </p><p>Det blir også flere utsalgssteder utover kun i hovedstaden: <br><em>– </em>Du kan kjøpe føreren over disk i Grenland, Kristiansand og Treungen/Nissedal i overgangen august/september, sier Tina. </p><p>Tina sier at utsalgssteder må ta kontakt med Gryttr og henne dersom de vil selge den på sitt utsalgssted:  <em>– </em>Om folk tenker at den bør finnes andre steder setter vi pris på tips.<a href='https://www.gryttr.com/sted/norge/nissedal' target='_blank'>Følg med på Gryttr.com</a>, presiserer Tina. </p><p><em>– </em><em>Kan du si noen ord om området og praktiske hensyn? </em><br><em>– </em>Buldringen ligger på 600 moh. langs elva til Lantakdammen. Veggene med blankskurte sva reiser seg drøye 400 meter opp fra elva. Den fantastiske naturen i området er en internasjonalt kjent destinasjon med mye besøk fra hele Europa. Det betyr at det til tider er mye folk, sier Tina. </p><p>Det kan være lang sesong i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/nissedal-dalen-gud-skurte' target='_blank'>Nissedal</a> helt til snøen kommer, og i august har ofte den verste knotten og myggen gitt seg. Denne nye føreren kommer betimelig med andre ord. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Praktisk info om Hægefjell</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Klatrecampen</strong></p>
<ul>
<li>Ved Landtakdammen er det satt opp utedo og søppelkasser. Det er laget bålplasser langs elveleie der du kan bruke egen ved. </li>
<li>Bruk fasilitetene og betal avgiften for overnatting, om det er i telt eller i bil! </li>
<li>Uten fasilitetene og innsatsen fra de som tømmer og vedlikeholder, hadde det vært bæsj, søppel og lite hyggelig i terrenget. </li>
<li>I perioder om sommeren kan det være plagsomt med knott og tunflue. Da er det bra å overnatte ved Nisser på en av campingplassene. </li>
</ul>
<p><strong>Veien opp til Hægefjell</strong></p>
<ul>
<li>Enten du tar ferge over Nisser, eller om du kommer fra Treungen, så svinger du opp på fjellet ved skolen i Fjone. Det er skiltet til Hægefjell. Dette er en privat veg som kun er åpen i sommerhalvåret. Den brøytes ikke for snø. </li>
<li>Bompenger betales med Vipps, faktura eller kontant. Mer betalingsinformasjon finnes i skjulet som ligger langs veien opp til fjellet. Der stopper du og betaler. </li>
</ul>
</div>
</div>


Endelig har det kommet en buldre- og klatrefører for Hægefjell, med gode topoer og beskrivelser av ruter. Både buldring og flertaulengders ruter er inkludert i den nye klatreføreren. 

Buldring og klatring på Hægefjell

<p>Jeg har henvendt meg til seks produsenter av klatreutstyr og fem klatreforbund, og spurt hva de tenker om barn og ledklatring.</p><p>Svarene har jeg sammenfattet i denne artikkelen.</p><p><em><a href='https://www.friflytbestill.no/minside/emagasin/klatring' target='_blank'>Denne artikkelen sto på trykk i Klatring nr 137. Du kan lese hele magasinet som e-magasin. </a></em></p><a></a><h2><strong>Barn</strong></h2><p>Når vi skal ta stilling til om barnet kan begynne med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/kurs-i-aa-klatre-paa-led' target='_blank'>ledklatring</a>, bør vi ta hensyn til barnets motoriske og psykiske utvikling. De ulike stadiene har sine utviklingstrekk. Olympiatoppen opererer med fire utviklingsnivå hos barn (årsgrensene er omtrentlige). </p><ul>
<li>0–6 år, Aktiv start-perioden</li>
<li>6–8 år, Grunnlagsperioden </li>
<li>9–11, Ferdighetsperioden</li>
<li>12–14, Lære å trene-perioden</li>
</ul><a></a><h2><strong>Skader i klatring</strong></h2><p>Klatring regnes som en risikosport, uavhengig av alder. I ulykkesstatistikken til NKF finner vi at cirka 50 % av alle inneulykker i klatring skjer på led. Av disse ulykkene har klatrerne fått: Smerter og brudd i ryggen, brudd i ribben, ankel og hæl, kraftig hjernerystelse, nakkesmerter etter bakkefall, forstuet tommel, håndledd, tå og fot, smerte i hode/naken, forslått skulder, brist i kneet, vondt i rumpen, brannskade fra tauet og ankel eller skulder ut av ledd. Vi kan også lese om et fall på led, hvor fallet fikk en kraftig bråstopp med etterfølgende sleng bakover. Konsekvensen var leddskade i korsryggen og langvarig behandlingsforløp. </p><p>Voksne og barn har ikke samme risiko for skade. Spesielt unge utøvere har høy risiko for skade på grunn av ikke-lineær vekst mellom for eksempel hode, armer og bein, utviklingsvariasjoner, vekstspurten i puberteten og umoden koordinasjon (Munk, 2015). Ifølge Olympiatoppen er cirka 15 % av alle skader hos barn og unge frakturer. Fordi barn og unge har et skjelett som er i vekst får de også andre typer frakturer enn voksne. Hos barn under 12 år bringer ikke helsepersonellet bruddene mot hverandre i korrekt stilling, siden det er større risiko for skade på kar og nerver enn hos voksne (Iversen, 2015). </p><p>De fleste av skadene i klatring kunne vært unngått ved korrekt sikringsarbeid. Over halvparten av alle ulykker og uhell, og to tredeler av alle ulykker under sikret klatring, blir forårsaket på gulvet. Det er sikrerens bremsegrep som svikter. Svært ofte er det ferske sikrere som ennå ikke har rukket å automatisere håndgrepene som svikter (Tronstad). Ved sikring av barn er det ofte foreldre med lite sikringsferdigheter som sikrer sine barn. Skal disse foreldrene sikre på led, kreves det oppfølging og ferdighetstrening i sikring på led. </p><a></a><h2><strong>Når fallet kommer</strong></h2><p>Uavhengig av om klatreren veier 30 kg eller 80 kg vil farten, fra fallet kommer, hvert sekund øke med 9,81 m/s. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/fall-for-deg-selv' target='_blank'>Fallet</a> skal bremses opp før klatreren treffer bakken, og hele sikringskjeden skal gjøre den jobben. </p><p><strong>Situasjon 1:</strong> Et fall tidlig i veggen med lite tau ute. </p><p><strong>Situasjon 2:</strong> Et fall høyere opp i veggen med mer tau ute.</p><p>Situasjon 1 gir, for samme utklatring over siste sikring, høyere fallfaktor og høyt fangrykk (se neste avsnitt) fordi det er mindre tau ute og den som faller får mindre strekk i tauet. Situasjon 2 vil gi et mer <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/dynamisk-dilemma' target='_blank'>dynamisk fall</a>. Vi vet lite om hvordan et ledfall, selv med mye dynamikk i tauet, vil påvirke barnekroppen. </p><a></a><h2><strong>Dynamiske tau</strong></h2><p>Et viktig begrep når det gjelder tau er fangrykk, som sier noe om tauets dynamiske egenskaper. Et dynamisk <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-heltau-til-sportsklatring' target='_blank'>heltau</a> kan ikke ha høyere fangrykk enn 12 kN, siden kroppen vil ta skade ved større belasting. De fleste heltau har et fangrykk på 7–10 kN. </p><p>Tendon har gjort laboratorietester med ulike vektforsøk. De brukte et av sine dynamiske heltau; Master 9,7 mm, som har et fangrykk på 7 kN. Dette gjorde de for å kontrollere fangrykket og forlengelsen av tauet ved redusert vekt. </p><p><strong>80 kg vekt:</strong> Max fangrykk = 7,1 kN, forlengelsen = 36,6 %</p><p><strong>55 kg vekt:</strong> Max fangrykk = 5,4 kN, forlengelsen = 30,0 %</p><p>Med dynamisk tau går fangrykket ned med redusert vekt. Så tauet i seg selv er ikke en faktor for å avgjøre hvorvidt et barn skal lede eller ikke . Til tross for det sier Petzl at man bør velge et tau som har lavere fangrykk når barn skal lede. Dette vil trolig gi barnet et mykere fall.</p><blockquote><p>«Spesielt unge utøvere har høy risiko for skade på grunn av ikke-lineær vekst mellom for eksempel hode, armer og bein, utviklingsvariasjoner, vekstspurten i puberteten og umoden koordinasjon.»</p></blockquote><a></a><h2><strong>Taubremsen</strong></h2><p>Valg av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/taubremser/slik-velger-du-riktig-taubrems' target='_blank'>taubrems</a> er avgjørende i forhold til hvor komfortabelt et fall vil bli for et barn. Om en 100 kg tung person sikrer med en taubrems som ikke er dynamisk (eksempelvis <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/taubremser/test-av-petzl-grigri-2' target='_blank'>grigri</a>), vil fallet kunne bli så hardt at alvorlige skader kan oppstå i ryggraden. Jo mindre vektforskjell det er mellom sikrer og det klatrende barnet, jo tryggere er det for barnet.  </p><a></a><h2><strong>Klatreselen</strong></h2><p>Ved <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/slik-velger-du-riktig-klatresele' target='_blank'>valg av klatresele</a> må barnets kropp tas hensyn til. Når barna er små, er de tyngre i overkroppen enn i underkroppen, spesielt i alderen 3–6 år. Når barna kommer i 6–7-årsalderen, kommer de inn i en liten vekstspurt, samtidig som barnet forlater den karakteristiske lubne småbarnsformen. Hodet blir mindre i forhold til resten av kroppen. Barn har heller ikke veldefinerte hofter før godt ut i puberteten – mellom 9–15 år.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/naar-kan-barn-gaa-fra-aa-bruke-kroppssele-til-sittesele' target='_self'>Les mer om når barn kan gå fra kroppssele til sittesele.</a></p><p>Det er et stort utvalg av klatreseler som selges. Flere produsenter har utviklet kroppsseler for barn fra 4 til 10 år, eller opp til 30–40 kg. Produsentene anbefaler hel kroppssele først og fremst for å beskytte barnet i å falle i en feil posisjon fordi barn er tyngre i hodet og overkroppen, og risikoen for at barn skal falle med hodet nedover er større jo yngre barnet er. Petzl Simba er en kroppssele for barn med regulerbare lår- og skulderløkker. Selen er for barn mellom 5 og 10 år. Ocun skriver i sin beskrivelse av kroppsselen Mojo Kid, at den bør brukes helt opp til skolealder, altså seksårsalderen. </p><p>Det finnes også et stort utvalg av sitteseler for barn. Mammut Ophir Kids Nautica-Leek er en sittesele for barn med regulerbare lårløkker og midjeløkke. Selen passer barn fra 6 år og oppover. Seler med reguleringsmuligheter gjør det mulig å sentrere sentralløkken, i motsetning til for eksempel DMM Tomcat som kun har regulering på en side av midjeløkka. På Fjellsport.no annonserer de at sitteselen Petzl Macchu er for barn fra 4–9 år. Ut fra det kan det høres ut som om barn helt ned i 4 årsalderen kan benytte sittesele.  </p><p>Alternativet er å benytte en sittesele i kombinasjon med en brystsele for å få innbindingspunktet høyere oppe. Innbindingsknuten kan imidlertid komme opp i ansiktet på barnet dersom knuten ikke knytes stramt nok i innbindingspunktet. </p><a></a><h2><strong>Det mentale perspektivet på fall</strong></h2><p>Hvordan barn reagerer på fall vet vi ikke før fallet er et faktum. Erfaringen fra klatremiljøet er at redsel for å falle gjelder mange klatrere, uavhengig av alder (Hagen &amp; Dankel, 2014). Barn er ikke i stand til å tenke konsekvenser av fall, fordi barns evne til konsekvenstenkning ikke er ferdig utviklet. Det gjør at trenere og aktivitetsledere i klatremiljøet må tenke på konsekvensene for barnet. Et barn bør ikke under noen omstendigheter tvinges til å klatre på led. Enhver form for klatring må foregå på barnets premisser. </p><a></a><h2><strong>Når kan så et barn begynne med ledklatring?</strong></h2><p>Slik jeg ser det er det flere faktorer som spiller inn: Valg av sele og brems, sikrer, barnets muskelstyrke i kjernemuskulatur, barnets ferdigheter og motivasjon. Har ikke klubben din regler for dette er det noen faktorer man bør drøfte: </p><ul>
<li>
<strong>Har barnet tilstrekkelig klatreferdighet til å gå på led?</strong><ul>
<li>Hvor lenge har barnet klatret?</li>
<li>Har barnet lyst til å gå på led, eller er det foreldre som ønsker det?</li>
<li>Har barnet erfaringer fra å gå på topptau og «liksom lede» en rute med en taustump?</li>
</ul>
</li>
<li><strong>Har barneselen regulerbare lår- og midjeløkke?</strong></li>
<li>
<strong>Hvor sterk er barnet i kjernemuskulatur?</strong><ul><li>Hvordan måler trenere eller foreldre barnets kjernemuskulatur/styrke?</li></ul>
</li>
<li>
<strong>Hvem sikrer barna?</strong><ul>
<li>Vektforskjell</li>
<li>Hvilken sikringskompetanse har de? </li>
<li>Type taubrems</li>
<li>Er det riktig å utsette foreldre for risikoen det er å gjøre en sikringsfeil som medfører at deres barn blir skadet?</li>
</ul>
</li>
<li>
<strong>Har tauet som benyttes et lavt fangrykk? </strong><ul><li>Om det er gammelt eller nytt er også viktig med tanke på fangrykket.</li></ul>
</li>
<li><strong>Er klubbens instruktør/trener villig til å påta seg ansvaret for risikoen som barnet utsettes for ved ledklatring? </strong></li>
<li><strong>Hvor tidlig mener vi at vi kan utsette barn for eventuelle konsekvenser av ledfall? </strong></li>
<li><strong>Hvordan skal klubbene angripe problemstillingen slik at de ivaretar barnet og foreldrene? </strong></li>
</ul><p>Svarene vil nok bli ulike i de forskjellige klubbene, og for hvem som driver barneaktivitetene, med tanke på instruktør/trener/aktivitetsleders erfaring med klatring og klubbens organisering av barneklatringen. </p><p>Når kan barn begynne å klatre på led? En ting er i alle fall sikkert: Sikrer må ha et godt innarbeidet håndgrep for ledsikring. Det skal kun sikres med manuell brems. Barnet bør klatre på led i en sittesele. Kjernemuskulaturen må være sterk. Men, hvor gammelt barnet bør være før det starter på led – det spørsmålet lar jeg ligge åpent til diskusjon og drøftinger i de ulike klubbene. God klatring og pass godt på barna! </p><a></a><h4><strong><em>Fotnoter:</em></strong></h4><ol>
<li><em> Personlig mail fra produkt manager Jiri Gazda i Mytendon, datert 23.9.2015.</em></li>
<li><em> Personlig mail fra daglig leder, produkt og salgsansvarlig  Marius Olsen ved Petzl Norge, datert 24.9.2015</em></li>
<li><em> Personlig mail fra Sabrina Morlock ved Edelrid, datert 24.9.2015</em></li>
<li><em> Personlig mail fra Customer Service Manager Fajkoš Lumíri hos Singingrock, datert 24.9.2015</em></li>
</ol>


Mange stiller seg spørsmålet om når barn kan begynne å klatre på led. Det er en del faktorer som spiller inn, og her får du en oversikt over hva du må tenke på før barnet binder seg inn i den skarpe enden. 

Når kan barn begynne å klatre på led? 

<p>Mange lurer nok på hvorfor man lager egne dameseler. Det er faktisk en teknisk grunn bak det.</p><p>En damesele har ofte større sentralløkke. Hoftebeltet og lårløkkene er også ofte bredere enn på unisex-seler. </p><p>Hvorfor det? Gjennom å ha en større sentralløkke er avstanden mellom hoftebeltet og lårløkkene større fordi damer har mer hofter og rompe enn menn. Det er ofte mer polstring på hoftebeltet og lårløkkene er av samme grunn; damer har ofte mer lår og kroppsfett enn menn. </p><p>Samtidig fant vi ut i testen at tjukkelsen på paddingen i selen ikke er avgjørende for komforten, men kan kompensere for dårligere konstruksjon. Noen av selene i testen var enklere konstruert enn andre, og hadde tjukkere padding.</p><p>Samtidig er det ikke alle damer som passer dameseler, for noen vil <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-klatreseler' target='_blank'>unisex-seler</a> være bedre. Noen menn kan også passe dameseler. Her gjelder det å prøve og henge i selene, og finne riktig sele for deg. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/hvor-lenge-varer-klatreutstyret' target='_blank'>Hvor lenge varer en sele?</a> Det er avgjørende å vite for hvor ofte du bør gjøre innkjøp av en ny sele. Produsentene sier at dersom du bruker en sele aktivt så varer en sele i rundt fem år. Da bør du kassere den, fordi stoffet mister sin styrke. Det er også viktig å presisere at dersom du har markert slitasje på sentralløkke, innbindingspunkter osv, vil det være grunn nok til å kassere selen. Dersom du bruker den mindre eller den ligger lagret på et mørkt rom vil man kunne si 10 år. </p><p>En annen ting med dameseler er ofte fargen. Mange produsenter tror eller håper at farger som lilla og rosa er lettere å selge til damer. Det er ikke gitt at alle damer liker rosa eller lilla. Selene i denne testen har en variasjon i farger, men flere har preg av rosa eller lilla i ulik skala. Mange dameseler finnes faktisk ikke i andre farger enn den ene fargen, og vi skulle gjerne ønsket at selene kom i flere fargevarianter. </p><p>Vi har testet åtte dameseler i størrelse medium i denne testen. Dette er seler som kan egne seg til <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_blank'>sportsklatring</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_blank'>tradklatring</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring' target='_blank'>isklatring</a>. Vi har veid alle selene, og på enkelte seler er vekten høyere eller lavere enn oppgitt vekt fra produsenten. Vi har også lagt ekstra vekt på om det er lett å klipse av lårløkkene fra hoftebeltet. Grunnen er at jenter må klippe av lårløkkene for å gå på do (med mindre du eier en tissetrakt). </p><p><strong>Våre vurderingskriterier har vært: </strong></p><ul>
<li>Komfort</li>
<li>Om størrelsen føles riktig </li>
<li>Om det er justerbare lårløkker eller ikke </li>
<li>Utstyrsløkker</li>
<li>Mulighet til å klippe av lårløkkene fra hoftebeltet </li>
<li>Om det er holdere til å feste isklippere (egne plastkarabinere for å feste isskruer) </li>
<li>Bruksområde</li>
<li>Pris</li>
<li>Overordnet inntrykk</li>
</ul><p>Selene er veldig forskjellige, og derfor har vi kåret: <strong>en testvinner som vi mener har en unik passform myntet mot kvinner. Ellers har vi kåret beste sportsklatresele og selen du får mest for pengene.</strong></p><div class="factboxwrap">
<h3>Litt om testerne</h3>
<div class="factbox">
<p>Lisa Kvålshaugen Bjærum jobber fast i Fri Flyt som prosjektleder og jobber hovedsakelig med arrangement, men også i redaksjonen. Hun har tidligere jobbet som instruktør innen bre og klatring siden 2012, og er en aktiv klatrer på sport, trad og is. </p>
<p>Siri Gjendemsjø jobber fast som HMS-, instruktør- og klatrevaktansvarlig på Oslo Klatresenter, og har tidligere jobbet i mange år som instruktør innen bre og klatring. Hun er en aktiv klatrer på sport, trad og is. </p>
<p>Begge testerne har mange års erfaring med bruk av seler i ulikt type terreng, både i og utenfor jobb.</p>
</div>
</div><p><strong> Norsk-klatring.no har også testet <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-allsidige-klatreseler' target='_self'>allsidige klatreseler</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler/test-av-sportsklatreseler' target='_self'>seler for sportsklatring</a> nå nylig. </strong></p>


Vi har testet åtte klatreseler spesialdesignet for kvinner som du kan bruke til sportsklatring, fjellklatring og/eller isklatring. 

Test av klatreseler for damer 

Test av åtte allsidige klatreseler spesialdesignet for kvinner 

<p>Over 2000 ruter fordelt på 94 klatrefelt, foruten Nordens største innendørs klatreanlegg: Velkommen til Bergen.</p><p>Klatring har publisert fyldige reportasjer fra Bergen før:</p><p>Om naturlig sikret klatring på Sotra i 2009, om Uskedalen i 2014 og en sak om sportsklatringen i Bergensområdet. Vi har lagt ut disse sakene på nytt til glede for nye lesere. Siden den gang har det kommet til et stort antall nye klatrefelt med et mangfold av ruter. Her kommer vi med noen av høydepunktene i Bergen.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mariesunde_fotoerikfaugstad/17868553-1-nor-NO/mariesunde_fotoerikfaugstad-crop1600.jpg" width="1000" height="1501"  style="border: 0px;" alt="Bergen klatring HJALLAVEGGEN: Marie Sunde på Humlepung (7) på Hjallaveggen. Foto: Erik Faugstad" title="HJALLAVEGGEN: Marie Sunde på Humlepung (7) på Hjallaveggen. Foto: Erik Faugstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HJALLAVEGGEN: Marie Sunde på Humlepung (7) på Hjallaveggen. Foto: Erik Faugstad</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Sommeridyll</strong><br>Klatringen i Bergen er kanskje best kjent for klippene på Sotra og i Øygarden. Flere av feltene ligger idyllisk til ved sjøen der det går an å grille og ta seg et bad for dem som føler for det.</p><p>– Det beste med klatring i Bergen, er mengden og kvaliteten på rutene, sier norgesmester i klatring, Leo Bøe.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrekurs_randi_bergen_lowrez/17868581-1-nor-NO/klatrekurs_randi_bergen_lowrez-crop1600.jpg" width="1000" height="1333"  style="border: 0px;" alt="Klatring rundt Bergen klatrekurs Randi Dahle" title="UTEVEGGEN: Randi Dahle klatrer en av de mange fine rutene på Uteveggen. FOTO: ÅGOT CAROLINE NILSSEN" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTEVEGGEN: Randi Dahle klatrer en av de mange fine rutene på Uteveggen. FOTO: ÅGOT CAROLINE NILSSEN</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=7' target='_self'>Uteveggen</a> er et av de boltede feltene i Bergensområdet med flest ruter fra grad 4 til 7. Øverste del av veggen egner seg godt for barn og det er også mulig både å fiske og bade her.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mattias_syltoey_fotoovelandro/17868585-1-nor-NO/mattias_syltoey_fotoovelandro-crop1600.jpg" width="1000" height="750"  style="border: 0px;" alt="Klatring rundt Bergen Syltøy" title="SYLTØY: Matthias kjemper seg opp Maskulinjen (8-) på Syltøy. Foto: Ove Landro" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SYLTØY: Matthias kjemper seg opp Maskulinjen (8-) på Syltøy. Foto: Ove Landro</div>            
    
    
    
</div><p>Et annet flott sted er feltet <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=3' target='_self'>Syltøy</a> som med sin 25 meter høye vegg byr på spektakulær klatring fra grad 6 til 9. Må bare oppleves! De andre klassiske feltene er <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=17' target='_self'>Furunkulose</a> ved Turøy, <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=32' target='_self'>Hjallaveggen</a> på Toftøyna og <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=23' target='_self'>Propagandaveggen</a> lenger sør. Nyklassiske felt inkluderer <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=22' target='_self'>Rævuri</a> på Askøy, som for øvrig er et perfekt sted å være om det skulle bli veldig varmt – veggen er nemlig nordvendt.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/larsmjaavatnfotorenesagstad/17868589-1-nor-NO/larsmjaavatnfotorenesagstad-crop1600.jpg" width="600" height="900"  style="border: 0px;" alt="Klatring rundt Bergen Rævuri" title="RÆVURI: Lars Mjaavatn strammer seg opp på Snylterens bidrag (9-) på Rævuri. Foto: Rene Sagstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RÆVURI: Lars Mjaavatn strammer seg opp på Snylterens bidrag (9-) på Rævuri. Foto: Rene Sagstad</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Tørt når det regner</strong><br>Bergen er Bergen; ja, det kan regne mye og lenge. Men det finnes løsninger. Den 60 meter høye, overhengende veggen i <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=2' target='_self'>Loddefjord</a> har over 60 ruter fra grad 7 til 9. Kanskje rekker du å <a href='https://bergenklatreklubb.no/manedens-klatrefelt-loddefjord/' target='_self'>starte på Loddefjordskolen?</a> <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=68' target='_self'>Hjernemasseveggen</a> på Osterøy har alltid tørre ruter fra grad 7 til 9-/9. Det sydvendte <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=68' target='_self'>Mojavato-feltet</a> i Fusa er også ofte tørt i regnvær, og har formasjonsrikt fjell med interessant klatring.</p><p> </p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/torbjoerneboee_fusakraftlag_fotoerikfaugstad/17868597-1-nor-NO/torbjoerneboee_fusakraftlag_fotoerikfaugstad-crop1600.jpg" width="900" height="600"  style="border: 0px;" alt="Klatring rundt Bergen Fusa Kraftlag Mojavato Torbjørn Bøe" title="MOJAVATO: Torbjørn E. Bøe på Fusa Kraftlag (8+) på Mojavato. Foto: Erik Faugstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MOJAVATO: Torbjørn E. Bøe på Fusa Kraftlag (8+) på Mojavato. Foto: Erik Faugstad</div>            
    
    
    
</div><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/roald_na-li_-bolstad_-foto-ove-bolstad_lowrez/17868609-1-nor-NO/roald_na-li_-bolstad_-foto-ove-bolstad_lowrez-crop1600.jpg" width="1500" height="2000"  style="border: 0px;" alt="Klatring rundt Bergen Nåli Bolstad" title="BOLSTAD: Roar klatrer på den litt glemte perlen Nåli. Her fins også både teknisk klatring og sportsklatring over flere taulengder FOTO: OVE LANDRO" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BOLSTAD: Roar klatrer på den litt glemte perlen Nåli. Her fins også både teknisk klatring og sportsklatring over flere taulengder FOTO: OVE LANDRO</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=64' target='_self'>Nåli på Bolstadøyri</a> er cirka en times kjøretur unna, ikke langt fra Voss. Her finner du en mektig vegg som er 120 meter høy på det høyeste – med et rikt utvalg ruter fra grad 4 og oppover. Lengst til venstre ligger et knippe ruter på 7- og 8-tallet som er værbeskyttet av «storveggen» over.</p><p> </p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/eline-naesheim-materialtretthet-loddefjord/17868641-1-nor-NO/eline-naesheim-materialtretthet-loddefjord-crop1600.png" width="960" height="441"  style="border: 0px;" alt="LODDEFJORD Eline Næsheim Materialtretthet (9-/9)" title="LODDEFJORD: Eline Næsheim cruiser Materialtretthet (9-/9), i kjent stil. FOTO: ODD MAGNE ØGREID" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LODDEFJORD: Eline Næsheim cruiser Materialtretthet (9-/9), i kjent stil. FOTO: ODD MAGNE ØGREID</div>            
    
    
    
</div><p>– Furunkulose og Propagandaveggen på Sotra er definitivt blant favorittene, med nydelige omgivelser og steinkvalitet. Rævuri på Askøy har også mye tøff klatring, men størst plass i hjertet mitt har likevel Loddefjord. Her kan man klatre nesten uansett vær – brutalt og tricky på en gang. God trening, jeg har lært mye her, sier Eline Næsheim, en av landets sterkeste kvinner.</p><p>Leo Bøe er også begeistra for Loddefjord.</p><p>– Tilgjengeligheten og den høye konsentrasjonen av harde ruter gjør at jeg er spesielt glad i dette feltet. Noen linjer går helt til topps, og jeg vil anbefale å prøve disse om man har nivået. Ellers har jeg oppdaga at det finnes mye bra buldring rundt Bergen også. Mange av problemene er topp klasse, mener Leo.</p><p><strong>Flott granitt</strong></p><p>Foretrekker du klatring på naturlige sikringer, finnes det også en del å velge i. Området rundt <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=51' target='_self'>Liafjell</a> på Sotra har vært et yndet område i mer enn 60 år. Her er både cragruter og flertaulengders ruter på alle nivå. <a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=65' target='_self'>Uskedalen</a> byr på flott granitt, kun 3 timers kjøretur fra Bergen, der rutene er opptil 18 taulengder.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/liafjell_kurs4_lowrez/17868653-1-nor-NO/liafjell_kurs4_lowrez-crop1600.jpg" width="1500" height="2000"  style="border: 0px;" alt="Klatring rundt Bergen klatrekurs Liafjell" title="LIAFJELL: Mye flotte klatreruter å velge i på Liafjell. Foto: Ågot Caroline Nilssen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LIAFJELL: Mye flotte klatreruter å velge i på Liafjell. Foto: Ågot Caroline Nilssen</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>Jeg skulle ønske dette var her da jeg vokste opp, jeg tror dette er den beste hallen jeg noen gang har sett, forteller Magnus i videoen</p></blockquote><p><strong>Nordens største</strong><br>I tillegg har Bergen Klatreklubb i år åpnet Nordens største klatreanlegg, <a href='https://bergenklatreklubb.no/klatrehall/vestveggen/' target='_self'>Vestveggen</a>, med 3200 kvadratmeter klatreflate der du kan boltre deg i rundt 300 ruter på alle nivå. Her er også et stort og artig klatrerom for barn. Alle smittevernregler overholdes, og du <a href='https://bergen-klatreklubb.brponline.se/#/groupactivities' target='_self'>booker tid før du kommer</a>.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vestveggen_bergen_lowrez/17868657-1-nor-NO/vestveggen_bergen_lowrez-crop1600.jpg" width="1500" height="1002"  style="border: 0px;" alt="VESTVEGGEN – Nordens største klatresenter. Foto: Trond Kristian Kalstø" title="VESTVEGGEN – Nordens største klatresenter. Foto: Trond Kristian Kalstø" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VESTVEGGEN – Nordens største klatresenter. Foto: Trond Kristian Kalstø</div>            
    
    
    
</div><p>– Vestveggen er blitt et spektakulært klatresenter. Det vil nok ha stor betydning for klatremiljøet og rekrutteringen i Bergen fremover, mener Eline.</p><p> </p><p>Magnus Midtbø og norgesvenn Pete Whittaker besøkte Vestveggen i vår og har laget videoer.</p><p> – Jeg skulle ønske dette var her da jeg vokste opp, jeg tror dette er den beste hallen jeg noen gang har sett, forteller Magnus i videoen.</p><p> </p><p><a href='https://www.youtube.com/watch?v=x6VRj3JDTWI' target='_self'><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='309' src='https://www.youtube.com/embed/x6VRj3JDTWI' frameborder='0' allowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></a></p><p> </p><p><strong>Overnatting</strong></p><p><a href='https://www.bof.no/omrade/turomrade/ormhilleren' target='_self'>Ormhilleren</a> i Øygarden er et fint sted å telte. Idyllisk badeplass – med toalett. Her er for øvrig også bra buldring.</p><p>Det går ellers an å telte ved Uteveggen og ved Liafjell, men her er ikke toalett.</p><p><a href='https://www.skogtun-camping.no/index.html' target='_self'>Skogtun</a> er en campinplass på Sotra om du ønsker flere fasiliteter.</p><p>Kjører du bobil, finnes en bobilparkering i <a href='https://bobilplassen.no/rong-oygarden-hordaland/' target='_self'>Rong.</a></p><p> </p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ragnhildfrotjold_drillparty_resize_fotooeyvindhalmrast/17868685-1-nor-NO/ragnhildfrotjold_drillparty_resize_fotooeyvindhalmrast-crop1600.jpg" width="1500" height="2330"  style="border: 0px;" alt="FURUNKULOSE: Ragnhild Frotjold klatrer Drillparty idyll Furunkulose ved Turøy. Foto: Øyvind Halmrast" title="FURUNKULOSE: Ragnhild Frotjold klatrer Drillparty (8-) på idylliske Furunkulose ved Turøy. Foto: Øyvind Halmrast" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FURUNKULOSE: Ragnhild Frotjold klatrer Drillparty (8-) på idylliske Furunkulose ved Turøy. Foto: Øyvind Halmrast</div>            
    
    
    
</div><p> </p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/erlend_propaganda_fotoerikfaugstad/17868689-1-nor-NO/erlend_propaganda_fotoerikfaugstad-crop1600.jpg" width="554" height="800"  style="border: 0px;" alt="Klatring rundt Bergen Propagandaveggen" title="PROPAGANDAVEGGEN: Erlend Sunde rykker seg opp den korte Shorty (8-). Foto: Erik Faugstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PROPAGANDAVEGGEN: Erlend Sunde rykker seg opp den korte Shorty (8-). Foto: Erik Faugstad</div>            
    
    
    
</div><p><em> </em></p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrekurs-bergen-pa-led-for-foerste-gang/17868693-1-nor-NO/klatrekurs-bergen-pa-led-for-foerste-gang-crop1600.jpg" width="1500" height="1125"  style="border: 0px;" alt="Klatring rundt Bergen klatrekurs På led for første gang" title="UTEVEGGEN: Kursdeltaker klatrer på led for første gang. Foto: Ågot Caroline Nilssen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTEVEGGEN: Kursdeltaker klatrer på led for første gang. Foto: Ågot Caroline Nilssen</div>            
    
    
    
</div>


Bergensområdet er et eldorado for klatrere – enten du er barn eller voksen. Her finner du klatrevegger i stemningsfulle omgivelser for både nybegynnere og erfarne utøvere.

Klatring i Bergen

Bergen – Norges største lekeplass for klatrere

<p>Sveitsiske Mammut har lagd klatreutstyr siden 1862, men lager også klær og soveposer.</p><p>Mammut er kjent for sin revolusjonerende geometrisk assisterte taubrems Mammut Smart og ikke minst klatreshortsen Mammut Realization. </p><p>Mammut Crag Dry Rope har en ready to climb-teknologi, noe som innebærer at tauet er ferdig kveilet før bruk. Tauet har også en Mammut Dry-teknologi, noe som innebærer at det er helimpregnert. Det gjør tauet mer slitesterkt over tid.</p><p>Mammut Crag Sender Dry er et trippelsertifisert tau, noe som innebærer at det er et heltau, halvtau og tvillingtau i ett. I denne testen har vi kun anvendt det som et heltau, eller mer spesifikt som et ordinært sportsklatretau. </p><p>Mammut Crag Sender Dry er 9,0 mm, og veier 58 gram per meter. Dette er det letteste tauet i denne testen.Tauet har et fangrykk på 8,5 kilonewton som heltau, og tåler 5-6 UIAA-fall som et heltau. Tauet har midtmerke. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p1011436/17797943-1-nor-NO/p1011436-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="P1011436" title="Mammut Crag Sender Dry er det letteste tauet i denne testen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mammut Crag Sender Dry er det letteste tauet i denne testen.</div>            
    
    
    
</div><p>Mammut Crag Sender Dry er det tynneste tauet i denne testen, men det opplevdes ikke så tynt som det er. Det er mykere enn <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-tendon-master-pro' target='_self'>Tendon Master Pro</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-edelrid-hummingbird' target='_self'>Edelrid Hummingbird</a>, og vi tenker mykheten i tauet gjør at man ikke trenger å være en like erfaren sikrer som eksempelvis på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-tendon-master-pro' target='_self'>Tendon Master Pro</a>. </p><p>Da vi begynte å klatre med Mammut Crag Sender Dry ble det en del tvinn i tauet, og tvinnet gikk ikke ut til tross for flere runder med klatring. Selve tauet er fint å klatre med, men det var stadig litt knot i taubremsen. </p><p>Dette tauet er stivere enn <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-edelrid-hummingbird' target='_self'>Edelrid Hummingbird</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-petzl-volta' target='_self'>Petzl Volta</a>, men mykere enn <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-tendon-master-pro' target='_self'>Tendon Master Pro</a>. </p><p>Om det ikke hadde vært en del tvinn i tauet så hadde tauet nådd høyere opp i testen, og det kan tenkes at tvinnet går seg til etter hvert. </p><p><strong>Hvordan er det å kveile det ut av innpakningen? </strong></p><p>Tauet er ferdig kveila, og det gikk veldig fint å klatre med det rett ut av innpakningen.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p1011440/17797947-1-nor-NO/p1011440-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="P1011440" title="Mammut Crag Sender Dry har en ready to climb-teknologi." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mammut Crag Sender Dry har en ready to climb-teknologi.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Mengden tvinn som oppsto? </strong></p><p>Det oppsto tvinn fra start som ikke gikk over til tross for at vi klatra med det over flere dager.  </p><p><strong>Hvordan er det å lede med tauet? </strong></p><p>Vi synes det er lett og smidig å klatre med.</p><p><strong>Hvordan er det å sikre med tauet? </strong></p><p>Det trakk mye ned at det oppsto såpass mye tvinn på tauet fort, og at det ikke gikk ut. Det påvirket sikringen. Men når det ikke var tvinn er det fint å gi ut med. </p>


Mammut Crag Sender Dry er et lett tau som passer for de erfarne klatrerne. 

Test av Mammut Crag Sender Dry 9,0 mm

Et lett og smidig tau for de erfarne klatrerne

<p>Hovedstaden og omegn har flere ulike klatresentre i forskjellig størrelse. Det siste tilskuddet er Oslo klatresenter som åpnet i 2017. </p><p>I denne oversikten får du en liste over klatre- og buldresentre i kommunene Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Nordre Follo, Ås og Lillestrøm.</p><p>For 10-15 år siden hadde Oslo og omegn megetfå klatresentre i forhold til befolkningen. I dag preger større sentre som Oslo klatresenter, Klatreverket og Vulkan klatresenter Oslo-regionen, men Oslo og omegn har fortsatt et lite tilbud gitt en befolkning på rundt 1-1,5 million mennesker. </p><p>Klatremiljøet i Oslo har et sterkt konkurransemiljø og spesielt i klubbene Kolsås og Oslo klatreklubb. Flere av våre fremste konkurranseklatrere som <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/sunniva-vant-nordisk' target='_blank'>Sunniva Haave</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-hafsaas-elsker-inneklatring' target='_blank'>Tina Hafsaas</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-hafsaas-om-thilo-schroeter' target='_blank'>Thilo Schröter</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kongen-av-demperhylla' target='_blank'>Stian Christophersen</a> er oppvokst i Oslo, og har vært sentrale figurer i konkurransemiljøet i en årrekke. </p><p>Klatremiljøet i Oslo har tidligere vært preget av uteklatrere og klatring på klippe. Viktige steder som må nevnes her er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kolsaas/kolsaas-toppen-som-har-alt' target='_blank'>Kolsås</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/hauktjern-en-totalpakke' target='_blank'>Hauktjern</a>,<a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/bli-kjent-med-feltene-i-osloregionen' target='_blank'> Damtjern</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/bli-kjent-med-feltene-i-osloregionen' target='_blank'>Hellerud</a>. De siste årene har klatring som popularitet skutt til værs, og med det har også inneklatretilbudet økt i hovedstaden og omegn. Andel inneklatrere har da også økt betraktelig. Etterspørselen er stor, men tilbudet kunne vært mer omfattende for innendørs klatrere i Oslo. </p><p>Her vil du få en oversikt over klatre- og buldresentre i kommunene Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Nordre Follo, Ås og Lillestrøm. <strong>De utvalgte klatresentrene er i en kjøreavstand på maks 45 minutter fra Oslo sentrum. </strong></p><p>Vi har delt inn i tre kategorier, klatresentre som har både <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_blank'>buldring</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring' target='_blank'>klatring</a>, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter' target='_blank'>klatresentre </a>som har bare tauklatring og bare buldring. Det må poengteres at flere av disse anleggene ligger i flerbrukshaller som krever spesielle medlemsskap osv. </p><a></a><h4><strong>Hva trenger du for å buldre inne i Oslo? </strong></h4><p>For å <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_blank'>buldre</a> innendørs trenger du ikke noe mer enn et par klatresko og kalk. Det er den grenen av klatring som er mest lavterskel. Hvis du aldri har buldret før kan du låne sko på de ulike sentrene. <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/hva-er-buldring' target='_blank'>Les mer om hva buldring er. </a></p><a></a><h4><strong>Hva trenger du for å tauklatre inne i Oslo? </strong></h4><p>For å <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring' target='_blank'>klatre inne </a>trenger du klatresko, kalk, sele, taubrems og tau. Du må ha kunnskap til å sikre hverandre i tauklatring, og det kan du få ved å ta kurs. Mange plasser krever<a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-tar-du-brattkort' target='_blank'> brattkort </a>dersom du skal sikre på led. Flere av klatresentrene tilbyr kurs for å ta brattkort. Det er også anledning å leie utstyr hos respektive klatresentre. Flere av klatresentrene har også autobelayer, noe som gjør at du kan klatre alene. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-bruker-du-autobelay-paa-en-trygg-maate' target='_blank'>Les om hvordan du bruker autobelay på en trygg måte. </a></p><a></a><h2><strong>Her kan du buldre og tauklatre innendørs i Oslo og omegn </strong></h2><p>Her får du en oversikt hvor du både kan tauklatre og buldre innendørs i Oslo og omegn. </p><a></a><h4><strong>Oslo klatresenter</strong></h4><p>Oslo klatresenter ligger på Skullerud i Oslo øst, og er et av de største klatresentrene i Norge. Det har blitt arrangert norgesmesterskap i buldring og led på Oslo klatresenter. Klatresenteret åpnet dørene i 2017, og har et bredt tilbud for barn og voksne, nybegynnere og erfarne. Du kan prøve klatring og ta all slags mulige kurs.De har to etasjer med buldring, et eget barnebuldrerom, et stort treningsrom, og tauvegger fra 12-25 meter lange. Når du kommer inn i hovedrommet på Oslo klatresenter er det en bue som kan gi deg opp til 25 meter med klatring (du må med andre ord ha et 50-meterstau om du skal klippe ankeret på de lengste rutene). <br>Det er også mange autobelayer og klatrevegger der det henger topptau permanent.</p><p>De har også et stort område med en liten klatrebutikk og en egen kafé, Tid Bakeri. Så her kan du virkelig slappe av i loungen etter endt klatreøkt. </p><p><a href='https://www.osloklatresenter.no' target='_blank'>Les mer info på osloklatresenter.no. </a></p><a></a><h4><strong>Klatreverket Torshov</strong></h4><p>Klatreverket på Torshov var et banebrytende klatresenter da det åpnet i 2006, og er fortsatt et av Norges største klatresentre. Her er det et bredt tilbud om du er nybegynner, erfaren, barn eller voksen. Du kan prøve klatring og ta all slags mulige kurs. De har tre etasjer med buldring, og tauvegger fra 10-14 meters høyde. Det er 2400 kvadratmeter med klatreflate hvorav 600 kvadratmeter er til buldring. Det er omlag 200 klatreruter fordelt på nivået fra grad 2-9 på Verket.</p><p>Klatreverket har en egen klatrebutikk og de selger alt fra klær, til klatreutstyr og klatreførere. </p><p><a href='https://klatreverket.no/torshov/' target='_blank'>Les mer info på klatreverket.no.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p1010320/9061203-1-nor-NO/p1010320-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="P1010320" title="KLATREVERKET: Er fortsatt en av Nordens og Norges største klatresentre. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLATREVERKET: Er fortsatt en av Nordens og Norges største klatresentre. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Klatreverket Drammen </strong></h4><p>Klatreverket eier også et klatresenter i Drammen, og her kan du tauklatre og buldre. Dette er det største og mest sentrale klatresenteret i Drammensregionen. Du kan prøve klatring og ta all slags mulige kurs.Det er også flere autobelayer her om du vil klatre alene. De har også treningsrom med fingerbrett. </p><p><a href='https://klatreverket.no/drammen/' target='_blank'>Les mer info på klatreverket.no</a></p><a></a><h4><strong>Vulkan klatresenter </strong></h4><p>Vulkan klatresenter er nå Oslos eldste klatresenter, og er drevet av Kolsås klatreklubb. Vulkan er veldig sentralt lokalisert på Vulkan som er et steinkast unna Oslo S. På Vulkan kan du tauklatre, buldre og det er også treningsrom. Vulkan er et jovialt og koselig sted midt nede i byen. </p><p>Les mer info på vulkanklatresenter.no. </p><a></a><h4><strong>Holmen klatresenter </strong></h4><p>Holmen klatresenter er lokalisert i Asker, og er et lite men fint klatresenter med både tauklatring og buldring. Det drives av firmaet Tau AS.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/naa-kan-du-starte-uteklatresesongen?userToken=0c8689f2-abd3-41cc-aa90-85a48a36d83e' target='_blank'>Les mer info på tau.as sine nettsider.</a></p><a></a><h4><strong>Eika Sportssenter på Ås </strong></h4><p>Studentmiljøet på NMBU på Ås fikk et fullverdig klatreanlegg for noen år siden med både tauvegg og buldring. Veggen er i samme kompleks som Eika Sportssenter. Her får du 610 kvadratmeter med klatring fordelt med 70 kvadratmeter buldring og 540 kvadratmeter tauklatring.  </p><p>Du kan enten betale dropin eller kjøpe medlemsskap her, og du må ikke være student for å bruke anleggget. </p><p><a href='https://www.sias.no/klatring/category889.html' target='_blank'>Les mer info på eikasportssenter.no.</a></p><a></a><h4><strong>Ski Alliansehall</strong></h4><p>I denne flerbrukshallen på Ski kan du også klatre innendørs. Her har de en tauvegg og en buldrevegg. Tauveggen har en kapasitet på 18-20 taulag og har fire autobelayer. Det er drop-in tider for de som ikke er medlemmer mellom 18-21 på torsdager. Utover det må du være medlem av Ski klatreklubb og klatre på mandager og onsdager når det er klubbklatring. </p><p><a href='https://skiklatreklubb.no/#treningstider' target='_blank'>Les mer på skiklatreklubb.no.</a></p><a></a><h2><strong>Her kan du kun buldre innendørs i Oslo og omegn </strong></h2><a></a><h4><strong>Klatreverket Bryn</strong></h4><p>Klatreverket har et tredje senter, og det er et rent buldresenter. Det ligger rett ved t-banestoppet Brynseng. Her har du 500 kvadratmeter med buldreflate fordelt på to etasjer, og det er omlag 120 buldere her til enhver tid. Det er også et treningsrom med moonboard, campus og vekter blant annet. </p><p><a href='https://klatreverket.no/bryn/buldre-hos-oss/anlegget/' target='_blank'>Les mer på klatreverket.no. </a></p><a></a><h4><strong>Buldrerommet på Blindern</strong></h4><p>Buldrerommet på Blindern er en del klatretilbudet for studentene ved Universitetet i Oslo. Du kan for øvrig også kjøpe enkeltbillett som ikke-student. Buldrerommet ligger i øverste etasje på SIO Athletica, og det er problemer i alle vanskelighetsgrader. </p><p>Les mer på <a href='https://osi-klatring.idrettenonline.no/p/28028/om-oss' target='_blank'>osiklatring.no</a> og <a href='https://www.sio.no/trening/vare-treningssentre/athletica-blindern' target='_blank'>sio.no. </a> </p><a></a><h4><strong>Friluftshuset på Sørenga </strong></h4><p>Friluftshuset er drevet av DNT og her er en rekke aktviteter du kan gjøre. Du kan blant annet benytte deg av buldrerommet på på Friluftshuset når de har åpent for drop-in. Buldrerommet er et lite og koselig rom, der veggene ikke er noe høyere enn 3-4 meter. Det er for øvrig en del klatreflate enn det ser ut til ved første øyekast. </p><p><a href='https://friluftshuset.dntoslo.no/buldring/' target='_blank'>Les mer info på friluftshuset.dntoslo.no.</a></p><a></a><h2><strong>Her kan du kun tauklatre innendørs i Oslo og omegn</strong></h2><a></a><h4><strong>Avancia Skedsmokorset </strong></h4><p>På Avancia på Skedsmokorset er det en tauvegg som en del av treningssenteret. Veggen er 11 meter høy og hvis du er medlem av Romerikstoppen klatreklubb så får du fri tilgang til veggen på Avancia. For andre må du kjøpe drop-in. </p><p><a href='https://avancia.no/vare-tilbud/klatring/' target='_blank'>Les mer på avancia.no.</a></p><a></a><h4><strong>Klatreveggen på Blindern </strong></h4><p>Klatreveggen på Blindern er også en del av klatretilbudet for studentene ved Universitetet i Oslo. Du kan for øvrig også kjøpe enkeltbillett som ikke-student. Klatreveggen ligger i første etasje på SIO Athletica. Veggen er åtte meter høy, og du må ha topptau-eller ledkort for å klatre der. Du kan bare klatre mandager fra 19.30-21.30. </p><p>Les mer på <a href='https://osi-klatring.idrettenonline.no/p/28028/om-oss' target='_blank'>osiklatring.no</a> og <a href='https://www.sio.no/trening/vare-treningssentre/athletica-blindern' target='_blank'>sio.no.</a></p><a></a><h4><strong>Klatreveggen på Oslo Met </strong></h4><p>På Oslo Metropolitan University i Pilestredet er det en 20 meter høy klatrevegg som kan brukes av studentene på OsloMet. Klatregruppa under Oslo Tekniker Samfund har fellesklatring og prøv klatring. Men du må altså være student på OsloMet for å benytte deg av dette tilbudet.  </p><p>Les mer på <a href='https://www.osloteknikersamfund.no/klatregruppa' target='_blank'>osloteknikersamfund.no.</a></p><a></a><h4><strong>Bjørnholthallen</strong></h4><p>I flerbrukshallen Bjørnholthallen er det en klatrevegg, som driftes av Bjørnholt Idrettsforening. De har satt stort fokus på barn og unge, og de arrangerer klatreskole jevnlig. Det er da ikke åpent for alle, men for de som er medlemmer. </p><p><a href='https://bjorndal-if.no/' target='_blank'>Les mer på bjørndalidrettsforening.no.</a></p><a></a><h4><strong>Vestby Arena </strong></h4><p>På Vestby Arena drifter Vestby klatreklubb en klatrevegg som er for deres medlemmer. Det er begrensede åpningstider, så du må lese info på <a href='https://www.vestbyklatreklubb.no/apningstider/' target='_blank'>vestbyklatreklubb.no</a> for å se når du kan klatre. </p>


Oslo og omegn har flere klatre- og buldresentre. I denne oversikten tar vi med hvor du kan klatre og buldre inne i Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Nordre Follo, Ås og Lillestrøm; alt innen 45 minutters kjøring fra Oslo S. 


Klatring i Oslo     

Nå åpner klatresentrene i Oslo og omegn opp igjen etter sju måneders nedstenging

På Vestlandet ligger en dal som får selv amerikanske granittentusiaster til å løfte på øyebrynene. De tok turen og med seg hadde de lange linser. Velkommen til Uskedalen og Norges kanskje beste klatring på granitt. 

Uskedalen er Norges Yosemite

<p>Det er mange som opplever at klatreformen stagnerer i løpet av sommeren. </p><p>Man er kanskje i aller best form etter en vinter med trening, men hvordan skal man unngå stagnasjon? </p><p><em><strong><a href='https://www.e-pages.dk/klatring/55/' target='_blank'>Denne artikkelen sto på trykk i Klatring nr 120 i 2014, som du kan lese i vår emagasin-løsning. </a></strong></em></p><a></a><h2><strong>1. Ensidighet i treningsformer</strong></h2><p>Klatring er for så vidt en veldig allsidig idrett sammenlignet med mye annet, men samtidig blir det fort ensidig trening dersom vi bare klatrer. Det vil være en begrensning i hvor mange klatretimer du kan logge per uke, men det er mye annen relevant trening man kan fylle på med i løpet av uka. Basisøvelser, styrketrening og yoga er trening som kan påvirke klatringen din i positiv retning, men man skal selvfølgelig ha tid til å gjøre det. Desto mindre tid man har til rådighet desto mer av tiden må brukes til å trene på det man ønsker å bli god til – i vårt tilfelle klatring.</p><a></a><h2><strong>2. Ensidighet i klatretreningen</strong></h2><p>Trener du på samme måte hver gang? De samme rutene, på den samme graden, på den samme vinkelen? Like mange ruter hver gang? Like lange pauser hver gang? Kroppen vår er helt fantastisk til å tilpasse seg til de kravene vi stiller til den, så på et tidspunkt vil ikke lik treningsbelastning som før gi progresjon.</p><p>Da må vi stimulere systemet hardere eller gjennom andre bevegelsesmessige utfordringer. Variasjon i treningen er nøkkelordet for all progresjon – uten det blir vi stående stille. Tren på ulike vinkler, ulike grepstyper, tau, buldring, ulike styrke- og basisøvelser og gjerne i ulike treningsformer.</p><p>Ulike treningsformer kan være mange ruter i intervallserier, støte på få ruter, økter der man går mange buldere pr økt og økter der man kun jobber med noen få. Klatring er en ferdighetssport, og du vil oppleve god fremgang av å tilegne deg et stadig større ferdighetsrepertoar.</p><a></a><h2><strong>3. For mye variasjon</strong></h2><p>Jamført med punktet over – er dette en aktuell problemstilling? Ja, mener jeg. Og særlig når man kommer oppover i nivå. Som sagt må systemet vårt stimuleres mer og mer aggressivt for å respondere med progresjon, og dersom vi blir for allsidige i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening' target='_self'>klatretreningen</a> vil vi aldri få trent spesifikt nok over tid til å oppnå fremgang.</p><a></a><h2><strong>4. Frykt for å feile</strong></h2><p>En ikke ukjent problemstilling er at man blir for opptatt av å prestere i forhold til andre på trening. Det er sunt å måle seg mot andre treningspartnere, men direkte usunt å legge begrensinger på hva man vil klatre på fordi man er redd for å bli oppfattet som dårligere enn andre. Alle har sine styrker og svakheter som klatrere.</p><p>De som utvikler seg mest er de som tør å eksponere sine svake sider og jobbe med dem. Den beste måten å gjøre dette på er å trene med folk som er bedre enn seg på de aktuelle områdene. Det innebærer kanskje å få litt mer juling enn man setter pris på, men gjennom å tette hullene man har blir man etter hvert en bedre og mer komplett klatrer. Et enkelt mål å sette seg, men som er fryktelig vanskelig og tidkrevende å oppnå, kan være å klatre på samme gradsnivå på alle ulike vinkler og varianter man kommer over.</p><a></a><h2><strong>5. Komfortdyret</strong></h2><p>Vi er komfortdyr av natur og ønsker naturlig nok å holde oss til det vi kan best og der vi er mest komfortable. Ved å aldri ta steget ut av komfortsonen er det lett å bli på stedet hvil. Prøv nye ruter og buldre du vet du ikke mestrer så godt, sett deg selv i litt pressede situasjoner som f.eks konkurranser eller å støte på ruter mens folk ser på. Å mestre ting utenfor komfortsonen er veldig givende og bygger selvtillit til å prøve seg på stadig mer krevende utfordringer.</p><a></a><h2><strong>6. Halvhjertet innsats</strong></h2><p>Det sies at for å bli suksessfull trenger du kun å jobbe halve dager – de første 12 timene eller de 12 siste. Man har også indikasjoner på at verdensnivå i en rekke ulike yrker, idretter og kunst- og musikkformer tilsvarer om lag 10.000 timers innsats. I snitt vil det si rundt 19 timer i uka, hver uke, i 10 år. I tillegg ser man at det kun er de absolutt beste som har trent med god nok kvalitet alle disse timene.</p><p>Skal du ha fremgang i noe som helst krever det en helhjertet og dedikert innsats til det du driver med. Klarer du i tillegg, enten på egenhånd eller med hjelp fra andre, å trene med god nok kvalitet vil fremgangen bli desto bedre.</p><a></a><h2><strong>7. Ikke-planlagte treningsopphold</strong></h2><p>Treningsopphold som er planlagt brukes hele tiden for å oppnå formheving og formtopp. Opphold i treningen som skyldes for eksempel skader og sykdom, og som gjør at man ikke får trent slik man vil over kortere eller lengre perioder, er noe man i så stor grad som mulig burde unngå dersom man ønsker fremgang. Toppidrettsutøvere balanserer på en knivsegg når det gjelder dette – hvor mye og hardt kan man trene uten å bli syk eller skadet. For oss andre vil det være bedre å redusere belastningen litt noen dager dersom man får føling med en skade eller ta det med ro en dag ekstra etter sykdom for å slippe et potensielt lengre skade-/ sykdomsopphold.</p><a></a><h2><strong>8. Den linjære modellen</strong></h2><p>Én måte å oppnå en nivåheving eller formtopp på er å trene seg ned for å så slippe opp. Dette er en enkel måte å trene på og kalles for linjær periodisering. Ulempen med dette er at man over en ganske lang periode vil være ganske mettet med trening dersom man trener mye. Da kan det være et alternativ å blokke treningen mer, der man i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/hvordan-har-det-vaert-aa-trene-hardt-over-tid' target='_self'>kortere perioder veksler mellom for eksempel styrke- og utholdenhetstrening</a> og på den måten får trent med mer overskudd i hver periode. Trener man med mer overskudd vil kvaliteten på treningen bli bedre – altså man får trent på hardere flytt/ruter/buldre og kan oppleve ytterligere fremgang av dette.</p>


I løpet av sommerferien kan mange – også klatrere – oppleve at treningskvaliteten går ned. Her er åtte tips til hvilke feller du bør unngå for å ikke stagnere!

Hvordan unngår du stagnasjon i klatring? 

<p>Det var <a href='https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/dly7no/koronakluss-for-nytt-klatresenter' target='_self'>Fædrelandsvennen </a>som først omtalte saken. </p><p>Det har vært stengte grenser, og vanskelig å få utenlandsk arbeidskraft inn i Norge.</p><p>Bulgarske montører fra veggprodusenten Walltopia må på karantenehotell mellom sju til ti dager før de kan begynne monteringen. </p><p>Nå satser de på at anlegget er ferdig i slutten av juli. Daglig leder Ingunn Trosby sier til Fædrelandsvennen at offisiell åpning er uansett 28.august.</p><p>Klatreanlegget på Grim vil ha en maks vegghøyde på 17 meter, med blant annet 40 topptaufester. Anlegget skal også inneholde treningssenter, yogarom, garderober og en klatrebutikk. </p><p>Klatreverket i Kristiansand skulle egentlig åpne til julen 2020, men ble <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/ny-forsinkelse-for-kristiansand-klatresenter' target='_self'>utsatt grunnet klager fra en lokal velforening. </a></p><p>Og lurer du på navnet Klatreverket? De skriver på sine nettsider at i utgangspunktet skulle klatresenteret hete Kristiansand klatresenter, men for å unngå forveksling med Sørlandet klatresenter så har de besluttet navnet Klatreverket.</p><p>Klatreverket AS er nemlig hovedeier i selskapet med 65 prosent. Klatreverket AS driver allerede Klatreverket Torshov, Bryn og Drammen.</p>


Klatreverket i Kristiansand må utsette åpning i et par uker fordi montører fra Bulgaria må på karantenehotell først.

Det nye Klatreverket i Kristiansand må utsette åpning

<p>Det har vært lockdown i Oslo i mer eller mindre siden november grunnet koronapandemien.</p><p>Det har også vært restriksjoner på at man ikke kan reise utenfor hjemkommunen og klatre på andre klatresentre.  </p><p>Nå åpner klatresentrene i Oslo, men for voksne er det kun tillatt med inviduell trening innendørs. </p><p>Heldigvis kan barn og unge under 20 år trene i organiserte grupper på inntil 20 personer innendørs.  </p><p>Utendørs kan man ha organiserte aktiviteter for barn og unge under 20 år på inntil 30 personer, og inntil 20 personer for voksne. </p><p>Klatresentrene har tapt millioner i omsetning. Daglig leder på Klatreverket, Dag Cappelen, sier at de har tapt mye de siste sju månedene:</p><p><em>– </em>Vi har tapt omlag 15 millioner i omsetning på å ha stengt de siste sju månedene. </p><p>Tidligere i vinter var det en liten periode der <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/klatresentrene-i-oslo-aapnes-delvis' target='_self'>klatresentrene kunne ha åpent for barn og unge</a>, men det ble strammet inn igjen. </p><p>Han sier at de får noe kompensasjon: </p><p><em>–</em> Vi får kompensert en del faste utgifter men underskuddet de siste sju månedene nærmer seg 1 million for Torshov og Bryn. På Klatreverket Drammen har de fått noe mer støtte kommunalt, sier Cappelen. </p><p><em>– Hvorfor har ikke Klatreverket sine avdeling på Torshov og Bryn fått noe mer støtte kommunalt? </em></p><p><em>– </em>Oslo kommune ga omlag 20 millioner til treningssentrene i Oslo for tap i medlemstall. Vi har ikke månedsmedlemskap hos oss, men folk som kjøper klippekort eller halvårskort. Til eksempel forlenger vi halvårskortene nå som vi har hatt stengt. De treningssentrene som har for eksempel månedlig medlemsskap får kompensasjon, sier Cappelen.</p><p><em>– </em>Myrens treningssenter som er i samme lokaler som oss får for eksempel omlag 700 000 kr i støtte fra Oslo kommune, sier Cappelen. </p><p>Klatresentrene som åpner i Oslo er Oslo klatresenter, Vulkan klatresenter og Klatreverket. Det vil fortsatt være strenge restriksjoner med forhåndsbooking, 2 meters avstand og munnbind når man beveger seg rundt inne på klatresentrene. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/taper-100.000-kroner-hver-dag-paa-stengte-klatresentere' target='_self'>I fjor var også klatresentrene i hovedstaden stengt lenge.</a> Klatresentrene i Oslo har vært mer eller mindre stengt (med unntak av noen måneder i høst og i fjor sommer) helt siden koronapandemien kom for alvor til Norge 12.mars, 2020. </p>


Det har vært sju lange måneder for Oslos befolkning med stort sett kun matbutikker og apotek som har vært åpent grunnet koronapandemien. 26.mai åpner klatresentrene også. 

Etter sju måneder åpner klatresentrene i Oslo igjen

– Vi har tapt omlag 15 millioner i omsetning på å ha stengt de siste sju månedene 

<p>Sommeren 1965 startet to klatrelag, et britisk og et norsk, på klatringen opp den mørke og skremmende Trollveggen. Nordmennene klatret en rute som senere fikk navnet Norskeruta (7), mens britene klatret ruta som skulle bli den mest populære ruta i veggen, Rimmonruta eller Engelskruta (6+).</p><p>De to klatrelagene fikk massiv oppmerksomhet i norske og utenlandske medier. På Raumas østlige elvebredd var det hundrevis av skuelystne som fulgte klatrernes langsomme ferd mot toppen. Tilstrømningen av mennesker var så stor at politi måtte settes inn ved flere anledninger for å dirigere trafikken. Avisene fremstilte det som et kappløp, tilsvarende Scott og Amundsens kappløp mot Sydpolen i 1911.</p><p>Spekulasjonene omkring hvem som ville nå toppen først var hovedsak i mange av avisartiklene. Mellom de to klatrelagene var stemningen mer avslappet. Det var ingen konkurranse dem imellom. De samarbeidet tvert imot en god del om valg av rute og hadde flere møter når de hvilte ut mellom slagene eller været var dårlig. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen/opp-trollveggens-foerste' target='_self'>Trollveggen</a>s plassering nede i Romsdalen gjør den spesiell. Den er en av få storvegger i Norge med kjørevei nesten helt frem. Media hadde orkesterplass: dramatikken i veggen var synlig fra bilvinduet og med en kraftig zoom-linse kunne du til og med se klatrerne som små maur i den enorme veggen. Førstebestigningene i 1965 var ikke siste gang hendelser i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen/opp-norskeruta' target='_self'>Trollveggen</a> kom i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen/bbc-dokumentar-om-svenskeruta' target='_self'>medias søkelys</a>. Da Philip Thornhill forulykket på Rimmonruta påsken 1989 var media på plass med kameraer og reportere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trollveggen-klatring-2/7995539-1-nor-NO/trollveggen-klatring-2-crop980.jpg" width="980" height="635"  style="border: 0px;" alt="Trollveggen-Klatring-2" title="Det norske laget: Jon Teigland, Odd Eliassen, Ole Daniel Enersen og Leif Norman Patterson etter å ha toppet ut Norskeruta. Foto: Leif Norman Patterson" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det norske laget: Jon Teigland, Odd Eliassen, Ole Daniel Enersen og Leif Norman Patterson etter å ha toppet ut Norskeruta. Foto: Leif Norman Patterson</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>I Norge var det første gang «beleiringsstrategi» ble tatt i bruk for å bestige en høy fjellvegg. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen/ny-fribestigning-i-trollveggen' target='_self'>Trollveggen</a> var en lengre, vanskeligere og mer seriøs rute enn noen tidligere norsk klatrerute. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/romsdalen/den-foerste-borebolten-paa-romsdalshorn' target='_self'>Arne Randers Heen</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/mellom-hoeibakk-og-berg' target='_self'>Ralph Høibakk</a>s bestigning av Trollryggen i 1959 var mer i pakt med, og i fortsettelsen av, tidligere generasjoners måte å klatre på. Bestigningen av Trollveggen innevarslet en ny tid hvor andre metoder og teknikker ble tatt i bruk. Norskamerikaneren Leif Norman Patterson hadde med nyutviklede hardmetallbolter fra USA og ikke minst Jumar-tauklemmer som var mye mer praktiske enn de tungvinte klemknutene man hadde brukt tidligere. Så vidt vites var det første gang <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/jumarer/test-av-jumarer' target='_self'>Jumar-tauklemmer</a> var i bruk i Norge. Sitteselen var ikke kommet til Norge ennå og nordmennene klatret derfor med brystseler. På bena hadde de fjellklatrestøvler med stive såler. I tillegg til boltene brukte de også noen trekiler. Ekspansjonsbolter var også med, men ble ikke brukt.</p><p>Britene på sin side hadde ikke Jumar-tauklemmer, men en slags forløper til sitteselen, Mark 2 Waist belt, en hoftesele uten beinløkker som ble utviklet av Tony Howard i 1962/63. I kombinasjon med en langslynge, lagt i et åttetall, rundt bena var den ganske behagelig. De hadde også med noen «engineering-nuts» (hjulmuttere), en del hjemmelagde kiler og et utvalg trekiler som ble kappet til fra bjerketrær rundt leiren i Romsdalen.</p><p>Rimmonruta var antagelig den første klatreruta i Norge hvor kiler ble tatt i bruk. Etter den vellykkede bestigningen av Rimmonruta dannet Tony Howard firmaet Troll Climbing Equipment. Troll var i mange år verdensledende i utviklingen av nytt utstyr. De utviklet blant annet den første sitteselen med sentralløkke, de første settene med kiler og de første slyngene med sydd skjøt. Også for britene innevarslet Trollvegg-bestigningen noe helt nytt. Rimmonruta var vanskeligere og lengre enn noen andre samtidige britiske ruter. Tony Howard skrev et bokmanus etter bestigningen som han, blant annet, forsøkte få utgitt i Norge, men det var ingen forlag som var interessert. Først i 2011 ble boken utgitt på et forlag i Storbritannia.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trollveggen-klatring-3/7995543-1-nor-NO/trollveggen-klatring-3-crop980.jpg" width="980" height="1392"  style="border: 0px;" alt="Trollveggen-Klatring-3" title="Rutene: Faksimile fra bladet Vi Menn med rutene tegnet inn. Foto: Leif Norman Patterson" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rutene: Faksimile fra bladet Vi Menn med rutene tegnet inn. Foto: Leif Norman Patterson</div>            
    
    
    
</div><p>Nordmennene nådde toppen en dag før engelskmennene, fredag 23. juli og vant dermed «kappløpet», etter nærmere to ukers av-og-på klatring. I årene etter var det imidlertid Rimmonruta som ble mest populær. Den fikk tallrike bestigninger og ble den klart mest besøkte ruta i Trollveggen.</p><p>Britene klatret deler av ruta teknisk og først i 1979 ble ruta klatret i fri av Ragnhild Amundsen og Hans Christian Doseth. Norskeruta fikk ikke mange bestigninger, men i 2008 klatret romsdalingen Sindre Sæther ruta i fri sammen med sin far Ole Johan Sæther, med grad 7.</p><p>Mange har lurt på hvorfor Rimmonruta fikk sitt navn, og her er forklaringen: Deres klatreklubb het The Rimmon Mountaineering Club. Denne er igjen er oppkalt etter hovedpersonen i et kjærlighetsdrama mellom den unge kvinnen og gjeteren Rimmon og hennes to beilere Alphin and Alderman. De to mennene sloss om å få Rimmon, og det endte med at den ene drepte den andre. Rimmon ble så sorgfull av dette at hun kastet seg utfor en klippe og døde. </p><p>– Vi har trosset den triste myten, i alle fall så langt, sier Tony Howard til Klatring.</p><p>For oss som startet å klatre på åttitallet var Trollveggen mer enn noen andre fjellvegger selve symbolet på fjellklatringens gleder og farer.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal' target='_self'>Nissedals svavegger</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten' target='_self'>Andersnatten med sin hvite stripe</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/stetind' target='_self'>Sydpilaren på Stetind</a> og mange andre fjellklatreruter var trinn på vei mot den endelige fjellklatretesten – Rimmonruta i Trollveggen. I kameratkretsen hørte du stadig historier om noen som hadde klatret Rimmon og ble nødt til å overnatte sittende på en liten hylle rett på nedsiden av toppen, eller taulag som måtte snu på grunn av regnvær og rappellere ti taulengder ned til bunnen og sette igjen en sjokkerende mengde utstyr.</p><p>Historier om «narrow escapes», steinsprang med steiner store som kjøleskap ga veggen et uhyggelig og seriøst rykte.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trollveggen-klatring-4/7995547-1-nor-NO/trollveggen-klatring-4-crop980.jpg" width="980" height="1245"  style="border: 0px;" alt="Trollveggen-Klatring-4" title="Mediesak: En av mange sider i Ole Daniel Enersens utklippsbok. Mediene likte å presentere det hele som et norsk-engelsk kappløp, hvilket det ikke var. Klatrebildet viser Jon Teigland stående på toppen med Odd Eliassen hengende i løse luften." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mediesak: En av mange sider i Ole Daniel Enersens utklippsbok. Mediene likte å presentere det hele som et norsk-engelsk kappløp, hvilket det ikke var. Klatrebildet viser Jon Teigland stående på toppen med Odd Eliassen hengende i løse luften.</div>            
    
    
    
</div><p>I september 1998 gikk det et kjemperas i Trollveggen som ble målt til 2,05 på Richters skala ved målestasjonen i Molde. Deler av Rimmonruta og Svenskeruta ble ramponert. I årene etter raset har aktiviteten i Trollveggen vært mindre og veggen har mistet litt av statusen den hadde på 80 og 90-tallet.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag' target='_self'>Kjeragveggen</a> i Lysefjorden har på mange måter tatt over posisjonen som Trollveggen hadde tidligere.  </p><p>De to bestigningene i Trollveggen i 1965 fikk en enorm medieoppmerksomhet og var grensesprengende bestigninger i forhold til tidligere klatreruter i både Norge og Storbritannia. I de neste tretti årene ble det klatret et titalls forskjellige ruter i veggen. Den vanskeligste ruta var nok Arch Wall klatret av Edward Drummond og Hugh Drummond i 1972. I flere år var det en av verdens vanskeligste storveggsruter.</p><p>Sommeren 2010 klatret <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/paa-sporet-av-sindre' target='_self'>Sindre Sæther</a>, sammen med sin far Ole Johan Sæther, Arch Wall i fri. Det var den fjerde bestigningen av ruta, men første gang den ble klatret i fri. De brukte to dager på den 1100 meter høye veggen. Sindre Sæther ledet alle taulengdene. Det har vært mange imponerende bestigninger av norske klatrere siden andre verdenskrig, men Sæther-familiens bestigning av Arch Wall stiller i en særklasse.</p><p>Selv om Trollveggen ikke lenger nyter den samme popularitet som i årene før steinraset i 1998 så har veggen fortsatt en sentral plass i norsk klatrehistorie.</p><p><strong>Det norske laget: </strong>Jon Teigland, Odd Eliassen, <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen/foerstebestigningen-av-trollveggen-i-1965' target='_self'>Ole Daniel Enersen</a> og Leif Norman Patterson</p><p><strong>Det engelske laget:</strong> Tony Howard, John Amatt, Bill Tweedale var de som klatret veggen. De andre var hjelpere til bæring og livet i campen på bakken. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Bestigningen av Trollvegggen</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Et engelsk og et norsk lag klatret veggen samtidig i juli 1965</li>
<li>Mediene presenterte det som et kappløp</li>
<li>Lagene hjalp hverandre i rutevalg</li>
<li>Det norske laget kom opp dagen før det engelske</li>
<li>Rutene ble kalt Norskeruta og Rimmonruta (etter den engelske klatreklubbens navn)</li>
</ul></div>
</div>


Historien om da Europas høyeste loddrette stup - Trollveggen i Romsdal - ble førstebesteget. Rimmonruta og Norskeruta ble gått. To lag bestående var i veggen samtidig, og publikum oppfattet det som et race for å nå først til toppen. Lagene besto av britene Tony Howard, John Amatt, Bill Tweedale og nordmennene Jon Teigland, Odd Eliassen, Ole Daniel Enersen og Leif Norman Patterson. 

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.