<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"/>


<p>En sko er på sitt beste når kanten er litt slitt – litt avrundet. En skarp kant får man sjelden utnyttet, rett og slett fordi gummien er så tøyelig at kanten blir dratt ut fra skoen. Derfor er den avrundede kanten på Futura og Speedster vellykket på de fleste måter. Den er også slitesterk fordi man ikke umiddelbart tærer på sidegummien av skoa. Slik sett anbefales den også for de med mindre presist fotarbeid, som tenderer å slite hull på gummien før skoa er utslitt. Futura er en myk sko, men oppleves som solid og bra til krevende klatring. Passformen er ypperlig, og snøresystemet som er tilsvarende Solution fungerer bra. Noe negativt? Sålen gikk litt opp i liminga etter hvert, men det kan være en aldri så liten feilproduksjon. Og prisen er jo helt vill.</p>


Det spesielle med Futura og dens søstertøffel Speedster, er at sålegummien er trukket opp langs siden av skoa.

Test av La Sportiva Futura

<p>Vi var derfor svært spente på hva VS kunne yte. Og vi må med en gang si at vi er begeistret for løsningen; tøffelform med  borrelås. Borrelåsen holder skoen på foten ved heelhooking, og strikken over vristen gjør skoen både følsom og bra til tåhooking. VS er videre god til både kanting, smøring og alle typer hooking. Det er rett og slett lite å utsette på Instinct VS. Jo, en liten detalj som vi fikk smertelig oppleve i solsteiken på Vardåsens svaruter: Svart lær varmes opp av sola, og med en sko av hver type på bena – den andre var orange – var det ikke vanskelig å kjenne forskjell. Men du klatrer kanskje mest i skyggen? Prisen er rimelig drøy, men Instinct VS er uansett å anbefale.</p>


Tidligere har Scarpa lansert modellene Instinct (snøring) og Instinct S (tøffel). Disse har fått gode skussmål i våre tester. 

Test av Scarpa Instinct VS

<p>Det tok noen gangers innklatring å komme greit ned i skoen, men når det først var gjort falt valget forbausende mange ganger på Boostic. Den har en unik blanding av alle nødvendige klatreegenskaper; god til kanting, følsom, bra til heelhooking og god til smøring. Og den sitter som støpt på foten. For oss som veier litt mer, gir den dermed god støtte, og er robust nok til å egne seg på de riktig tøffe taka. Friksjonen på Vibram-sålen er også ypperlig. Ingenting å sette fingern på? Kan rett og slett ikke komme på noe. Når man legger til at skoen er meget slitesterk og solid sammensatt … ja, løp og kjøp – om du da ikke blir vettskremt av prisen, for den er solid.</p>


Skodesigner hos Scarpa, Heinz Mariacher, har med Boostic virkelig truffet blink.

Test av Scarpa Boostic

<p>Ganske utrolig egentlig; de har på ti år knabbet en stor del av verdensmarkedet. Hvorfor? Bra markedsføring og meget gode produkter. «En helt utrolig bra sko», kunne medtester Kristen Reagan uttalte om Shaman. Superbra passform, topp følsomhet, bra til kanting og god friksjon. Sitter som et skudd på foten. Dessuten er de testens enkleste sko å sette på. Om det er et argument? Ja, rett og slett fordi favorittskoa gjerne må av og på for hvert forsøk, har dette mye å si. De andre skoene har elastisk tøy over vristen, som gjør skoene tunge å få på. Shaman har full åpning og tre borrelåser. Dette oppleves som en like bra løsning til det aller meste av klatring, og at det gjør skoen enkel å bruke er et stort pluss. Shaman er et bankers kjøp, om den passer din fot. Pluss også for ok pris.</p>


Denne relativt ferske klatreskoprodusenten så dagens lys i en garasje i California i 2003.

Test av Evolv Shaman

<p>En nedpekende stortå, nydelig passform og en sokkeløsning som gjør at foten virkelig sitter som «hånd i hanske». Snøreløsningen er enkel og tar lite plass, noe som gjør skoen mer følsom. Da vi testet Solution for noen år siden, opplevde vi den som stivere. Modellen vi mottok nå, har noe smaler lest, med spissere tå og er mykere. Dette gjør den mindre egnet til tauklatring ute, men gjerne bedre egnet til hard tauklatring inne, samt buldring. Og det er vel primært buldring ute den egner seg aller best til, noe sikkert Nalla Hukkataival kan skrive under på. Verdens kanskje beste buldrer bruker Solution svært ofte. Noe negativt? Tja, den er jo vanskelig å få på de første gangene den brukes. Den stive helen gjør også at man nok ta noe av skylda for det. Men: Solution er en supersko.</p>


Dette er skoen som henimot revolusjonerte klatreskodesignet da den kom for noen år siden.

Test av La Sportiva Solution

Spesialtrening på krimping er skadelig for unge i vekst, og klatrekonkurranser og trening bør derfor endres, mener klatrer, trener og klatrepappa Jan Eivind Danielsen.

Vil ha bort krimping i barneklatringen

<p><strong>Hollywood på Kolsås</strong> er en av disse sjeldne rutene som man aldri legger helt bak seg, men kommer tilbake til, år etter år. For mange nybegynnere er det deres første møte med utendørsklatringen og kanskje en av de siste rutene de, i moden alder, klatrer før de legger tauet på hylla.</p><p>Klatrebladet Climbing hadde på slutten av nittitallet en presentasjon av Norge som klatredestinasjon. Både Trollveggen, Kjerag, Stetind og Nissedal fikk  mye omtale. Men ruta som «gikk av med seieren» – Norges mest populære, var Hollywood på Kolsås.</p><p><strong>Les også: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-taubrems" target="_self">Velg rett taubrems</a></p><p><strong>Hvem som først klatret Hollywood</strong> er det nok ikke lenger noen som kan si med 100 % sikkerhet, men at det er lenge siden førstebestigningen er det liten tvil om.</p><p>Ruta ble trolig klatret første gang  midt på 1920-tallet av Asbjørn Gunneng. Det er i alle fall sikkert at Asbjørn Gunneng klatret ruta Gunneng på Øvre Sydstup, Kolsås i 1925. Gunneng er identisk med Hollywood opp til skiva midtveis på svaet, og skrår deretter ut  til venstre og inn i Birkelands renne, mens Hollywood følger det tydelige risset som går fra skiva, svakt mot høyre.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-bruker-du-kamkilene" target="_self">Slik bruker du kamkilene</a></p><p>Selv om Gunneng nok ikke ledet Hollywood, så gikk han den høyst trolig på topptau – linja er jo en av de klart mest opplagte i hele Sydstupet.</p><p>Den ene forankringsmuligheten de hadde på tyvetallet var å legge tauet bak skiver og fremstikkende nabber og håpe disse ville stanse et fall. Ettersom Hollywood-svaet har lite av denne typen formasjoner, ble Hollywood antagelig ikke ledet før bladboltene og stålkarabinerne kom til landet midt på 1930-tallet.</p><p>I kapitlet om Kolsås i Norsk Fjellsport 1948, skrevet av Botolf Botolfsen og Lars Onsager, er ruta omtalt som «en av de nye rutene».</p><p><strong>Om opprinnelsen til navnet Hollywood sier de følgende:</strong> «Hollywood ute på Svaet og Lohengrin rett opp for platået er oppkalt etter de godtgjørelser – i form av sjokolade av disse merkene – som førstebestigerne ble hyldet med etter endt dåd» (s. 218).</p><p>Berit Hoff Frigland, søsteren til Einar Hoff Hansen, kunne fortelle at ruta var etablert da hun første gang ble med broren til Øvre Sydstup i 1941.</p><p><strong>Les også: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrereiser/doedsangst-i-chamonix" target="_self">Dødsangst i Chamonix</a></p><p>Førstebestigeren kan ha vært Arne Næss. På 1930-tallet var han en av de ledende klatrerne, og ikke redd for å prøve ut nye ruter. Næss klatret både Fandens Hekletøy (6+) og Tittern på Hjørnet (6-) teknisk i 1936, og et år tidligere ledet han Stueveggen (5+) i fri med to sikringsbolter. Ved utbruddet av andre verdenskrig var det bare Arne Næss og Boss Walther som hadde klart test-piecen Lohengrin (6+) på Gårdsplassen på Øvre Sydstup.</p><p>Arne Næss var en uhøytidelig og impulsiv spilloppmaker, men det vi i dag har lett for å glemme, er at han også var en meget god klatrer.</p><p><strong>Øvre sydstup på Kolsås</strong> er et av de få klatrefeltene i Oslo hvor det kan være fine forhold hele året. Hvis snøen lar vente på seg og solen skinner, får fjellet en behagelig lunk selv om det er minusgrader. Det er mange fine ruter der oppe, men en av de klart fineste er Hollywood. Bombefast fjell, rikelig med sikringsmuligheter, fantastisk beliggenhet og ikke minst nydelig klatring. Svaet tørker raskt opp etter regnvær og har sol fra omkring 11.00 og frem til solnedgang.  </p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2><strong>Hollywood</strong></h2><p><strong>Beliggenhet:</strong> På Kolsåstoppen i Bærum, et par mil fra Oslo, nærmere bestemt Storesvaet i Øvre sydstup, Kolsås.<br><strong>Beskrivelse:</strong> Ruta starter i en liten renneformasjon i bunnen av svaet og går opp langs riss til hylle og «trappetrinn», siden riss som skrår svakt mot venstre opp til en skive omkring midtveis. Fra skiva følger man tydelig riss til høyre opp mot en større skiveformasjon i toppartiet. Cruxet er i den nederste renneformasjonen. Høyden er 28 meter og grad 4+. Ruta er godt sikret med kiler og små til middels kamkiler. Det er to limbolter på toppen.<br><strong>Førstebestigning:</strong> Rundt 1940, muligens av Arne Næss.</p><p><strong>Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:</strong></p><ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.friflyt.no/sykkel/7-fine-sykkelturer-over-tregrensa-i-norge" target="_self">Stisykling over tregrensa</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/tips-til-aa-kjoepe-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/sykler/10-italienske-sykler-du-boer-kjenne" target="_self">Ti italienske sykler du bør kjenne</a>
</li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-turbukser/test-av-turbukser" target="_self">Test av turbukser</a>
</li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/topptur/lyngen/er-jiehkkevarri-norges-fineste-sommerskitur" target="_self">Norges fineste sommertopptur</a>
</li>
</ul>


Dette er ruta som magasinet Climbing trakk fram som Norges største klassiker, og som ufrivillig ble løpt ned av en klatrer. Han overlevde, men du vil nok sette mest pris på å klatre det flotte risset med den fantastiske utsikten oppover.


Bli en Hollywood-stjerne

<p>SNØ er verdens største innendørs skianlegg, og de satser på alt som har med kulde å gjøre. Da er det naturlig å bygge en isvegg også. </p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/isklatring/isklatring-paa-snoe-i-loerenskog" target="_blank">Klatring var der på reportasjetur tidligere i høst</a>, men nå åpner isveggen for allmennheten. </p><p>– Isveggen på<a href="https://www.friflyt.no/skisteder/snoe" target="_blank"> SNØ</a> åpner 25.september, og vi har åpna for booking allerede, forteller daglig leder Morten Dybdahl. </p><p>–Tidene som er lagt ut til nå er begrenset til første åpningshelgen, det vil basert på erfaringene fra denne helgen bli lagt ut ukentlige tider for både erfarne og nybegynnere. Første helgen vil det være mulighet for både nybegynnere og erfarne, sier Dybdahl. </p><p>For å klatre i isveggen må du først betale innlegg til hele anlegget som koster 300,-. </p><p>Deretter er det to alternativer avhengig om du er nybegynner eller mer erfaren <a href="https://www.norsk-klatring.no/isklatring" target="_blank">isklatrer</a>: </p><ol>
<li>Er du helt fersk til isklatring og ikke har noe eget utstyr kan du være med på et 2-timerskurs. Dette koster 650,-. </li>
<li>Har du eget utstyr og topptau/brattkort koster det 350,-. </li>
</ol><p>Nybegynnerkurset på 2 timer er i første omgang fra 19.30-21.30 og for de som har eget utstyr kan du klatre mellom 17.00 og 19.00. De åpner opp kun for fredager, lørdager og søndager. </p><p>Det er også kun tillatt å topptaue i første omgang. </p><p>Du kan <a href="https://snooslo.no/lessons" target="_blank">booke tid i isveggen på snooslo.no.</a> Du må også <a href="https://snooslo.no/products" target="_blank">kjøpe adgang til SNØ</a> om du ikke er medlem allerede. </p><p>De har brukt den siste måneden på å optimalisere isen slik at den er stabil. </p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/isklatring/isklatring-paa-snoe-i-loerenskog" target="_blank">Les hele reportasjeturen fra isklatring på SNØ. </a></p>


Isveggen på SNØ åpner 25.september, og snart kan både nybegynnere og mer erfarne teste denne kunstige isveggen. 

Nå åpner isveggen på SNØ

<p>Linjen har vært et åpent prosjekt i mange år. Ruta ble gått av Grandelius rett etter klokka 21 i går, godt etter mørkets frembrudd. Ruta ble gått med hodelykt.</p><p>Det var Leif Henning Broch Johnsen som pusset fram linjen under den store utviklingen av klippen på starten av 2000-tallet. Linjen går i fortsettelsen av 8-ruta Willy Røgeberg, som slutter halvveis opp i den store veggen. Hele ruta topper ut den cirka 40 meter store veggen.</p><p>Blant klatrere kalles klippen ofte også bare for Lier. Veggen er vertikal til svakt overhengende. Flyttene på den 8-10 meter lange crux-seksjonen er svært tekniske, og går delvis via to vertikale sømmer. Cruxet kommer ganske kort etter Willy Røgeberg. Over cruxet er det noe enklere klatring.</p><p>Det var John Henry Nilssen som boltet ruta for rundt fem år siden.</p><p>Erik Grandelius er svensk, og har bodd de siste fire årene i Oslo. Han er en av nordens sterkeste klatrere, og både buldrer, klatrer sport og storvegg. Tidligere i sommer gikk han Agnes Buen (9a) i Sørkedalen, som<a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/norges-foerste-norske-9a" target="_self"> Thilo Schröter førstebesteg i 2018</a>. Kun en <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/leo-boee-og-henning-wang-med-harde-bestigninger-i-spania" target="_self">håndfull nordmenn har gått 9a eller hardere</a>.</p><p>Grandelius jobbet litt på Fuglesang-prosjektet for 4-5 år siden, men la det vekk etter at to tak knakk. Han tok opp igjen jobbinga på ruta i februar. Siden da har han hatt cirka 25 økter på ruta. Gårsdagens bestigning gikk på støt nummer tre for kvelden.</p><p>Grandelius har ikke bestemt seg for navn på ruta, men graden er klar: 9a.</p><p>Det er Drammensregionens første og Østlandets andre 9a.</p><p>PS. På dette nivået bruker de f<a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/graderingssystemene-for-klatring" target="_self">leste franske grader, men det tilsvarer cirka grad 10 i det norske systemet</a>.</p>


Erik Grandelius gikk sent onsdag kveld det gamle Fuglesang-prosjektet på Bergflødt utenfor Drammen.


Grandelius etablerer 9a-rute på Bergflødt

<p>På et øyeblikk er det gjort. Det skjer så fort. Jeg er i ferd med å lede opp dagens oppvarmingsrute på Løkenhavna i Bærum. Ruta har en mannsbred hylle omkring seks meter opp, men jeg har god margin på graden, og legger ikke så mye vekt på det. Men rett ved tredjebolten kommer jeg ut av balanse.</p><p>Fingrene griper etter en liten kant, men glipper av, og jeg faller. Skal ikke tauet ta snart? Hylla som var fire, fem meter under meg, nærmer seg altfor raskt. Høyrefoten smeller hardt i steinen, før tauet endelig strammer seg, og jeg ender opp dinglende med en fot som ikke ser lovende ut.</p><p>Mange tanker raser gjennom hodet. Ankelen er <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/bruddbehandling-i-klatreveggen" target="_self">brukket</a>, det er jeg i alle fall sikker på. Vantro, sjokk, sinne. Situasjonen kjennes ganske surrealistisk. Hva skjedde der, egentlig?</p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/jeg-skulle-faen-meg-klatre-igjen" target="_self"><em><strong>Har du lest denne dramatiske historien om Dagfinn Engemoen som falt 30 meter?</strong></em></a></p><p>Vel nede på bakken er det klart at det ikke bare er brudd i foten, men et åpent brudd. En liten spile av blod – lik den tynne vannstrålen fra et lite hull i hageslangen – står ut fra siden av hælen. Bare å komme seg til sykehus. Med støtte fra sikreren og en klippestang som stokk får jeg hinket, hoppet, bakset og akt meg ned steinrøysa de to hundre meterne ned til bilen. En time og 17,5 mg morfin senere viser røntgenbildene at hælbeinet er fullstendig knust. Denne høsten blir annerledes enn planlagt.</p><blockquote><p>Selv ligger jeg på Ullevål Sykehus og venter på at hevelsen skal gå ned, slik at kirurgene kan få operert den knuste hælen.</p></blockquote><p>Det finnes det to typer klatrere, fikk jeg høre en gang. De som <em>har</em> brukket ankelen – og de som skal. Klatring er som vi alle vet en risikosport, og når uhellet er ute, er det beina som oftest får støyten. Særlig i de tilfellene der ulykken er mer et hendelig uhell enn en livsfarlig situasjon. Det siste halvåret har det vært en liten bølge av slike hendelser, blant annet med to av landets beste klatrere involvert. Jeg er med andre ord i godt selskap.</p><p>Mai i år var <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/en-hard-dag-paa-kjerag" target="_self">Martin Skaar Olslund</a> på tur til Yosemite i USA. Martin er en ekstremt dreven og allsidig klatrer, med svært harde og teknisk krevende fjell- og isbestigninger av internasjonalt nivå på klatre-CVen. Denne dagen er han på den boltede ruta Father Time (8+) på 20-taulengder. Dette skal være grei skuring for Martin, men ganske høyt på femte taulengden brekker med ett taket han holder i.</p><p>– Jeg kjente etter om et tak lengre nede var løst, men taket som brakk virket solid, sier Martin.</p><p>Martin mister festet, og begynner å dels skli, dels falle ned svaet. Fallet blir til slutt 10-15 meter langt, og på veien har foten hans slått hardt borti et framspring. Smertene er heftige, men de amerikanske legene mener det ikke er snakk om brudd. Martin innser imidlertid selv at han er så skadet at han må komme seg hjem til Norge. På legevakta i Oslo får han konstatert et alvorlig hælbeinsbrudd – hælen er knust i 13 biter.</p><p>Ikke mange ukene senere opplever <a href="https://www.friflyt.no/klatring/paula-voldner-et-paula-ord" target="_self">Paula Voldner</a> – en annen av våre desiderte toppklatrere de siste årene – noe av det samme under storveggsklatring på <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag-i-et-noetteskall" target="_self">Kjerag</a>. Ruta heter Skjoldet, og de 22 taulengdene er spekket med krevende klatring opp til grad 8. Den har imidlertid også lettere taulengder, og det er på et parti ganske tidlig i ruta, med klatring på bare 5-, at Paula helt uventet havner i trøbbel.</p><p>Et stykke over siste sikring knekker håndtaket hun henger i, og sender henne nådeløst nedover svaet i et langt fall på rundt 10 meter. Sikringen holder, men i det tauet strammes, treffer foten fjellveggen på en dårlig måte, og med så stor kraft at leggbeinet blir revet ut av sener og ankelledd i et åpent, blødende sår.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-sikrer-du-naturlig-klatring" target="_blank">Å gå på naturlige sikringer</a></p><blockquote><p>Likevel, når hendelsene blir såpass mange, er det interessant å prøve å lære noe av det som har skjedd og redusere sjansen for at det skjer igjen.</p></blockquote><p>Mens Martins sikrer kunne fire ham ned fra boltede ankere, ligger Paula skadet med store smerter på en liten hylle høyt oppe i den vertikale Kjerag-veggen. Sikreren gir henne førstehjelp, og får stanset de verste blødningene ved å forbinde stramt med en genser. Det haster med å komme seg ned og til sykehus, men å rappellere ned er for farlig, og i praksis ikke mulig.</p><p>Når redningshelikopteret får problemer med å komme i posisjon, blir situasjonen dramatisk. Først etter åtte timer kommer klatrere fra <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/ulykker/historien-om-da-rar-ikke-ville-ringe-rar" target="_self">Rogaland Alpine Redningsgruppe</a> seg ned ovenfra til hylla hun ligger på. Paula blir lagt på båre og fløyet rett til Stavanger sykehus av et helikopter fra 330-skvadronen. Der opereres hun om natten, og blir transportert videre til et tre ukers opphold på Ullevål Universitetssykehus.</p><p>– På lange ruter blir det en avveining om å sette mange og tette sikringer, men bruke mye tid, eller sette færre og komme seg raskere opp, sier Paula, og viser til det kjente utsagnet «speed is safety». Hun mener hun ikke kunne gjort så mye annerledes enn hun gjorde.</p><p>Ole Landsverk er en ivrig og erfaren osloklatrer med Hauktjern som et av favorittfeltene. Tidlig i august er han på Hovedfeltet for å prøve å onsighte ruta Sandheten, en 35 meter lang åtter. Bare 3-4 meter under toppen, midt i en krevende sekvens, mister han grepet og faller. På en så lang rute og med mye tau ute, er det ikke rart at fallet blir på rundt ni meter.</p><p>Mer overraskende er det at fallet ikke blir mykt og elastisk, men tvert imot hardt og kontant. Ole lander skjevt inn mot veggen og får en skikkelig smell i venstrefoten under landingen. Med isspray på foten, sikreren som støtte og klippestanga som stokk hinker han seg møysommelig den lange veien tilbake til parkeringsplassen og videre til legevakta. Der kan legene konstatere at talusbeinet i ankelleddet er knust, og må opereres. Nok en klatrer har blitt med i den verken eksklusive eller misunnelsesverdige «Vi som har brukket foten under klatring»-klubben.</p><p>– Selv om det var mye tau ute til å dempe fallet, er det også litt taudrag der oppe i toppen av ruta. Det gjorde nok at jeg fikk en såpass hard landing, mener Ole.</p><p>Selv ligger jeg på Ullevål Sykehus og venter på at hevelsen skal gå ned, slik at kirurgene kan få operert den knuste hælen. I nabosenga på firemannsrommet ligger Mjelva Ong. Han er nok en som har vært uheldig under klatring, nærmere bestemt innebuldring. Pussig nok havner han i en ulykke på Klatreverket i Oslo bare en time etter at jeg selv smeller i hylla på Løkenhavna.</p><p>Etter å ha klatret til topps på et oppvarmingsbulder, slipper Mjelva seg kontrollert ned på tjukkasen under. Men i landingen skjer det noe helt galt. Mjelva treffer tjukkasmadrassen forkjært, og begge leggbeina brekker tvers av i et åpent brudd. Han blir fraktet med ambulanse til Ullevål, og operert samme dag. Han har ikke noen god forklaring på hvordan det kunne gå så ille, og mener han rett og slett har vært uheldig.</p><p>Å <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring" target="_self">klatre</a> – på led og i <a href="https://www.norsk-klatring.no/buldring" target="_self">buldring</a> – innebærer rett og slett en viss sjanse for et uheldig fall. Selv om bruddskader i ankler og bein er kjipt som bare det – med komplisert kirurgi og lang rehabiliteringstid – blir konsekvensene tross alt sjelden større enn dette, så lenge ingen store feil er gjort. Likevel, når hendelsene blir såpass mange, er det interessant å prøve å lære noe av det som har skjedd og redusere sjansen for at det skjer igjen.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/returen-bekvem-men-farefull" target="_blank">Returen- bekvem, men farefull</a></p><blockquote><p>Erfaring teller positivt, men statistikken drar oss litt ned igjen: «Før eller senere går det galt».</p></blockquote><p><strong>Noen betraktninger fra disse ulykkeshendelsene </strong></p><p><strong>Vi kan falle når som helst.</strong> Tak som brekker, menneskelig svikt og andre faktorer (f.eks. våte tak) kan få en hvilken som helst klatrer til å falle hvor som helst. Dette er verdt å merke seg – særlig når vi sikrer. Da må vi ta høyde for at et fall kan komme helt uventet, og følge klatreren med øynene så stor del av tiden som mulig. Helst hele tiden, men i hvert fall hver eneste gang klatrer befinner seg over siste mellomforankring. Og vi må ikke ha mer slakk ute enn absolutt nødvendig. Tredje bolt over bakken eller over en hylle er et spesielt kritisk punkt, der sikrer må være maks på hugget.</p><p><strong>Lett klatring gir ofte farligere fall.</strong> Det er fort gjort å glemme at klatringen kan være risikabel også når den oppleves som enkel. Jo lettere klatringen er, jo slakere er veggen, og jo flere utspring og formasjoner er det gjerne å slå seg på ved et fall. Sjansen for å falle er kanskje liten, men konsekvensene kan bli store. Som klatrere på led må vi altså ikke ta for lett på det selv om vi tenker at vi i utgangspunktet har full kontroll. Vi må sette sikringer selv om vi tenker at det egentlig ikke er nødvendig. Og vi må være konsentrerte, selv om vi føler at vi har all verdens overskudd.</p><p><strong>Ukontrollerte fall gir dårligere landing.</strong> De fleste gangene vi faller på led kjenner vi fallet komme, og rekker å innstille kroppen på det. Da blir landingen i tauet gjerne god, vi rekker å ta i mot med begge føttene og fjære med lårmusklene. Er fallet uventet, får vi ofte dårligere posisjon i lufta og tar veggen tilsvarende dårlig. Når fallet skjer som et rykk utover, for eksempel når taket vi holder i brekker, får vi i tillegg en pendel tilbake inn i veggen og enda hardere landing. Mange av ankelbruddene handler om plutselige, uventede fall som medfører et skjevt, hardt og vondt møte med veggen.</p><p><strong>Eksponeringstiden er en faktor.</strong> I risikoteori er eksponeringstid en av de viktige faktorene. Det er summen av tiden eller antall ganger vi eksponeres for risiko. Tusen timer med klatring vil gi større sannsynlighet for å at noe skjer enn hundre timer. Samtlige av klatrerne i hendelsene nevnt ovenfor er erfarne klatrere med bøttevis av klatretimer bak seg. Erfaring teller positivt, men statistikken drar oss litt ned igjen: «Før eller senere går det galt». Selvsagt – og heldigvis – ikke sant for alle, men eksponeringstid er et greit prinsipp å ha i bakhodet for å ikke ta lett på det.</p><p><strong>Ta med førstehjelpsutstyr.</strong> Et åpent brudd kan fort føre til farligere situasjoner enn det i utgangspunktet var, dersom vi ikke får stoppet blødningen. En god vane er å ha med en liten førstehjelpspakke i klatresekken, enten vi skal klatre storvegg eller på lokalcragget. Plutselig er uhellet ute, og da er det veldig greit å være forberedt med i alle fall et minimum av forbindingsutstyr, slik som bandasje/enkeltmannspakke, saks og teip. Ispose eller isspray er heller ikke dumt – bare spør noen som har måttet buksere seg gjennom ulendt terreng med brukket fot!</p><div class="object-center">

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-29-39/6228275-1-nor-NO/19-29-39-crop1600.jpg" width="2016" height="1328"  style="border: 0px;" alt="geir"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>På topp!</strong> Nettopp persa med 8a onsight – så skjer det utrolige; et plutselig fall på en 7-er her hjemme. Geir Evensen skriver bok om klatresikkerthet, men fikk smertelig oppleve hvor raskt det kan gå galt. Foto: Dag Hagen</em></p>

Ikke få klatrere har opplevd hvor fort et relativt udramatisk fall går galt om man er uheldig. Her er fem ferske beretninger og betraktninger fra en av dem.

Når det går galt under klatring

<p>De fleste av oss har vondt både her og der, men noen klarer på magisk vis å unngå skader.</p><p>Typisk er det disse tipsene de da følger de underbevisst følger:</p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>1. Varm opp</h2><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatretrening/hafsaas-deler-oppvarmingstips" target="_self">Oppvarming</a> regnes som en viktig faktor i forebygging av idrettsrelaterte skader, og flere studier har vist at oppvarming som inkluderer styrke- og balanseøvelser og idrettsspesifikke øvelser kan virke forebyggende mhp skader i bena. I en systematisk oversiktsartikkel fra i år fant de imidlertid ikke grunnlag for å si det samme for overkroppen, men forfatterne påpeker at dette kan skyldes mangel på studier som har undersøkt denne sammenhengen.</p><p>Det er imidlertid klart at dynamiske øvelser med høy belastning gir bedre resultat for styrke og eksplosivitet og at statiske tøyningsøvelser med holdetid under 60 sekunder <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatretrening/de-beste-oevelsene-yoga-for-klatring" target="_self">øker fleksibiliteten</a> uten å påvirke styrke og eksplosivitet negativt. Hva gjelder <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring" target="_self">klatring</a> og fingre anbefales det ca 100-120 flytt for at ringbåndene skal kunne oppnå sine elastiske egenskaper.</p><p>Oppvarming med gradvis økende belastning som inneholder øvelser med høy belastning og krav til balanse/koordinasjon og et videre gradvis økende fokus på idrettsspesifikke øvelser vil bidra til å klargjøre kroppen for aktivitet, bedre prestasjonen og sannsynligvis også virke positivt inn på forebyggingen av skader.</p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>2. Fornuftig progresjon</h2><p>Ha en fornuftig progresjon i treningen og i nye øvelser. Suksessoppskriften for å bli skadet er «too much - too often - too soon - too little rest». Skadeforebygging trenger ikke å være fryktelig komplisert, og den viktigste jobben gjøres i hvordan du tilnærmer deg trening. Gjennom <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatretrening/ny-forskning-om-belastningsskader-i-klatring" target="_self">belastning</a> skjer det tilpasninger i vevet som gjør at det skal tåle det vi utsetter det for, men ulike vevstyper har ulik tilpasningstid.</p><p>Muskler tilpasser seg raskt mens sener og ligamenter bruker lengre tid. Tilpasningen i vevet går også motsatt vei og illustreres gjennom ordtaket «use it or lose it». Det vil si at ved fravær av trening/belastning går tåleevnen i vevet ned og det tar tid å trene seg opp igjen. Dette vil være tilfellet ved for eksempel overgang fra ute- til innesesong og ved opphold fra trening som følge av skader eller selvvalgte hvileperioder.  </p><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>3. Variér</h2><p>Variér treningen i ulike økter – det vil si variér treningsform, intensitet, volum, grepsvinkel og grepstyper. Variasjon er et viktig prinsipp i treningslæren, og i forhold til utviklingen av idrettsskader er variasjonsprinsippet motvekten til suksessoppskriften for skader som er beskrevet i punkt 2. Klatring er en idrett som gir mange variasjonsmuligheter i treningen som kan bidra til både å gjøre deg til en bedre klatrer og til å holde deg skadefri.</p><p>Variasjonsprinsippet går ofte på kompromiss med prinsippet om spesifisitet i treningen, og det er viktig å finne balansen mellom å trene spesifikt nok for å oppnå spesifikke resultater og variert nok til å utvikle flere ferdigheter og til å variere belastningen på vevsstrukturene.</p><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>4. Minimer bruken av <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatretrening/vil-ha-bort-krimping-i-barneklatringen" target="_self">krimp</a> under trening</h2><p>Krimpegrepet er den grepstypen som oftest knyttes til fingerskader, både akutte skader og belastningsskader. Belastningen på fingerleddene, ringbåndene og bøyesenene er høyere ved denne grepstypen enn de mer åpne grepstypene, og det anbefales derfor å unngå å krimpe under trening i så stor grad som mulig. Treningsutbyttet rent muskulært for underarmene vil også være bedre med mer åpne grepstyper.</p><a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2>5. Styrketrening for armer og overkropp</h2><p>I tillegg til klatringen bør man trene styrketrening for armer og overkropp. Styrketrening er den enkeltfaktoren med best effekt på forebygging av idrettsskader. I klatring på høyere nivå ses ikke alltid styrketrening på som et positivt supplement da en økning i styrke også medfører en økning i muskelmasse.</p><p>Det finnes metoder å trene styrke på som virker mindre hypertrofiske (muskelbyggende) enn andre, og effekten av styrketrening ses på som så god at vi burde anbefale det uavhengig av en eventuell vektøkning som følge av økt muskelmasse. Klatring er ikke en idrett der dette er studert inngående, og det er et interessant spørsmål om spesifikk styrketrening for fingrene kan ha en preventiv effekt på fingerskader, noe som vil stå i kontrast til dagens oppfatning av denne treningsformen.  </p><a name="eztoc_6_1" id="eztoc_6_1"></a><h2>6. Tren på fotarbeid</h2><p>Dette vil både være gunstig for å utvikle deg som klatrer, men godt fotarbeid vil også avlaste fingre, armer og overkropp under selv bratt klatring. Jeg ser langt flere akutte fingerskader som følge av at man popper med bena mot slutten av en klatreøkt enn som et resultat av dårlig oppvarming.</p><a name="eztoc_7_1" id="eztoc_7_1"></a><h2>7. Unngå de høyeste og tetteste hælkrokene og rock-overne</h2><p>Langt på vei de fleste kneskadene jeg har sett som følge av klatring er akutte skader på de passive stabilitetsstrukurene leddbånd, korsbånd og menisk, og som fellesnevner har disse skadene at kneet blir belastet i en stilling med ekstreme leddutslag. På lik linje som med krimpegrepet vil ekstreme stillinger i kneleddet øke belastningen på de passive strukturene og det kan være fordelaktig å unngå disse stilingene under trening. </p><a name="eztoc_8_1" id="eztoc_8_1"></a><h2>8. Avslutt den harde delen i tide</h2><p>Jeg mener at bare det å ha en idé om hva som er den harde delen av økta avslører deg som en over gjennomsnittet reflektert klatrer. En typisk treningsøkt inneholder som regel en oppvarming/innledning, en hoveddel og en avslutning. Min erfaring med klatrere er at økta stort sett er én hoveddel og at man gir seg når det ikke er mer igjen. Selv om det er bra å presse seg på trening er det, i et skadeforebyggende perspektiv, mest hensiktsmessig å avslutte en hard, fysisk hoveddel for å trene for eksempel tekniske buldere på slutten fremfor å dra ut den harde hoveddelen.</p><a name="eztoc_9_1" id="eztoc_9_1"></a><h2>9. Tenk deg godt om før du tar «det siste støtet» </h2><p>«Ok, skal bare ta ett støt til.» Famous last words. Her finnes ingen fasit, men jeg vil anbefale å bruke litt tid til å tenke igjennom valget om å ta det siste støtet eller ikke. Noen ganger går det bra, noen ganger ikke, det er bare du selv som kan ta den avgjørelsen.</p><a name="eztoc_10_1" id="eztoc_10_1"></a><h2>10. Gå på kafé i stedet</h2><p>Noe du kanskje kan unngå dersom du følger de 9 første tipsene.</p>


10 tips for å unngå skader i forbindelse med klatring - og en forklaring på hvorfor det noen ganger kan være like greit å ta en tur på kafé i stedet for å klatre.

Slik unngår du klatreskader

<p>Prosentmessig forekommer de fleste klatreskader i beina, men hvis vi ser på dødsulykker er derimot hodet langt oftere skadet.</p><p>Dermed burde kanskje hjelmbruk vært en selvfølge under all klatring, men det er det åpenbart ikke. </p><p>Så når bør du egentlig bruke hjelm, hva kjennetegner den beste hjelmen, hvor lenge varer den, og hvorfor er den en så viktig del av <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr" target="_self"><strong>klatreutstyret</strong></a>?</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Hva er <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatrehjelmer-2020" target="_self"><strong>hjelm</strong></a> godt for?</h3><p>Hodet er hovedsakelig utsatt for tre typer skader. Sårskader, brudd på kraniet og slag mot hodet som får selve hjernen til å slå mot kranieveggen. Desto bråere hodet endrer fart, desto hardere slår hjernen mot kraniet.</p><p>Hjelmen må dermed oppfylle ulike roller. På den ene siden må den være så sterk at den beskytter hodet mot kutt og slag. På den andre siden må den deformeres så mye som mulig ved belastning for å absorbere energi, og bremse ned hodets hastighetsendringer. Statistikk viser at <a href="https://www.friflyt.no/klatring/du-boer-i-alle-fall-gjoere-en-vurdering-paa-om-du-skal-ha-hjelm" target="_self"><strong>hjelm kunne hindret alvorlig hodeskade i over en fjerdedel av klatreulykker</strong></a>.</p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet" target="_self"><strong>Skadene</strong></a> oppstår først og fremst på to måter. Den ene er fra fallende objekter, enten det dreier seg om stein, is, klatreutstyr, ølbokser eller til og med foten til en fallende klatrepartner! Den andre faren, som er lett å glemme, er at hodet slår i fjellveggen. Dette kan skje med voldsom kraft når du svinger mot fjellveggen under et fall, særlig hvis tauet har kommet bak benet før eller under fallet, kan man bli vippet opp ned og smelle bakhodet i veggen.</p><p>Det er også viktig å være klar over hjelmens begrensninger. Hvis en kjøleskap-stor blokk har navnet ditt skrevet på seg er det ingen <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatrehjelmer" target="_self"><strong>hjelm</strong></a> i verden som hjelper. Hvor store steiner hjelmen beskytter mot er avhengig av hvor langt de har falt og hvordan de treffer. Uansett beskytter klatrehjelmer først og fremst mot belastninger rett ovenfra.</p><p>Ser du stein eller is komme mot deg, og du ikke kan komme deg unna, bør du se litt ned og bevege hodet fremover. Bøyer du hodet for lite er ansiktet ditt utsatt, mens hvis du bøyer det for mye blir nakken din utsatt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-hjelm/8349575-1-nor-NO/klatring-hjelm-crop660.jpg" width="660" height="408"  style="border: 0px;" alt="klatrehjelm" title="OBLIGATORISK: Hjelm må alltid brukes under klatring i fjellet. Her på Skagastølsryggen. Foto: Siv-Elin Skogen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OBLIGATORISK: Hjelm må alltid brukes under klatring i fjellet. Her på Skagastølsryggen. Foto: Siv-Elin Skogen</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Hjelmtyper</h3><p>Skallhjelmer er den tradisjonelle typen. Et plastskall med et innvendig opphengssystem av reimer, som skaper litt avstand mellom hjelmen og hodet. Plastskallet på disse hjelmene er ganske robust og tåler mye juling. Ved store belastninger ovenfra strekker reimene seg og tar på denne måten opp energi for å skåne kraniet og hjernen. Mens disse hjelmene gir bra beskyttelse for belastninger ovenfra gir de lite beskyttelse mot slag fra siden.</p><p>Skumplasthjelmer er laget av ekspandert polystyren eller andre plastmaterialer, enkelt sagt svært hard isopor. Mange av dem har i tillegg et tynt plastskall på utsiden. Disse hjelmene absorberer energi ved å deformere og ødelegge isoporen. Siden isoporen også går ned på siden av hodet beskytter de langt bedre mot sideslag enn tradisjonelle hjelmer.</p><p>I tillegg finnes det masse hybrider, blandinger av disse to hjelmtypene som har et robust plastskall for beskyttelse utenpå og isopor til energiabsorbsjon inni. Isoporen er ofte bare en liten bit i toppen av hjelmen.</p><p>Alle hjelmer solgt i Norge må være EC-godkjent, noe som vises med CE merking. Hjelmene testes for eksempel med fem kilo tunge vekter sluppet i forskjellige høyder og vinkler. Hjelmen må ikke penetreres og energien til hodet må ikke overstige 10 kN. Noen hjelmer er også UIAA godkjent, noe som stiller enda litt strengere krav enn EC-godkjenningen.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Velge hjelm</h3><p>Når du velger hjelm bør du fokusere på to ting, passform og bruksområde. Når du har funnet noen hjelmer i butikken som tilfredsstiller bruksområdet må de prøves ut. Hjelmen må passe ditt hode, være behagelig og sitte godt. Hopp opp og ned og rist på hodet for å forsikre deg om at den sitter godt. Prøv den med lue, vi lever jo i Norge, men husk at den ikke må bli for varm på sommeren. Når du har funnet en som ser ut til å passe bør du ha den på en stund for å kjenne hvordan det er. </p><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Ta vare på hjelmen</h3><p>Stapper du den ned i en proppfull sekk eller setter deg på den, kan du skade og svekke den.</p><p>Kjemikalier kan også skade materialene den er laget av. Fabrikantene advarer til og med mot å sette på klistremerker eller skrive på hjelmen med sprittusj. Inspiser hjelmen regelmessig. Se etter sprekker, bulker, misfarging av plastikken på grunn av deformering eller kjemikalier.</p><p>Innvendig er tegn på fremskreden alderdom rustene nagler eller slitte stropper og spenner.</p><p>Hjelmer med synlige skader bør pensjoneres umiddelbart. Levetiden på en hjelm varierer mellom modeller og er avhengig av hvordan de brukes. Standard anbefaling fra produsentene er å kaste hjelmer etter ti år. Husk at noen plasttyper blir svakere med alderen uansett hvor skånsomt de lagres. Dersom hjelmen må vaskes anbefales det lunkent vann. Er den grisete kan du bruke en mild såpe som Milo ullvask. Skyll grundig og lufttørk.</p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/hvor-lenge-varer-klatreutstyret" target="_self"><strong>Her kan du lese mer om hvor lang levetid du kan forvente av både hjelmen og det øvrige klatreutstyret ditt.</strong></a></p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Kan hjelm være farlig?</h3><p>Hakestroppen på klatrehjelmer er kraftig for at hjelmen ikke skal bli revet av noen som ruller nedover en skråning. Dette medfører en risiko dersom hjelmen hekter seg opp i noe under et fall. </p><p>Derfor er bruk av hjelm et diskusjonstema når man er på bre. Faller man ned i en bresprekk er det mulig at hjelmen er det første som stopper når sprekken snevrer seg sammen, man blir hengende etter hjelmen og kan skade nakken. Det må poengteres at man i dette scenariet er i en ganske uheldig situasjon, enten man bruker hjelm eller ikke.</p><p>En annen ting er at de som bruker en form for beskyttelse kan være villige til å ta langt høyere risiko enn det beskyttelsen tilsier at de burde ta. Dersom beskyttelsen får dem til å føle seg uforholdsmessig mye tryggere kan det hende at netto risikoen blir høyere. Prøv å vurdere risiko analytisk. </p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Når bør man bruke hjelm?</h3><p>Ved vurdering av risiko må man se på både sannsynlighet og alvorlighet av mulige hendelser. Ved topptauing innendørs er det mindre sannsynlig at en hjelm vil komme til nytte, mens det ved isklatring på fosseis er ganske sikkert at man blir truffet av større eller mindre isklumper. </p><p>Mellom disse to ytterpunktene er det en stor gråsone hvor man må ta en avgjørelse basert på egne vurderinger. Noen lar være å bruke hjelm fordi det ikke ser kult ut, men ingen ser kule ut med knust skalle! Det spiller ingen rolle om du «bare sikrer noen på <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/topptau-paa-en-trygg-maate" target="_self"><strong>topptau</strong></a>» hvis klatreren løser ut en stein, eller om du «bare <a href="https://www.norsk-klatring.no/buldring" target="_self"><strong>buldrer</strong></a>» hvis hodet treffer bakken. </p><p>Har du på deg hjelm når dere spiser lunsj på cragget? Og hvis ikke, er risikoen for fallende stein egentlig noe mindre når du spiser enn når du klatrer?</p><p>Vi burde kanskje alle bli flinkere til å vurdere når hjelm er nødvendig. Moderne hjelmer er uansett så lette og komfortable at det burde være enkelt å helle mot hjembruk hvis man er i tvil.</p><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Konklusjon</h3><p>Hjelmen må være både sterk, fleksibel og i stand til å absorbere mye energi. I tillegg må den være så lett og behagelig at folk er villige til å bruke den. Når man skal kjøpe ny hjelm er det vesentlig å forstå at dette er til dels motstridende krav, ingen hjelm kan være best på alle punktene, så du må velge. Det viktigste er til syvende og sist at du finner en hjelm som du trives med.</p><p>Den beste hjelmen er nemlig den du har på hodet.</p>

Det er kanskje ikke noe vi tenker så mye over; hvordan klatrehjelmen egentlig fungerer? Og er det greit å ta av seg hjelmen når man spiser lunsj under klippen?

Derfor bør du bruke klatrehjelm

<p>Klatring er en fantastisk sport. Du blir sterk, får bedre utholdenhet og koordinasjon, terper evnen til problemløsning og øker mestringsfølelsen. Men, som med det meste av fysisk aktivitet påfører klatring kroppen stress som kan utvikle seg til belastningsskader. Overutviklede skuldre, runde rygger, stiv nakke og stram hamstring er typiske skavanker klatrere får over tid.</p><p>For ikke å snakke om vonde tær og føtter. Og selv om klatring skjerper konsentrasjonsevnen, kan balansen mellom 100% fokus og det å miste den være ganske så hårfin.</p><p>Hvem har vel ikke blitt grepet av dødsangsten i veggen, eller av en så sterk tvil på egne prestasjonsevner at det å mislykkes blir en realitet?</p><p>Yoga kan hjelpe. Opprinnelig en slags helsefilosofi fra India er <a href="https://www.friflyt.no/trening/10-gode-yogaoevelser-for-skikjoerere" target="_self">yoga et perfekt komplement til klatring</a>. Filosofien bygger på prinsippet om at hodet og sinn fungerer best når også kroppen funker som den skal, og kommer med en rekke øvelser for å hjelpe kropp og sjel til å fungere optimalt. Øvelsene utvikler først og fremst kroppsbevissthet, og mange fokuserer spesifikt på det klatrere trenger, nemlig å styrke balansen, åpne bryst og skuldre, og å tøye hamstringen.</p><p>Chris Sharma, Olivia Hsu, Daniel Woods og Paul Robinson. Yogafrelste kjendisklatrere er mange. I tillegg til fordelene med skadeforebygging og mykhet fremhever de bevisstgjøringen rundt pusten som sentral for mentale utfordringer i veggen. Bruker man pusten riktig kan den bli avgjørende for hvordan du takler stress og frykten for å falle.</p><p>«Når man konsentrerer seg om pusten, gjør det at man tenker mindre på andre ting», sier Paul Robinson. Chris Sharma poengterer hvor bevisst han har blitt på egoet sitt og det å være overfokusert på målet om å klare en rute. Yoga har lært han å bli mer ydmyk og kjenne igjen tankemønstre som kan virke hemmende på prestasjonsevnen.</p><p>Lyst til å prøve? <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatretrening/kan-yoga-gjoere-deg-til-en-bedre-klatrer" target="_self">Her er syv øvelser du kan bryne deg på imellom klatreøktene</a>. Siden styrke er noe man får gjennom klatringen retter øvelsene seg spesifikt mot å åpne skuldre og øvre delen ryggen, og å strekke bakside av lår, hofter og tær. Gjør dem hver for seg eller som en sekvens.</p><p>Som sekvens kan du ta med en «Stående hund» mellom hver øvelse for å holde varmen oppe. Hold stillingen i 5 pust til 3 minutter og gjør asymmetriske stillinger på hver side.      </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>1. Stående hund // Adho Muka Svanasana</h4><p>Hvorfor:</p><p>Styrker og strekker skuldre og latissimus dorsi, den brede ryggmuskelen. Strekker bakside av lår, leggmusklene og akillessenen. Økt bevegelighet i leggmusklene kan forbedre utholdenheten på sva.</p><p>Hvordan:</p><p>Stå på alle fire. Ha hoftebreddes avstand mellom knærne og skulderbreddes avstand mellom hendene. Spre fingrene og pass på at hele håndflaten er i kontakt med underlaget. På utpust, plasser tåballen i gulvet og løft knærne opp.</p><p>Behold dem først bøyd, og ha litt avstand mellom hælene og gulvet. Forleng armer og overkropp ved å presse fra med hendene og tenke at sitteknokene skal i taket. Pust ut og skyv hælene mot gulvet ved å dra halebenet nedover og baksiden av lårene bakover. Spre skulderbladene og «dra dem» nedover langs ryggsøylen. Bli i stillingen fra 5 pust til 3 minutter.</p><p>Vær forsiktig hvis du har en skade i skulder, albue eller håndledd. Konsulter en lege/ekspert før du prøver på egenhånd.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/sta-ende-hund-_ipp6459/4429892-1-nor-NO/sta-ende-hund-_ipp6459-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Stående hund" title="STÅENDE HUND:&nbsp;Økt bevegelighet i leggmusklene kan forbedre utholdenheten på sva. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STÅENDE HUND:&nbsp;Økt bevegelighet i leggmusklene kan forbedre utholdenheten på sva. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>2. Utvidet benstrekk // Prasarita Padottanasana C</strong></p><p>Hvorfor:</p><p>Strekker bakside og innside av lår. Løsner opp stram muskulatur og fascie rundt skulderleddet samt brystet. Motvirker «hunchback» rygg.</p><p>Hvordan:</p><p>Ha bred avstand mellom føttene med tærne pekende rett frem. Fold hendene sammen bak ryggen og på innpust, dra skulderbladene mot hverandre slik at brystet kommer frem. Pust ut og bøy hodet og armer ned mot gulvet. Press innsiden av føttene ned slik at ankelleddet stabiliseres og lår beholdes aktive.</p><p>Ikke fortvil om hendene ikke kommer i gulvet med det første, det tar tid. Er skuldrene veldig stramme, strekk armene opp mot taket, og er det veldig stramt bak lårene så bøy knærne litt. Bli i 5-10 pust.</p><p>Vær forsiktig hvis du har hatt skiveprolaps eller problemer med korsryggen. Ikke bøy hodet under hjertenivå hvis du har glaukom eller netthinneavløsning.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/utvidet-benstrekk-_ipp6488/4429896-1-nor-NO/utvidet-benstrekk-_ipp6488-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Utvidet benstrekk" title="UTVIDET BENSTREKK:&nbsp;Løsner opp stram muskulatur og fascie rundt skulderleddet samt brystet. Motvirker «hunchback» rygg. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTVIDET BENSTREKK:&nbsp;Løsner opp stram muskulatur og fascie rundt skulderleddet samt brystet. Motvirker «hunchback» rygg. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>3. Tåstrekk // Vajrasana</h4><p>Hvorfor:</p><p>Hvis det er en kroppsdel som virkelig får gjennomgå i klatring så er det føttene. Tærne har det rett og slett ikke godt i klatresko som er to nummer for små og kan få varige mén hvis de ikke tas vare på. Denne stillingen bøyer tærne i motsatt retning av det klatresko gjør og strekker hele undersiden av fotsålen inkludert tær og akillessenen.</p><p>Hvordan:</p><p>Sitt på huk med knær og føtter inntil hverandre. Pass på at alle tærne er i gulvet, også lilletåa. Plasser knærne i gulvet og len deg litt bakpå. Styr kroppsvekten gradvis nedover slik at du kjenner det tar på tærne. Hvis dette blir for ekstremt, len deg litt forover med hendene i gulvet for å ta litt av vekten fra hælene. Ideelt holdes stillingen i 1-3 min, men bli så lenge du orker.</p><p>Vær forsiktig hvis du har hatt benbrudd i tærne.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/ta-strekk-_ipp6497/4429900-1-nor-NO/ta-strekk-_ipp6497-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Tåstrekk" title="TÅSTREKK:&nbsp;Denne stillingen bøyer tærne i motsatt retning av det klatresko gjør og strekker hele undersiden av fotsålen inkludert tær og akillessenen. Foto: Kristoffer Kippernes&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TÅSTREKK:&nbsp;Denne stillingen bøyer tærne i motsatt retning av det klatresko gjør og strekker hele undersiden av fotsålen inkludert tær og akillessenen. Foto: Kristoffer Kippernes&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p><strong>4. Duen // Eka pada Raja</strong></p><p>Hvorfor:</p><p>Åpner utsiden av hoftene og lår som kan bli spesielt stive av «froske»-lignende bevegelser i veggen.</p><p>Hvordan:</p><p>Start enten på alle fire eller i Stående hund. Løft høyre ben og plasser kneet frem mot høyre hånd med høyre fot, flekset, i rett vinkel mot venstre hånd. Jobb med å få hoftebena parallelle og så nære gulvet som mulig uten å komprimere korsryggen. Kom ned på albuene og fokuser på å slippe opp i musklene i høyre hofte. Da vil venstre hoftebøyer etterhvert mykne slik at du kommer nærmere gulvet. Bli i stillingen fra 1-3 minutter og bytt side.</p><p>Vær forsiktig hvis du har kneproblemer. Det kan være svært utfordrende å ha fremre ben i rett vinkel og lett å skade kneet enda mer hvis du har stive hofter. Hvis dette er tilfellet, plasser høyre kne mot høyre hånd men ta foten inn mot kroppen istedenfor i rett vinkel mot motsatt hånd. Da vil du nærmest ligge oppå benet med foten mot venstre hofte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/duen-_ipp6505/4429904-1-nor-NO/duen-_ipp6505-crop980.jpg" width="800" height="533"  style="border: 0px;" alt="Duen" title="DUEN:&nbsp;Åpner utsiden av hoftene og lår som kan bli spesielt stive av «froske»-lignende bevegelser i veggen. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DUEN:&nbsp;Åpner utsiden av hoftene og lår som kan bli spesielt stive av «froske»-lignende bevegelser i veggen. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>5. Kua // Gomukhasana</h4><p>Hvorfor:</p><p>Åpner utsiden av hoftene og glutealmusklene (gluteal maximus). Strekker triceps og armhulen såvel som pectoralis og deltamuskelen som lett blir overutviklet i klatring e.g. skuldrene «ruller» innover (e.g. «hunchback»).</p><p>Hvordan:</p><p>Sitt i skredderstilling. Plasser høyre kne over venstre og «dra» føttene slik at de ligger ved utsiden av hoftene. Jobb med å få begge sitteknokene i gulvet. Pust inn, strekk høyre arm opp mot</p><p>taket og slipp hånden bak ryggen. Bøy samtidig venstre armen rundt kroppen på venstre side og ta tak i høyre hånd med venstre. Dra hendene fra hverandre (men hold fast!).</p><p>Vær forsiktig hvis du har/har hatt skade i skuldre eller nakke. Konsulter en lege/ekspert før du gjør stillingen på egenhånd. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/kua-_ipp6510/4429908-1-nor-NO/kua-_ipp6510-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Kua" title="KUA:&nbsp;Strekker triceps og armhulen såvel som pectoralis og deltamuskelen som lett blir overutviklet i klatring e.g. skuldrene «ruller» innover (e.g. «hunchback»). Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KUA:&nbsp;Strekker triceps og armhulen såvel som pectoralis og deltamuskelen som lett blir overutviklet i klatring e.g. skuldrene «ruller» innover (e.g. «hunchback»). Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>6. Lett twist  // Ardha Matsyendrasana variant</h4><p>Hvorfor:</p><p>Styrker og strekker ryggen. Åpner skuldre ved å strekke pectoralis-muskelen på tvers av brystet. Øker mobiliteten i skuldrene og gjør det lettere å vri kroppen under klatring. Løsner opp stiv korsrygg.</p><p>Hvordan:</p><p>Sitt i skredderstilling. Plasser høyre fot på utsiden av venstre lår, press sitteknokene i gulvet og rett opp ryggen. Pust inn, forleng ryggen fra sitteknokene og vri overkroppen mot høyre. Plasser venstre skulder på utsiden av høyre kne og ta høyre hånden i gulvet bak setet. På utpust, vri over kroppen mot høyre og se over høyre skulder. Dra skuldrene nedover og trekk skulderbladene inn i ryggen slik at brystbenet kommer frem. Bli i 5-10 pust og fokuser på å forlenge ryggen på innpust for så å vri kroppen på utpust.</p><p>Vær forsiktig hvis du har/har hatt skade i skuldre.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/lett-twist-_ipp6496/4429926-1-nor-NO/lett-twist-_ipp6496-crop980.jpg" width="800" height="1200"  style="border: 0px;" alt="Lett twist" title="LETT TWIST:&nbsp;Øker mobiliteten i skuldrene og gjør det lettere å vri kroppen under klatring. Foto: Kristoffer Kippernes&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LETT TWIST:&nbsp;Øker mobiliteten i skuldrene og gjør det lettere å vri kroppen under klatring. Foto: Kristoffer Kippernes&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4>7. Hodet-til-kne // Janu sirsasana</h4><p>Hvorfor:</p><p>Strekker ryggen, bakre siden av lår og glutealmusklene. Beroligende og kan senke blodtrykket.</p><p>Hvordan:</p><p>Sitt i skredderstilling. Forleng høyre ben rett frem, bøy venstre og plasser venstre fotsåle mot innsiden av høyre lår så langt inn mot lysken som mulig. På innpust, press sittekonkene i gulvet, fleks høyre fot slik at tærne peker i taket og ta tak i høyre fot eller ankel med hendene. Trekk skulderbladene inn i ryggen og på utpust, kom med brystbenet mot høyre kne. Bli her i 5-10 min.</p><p>Vær forsiktig hvis du har kne- eller ryggskader (gjelder det bøyde benet og korsryggen).</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/hode-til-kne-_ipp6517/4429930-1-nor-NO/hode-til-kne-_ipp6517-crop980.jpg" width="800" height="533"  style="border: 0px;" alt="Hodet til kne" title="HODET-TIL-KNE:&nbsp;Strekker ryggen, bakre siden av lår og glutealmusklene. Beroligende og kan senke blodtrykket. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HODET-TIL-KNE:&nbsp;Strekker ryggen, bakre siden av lår og glutealmusklene. Beroligende og kan senke blodtrykket. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Katinka Sætersdal Remøe</h3>
<div class="factbox"><p>Katinka Sætersdal Remøe er utdannet yogainstruktør og har tidligere undervist ved Romsdal Yoga, på ulike treningssentre og jobbet som konsulent innen arbeidshelse for NAV. Hun har også hatt helgeworkshops og kurs, og underviser i dag bedriftsyoga og Ashtanga ved Puro Yoga i Oslo. Nettside: Katinkaremoe.com</p></div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Tips til yoga</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Venn deg til å puste «inn» i ryggen slik at det kjennes som den ekspanderer</li>
<li>Før kroppsvekten inn i bevegelsen når du klatrer</li>
<li>Vær ydmyk mot deg selv og lytt til kroppen. Noen ganger er det bedre å hvile framfor å pushe kroppen.</li>
</ul></div>
</div>

Her er syv yogaøvelser som gjør deg til en bedre klatrer. Med øvelser som stående hund og utvidet benstrekk får du inspirasjon til hvordan du bør gjøre yogaøvelser tilpasset klatring.

De beste øvelsene: Yoga for klatring

<p>– Potensialet er stort. Veggen er stedvis høy og det er mange andrelengder som kan gås. Nå tar vi en liten pause og lar folk få klatre litt og se hvordan feltet blir mottatt. Så vil vi vurdere å ta opp igjen arbeidet til våren.</p><p>Det sier tindevegleder og Romsdal-local Halvor Hagen, som har vært sentral i arbeidet med å utvikle det nye klatrefeltet Helveten like ved Åndalsnes.</p><p>Veggen har noe så sjeldent som et <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/denne-veggen-faar-spillemiddel-finansierte-klatreruter" target="_self"><strong>offentlig finansiert klatrefelt</strong></a>. Flere klatrere har hatt som sommerjobb å utvikle feltet, som har en overvekt av enklere og middels vanskelig <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring" target="_self"><strong>klatring</strong></a>, først og fremst på bolter.</p><p>– Klatringen i Helveten er variert innenfor moderate grader fra 4 til 8 med flertall av ruter rundt grad 6. Her er intense vegg-ruter og ruter med jevn grad 6-klatring på gode tak i 30 meter. De lengre rutene på 3-4 taulengder er litt slakere. Det er lite som er veldig bratt. Det meste som er gått til nå er borret opp. Vi hadde et ønske om å prioritere <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/seks-naturlige-klassikere" target="_self"><strong>naturlig sikrede ruter</strong></a>, men fjellet her er i hovedsak kompakt og har bare enkelte lommer for naturlige sikringer. Målsettingen med Helveten er at det skal tilrettelegges for alle; barn, unge og voksne på alle nivåer. Da skal rutene være godt sikra, sier Hagen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/helveten-romsdal-klatring/8342969-1-nor-NO/helveten-romsdal-klatring-crop400.jpg" width="400" height="500"  style="border: 0px;" alt="klatring Romsdal" title="50 RUTER: Mye er klart på Helveten, selv om potensialet er langt fra utnyttet maksimalt. Foto: Halvor Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>50 RUTER: Mye er klart på Helveten, selv om potensialet er langt fra utnyttet maksimalt. Foto: Halvor Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>Det er Romsdal tindegruppe som har søkt om penger og stått bak prosessen med å utvikle feltet, og bakgrunnen var et ønske om et felt i <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/klippeklatring-i-romsdal" target="_self"><strong>Romsdal</strong></a> som er mer egna for mindre erfarne klatrere.</p><p>– Vi har mange klatrefelt her i dalen med høy brukerterskel. På Helveten er de fleste rutene lette og middels vanskelige. Vi ønsker at det blir et felt hvor det er lett å <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/ta-steget-ut" target="_self"><strong>starte utendørs klatring</strong></a> på og det tror jeg vi har fått til. Det er også en del ruter her som er interessante for etablerte klatrere. Håpet er at feltet skal passe for hele «klatrefamilien» både i alle aldere og alle nivåer. Jeg håper og regner med at mange klatrefamilier vil legge sommerferien sin hit i årene som kommer, sier Hagen.<em> </em></p><p><em>– Hva er det beste med feltet?</em></p><p>– Beliggenheten er veldig god. Det er 15-20 minutters gange fra sentrum, og veggen er sørvestvendt med flott utsikt. Når vi får laget det litt bedre til under veggen blir det et veldig trivelig sted å være. At det er så mange lette og moderate ruter med høy kvalitet er også noe vi har savnet her i området. En såpass stor vegg med så mye ruter i gangavstand fra sentrum er en gave til klatremiljøet i Romsdalen og jeg håper det blir god rekruttering til sporten med dette feltet. </p><p>Det er ikke hvem som helst som har laget rutene. På lista over involverte er det temmelig mye samlet kompetanse (for å si det mildt).</p><p>– Vi har vært en håndfull klatrere som har jobbet der i fem uker nå. I tillegg til meg har det vært <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrere/odd-roar-wiik-et-uunngaaelig-moete-med-klatring" target="_self"><strong>Odd Roar Wiik</strong></a>, Henning Wang, <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrere/paa-sporet-av-sindre" target="_self"><strong>Ole Johan Sæther</strong></a>, Amund Amundsen, Asgeir Rusti, Søren Wold og Stian Reinhardtsen. Etter ferietiden har det vært lett å få folk til å jobbe med dette. Det har vært veldig kjekt at så mange lokale klatrere har hatt lyst til å bidra!</p>

Hele 50 enkle og moderate klatreruter er laget på det nye klatrefeltet Helveten ved Åndalsnes i Romsdal – og det er plass til mange flere. Målet er å rekruttere flere klatrere med et felt som er egnet oss for familier og nybegynnere.

Klatrefelt for alle i Romsdal

<p>Testerne viste stor begeistring for Notion Pants. Meget bevegelig og meget god passform. Strikk i livet i tillegg til snor gjør at den sitter veldig bra. Strikk ved ankelen gjør at buksa ikke kommer i veien for fottak. Litt trekk for ingen lommer med glidelås, men av de fire har lommene bak overlapp, så sannsynligheten for å miste noe er liten. Men hvem putter saker i baklommene når man klatrer? Uansett en av de store favorittene i testen. </p>


Black Diamonds bukse for klatring er blant favorittene i testen, først og fremst på grunn av svært god passform.

Test av Black Diamond Notion Pants W’s

<p>På Kvam i Sogn ligger landets største klatrefelt. De hardeste rutene ligger på sektoren Midtre, og øverste del av denne veggen er delt av et riss. </p><p>Dette er en sak om det risset. Om åtte meter med de fineste fingerlåser, fingerjammer og en ensom håndjam i 25-40 graders overheng, uten særlig god hvil. </p><p>Og om kampen for å gå det på egne sikringer. </p><p>Linja ble først gått teknisk i 1996, og fikk navnet Kleines Fraulein. I 2003 ble linja boltet, og det ble satt to anker – og også rutenavnet ble delt i to.</p><p>Ruta opp til det første ankeret ble <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring" target="_self">klatret</a> av Lars Ole Gudevang samme år og fikk da navnet Kleines (8/8+). Kleines er en svak overhengende, litt blokkete og buldrete sportrute. Litt uoversiktlig i begynnelsen, men så klatrer den seg veldig fin når man først har funnet en god løsning. Ved ankeret i cirka tolv meters høyde har man en grei hvil på gode håndtak, men med dårlige fottak.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-sogn-kongelinja-1/8158669-1-nor-NO/klatring-sogn-kongelinja-1-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Klatring-Sogn-Kongelinja-1" title="TOPPRISSET: Fokus før det siste cruxet. Den reddende håndjammen er ticket øverst i bildet. Derfra er risset offwidth til ankeret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOPPRISSET: Fokus før det siste cruxet. Den reddende håndjammen er ticket øverst i bildet. Derfra er risset offwidth til ankeret.</div>            
    
    
    
</div><p>Det andre ankeret ble satt på toppen av veggen og fikk da prosjekt-navnet Fraulein. Det ble også navnet på ruta da samme Gudevang gikk den i 2010. Graden ble 8c (9+) og det var da Norges tredje rute med denne graden. Siden da var her bare en håndfull repetisjoner.</p><p>Den første gang jeg prøvde ruta var i 2016, året etter at jeg flyttet til Sogndal, hvor altså <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kvam-cragget-som-har-alt" target="_self">Norges største klatrefelt ligger</a>. Jeg prøvde den mer ut av nysgjerrighet enn av reelle ambisjoner, siden jeg dengang bare såvidt hadde klatret min andre 8b. På den ene siden var jeg litt skremt av ruta, men på andre siden er den også veldig inspirerende og tiltrekkende. Jeg var vel på ruta 2-3 ganger per år de neste årene, men ble ikke seriøst gira før våren 2019. </p><p>Da hadde jeg nettopp gjort den tredje bestigning av Petite Voyage, trad 9-/9, og var veldig gira på mer rissklatring. Ideen var å finne ut av alle sekvenser på Fraulein, slik at jeg visste akkurat hva jeg trene på kommende vinter. Siden persen min fortsatt lå på 8b, skulle ruta mer være et langtidsprosjekt ved siden av andre ting – et prosjekt for å motivere meg til å trene styrke og måle progresjon. </p><p>Fra det første ankeret venter noen få relativt greie flytt på veggen. Deretter venter den første av tre crux-sekvenser. Dette første cruxet karaktiseres av fysisk tunge flytt og ett usikkert og slopete fottak langt ut til høyre. </p><p>Deretter møter man det bratte risset man ser så tydelig fra bakken, en tydelig, sammenhengende sprekk som går helt til toppen av cragget. Heldigvis starter den med en god hvil på håndjammer. Selv om man ikke har særlig gode fottak her heller, kan man hente seg inn, fokusere og samle krefter til resten av ruta. Siden hånd- og fingerstørrelse er så avgjørende i <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/tredjebestigning-av-superriss" target="_self">sprekken</a>, finner de fleste på egne sekvenser her. Det finnes en del fingerlåser, og risset kan brukes noen steder som sidetak/layback, men uten tvil er det en stor fordel å kunne jamme her. Risset blir etterhvert bredt nok til håndjam og deretter enda bredere, til en offwidth. Det gir muligheten å klatre de siste flyttene med føttene over hodet, som <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/verdens-foerste-9a-flash" target="_self">Adam Ondra</a> gjorde under sin bestigning.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Kvam</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Over 450 ruter, 1,7 km lang klippe</li>
<li>Stein: Øyegneis og hafslogranitt</li>
<li>Ruter fra grad 3 til 8c+, hardeste rute: Leoline Extension (8c+)</li>
<li>Fem minutters biltur fra Sogndal sentrum, 2-15 min. anmarsj</li>
<li>De første registrerte rutene ble gått i september 1986 av Tore Klokk, Tom Hjelmsæteren og Ole Drangfelt</li>
<li>Utviklingen tok fart i 1989. De første rutene ble gått naturlig – første bolt satt i 1995</li>
<li>Fører: Klatrefører for Sogn og Fjordane av Robert Tellvik, Ole Karsten Birkeland og Tobias Brodahl</li>
<li>Parkering: Parker på steder angitt i fører</li>
</ul></div>
</div><p>Da jeg jobbet på ruta i fjor gikk det litt raskere enn forventet å finne gode linkups. </p><p>Mange anser partiet fra siste bolt til ankeret som hovedcrux. Jeg hadde en bra fingerjam der til å ta langflyttet til den reddende håndjammen. Problemet mitt var å komme stabilt inn i den fingerlåsen – og at jeg trengte veldig god tid til å gni fingrene ordentlig inn. Fingerlåsen var nesten litt for smal for meg, men hvis jeg traff helt riktig, kunne jeg jobbe fingrene inn og få en god fingerjam. Men siden det var så trangt, kunne jeg ikke ha teip på hånda. </p><p>Siste taket før fingerlåsen er en enfingers finger lock, noe som ikke gjør det lett å gjøre flyttet stabilt. Jeg klarte denne sekvensen noen få ganger, men det var veldig tungt og altfor usikkert til å ha som redpoint beta. Mitt største gjennombrudd på ruta var at jeg fant god fotbeta til denne sekvensen som gjorde flyttene litt mindre tunge, og som ga meg tid til å få fingerjammen skikkelig. </p><p>Og det var kanskje også mitt øyeblikk av størst glede i hele prosessen. </p><p>Der og da visste jeg at ruta faktisk var mulig for meg.</p><p>Nøkkelen lå i å finne en måte å jamme føttene i den overhengende, flaring  fingersprekken. Jeg testa en del forskjellige sko der og fant ut at La Sportiva TC Pro fungerte best og var fortsatt brukbare på resten av ruta. Med denne løsningen på plass var toppsekvensen faktisk ikke hovedcruxet for meg lengre.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-sogn-kongelinja-3/8158673-1-nor-NO/klatring-sogn-kongelinja-3-crop980.jpg" width="980" height="1407"  style="border: 0px;" alt="Klatring-Sogn-Kongelinja-3" title="3 crux: På bildet er de tre cruxene + sikringsplasseringene jeg brukte inntegnet. I tillegg hadde jeg en sikring i underkant av bildet. For å kunne sikre raskt, laget jeg et fast-pull-system med magnet på kammene og metallplate på lårløkka." /><div class='alternativeImgTextNormal'>3 crux: På bildet er de tre cruxene + sikringsplasseringene jeg brukte inntegnet. I tillegg hadde jeg en sikring i underkant av bildet. For å kunne sikre raskt, laget jeg et fast-pull-system med magnet på kammene og metallplate på lårløkka.</div>            
    
    
    
</div><p>De to gjenstående sekvensene som jeg måtte finne ut av var der jeg ikke fant noen jammeløsning. På cruxet rundt første bolt av Fraulein (etter Kleines-ankeret), ble jeg inspirert av <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/whittaker-om-frisoloturen-paa-kjerag" target="_self">Pete Whittaker</a>, som hadde en økt på ruta. Han gikk til en jam i stedet for en krimp, og igjen var det også en fotbeta som gjorde flyttene litt mindre fysiske, men dessverre ikke mindre ustabile. </p><p>Da var det bare cruxet rett før siste bolten igjen som jeg løste med en skulderflytt. En utfordring var at jeg brukte en veldig skarp fingerlås rett før skulderen, men jeg kunne ikke bruke teip på fingeren, fordi da var det nesten umulig å komme inn i den tidligere nevnte, avgjørende fingerjammen i siste cruxet. </p><p>Denne sekvensen med skulderflyttet viste seg til å være <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/en-kort-historie-med-neglelakk-om-begrepet-redpoint" target="_self">redpointcruxet</a> mitt.</p><p>Beste forhold på Fraulein er ofte om våren. Det går litt sig i ruta, så etter mye regn er den ofte lenge våt. Samtidig begynner jammene å blir ganske dårlig ved temperaturer over 18 grader. Det, sammen men en skade på hånda som gjorde håndjamming uaktuelt, gjorde at jeg nesten ikke klatret på ruta fra midten av juli 2019 til starten av september samme år.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-sogn-kongelinja-4/8158677-1-nor-NO/klatring-sogn-kongelinja-4-crop980.jpg" width="980" height="1388"  style="border: 0px;" alt="Klatring-Sogn-Kongelinja-4"  />            
    
    
    
</div><p>Jeg hadde noen bra støt etter sommeren, men kvelden før jeg skulle på klatreferie på høsten var det første gang jeg klarte å klippe siste bolt før ankeret fra bakken. </p><p>Da visste jeg at jeg var nærme! Men så var sesongen for Fraulein over, og det var ikke forhold på ruta før våren igjen.</p><p>I mars 2020 begynte Fraulein å ha korte perioder hvor den var tørr igjen og jeg kunne fortsette finjusteringen av sekvensene. </p><p>På den 26. april gikk jeg Fraulein på bolt. </p><p>Mens jeg jobbet på ruta hadde jeg ikke tenkt på å gå den på naturlige sikringer. <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/guide-til-grader-i-norsk-klatring" target="_self">Graden</a> var såpass langt over det jeg har gått før – jeg ville ikke være for høy på pæra og satse for høyt. Men etter jeg hadde gått ruta var jeg nesten litt lei meg at jeg skulle ikke klatre mer på den. Jeg likte flyttene altfor godt. </p><p>Da turte jeg å se om det var mulig å sikre hele ruta naturlig. Selve Fraulein var åpenbart at kunne sikres, men det jeg var mer bekymret over var sikringsmulighetene på Kleines. Men så fant jeg en grei plassering rett før cruxpassasjen: En gul totem cam, og som man vet holder den alltid! </p><p>Det var litt runout fra der til neste plassering ved første ankeret, men helt greit. Med plasseringene på plass var der ingen ting i veien for å gå ruta naturlig. Når jeg var hjemme denne kvelden klarte jeg ikke å tenke på noe annet en ruta, og siden jeg ikke kunne øve på selve ruta mens jeg var hjemme, lurte jeg om hvordan ellers jeg kunne optimere prosessen. Det tar jo litt tid å ta kammene fra selen og få de i riktige posisjonen. Hvorfor ikke gjøre det enklere? Så kom jeg opp med en fast pull-system hvor jeg festet kammene med en magnet på lårløkke av selen. Billy The Kid hadde vært misunnelig av hastigheten jeg trakk med! </p><div class="factboxwrap">
<h3>Fraulein</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>8c sportsklatrerute, norges tredje rute på den graden i 2010</li>
<li>Sted: Sogndal på Vestlandet</li>
<li>Felt: Kvam, Midtre</li>
<li>Førstebestiger: Teknisk bestigning av Michael Grasdalmoen og Siv Johannesen (1996), første fribestigning av Lars Ole Gudevang  (2010)</li>
<li>Kjente repetisjoner: Adam Ondra, Jarle Kalland, Håvard Helgesen, Adam Pustelnik og Joakim Louis Sæther</li>
<li>Steintype: Granitt</li>
<li>Himmelretning: Sør/sørøst, skygge på kvelden</li>
<li>Forhold: Veggen er beskyttet fra regn, men selve ruta har sig og blir ofte våt flere dager etter mye regn. Ofte beste forhold på våren og høsten. </li>
<li>Sikringer: Kilesett, enkel sett kammer fra 0.1-2, trippel på 0.4 og 0.5</li>
</ul></div>
</div><p>Første støtet på egne sikringer var ganske spennende. Men så datt jeg ved det usikre første cruxet i Fraulein.  Jeg dro meg opp og uten særlig pause, og klatret videre til ankeret. Jeg var fornøyd! Plasseringene som jeg hadde sjekket ut og fast pull-systemet mitt fungerte veldig bra.</p><p>Allerede på neste støtet to dager seinere gikk jeg Fraulein på naturlige sikringer. </p><p>Det tok noen dager før jeg skjønte helt hva jeg hadde gjort. Prestasjonsmessig var dette det tydelige høydepunkten av min klatrekarriere så langt, og det blir vel også ikke så lett for meg å toppe i framtiden.</p><p>Nå kan man vel diskutere om man kan kalle det for en fullverdig trad bestigning siden jeg hadde øvd inn ruta på bolter. Jeg var veldig usikker i begynnelsen på det selv. Jeg hadde til og med i en periode satt opp et hjelpetau for å kunne bevege meg raskt opp og ned på øvre delen av ruta for å jobbe på enkelte sekvenser. Det var ikke i veien for noen, og når jeg vurderte å ta det ned var det faktisk andre som jobbet på ruta som ba meg å ha det der litt lengre.</p><p>Men det er det veldig vanlig for mange tradruter å jobbe inn flytt på topptau før man er klar til å støte. Og alle tre cruxene på øvre del av ruta er også veldig lett å sikre med naturlige sikringer. Det er faktisk bare tre bolter på Fraulein-delen, altså så langt mellom boltene at jeg (og mange før meg) har brukt sikringer mellom boltene for å kunne jobbe bedre på enkelflytt. </p><p>Selve prosessen hadde sikkert vært litt annerledes hvis boltene ikke hadde vært der. Men jeg tror ikke at det er vanskeligere å jobbe inn flyttene på trad hvis man kan håndtere utstyret litt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-sogn-kongelinja-5/8158681-1-nor-NO/klatring-sogn-kongelinja-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Klatring-Sogn-Kongelinja-5" title="Valgets KVAL: Jammehansker, teip eller ingenting?Jeg endte med jammehanske på høyre hånd og teip på venstre langfinger." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Valgets KVAL: Jammehansker, teip eller ingenting?Jeg endte med jammehanske på høyre hånd og teip på venstre langfinger.</div>            
    
    
    
</div><p>Det har også kommet opp spørsmål om man skulle kappe boltene. Det finnes gode poeng for og imot dette, så jeg har ikke ett, tydelig svar på det. I mine øyene er Kleines-delen ganske tydelig en sportsrute. Den er litt vanskligere å sikre, og  den hadde vært kjipt å jobbe inn på naturlige sikringer  – og dermed ville den mistet mye av den trafikken den har i dag. Selve Fraulein-delen har derimot gode sikringsmuligheter akkurat hvor boltene står og mange i mellom. Det er et så tydelig riss at det egentlig er kjedelig å ha bolter på det. Jeg synes det er mye verdi i å ha risslinjer som naturlig sikret. </p><p>Å fjerne bolter ved risset etter at man vet at det er mulig å gå naturlig, kan være et tydelig signal om at man setter pris på naturlig sikrete ruter og at man vil fortsette å etablere Kvam som en bra sted for tradklatring på alle grader.</p><p>At første delen da fortsatt har bolter er selvfølgelig et lite minus, men samtidig finnes det flere andre eksempler av ruter som har forskjellige varianter hvor man sikrer naturlig på den ene og klipper bolter på den andre. </p><p>Som vist kan hele Fraulein bli gått naturlig. Og det er ikke så risikabelt heller at den fortjener R-rating i mine øyene. Det er sikkert noen som blir avskrekket å prøve seg på ruta uten bolter, mens for andre blir ruta med en gang mer interessant, siden en naturlig sikret rute på denne graden er mye sjeldnere. Hvis Fraulein hadde blitt en naturlig sikret rute, hadde den vært den nest hardeste tradruta i Norge etter Recovery Drink (8c+) i Jøssingfjorden. Samtidig er Fraulein mye mer tilgjengelig og enklere å jobbe på, så den har større sjanse for å bli mer populær. </p><p>Men uansett bolt eller naturlig – Fraulein er en stilig rute og jeg er glad at jeg har brukt så mye tid på den.</p><p><em>Les mer om klatring i Sogndal på <a href="http://norsk-klatring.no" target="_self">norsk-klatring.no</a></em></p><div class="factboxwrap">
<h3>David Postelt (32)</h3>
<div class="factbox">
<div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-sogn-kongelinja-6/8158685-1-nor-NO/klatring-sogn-kongelinja-6-crop400.jpg" width="400" height="292"  style="border: 0px;" alt="Klatring-Sogn-Kongelinja-6" title="Mannen bak : Her er David Postelt - mannen bak tradbestigningen av Fraulein og denne saken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mannen bak : Her er David Postelt - mannen bak tradbestigningen av Fraulein og denne saken.</div>            
    
    
    
</div>
<p><strong>Yrke:</strong> Miljøarbeider i kommunen</p>
<p><strong>Utdanning: </strong>Bachelor i idrett og helse</p>
<p><strong>Hvorfor sogndal?</strong> Nærheten til klatring og alle utendørs aktiviteter jeg drømmer om, og et interessant, ung miljø i vår lille by.</p>
<p><strong>Begynte å klatre: </strong>I 1999, fordi det var bedre enn å spille fotball</p>
<p><strong>Beste klatreopplevelse: </strong>Gleder meg hver gang jeg er i veggen og finner på en fin teknisk løsning</p>
<p><strong>Drømmer om: </strong>Å kunne finne glede i klatring inn i alderdommen</p>
</div>
</div>

Etter at David Postelt gikk Fraulein (8c) på bolt, ble han lei seg for at han ikke skulle klatre mer på den. Han likte flyttene alt for godt. Her er hans historie om første tradbestigning av kongelinja i Sogndal.

Naturlig bestigning av en av Norges hardeste i Sogndal

<p>Mange trekker innendørs når vi skriver september, men om det er stabilt vær kan det være aller best å klatre på høsten. </p><p>I september kan ofte fjellklatresesongen være over grunnet nysnø i høyden og generelt sure forhold i fjellet. På den andre siden er det høysesong for klippeklatring og buldring i lavlandet. Vi har laget 10 grunner for å klatre ute om høsten; for å poengtere at sesongen ikke er over når vi skriver september. </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4><strong> 1. Bedre friksjon</strong></h4><p>Det er kaldere og krispere forhold. Det vil si at friksjonen på steinen øker, og det liker klatrere. Er det for varmt vil man fort skli av den avgjørende <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_blank">krimpen</a> om det er 25 grader og sol. Hvis ruta er slopete kan det være helt vesentlig at du henger på friksjonen. Du bruker også mindre krefter ved å stole på friksjonen. Om det er sol og fuktig kan det hende at du må klemme hardere til for å ikke skli av takene.  </p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4><strong>2. Prosjektene kan bli sendt </strong></h4><p>Høsten eller tidlig vår er ofte tida for å sende prosjektene. <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/en-kort-historie-med-neglelakk-om-begrepet-redpoint" target="_blank">Å prosjektere kalles også for red-pointing. </a>Friksjonen er ofte upåklagelig og kanskje har du brukt sommeren på å øve inn flyttene. Du har bare ventet på de riktige forholdene. Hvis du finner et prosjekt på våren må du kanskje bruke litt tid på å finne ut av flytt, få selvtillit, <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatretrening/pump-og-teorien-bak" target="_blank">pump</a> og styrke. Da kan høsten være tida for sending av prosjektene.</p><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4><strong>3. Du har bedre psyke på høsten enn på våren</strong></h4><p>Hvis du har kommet rett fra innendørs klatring til uteklatring på våren må man ofte «klatre seg inn». Du synes kanskje det er langt mellom boltene, og du har kanskje ikke holdt i <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatring-paa-naturlige-sikringer" target="_blank">kileracket</a> siden i fjor høst. Siden man har hatt en vår og en sommer på å få klatra ute er psyken etter all sannsynlighet bedre, og <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/frykten-for-aa-falle" target="_blank">frykten for å falle</a> er muligens redusert.  </p><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4><strong>4. Det er (av og til) færre folk på craggene</strong></h4><p>Ofte trekker mange inn på sentrene allerede i august. Men det er jo da man bør komme seg ut. For de som klatrer mest ute så er det ofte mer plass på <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring" target="_blank">klatrefeltet</a> på høsten. </p><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4><strong>5. Du kan plukke sopp i samme slengen</strong></h4><p>Hvis du kjenner på sankegenet, så kan du plukke litt <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/slik-faar-du-mest-ut-av-soppsesongen" target="_blank">sopp til middagen etterpå</a>. Bare pass på at du ikke plukker giftig sopp. Du kan kryssjekke med soppkontrollen. Og plukker du riktig sopp kan du muligens bli høyere enn cragget. </p><a name="eztoc_6_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1"></a><h4><strong>6. Koke kaffe på cragget </strong></h4><p>Når det begynner å bli kjølig, kan det være digg å ha noe varm drikke. Det å <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/den-beste-turkaffen" target="_blank">koke kaffe </a>på cragget er for så vidt <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/hva-er-en-joika" target="_blank">et av kjennetegnene på hva en joika er.</a> Men for øvrig er det innafor å koke kaffe når gradestokken begynner å krype ned mot 5 grader. Det er også en fin pause når du må hvile mellom potensielle forsøk på ruta. </p><a name="eztoc_7_1_1_1" id="eztoc_7_1_1_1"></a><h4><strong>7. Mindre mygg/knott</strong></h4><p>Det kan være ufattelig plagsomt med mygg/knott når du står og sikrer spesielt. På våren er det klekking, og da er knotten og myggen på sist beste. Spesielt om du klatrer i områder der det er mye myr omkring. Eksempelvis kan det være mye mygg og knott på <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/ny-buldre-og-klatrefoerer-for-haegefjell" target="_self">Hægefjell</a> i juni/juli. Det er et stort myrområde ved foten av fjellet, og enkelte år er det helt uutholdelig i campen. Noen ganger kan man oppleve at du må klatre minst en taulengde før du ikke er plaga lenger. Det trenger du ikke å tenke på om høsten, og du slipper å tenke på å pakke ned myggspray i sekken. </p><a name="eztoc_8_1_1_1" id="eztoc_8_1_1_1"></a><h4><strong>8. Du svetter mindre</strong></h4><p>På sommeren kan det tidvis faktisk bli for varmt å klatre. Du svetter, og du angrer på at du ikke tok med deg den ekstra literen med vann. Av og til kan å klatre i baris føles for varmt. Dette slipper du på høsten, og du kan klatre i ulltrøya og ha en perfekt kroppstemperatur. Selvsagt, er du varm av deg, så kan du jo klatre i <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-det-bare-meg-eller-om-fulle-klatresentre-og-etikette" target="_blank">baris</a> til tross for 5 grader. Noen liker jo konsekvent å klatre i baris selv hvor kjølig det enn kan være. </p><a name="eztoc_9_1_1_1" id="eztoc_9_1_1_1"></a><h4><strong> 9. Det er bedre å klatre i sola nå</strong></h4><p>Du kan klatre i sola på sommeren og, men da vil ofte friksjonen være dårligere, du må bruke tonnevis med solkrem og føttene hovner kanskje opp. På høsten kan du kose deg i sola, men samtidig ha krispe forhold. På sommeren må du leite lenge etter nordvendte og østvendte felt for å ikke potensielt smelte vekk. </p><a name="eztoc_10_1_1_1" id="eztoc_10_1_1_1"></a><h4><strong>10. Du kan sikre i dunis </strong></h4><p>Det er veldig behagelig å ha på seg en <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-dunjakker/test-av-varme-dunjakker" target="_blank">dunis.</a> Følelsen av å komme ned fra ruta, og ta på deg den tjukke dunisen er upåklagelig. Det er mykt, behagelig og ikke et tungt plagg. Varmen som omkranser ved å ha på seg dunisen er udiskutabel. </p><p><strong><em>Vi har en grunn til, selv om lista over 10 grunner er over: </em></strong></p><a name="eztoc_11_1_1_1" id="eztoc_11_1_1_1"></a><h4><strong>11. Det er mer koronavennlig å klatre ute</strong></h4><p>Det kanskje mindre sannsynlig å bli smitta av <a href="https://www.norsk-klatring.no/search?q=korona" target="_blank">korona</a> om du kun klatrer utendørs. Så fremt du holder avstand til andre som ikke er i samme smittevernsgruppe + bruker <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/flytende-kalk-kan-drepe-korona" target="_blank">flytende kalk.</a> Det er også potensielt færre som har tatt på de samme takene som deg. Innendørs er det mer sannsynlig for å bli smitta da det kan være vanskeligere å holde avstand + at det relativt sett er flere som tar på de samme takene. Uansett, lurt å bruke flytende kalk og holde avstand. </p>


Høsten er en fin tid å klatre ute på. Det er ofte krispe og gode forhold for klippeklatring og buldring, så fremt det ikke regner eller snør. 

10 grunner for å klatre ute om høsten 

<p>– Lokalet er opprinnelig en industrihall på rundt 1000 kvadratmeter med god takhøyde, og vi</p><p>er akkurat kommet i gang med arbeidet i selve hallen. Arbeidet tar 3-4 måneder før senteret står klart. Det er selvsagt litt usikkerhet rundt Covid19-situasjonen, men dersom alt går etter planen håper og tror vi på åpning før nyttår, sier styreleder i Bergen klatresenter, Jaran Nordstrand.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-foerde-2/8342216-1-nor-NO/klatring-foerde-2-crop660.jpg" width="660" height="327"  style="border: 0px;" alt="Førde klatresenter" title="SER BRA UT: Variert klatring i alle vanskegrader er sentralt i planene for Førde klatresenter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SER BRA UT: Variert klatring i alle vanskegrader er sentralt i planene for Førde klatresenter.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Benky bygger veggene</strong></p><p>Det er tyske Benky Climbing som skal bygge veggene i Førde. Totalt blir det rundt 600 kvadratmeter <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring" target="_self"><strong>klatre</strong></a>- og <a href="https://www.norsk-klatring.no/buldring" target="_self"><strong>buldrevegg</strong></a> – med muligheter for utvidelser. <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/sikter-mot-klatreveggtoppen" target="_self"><strong>Tjelmeland friksjon</strong></a>, som har bygd senteret i Bergen, var tiltenkt oppgaven, men de hadde ikke kapasitet.</p><p>– Tegningene er ferdige, og vi satser på et senter med lav terskel for nye klatrere kombinert med godt tilbud til det eksisterende <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/sigurd-feldes-tips-til-fjellklatring-i-sogn-og-fjordane" target="_self"><strong>klatremiljøet</strong></a> i<strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/ny-klatrefoerer-for-storehesten-i-sunnfjord" target="_self">Førde</a></strong>. Vi vil prioritere rutesetting høyt og man skal alltid finne ruter på alle nivå med ulike utfordringer. Om du ikke er den mest fingersterke skal du kunne finne ruter som utfordrer balanse eller koordinasjon. Uavhengig av fysiske forutsetninger skal vi alltid kunne tilby morsomme ruter på alle nivåer, sier Nordstrand.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerde-klatresenter/8342366-1-nor-NO/foerde-klatresenter-crop400.jpg" width="400" height="500"  style="border: 0px;" alt="førde klatresenter" title="TESTING: Førde klatresenter er under konstruksjon. Foto:&nbsp;Rene Sagstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TESTING: Førde klatresenter er under konstruksjon. Foto:&nbsp;Rene Sagstad</div>            
    
    
    
</div><p><strong>– Klatring for alle</strong></p><p><em>– Hvilke andre tilbud kommer til i tillegg til klatringa?</em></p><p>– Vi skal lage en sosial arena der det er hyggelig å være. Vi bygger kafé, klatrebutikk, styrkerom og sosiale soner i senteret. Det er fortsatt litt usikkerhet rundt barnearealene, men vårt ønske er at vi ved åpning også skal ha klatrevegger og klatrelek av høy kvalitet til barn. Dette skal bli et senter for alle. </p><p>Styrelederen avslører at prislappen ligger i klassen «mange millioner». Og målet er å trekke folk fra langt utenfor Førde.</p><p>– Det startet med henvendelser fra folk i Førde som hadde besøkt klatresenteret vårt i Bergen. De ønsket at vi skulle få til noe tilsvarende i Førde, hvor et slikt tilbud mangler. Vi syns dette virka spennende prosjekt, sier styrelederen.</p><p><em>PS! I disse dager søkes det etter daglig elder for klatresenteret i Førde. Drømmejobb?</em></p>

Eierne av Bergen klatresenter bygger nytt anlegg i Førde. Etter planen skal den nye hallen med både buldring og tauklatring være klar rundt årsskiftet. 

Bygger klatresenter i Førde

<p><em>“In 1880 a young tourist, son of a rich banker, whom I will call Nils, attempted the mountain, and with the assistance of two good rock climbers who showed and hauled him up the rocks, succeeded in reaching the summit”. </em></p><p>Stray Jottings on Mountaineering in Norway - W.C. Slingsby.</p><p>I mai 1882 holdt den engelske klatrelegenden og førstebestigeren av Storen, <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/climbers-book-i-fjellpionerenes-fotspor" target="_self"><strong>William Cecil Slingsby</strong></a>, et foredrag i ærverdige Alpine Club om sine klatreturer i Norge. </p><p>I starten av foredraget nevnte han <em>Heftyes rute</em> på <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/de-fem-flotteste-paa-store-skagastoelstind" target="_self"><strong>Store Skagastølstind</strong></a>, og førstebestigningen to år tidligere, da Heftye - eller Nils som Slingsby kalte ham i foredraget – <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring" target="_self"><strong>klatret</strong></a> til toppen av Storen sammen med to førere fra Årdal.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storen-2/8340608-1-nor-NO/storen-crop660.jpg" width="660" height="434"  style="border: 0px;" alt="Store Skagastølstind" title="KLASSIKER: Heftyes renne i østveggen er den mest brukte ruta opp på Store Skagastølstind. Ruta går like under og til venstre for det vesle skaret til venstre fr toppen på bildet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLASSIKER: Heftyes renne i østveggen er den mest brukte ruta opp på Store Skagastølstind. Ruta går like under og til venstre for det vesle skaret til venstre fr toppen på bildet.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrehistorie/fyste-mann-paa-storen" target="_self"><strong>Slingsby</strong></a> er ikke nådig i sin omtale av bragden og påstår <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/heftyes-renne-paa-storen" target="_self"><strong>Heftye nærmest ble heist opp til toppen</strong></a> av de to førerne Peder Melheim og Jens Klingenberg. </p><p>Johannes Thomassen Heftye var sønn av den steinrike bankmannen Thomas Heftye, som stiftet Turistforeningen i 1868 og var en av de mest innflytelsesrike og mektige i 1880-årenes Norge. Det var muligens derfor Slingsby benyttet pseudonymet «Nils» i foredraget, han fryktet kanskje å bli saksøkt av den mektige Heftye – familien?</p><p>Slingsby var ikke den eneste som skrev om bestigningen av <em>Heftyes rute</em>. Heftye selv hadde også lange artikler i avisen <em>Aftenbladet</em> høsten 1880. Artiklene var så ordrike, detaljerte og omfattende at de måtte spres over tre dager, i begynnelsen av september. Året etter utga Heftye boken <em>Skagastølstinderne i Sogn</em> hvor topografien og bestigningshistorikken i Hurrungane – og selvsagt bestigningen av <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrere/sigbjoern-veslegard-har-vaert-100-ganger-paa-storen" target="_self"><strong>Store Skagastølstind</strong></a> - ble skildret i ennå større detalj.</p><p>Hvem som klatret først opp den vanskelige renna, sier han derimot ingenting om: «Den første mann kom opp som før forklaret, og anden og tredje blev hejst opp». Førstemann som nådde frem til toppvarden var imidlertid føreren Jens Klingenberg Jr. fra Årdal, sønn av hotellverten Jens Klingenberg ved Klingenberg hotel på Årdalstangen. Slingsby var en god venn av både far og sønn og fikk garantert detaljerte rapporter om klatringen opp <em>Heftyes rute</em>. At Heftye ble heist opp Heftyerennen, slik Slingsby forteller i foredraget, er trolig en riktig fremstilling av det som skjedde.</p><p>I 1880 var <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring" target="_self"><strong>klatresporten</strong></a> ennå i sine spede barndom, klatrerne var ikke mange og det kunne gå flere år mellom hver gang noen av <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrehistorie/feiret-klatrelegendens-bursdag-og-falketinds-200-aars-jubileum" target="_self"><strong>Jotunheimens</strong></a> giganter ble besteget. De tidlige klatrerne ble ledsaget av lokale, fjellvante kjentmenn som fikk kontant oppgjør etter turen. </p><p>I de første årene var det ofte slik at den som betalte for turen, også ble stående igjen med æren, selv om han ikke hadde bidratt med annet enn å bli heist og trukket opp til toppen av føreren. <em>Heftyes rute</em>er et eksempel på dette, <em>Patchells sva</em> på <a href="https://www.friflyt.no/klatring/de-tre-store-romsdalshorn-stetind-og-store-skagastoelstind" target="_self"><strong>Skagastølsryggen</strong></a> er et annet. Carl Hall klatret Midtre Skagastølstind fra Skagadalen sommeren 1884 og ruten ble senere populært kalt <em>Halls rute på Midtre</em>, men det var føreren Mathias Soggemoen fra Romsdalen, som gikk først i tauet opp den vanskelige <em>Nils hammer</em>, rett på nedsiden av toppen.</p><p>Tyve år senere hadde tingene endret seg noe. Da Ola Berge klatret – som førstemann - opp til Midtre Skagastølstind fra V-skaret sommeren 1900 ble en stor skråhylle på oversiden av klatreruten oppkalt etter ham – <em>Berges stol</em>. Den som foreslo navnet var W. Cecil Slingsby.</p><p>Et annet sted hvor Heftyes bestigning av Store Skagastølstind er omtalt er i jakt og fiske - klassikeren : <em>Tre i Norge ved to av dem av</em>, utgitt første gang i Norge i 1884, 4 år etter Heftyes bestigning av Storen. Her opptrer Johannes T. Heftye igjen under ett pseudonym :  Mr. Coutts. </p><p>Forfatterne, Walter J. Clutterbuck og James A. Lees, fryktet kanskje,  i likhet med Slingsby, søksmål fra Heftye-familien? Heftye er her beskrevet som litt av en original. Hver morgen og kveld vasket han seg fra topp til tå og børstet håret, selv om hodet hans var glatt som en biljardkule. 15. august treffer de tre britene igjen på Heftye da han kommer innom Gjendebu, dagen før hadde han klatret opp på Storen.</p><p>Britene, som alle var pasjonerte jegere og fiskere, hadde vanskelig for å forstå poenget med det å klatre opp på fjelltopper, hvor det hverken var mulig å fiske eller gå på jakt. Tradisjonen med å legge igjen visittkort, mynter og lommetørklær på toppen synes de også var underlig : </p><p><em>«Den korrekte fremgangsmåte for tindebestigere er å manipulere sig op på toppen, hvor de legger sitt visittkort og noen mynter i en flaske som blir bygd inn i en steinrøis. Samtidig legger de efter sig et lommetørkle, men tar til gjengjeld med sig de tilsvarende gjenstander som forrige helt har lagt efter sig. Såvidt vi forstår er det da ingen forretning i å være førstemann på en tind. Coutts viste oss lommetørkleet og flasken, men myntene hadde han enten drukket op på veien, eller så torde han ikke vise dem frem til oss». </em></p>

Først opp Heftyes rute på Store Skagastølstind var ikke mannen som ga ruta navn; Johannes Heftye. Han ble heist opp renna av en fører fra Årdal.

Førstebestiger-legenden ble heist opp

Norsk tindesports far, William Cecil Slingsby, sin bok «Northern Playground har en unik posisjon i norsk fjellitteratur. Vi gir deg Slingsbys egne ord om førstebestigningen av sitt spesielle fjell: Storen.

Erobringen av Store Skagastølstind 

<p>Vintermørket har senket seg over Ravnfloget, og det er regnvær. Men verken regn eller mørke er noe problem her. Under overhenget er det alltid tørt fjell og 100.000 lumen fra fem lyskastere gir mer enn godt nok lys i det populære klatrefeltet i Julsundet utenfor Molde.</p><p><strong>Jeg famlet meg opp</strong> stien sammen med to av initiativtakerene, Håkon Raanes og Håvard Jendem. Oppe i Hula under de store overhengene står et bensindrevet aggregat og rundt om i terrenget er det satt opp led-lyskastere.</p><p>– De kraftige led-lyskasterne er en generøs gave fra lys- og varmespesialisten Glamox i Molde. Det er kraftige saker. Til sammen 100.000 lumen er ytelsen på de fem lyskasterne. Aggregatet tilhører Håvard, og klatrerne som bruker anlegget spleiser på bensin. Vi startet opp dette høsten 2015, så nå er vi i gang med tredje sesong, forteller Håkon Raanes.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/julsundet-floroe-flomlys/7194201-1-nor-NO/julsundet-floroe-flomlys-crop980.jpg" width="980" height="1372"  style="border: 0px;" alt="HARDT: Håvard Jendem klatrer Blodig Alvor (9) i flombelysning. Foto: Terje Aamodt"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Magasinet <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring" target="_self">Klatring</a></strong> har også vært i kontakt med Glamox som har gitt bort det eksklusive lysutstyret. Her er kommentaren fra produktsjef Svein Erik Kårvåg:</p><p>– Lyskasterne som nå brukes av klatrerne i Julsundet har betegnelsen «i80», og er en industriarmatur som vanligvis brukes i alt fra fabrikkhaller til kjølelagre og verksteder. Vi synes denne alternative bruken av armaturene er veldig morsom, det sier også noe om ytelsen til produktet, sier Svein Erik Kårvåg.</p><p>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/vinterklatring-paa-sommerfoere" target="_self">Dette Oslo-feltet byr på vinterklatring på sommerføre</a></p><p><strong>Mens vi sitter og prater</strong> inne i Hula blir det helt mørkt rundt oss, og Håvard starter aggregatet. Virkningen er imponerende. Den overhengende fjellveggen over oss blir plutselig badet i kraftig lys.</p><p>– Vi kan stille inn lyskasterne slik at det kan klatres hvor som helst i den overhengende delen av klatrefeltet. Lyset er mer enn godt nok, og når lyskasterne stilles inn både fra siden og nedenfra blir det heller ikke noe problem med skygger fra den som klatrer, sier Håkon.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20171024_julsundet-floroe-flomlys-klatring/7194205-1-nor-NO/20171024_julsundet-floroe-flomlys-klatring-crop1280.jpg" width="1280" height="914"  style="border: 0px;" alt="DRONE: En stor hule med et lite, men kraftig lys. Foto: Terje Aamodt"  />            
    
    
    
</div><p><em>– Men hva om aggregatet stopper? </em></p><p>– He, he … Ja, det har faktisk skjedd. På en av de første turene etter at vi hadde begynt med dette hadde jeg kommet til cruxet øverst på Ingen skoletur (8-), da det plutselig ble helt svart. Løsningen var at jeg hadde ei lita hodelykt som reserve. Det kan jo være lurt, men utstyret vårt er av veldig bra kvalitet, og slikt skjer svært sjelden.</p><p><strong>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/uskedalen-er-norges-yosemite" target="_self">Norges Yosemite – Uskedalen har verdenskjent granitt</a></strong></p><p><em>– Hvor mange er det som driver med ledlys-klatring her ute? </em></p><p>– I kveld ser det ut til å bli bare Håvard og jeg, men til sammen er vi vel 10 klatrere som er her flere kvelder i uka. De fleste holder seg jo inne i Moldeveggen i den kalde årstida, men en kombinasjon av inne- og uteklatring kan anbefales. Håkon og Håvard opplyser at ledlys-folka slett ikke nøyer seg bare med å repetere gamle ruter.</p><p>– Flere prosjekt er på gang, og Einar Nilsen har gått ei ny 8+-rute som har fått navnet Alternative fakta.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20171013_6720nett/7194209-1-nor-NO/20171013_6720nett-crop1600.jpg" width="1600" height="1143"  style="border: 0px;" alt="PROSJEKTERER: Per Hustad på Blodig Alvor (9) i Florø. Foto: Terje Aamodt"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Det hører med til historien</strong> at ledlys-klatrerne bygger på en 30 år gammel tradisjon i Julsundet. Fra høsten 1987 og i 2–3 år framover var det også flomlysklatring, først nede ved sjøen, på Nausthammeren, og deretter oppe under Overhenget i Ravnfloget. Også da var det Glamox som bidro med lys i form av halogenlyskastere. Det bensindrevne aggregatet og bensinen ble kjøpt inn på spleis av klatrerne. Blant de mest aktive den gangen var Svein Mauseth, Hallgeir Hattrem, Claus Møller, Pål Benum Reiten og flere. «Halogen-klatringa» døde ut da Norges første innendørs klatrehall, «Dromen», sto ferdig i 1990.</p>

Høstmørket har senket seg over Ravnfloget og det regner. Men ingen av delene er et hinder for klatring i Julsundet.

Flomlys-klatring i Julsundet ved Molde

<p>Det er ikke til å stikke under en stol at jenter og kvinner stort sett er mer bevisst på hva vi har på oss enn menn. </p><p>Vi er mer opptatt av det estetiske, og det gjelder også under buldresteinen eller i tau, høyt oppe i veggen. Som en av Norges beste kvinnelige klatrere sa; «Bare fordi vi klatrer trenger vi ikke se ut som boms.»</p><p>Derfor må klatrebukseprodusentene gå flere runder med seg selv for oss, enn for den gjengse mann, som vel har en mer praktisk tilnærming til hva han har på seg. Vi har også mer kropp – rett og slett mer former som <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatrebukser" target="_self"><strong>buksa</strong></a> må ta hensyn til – akkurat som <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatreseler-for-damer" target="_self"><strong>klatreselen</strong></a> eller <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatresko-for-jenter" target="_self"><strong>klatreskoene</strong></a>.</p><p>Fordi kvinnekroppene kanskje varierer mer enn hos menn, så ønsker vi tett passform som også er elastisk, slik at bevegeligheten ivaretas. Et høyt fotflytt må ikke stoppes av at buksa strammer seg for mye.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrebukse-test/8331180-1-nor-NO/klatrebukse-test-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="test katrebukser" title="VIKTIG: God bevegelighet er et viktig kriterium ved testing av klatrebukser. Foto: Prana" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIKTIG: God bevegelighet er et viktig kriterium ved testing av klatrebukser. Foto: Prana</div>            
    
    
    
</div><p>Buksa sin finish må også være gjennomtenkt. Detaljer skal ha en aura av kvalitet – og kanskje også femininitet. </p><p>Ut over det så gjelder vel de samme kriteriene som for <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr" target="_self"><strong>utstyr</strong></a> til alle kjønn; Lomme til nøkler eller topo, god stramming i livet, at buksa er godt sammensatt, slitesterk og uten avskrekkende pris. Buksene er testet i størrelse XS, og vi har veid de selv i denne størrelsen.</p><p>Dette er vår mening om 14 bukser som kan brukes til det meste. Vi har testet alle kategorier sammen, det vil si sportsklatring, fjellklatring og så videre, enkelt og greit fordi vi tror de fleste bruker buksene til de fleste klatresjangre.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Kriterier:</h3><ul>
<li>Design</li>
<li>Bevegelighet</li>
<li>Stramming i livet</li>
<li>Generell kvalitet</li>
<li>Passform</li>
<li>Lommer</li>
<li>Pris</li>
</ul>

Estetikk og elastikk; Disse ordene kan kanskje oppsummere spesialkravene damer har fremfor menn når det gjelder benklær i veggen. Vi har testet 14 bukser for kvinner og klatring.

Test av klatrebukser for kvinner

<p>Klatring med tau er den vanligste formen for klatring i Norge, både ute og inne. Selv om bevegelsene i buldring nok er mer spektakulære, krever også klatring med tau god bevegelighet. Det er stilles derfor svært store krav til utstyret som brukes, både i forhold til komfort og sikkerhet.</p><p>For å fokusere 100% på klatringen er man avhengig av at klatreselen ikke er i veien.</p><p>Selen skal være der, men den skal ikke merkes. Eller for å si det på en annen måte; du vil helst ikke begynne å tvile på om selen sitter riktig, eller om det kommer til å gjøre vondt i ryggen hvis du faller når du er noen meter over siste bolt på en <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/en-kort-historie-med-neglelakk-om-begrepet-redpoint" target="_self"><strong>rute du har brukt mye tid på å øve inn</strong></a>.</p><p>Alle selene i denne <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr" target="_self"><strong>testen</strong></a> er laget for <strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring" target="_self">sportsklatring</a></strong> både ute og<a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring" target="_self"><strong> inne</strong></a>. Det betyr ikke at de er fullstendig ubrukelige til å klatre <a href="https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring" target="_self"><strong>lange ruter i fjellet</strong></a> med, eller andre typer klatring for den del. Forskjellen på sportsklatreseler og seler beregnet for andre typer klatring er først og fremst vekt og tilgang på utstyrsløkker. I jakten på lav vekt vil de fleste velge å ha strikk i lårene fremfor spenner, noe som gjør selene mindre egnet til bruk i flere årstider - enten passer en sports-sele med sommerbekledning eller med vinterklær. Begge deler går ikke.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatresele-2/8335004-1-nor-NO/klatresele-crop660.jpg" width="660" height="426"  style="border: 0px;" alt="klatresele Singing Rock Rocket Mammut Realization shorts Petzl Hirundos Black Diamond" title="TESTING: Fra venstre Singing Rock Rocket, Mammut Realization shorts, Petzl Hirundos og Black Diamond Solution. Foto: Gudmund Grønhaug" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TESTING: Fra venstre Singing Rock Rocket, Mammut Realization shorts, Petzl Hirundos og Black Diamond Solution. Foto: Gudmund Grønhaug</div>            
    
    
    
</div><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/test-av-klatreseler-for-damer" target="_self"><em><strong>Vi har også testet egne seler for jenter - sjekk testen her!</strong></em> </a></p><p>Alt i alt er det gjennomgående høy kvalitet på klatreseler i dag. Forskjellen til utvalget for 30 år siden er enormt. Mange var skeptiske da de første selene med autolock i strammingen på hoftebeltet kom, men i dag er det standard på alle klatreseler. Det er likevel verdt å merke seg at enden på webbingen må festes i noe, en hempe eller en strikk i selen, for å være helt trygg. Av selene i denne testen er det bare Singing Rock som har sydd enden på webbingen slik at den setter seg fast i festestrikken. Dette kan virke som unødvendig pirk kanskje? Men jeg har selv opplevd at et pendelfall med en sele med autolock stramming har åpnet seg fem centimeter i fallet fordi webbingen ikke var festet.</p><p>Ingen av selene i testen skiller seg vesentlig fra de andre i ytelse. Alle er glimrende sportsseler som ikke kommer i veien eller hindrer bevegelse. Når det likevel er en klar testvinner er det fordi dette er selen jeg fant mest komfortabel, og som jeg gladelig hadde kjøpt selv. Testvinneren er knepent bedre på alle punkter.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Slik testet vi</h3>
<div class="factbox">
<p>Testing av klatreseler er på samme tid både vrient og gøy. Siden komfort henger sammen med kroppsfasong og -størrelse er det viktig at man prøver selv. Det er ikke sikkert selene vi syns er komfortable oppleves som like behagelige av andre.</p>
<p>Selv er jeg er i grenseland mellom størrelsene M og L. Alle selene i testen er i størrelse L.</p>
<p>Alle er testet under like forhold. De er brukt på topptau, på led, sikret med og forsøkt å henge lenge i. Med unntak av Mammut-shortsen, har alle blitt testet med fall på led for å sjekke om noe endrer seg i forhold til opplevelsen på topptau. Alle selene har vært brukt på minst to, men i de fleste tilfeller flere, klatreøkter.</p>
</div>
</div>

Vi har testet fire klatreseler som skal gjøre det så enkelt som mulig å klatre de bratteste og vanskeligste rutene du klarer å finne. Finn ut hvilken sele som er best for sportsklatring fra Petzl, Black Diamond, Singing Rock og Mammut.

Test av sportsklatreseler

<div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>SMÅBAKKAN</h2>
<ul>
<li>Ligger på Kvaløya i Troms, like forbi Store Blåmannen i det som heter Store Blåmannsvika, en 30 minutters kjøretur fra Tromsø.</li>
<li>Det går en sti fra parkeringen oppover i dalen, som fører deg opp gjennom alle hovedfeltene. Etter en dugnad  i 2012 ble det lagt planker over de mest myrete pas- sasjene, slik at det nå er mulig å komme seg tørrskodd mellom dem til enhver tid i sommerhalvåret.</li>
<li>Man kan klatre i Småbakkan gjennom hele året, om du er glad i kalde forhold og å børste snø fra steinene. Fra midten av mai kommer midnattssolen og gjør det mulig å buldre døgnet rundt helt frem til slutten av juli. Stranden under parkeringsplassen fungerer utmerket som en campingplass og blir ofte brukt i sammenheng med klubbsamlinger.</li>
<li>Fører: Fører finner du i tromsøføreren Kvaløya Archives og på nett: <a href="https://27crags.com/crags/smabakkan" target="_blank">27crags.com</a>, samt <a href="http://www.tromsoklatring.no/files/smabakkan2006-07.pdf" target="_self">www.tromsoklatring.no/files/ smabakkan2006-07.pdf</a>
</li>
</ul>
</div>
</div><p>Klatring i Tromsø er fjell, is, lange riss og snøbakker. I gamle dager, om våren, var det eneste mellomrommet mellom snø og klippe; en liten, infam bergknatt på Korteidet i Ersfjord – som Svein Smelvær hadde pusset opp med tannbørste, stålull og vinkelsliper. Den er fem meter høy og åtte meter brei og har noe sånt som 30 ruter. Alle klatres på hårfin friksjon og millimeterstore granittkrystaller, og alle er gradert til 3+. Det eneste som buldret der ute, var bass-stemmen til Svein når noen brukte araldit-taket på den ruta som eliminerte araldit-taket. Først seinere skjønte vi at vi alle buldret.</p><p>I gamle dager, om våren, var Korteidet bare en overgang i mai for å psyke seg opp fra 50 graders snø til 90 graders granitt. Vi hadde nok alle prøvd oss på steinene ved strendene i Tromvik og Rekvik, vi hadde hørt om et par store blokker bak en av skolene i Tromsdalen, og vi hadde sett den ene steinen i vegkanten ute i Store Blåmannsvika. Men at de kunne brukes til noe interessant, eller i det hele tatt at steiner kunne være noe å lete etter, de tankene var det ingen som tenkte helt ut før mot slutten av 1990-tallet.</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrereiser" target="_self">Naturlig sommer</a><br><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrere/aapnet-en-ny-verden" target="_self">Åpnet en ny verden</a></p><p>Da begynte det langsomt å gå opp for oss at noen av de som sa de skulle til Frankrike for å klatre, ikke dro til Chamonix eller St. Jeannet eller Verdon, men på tur  i en skog. Skogsklatrerne tok med seg inspirasjonen opp i Småbakkan, og snart hadde vi en hel dal full av bevegelser! Selv innbarka tromsøklatrere, som er født i et riss og oppvokst i en snøbakke, oppdaget gledene ved å frigjøre seg fra tau og utstyr, frigjøre seg fra den lange anmarsjen opp til Hollenderan, frigjøre seg fra bekymringer om regn på returen, og destillere klatringen ned til pur bevegelsesglede.</p><p>Det var Jørgen, Mårten og Øystein som begynte, og de snakket om et sted som verken het Ordalen eller Blåmannsvika, men noe midt i mellom. De buldret fort fra seg på steinen i vegkanten, og fortsatte oppover i Småbakkan. Flere fulgte etter. Normalsteinen (eller Firkantsteinen) tilbød over dusinet klassiske linjer på grad 4 til 6. Derfra og videre oppover OrBlå – som man i ekstasen benevnte området – lå det potensielle perler på rekke og rad. </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-06-14/4375592-1-nor-NO/16-06-14-crop980.jpg" width="1000" height="1500"  style="border: 0px;" alt="_Z7M2537---copie"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>EGGENDE:</strong> Det siste flyttet på Har en drøm (6B). Foto: Laurent De Senarclens</em></p><blockquote><p><em>«Det eneste som buldret der ute, var bass-stemmen til Svein.»</em></p></blockquote><p>I spydspissen stod Jørgen Drangfelt, Jossan Johansson, Bjørn Krane, Mårten Blixt, Halgeir Nyheim, Bettina Aasnæs (og enda fler). De mest åpenbare ståstartene opp til og med 7A ble etablert, hele veien opp til klassikeren Tirpitz (6B/C) øverst i dalen. Men som så ofte skjer, når det kommer nye øyne til; åpner det seg opp enda mer. Den første generasjonen buldrere leflet minimalt med sittstarter og traverser. I 2004 meldte Espen Samuelsen sin ankomst, og åpnet klassikere alle andre hadde gått blindt forbi, slik som Aléatoire (7A) og Skruf (6C). Sammen med Lorentz Mandal, Marius Martensson og Øystein Andresen ble det utover tiåret åpnet en rekke klassikere på 7-tallet.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/stein-jugs-rumpe-og-mugs" target="_self">Stein, jugs, rumpe og mugs</a></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-35-54/4375604-1-nor-NO/16-35-54-crop980.jpg" width="1000" height="667"  style="border: 0px;" alt="IMG_0891"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>BRATT:</strong> Caroline Løftingsmo prøver seg på Aléatoire (7A). Foto: Solfrid Eik</em></p><blockquote><p><em>«Men som så ofte skjer, når det kommer nye øyne til; åpner det seg opp enda mer.<em>»</em></em></p></blockquote><p>Borti Natta (7B) var i så måte et definerende øyeblikk, og det hele kulminerte i Espen Samuelsens Reisen til Julestjernen (7C/+). Som en oppsummering av denne perioden åpnet Jørgen endelig det langvarige, men åpenbare og Fontainebleau-aktige definisjonsprosjektet på Normalsteinen: Sju år i Dalen (7A+). Ringen var sluttet. Bordet var dekket for kidsa.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tindekveld-med-landets-to-store-klatrelegender" target="_self">Tindekveld med landets to store klatrelegender</a></p><p>Vi har ikke glemt hvor vi er født. Men i dag, på en alminnelig hverdagskveld, ja til og med på lørdager, hender det ofte at avkjøringslomma under Småbakkan er den parkeringsplassen på Kvaløya som har flest klatrebiler.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-36-21/4375608-1-nor-NO/16-36-21-crop980.jpg" width="1000" height="667"  style="border: 0px;" alt="IMG_0965"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>HELT VANLIG:</strong> Klassisk scenario på Normalsteinen. Foto: Caroline Løftingsmo</em></p><blockquote><p><em>«Ringen var sluttet. Bordet var dekket for kidsa.»</em></p></blockquote><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>BULDRINGEN</h2><p>Det er naturlig å dele inn Småbakkan i flere mindre områder:</p><p>1. HAVNA:  For de litt mer viderekommende. Beliggenheten er aldeles nydelig nede ved sjøen. Korteste vei ned er å parkere på ei lita avkjøring på en bakketopp. Eventuelt på den store avkjøringa nedenfor Sjursteinen, deretter går man mot brygga og videre bortover fjæra.</p><p>2 URSEKTOREN : Området med den korteste anmarsjen, 10 sekunder til nærmeste stein. Her er det relativt få steiner og landingene er i mange tilfeller dårlige, men området er absolutt verdt et besøk. Parkering på avkjøring rett nedenfor Sjursteinen.</p><p>3 NORMALPLANET : Småbakkans mest populære område, og Normalsteinen er uten tvil den mest brukte steinen i Småbakkan. Ingen over og ingen ved siden. Den har sannsynligvis like mange besøk som alle de andre steinene til sammen. Parkering i svingen like før brua.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-41-43/4375630-1-nor-NO/16-41-43-crop980.jpg" width="700" height="1049"  style="border: 0px;" alt="_Z7M2516---copie"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>TYNT:</strong> Lorentz Mandal går Dj Crimp (7A+). Foto: Laurent De Senarclens </em></p><p>4. TERRASSEN:  Et idyllisk lite område, med 10-12 steiner innenfor en radius på 60-70 meter. Grillplass, bekker og et lite vann (rundt Flomsteinen). Terrassen det mest besøkte området etter Normalplanet.</p><p>5. PANSERKRYSSEREN:  Her ligger dalen kanskje største stein, Panserkrysseren Potempkin. De høyeste veggene nærmer seg definisjonen cragruter. Det ligger også flere andre steiner her med en mer normal størrelse.</p><p>6. FJØSPLANET : Det siste tilskuddet på stammen, og det er til nå pusset og gått ca 40 problemer. Mens Normalplanet, Terrassen og Panserkrysseren er forbundet med sti, så ligger Fjøsplanet litt for seg selv på nordsiden av ei stor ur. Enkleste vei opp er forbi Rallarsteinen i Normalplanet.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-54-02/4375700-1-nor-NO/16-54-02-crop980.png" width="375" height="334"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-04-07 kl. 16.53.30"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>OVERSIKT:</strong> Sjekk hvor de ulike områdene ligger i kartet over.</em></p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Epilog</h2><a name="eztoc_2_2_1_1" id="eztoc_2_2_1_1"></a><h4>Begynnelsen</h4><p>I følge mytene ble det bedrevet nøtteklatring på steiner nære veien allerede på seint 70- og tidlig 80-tall. Nesheim-brødrene skal ha besteget den majestetiske sørveggen på det som nå kalles for Sjursteinen. Men det var ikke før helt på tampen av årtusenet at ting skjøt fart. Buldring var på den tiden et marginalt undergrunnsfenomen, crash-pader eksisterte ikke,  men i den støvete kjelleren på Fiskerihøgskolen drev en gjeng og krimpet på de minste listene døgnet rundt.</p><p>I sterk opposisjon til turbamsene i TKK kalte de seg Kalk &amp; Gummi. Etter å ha fyrt seg opp i et par år med filmen The Real Thing dro de endelig på pilgrimsferd til Fontainebleau påsken 1999. Vel hjemme igjen begynte man å leite etter gull innover dalen i Småbakkan.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-44-43/4375664-1-nor-NO/16-44-43-crop980.jpg" width="1000" height="667"  style="border: 0px;" alt="IMG_0956"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>PÅ VEI:</strong> Mot Småbakkan for å buldre. Foto: Caroline Løftingsmo </em></p><a name="eztoc_2_3_1_1" id="eztoc_2_3_1_1"></a><h4>Småbakkan i fare</h4><p>Fylkesvegen mellom Ersfjordbotn og Tromvik, forbi Store Blåmannsvika og Småbakkan, er en av de mest rasutsatte i Tromsø kommune. Den er også problematisk smal og svingete for tungtrafikken som går der. Statens Vegvesen har derfor satt i gang  med en vegutredning for å finne løsninger. Det virker allerede gitt at det vil bli bygd bru over Grøtfjorden for å kortslutte strekningen innerst i Vågen, der vi starter turene til Hollenderan.</p><p>For å fikse den andre problemstrekningen gjennom Bårdsvikdalen, står det mellom småtunneler og utrettinger langs dagens trase, eller en helt ny veg opp gjennom Småbakkan og tunnel gjennom til Bondslettdalen, under Grøtfjordklumpene.</p><p>Det siste alternativet vil berøre buldreområdene i Småbakkan sterkt. Foreløpig kan det se ut til at alternativet gjennom Bårdsvikdalen blir billigere og ligger best an, men vi kan ikke føle oss trygge før vegplanen er vedtatt. Tromsø klatreklubb har etablert god kontakt med vegplanleggerne, og gjør sitt beste for å ta vare på området. Vi forsøker også å skape oppmerksomhet lokalt om områdets store verdi for både klatring og annet friluftsliv.</p>

At steiner på veien til de imponerende Hollenderan en dag skulle bli mer populært enn rutene, var det ikke mange som kunne spå. Her er historien om Tromsøs buldreperle.

Stor buldring i Småbakkan ved Tromsø

<p><strong>Du har kjøpt kiler og kamsikringer,</strong> gått kurs, og kanskje prøvd utstyret på en kort rute på cragget der du bor. Men det du egentlig vil er å gå lengre turer med flere taulengder. Nå henger kilene i boden og venter på at du skal ta de med. De roper etter deg. Selv venter du kanskje på inspirasjon. Da er dette saken for deg.<br>Her får du seks etablerte klassikere helt fra veldig lett og opp til ikke lett, men veldig fint.</p><div class="object-center">

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-04-34/6051740-1-nor-NO/11-04-34-crop1600.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="maridolorosa"  />            
    
    
    
</div><p><em>FØRSTE MØTE: </em><em>Via Dolorosa er kanskje en av de beste rutene å begynne på. Her er Mari Dahl Schlanbusch på led. Foto: Dag Hagen</em> </p><p><a id="eztoc5289458_0_0_0_1"></a></p><a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Via Dolorosa</h6><p>En veldig fin rute for sin grad. Kompakt, velsikret og morsom klatring, der selv de med grusom høydeskrekk kan finne roen. De slake svaene gjør at man hele tiden føler en slags bakkekontakt, samtidig som man har nydelig utsikt ut over dalen. Ruta er også ypperlig egnet til ferskingen som aldri har ledet flere taulengder. Standplasser i trær, enkel sikring og lett klatring gjør at du føler deg velkommen.</p><ul>
<li>
<strong>Beliggenhet: </strong>Vardåsen mellom Oslo og Drammen.</li>
<li>
<strong>Grad:</strong> 4-</li>
<li>
<strong>Lengde: </strong>3-4 taulengder.</li>
<li>
<strong>Tid: </strong>2-3 timer.</li>
<li>
<strong>Sesong:</strong> April-november.</li>
<li>
<strong>Pass på:</strong> Rappell ned jungelstien, eller klatre helt opp og gå ned.</li>
</ul><div class="object-center">

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-05-29/6051744-1-nor-NO/11-05-29-crop1600.jpg" width="797" height="1200"  style="border: 0px;" alt="lara"  />            
    
    
    
</div><p><em>SNILL SAK: Via Lara (4+) er en klassiker for ferske klatrere. Foto: Sandra Lappegård </em></p><a name="eztoc_2_1_1_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1_1_1"></a><h6>Via Lara</h6><p>Nissedal, med sitt mektige Hægefjell er et mekka for overkommelige, lange risslinjer, og Via Lara er ruta som mang en klatrer har besteget som sin første fjellrute. Den er «snill» med sin slake vinkel, der man kan stå på bena og bruke god tid til å fundere på sikringstekniske problemstillinger – slik man ofte gjør i starten. Og den er godt sikret, slik at risikoen for ikke å ha lagt tilstrek- kelig antall solide mellomforankringer er minimert.</p><ul>
<li>
<strong>Beliggenhet: </strong>Telemark, ved innsjøen Nisser.</li>
<li>
<strong>Grad:</strong> 4+.</li>
<li>
<strong>Lengde: </strong>11 taulengder.</li>
<li>
<strong>Tid: </strong>5-10 timer.</li>
<li>
<strong>Sesong:</strong> Mai-oktober.</li>
<li>
<strong>Pass på:</strong> Kødannelser – å være veldig tidlig eller sent kan være smart.</li>
</ul><p><em> </em></p><div class="object-center">

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-07-38/6051748-1-nor-NO/11-07-38-crop1600.jpg" width="798" height="1200"  style="border: 0px;" alt="vesteggen"  />            
    
    
    
</div><p><em>ALDER INGEN HINDRING: En av de store klatreveteranene i Molde og Romsdal, Bjarne Ugelvik, på Knortesvaet på Vesteggen. Han var 80 år da bildet ble tatt. Foto: Iver Gjelstenli </em></p><a name="eztoc_3_1_1_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1_1_1"></a><h6>Vestveggen på Vengetind</h6><p>Den lengste turen vi anbefaler i denne oversikten. Vengetind er en mektig topp med en solid anmarsj – regn med drøye tre timer opp til innsteget, og en hel del jobbing med veivalg. «Knortesvaet» er rosinen i pølsa. Når du står der og titter på den mektige utsikten, med sele og tau, kan du tenke på at Arne Randers Heen for mer enn 50 år siden guidet vanlige folk opp ruta, kun med tau rundt livet og uten verken sikringer eller tau- brems. Følg ryggen mot toppen.</p><ul>
<li>
<strong>Beliggenhet:</strong> Ved Åndalsnes, opp fra Vengedalen.</li>
<li>
<strong>Grad: </strong>4.</li>
<li>
<strong>Lengde: </strong>8 taulengder.</li>
<li>
<strong>Tid:</strong> 12-15 timer.</li>
<li>
<strong>Sesong:</strong> Juni - september.</li>
<li>
<strong>Pass på:</strong> Riktig veivalg på anmarsjen.</li>
</ul><p><em> </em></p><div class="object-center">

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-08-25/6051752-1-nor-NO/11-08-25-crop1600.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="motsola"  />            
    
    
    
</div><p><em>MODERAT: </em><em>Mot sola (6-) i Nissedal er velsikret og fin. Anna Kennedy leder i nedre del av ruta. Foto: Lee Harrison</em> </p><a name="eztoc_4_1_1_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1_1_1"></a><h6>Mot sola</h6><p>Like mye som Via Lara er nybegynnernes favoritt, er Mot sola fantastisk for de som vil bryne seg på litt vanskeligere klatring. Ruta følger en lang diederformasjon før dette stopper under et takoverheng, gradert 6-. Her må man ta i, før man via et kaminaktig riss traverserer over en svaplate. Deretter en ny, kort litt cruxaktig traverserende taulengde. Senere litt mer bratt klatring før man kan paradere det siste strekket mot toppen. God sikret, delvis luftig og med nydelig utsikt.</p><ul>
<li>
<strong>Beliggenhet: </strong>Hægefjell ved innsjøen Nisser.</li>
<li>
<strong>Grad:</strong> 6-.</li>
<li>
<strong>Lengde:</strong> 400 meter, 7-8 taulengder.</li>
<li>
<strong>Tid:</strong> 5-10 timer.</li>
<li>
<strong>Sesong:</strong> Mai - november.</li>
<li>
<strong>Pass på:</strong> Å sette sikring før og etter traversen, slik at den som følger er sikret mht pendel. </li>
</ul><p><em> </em></p><div class="object-center">

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-09-13/6051756-1-nor-NO/11-09-13-crop1600.jpg" width="1200" height="900"  style="border: 0px;" alt="stetind"  />            
    
    
    
</div><p><em>STETIND: Dag Hagen leder første taulengde på Sydpillaren, opp fra Kongelosjen. Foto: Elise Thoresen Sletten </em></p><a name="eztoc_5_1_1_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1_1_1"></a><h6>Sydpillaren på Stetind</h6><p>Det å bestige Norges nasjonalfjell er en stor opplevelse. Å bestige det via en ultraklassiker gjør opplevelsen enda større. Arne Næss Sr. førstebesteg Sydpillaren i 1936 sammen med Else Hertzberg. Det er altså historisk grunn man beveger seg på. Næss uttalte at steinen og grepene på Stetind var som skapt for klatring. Sydpillaren er et must for enhver klatrer – en gang i karrieren. Men pass på veivalget – bruk føreren fra RockFax, den har et foto med ruta tegnet korrekt inn.</p><ul>
<li>
<strong>Beliggenhet: </strong>Sørvest for Narvik.</li>
<li>
<strong>Grad:</strong> 6, 5+, om man går ut galleriet mot mysosten under toppveggen.</li>
<li>
<strong>Lengde:</strong> 12 taulengder (9 om man går ut galleriet)</li>
<li>
<strong>Tid: </strong>Ca 12-15 timer.</li>
<li>
<strong>Sesong: </strong>Sommer.</li>
<li>
<strong>Pass på: </strong>Å ikke klatre feil, noe som er kanskje er rutas største utfordring. </li>
</ul><div class="object-center">

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-09-562/6051760-1-nor-NO/11-09-56-crop1600.jpg" width="1200" height="675"  style="border: 0px;" alt="presten"  />            
    
    
    
</div><p><em>FAST: </em><em>Slik ser det ut når man titter ned mens man er på led på Vestpillaren på Presten. Foto: Dag Hagen</em> </p><a name="eztoc_6_1_1_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1_1_1"></a><h6>Vestpillaren på Presten</h6><p>Noe av det flotteste som finnes når det kommer til tradklatring i Norge. Det er vanskelig å tenke seg hva som kunne gjort denne ruta enda finere. Alle taulengdene er fine og med sin egen karakter. Bombefast fjell, godt sikret, perfekt lengde og nydelig nedmarsj gjør hele turen til en fest. Bare pass på å ha nok leggpump – her står man nemlig mye på bena. Det lønner seg også ha grei margin på grad 6.</p><ul>
<li>
<strong>Beliggenhet: </strong>Ved Henningsvær, Lofoten.</li>
<li>
<strong>Grad:</strong> 6.</li>
<li>
<strong>Lengde:</strong> 12 taulengder.</li>
<li>
<strong>Tid:</strong> 9-14 timer.</li>
<li>
<strong>Sesong:</strong> Mai - oktober.</li>
<li>
<strong>Pass på:</strong> Utklatringen i finest siste taulengde – etter traversen.</li>
</ul><p><em>De færreste kan gi seg i kast med det som måtte finnes av ruter i fjellet. Husk at selv de letteste rutene kan by på merkbar motstand. </em></p>

Gira på å klatre på egne sikringer? Her er tips til en progresjonsstige, fra svært lett og fint, til litt vanskeligere og svært fint. 

Seks naturlige klassikere

<p>Den gamle traveren Hirundos har alltid vært en temmelig nedstrippa sele for sportsklatring. Vekta er midt på treet, og selen har nokså smale hoftebelter og lårløkker, for å maksimere bevegelsesfriheten. Som standard er i denne kategorien klatreseler har også Hirundos hurtigspenne på hoftebeltet og strikk i beinløkkene. Hirundos har to avstivede utstyrsløkker i front og to fleksible utstyrsløkker bak som sender utstyret fremover, pluss heiseløkke i ryggen. </p><p>Førsteinntrykket av denne selen er at den er solid bygd med god støtte til korsryggen. Materialet fremstår som litt stivt, men det inntrykket forsvinner helt når selen kommer på kroppen. Den sitter godt og har god passform. Lårløkkene er utstyrt med nok strikk til at de sitter godt der de skal være. Lårløkkene er imidlertid litt store i forhold til beltet slik at de som er i tvil om hvilken størrelse de skal ha nok bør vurdere å gå for den minste mulige størrelsen. Utsyrshempene er av stoff med en kjerne av hardplast som står ut fra selen slik at de er lette å nå. Dette kan merkes ved at materialet fremstår som svært slitesterkt.</p><p>Selen er helt anonym ved bruk og distribusjonen av vekt ved fall og sikring er god.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-petzl/8335819-1-nor-NO/test-petzl-crop400.jpg" width="400" height="534"  style="border: 0px;" alt="Test Petzl Hirundos" title="Testing av Petzl Hirundos." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Testing av Petzl Hirundos.</div>            
    
    
    
</div>

Få merker er like anerkjent i klatreverdenen (og -industrien) som franske Petzl. Klatreselen Hirundos har vært på markedet lenge, og blitt oppgradert mange ganger. 

Test av Petzl Hirundos

<p>Selen har hurtigspenne i hoftebeltet, strikk i beinløkkene, fire utstyrsløkker i plast og den skal være formsydd for maksimal bevegelsesfrihet. Pustende materiale på innsiden av selen skal gi komfort, og strikken på baksiden kan hektes av for kjappe besøk på do. Solution leveres i fem størrelser og to fargekombinasjoner.</p><p>Førsteinntrykket er at dette er en komfortabel sele med bred støtte i ryggen. Alle sømmer er integrerte eller skjulte og overflaten er myk og god.<br>Passformen er god når den kommer på. Benløkkene er overraskende store i forhold til beltet og glir litt rundt. Når lårløkkene ikke sitter stramt vil beltet ta mer vekt ved fall. I bruk oppleves selen som anonym, noe som er bra. Du vil helst slippe å tenke på selen din mens du klatrer.<br>Utsyrshempene av hardplast står ut fra selen slik at de er lette å nå. Hempene på venstre side er dratt litt frem i forhold til høyre side.</p><p>Når man sikrer eller henger i selen er den ikke lenger like anonym. De kraftige utstyrshempene viser seg å bli et problem. De er omtrent fem millimeter i diameter, laget i rund og hard plast, og sydd rett inn i selen. Ved vektbelastning gir de et vondt trykk inn i siden. Selv med både trøye og tynn genser som polstring merkes det godt at utstyrshempene er der.<br>Selv om selen ser ut til å ha bred støtte er det én hovedslynge sentralt i beltet som tar mesteparten av vekten. Løsningen med en sentral slynge som vektbærende kan øke sjansen for at beltet blir «slapt» over tid.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-black-diamond/8335786-1-nor-NO/test-black-diamond-crop400.jpg" width="400" height="594"  style="border: 0px;" alt="Black Diamond Solution test" title="Testing av Black Diamond Solution." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Testing av Black Diamond Solution.</div>            
    
    
    
</div>

Solution er amerikanske Black Diamonds dedikerte sportsklatresele – eller arbeidshest for sportsklatring som de kaller den. 

Test av Black Diamond Solution

<p>Selve selen er bakt inn i shortsen, som naturlig nok innebærer at den ikke lar seg kombinere med andre benklær. Det betyr også at vekten ikke er direkte sammenlignbar med de andre selene i testen. Mammuts viktigste argument for denne klatresele-varianten er vekt - men selen alene er ikke betydelig lettere enn andre seler i testen. Realization shorts har to utstyrsløkker, to hurtigspenner på hoftebeltet (en på hver side av sentralløkka) og strikk i lårløkkene. </p><p>Førsteinntrykket er at dette er et rotete produkt. Tross færre utstyrsløkker enn på de andre selene, er inntrykket at det er mye som stikker ut fra selen. Årsaken er at Realization har to hemper for å stramme inn beltet der de andre selene har en, og en ekstra løkke i det sentrale innbindingspunktet. Mengden hemper er dermed tilsvarende en klatresele man skal kunne bruke både sommer og vinter, noe som er litt merkelig på en shorts?<br>I bruk er selen helt grei å klatre med, men å henge i den er ubehagelig. Webbingen i selen har ingen ekstra støtte enn stoffet i shortsen, og gnager i ryggen. Shortsen har ikke en sentralløkke, men et sentralpunkt tilsvarende det man finner på enkle alpinseler og billige utleieseler.  Vekten fordeles dårlig slik at mesteparten av trykket kommer i korsryggen. </p><p>For å hindre at taubremsen blir stående i «feil» vinkel i det samlede innbindingspunktet er det satt på en ekstra loop til å feste bremsen i. Resultatet er at bremsen kommer unaturlig høyt opp og er ubehagelig å bruke.</p><p>Shortsen har en slags chip integrert i det ene låret. Med denne chippen kan man laste ned Mammut sin app som er en blanding av en treningsapp og Instagram.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/testing-mammut/8335856-1-nor-NO/testing-mammut-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="Test Mammut Realization shorts" title="Testing av Mammut Realization shorts" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Testing av Mammut Realization shorts</div>            
    
    
    
</div>

Realization shorts er ikke en klatresele i klassisk forstand, men en shorts med integrert sele. Sveitsiske Mammut lanserte denne i 2013, og vi har testet andre generasjon av dette nokså unike produktet.

Test av Mammut Realization shorts

<p>Men Rocket endrer på det – denne selen er ikke bare dyrere enn Petzl og Black Diamond, den er også testens letteste klatresele. Rocket har fire utstyrsløkker, hurtigspenne i hoftebeltet og strikk i beinløkkene. Den kommer i fire størrelser, og den vektbærende delen i selen er vevd bredere i ryggen og på sidene og tynnere rundt sentralløkka. Materialet skal ha gode pusteegenskaper.</p><p>Førsteinntrykket ved selen er at den fremstår som lettere og litt mer elegant enn de andre. Finishen er glattere og den kjennes nesten litt myk. Beltet fremstår som litt spinkelt og uten særlig støtte. Et inntrykk som endres helt ved bruk, for dette er en overraskende komfortabel og god sele. Utstyrsløkkene er i to forskjellige design. De to fremste står ut fra selen og er lete og nå, de to bakerste er sydd inn mot kroppen og er vanskeligere å feste utstyr på når selen er i bruk. For sportsklatrere har dette neppe noen betydning ettersom man sjelden henger på mer utstyr enn det som får plass i de to fremste utstyrsløkkene. Webbingen til å stramme beltet med er noe grovere enn i de andre selene. Singing rock er noe mindre i størrelsen enn de andre selene.</p><p>Til tross for at Singing Rock sin sele er den dyreste av de som er testet her så fremstår den som noe bedre enn de andre på alle punkter.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-singing-rock-rocket/8335823-1-nor-NO/test-singing-rock-rocket-crop660.jpg" width="660" height="452"  style="border: 0px;" alt="Test Singing Rock Rocket" title="Testing av Singing Rock Rocket." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Testing av Singing Rock Rocket.</div>            
    
    
    
</div>

Rocket er en ny og temmelig vellykka modell fra Singing Rock - det tsjekkiske klatremerket som tidligere var kjent for lave priser og mer fokus på slitestyrke og funksjon enn fancy design og moderne farger. 

Test av Singing Rock Rocket

<a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3><strong>Øyvind Moss:</strong></h3><p>En av de største klatrepionerene i Norge. Han som klatret mest, men sa minst om det etterpå. Det virker i hvert fall slik dersom man leser guidebøkene der mange av Øyvinds førstebestigninger er meldt inn som andres. Som student i Bø fant Øyvind veien til Nissedal før boltene kom. Og forstår vi rett så klatrer han fortsatt mye i dalen.</p><p><strong>Øyvinds fem favoritter i Nissedal</strong></p><ol>
<li>Spionführe (7) på Baremlandet. Kort anmarsj. Ren og fin klatring. Bortimot det beste i dalen.</li>
<li>Straight flush (grad) på Flaten, Kilegrend. Lett tilgjengelig. Soleksponert og lunt. Flere ruter i umiddelbar nærhet.</li>
<li>Tyrion (7), fin variert klatring og Hægefjells lengste rute.</li>
<li>Robby 54 (grad) på Drugwall, super risslinje. Wiechmann burde skamme seg. Skip boltene.</li>
<li>Buestrengen (grad), Ufshomfjellet. Flott utsikt over Nisservann.</li>
</ol><p><strong>Øyvinds beste minne fra Nissedal</strong></p><p>– Sommerdukkerter i dalens ulike tjern og bekker.</p><p><strong>Øyvinds verste minne fra Nissedal</strong></p><p>– Sviknotten i heia under Hægefjell på lumre sommerdager.</p><p><strong>Øyvinds Tips&amp;Triks for den ultimate Nissedal-opplevelsen</strong></p><p>- Gode vårruller og thaimat i Kyrkjebygda.<br>- Norsk tradisjonsmat med rikelige porsjoner og bra priser på Tjørullkroa.<br>- Fin villcamping ved Dåstjern under Trollhaugen og ved kraftstasjonen ovenfor Fjåbutjønn.<br>- Det er fint å padle i vannene sør for Nisser.<br>- Vinterskiløping i heiene er heller ikke å forakte.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3><strong>Marius Grimsæth</strong></h3><p>Allerede som 18-åring nådde Marius sitt mål her i livet, nemlig å kjøre fra Tønsberg til Hægefjell med en snitthastighet på over hundre. I dag har han dobbelt så mange hestekrefter på bilen men som familiefar tar allikevel turen til Hægefjell litt lenger tid. Han har etablert noen moderne klassikere på Hægefjell og har også vært mye i Nissedal om vinteren. Han har klatret mange av fossene, vinterbesteget Hægar og til og med bailet fra Sternschnupfe i plaststøvler. Litt av en sjefsjoika med andre ord.</p><p><strong>Marius’ fem favoritter i Nissedal</strong></p><ol>
<li>Playmomann (7), Hægefjell. Variert og til og med bratt i starten.</li>
<li>Buestrengen (grad?), Ufshomfjellet. Husker best utsikten, den var veldig fin.</li>
<li>Tyrion (7), Hægefjell. Lang og fin.</li>
<li>Rohnspitzerweg (grad?), Nipen. Kanskje like mye pga de hyggelige lokale som bor i grenda under klippen. Bonden var bekymret for at vi skulle klatre oss fast i veggen og dø. Han lovte å skyte oss ned fra veggen dersom vi ble sittende fast.</li>
<li>Isklatringen! For eksempel Svøu på Langfjell som er beste du finner på hele Sør-Østlandet.</li>
</ol><p><strong>Marius’</strong><strong> beste minne fra Nissedal</strong></p><p>– Dalen en gang i Mars. Spionführer i t-skjorter ene dagen og isruta Svalto på Langfjell den neste.</p><p><strong>Marius’ verste minne fra Nissedal</strong></p><p>– Da brodern psyka ut under et ground-up forsøk på Texas Rangers crux. Han sa han var redd for å tryne og få drillen opp i rumpa. Hehe, nei vent, det er mitt beste minne fra Nissedal.</p><p><strong>Marius’ Tips&amp;Triks for den ultimate Nissedal-opplevelsen</strong></p><p>- Badelandet formet av jettegryter i elveleiet innenfor Haugsjåsund.<br>- Mye fine campingspots i området rundt Trollhaugen.<br>- Ligg unna veggen på de varmeste sommerdagene. Ta deg heller et bad. Må du klatre får du stå opp grytidlig eller ta en kveldsøkt.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3><strong>Arne Larsen</strong></h3><p>Arne har ikke bare vært en svært aktiv klatrer i Nissedal, men er også en av de som gjorde klatremiljøet i Norge klar over den skatten dalen er. Arne har skrevet flere artikler i bladet Klatring om både klippe- og isklatringen i Nissedal. Han har også ved et slags uhell on-sight-soloert førstebestigningen av Agent Orange på Hægefjell. Jeg pisser i buksa bare av å tenke på det.</p><p><strong>Arnes fem favoritter i Nissedal</strong></p><ol>
<li>Mot Sola (6-). Mye fin klatring og bra sikringer. Særlig midtpartiet har noen fine taulengder.</li>
<li>Hægar (6+). Bra sikringer og i hvert fall et par taulengder med klassikerpotensiale.</li>
<li>Spionfuhre (6+). Jevn og fin rute uten dødpunkter. De første taulengdene ble klatret av Øyvind Moss før tyskerne gikk ruta i sin helhet med borebolter.</li>
<li>Via Lara (3+). En, for graden, fantastisk rute. Bra sikringer hele veien. Enkel klatring, men den fineste ruta i Norge for de som vil prøve seg på flere taulengder.</li>
<li>Svøla (også kjent som Svøu) på Langfjell (isgrad 5). En mektig isformasjon mellom svaene på Langfjell. Like bred som den er høy. Holder seg lenge utover våren. Hvis du er heldig med forholdene kan du klatre Svøla den ene dagen og Spionführe dagen etter.</li>
</ol><p><strong>Arnes beste minne fra Nissedal</strong></p><p>– Jeg har mange gode minner fra Nissedal. Et av de jeg husker aller best er lettelsen jeg følte når det begynte å flate ut på min første klatretur i Nissedal i 1991 – frisoloeringen opp ruta Agent Orange (5). Et annet godt minne er den første regulære klatreturen til Nissedal sammen med Jo Wang i 1994. Vi klatret Hægar og Spionführe og var i den syvende himmel. Vi følte oss som pionerer.</p><p><strong>Arnes verste minne fra Nissedal</strong></p><p>– En DNT-fellestur i 1996. Vi var fire instruktører og 8-9 deltakere. Planen var å klatre Mot Sola, Hægar og Via Lara etter evne og lyst. Det endte med at samtlige klatret Via Lara som perler på en snor i et vedvarende styrtregn. Via Lara hadde høy vannføring og jeg kan ikke huske noen annen gang jeg har vært så våt. Det tok omkring en uke før støvlene var tørre. Hadde jeg vært på tur på egen hånd ville jeg aldri dratt på klatretur, men på DNT-fellesturer er det ingen bønn.<br>Et annet smertefullt minne er fra vinteren 1996. Ivar og Einar Landmark, Jan Ivar Bøe og meg skulle på isklatretur til Nissedal. Vi kom ikke lengre enn til Kongsberg, bilen brøt sammen. Drosjeturen fra Kongsberg til Oslo kom på 1000 kroner, som var et solid innhogg i en slunken lommebok. Dagen etter dro vi til Heggedal og klatret is.</p><p><strong>Arnes Tips&amp;Triks for den ultimate Nissedal-opplevelsen</strong></p><ul>
<li>Alltid ha med fyrstikker? Å fyre opp et bål på kvelden synes jeg er en hyggelig del av en Nissedal-tur.</li>
<li>Alternativ retur på Hægefjell: Ned svaene på østsiden. I hvertfall når man går de østlige rutene som Via Lara og Agent Orange tror jeg det er en raskere, kortere og ikke minst enklere retur. Har gått returen en del ganger selv.</li>
<li>Når det er høysommer og 25+ er det kanskje bedre å finne på noe annet enn å klatre? Kanskje et besøk til Telemarks fineste naturlige badeland; jettegrytene ved Hauksjåsund, en mil syd for Treungen i retning Åmli. Ellers er det mange fine badestrender syd for Nisser camping og på Fjone et par hundre meter syd for ferjeleiet. </li>
<li>Det er ellers mulig å finne forsteinet tre i nordenden av Lytingsvann. Lytingsvann ligger vest for veien inn til Hægefjell og er absolutt verd et besøk.</li>
</ul><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3><strong>Joakim Olofsson</strong></h3><p>Barnedoktoren som har holdt et høyt aktivitetsnivå i Nissedal siden tidlig nittitall og frem til i dag. Han står bak et massivt antall førstebestigninger i Nissedal både sommer og vinter. På Hægefjell har han klatret 49 av de 54 selvstendige linjene, hvorav 15 er hans egne. Det kan også nevnes at han på Hægefjell tryna trettifem meter i regnvær, knuste hælen og insisterte på å bli kjørt til Uddevalla for behandling.</p><p><strong>Joakims fem favoritter i Nissedal</strong></p><ol>
<li>Sunset Boulevard (6+). Lang og med utrolig fin linjeføring. Jevn, passe boltet og variert klatring.</li>
<li>Playmoman (7). Lang og variert med vakker, naturlig linjeføring.</li>
<li> The Doctor and the Handyman (7). Fantastiske taulengder over vakre sva. Bra boltet.</li>
<li>Lost in Translation (7 eller 8 etter variant). Vakre slipte sva, crux med usannsynlig løsning der man velger mellom en naturlig men litt run out variant eller en hard og boltet.</li>
<li>Beyond Good and Evil (6+). Vakre svalengder som leder til naturlig sikret crux og avsluttes langs et mektig tak. OBS: Kan kun klatres etter lang periode med lite nedbør.</li>
</ol><p><strong>Joakims beste minne fra Nissedal</strong></p><p>– Jeg har mange positive minner både i privat og klubbregi med Bohuslän Klätterklubb. Også vinterklatringen er fantastisk. Men en hendelse er meislet inn. Vi dro opp for å klatre linja som siden ble The Doctor and The Handyman. Men vi ble regnet ned etter et par lengder. Turen endte i et stort partytelt under Hægefjell med gode venner i en Dionysisk fest med matkrig, pissregn, sprit, levende begravelse og oppstandelse!</p><p><strong>Joakims verste minne fra Nissedal</strong></p><p>– Jeg har opplevd mange skumle runouts på dårlig sikrede gamle tyske ruter. For eksempel Long Street er en vakker med rute, men med sinnsykt lange runouts. Man risikerer faktor to fall i en enkelt borrebolt som standplass på cruxlengdene. Et annet minne er da jeg falt 35 meter på Take a Hike.</p><p><strong>Joakims Tips&amp;Triks for den ultimate Nissedal-opplevelsen</strong></p><ul>
<li>Prøv andre ruter enn klassikerne. Det finnes masse fin klatring på uventede steder.</li>
<li>Tren litt sva før du går på de vanskeligere. Våg å klatre litt runout og bli vant til det før de lange rutene.</li>
<li>Å lære seg lese granitten og finne rett passasje gjennom svaene er alfa omega.</li>
<li>Det er masse potensiale for nye ruter også. Velg naturlige linjer ground up, og aldri nærme andre ruters taulengder eller standplasser. Ta med bor og bolter da man ofte havner på kompakte steder der man må bolte på led. På rappell etterpå kan man eventuelt supplere med flere bolter. Ved at man har markert plasseringene med kalk på vei opp sikrer man naturlige plasseringer i forhold til klatringen. Sett bare borrebolt der du ikke får sikret naturlig. Ha med en bladbolt og skyhook på led under førstebestigninger.</li>
<li>På obskure ruter kan det være fint med småkiler og småkammer, mens man på de mest populære rutene klarer seg med et standard rack.</li>
</ul><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3><strong>Götz Wiechmann</strong></h3><p>Sammen med Udo Wilkening er Wiechmann den som har etablerte Nissedal som et kjent klatreområde. Fra sent åttitall førstebesteg han de fleste opplagte linjene og skrev klatrefører for Nissedal. Wiechmann var utrolig produktiv og har gått et imponerende antall førstebestigninger opp igjennom årene. Resultatet er en god blanding av mentale testpieces og klassikere.</p><p><strong>Götz sine fem+ favoritter i Nissedal (han får nevne flere pga antall førstebestigninger)</strong></p><ol>
<li>Widerspenstigen Zähmung (6+), Sonnenplatten. Enkel anmarsj. Man parkerer på toppen og rappellerer ned ti taulengder.</li>
<li>Straight flush (7+), Flaten: 75 klatremeter. Skikkelig linje nærme en vannstripe. Eksponert og veldig fint fjell.</li>
<li>Trollpiste direkte (6): Trollhaugen er en imponerende dom med gyllen granitt. Her finner man varierte taulengder opp flak, riss og sva. En fin vegg for de som har erfaring fra et par flertaulengders ruter.</li>
<li>Spionführe (7-), Baremslandsfjellet: 270 klatremeter. En av de skikkelige klassikerne i Nissedal. Det krevde mye jobb å rense risset på andre lengden (også kalt isøks-drepern). Utrolig klatring via noen brattere seksjoner og fin avslutning via et riss. </li>
</ol><ol>
<li>Burn (5+), Skalfjell. 260 klatremeter, Lett sva til venstre for Weisse Nächte til en kul i øvre del. Diedre, riss og via mantel til lettere klatring. Førstebestigningen ble gjort mens Deep Puple spilte Burn på festival nede i Treungen.</li>
<li>Weg der Arbeit (7-), Langfjell. 560 klatremeter. Dette er for meg en av de mest imponerende av de nyere rutene i Nissedal. Man finner topo på Nisser Camping.</li>
<li>Via Lara (3+), Hägefjell: 380 klatremeter. En Skandinavisk klassiker, om ikke for hele Europa.</li>
<li>Agent orange (5), Hägefjell: 385 klatremeter. En fin rute å starte sesongen med.</li>
<li>Sternschnuppe (5), 430 klatremeter. Klassiker fra gamle dager. Fin test piece for ferske klatrere.</li>
<li>Mot sola (6), Hægefjell. 385 klatremeter. Da vi toppet ut var vi veldig glade over det vi trodde var en førstebestigning. Da vi «førstebesteg» den kalte vi den Mot Sola siden vi hadde så fint vær at vi kjempet Mot Sola.</li>
<li>Hägar (6+), Hægefjell: 555 klatremeter. Et mesterverk av en rute opp super klippe. Et must for alle som kaller seg klatrere. Den fikk en noe mystisk førstebestigning. Jeg og Øyvind «konkurrerte» uten å vite den andre gikk den. Øyvind vant vel. Vi gikk den begge i juni 1988. Samme det! En unik linje.</li>
<li>Goldfinger (8), Vikfjell, Fyresvatn: 770 klatremeter. En veldig lang og seriøs rute opp den sentrale delen av veggen på Vikfjell. For meg personlig den beste ruta i min klatrekarriere. I 1990 var den en av de hardeste førstebestigningene fjellet i Europa. Jeg var veldig stolt over førstebestigningen som tok tre dager og inkluderte en bivuakk.</li>
</ol><p><strong>Götz</strong><strong> sitt beste minne fra Nissedal</strong></p><p>– Jeg har mange fine minner så her kommer en liten samling. Den fantastiske steinkvaliteten og den helt spesielle atmosfæren er alltid der. Stillheten ved Nisser er noe en mellomeuropeer vet å sette pris på. Og vennskapet med Bjarne Reime som driver den flotte campingen har betydd mye. Å møte klatrere som ankommer Nissedal for første gang og gi dem rutetips etc er også trivelig. I dag er Nissedal et internasjonalt kjent klatreområde. Det er utrolig!</p><p><strong>Götz sitt verste minne fra Nissedal</strong></p><p>(Götz svarte ikke på dette spørsmålet. Men han nevnte at han husker det gjorde vondt i bena å stå på svaene med håndborr og slå i evigheter for å drille boltehull på led.)</p><p><strong>Götz sine Tips&amp;Triks for den ultimate Nissedal opplevelsen</strong></p><p>(Her ble kanskje også intervjuet lost in translation. Men alle rutene Götz nevner er vel tips nok.)</p><p><em><strong>Om artikkelforfatter Kjetil Grimsæth: </strong></em><em>Kjetil er en joika fra Tønsberg som nå bor i Trondheim. Han lærte å klatre av gangdalboka og sin mentor Marius Olsen. Sammen med tvillingbroren Marius har han i mange år driftet Norges særeste klatreblogg: Olsendriver. Kjetil mener at Nissedal er verdens beste klatredestinasjon og blir veldig såret av klatrere som disser Nissedal.</em></p>


Her er noen sentrale nissedalklatrere om sine favorittruter, minner og litt tips og bra beta både for veteraner og noviser.

Pionerene om klatring i Nissedal

<div class="factboxwrap">
<h3>KLATRESKOLEN</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>SESONG 2</strong></p>
<p><strong>EPISODE 1: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/ta-steget-ut" target="_self"><strong>Fra inne til ute</strong></a></p>
<p><strong><em>EPISODE 2: </em></strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatring-paa-naturlige-sikringer" target="_self"><strong>Klatring på naturlige sikringer</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 3: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-snur-du-paa-toppen" target="_self"><strong>Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 4: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-bruker-du-kamkilene" target="_self"><strong>Bruk av kamkiler</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 5: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bli-trygg-paa-uteklatring" target="_self"><strong>Sikkerhet ute – dette bør du passe på</strong></a></p>
<p><strong>EPISODE 6: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_self"><strong><em>Plassering av kiler</em></strong></a></p>
</div>
</div><p>I denne episoden av Klatreskolen skal redaktør Dag Hagen og Nikolai Kolstad fra NKF ta for seg hvordan man snur på toppen av ruta. Dette er noe av det klart viktigste alle uteklatrere må beherske. Hvordan ankeret ser ut, med bolter, slynger, karabinere eller ringer er ikke standardisert, så det er opp til deg som klatrer å finne en løsning på. Klatreskolen hjelper deg. </p><p><strong>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/maatte-stimuleres" target="_self">Måtte stimuleres</a></strong></p><p><em><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14762311' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></em></p><div class="object-center">

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-22-214/5316833-1-nor-NO/15-22-21-crop980.jpg" width="1600" height="899"  style="border: 0px;" alt="snu"  />            
    
    
    
</div><p><em><strong>ANKERMANN: </strong>Nikolai Kolstad fra Norges Klatreforbund demonstrerer hvordan du sikrer deg og snur på toppen av ruta. Foto: Christian Nerdrum</em></p><p><strong>Les også: <a href="https://www.friflyt.no/klatring/paa-oevelse-med-fjellredderne" target="_self">På øvelse med fjellredderne</a></strong></p><p><strong>Her kan du finne hele sesong 1 av Klatreskolen:</strong></p><ul>
<li>
<strong>EPISODE 1: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-topptauer-du" target="_self"><strong>Klatre på topptau</strong></a>
</li>
<li>
<strong>EPISODE 2: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-sikrer-du-paa-led" target="_self"><strong>Sikre på led</strong></a>
</li>
<li>
<strong>EPISODE 3: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-klatre-paa-led" target="_self"><strong>Klatre på led</strong></a>
</li>
<li>
<strong>EPISODE 4: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvilken-karabin-velger-du" target="_self"><strong>Valg av karabiner</strong></a>
</li>
<li>
<strong>EPISODE 5:</strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self"><strong>Aktiv taubrems</strong></a>
</li>
<li>
<strong>EPISODE 6: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/ikke-glem-beina" target="_self"><strong>Bruk beina </strong></a>
</li>
<li>
<strong>EPISODE 7: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self"><strong>Krimp, grip og stå</strong></a>
</li>
<li><strong>EPISODE 8: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvor-smaa-maa-skoene-vaere" target="_self">Valg av sko</a></strong></li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S2E3): Noe av det viktigste du må kunne som uteklatrer er å snu trygt på toppen av ruta. 

Slik snur du på toppen

<p>Brattkort så dagens lys på starten av 2000-tallet, da NKF så behovet for felles retningslinjer for sikkerhet i landets inneanlegg. </p><p>I dag har klubber tilknyttet Klatreforbundet 24.000 medlemmer, og et stort antall skaffer seg hvert år beviset på at de kan sikre.<em> </em></p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4><strong>Trenger du egentlig Brattkortet? </strong></h4><p>Ja og nei. Dersom du mener at klatring kun dreier seg om <a href="https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring" target="_blank">ute</a>, er det ingen som sjekker om du har Brattkort. Da må du ta ansvar for egen læring (ref. Reform ´94). Dersom du skal <a href="https://www.norsk-klatring.no/inneklatring" target="_blank">klatre inne</a> har det blitt et vanlig krav å ha det. Da må du eventuelt fremvise Brattkort første gang du registrerer deg, eller diske fram kortet dersom vakta spør deg: "har du Brattkort?". </p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4><strong>Hva med Topptaukort? </strong></h4><p>Et annet kort som har dukket opp de siste årene er <a href="https://klatring.no/topptaukortprove" target="_blank">Topptaukort</a>. Årsaken til at Topptaukort kom på banen var at mange klatresentre så behovet for flere progresjonsstiger som klatreren måtte gjennom. Hvis du først fikk Topptaukort, kunne du øve tilstrekkelig på topptau før du gikk videre på å klatre på led. Først var det kun lokale Topptaukort på enkelte sentre, men nå har det kommet et nasjonalt Topptaukort som også er under Norges Klatreforbund. </p><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4><strong>Hvordan får du Brattkortet? </strong></h4><p>Du må få en som er minimum klatreleder inne til å ta en <a href="https://klatring.no/brattkortproven" target="_blank">Brattkortprøve</a> med deg. Dette kan være gjennom at du går et fullstendig nybegynnerkurs klatring på 12 timer og avtaler for å ta en påfølgende Brattkorttest, eller at du tar kun testen inne på et klatresenter der en sertifisert instruktør godkjenner deg. Hvis du kun tar testen må kanskje betale et lite gebyr for at instruktøren skal sette av en halvtime til det. </p><p>Når du registrerer et nytt kort koster det 200,-. Hvis du har mista kortet og vil ha et nytt kort koster det 100,-. Når du går inn på <a href="http://www.brattkompetanse.no" target="_self">www.brattkompetanse.no</a> vil du kunne finne den instruktøren du tok testen med, og deretter må instruktøren godkjenne prøven. Da vil du få kortet tilsendt i posten. </p><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4><strong>Hva må du kunne for å få Brattkortet? </strong></h4><p>Kort oppsummert må du kunne å: </p><ol>
<li>Gjennomføre en tilstrekkelig, god <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/glem-aldri-kameratsjekken" target="_blank">kameratsjekk</a>.</li>
<li>Kunne sikre forsvarlig på led.</li>
<li>Kunne ta et fall på led.</li>
<li>Forstå hele sikringskjeden.</li>
<li>Vite hvordan man klipper riktig i ekspresslyngene, og hvilken høyde du som klatrer skal være i forhold til ekspresslyngene ved klipping.</li>
<li>Være minimum 13 år. </li>
</ol><p><a href="https://klatring.no/brattkort" target="_blank">Norges Klatreforbund har utarbeidet en egen sjekkliste i Brattkortheftet der de har gode illustrasjoner og forklaringer til de ulike momentene.</a> </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/daarlig-sikring-vs-god-sikring-2/8332637-1-nor-NO/daarlig-sikring-vs-god-sikring-crop660.png" width="380" height="521"  style="border: 0px;" alt="Dårlig sikring vs god sikring " title="I brattkortheftet er det mange artige illustrasjoner som viser hvordan man skal gjøre ting riktig og vanlige feil. Kilde: NKF" /><div class='alternativeImgTextNormal'>I brattkortheftet er det mange artige illustrasjoner som viser hvordan man skal gjøre ting riktig og vanlige feil. Kilde: NKF</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4><strong>Hva innebærer det å ha Brattkort? </strong></h4><ol>
<li>
<a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-klatre-paa-led" target="_blank">Sikre andre på led</a> (klatreren må ikke ha Brattkort, men sikreren må ha det).</li>
<li>Dersom veggeier/veggansvarlig/klatresenter setter et krav om Brattkort, kan du klatre på led på en innendørs vegg. Her varierer bestemmelsene lokalt. </li>
<li>Du kan fungere som en backup hvis en annen venn øver på å sikre på led. Det vil si at du som har Brattkort må holde backup på den passive tauenden når din venn sikrer en annen på led. </li>
</ol><a name="eztoc_6_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1"></a><h4><strong>Hva skjer på et Brattkortkurs? </strong></h4><p>Et Brattkortkurs er et 12 timers nybegynnerkurs i klatring med en avsluttende Brattkorttest. Norges Klatreforbund oppfordrer til at man avtaler å ha en Brattkorttest ved en senere anledning, men noen kursholdere holder denne testen som en avsluttende del av kurset. Dette vil av og til bli for intenstivt for noen, og sannsynligheten for å stryke på Brattkorttesten kan være høyere enn hvis du har flere kortere moduler av kurs. </p><p>Noen klatresentre opererer med flere kortere moduler av kurs før du kan ta Brattkortet. Eksempelvis at man tar et intensivt nybegynnerkurs på noen timer der du lærer kun å klatre på topptau. Deretter må du øve, og så ta Topptaukorttest. Videre kan du ta et spesifikt ledkurs, så <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-klatre-paa-led" target="_blank">øve på led </a>og deretter ta Brattkorttest. Denne måten gjør at du får klatringen og sikringen til å modnes over tid. </p><a name="eztoc_7_1_1_1" id="eztoc_7_1_1_1"></a><h4><strong>Hvordan kan man stryke på Brattkorttesten? </strong></h4><p>Det er mange som stryker på Brattkorttester, og ofte berettiga. Det innebærer en stor risiko ved å ikke sikre ordentlig; klatreren kan i verste fall falle i bakken og skade seg skikkelig. </p><p>Det er forskjellig gradering av strykfeil, og <a href="https://klatring.no/strykfeil" target="_blank">Norges Klatreforbund har oppsummert dette på sine nettsider.</a> De graderer strykfeil fra grad 1-3, der grad 3 er definitivt stryk. </p><p>Eksempler på strykfeil er: </p><ul>
<li>Ikke gjøre komplett kameratsjekk.</li>
<li>Slippe den passive tauenden.</li>
<li>Skipper å klippe noen ekspresslynger osv.</li>
</ul><p>Får du mange grad 1 og 2 strykfeil vil det også ofte resultere i at man ikke består prøven.  </p><p>Instruktøren er ansvarlig for at de som tar prøven følger kravene til å få Brattkortet, og her bør det ikke være noen «snillisme». <a href="https://ulykkesdatabasen.no/rapport" target="_blank">I Norges Klatreforbund sin ulykkesdatabase er mange ulykker knyttet til klatring registrert. </a>Det er mange ulykker knyttet til dårlig sikringsarbeid og manglende kameratsjekk – altså strykfeil på en Brattkortprøve. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hvordan-klatre-paa-led-crop1280/8332641-1-nor-NO/hvordan-klatre-paa-led-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Hvordan-klatre-paa-led-crop1280" title="Nikolai Kolstad og Dag Hagen viser hvordan man klatrer på led. Du må kun sikre på led for å få Brattkort, ikke klatre på led. Foto: Christian Nerdrum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Nikolai Kolstad og Dag Hagen viser hvordan man klatrer på led. Du må kun sikre på led for å få Brattkort, ikke klatre på led. Foto: Christian Nerdrum.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1_1" id="eztoc_8_1_1_1"></a><h4><strong>Hvordan får du en ny sjanse hvis du har strøket? </strong></h4><p>Da må du rett og slett ta en ny brattkorttest. </p><a name="eztoc_9_1_1_1" id="eztoc_9_1_1_1"></a><h4><strong>Hva om du har bestått Brattkorttest, men mistet det fysiske kortet? </strong></h4><ul>
<li>Står du i registeret, er det ok. Da må du bare sende en mail til <a href="mailto:brattkort@klatring.no" target="_self">brattkort@klatring.no</a>. </li>
<li>Om du vet navnet på instruktøren og vedkommende kan bekrefte at du har bestått kan du gå inn på <a href="http://www.brattkompetanse.no/" target="_self">www.brattkompetanse.no</a> og registrere deg.  </li>
<li>Hvis det ikke er noen mulighet for å dokumentere at du har bestått, må du ta en ny test. </li>
</ul><a name="eztoc_10_1_1_1" id="eztoc_10_1_1_1"></a><h4><strong>Hvor lenge varer Brattkortet? </strong></h4><p>Brattkortet har faktisk en gyldighet på hele 100 år, og du er selv ansvarlig for å sørge for at kunnskapen vedlikeholdes. Du kan få inndratt Brattkortet dersom du gjentatte ganger gjør grove feil, og instruktør/vakt observerer dette. Rent formelt kan kort inndras av NKF, veggeier og godkjente instruktører.   </p><p>Anbefalingene for å gå videre på klatrestigen og ta Brattkort er å begynne med et kurs der du lærer ting riktig. Deretter er det viktig å øve godt nok før du tar testen. </p><p>Norges Klatreforbund skal etter all sannsynlighet lansere digital Brattkort i vinter. Da slipper man å styre med det fysiske kortet, og risikere å miste det. </p><a name="eztoc_11_1_1_1" id="eztoc_11_1_1_1"></a><h4>Se Norges Klatreforbund sin Brattkortvideo: </h4><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/7KzhBoks5Sk' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>

For å kunne klatre på alle landets innevegger må du ha Brattkort. For å få dette kortet må du først og fremst kunne grunnleggende sikring og kameratsjekk. Testen kan du ta på de fleste klatresentere. Her får du svar på alle dine spørsmål om Brattkortet. 

Slik tar du brattkort 

<p>En litt nettere utgave av <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrebukser/test-av-black-diamond-notion-pants-w-s" target="_self"><strong>Notion Pants</strong></a>, med noe tynnere stoff. Fire lommer pluss en glidelåslomme på høyre lår. Gylf med knapp og utvendig snøring i livet funker bra. Ingen stramming ved anklene, men buksa er smal nok til at det ikke hindrer fotarbeidet i veggen. Meget god bevegelighet. Credo var absolutt en av de buksene som ble best likt i denne testen. Består av 98% bomull og 2% elastan. </p>


Nok en favoritt for klatring amerikanske fra Black Diamond – i en enda lettere versjon enn Notion.

Test av Black Diamond Credo Pants W’s

<p>Høy strikk i livet som man nesten skulle tro var dedikert til gravide, men som funker veldig bra uansett. Et lett og meget bevegelig stoff, som tørker raskt om du skulle være uheldig med været. Den nye modellen har snøring ved anklene og i livet. Fire gode lommer, men vi savner en med glidelås. Pent design som fås i seks farger. </p>


En dedikert og pen klatrebukse fra den tsjekkiske produsenten. Denne kommer i hele seks fargevalg.

Test av Ocun Noya Pants 

<p>Kanab har stor strikk i livet holder buksa oppe, uten snøring. To lommer bak og tre foran, den på låret med glidelås. Strikk ved anklene og formsydde knær. Stretch i stoffet og formsydde knær gir god bevegelighet. Organisk bomull gir miljøpluss, men den er tilsatt nylon som vel gjør den ikke nedbrytbar på kortere sikt. </p>


Prana har vel legendestatus i forhold til klatrebukser og klatreshortser. På 90-tallet hadde de så og si monopol, helt til de slo seg på yogabølgen og andre aktører overtok klatrebiten. 

Test av Prana Kanab Pant 

<p>Solid bukse med godt stoff som er godt sammensatt. Fem lommer; tre foran og to bak. Den lave foran med glidelås og god størrelse. Mulighet for å trekke opp leggene og kneppe de fast, noe som er veldig bra på varme dager. Litt vid i bena, noe som vel er smak og behag. Ingen stramming i livet trekker ned. Men som vanlig et bra produkt fra Rab. </p>


Engelske Rab har levert klær til klatrere i mange år, og de lykkes nokså bra med sin dedikerte bukse for klatring og damer.

Test av Rab W’s Helix Pants 

<p>Veldig bra bevegelighet, og vekten av buksa ser så lav at det er nesten som å klatre naken. En eneste liten lomme med glidelås er nok til å holde på nøkkelen når du buldrer inne. Ingen stramming i livet foruten strikk, og likeså ved anklene. Dette er en bukse for de harde bestigningene – om den passer. Laget i polyester og spantex. </p>


Den letteste klatrebuksa i testen er myntet på akkurat det den heter; knallharde bevegelser på et av verdens beste buldrefelt, eller ditt lokale buldrefelt for den saks skyld. 

Test av Mammut Crechiano 

<p>God bevegelighet og solid stoff. Strikk i livet som gjør stramming unødvendig, men om man har ekstra smal midje kan man bruke snorstramminga som også er der. To lommer foran og en bak, men ingen med glidelås, noe som gjør at nøkkelen til skapet lett kan mistes ved inneklatring. Strikk ved ankelen og formsydde knær. </p>


En heldedikert sportsklatrebukse fra sveitsiske Mammut, som egner seg bra til både buldring og tauklatring. 

Test av Mammut Camie Pants W’s

<p>Cecilie Skog har peiling på klatring, og meddesigner <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-hafsaas-elsker-inneklatring" target="_self"><strong>Tina Hafaas</strong></a> like så. God bevegelighet og bra passform. Fem lommer; tre foran og to bak. Den ene foran har glidelås, men er kanskje litt liten. Formsydde knær og stramming nederst.</p><p>Flex Pants har snorstramming i livet, men den fungerer kanskje ikke helt optimalt. Har man smalere midje får man en bulk foran. Uansett en meget bra klatrebukse. </p>


Norske Bergans leverer ei meget bra klatrebukse inspirert av flere av Norges beste klatredamer.

Test av Bergans Cecilie Flex Pants

<p>Kyla har seks lommer; fire foran og to bak. De to nederste foran med glidelås. Trekk for mangel på stramming i livet. Den er relativt stor i livet i forhold til størrelsen, så stramming er helt nødvending. Med stramming i livet ville denne buksa fått best i test inne. Ingen stramming nede, men der er den også smal nok. </p>


En lettere klatrebukse enn Arc´teryx Gamma, med vekt helt nede i 170 gram. Kyla har god bevegelighet og formsydde knær. 

Test av Arc’teryx Kyla Pant W’s

<p>Her får man alt man ønsker; God stramming i livet, tre lommer med glidelås, stramming ved anklene, formsydde knær og solid stoff i forhold til hvor lett og bevegelig den er. Og den veier lite. Den er relativt tett i stoffet, som gjør den egnet til fjells, og mer til utebruk enn inne. Klar testvinnerkandidat. </p>


En meget gjennomtenkt bukse for klatring fra kanadiske Arc’teryx, som er kjent for å levere både tidløst design og god kvalitet. 

Test av Arc’teryx Gamma LT Pant W’s 

<p><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrebukser/test-av-houdini-w-s-liquid-rock-pants" target="_self"><strong>Liquid Rock Pants</strong></a> er mer spesialisert, men Daybreak er også et trygt valg. Her har produsenten satt på en glidelåslomme på siden, og det er bra. Meget god bevegelighet og generell kvalitet. Formsydde knær gir enda bedre bevegelighet. Trekk for manglende stramming i livet. Her har Houdini noe å ta tak i. Men dette er nok allikevel et toppvalg for sportsklatring inne og ute. </p>


Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om norsk-klatring.no

Kontakt