<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"/>


<p>Trion Nordwand 38 er en ny modell fra sveitsiske Mammut. Den kommer i en drøss størrelser, hvor den minste på 15 liter er en løpesekk med klatredetaljer. 38 er den største størrelsen, som også kommer i dameversjon.</p><p>Dette er en detaljrik sekk med noen funksjoner den er alene om i denne testen – storebror i serien er åpenbart inspirert av lillebror løpesekk (<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresekker/test-av-mammut-trion-nordwand-20-eiger-extreme' target='_self'>se testen av 20-liter´n her!</a>). Den har brystreim med strikk og plastspenne, og det er elastiske lommer på begge bærereimene, som er kurvet og ganske spinkle i nedre del. Bærereimene har strammestropper ved skuldrene.</p><p>Hoftebeltet kan ikke tas helt av, og er litt smalt, men med bred padding på sidene. Som på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresekker/test-av-ortovox-trad-35' target='_self'>Ortovox Trad 35</a> kan selve beltet tas av paddingen, og det hele kan gjemmes like over rumpa for å unngå konflikt med klatreselen. Sekken har ekstra padding i ryggen.</p><p>På høyre siden er en lomme til drikkeflaske. Sekken har to kompresjonsreimer på hver side, pluss kraftig stropp nederst på begge sidene. </p><p>Foran er det utstyrsløkker og to isøksfester, hvor øksene festes med plastspenne. Sekken har rullelukking i toppen, hvor det også er heise/ bæreløkke. Lokket har to lommer og kan tas helt av. Materialet i sekken er polyamid.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mammut-trion-nordwand-38/17954867-1-nor-NO/mammut-trion-nordwand-38-crop660.jpg" width="660" height="990"  style="border: 0px;" alt="test fjellklatresekk Mammut Trion Nordwand" title="SVARTSEKK: Tore Meirik med mammut Trion Nordwand på vei mot Vesttoppen på Snøhetta. Foto: Siv-Elin Skogen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVARTSEKK: Tore Meirik med mammut Trion Nordwand på vei mot Vesttoppen på Snøhetta. Foto: Siv-Elin Skogen</div>            
    
    
    
</div><p>Trion Nordwand føles som en litt utradisjonell klatresekk – fartsfenomenet <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/rekord-opp-grandes-jorasses' target='_self'>Dani Arnold</a> har vært involvert i utviklingen, og de løpesekk-inspirerte detaljene er litt uvanlige. Materialet i sekken føles litt glatt og billig, men testen avslørte ingen tegn på at den ikke tåler juling.</p><p>De to elastiske lommene på bærereimene er suverene – de gir enkel tilgang til kamera, telefon eller en sjokolade uten å komme i konflikt med noe som helst av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr' target='_self'>klatreutstyr</a>. Dette er en detalj vi kjenner igjen fra <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepesekker/test-av-loepesekker' target='_self'>løpesekker</a>, som helt klart fortjener sin plass på en klatresekk.</p><p>Samtidig føles det ikke som det løpesekk-inspirerte bæresystemet for øvrig er dimensjonert for en sekk på nesten 40 liter. Når den er full av klatreutstyr blir den ubehagelig å bære; Skulderstroppene blir for myke til å gi den støtten som trengs, til tross for aluminiumstenger i ryggpartiet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mammut-3/17954895-1-nor-NO/mammut-crop660.jpg" width="660" height="990"  style="border: 0px;" alt="test fjellklatresekk Mammut Trion Nordwand" title="DAMEUTGAVE: Mammut-sekken har vi testet i både herre- og dameutgave. Her er Siv-Elin Skogen til fjells med den blå dameutgaven på ryggen. Foto: Tore Meirik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DAMEUTGAVE: Mammut-sekken har vi testet i både herre- og dameutgave. Her er Siv-Elin Skogen til fjells med den blå dameutgaven på ryggen. Foto: Tore Meirik</div>            
    
    
    
</div><p>Detaljene for øvrig fungerer bra. Isøksfestene er litt knotete å håndtere, men det avtakbare lokket er smart, og det er enkelt å få tauet til å henge stramt. Hoftebeltet er litt styrete å jobbe med sammen med klatreselen, men det løses nokså greit ved å løsne selve beltet fra paddingen.</p><p><em>Mammut Trion Nordwand er en komplett og detaljrik sekk for deg som ikke fyller alle de 38 literne med blytungt utstyr.</em></p>


Mammut Trion Nordwand 38 er en klatresekk spekket med detaljer og funksjoner. Det løpesekkinspirerte bæresystemet gir noen svært gode og noen mindre gode egenskaper.

Test av Mammut Trion Nordwand 38

Test av klatresekk fra Mammut

<p>Rab Kinetic Alpine er ei kraftig men likevel lett fjellklatrebukse laget i det skall-lignende og vanntette materialet Rab kaller <em>Stretch Nylon Woven Proflex</em>.</p><p>Buksa er forsterket på forsiden, ved anklene og i setet. Den har baklomme og to hoftelommer – sistnevnte med vanntett glidelås. Strammingen i livet er et slags belte med plastspenne. Nederst ved anklene har Kinetic Alpine glidelås.</p><p>Passformen er relativt tettsittende, og pakkpose er inkludert i prisen.</p><p>Kinetic Alpine skiller seg litt fra de andre buksene i testen. Den føles litt stivere – mer som ei skallbukse – selv om også denne er i softshell og er nokså myk. Det veies opp av at den er vanntett, og dermed har klart best værbeskyttelse av alle buksene.</p><p>På den andre siden er pusteevnen ikke like bra. Dermed er det ganske enkelt å veie egenskapene opp mot hverandre. Buksa virker også temmelig slitesterk.</p><p>I sum gjør disse egenskapene at den er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrebukser/test-av-rab-torque' target='_self'>Torques</a> rake motsetning, men lommer som ikke fungerer så bra sammen med klatresele har begge modellene felles. </p><p><em>Vanntette og lette Rab Kinetic Alpine har testens beste værbeskyttelse, men det går litt ut over buksens bevegelighet og komfort.</em></p>


Rab Kinetic Alpine er Torques rake motstykke – med suveren værbeskyttelse er dette klatrebuksa du vil ha når været slår om i fjellet.

Test av Rab Kinetic Alpine 2.0

Klatrebuksa du vil ha i dårlig vær

<p>Christophersen har klatret i 25 år, og har vært sentral i utviklingen av Oslo-klatringen, gjennom harde bestigninger og gode konkurranseresultater.</p><p>Sammen med Martin Mobråten har han gitt ut den suksessfulle Klatrebibelen (med oppfølger), og er nok en gang aktuell med et nytt magasin som skal lanseres i løpet av høsten: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/klatrebibelen-faar-nok-en-oppfoelger' target='_self'>Mono</a>. </p><p>Etter 25 år i gamet, med to barn og fulltidsjobb, forteller 37-åringen at han fortsatt hadde til gode å få seg et skikkelig ambisiøst prosjekt Første gang han kikket på ruta var for 10 år siden, men det var først i vinter han var klar for å legge ned arbeidet. </p><p>Dette er den tredje 9a på Østlandet. Fra før er det <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/thilo-schroeter/norges-foerste-norske-9a' target='_self'>Agnes buen som ble gått av </a><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/thilo-schroeter/norges-foerste-norske-9a' target='_self'>Thilo Schröter i 2018</a>, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/historien-om-fuglesang-prosjektet-9a' target='_self'>Fuglesang som ble gått av </a><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/historien-om-fuglesang-prosjektet-9a' target='_self'>Erik Grandelius i 2020</a>.</p><p><em>– Fortell om ruta?</em></p><p>– Jeg kaller den <em>Reisen til Ixtlan</em>, etter bøkene til Carlos Castaneda. Ruta er ca 30 meter lang og starter med en 10-12 flytts 8A/+ bulder (etter en 7+ intro som ender i en no-hands hvil). Derfra er det kanskje 8c til topps, og jeg falt én gang et par flytt fra ankeret. Så, ruta krever buldrestyrke, men også pump nok til å stå løpet ut. Den klatrer seg inn til ankeret på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sunniva-16-gikk-9-9' target='_self'><em>Ouish</em></a> og deler topp med denne, men går ikke hele veien opp slik <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/christer-raugland-foerstebestiger-ouish-finale-9' target='_self'>Christer gikk i våres</a>. Jeg har hatt noen dager hver sesong over flere år, men dedikerte meg skikkelig først i år.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=70983858' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><a href='https://www.instagram.com/p/CUA63IqoIn0/' target='_self'>På Instagram forteller Christophersen</a> at reisen begynte første gang for ti år siden, da han ble firt ned fra ruta<em> Ouish</em>, og så at det var en mulighet rett opp. Etter noen år med sporadiske forsøk bestemte han seg i vinter for å bruke en periode med dedikert trening, og en hel sesong på å se om det kunne gå. «Gikk det ikke hadde jeg hvert fall prøvd!».</p><p>– Siden mars har nesten alle utedager vært på prosjektet. I alt fra istapper, regn og 25 varmegrader. Jeg skulle bare møte opp. Og til slutt, etter å ha sett omgivelsene skifte ham tre ganger, gikk det! </p><p>– Det er mange som har prøvd en dag eller to. Martin Mobråten, Kenneth Elvegård, Magnus Midtbø, Erik Grandelius, Thilo Schröter og Jon Pål Hamre, men ingen har vel egentlig prøvd nok til å si at de virkelig har prøvd.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stian-christophersen-1/17985727-1-nor-NO/stian-christophersen-1-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="Stian Christophersen" title="FOTO: Bård Lie Henriksen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOTO: Bård Lie Henriksen</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Er det pers?</em></p><p>– Ja! Med god margin. Jeg har gått noen 8c’er, deriblant <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/oestlandets-andre-8c' target='_self'><em>Shantaram</em></a><em> </em>på samme crag, men føler dette er et annet nivå enn det jeg har gått (og prøvd) før.</p><p><em>– Hvordan <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/slik-holder-eldre-klatrere-klatreformen' target='_self'>holder man seg så god, over så lang tid, som du gjør?</a></em></p><p>– Ingen hemmeligheter. Jeg trener med folk som er sterkere og gir gode vibber, og har det generelt ekstremt gøy med klatringen! Jeg er nok ganske analytisk på hva jeg kan forbedre, og finner mye motivasjon i å bli bedre på små delmål. Som arbeidende familiefar har jeg lært meg å trene tidseffektivt, og eksperimentert med ulike metoder for å ha progresjon i treningen som ikke tar for mye tid. Fingerbrett, campus og hard buldring er kjernen, men jeg har blitt mer og mer bevisst å trene med høy kvalitet på hver økt. I år bestemte jeg meg for taktikken å møte opp på prosjektet uavhengig av forhold og male på til det enten gikk eller at jeg med sikkerhet kunne si at det rett og slett var for hardt. En taktikk jeg ikke har prøvd før, men det funka denne gangen. Hva som motiverer meg? Å bli en bedre klatrer!</p><p><em>– Er planen å runde veggen? Eller kanskje du alt har gjort det?</em></p><p>– Det er fremdeles noen «lettere» ruter igjen. Men de kan jeg gå når jeg blir gammel, det er mange harde ruter og prosjekter igjen! Denne reisen er over, men den evige klatrereisen fortsetter.</p>


Stian Christophersen har førstebesteget en ny linje på craget Hvarnes. Reisen til Ixtlan fikk graden 9a, og blir med det hardeste ruta på den enorme veggen i Vestfold, og den tredje ruta på graden på Østlandet.

Stian Christophersen etablerer 9a-rute på Hvarnes

<p>Fire norske jenter skulle representere Norge i VM i buldring og led, hvor buldrekonkurransen skulle klatres først.</p><p>Laget bestod av Ingrid Kindlihagen, Sunniva Haave, Sunniva Øvre-Eide og meg selv Tina Hafsaas, med en plan om at alle skulle stille i buldring og alle bortsett fra Haave i led. Sånn ble det ikke. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/dina-eivik-med-4.-plass-i-vm-i-paraklatring' target='_self'>Verdensmesterskapet i para ble også klatret i Moskva, og norske Dina Eivik fikk en imponerende 4.plass. </a></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sunniva-16-gikk-9-9' target='_self'>Øvre-Eide </a>ble frastjålet passet sitt på reisedagen og kom seg dessverre aldri avgårde. Uten pass og visum ble det en umulig reise å gjennomføre for den unge jenta fra Porsgrunn, som forhåpentligvis har mange mesterskap foran seg. Nå var vi tre. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/flere-norske-pallplasseringer-under-nordisk-mesterskap-i-buldring' target='_self'>Haave</a> var i en gruppe med et sett buldre og Ingrid og jeg var i den andre gruppen med et annet sett buldre. Det var harde runder og hardt å samle poeng for de to norske jentene som klatret først av oss. Sunniva måtte nøye seg med tre soner. Det bør nevnes at hun var høyt på flere av bulderne, men da uten å få maksimal uttelling.</p><p>Ingrid fikk topp på første bulder og ingen soner på resten av runden.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/image004/17978192-2-nor-NO/image004-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="image004" title="Ingrid Kindlihagen topper første kvalifiseringsbulder. Foto: Jan Virt/IFSC" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ingrid Kindlihagen topper første kvalifiseringsbulder. Foto: Jan Virt/IFSC</div>            
    
    
    
</div><p>Kommentarer fra rundene var at det var harde buldre i vår gruppe og lite variasjon i Sunniva sin som var primært preget av hopp, sprett og mye balanse. Haave som er en dyktig teknisk klatrer savnet å ta i, noe jeg stusset på fordi det er vanligvis min kommentar.</p><p>Så var det min tur. Jeg klatret meg til toppen av første bulder lettet over at jeg fikk en god start, og i det jeg etablerte begge hender på topptaket revner det i bakside lår. Jeg slipper i enorm smerte, skriker og blir liggende på matta.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/image003/17978180-2-nor-NO/image003-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="image003" title="Tina Hafsaas med lagleder og medisinsk personell etter å ha skadet seg. Foto: Jan Virt/IFSC" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tina Hafsaas med lagleder og medisinsk personell etter å ha skadet seg. Foto: Jan Virt/IFSC</div>            
    
    
    
</div><p>Videre fulgte timer i ambulanse og på sykehus uten egentlig å få informasjon som jeg ikke allerede visste - en muskelskade. Nå følger videre utredning hjemme etter fullført karantene for å avgjøre omfanget av muskelskaden og rehabiliteringen som følger. </p><p>Resten av buldrekonkurransen fortsatte uten oss og det med spektakulære buldre. Med regjerende verdensmester <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/janja-garnbret-ble-olympisk-mester-i-klatring' target='_self'>Janja Garnbret</a> og flere av de vanlige verdenscupfinalistene ikke stillende til start, inkludert <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/adam-ondra' target='_self'>Adam Ondra </a>var det et åpent løp om tittelen i både dame- og herreklassen. </p><p>Damefinalen er en av de beste jeg har sett med stor variasjon i nasjoner, stiler og flytt, og det var spennende helt til siste klatrer var på siste problem. Resultatlisten endret seg etter hvert bulder som ble klatret og finalen så mange topp, men ingenting var avgjort før siste minutter av konkurransen.</p><p>Natalia Grossman fra USA tok VM-tittelen etter en fantastisk sesong med pallplasser i verdenscupen i både led og buldring.</p><p>Sølv gikk til Italias Camilla Moroni sannsynligvis hadde karrierens beste klatredag med fire topp i både semifinale og finale.</p><p>Bronsen gikk til Stasa Gejo fra Serbia som også tok bronse på sitt forrige VM i 2018. Stasa har vært ute med kneskade og gikk glipp av forrige VM. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/image002/17978188-2-nor-NO/image002-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="image002" title="Pall damer med sølv til Camilla Moroni (t.v), verdensmester Natalia Grossman, og bronse til Stasa Gejo. Foto: Jan Virt/IFSC" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Pall damer med sølv til Camilla Moroni (t.v), verdensmester Natalia Grossman, og bronse til Stasa Gejo. Foto: Jan Virt/IFSC</div>            
    
    
    
</div><p>Under søndagens herrefinale fikk japanske Kokoro Fuji drømmestarten. Han fikk den eneste toppen av bulder én og også den eneste sonen, og det i første forsøk. Etter det fortsatte han dominansen gjennom finalen og ble eneste herre med fire topp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/image005/17978184-2-nor-NO/image005-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="image005" title="Kokoro Fuji vinner sin første VM-tittel. Foto: Jan Virt/IFSC" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kokoro Fuji vinner sin første VM-tittel. Foto: Jan Virt/IFSC</div>            
    
    
    
</div><p>Lagkamerat Tomoa Narasaki fulgte opp med tre topp og franske Manu Cornu tok bronse med to topp. </p><p>Av det norske laget i Russland er det nå kun<a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/ingrid-kindlihagen-ble-beste-norske-i-verdenscupen-i-buldring' target='_self'> Ingrid</a> igjen sammen med lagleder Reino Horak.</p><p>Hun blir eneste norske representant under ledkvalifisering mandag morgen. Semifinale og finale sendes live tirsdag formiddag og kveld. </p>


Fire norske jenter skulle representere Norge i VM i buldring og led, hvor buldrekonkurransen skulle klatres først. Laget bestod av Ingrid Kindlihagen, Sunniva Haave, Sunniva Øvre-Eide og meg selv Tina Hafsaas, med en plan om at alle skulle stille i buldring og alle bortsett fra Haave i led. Sånn ble det ikke. 

VM i buldring i Moskva

Redusert norsk tropp på VM i sportsklatring Russland. Hafsaas ute med skade og Øvre-Eide kom seg aldri til start. 

<p>Dina Eivik klatret den gjeve VM-finalen fredag kveld foran VMs deltagere og et begrenset mengde publikum i Moskva. Hun klatret seg inn til 4. plass med et lite avansement etter kvalifiseringens delte 4. plass.</p><p>Steget opp til pallen var fem flytt. Klassen til Dina er navngitt RP2 og består av utøvere med funksjonsnedsetting. På Norges Klatreforbunds nettside er klassen definert som: </p><p>«Flere ekstremiteter kan være affisert. Betydelig spastisitet eller ataxi. Betydelig nedsatt muskelstyrke målt med Oxford skala. Nedsatt ROM (leddbevegelighet)<br>Utøveren kan velge overeks eller undereks, avhengig av hva som er best for utøveren» </p><p>Dina forteller med egne ord at hun gjorde sitt beste og koste seg masse i veggen, og fortsetter: <br>– Det er veldig motiverende å ha noen å se opp til og jobbe mot sånn at jeg kan bli enda flinkere til neste år!</p><p>Resten av det norske paralaget bestod av <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/to-nordmenn-paa-pallen-i-verdenscupen-i-paraklatring' target='_self'>Iben Kongsvik Paulsen og Sebastian Menze</a>. Iben stiller i klassen B3 som er en synsnedsatt klasse. På grunn av få deltagere fikk ikke denne klassen lov til å klatre finale dette mesterskapet.</p><p>Under verdenscupen i sommer var flere av synsklassene slått sammen, noe som ga utøverne mulighet til få ut sitt beste på en ny rute. Iben ble nummer 4 av 4 her i Moskva. Den synsnedsatte klassen, B, består av tre nivåer hvor Iben stiller i den klassen med minst nedsatt syn.</p><p>Sebastian gjorde en god første kvalifiseringsrute, men ble testet på ferdigheter han ikke behersker med sin funksjonsnedsetting. En teknisk kryssbevegelse, som krevde god balanseoverføring, satte en stopper for Sebastian på flytt 13.</p><p>Han stod nesten ett minutt for å prøve å finne en bedre løsning før han til slutt falt og endte sitt første VM. På rute 1 gjorde han det særdeles godt med sin 3. plass, men sammenlagt ble resultatet 7. plass og kun de fire beste fikk klatre finale. Sebastian sin klasse heter AL-2 og er en klasse for utøvere med redusert beinfunksjon. NKF definerer dette som: </p><p>«AL-2: 1 bein. Noe funksjon i beinet. Summere Oxford muskeltesting. OBS! minstekrav til funksjonsnedsettelse: gjennom ankelen amputasjon eller tilsvarende funksjonsnivå.»</p><p>Med seg hadde laget forbundets fagkonsulent for <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/paraklatring' target='_self'>paraklatring</a> Kjersti Gausvik, assistert av Joakim Sveen som er hovedtrener i Bergen Klatreklubb. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/' target='_self'>Neste konkurranse</a> for de norske paraklatrerne er nordisk mesterskap i Lillehammer 6.-7. november som arrangeres samtidig som nordisk mesterskap i led. </p>


Dina Eivik klatret inn til 4. plass i VM i Moskva i klassen RP2.  Eivik var fem flytt unna pallen i verdensmesterskapet. 

Dina Eivik med 4. plass i VM i paraklatring

<p>Buldring på øya Utsira utenfor Haugesund har et stort potensial til å bli et buldreparadis. Stedet er for de som gjerne liker å leke rundt med ideen om førstebestigninger.</p><p>Her får du guide og tips til buldringa som passer bra for de eventyrlystne førstebestigerne. Det er satt i gang en fører, så det noe etablert på øya, men det er aboslutt mer klatrebart enn det som har blitt dokumentert. </p><p>Ta på deg noen gode sko og start traskingen i krattene og myrene og utforsk steinene med villsauene hakk i hæl.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/en-ca-6c-uten-navn-paa-graceland/17976185-1-nor-NO/en-ca-6c-uten-navn-paa-graceland-crop980.jpg" width="980" height="1468"  style="border: 0px;" alt="Utsira buldring" title="BULDRING: En ca 6c+ uten navn på Graceland. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BULDRING: En ca 6c+ uten navn på Graceland. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Hvordan kommer du deg dit?</h4><p>Utsira er en øy som ligger midt ute i havgapet. For å komme til dette samfunnet i vinden så må du ta ferga fra Garpeskjærskaia på Risøy i Haugesund. Tidtabell finner du <a href='https://rutebaatenutsira.no/ruteplan/' target='_self'>her</a>. Rutebåten har to kaier den seiler i land til.</p><p>Om det er god sjø og godt vær går den i land i Nordvågen, er det røff sjø pleier den å seile inn i Sørvågen på motsatt side. De etablerte feltene ligger øst på øya, men hele øya er buldrebar og det er mulig å gå, sykle og kjøre til det området du ønsker å utforske.</p><p>Et forslag er å følge turstiene som er på øya, da går du definitivt forbi noen kule områder. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/her-ser-vi-ned-til-nordvaagen-og-ht-hytta/17976208-1-nor-NO/her-ser-vi-ned-til-nordvaagen-og-ht-hytta-crop980.jpg" width="980" height="1469"  style="border: 0px;" alt="Utsira buldring" title="UTSIRA: Her ser vi ned til Nordvågen og HT-hytta. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTSIRA: Her ser vi ned til Nordvågen og HT-hytta. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Buldringa</h4><p>Hvor bra <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_self'>buldringa</a> er blir opp til den som leter. Det er utrolig mye å velge i og definitivt mange eksemplariske buldre som for eksempel den markante buldresteinen Vidsyn.</p><p>Den kan defineres som en klassiker og ligger på 7b/7b+. Steinkvaliteten varierer noe. Det er forskjell på steinen fra om du er inne på øye eller ute på kyststeinene. Kyststeinene som ligger ved Graceland er grovkrystallinsk stein og sliter mer på fingertuppene.</p><p>Tak kan også ved noen tilfeller løsne. Ellers er det en fantastisk følelse å buldre rett ved vannkanten og det er fine svaberg en kan ta en god kvil på. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/mange-fine-buldre-som-bare-dukker-opp-mens-man-gaar/17976227-1-nor-NO/mange-fine-buldre-som-bare-dukker-opp-mens-man-gaar-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Buldring Utsira" title="BULDRING: Mange fine buldre som bare dukker opp mens man går. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BULDRING: Mange fine buldre som bare dukker opp mens man går. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>Den lokale buldreren og fugleeksperten Atle Grimsby kan fortelle at de også har topptaufester.</p><p>Børge Skeiseid som utarbeidet en egen klatreveileder for Utsira har hjulpet oss med noen toppfester, slik at skole og barnehage får prøvd seg på klatring. Utsira kommune har også en egen friluftslivside med ulike tema hvor vi blant annet nevner buldring og klatreveilederen vår.</p><a></a><h4>Hvor sover du?</h4><p>Det er godt mulig å ta en dagstur til øya, men om du ønsker flere dager så har Utsira mange flotte overnattingssteder. Det ligger en DNT-hytte på øya, Nordvikgården eller HT hytta som den også blir kalt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/img_3857/17976259-1-nor-NO/img_3857-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Utsira buldring" title="Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>Den ligger ikke langt unna Nordvågen og har plass til hele 43 personer. Om en skulle ønske seg noe annet finnes det mange steder som er mulig å leie: Utsira fyr, Bølgen, Sildaloftet, ved Austrheim's eller hos Edith og Hjalmar. </p><a></a><h4>Kjekt å vite</h4><p>Atle Grimsby som også er miljø- og jordbrukssjef på Utsira sier dette om ferdsel på øya.</p><p>Det er ingen særskilte hensyn, utover det som gjelder i friluftsloven og skikk og bruk i utmark. Sporløs ferdsel, ikke bryte ned gjerder eller gå over dyrket mark. Buldrere er velkomne til øya.</p><p>Vis hensyn og god buldring!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Utsira</h3>
<div class="factbox">
<p>Praktisk info om buldringa på Utsira</p>
<ul>
<li>
<strong>Beliggenhet:</strong> 70 minutt og 18 kilometer med ferje fra Haugesund</li>
<li>
<strong>Parkering:</strong> Parker bilen på Utsira ferjeparkering og ta sykkelen med over </li>
<li>
<strong>Antall buldre:</strong> Så mange som du finner selv </li>
<li>
<strong>For hviledagen:</strong> Bading, gatekunstvandring, kafebesøk, fisking </li>
<li>
<strong>Fører:</strong> <a href='https://www.h-k-l.org/index.php?id=1091' target='_self'>http://www.h-k-l.org/index.php?id=1091</a>
</li>
</ul>
</div>
</div>


Buldring på øya Utsira utenfor Haugesund har et stort potensial til å bli et buldreparadis. Stedet er for de som gjerne liker å leke rundt med ideen om førstebestigninger.

Guide til buldring på Utsira

Kaisa Markhus har i flere år trent opp unge, afghanske jenter i klatring, tur og andre prosjekter. Etter Talibans okkupasjon av landet, kjemper hun nå for å få jentene ut av landet. 


Har trent afghanske jenter i klatring – jobber med å få dem ut av landet 

<p>Toppen på Store Austabotntind er en av de luftigste og spektakulære toppene i Hurrungane i vest-Jotunheimen. </p><p>Det er ikke veldig klatreteknisk krevende å komme seg til toppen av Store Austabotntind, men det krever at du håndterer eksponert terreng og eventuelt hvordan man sikrer med naturlige sikringer i fjellet. </p><p>For å komme deg til Austabotntindene begynner du på Berdalsbandet på omlag 1300 meter. Det gjør at det er kun drøye 900 høydemeter til toppen av Store Austabotntind som ruver på 2203 meter over havet. </p><p>I forhold til mange andre fjellmassiv i Hurrungane som <a href='https://www.friflyt.no/klatring/klatring-paa-soere-dyrhaugstind-i-hurrungane' target='_self'>Dyrhaugstindene</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind' target='_self'>Skagastølstindene</a>, Styggedalstindene, Ringstindene og Soleibotntindene er det færre høydemeter. Det er også en snillere anmarsj i mindre grov ur enn de overnevnte områdene. </p><p>Om det er lov å si det er denne toppen mye finere og artigere enn<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind' target='_self'> Store Skagastølstind.</a> </p><p>I tillegg begynner du ganske umiddelbart på stigningen og det er bare drøye 4 kilometer i luftlinje fra Berdalsbandet til toppen av Store Austabotntind via Vestre Austabotntind. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/massivet/17973552-1-nor-NO/massivet-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Massivet" title="AUSTABOTNTINDMASSIVET: Enten kan du gå normalveien fra vest eller traversen fra sør. Foto: Tor Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>AUSTABOTNTINDMASSIVET: Enten kan du gå normalveien fra vest eller traversen fra sør. Foto: Tor Bjærum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Klatring på Store Austabotntind via Vestre Austabotntind – normalveien</strong></h2><p>Denne veien til toppen er betegnet som normalveien til Store Austabotntind (2203 moh). Det er en fin fjelltur med noen få lette klyvepassasjer til Vestre Austabotntind (2100 moh).  </p><p>Fra Berdalsbandet er det ca. 900 høydemeter til toppen av Store. Til Vestre er det ca 800 høydemeter. Du får en jevn og fin stigning fra Berdalsbandet, og stien er godt merka i starten.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/normalveien/17974104-1-nor-NO/normalveien-crop980.png" width="980" height="752"  style="border: 0px;" alt="normalveien" title="inntegnet rute for normalveien på Store Austabotntind fra Berdalsbandet. Kilde: Norgeskart" /><div class='alternativeImgTextNormal'>inntegnet rute for normalveien på Store Austabotntind fra Berdalsbandet. Kilde: Norgeskart</div>            
    
    
    
</div><p>Når du kommer på rundt 1400 meter kommer du på en litt større «flate» før du sikter deg på ryggen mot Vestre. Det er relativt godt varda til toppen av Vestre. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ryggen-mot-vestre/17973556-1-nor-NO/ryggen-mot-vestre-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Ryggen mot Vestre" title="FLATA PÅ 1500: Du kommer til en større flate, der du sikter deg inn på vestryggen. Foto: Lisa K. Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLATA PÅ 1500: Du kommer til en større flate, der du sikter deg inn på vestryggen. Foto: Lisa K. Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Du passerer også den kjente renna, <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/klatring-og-ski-paa-store-austabotntind' target='_self'>Austabotntindrenna</a>, på veien, som ser ganske kjip og isete ut midt på sommeren.</p><p>Denne renna er nordvendt og du må klyve litt ned i hakket der før du klyver opp på andre sida mot Vestre.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/austabotntindrenna-og-vestre/17973560-1-nor-NO/austabotntindrenna-og-vestre-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="Austabotntindrenna og Vestre" title="AUSTABOTNTINDRENNA: Denne renna er vid kjent for skikjørere. Den er dog litt kjipere på sommeren. Foto: Lisa K. Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>AUSTABOTNTINDRENNA: Denne renna er vid kjent for skikjørere. Den er dog litt kjipere på sommeren. Foto: Lisa K. Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Fra Berdalsbandet bør du regne et sted mellom<strong> 2-3 timer</strong> til Vestre Austabotntind. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/store-sett-fra-vestre/17973564-1-nor-NO/store-sett-fra-vestre-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Store sett fra Vestre" title="Store Austabotntind sett fra Vestre Austabotntind. Foto: Tor Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Store Austabotntind sett fra Vestre Austabotntind. Foto: Tor Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Når du står på Vestre ser Store Austabotntind relativt krevende ut, men det er bare grad 2-klatring til toppen. Det første cruxet er å gå ned fra Vestre, men der er det gode tak og lett å ta seg ned.</p><p>Deretter er det et lite crux rett før du er nede i skaret fra Vestre. Noen vil synes det er fint å bruke tau her, men det er veldig gode tak og fast fjell. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klyvepunkt-ned-fra-vestre/17973568-1-nor-NO/klyvepunkt-ned-fra-vestre-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="Klyvepunkt ned fra Vestre" title="ET LITE CRUX: Ned fra Vestre er det to punkter som er litt klyvete, men det er ikke noe vanskeligere enn grad 2. Foto: Lisa K. Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ET LITE CRUX: Ned fra Vestre er det to punkter som er litt klyvete, men det er ikke noe vanskeligere enn grad 2. Foto: Lisa K. Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Deretter er det mer eller mindre gåing fram til du kommer til et lite opptak før selve nordflanken på Store Austabotntind. Her kan du enten gå rett på, noe som vil være et grad 3-opptak, eller så kan du forsere denne hammeren til høyre i en renneformasjon.</p><p>Her er det litt løsere, men stort sett fast fjell. Her går du også mer skjult enn hvis du klatrer rett på hammeren. </p><p>Deretter står du ved innsteget til selve nordflanken på Store Austabotntind.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-opp-nordsida/17973572-1-nor-NO/klatring-opp-nordsida-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Klatring opp nordsida" title="NORDFLANKEN: Her er det mange som synes det er greit å bruke tau pga eksponeringen. Foto: Tor Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NORDFLANKEN: Her er det mange som synes det er greit å bruke tau pga eksponeringen. Foto: Tor Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Tidlig på sesongen kan det være litt snø og is her, og da må du ha med<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/isoekser/test-av-isoekser-for-tinderangling' target='_self'> isøks</a> og stegjern. Senere på sesongen er det som regel smelta, og da kan du gå på Store Austabotntind med lett sekk og i anmarsjsko. Uansett er dette et av de mest utsatte stedene på hele turen, og et fall her uten tau er helt uaktuelt. </p><p>Mange ønsker å sikre her (og fornuftig er det), selv om vanskelighetsgraden er kun grad 2.  </p><p>Etter ca. to taulengder er du på toppeggen mot Store Austabotntind. Her følger du en rygg med enkelte klyvepassasjer (som ikke er vanskeligere enn det andre du allerede da har forsert), men ganske luftig. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/i-nordsida/17973576-1-nor-NO/i-nordsida-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="I nordsida" title="Straks over nordflanken og mot siste toppeggen mot toppen av Store Austabotntind. Foto: Lisa K. Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Straks over nordflanken og mot siste toppeggen mot toppen av Store Austabotntind. Foto: Lisa K. Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Til slutt kommer du til toppunktet, som er kanskje det luftigste toppunktet i Hurrungane! Her er det også flere som ønsker å bruke tau, men det er lett å gå og gode tak på siste kneika mot toppvarden. </p><p>Nå er du bare halvveis. </p><p>Det er viktig å ikke senke skuldra helt enda, og på vei ned kan det hende du ønsker å sikre over ryggen, og kjøre en rappell eller to ned nordsida. Her er det fint å kjøre to korte rappeller, og ikke minst her må du sørge for å ta hensyn til andre. Det kan fort bli en flaskehals i nordsida på Austabotntind, og raushet og fleksibilitet er nøkkelord her. </p><p>Det er ofte lettere å klatre opp enn ned, så ha det i bakhodet. </p><p>Totalt sett bør du sikte deg inn på et sted mellom <strong>7-10 timer på tur hvis du går på Austabotntind via Vestre.</strong></p><a></a><h2><strong>Austabotntindtraversen </strong></h2><p>Dette er en av de fineste ryggtraversene i Hurrungane. Her får du relativt kort anmarsj (sett i lys av andre ryggtraverser som Styggedalsryggen, Skagastølsryggen og Maradalsryggen), og du får mye fin klatring i fast fjell opp mot grad 4-5. </p><p>Traversen går fra sør til nord, og ned i vest over Vestre Austabotntind. Her burde du lese beskrivelsen nøye i <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-jotunheimen' target='_self'>Klatrefører for Jotunheimen</a>. Så sørg for å kjøp den før du drar på klatretur i Hurrungane. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/traversen-2/17974108-1-nor-NO/traversen-crop980.png" width="980" height="754"  style="border: 0px;" alt="traversen" title="Inntegnet rute for Austabotntindtraversen. Kilde: Norgeskart" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Inntegnet rute for Austabotntindtraversen. Kilde: Norgeskart</div>            
    
    
    
</div><p>For å gå traversen begynner du også på Berdalsbandet. Når du kommer på rundt 1500 meter sikter du deg mot sørryggen på Søre Austabotntind (2083 moh). Her må du først ned ca. 100 høydemeter ned til Vetle Austabotn på ca. 1350 moh før du går opp drøye 600 høydemeter til fortoppen til Søre. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc00960/17973580-1-nor-NO/dsc00960-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="DSC00960" title="På vei mot mot sørryggen på Austabotntindene. Foto: Anna Johanne Moen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>På vei mot mot sørryggen på Austabotntindene. Foto: Anna Johanne Moen</div>            
    
    
    
</div><p>Når du har kommet til første toppen på ryggen må du forsere et hyllesystem på i vestsida. Her er det noe eksponert og flere vil ønske å sikre her. Vanskelighetsgrad rundt grad 2. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerste-hammer/17973584-1-nor-NO/foerste-hammer-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Første hammer" title="Første hammeren på traversen er luftig og noen vil ønske å ha tau her. Foto: Lisa K. Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Første hammeren på traversen er luftig og noen vil ønske å ha tau her. Foto: Lisa K. Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Deretter er det litt gåing til du kommer til en hammer som du må rappellere ned fra. Det er en kort rappell på 15 meter. Etter det er det litt rusling mot svaene under selve Søre Austabotntind. Her er klatringen på rundt grad 2-3 hvis du klatrer ut til høyre på svaene. Hvis du klatrer rett på, er det sikkert grad 5 og kanskje mer. Det er et overheng.  </p><p>Flere ønsker å sikre opp svaene på grad 2-3, men det er forholdsvis grei klatring, så om det er tørre og gode forhold er det mange som synes det er greit å ikke sikre også. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/svaene-paa-traversen/17973588-1-nor-NO/svaene-paa-traversen-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="Svaene på traversen" title="Siste taulengde på svaene før du kommer til Søre Austabotntind. Foto: Lisa K. Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Siste taulengde på svaene før du kommer til Søre Austabotntind. Foto: Lisa K. Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Når du er på Søre Austabotntind (2084 moh) så har du et fantastisk skue mot resten av traversen og mot Store.</p><p>Her er det lett klyving og gåing til du kommer til de siste tre flotte taulengdene opp på Store Austabotntind. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/traversen/17973592-1-nor-NO/traversen-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Traversen" title="AUSTABOTNTINDTRAVERSEN: Anna Johanne Moen rusler pent avgårde mot de tre siste fine taulengdene på traversen. Foto: Lisa K. Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>AUSTABOTNTINDTRAVERSEN: Anna Johanne Moen rusler pent avgårde mot de tre siste fine taulengdene på traversen. Foto: Lisa K. Bjærum</div>            
    
    
    
</div><p>Det er mulig å gå ut i rennesystem til høyre, men det anbefales ikke. Det er løst og ikke så fint. </p><p>Det fineste er å gå rett på eggen og klatre tre fine faste taulengder. Første taulengde har et lite crux på grad 5-, og resten er grad 3 og 4 klatring. </p><p>Etter dette kommer du på fortoppen til Store Austabotntind, og på samme punkt som der normalveien fra nordsida går opp. </p><p>Deretter er det samme vei til toppen som normalveien og returen går ned via Vestre. </p><a></a><h2><strong>Austabotntind på vinteren</strong></h2><p>Når Tindevegen er stengt for vinteren er det lang anmarsj til Austabotntind. For øvrig er det fullt mulig å komme seg inn dit, men du må enten gå på ski fra Fardal i Årdal eller fra Turtagrø i Luster. </p><p>Det er flott å <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring' target='_self'>vinterklatre</a> på Austabotntind, men det krever at du har kunnskap om vinterklatring og skiferdsel i vinterfjellet, og ikke minst tenker over at det er langt inn til massivet midtvinters for redningsmannskaper. </p><p>Hvis du venter til våren og Tindevegen åpner er det ofte bedre snøforhold for å komme seg helt til toppen. I fast og fin snø er det nesten lettere å gå på Austabotntind enn på sommeren! Bare pass på skavler. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/austabotntind-vaar/17973596-1-nor-NO/austabotntind-vaar-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Austabotntind vår" title="VÅR: Fra en vår med mye snø i Hurrungane. Her er Siv Bøyum på vei mot toppen. Foto: Lisa K. Bjærum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VÅR: Fra en vår med mye snø i Hurrungane. Her er Siv Bøyum på vei mot toppen. Foto: Lisa K. Bjærum</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Korte fakta om Austabotntindene</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Er det sørligste massivet i Hurrungane. </li>
<li>Alle rutene til Austabotntindmassivet har utgangspunkt fra Berdalsbandet på ca. 1300 meter på sommeren. </li>
<li>Maks grad 2-klatring via normalveien.</li>
<li>Maks grad 5- via Austabotntindtraversen. </li>
<li>Klatrefører: <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-jotunheimen' target='_self'>Klatrefører for Jotunheimen. </a>
</li>
<li>Kart: Jotunheimen Vest eller Bygdin i den nye Norgeskart-serien. </li>
</ul></div>
</div>


Dette er en av de virkelig kremtoppene i Hurrungane. Her får du en guide til klatring på Store Austabotntind ad normalveien fra vest og hele traversen fra sør. 

Klatring på Store Austabotntind 

<p>Like viktig som kamkilen er på tradracket er den vanlige kilen også uunnværlig.</p><p>Litt satt på spissen kanskje, for du kan som regel alltid sette en <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/kamkiler/guide-til-valg-av-kamkiler' target='_self'>kamkile</a> der du kan sette en vanlig kile. Men det blir som å bruke bilen der det går mye kjappere å sykle eller løpe.</p><p>Likeledes som bilen veier mer og koster mye mer enn en sykkel, er de vanlige kilene en tiendedel av prisen for en kamkile – og de veier mindre. Derfor er det lett å tenke at det lønner seg å ha med nok kiler, og færre kamkiler. Men det er en sannhet med modifikasjoner.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-dmm-dragon-cam-en-gammel-og-en-ny-2/17972457-1-nor-NO/test-dmm-dragon-cam-en-gammel-og-en-ny-crop980.jpg" width="980" height="673"  style="border: 0px;" alt="test av kamkiler" title="Forlengbar: DMM har slynge som ligger dobbelt og kan dermed gjøres dobbelt så lang, noe som eliminerer bruk av en ekstra kortslynge. Man sparer dermed vekt. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Forlengbar: DMM har slynge som ligger dobbelt og kan dermed gjøres dobbelt så lang, noe som eliminerer bruk av en ekstra kortslynge. Man sparer dermed vekt. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>På kiler må man sette på en kortslynge, bestående av to karabinere. På kamkiler med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/kamkiler/test-av-dmm-dragoncam' target='_self'>forlengbar slynge</a> trenger man ikke kortslynge, og det holder med én karabin. En rask vektanalyse viser at en kile med slynge kan bli tyngre enn en kamkile med forlengbar slynge. Ingen stor forskjell, men overraskende allikevel.</p><p>Derfor bør kanskje produsentene designe kiler med ferdigsydde forlengbare slynger?  </p><p>Men det er ingen tvil om at en godt satt kile ofte er å foretrekke.</p><p>I opplagte kilelommer går det raskt å sette kiler. Dessuten er en godt satt kile helt «bombe». En kamkile satt på samme sted vil kunne ha en tendens til å «vandre» oppover, noe som kan være svært farlig, siden den rett og slett kan falle ut av risset når kammene har rettet seg helt ut.</p><p>Kilene har en relativt lang tradisjon i klatresporten. Relativt fordi det ikke er mer enn 80-90 år siden professor Arne Næss tok med seg bankebolter fra Østerrike. De var da nytt utstyr og medførte banebrytende førstebestigninger som for eksempel <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/ugh-ugh-ulf-geir-hansen' target='_self'>Fandens Hekletøi</a> og Bolterisset på Kolsås.</p><p>Det skulle ta mange år før disse rutene ble klatret i fri. Utviklingen av friklatring skjedde i takt med utviklingen av sikringsmidler som kunne plasseres med en hånd — som er nødvendig under friklatring – så sant man da ikke klatrer slake sva.</p><p>Det som hendte i etterkrigstiden var at man etter hvert så etter noe man enkelt kunne putte inn i riss og som kunne ta et førstemannsfall.</p><p>Løsningen ble «mutteren», noe som gjorde at kiler i mange år etter at de ble nettopp kiler, også ble kalt muttere.</p><p>Ja, det var vanlige muttere, som de fleste har mange av på sin bil eller inne i duppedittene i sin bolig. Slike, i ulike størrelser, festet klatrerne tau i. Mutterne ble plassert i riss og lommer, tilsvarende slik man bruker mellomplasseringer idag.</p><p>Sikringsteknikken motiverte utviklingen mot Hexentrics på slutten av 60-tallet og videre til usymmetriske Hexentrics på tidlig 70-tall, noe en viss legendarisk Hemsedals-svenske ved navn <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/dette-er-historien-til-isklatring-i-norge' target='_self'>Tomas Carlström</a> hadde fingrene med i spillet i.</p><p>Men før det oppsto det vi kaller for «kiler». Historikken er noe uklar, men etter en del research ser det ut som de første kom på tidlig 60-tall, først i form av «Acorn», designet av John Brailsford. Den så ut som en nøtt, og derav navnet. Han videreutviklet denne til kileformen med rette vegger i 1962, altså en enkel utgave av dagens kiler. Denne kalte han MOAC, som er en forkorting for Mountain Activities.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/acorn-0-thumb-4f02f6d7_300x217/17972479-1-nor-NO/acorn-0-thumb-4f02f6d7_300x217-crop980.jpg" width="300" height="217"  style="border: 0px;" alt="den første kilen acorn med mutter" title="Først: Dette er en av – eller kanskje den – første kilen som ble laget. Med en mutter på toppen, designet av John Brailsford. Foto: The nuts museum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Først: Dette er en av – eller kanskje den – første kilen som ble laget. Med en mutter på toppen, designet av John Brailsford. Foto: The nuts museum</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guide-til-kiler-moac/17972483-1-nor-NO/guide-til-kiler-moac-crop980.jpg" width="900" height="599"  style="border: 0px;" alt="den første kilen moac" title="Videreutviklet: Kort tid etter at Acorn ble funnet opp kom samme mannen opp med den klassiske kileformen; en MOAC. Foto: The nuts museum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Videreutviklet: Kort tid etter at Acorn ble funnet opp kom samme mannen opp med den klassiske kileformen; en MOAC. Foto: The nuts museum</div>            
    
    
    
</div><p>Gradvis ser man flere produsere kileformen til klatring. Først med hull til tau, så med wire på de små størrelsene.</p><p>En kan vel si at kilens «revolusjon» kom i 1979 da <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/kamkiler/test-av-wild-country-friends' target='_self'>Wild Country</a> lanserte sin «Rock», som mer eller mindre har holdt formen siden.</p><p>Det spesielle med den er at den ene siden er konveks og den andre konkav. Det gjør at kilen står mye mer stabilt i veggen, med to anleggspunkter på den ene siden slik at den i mindre grad vrir seg.</p><p>Chouinard Equipment fra USA kopierte denne formen og kalte sin variant «Stoppers». De var kurvet også på den smale siden, samt at kurvene var dypere. De var litt for klumpete og kilte seg oftere helt fast.</p><p>Siden har det kommet et stort antall varianter.</p><p>«Off sets», som vil si at den ene siden er smalere enn den andre, «RP» som er små kobberkiler ment for kinkige plasseringer, og mange kopier av disse.</p><p>Det nesten myldrer av ulike varianter, sikkert fordi de er relativt enkle å lage.</p><p>Så hvilke skal man velge? Det korte rådet vil være at det enkle er ofte det beste.</p><p>Bare i spesielle tilfeller vil spesielle kileformer være nødvendig. Den gamle formen på Rocks duger så det holder. Den har også en legering som er akkurat passe myk, slik at de sitter akkurat passe bra i rissene. For hard legering gjør at kilen ikke biter seg fast. For myk gjør at den sitter for godt. Du risikerer da at du aldri får den ut.</p><p>Alternativer til Rocks finnes, så vi skal ikke være brandspesifikke her nå, det viktige er at de har den enkle formen som har vist seg å fungere så godt.</p><p>Wild Country har utviklet sine Rocks til lettere varianter. De kan det være verdt å vurdere. De minste har kun én wire, og her blir vi litt skeptiske. Belastningen på wiren rett under selve kilen er ofte veldig stor, og wiren tenderer å få en knekk her når man tar kilen ut. En bør selvsagt bruke nøttepirker, men i praksis skjer det kun når kilen ikke kommer enkelt ut. Dermed napper man kilen ut, og det går ut over wiren.</p><p>Alle produsentene har nå kiler som på sett og vis etterligner Rocks. Metolius har på sin side snudd konkav/konveks-forholdet 90 grader, det vil si sideveis. Dette er ikke en test, og vi har ikke testet de, men vi ser ingen grunn til at de skal fungere dårligere av den grunn.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dmm-wallnuts-guide-kiler/17972487-1-nor-NO/dmm-wallnuts-guide-kiler-crop980.jpg" width="980" height="684"  style="border: 0px;" alt="guide til valg av kiler dmm wallnut" title="Smart grep: DMM Wallnuts har en utfresning på forsiden som gjør at den sitter enda bedre enn Rocks. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Smart grep: DMM Wallnuts har en utfresning på forsiden som gjør at den sitter enda bedre enn Rocks. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>DMM Wallnut har vært en klassiker i mange år. Deres lille «tweek» er at de har lagt inn en vertikal utfresning midt på kilen. Dette synes fornuftig, siden det hindrer vridning av kilen i plasseringen, samt at det er vektbesparende.</p><p>Black Diamond har sine Offset Stoppers som også er veldig bra. Riss kommer jo i alle varianter, og det finnes en plassering for alle. Bør man gå til innkjøp av slike når man skal kjøpe sitt første rack? Ja, hvorfor ikke, du får plassert de.</p><p>Min erfaring er dog at du – når du leter etter en kileplassering der oppe i risset – bør du se etter rissplasseringer med parallelle vegger. «Flarer» risset utover, det vil si at det utvider seg utover, så er det som oftest en dårlig sikring. «Flarer» det innover så kan du som regel alltid plassere en vanlig kile. Bare pass på at om den løsner, ikke faller inn i risset og ut av et større hull lenger nede.</p><p>Våre råd blir da: Gå for en serie Black Diamond Stoppers, Wild Country Rocks, DMM Wallnuts, Metolius Ultralight Curve Nut eller tilsvarende fra andre produsenter.</p><p>Så bør du doble opp til 15-16 mm i minste bredde, som vil si Rocks størrelse 6.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/minikiler-guide-kiler/17972491-1-nor-NO/minikiler-guide-kiler-crop980.jpg" width="980" height="677"  style="border: 0px;" alt="minikiler guide til valg av kiler" title="En bukett: Slike små saker er en nødvendighet. De er små og tåler lite, men om valget er ingen sikring, så tar man gladelig i mot en som kanskje holder noe. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>En bukett: Slike små saker er en nødvendighet. De er små og tåler lite, men om valget er ingen sikring, så tar man gladelig i mot en som kanskje holder noe. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>I tillegg trenger du et knippe «minikiler» som det heter. Det vil si kiler som er mindre enn Rocks nr 2. Her kan det lønne seg å velge litt ulike former. Om man tvinges til å sette så små kiler så er man litt desperat, for de minste tåler jo ikke mer enn 4-500 kilo. Du bør med andre ord ikke risikere noe særlig til fall på disse. </p><p>Noen foretrekker det man kaller for «messingkiler» som slike små kiler. Der er wiren støpt inn i godset, noe som gjør hodet smalere. De kan dermed plasseres i små lommer og åpninger som vanlige kiler ikke passer i.</p><p>Av disse igjen velger noen kilene i såkalt «offset» form, som nevnt over betyr at den ene siden er smalere enn den andre. Dette er smak og behag, men vi mener slike kiler er for spesielt interesserte. Og det er det jo mange som er. </p><p>Du kommer mer enn langt nok med vanlige kiler, som skissert over. Når du blir erfaren nok vet du selv hva du trenger av spesielle former.</p>


I et «naturlig» rack har kilene sin helt naturlige plass. Ingenting er bedre enn å sette en perfekt kile i en perfekt kilelomme. Da har du en «bombe». Vi er så heldige å ha mange veldig bra produsenter å velge mellom. Her en liten guide i kilehistorikk og hvordan du bør tenke når du skal kjøpe ditt første kileknippe.

Guide til valg av kiler

<p>Har du klatret utendørs noen ganger før, er du sikkert godt kjent med bolter og slynger på fastsatte ruter i fjell og crags rundt omkring.</p><p>Å klatre på bolter slik som dette kalles sportsklatring og er litt av en luksus, sammenlignet med tradisjonell klatring! Her går vi igjennom hva du må kunne for å mestre klatring på naturlige sikringer.</p><p>Dag Hagen har fått med seg en av landets aller dyktigste tradklatrere, Paula Voldner, for å demonstrere. Fascinasjonen og den store fordelen med å kunne dette, er at du i prinsippet kan klatre hvor som helst – du er uavhengig av ferdigboltede klatrefelt, og har hele fjellheimen foran deg. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen' target='_self'>Vil du se mere av klatreskolen, klikk her!</a></p><a></a><h4>Utstyrsfokus</h4><p>Du kan ha tenkt på at sportsklatring er skummelt, med alt utstyret og knutene du skal ha kål på, men tradklatring er altså neste nivå. Til å begynne med må vi bli kjent med sikringene du skal sette i steinen på vei oppover. Klatreselen skal bli lesset ned av kiler og kammer, og disse kilene skal inn i rissene på ruta der du kan sette de.</p><p>På hver rute skal du ha 10-12 kiler og 5-12 kamkiler, alt avhengig av hvor lang ruta de er. Hver klatrer må bygge seg et arsenal av dette utstyret, og det er lurt å ha dobbelt opp av de mest vanlig brukte størrelsene. Du skal også ha med en såkalt nøttepirker for å ta ut igjen kilene.</p><p>I tillegg bør du vurdere å bruke manuell fremfor assistert taubrems (som f.eks. Grigri) når du tradklatrer, for å sikre mer dynamisk. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/taubremser/test-av-assisterte-taubremser' target='_self'>Les vår test av assisterte taubremser her</a>!</p><a></a><h4>Kunsten å sikre seg selv</h4><p>En del av utfordringen med tradklatring er at du må tenke og mestre mer enn når boltene er lagt opp på forhånd. Du må være mer i kontakt med fjellet, og vurdere hvor i veggen det passer å sette en sikring. Det krever også en hel del teknikk og styrke - du skal også kunne henge eller stå behersket nok for å sette en eller flere sikringer og klippe inn tauet.</p><p>Selve fjellet kan noen ganger også hindre deg fra å sette sikringer så ofte som du vil -<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/det-naturlige-bohus' target='_self'> noen graderinger, for eksempel ruter merket med en "X" til i Bohuslän</a>, er beryktet for at dette kan være et faremoment. I sesong 2 gir vi en bedre innføring i bruk og plassering av kiler - dette kan du se i senere episoder av klatreskolen.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14699923' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


Tradisjonell klatring, eller klatring på naturlige sikringer, er klatresporten i sin reneste form. Her får du en innføring med Paula Voldner.

Tradklatring: Klatring på naturlige sikringer

<p>Mange har kanskje opplevd at noen tak og blokker er løsere på våren og høsten. </p><p>Det er en naturlig årsak til dette hvor mekanismen bak kalles for fryse/tine prosess. Det er da viktig at man tar hensyn og har lav terskel for å bruke hjelm på cragget og i fjellet. </p><p>Jeg måtte ta en prat med en av mine venner som er ingeniørgeolog, Sondre Wenaas, for å komme til bunns i dette (og ikke minst for å unngå å drive med vranglære). </p><a></a><h2><strong>Hvorfor er det mer sannsynlig for steinsprang på våren og på høsten? </strong></h2><p>Rent overordnet er det fordi det skjer fryse/tineprosesser. Ved temperaturer over 0 grader, typisk på dagen, vil vannet sige ned i sprekker. Dersom temperaturen faller til under 0 grader i løpet av natten vil vannet i sprekkene fryse. Når vann fryser til is utvides volumet med omtrent 9 %. Dette fører da til at trykket på sprekkene økes, slik at sprekken blir større, og stabiliteten til den potensielle løse blokken blir svekket. Disse fryse/tine-prosessene foregår over dager måneder og år, og vil gradvis svekke fjellet. </p><p>I sin helhet fører dette til at sprekker utvides, og blokker blir stadig mer ustabile, for så å til slutt komme ned for en dag. Dette betyr at blokker og steiner som var stabile i fjor ikke nødvendigvis trenger å være det i år. Det er viktig å poengtere at dette er prosesser som skjer over tid, og ikke bare i løpet av noen dager. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20210309_152100-2/9209880-1-nor-NO/20210309_152100-crop660.jpg" width="660" height="801"  style="border: 0px;" alt="20210309_152100" title="Eksempel på en blokk på hovedfeltet på Hyggen som var løs og ble fjernet med makt til slutt. Foto: Jan Petter Brenfelt" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eksempel på en blokk på hovedfeltet på Hyggen som var løs og ble fjernet med makt til slutt. Foto: Jan Petter Brenfelt</div>            
    
    
    
</div><p>De samme prosessene vil som regel skje på høsten, for da har man også større temperaturforskjeller mellom dag og natt enn midt på sommeren eksempelvis.  </p><p>Det er som regel ikke plussgrader på vinteren, og dermed vil disse prosessene i større grad skje på våren og høsten.  </p><a></a><h2><strong>Hvorfor er det mindre sannsynlig med steinsprang på sommeren?</strong></h2><p>På sommeren vil det som regel være plussgrader på natta også, og da vil ikke disse prosessene skjer i like stor grad i lavlandet. Men hvis du er i høyfjellet og i kaldere omgivelser, er det større sannsynlighet for steinsprang. Det er fordi det kan være minusgrader på natta og plussgrader på dagen selv i juli og august. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/fjellets-loese-kanoner' target='_blank'>Les også mer om fjellets løse kanoner. </a></p><p>For å ta et eksempel var det en stor blokk på hovedfeltet på Hyggen som var løs nå. Det ble varslet på flere FB-grupper om at man måtte ikke gå under deler av hovedfeltet fordi det skulle bli ryddet. </p><p>Jan Petter Brenfelt fikk ryddet vekk denne store blokka, og poengterer at klatring må stort sett skje på eget ansvar.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/blokken-nede-2/9209872-1-nor-NO/blokken-nede-2-crop660.jpg" width="660" height="586"  style="border: 0px;" alt="Blokken nede 2" title="BLOKKEN NEDE: Helle Serine Klevi med en bit (!) av den store blokka som nå er nede fra Hovedfeltet på Hyggen. Foto: Jan Petter Brenfelt" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BLOKKEN NEDE: Helle Serine Klevi med en bit (!) av den store blokka som nå er nede fra Hovedfeltet på Hyggen. Foto: Jan Petter Brenfelt</div>            
    
    
    
</div><p>Jan Petter bor på Hyggen selv, så han er jevnlig der og inspiserer. Han forteller at han brukte tre dager på å splitte blokken, og er nå ferdig med å rydde nå. Denne blokken var på 2x2,5 meter. </p><p><strong>Her er video fra da blokken ble praktisk talt løsrevet fra fjellet:</strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=67638255' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><p>Så nå som vårsesongen er i gang; vær forsiktig med steinsprang og løse blokker på craggene. I høyfjellet må du alltid være påpasselig med det spesielt på sommeren. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/derfor-boer-du-bruke-klatrehjelm' target='_blank'>Ha lav terskel for å bruke hjelm, også på cragget.  </a></p>


På våren og høsten er det større sannsynlighet for steinsprang på klatrefelt, og generelt i fjellet. Det er viktig å være påpasselig og ikke minst ta dine forholdsregler før du drar ut på cragget eller på din neste fjellklatretur. 


Hvorfor er det mer steinsprang på våren og høsten? 

<p>Alle med litt fartstid innen klatresporten kjenner til «Friends». Det var de første kamkilene på markedet da de ble lansert i 1978, og de revolusjonerte spesielt friklatring. Lange, parallelle riss kunne nå sikres raskt og effektivt.</p><p>Tidligere måtte man bruke Hexetrics, men de var det vanskelig å få til å sitte skikkelig, spesielt på vanskelig friklatring.</p><p>Arbeidet med Friends startet faktisk allerede i 1971, og det måtte en NASA-ingeniør til for å komme opp med idéen, Ray Jardine. Han var en meget habil Yosemite-klatrer, opprinnelig fra Colorado. Han hadde gode prototyper klare i 1974, og satte hastighetsrekord opp The Nose med de.</p><p>En dag klatret Ray med Chris Walker. Ray holdt sin oppfinnelse så hemmelig at venner ikke fikk se dem før de hadde sverget på bibelen at de ikke kom til å sladre. Det hadde Walker gjort og nå var dagen kommet for å prøve. Men det var mange klatrere på cragget så for å ikke trekke oppmerksomhet spurte walker; «… do you have your … «friends» with you?» Slik ble Friends ble navnet på oppfinnelsen.</p><p>Ray Jardine prøvde å få Friends produsert i USA, men støtte på mye problemer. Løsningen ble UK og kompisen Mark Wallance, som i 1977 grunnla Wild Country nettopp for å produsere Friends. Sikringen ble en suksess, selvsagt, og solgte over 5000 enheter det første året.</p><p>Den første utgaven hadde stiv stamme som man kunne binde av i øvre del for å minimere momentet om den ble plassert i posisjoner hvor stammen sto ut av veggen. I 1988 kom Friends med wire-stamme. Siden har utviklingen gått slag i slag, med miniutgaver så små at du måper, og svære greier til off with-riss. Den siste utgaven som vi tester her må vi si at er tidenes beste. Det er det flere grunner til.</p><p>De har adoptert Black Diamonds løsning med to aksler, noe som gjør at de dekker et litt større spekter i sprekkvidde. De har dobbel slynge som kan dobles i lengde. Man sparer da som oftest en kortslynge på hver plassering. De sitter veldig godt i hånda og er lett å plassere i risset.</p><p>Videre har de en perfekt lengde på stammen, som kommer av kombinasjonen av å nå langt og samtidig være lett å håndtere. Fjæringen i kammene er også veldig riktig dimensjonert. Når det kommer til vekta så er den 6% lavere enn hos sin argeste konkurrent Black Diamond Camalot, men 10% høyere enn sin like arge konkurrent Black Diamond Camalot Ultralight.</p><p>Sistnevnte har ikke mulighet for slyngeforlenging, og for hver plassering som må forlenges så sparer Frienden mye vekt. Vekt er dermed ikke et tema som bikker i Ultralights retning, med mindre du har en perfekt «splitter» som går i 60 meter og du ikke har behov for en eneste forlenger.</p><p>Slik er det meget sjelden i Norge. Her vandrer rutene hit og dit og kamkilene trenger som regel en ekstra slynge.</p><p>Som for Camalot Ultralight har Friends en temmelig stiv stamme, noe som øker sjansen for «vandring», det vil si at kamkilen beveger seg i risset på grunn av bevegelser i tauet.</p><p>Stammen er ikke like stiv som hos Camalot Ultralight, men mer enn stiv nok. Forlenging av slynga veier delvis opp for dette.</p><p>Når det kommer til bredden på hodet så er det litt smalere enn Black Diamonds. Kammene er også noe bredere. Marginale forskjeller, og ulike løsninger har sine positive og negative sider. Den grønne Camalot Z4 er for eksempel mye smalere enn tilsvarende i grønn Friend, så en kunne vurdert å gå for den istede.</p><p>Men bredere kamkiler vandrer mindre og sitter gjerne bedre. Til teknisk klatring ville nok valget falt på smale kamkiler med relativt lang stamme. Til norsk rissklatring ville et sett med Friends, backet opp med et sett med Camalot Z4 fungert ypperlig.</p><p>Bottom line er at denne utgaven av Wild Country Friends er vårt førstevalg til standard rack.</p>


«Friends» startet kamkileballet på 70-tallet og revolusjonerte på sett og vis klatresporten, spesielt innen friklatring. Plutselig kunne man sikre godt i riss med parallelle vegger. Det skulle ta ti år før Wild Country fikk en konkurrent.

Test av Wild Country Friends

Best i test - Wild Country Friends

<p>Gryttr, med Tina Jørgensen i spissen, har de senere åra laget fører for flere av Oslos beste buldresteder.</p><p>Også Nissedal har fått sin egen papirprint fra Gryttr.</p><p>Ved siden av <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/buldring-og-klatring-paa-haegefjell' target='_self'>Nissedal</a> har også Tokerud og Østmarka fått sine førere både på print og på nett. I tillegg har <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefoerere/videreutvikler-den-digitale-foereren' target='_self'>Gryttr</a> gitt ut bok for lettere buldere; Familieplaneten, noe som er et kjærkomment tillegg for de fleste av oss som ikke er på et så høyt nivå. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/klatreferie-med-barnefamilien' target='_self'>Tina Jørgensen</a> jobber utrettelig med nye prosjekter, og har måttet gjøre et utvalg til denne. Antall buldere rundt Oslo er jo mange tusen.<br>– Når vi har gjort utvalget av hva som skal med i en Oslo og Omegn-fører er et naturlig kriterie at det ikke er lang reisevei fra Oslo sentrum og at feltene er mulig å nå med offentlig transport. Vi håper boka kan bidra til å stimulere det urbane friluftslivet ved å gjøre buldring ute tilgjengelig for så mange som mulig.</p><p>Med i føreren er også de første buldrefeltene som ble utviklet.<br>– Av de historiske stedene er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kolsaas/kolsaas-toppen-som-har-alt' target='_self'>Kolsås</a> og Sjømannsskolen med. Disse stedene buldres det ofte på i dag, men har ikke fått plass i noen fører tidligere. Fjell er representert med de to klassiske bulderne som repeteres ofte.</p><p>– Fra Grønmo og sydover er det et utømmelig potensiale for ny buldring. Krokhol er et godt eksempel med bautaen Giddy edge of light.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-i-oestmarka' target='_self'>Østmarka</a> i randsonen av byen fra Hellerud til Skullerud har mest buldring med over 1500 problemer. Av disse er 500 av nyere dato, særlig i Skullerud-området. De andre områdene har rundt 500, så i føreren er det omtrent 2000 buldere.<br>– Alle finner noe som passer. Er du på helgetur finner du essensen av Oslo på to dager. Mange steder er det vakker og spesiell natur.</p><p>– Du finner bra buldring om du skal på familie eller om du er nybegynner. De aller hardeste linjene er med. Endel buldere har fått stjerner og disse er klassikere eller er allerede løftet frem som unike av klatrere med lang erfaring i kombinasjon med folks kommentarer i digitale medier.</p><p>Intensjonen er at det skal være lett å finne frem. Det er oversiktskart og detaljerte kart side for side sammen med rutebeskrivelse og inspirerende bilder.</p><p>Mange dyktige fotografer har bidratt og føreren er full av bilder fra alle årstider og alle typer folk som har det fint i skogen. Utgivelsen er et samarbeid mellom Gryttr og Østmarka Vel.<br>– Både <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/naa-er-det-klart-for-oestmarka-buldremaraton-i-koronaformat' target='_self'>Østmarka Vel</a> og Gryttr er frivillige organisasjoner som brenner for det samme. Vi vil gjøre buldring kjent og tilgjengelig så alle finner frem i skogen. Når vi ser barn og voksne deler samme interesse og bruker skogen sammen er det veldig inspirerende.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/buldrefoerer-for-hellerud-gryttr/17968916-1-nor-NO/buldrefoerer-for-hellerud-gryttr-crop980.jpg" width="980" height="785"  style="border: 0px;" alt="buldrefører for oslo gryttr" title="Ny fører: Nå kommer buldrefører for Oslo, med utvalgte buldere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ny fører: Nå kommer buldrefører for Oslo, med utvalgte buldere.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/buldrefoerer-for-hellerud-gryttr-3/17968924-1-nor-NO/buldrefoerer-for-hellerud-gryttr-3-crop980.jpg" width="980" height="783"  style="border: 0px;" alt="buldrefører for oslo gryttr" title="Sample: Oversiktskart fra den nye føreren for Oslo." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sample: Oversiktskart fra den nye føreren for Oslo.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/buldrefoerer-for-hellerud-2/17968936-1-nor-NO/buldrefoerer-for-hellerud-2-crop980.jpg" width="980" height="784"  style="border: 0px;" alt="buldrefører for oslo gryttr" title="Buldere: Slik blir føreren, i klassisk Gryttr-stil." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Buldere: Slik blir føreren, i klassisk Gryttr-stil.</div>            
    
    
    
</div>


Oslobuldringen har aldri før hatt en komplett fører. Det får den ikke nå heller, men et godt utvalg som den tilreisende buldrer kan godte seg med.

Buldrefører for Oslo på vei

<p>De fleste som har klatret riss, smalt eller brett, vet at det ofte går hardt ut over huden.</p><p>Grunnen er enkel; relativt parallelle vegger, som riss ofte har seksjoner av, krever at man «jammer» fingrene eller knyttnevene fast.</p><p>Det krever igjen friksjon. Men ofte sklir man litt i hånd- eller fingerposisjonen, noe som medfører at huden slites. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/tredjebestigning-av-superriss' target='_blank'>Etter å ha klatret et solid riss </a>er det ikke uvanlig med hull i huden og at blodet pipler ut.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/et-av-norges-flotteste-riss-finner-du-i-enebakk' target='_blank'>Erfarne rissklatrere</a> har ofte så herdet hud at den tåler en hel del slik bank. De har også gjerne god styrke i jammeposisjonen slik at hånden ikke sklir. Har man denne styrken er ofte jammehansker ikke nødvendig.</p><p>Tradklatring har i alle år vært en sær del av klatresporten – ikke mange har drevet med det, og salget av jammehansker har vært deretter.</p><p>Men utviklingen av klatresporten går sin gang, og et par av de som har frontet denne er to britiske klatrere som kaller seg Wide Boyz; <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/tradisjonell-prosjektering' target='_blank'>Tom Randall</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/utradisjonell-flash' target='_blank'>Pete Whittaker</a>. De satte seg fore å klatre <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/mari-med-ny-tradbestigning' target='_blank'>de hardeste kaminene</a> og rissene som fantes – i verden – og laget film om det; fra treningen i den selvlagde riss og kaminkjelleren deres til bestigninger av hårreisende linjer i inn og utland. I tillegg reiste de rundt og holdt foredrag om utviklingen og det de hadde fått til.</p><p>Fra å være en slik sær greie for noen få, skapte de en hel bølge av klatrere som ville gjøre det samme; Skvise seg inn i smertefulle kaminer, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/mari-med-enda-en-pers' target='_blank'>jamme seg oppover overhengende riss</a>.</p><p>Nettbutikken Vpg.no i Oppdal kan rapportere om en voldsom økning i salget.</p><p>– Salget av jammehansker var bare noen par i året for de mest interesserte fra oppe i nord. Men så kom det her Wide Boys-greiene. Nå selger vi mange hundre par i året, skriver <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/moet-rune-kvalsnes-skaperen-i-oppdal' target='_blank'>Rune Kvalnes</a> som er daglig leder i nettbutikken.</p><p>Så fokuset til mange klatrere har endret seg, og det er jo for oss som har klatret riss i mange år, gøy. Selv om det har medført sterkt økende press på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/bli-kjent-med-feltene-i-osloregionen' target='_blank'>tradklipper</a>. Tilsvarende utviklingen for toppturer er det nå kø på mange tradlinjer.</p><p>Det er altså en økende etterspørsel etter beskyttelse; de fleste har verken hud som tåler det, eller styrken som trengs. Dette på tross av at man klatrer best uten. Men straks det ytterste hudlaget slites av blir friksjonen langt dårligere, så det kan ofte lønne seg å kjøre på med jammehansker med en gang.</p><p>Avhengig av ruta du skal klatre kreves gjerne ulik beskyttelse. Om du får belastningen på akkurat samme sted på hver bevegelse bør beskyttelsen være solid.</p><p>Som nevnt over ønsker man minst mulig imellom fingra og fjellet. Dette fordi de fleste klatrer bedre med «full contact». Men om det medfører «full bleeding» har man ikke noe valg. Beskyttelse trengs.</p><p>Så hvilke valg har man?</p><p>Kort og greit så står det mellom sportsteip og jammehansker.</p><p>På meg virker det som, også knyttet til egen klatring, at de fleste erfarne klatrere velger teip. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-pleier-du-huden-din-som-klatrer' target='_blank'>Teipen</a> limer seg på hender og hud og fungerer i større grad som et ekstra hudlag.</p><p>Teiping av fingre og never til klatring er på sett og vis en vitenskap i seg selv, og fortjener en egen artikkel.</p><p>Dette er også grunnen til at behovet for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/ocun-crack-gloves' target='_blank'>jammehansker</a> har oppstått. Mange kan ikke teipe – de får det ikke til. Teipen sklir og gjør klatreopplevelsen verre. Det tar også tid, og resultatet er totalt sett altså ikke alltid like vellykket.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guide-til-jammehansker-wide-boyz/17969066-1-nor-NO/guide-til-jammehansker-wide-boyz-crop980.jpg" width="980" height="748"  style="border: 0px;" alt="guide til valg Wide Boyz jammehansker" title="Verktøy: Wide Boyz-gutta gjorde jamming og kaminklatring mer kjent. Her er deres egne produkter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Verktøy: Wide Boyz-gutta gjorde jamming og kaminklatring mer kjent. Her er deres egne produkter.</div>            
    
    
    
</div><p>I tillegg bruker man jo en halv rull for hver gang, så økonomisk sett lønner det seg på lang sikt å investere i jammehansker. Nå kan man gjenbruke teiphansker, men erfaringsmessig så er det litt for styrete.</p><p>Med jammehansker er det bare å sette de på og gyve løs på veggen.</p><p>Det er verdt å merke seg at fingrene ikke får noen beskyttelse, bare oversiden av hånda og siden, så for lange fingerriss er det enn så lenge bare å <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-pleier-du-huden-din-som-klatrer' target='_blank'>teipe</a> som gjelder.</p><p>Det aller viktigste med en jammehanske er at den sitter godt og tight på hånda. Størrelsen må dermed være riktig. De fleste produsenter leverer fire størrelser og oppgir en måte du kan måle hånda på.</p><p>Den klassiske designløsningen består av en tynn ring rundt hver finger, beskyttelsen på oversiden av hånda og snøring på vristen, gjerne i form av borrelås.</p><p>En viktig vurdering er om du trenger beskyttelse på siden, altså for knyttnevejamming, som vil si at det er sidene på hånda som berører risset. Noen produsenter leverer hansker som ikke har beskyttelse på sidene. Preferanser her er ulike, men som rissklatrer i over 30 år ville jeg nok foretrukket beskyttelse også der når først hanskene skal på.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guide-til-valg-av-jammehansker-black-diamond/17967186-1-nor-NO/guide-til-valg-av-jammehansker-black-diamond-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="guide-jammehansker-black-diamond-crack-gloves" title="Nytt: Black Diamond kom i sommer med en helt nytenkende jammehanske: Den skulle illudere teiping. Legg merke til god beskyttelse på sidene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Nytt: Black Diamond kom i sommer med en helt nytenkende jammehanske: Den skulle illudere teiping. Legg merke til god beskyttelse på sidene.</div>            
    
    
    
</div><p>Videre må man selv vurdere hvor mye hansken skal bygge. Noen er tykke, med et temmelig solid gummilag, andre er tynnere, gjerne med skinn eller kunstskinn. Til ulike riss er ulikt redskap nødvendig. Ikke det at du skal gjøre innkjøp av flere par – men hvorfor ikke – når du først er igang?</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guide-jammehansker-ha-ndjam/17967236-1-nor-NO/guide-jammehansker-ha-ndjam-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="guide jammehansker håndjam" title="Skvis: En klassisk håndjam på et riss innendørs. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skvis: En klassisk håndjam på et riss innendørs. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>Si du ser at risset du skal klatre er akkurat litt bredere enn det du klarer å håndjamme. Da vil en millimeter ekstra kunne være avgjørende for om du henger fast. Slike riss, hvor du ikke får kroppen til å passe, er noe av det mest utfordrende. Rett og slett «off with» – størrelsen passer ikke.</p><p>Nå brukes termen <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/kamkiler/denne-er-litt-off-witdh-ja' target='_blank'>off with</a> primært om større riss, der knyttneven ikke passer og du må ty til andre kroppsdeler som knær og albuer. Mange grøsser bare man tenker på de.</p><p>Andre gjør det ikke. I tillegg er det store individuelle forskjeller. En klatrer får perfekt grep med knyttnevejammen eller håndjammen. Andre får ikke neven inn i det hele tatt. Eller den er for liten.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guide-jammehansker-knytnevejam/17967252-1-nor-NO/guide-jammehansker-knytnevejam-crop660.jpg" width="660" height="506"  style="border: 0px;" alt="en trang knyttnevejam" title="Skvis 2: Her får klatreren knapt neven inn i risset. Men da sitter den også gjerne ekstra godt. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skvis 2: Her får klatreren knapt neven inn i risset. Men da sitter den også gjerne ekstra godt. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>Disse aspektene kan altså til en viss grad justeres ved å velge grovt eller tynt utstyr.</p><p>Som nevnt over så velger mange erfarne klatrere teip. Dette fordi det gir mer kontakt med veggen. Spesielt på vanskelige jammer er det viktig for å kunne kjenne marginene – er du iferd med å skli av eller henger du på?</p><p>Om vi skal trekke fram et nytt produkt i denne guiden, så tar vi det i samme slengen. Black Diamond kommet nemlig sommeren 2021 med en ny jammehanske som t heter Crack Gloves.</p><p>Det spesielle med denne er at de prøver å illudere teip. De ville lage et produkt som hadde den samme følelsen – at man kommer tett på veggen. Det man som regel trenger er jo et ekstra hudlag. Om risset er litt skarpt, som medfører smerte, kan man tåle, så lenge huden er der og klatrefølelsen er optimal.</p><p>Vi bare nevner det slik at dere som lesere skal kunne sjekke de ut. Smaken er som baken, og dette er en guide der vi forklarer hva som finnes der ute.</p><p>Kostnadsmessig er de fleste jammehansker rimelige, gjerne mellom 300 og 600 kroner, så dette er ingen stor investering.</p><p>Mange innendørs klatresentre har risslinjer. I tillegg har de også jammehansker til utleie eller utlån. Det kan være smart å ta en titt på de først, og prøve.</p><p>Vår resarch til denne guiden avslørte at det er relativt store forskjeller i størrelsene på de ulike produsenters produkter. For eksempel var Black Diamonds Crack Gloves overraskende liten i størrelsen.</p><p>Og med jammehansker er det som for klatresko – de bør sitte godt for at de skal yte godt. Derfor bør du så langt du kan prøve hanskene på før du tar et valg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guide-til-valg-jammehansker-ocun/17969088-1-nor-NO/guide-til-valg-jammehansker-ocun-crop980.jpg" width="980" height="700"  style="border: 0px;" alt="guide til valg av jammehansker ocun" title="Lettere: Ocuns versjon av jammehansker, med tynnere gummi for mer følelse med fjellet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lettere: Ocuns versjon av jammehansker, med tynnere gummi for mer følelse med fjellet.</div>            
    
    
    
</div>


De siste åra har vi sett en veldig stor økning i interessen for tradklatring, eller rissklatring som det også heter. Konsekvensen er langt større etterspørsel etter spesialutstyr, og jammehansker er blant det som klatrere trenger.

Guide til valg av jammehansker

<p>Gutta bak den famøse Klatrebibelen, Stian Christophersen og Martin Mobråten, kommer nå med en ny publikasjon.</p><p>Boka tok Norge med storm da den kom for tre år siden.</p><p>I fjor gav de ut en oppfølger til <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/ny-versjon-av-bibelen' target='_self'>Klatrebibelen</a>; <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/ny-klatrebibel-med-praktiske-oevelser' target='_self'>Klatrebibelen – praktiske øvelser</a>.</p><p>Nå slår de til igjen med en slags combo av blad og bok; Mono, det de selv kaller for «supernerding».</p><p>Mono er en samling artikler fra de mest gira sportsklatrerne og buldrerne i Norge. Som vi klatrere vet så er vel, om vi skal se nøye på hva vi holder på med – klatresporten litt sær. Og det blir særere og særere jo lavere du kommer. Helt til du ligger under en mosete stein i <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-i-oestmarka' target='_self'>marka</a> og prøver å krafse deg opp prosjektet ditt. Så fjernt, og så utrolig deilig.</p><p>– For meg er det mange fasetter av nerdingen; alt fra at vi kan sitte i alle sosiale settinger og diskutere beta eller at vi kan møte en klatrer i en tilfeldig situasjon og plutselig ha en hel verden til felles der vi kan diskutere grader og om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/grandelius-chillern-i-spania' target='_self'>kneepads</a> er innafor, til å komme hjem etter en dag ute og kjenne en enorm livsglede fordi du holdt fast i et tak to tideler lengre enn forrige økt.</p><p>Boka, eller bladet handler altså om klatrenerding. Men først om publikasjonen.</p><p><em>– Blir det et blad eller kaller dere dette en bok? </em></p><p>– Vi gir det ut som bok, men det er en artikkelsamling på samme måte som Tidsskrift for Alpinklatring. Vi er basically ferdige, nå er det bare design og trykk som gjenstår. Regner med å gi ut i slutten av oktober/begynnelsen av november. Vi lander på rundt 150 sider. Planen er å gi ut én gang i året over de kommende årene.</p><p><em>– Hvilken økonomi er det i dette?</em></p><p>– Vi gjør det på samme måte som med de andre bøkene, altså på eget forlag.</p><p><em>– Er det mest fordi det er gøy å holde på med?</em></p><p>– Det er veldig gøy, men vi hadde ikke gjort det hvis vi ikke tjente på det. Nå har begge de første bøkene solgt bra nasjonalt, og Klatrebibelen er gitt ut England, Spania og Frankrike og skal ut i USA til høsten, samt at den er solgt til flere andre land.</p><p>– Så, totalt sett blir det bra. Men dette prosjektet var først og fremst noe vi hadde veldig lyst til å gjøre for å kunne nerde mye mer enn vi har kunnet i de forrige bøkene, der vi også kunne ha med noe annet enn kun trening for klatring.</p><p><em>– Kult! Hvem er bidragsytere til første utgave?</em></p><p>– Eivind Wang, Stian Engelsvoll, Adam Pustelnik, gjengen bak Arctic Grips, May Linn Vingsand, Bjørn Sætnan og Thomas Alsgaard blant annet. Og så er det intervjuer og betraktninger fra flere andre «klatrekjendiser» i artiklene Martin og jeg har skrevet.</p><p><em>– Hva blir prisen?</em></p><p>– Har ikke landa det helt enda, men 299,- eller 349,-,  sannsynligvis den siste.</p><p><em>– Tilbake til nerding – hvordan tenker du at det gjelder klatresporten? </em></p><p>– Noen nerder på utstyr – jeg bruker for eksempel ny sele og nytt tau på prosjektet mitt nå, som sikkert sparer meg 72 gram i vekt – andre nerder på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/betaspraying-hva-er-greia' target='_self'>beta</a>, noen nerder på trening og andre igjen nerder på klatrehistorie og hvem-som-har-gjort-hva til en hver tid. Er ikke det definisjonen på nerding? Å være altoppslukt av én snever ting?</p><p><em>– Ja, enig. Men tror du klatrenerding er annerledes enn annen nerding ... det er jo det, men prinsipielt sett?</em></p><p>– Nei, det tror jeg ikke. Bare se på jakt, fiske, friluftsliv generelt, og alle andre idretter folk «futter» helt på.</p><p><em>– Hva med selve mentaliteten? Tiltrekker ikke <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/hva-er-buldring' target='_self'>buldring</a> for eksempel, litt sære typer? Jeg er selv en av de, for the record.</em></p><p>– Men det føles jo annerledes – og bedre – ut enn annen nerding.</p><p><em>– Hehe, ja, det er jo subjektivt.</em></p><p>– Jeg føler ikke at mentaliteten er annerledes. Den var nok det før, før min tid kanskje, men opplever den ikke som unik nå. Særinger finner man jo overalt, og personlig har jeg møtt flere av dem på foreldremøter og lignende enn i klatringen. Men så er jeg jo sikkert like sær i deres øyne.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrebibelen-mono-stian-christophersen-martin-mobra-ten/17968300-1-nor-NO/klatrebibelen-mono-stian-christophersen-martin-mobra-ten-crop980.jpg" width="980" height="1375"  style="border: 0px;" alt="klatrebibelen mono stian christophersen martin mobråten" title="Ny bok: Klatrebiberlen – Mono kommer ut i høst. Den handler om nerdenes drømmer innen klatresporten. Her er foreløpig utkast til cover." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ny bok: Klatrebiberlen – Mono kommer ut i høst. Den handler om nerdenes drømmer innen klatresporten. Her er foreløpig utkast til cover.</div>            
    
    
    
</div>


Nerding er hærlig – for de som nerder. Men mange klatrere er vel enige om at å ligge under en buldrestein, langt oppe i skogen, er noe sært. Nå kommer det ny klatrebok som tar klatresportens særinger på alvor: Klatrebibelen – Mono

Klatrebibelen får nok en oppfølger

<p>Det var i juli at Aasheim var på Tindesenteret på Åndalsnes for en liten pumpøkt. Auto belay er veldig praktisk om man har dårlig tid og ønsker en rask gjennomkjøring.</p><p>Tindesenteret har flere autobelay-linjer, eller True Blue som man også sier.</p><p>Han er ikke ukjent med store høyder, han var med på den legendariske norske bestigningen av Mount Everest i 1995 og året før på førstebestigningen av <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/norskeruta-paa-trango-i-himalaya-staar-seg' target='_blank'>Norskeruta på Trango i Karakoram</a>. Førstnevnte var en megasuksess, <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/norgeshistoriens-raaeste-klatreprestasjon-trango-i-1984' target='_blank'>sistnevnte endte tragisk</a>, med at <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/hans-christian-doseth-det-uovervinnelige-soeskenbarnet' target='_blank'>Hans Christian Doseth</a> og Finn Dæhlie falt i døden etter først å toppet veggen.</p><p>Like stor risiko er det ikke på <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/reneste-17.mai-stemning-under-aapningen-av-norsk-tindesenter' target='_blank'>Tindesenteret</a> på Åndalsnes, der Aasheim ikke sjelden bruker autobelay-systemet.</p><p>Praktisk som alltid – bare å klippe seg inn og klatre oppover og slippe taket når man føler for det. Så gjort, og sjokket var stort da han plutselig var i fritt fall fra fem-seks meter. Han rakk som mange midt i alvorlige ulykker å tenke tusen tanker på vei ned, selv om nedfarten går veldig raskt. Stein slapp unna episoden uten fysiske varige mén, men med en psykisk knekk.</p><p>Noen uker senere får man nok en <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/hvorfor-skjer-ulykker-paa-autobelay' target='_blank'>autobelay-ulykke</a>, denne gangen på <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/her-aapner-norges-hoeyeste-innendoers-klatrevegg' target='_blank'>Krux klatresenter på Oppdal</a>. Der falt Kari Øyre Slind nesten 9 meter rett i gulvet, og kom heldigvis fra ulykken uten veldig alvorlige skader, selv om de var rimelig solide.</p><p>Aasheim er nølende, for ikke å si svært motvillig, til å bli trukket frem i mediene på bakgrunn av det han selv kaller «bevisstløs i gjerningsøyeblikket», «et ubegripelig utslag av hjernedød dumskap», eller «ufattelig fraværende når det er viktig at du er 100% tilstede», eller et eller annet.</p><blockquote>
<p>– Jeg har alltid sagt at hvis du er så idiot og tjukk i hauet at du ikke greier å klippe inn en karabin – enklere får det liksom ikke blitt – da bør du finne deg en ny sport ...</p>
<p>Stein P. Aasheim</p>
</blockquote><p>Men siden denne type ulykker paradoksalt nok stadig skjer, vil kanskje en omtale kunne redde andre klatrere fra samme opplevelse.</p><p> – Jeg slår ikke Slind sine 9 meter. Trøster meg med det.</p><p><em>– Hva skjer egentlig når man glemmer å koble seg inn?</em></p><p>– Jeg har alltid sagt at hvis du er så idiot og tjukk i hauet at du ikke greier å klippe inn en karabin – enklere får det liksom ikke blitt – da bør du finne deg en ny sport ...</p><p><em>– Så nå skal du finne deg en ny sport?</em></p><p>– Jeg må iallfall finne noe som er mindre risikofylt enn en autobelay.</p><p><em>– Kan du være med og fortelle litt om din erfaring. Det er jo mange ulykker nå og vi trenger å demme litt opp …</em></p><p>– Det er ikke så mye å fortelle om.</p><p><em>– Det er vel nettopp det som er saken. Hva er det som IKKE går igjennom hodet ditt når du (og de andre) går på en slik smell? Det er jo veldig interessant og en analyse kan kanskje forebygge ande ulykker.</em></p><p>– For det er mange tilfeller?</p><p><em>– Ja, i alle fall relativt i forhold til at det ikke er noen sikrer med i spillet som kan gjøre dumme feil. Det eneste man trenger å gjøre er å koble seg inn i en karabin. Ingen andre menneskelige feil kan slå inn, bortsett fra å klatre langt ut mot en av sidene, og få en stygg pendel.</em></p><p>– Folk får finne seg en tryggere sport. Klatre i fjellet for eksempel. Ingen som glemmer å knyte seg inn da.</p><p><em>– Men har du analysert hva som skjedde? Bare begynne å klatre … uten å sjekke at man er innklippet?</em></p><p>– Analysere ja, he, he. Heldigvis var jeg ikke alene, som jeg ofte er. Helt fullstendig ubegripelig teit. Hadde holdt på en times tid på de forskjellige belayene oppe på podiet. Var ingen forstyrrelser. Hadde bare sagt hei til han andre karen som holdt på med sitt eget og fortsatte for meg sjøl. Jeg falt ikke av en gang. Jeg bare slapp taket halvveis. Husker hvert mikrosekund etter det.</p><p><em>– Ja, jeg har opplevd bakkefall selv, fra toppen av Mjelva. Kan du beskrive hva du tenkte på da du falt?</em></p><p>– Nei. Det er ikke mye du rekker å tenke på et fem meters frittfall. Men jeg rakk å skjønne hva som var gærent. Men så smalt det med en gang. Det går ganske fort skjønner du. Tror ikke det var mer enn fem meter. Så hvordan hun skiløperdama greide seg så bra fra 9 meter er ufattelig. Men du falt fra toppen av Mjelva? Rett i bakken?</p><p><em>– Jeg falt ned på Moments of Magic som er ca 10 meter, dog helt fra stående posisjon på toppen. Sikrer så på Trolltindene, brukte 11 mm sticht (taubrems) på 8 mm tau, og fulgte ikke med. Jeg knuste helen og psyken. Sistnevnte har aldri kommet skikkelig tilbake, og jeg har fremdeles problemer med å stole på tauet. Førstnevnte er øm den dag i dag.</em></p><p><em>– Og du? Uten skade?</em></p><p>– Både ryggen og selvbildet ble ødelagt. Ryggen skal gro i løpet av et par måneder, selvbildet trenger nok mere tid. Jeg landet heldigvis fint, rett ned på begge bein. Men jeg kjente jeg ble komprimert sammen av trykket. Legen som kom til ganske raskt var min egen fastlege. Vi kansellerte timen jeg hadde hos henne dagen etter. Jeg skulle få en legeattest så jeg kunne fortsette å hoppe fallskjerm etter fylte 70...</p><p>– Men det er ikke så mye annet å si enn at jeg går inn i statistikken. Det var altså absolutt ingen forstyrrende elementer som kunne vært en distraksjon.</p><p><em>– Har du tanker om hvilke tiltak som bør gjøres for å prøve å demme opp for dette? Det er jo helt utrolig at slikt skjer!</em></p><p>– Nei, det er jo bare helt ubegripelig at dette skjer. Kanskje det er mulig å dekke til hele den første meteren med presenningen som autobelayen er festet i, slik at det er umulig å starte på ruta uten å ta ned dekselet. På Tindesenteret er det bare en stor varseltrekant. For all del, det burde være mer enn nok. Men det er altså fysisk mulig å gå igang med ruta uten å fjerne varslinga og koble seg på autobelayen. Viser det seg.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/hvorfor-skjer-ulykker-paa-autobelay' target='_self'>Les mer om hvorfor klatresentrene mener ulykker på autobelay skjer.</a></p><p><em>– Hvordan kommer du til å endre din autobelayklatring etter dette?</em></p><p>– Jeg er 100% sikker på at dette ikke kommer til å gjenta seg. Men det var en dyrekjøpt lærepenge. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal endre annet enn å ha en super bevissthet i forhold til innklipping. Problemet er jo at det trodde jeg at jeg hadde tidligere også. Og det trodde antagelig alle at de hadde.</p><p>Kari Øyre Slind, som falt 9 meter på Krux klatresenter i Oppdal, mener også at det er overraskende lett å glemme å klippe seg inn, og tar all skyld selv.</p><p>Hun var så engasjert i å klare en passasje langt oppe i veggen at hun også bare begynte å klatre, uinnklippet. Her forteller hun om sin opplevelse:</p><p>– Ja, var og klatra. Prøvde meg på ei rute, men greide ikke et krux litt oppe i veggen. Hadde litt pause, og skulle ha med meg kalk opp på neste forsøk for å få bedre grep, men denne runden glemte jeg å klipse meg på autobelayen. Man kan klatre flere ruter på samme autobelay. Jeg klatret på en som var til høyre, ytterst på veggen, og starten går sånn at man har kroppen litt vendt med ryggen fra autobelayen, og ingen av takene er skjult/dekket av seilet. Jeg var bare helt i bobla på å greie kruxet, og å ha med kalken opp, at hjernen kobla helt ut av andre omstendigheter og om sikkerhetsrutiner. Det var skremmende lett å glemme.</p><p>– Så da jeg kom opp til kruxet jeg falt på i forrige forsøk, sto jeg uvitende oppi veggen om at jeg ikke var sikret. Kalket hendene, og satset på neste tak, men greide det ikke denne gangen heller. Først da (i fallet) merket jeg at det var noe som ikke stemte, og at jeg ikke var festet til veggen. Heldigvis greide jeg å holde roen i lufta, og begynte å planlegge hvordan jeg kunne lande mest mulig skånsomt.</p><p><em>– I alle dager, hvor høyt var dette i veggen, og hvordan gikk det?</em></p><p>– Taket jeg hadde hånda på var på ca 9 meters høyde. Jeg hadde utrolig flaks med fallet, og kom unna det med et brudd i hver ankel, avrevet leddbånd i den ene, forstrekt setemuskulatur etter demping av fallet, ribbeinsbrist og en lett hjernerystelse.</p><p><em>– Det høres jo ille nok ut, men kunne vel selvsagt gått enda verre. Var merkinga dårlig eller hvordan hendte dette?</em></p><p>– Ansvaret var alene på meg, men jeg fikk oppleve hvor lett det kan skje en alvorlig ulykke ved å bare ha hodet på et litt annet sted akkurat når det gjelder. Jeg har skjønt at det har skjedd veldig mange ulykker på denne måten over hele landet, så at et par smartinger kan finne en patent/løsning som kan gjøre det mer idiotsikkert hadde nok ikke vært så dumt. Så har jeg lært i ettertid at et fall på over 3 ganger egen høyde betyr at man ringer 113 uansett.</p><p><em>– Er det noe du vil gjøre annerledes ved neste autobelayøkt?</em></p><p>– Ja, jeg håper at jeg er litt mindre uvøren, og dobbeltsjekker både meg, og de jeg klatrer med, uansett! Merker mange er sløvere på kameratsjekk med autobelay – inkludert meg selv – og det håper jeg det er en slutt på nå.</p><p>Klatreforbundets leder Stein Tronstad er ikke ukjent med autobelayulykker, men har ingen klar statistikk i saken.</p><p>– Vi har ingen statistikk over autobelayulykker, siden det er tilfeldig hvilke hendelser som blir rapportert, men vi registrerer jo at det kommer en del rapporter. Noen av dem gjelder den litt uforståelige klassikeren, at folk setter i gang å klatre uten å kople seg inn, mens andre gjelder utstyrsproblemer. En serie hendelser i Tromsø – som det helt sikkert finnes urapporterte paralleller til andre steder i landet – har også ført oss fram til en bekymringsmelding til DSB. Denne saken er også spilt videre til sikkerhetskommisjonen i UIAA, der 2-3 medlemmer er involvert i CEN sitt arbeid med en ny standard for selvsikringssystemer.</p><p>Slind etterlyser smartinger som kan komme opp med løsninger. Det finnes faktisk. Åndalsnesing Ola Stavran har vært i møte med et bulgarsk firma som har noe på trappene, men mener deres løsning er for omstendelig.</p><p>– Ja, det er et bulgarsk firma som heter Techtopia som har en løsning på gang. Jeg fikk være med på nettmøte med de et par ganger, men jeg synes det virket noe styrete. Det måtte settes opp en server og greier. Og løsningen er uansett ikke klar før til neste år.</p><p>På deres nettside techtopia.eu kan vi lese at løsningen er relativt enkel prinsipielt sett. En sensor leser om man tar karabinen av seilet. Sensoren er koblet til en alarm 3 meter oppe i veggen, som igjen er koblet til en bevegelsessensor. Om bevegelsessensoren slår inn samtidig som den andre sensoren merker at karabinen ikke er koblet av seilet, går en alarm av. Om karabinen er koblet av seilet går alarmen ikke av.</p><p>Bakgrunnen for ideen var at de på sitt lokale klatresenter opplevde på årsbasis 50 klatrere (!) glemte å klippe seg inn.</p>


Du har sikkert hørt historiene om klatrere som glemmer å klippe seg inn i autobelay-karabinen, og når de slipper taket langt oppe i veggen, så faller de rett i gulvet. I juli var det klatrelegenden Stein P. Aasheims tur. Et par uker etter hendte en lignende ulykke på klatresenteret Krux i Oppdal.

Stein P. Aasheim i autobelay-ulykke

<p>I 2010 ble Therese Johansen regnet som en av verdens sterkeste kvinnelige buldrere. Hun gikk flere buldre på 8A og 8A+, og da hun besteg Propaganda (8A+ eller 8B) på Vingsand i 2011 gjorde hun det som en av de aller første kvinnene i verden. Hun var sponset av Adidas og Five Ten, og gjorde det svært bra i internasjonale konkurranser. Så slutta hun.</p><p>– Jeg la faktisk opp to ganger. Første gangen var vel i 2011, og så en gang til i 2014, forteller hun. </p><p>Therese tar meg imot i leiligheten sin i Stavanger, et langt steinkast unna arbeidsplassen hennes Sis Sportssenter, der hun skrur buldere. En jobb hun elsker, og håper å bli værende i lenge. Hun serverer vannmelon og kaffe, og overalt ligger det hjemmestrikkede gensere og andre håndarbeidsprosjekter, et gulv som akkurat er ferdiglagt – men oppussingen er fortsatt ikke helt ferdig – planter, terrassen er nesten som et drivhus, kokebøker. Prosjekter på alle kanter.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629803498/2021-fri flyt /therese-johansen-klatring-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STERK: Ikke mange går like harde buldere som Therese Johansen. Foto: Torstein Magnussen</div></p><p><em>– Hvorfor la du opp?</em></p><p>– Det var delvis økonomien i det. Det var ikke bærekraftig, det gikk jo ikke rundt.</p><p>– Det året jeg la opp, eller om det var året før, så var jeg ett forsøk fra å nå finalen i verdenscupen i buldring i Innsbrück. Likevel fikk jeg ikke dekket en hel sesong, fra Norges Klatreforbund. De andre som er fast i semifinalen får dekket hele sesongen, mens jeg fikk dekket omtrent halve, og føler jeg har halvparten så gode sjanser som de jeg konkurrerte mot. Jeg er ikke helt enig med prioriteringene til Norges Klatreforbund. Men dette er jo veldig individuelt, og det er ingen ting personlig mot noen i forbundet, jeg er bare uenig prioriteringene deres. Men når jeg er ett forsøk fra å nå finalen, og likevel ikke får dekket hele sesongen så blir jeg sånn – ok, hva skal til da? Det er jo helt håpløst. Det er ikke akkurat så mye penger i klatresporten.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629803510/2021-fri flyt /therese-johansen-klatring-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ÅPEN: - Jeg har valgt å være helt åpen om problemene. Det er jo så mange som sliter med noe, alle har sitt liksom. Jeg også. Alt er så perfekt i dag, det må være tungt å være ung, og sitte med inntrykket av at alle rundt en er helt feilfrie, sier Therese. Foto: Anine Eriksen</div></p><p>Men det var ikke bare det. </p><p>Therese setter seg ned på stolen, leter litt etter ordene, og begynner å fortelle på en avslepen nordlandsdialekt, som fortsatt henger igjen fra da hun flyttet fra Bodø som 13-åring.</p><p>– I tillegg så… var det noe mer. Jeg hadde problemer med hodet, jeg slet med angst, og fikk etter hvert diagnosen OCD, Obsessive Compulsive Disorder. Jeg har valgt å være helt åpen om det. Det er jo så mange som sliter med noe, alle har sitt liksom. Jeg også. Alt er så perfekt i dag, det må være tungt å være ung, og sitte med inntrykket av at alle rundt en er helt feilfrie. Instagram, generasjon prestasjon og alt det der.</p><blockquote><p>«Jeg har ikke noe behov for å være noen profil. Det er deilig å slippe å ta stilling til hvilken grad ting er. Å tenke sånn: Var det egentlig en 8A? Eller var det en 8A+? Jeg vet da faen. Og e gi no faen.»</p></blockquote><p>Therese Candola Johansen, 31 år gammel og opprinnelig fra Bodø, har en historie som ligner på så mange andres: hun klatret på alt da hun var liten. Da hun var rundt 10 år fikk hun prøve på et innendørssenter, og etter det så hun seg ikke tilbake. Hun trente flere ganger i uka, og da hun var rundt 15 bodde hun omtrent på klatresenteret. Hun trente med de som var der på senteret, stort sett gutter som var noen år eldre enn henne. Hun kan ikke fortelle meg antall økter i løpet av en uke, for hun var der så mange timer av gangen at øktene mer gled over i hverandre. Hun hadde med middag på senteret, eller hun stakk innom før skolen. Likevel tok det en stund før hun var med i sin første konkurranse</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629803525/2021-fri flyt /therese-johansen-klatring-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">IKKE SÅ FARLIG: Johansen er ikke lenger særlig opptatt graden på bulderne - selv om hun går noen av de vanskeligste problemene som er å oppdrive. Foto: Anine Eriksen</div></p><p>– Jeg tenkte ikke at jeg var god nok til det, forteller hun.</p><p>Men så ble hun med i en norgescup, og vant («bare fordi Hannah var flyttet over i seniorklassen» skynder hun seg å legge til). </p><p>Men samtidig med at Therese ble stadig sterkere, og var helt i verdenstoppen som 20-åring, vokste det fram et mønster preget av tvangshandlinger og generell angst.</p><p>– Jeg stresset med alt mulig. Om jeg hadde skrudd av ovnen, om jeg hadde husket å låse døra. Jeg kunne være så redd for at jeg hadde kjørt på noen at jeg snudde og kjørte tilbake for å sjekke, selv om jeg visste at det bare var en tvangshandling. Og det var det samme i klatringen: jeg kunne sitte og se på videoopptak av meg selv igjen og igjen for å sjekke om jeg hadde dabbet (det vil si: kommet borti padden eller bakken). I konkurranser kunne jeg sitte i isolatet og være usikker på om jeg hadde husket å matche på topptaket. Sånne ting.</p><p>Therese forteller helt åpent. Det er en del av henne fortsatt, men hun tar medisiner og får oppfølging fra en psykolog. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629803546/2021-fri flyt /therese-johansen-klatring-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FINE FARGER: Therese på Le Pilier (8A) i Chironico i Sveits i 2010. Foto: Henning Wang</div></p><p>– Og klatringen… det ble på en måte en redning for meg, samtidig som jeg måtte legge opp for å prøve å bli friskere. Det var et fristed for meg, et sted der jeg kunne forsvinne inn i sonen, og ingenting annet gjaldt. Det var nok ikke grunnen alene til at jeg la opp, men delvis grunnen til at jeg ikke har valgt å satse.</p><p>Grader interesserer henne ikke så mye. Hun ticker ikke lenger ting på 8a.nu, og oppdaterer profilen sin på buldre-Stavangers svar på denne – buldreinfo.no – mest for at sida skal fortsette å være relevant og riktig. Hun har ingen interesse av å stikke seg fram, få oppmerksomhet. Hun vil bare klatre.</p><p>– Jeg har ikke noe behov for å være noen profil. Det er deilig å slippe å ta stilling til hvilken grad ting er. Det å sitte å tenke sånn: var det egentlig en 8A? Eller var det en 8A+? Jeg vet da faen. Og e gi no faen, sier hun og ler.</p><p><em>– Gjør du det? Helt? Har det ikke noe å si?</em></p><p>– Hm. Det er jo så subjektivt uansett. Jeg ser jo den praktiske fordelen med en grad. Og det kan jo gi noen indikasjoner hvis alt det harde man går er en viss type stil. Men så glemmer man det at det som ikke er det harde, som er en annen stil, der er jo maksen mye lavere. Så hvis jeg skal gå et bulder med slopere, eller som er klemmete, så ligger kanskje maksen på 7C. Det er jo ingen som bryr seg om det liksom. Men grader generelt. Jeg skjønner jo at det er del av greia, men hvor stor del av det skal det være liksom. Det er i verste fall en halv grad feil, og det er helt greit. Jeg orker ikke bruke energi på det. </p><p>Therese Johansen har ingen sponsorer i dag. Hun snakker om en frihet fra å levere på prestasjoner og eksponering. Hun har sjelden langtidsprosjekter, og har ikke hatt mer enn 10 økter på <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/hva-skal-til-for-at-en-bulder-skal-faa-grad-9a' target='_self'>noe bulder.</a></p><blockquote><p>«Jeg var ett forsøk fra å nå finalen i verdenscupen i buldring i Innsbrück. Likevel fikk jeg ikke dekket en hel sesong.»</p></blockquote><p>– Propaganda brukte jeg rundt seks dager på (bratt, fingertung 8B-bulder på Vingsand, først gått av Bernd Zangerl. Johansen satte den i 8A+ «på grunn av sine mjuke hofter» som hun formulerte det selv i 2011, da hun gikk den). Tre dager første turen jeg var der, og så tredje dagen da jeg var tilbake året etter. </p><p><em>– Har du noen ide om hvor mange buldere du har gått som er 8A eller hardere?</em></p><p>– Nei, aner ikke. Har ikke ticka alt jeg har gått, syns det blir så masete og stress. Har gått to førstebestigninger som er 8A, det ene er delt da, vi var to som gikk den samme dagen.</p><p>De to siste årene har Johansen markert seg også som en sterk tauklatrer. Kan vi kalle det et comeback? Ingen hadde hørt noe fra henne på flere år, og plutselig <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/therese-johansen-gikk-atom-vinter-8b-paa-bersagel' target='_self'>stakk hun ut og gikk Atom Vinter (8b+) på Bersagel i april i år.</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629803565/2021-fri flyt /therese-johansen-klatring-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LA OPP TO GANGER: – Jeg la faktisk opp to ganger - først i 2011, og så en gang til i 2014, sier Therese Johansen. Foto: Torstein Magnussen</div></p><p>Hun har i hvert fall blitt gira igjen. Treningen består<a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/' target='_self'> stort sett av buldring</a>. Hun forteller at det fint lar seg kombinere med å gå noen harde tau-ruter </p><p>– Det siste halvåret har jeg nesten bare buldret. To dager på, en dag av, eller annenhver dag, alt etter hud og dagsform. </p><p>– Jeg har trent veldig mye opp gjennom årene. Tung styrketrening, litt sporadisk med andre, men også mye alene. Ikke så mye fingerbrett, da kan jeg like gjerne buldre på fingertunge ting og få samme effekt, men mye generell styrke i overkroppen. Veldig lite campus. Flyes – jeg får så vondt i ryggen av benkpress - , skuldre, håndstående. Har jobbet med å stå på hendene, men det måtte jeg gi opp. Men da jeg holdt på med det skjønte jeg at det var veldig god trening for håndleddene. Tidligere fikk jeg vondt av slopere, men det var nesten aldri et problem da jeg drev og sto på hendene. Biceps så klart, det er jo klassisk. Men også mage, korsrygg, lats, forskjellige varianter av pull-ups. Triceps hater jeg, burde sikkert trent det mer, det er relevant når man skal mantle.</p><blockquote><p>«Klatringen ble på en måte en redning for meg, samtidig som jeg måtte legge opp for å prøve å bli friskere. Det var et fristed for meg, et sted der jeg kunne forsvinne inn i sonen, og ingen-ting annet gjaldt.»</p></blockquote><p>– Motivasjonen har gått opp og ned. Jeg har jo klatret hele tiden, men av og til har det bare vært vedlikehold, sånn at jeg kan komme tilbake i form hvis jeg blir skikkelig gira. Som nå.</p><p><em>– Er du i ditt livs form nå?</em></p><p>– Vanskelig å si, men… Ja. Det er jeg nok. Men jeg er for tynn nå, jeg har ikke mensen og det er jo et tydelig tegn på at jeg ikke får i meg nok næring. </p><p>Therese har mistet flere kilo enn hun hadde planlagt. Hun sier hun vil legge på seg igjen, «det er bare ett prosjekt til jeg vil gå først». Også forteller hun at det er det eneste hun syns er negativt med klatring, hvordan vekt og prestasjoner henger så tett sammen. Hun snakker om å ville være et sunt forbilde, og hvordan det å bli sykelig opptatt av mat etter fylte 30 er noe hun aldri hadde sett for seg at skulle skje. </p><p>– Jeg har lovet kjæresten min at så snart sesongen er over skal jeg begynne å legge på meg igjen.  </p><p>Klatringen er et fristed for meg. Et sted jeg kobler av. Jeg tror det har reddet meg gjennom sykdom, jeg får liksom fri når jeg klatrer. </p><p>Hun holder seg til styrketrening, bratt buldring av internasjonalt kaliber og sportsklatring på bolt. Store vegger tiltaler henne ikke, og de gangene hun har klatret på kiler har det vært med god margin.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629803579/2021-fri flyt /therese-johansen-klatring-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">i flytsonen: – Det jeg liker best med klatring er flytsonen, når du tar i maks, og kun tenker på klatring, sier Therese. Her på La pelle (8A) i Cresciano i Sveits i 2010. Foto: Henning Wang</div></p><p>– Jeg prøvde meg på Dirdalsveggen, men selv om jeg klatret som andremann så psyket jeg ut ved andre taulengde. Jeg var så bekymret for rappellen ned, for å miste taubremsen eller drite meg ut på en eller annen måte. Det er jo litt pinlig. Jeg hadde ikke brukt klemknute før. Hadde jeg hatt med en gri gri så kanskje jeg hadde slappet litt mer av. Jeg var egentlig nervøs helt fra starten av. Også det der med å sikre med to tau, å ha ute riktig mengde tau. Så vi snudde, jeg var redd for å få helt sammenbrudd og begynte å se for meg at jeg måtte reddes med helikopter. Men jeg ble heldigvis geleidet trygt ned, med hjertet i halsen. Og rappellen gikk selvfølgelig helt fint. Jeg liker ideen om storveggsklatring. Men den psyken har jeg ikke. </p><p>– Det jeg liker best med klatring er jo den flytsonen, når du tar i maks, og kun tenker på klatring. Og det får jeg mest med buldring. Når det er vanskelig nok til at du må konsentrere deg ordentlig, men likevel uten at det blir for mye. Du må jo få det til. Men når du ikke tenker på fallet eller på forrige bolt, og jeg plutselig går prosjektet mitt, det er nesten sånn at jeg ikke husker at jeg har gjort flyttene. Når jeg topper ut, og snur meg og spør de der nede: – Gikk jeg den?</p><div class="factboxwrap">
<h3>Therese om…</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1629803534/2021-fri flyt /therese-johansen-klatring-8-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Foto: Jan Inge Haga</div></p>
<p><strong>Studier:</strong> har prøvd meg på mye forskjellig, og endt opp med at jeg trives best som ruteskruer på Sis Sportssenter. Har vært innom både historie, vernepleien og grunnskolelærer.</p>
<p><strong>Stil:</strong> Jeg trives best på alt som er svakt overhengende til bratt, på positive krimpere. Jeg kan ikke plukke ut en favorittbulder, men en som både ser fin ut og klatrer bra ut er Essensen (7B+) i Oltedal.</p>
<p><strong>Drømmedestinajson:</strong> Red River George.</p>
<p><strong>Førstebestigninger:</strong> Jeg har to FA som er rundt 8A, men en av de er delt, det vil si at vi gikk den samme dag. </p>
<p><strong>Grader:</strong> det er litt stress. Og hvem bryr seg egentlig. I verste fall er det en halv grad feil opp eller ned, og det har jo ikke så mye og si. Men ok – det hadde vært gøy å gå en 8B bulder, jeg innrømmer det. </p>
<p><strong>Kiler:</strong> det handler så mye om sikring, ikke om klatring. Jeg vil helst bare ta i. </p>
</div>
</div>


I 2010 ble Therese Johansen regnet som en av verdens sterkeste kvinnelige buldrere. Her forteller hun om kampen med landets hardeste buldere og egne, indre demoner.

Therese Johansen sin kamp mot angst - slik kom hun tilbake

Therese Johansen var på verdenstoppen - så stoppet økonomi og angst karrieren

<p>Kunstner Helle Siljeholm står bak kunstprosjektet The Mountain Body som hadde forestillingsdag i Østveggen på Kolsås 22.august. </p><p>Dette er et prosjekt over flere år der det skal utvikles en serie midlertidige koreografiske skulpturer i ulike fjellvegger, som til sammen skaper en «fjellkjede». Som en del av koreografien avsettes det et midlertidig og nedbrytbart jordpigment i veggen.</p><p><strong><em>Se bildegalleri nederst. Fotografer er Istvan Virag, Jon Marius Nilsson og Tormod Granheim.</em></strong></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kolsaas/kunstprosjekt-i-oestveggen-paa-kolsaas' target='_self'>Helle Siljeholm og de fire klatrerne som har vært med på prosjektet har arbeidet fire uker i strekk fra 26.juli til 22.august.</a> De har også brukt en del på forberedelse i vinter og i vår. </p><p>Klatrerne som er avbildet og deltatt i prosjektet er Pernille Holden, Marianne Kjærsund, Sjur Hansteen og Anders Rummelhoff. </p><p><em>–  </em><em>Hvordan har gjennomføringen av prosjektet gått?</em> </p><p>– Gjennomføringen har gått veldig fint. Å arbeide hver dag ute i kolsåsstupene for oss i prosjektet var helt utrolig. Vi var der ute i regn og sol, jobbet når det var fint vær- og drakk kaffe når det regnet. </p><p>– Vi fikk god tid til å blir kjent med denne fjellsiden - og også de som bruker det mest på ulike måter. Det er et magisk sted. </p><p><em>– </em><em>Hvordan var det på selve forestillingsdagen?</em></p><p> – Det kom overraskende mange på forestillingsdager, godt over 100 publikummere tok seg turen ut fra Oslo og fra gårdene rundt for å se. </p><p>Publikum sto langt nedenfor Østveggen på Dæli gård for å se forestillingen: </p><p>– Publikum var plassert på det nypløyd jorde til familien på Dæli Gård. Det var tidenes publikums plassering. Minnet om et Van Gogh maleri. Publikum var bedt om å ta med kikkert og de sitter 2 km unna østveggen der koreografien utspiller seg. </p><p>– I dette perspektivet blir mennesket veldig lite, både som utøver og som publikum, mens naturen og fjellet mektig. Det er naturen som fremheves.  Utøvernes bevegelser gjør at fjellet blir "bevegelig" i øybelikket av berøring og avlegging av det nedbrytbare jordpigmentet. Fjellet fremheves i vårt blikk. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_5887/17966912-1-nor-NO/dsc_5887-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="NEDBRYTBART JORDPIGMENT: Prosjektet foregikk mer spesifikt på Kjempesvaet i Østveggen på Kolsås. " title="NEDBRYTBART JORDPIGMENT: Prosjektet foregikk mer spesifikt på Kjempesvaet i Østveggen på Kolsås.&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NEDBRYTBART JORDPIGMENT: Prosjektet foregikk mer spesifikt på Kjempesvaet i Østveggen på Kolsås.&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p><em> </em><em>– </em><em>Hvordan har mottakelsen vært rundt prosjektet?</em></p><p>– Responsen har for det aller meste vært ekstremt positiv. </p><p>– Det er et overraskende og annerledes kunstprosjekt på mange måter, og tilbakemeldingen er at prosjektet klarer å vise kunstnerisk, det også prosjektet forfekter tematisk kring det essensielle og prekære i naturvern og mangfold. Og det handler kanskje om å skape dette blikket, det lille mennesket mot det store fjellet. Et prosjekt som ikke setter mennesket øverst på rangstigen, men (fri) natur. </p><p>Det var noen som uttrykte sin skepsis til prosjektet, blant annet <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kolsaas/kunst-og-filosofi-for-naturvennlig-levemaate' target='_self'>Nils Faarlund</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kolsaas/forvrengt-kunstprosjekt-paa-kolsaas' target='_self'>Jon Gangdal.</a> Men Helle forteller om at noen som har vært skeptiske ikke var så skeptiske allikevel: </p><p>– Jeg møtte faktiske en av dem som hadde vært veldig skeptiske til prosjektet tilfeldig ute på Kolsås, personen synes at pigment sporet gled fint inn i fjellet, så det var ikke lenger problematisk. </p><p><em>– Hva tenker du om kommentarene som Nils Faarlund og Jon Gangdal uttrykte? </em></p><p>– Engasjementet er strålende. Vi lever i en tid der naturen er fryktelig utsatt, og skadelidende, grunnet menneskelig adferd og fremferd i den, det haster for alle å gjøre valg i sine liv som er mer skånsomme mot natur. </p><p>– Her kan vi alle gjøre mer for å redusere våre skadelige avtrykk i verden, som individ, gruppe og i kraft av det vi arbeider med. Som individ kan jeg hver dag kan gjøre valg som er mer skånsomme mot natur, men som kunstner er det nettopp gjennom kunsten at jeg sammen med mine kollegaer, kan løfte denne tematikken for et større publikum. Jeg er veldig glad for at Nils ser dette i mitt kunstnerskap, og i prosjektet The Mountain Body.  </p>


Kunstprosjektet The Mountain Body høstet litt kritikk i klatremiljøet før selve prosjektet ble gjennomført – men mottakelsen har stort sett vært positiv under forestillingsdagen og i etterkant. 

Her farger de Østveggen på Kolsås 

<p>Jannike Svensvik (28) fra Isfjorden i Møre og Romsdalen er nok et ukjent navn for mange. Hun har ikke klatra i mer enn tre år, men har allerede fått unnagjort en av mange klatreres største drøm (eller mareritt) – Trollveggen.</p><p>Til vanlig jobber hun som journalist i Åndalsnes Avis, hun er utdannet musiker og tidligere fiolinist, men nå om dagen er det kun klatring som gjelder. </p><p>– Jeg har nok litt tunnelsyn på den klatringa, forteller hun. </p><p>– Selv om jeg bare har klatra i tre år, klatrer jeg veldig mye. Nesten hver dag.</p><p>Første helga i juli i sommer bestemte Svensvik seg for å realisere barndomsdrømmen om å bestige Nordeuropas høyeste loddrette stup. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen' target='_self'>Trollveggen</a> er fryktet og beundret, bratt, nordvendt og med en frynsete rykte om steinsprang i tide og utide.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/jannike-svensvik-trollveggen-2/17966596-2-nor-NO/jannike-svensvik-trollveggen-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Trollveggen Svenskerua Jannike Svensvik" title="FINE FORHOLD: Det var en kjempefin tur med perfekte forhold, forteller Svensvik. Foto Sindre Sæther" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE FORHOLD: Det var en kjempefin tur med perfekte forhold, forteller Svensvik. Foto Sindre Sæther</div>            
    
    
    
</div><p>Hun tok med seg samboeren Sindre Sæther, som ikke er fremmed for store vegger, og plukket seg ut Svenskeruta i føreren. Ruta er 22 taulengder lang, og grad 7-. </p><p> – Ambisjonen var jo selvfølgelig å gå det i fri. Sindre har klatret ruta flere ganger før, så jeg fikk plukke meg ut alle de fineste taulengdene jeg ville lede på forhånd.  </p><p><em>– Hvorfor falt valget på Svenskeruta, og ikke den mye mer bes</em><em>ø</em><em>kte Norskeruta?</em></p><p>– <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen/bbc-dokumentar-om-svenskeruta' target='_self'>Svenskeruta</a> har mer veggklatring. Norskeruta er mer som en fjellrute, den har mye mer hyller på seg. Det finnes en BBC-film fra første fribestigning av Svenskeruta i 1980. Da var det H. C. Doseth og noen briter som gikk den, og siden jeg så filmen, har jeg bare tenkt at ruta ser så utrolig fin ut.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/slik-banet-leif-norman-patterson-vei-for-trollveggens-foerstebestigning' target='_self'>– Jeg har drømt om å klatre Trollveggen</a> siden jeg var liten, jeg masa alltid på mamma om jeg kunne få lov til å klatre den. Hun sa til meg at jeg ikke fikk lov, men at når jeg ble 18 kunne jeg bestemme selv.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen/kapploepet-i-trollveggen' target='_self'>– Og Svenskeruta</a> var den som sto mest ut i føreren for meg – hvis jeg skulle gått Norskeruta måtte den eventuelt vært for historikken til ruta – men Svenskeruta er mer vertikal, med riss av alle størrelser, og veldig variert. Ruta er dessuten bratt nok til at det går an å heise, så det gir jo en mye bedre klatreopplevelse å slippe å klatre med sekk.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/jannike-svensvik-trollveggen-3/17966600-2-nor-NO/jannike-svensvik-trollveggen-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Jannike Svensvik Trollveggen" title="DAG TO: På dag to måtte hælen brukes kreativt for at Jannike skulle greie å bevege seg opp veggen. Foto:&nbsp;Sindre Sæther" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DAG TO: På dag to måtte hælen brukes kreativt for at Jannike skulle greie å bevege seg opp veggen. Foto:&nbsp;Sindre Sæther</div>            
    
    
    
</div><p>Svensvik og Sæther begynte fra parkeringen på ettermiddagen torsdag den 1. juli, og nådde hylla de hadde planlagt å sove på 9 taulengder senere klokka 02:00 på natta. Rett før de nådde hylla dro Svensvik ut «en liten blokk, eller en stor stein» som landa rett på foten hennes og hun skjønte fort at noe ikke var som det skulle. </p><p>– Jeg sa det til Sindre da jeg kom opp på hylla, og jeg skjønte at noe var brukket.  Vi bestemte oss for å sove på det og se hvordan det var dagen etter. Det gjorde ganske vondt, men jeg tok en paracet. Og natta gikk greit den, litt kaldt kanskje, men det var jo en fin dag i juli. </p><p>– Dagen etter var foten ganske hoven og jeg kunne ikke stå på den. Den var blå både på over- og undersiden. Etter å ha kjent litt på den merket jeg at det eneste jeg kunne belaste var helen. Men jeg var veldig nysgjerrig på resten av ruta, og ikke så gira på å snu nå som jeg endelig var oppe i veggen. Så vi prøvde en taulengde for å se hvordan det gikk, og jeg tenkte at det får bare gå. Vi bestemte oss egentlig bare for å fortsette. Jeg måtte ha stramt topptau noen steder, og dra i noen sikringer, men vi kom oss jo opp. </p><p>De toppet ut på kvelden og tok en rappell på baksiden før de begynte nedstigningen, som skrår sydover, under Trollryggen til det som kalles «Frokostplassen». Der kom faren til Sindre dem i møte med brus, sjokolade og gåstaver, og fulgte dem tilbake til parkeringen som ligger omtrent fem kilometer derfra. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/jannike-svensvik-trollveggen-4/17966604-1-nor-NO/jannike-svensvik-trollveggen-4-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Jannike Svensvik Trollveggen" title="ANMARSJ: Anmarsjen opp til veggen er mye lengre enn mange tror, og introsvaet lengst oppe i ura regnes som det mest utsatte partiet. Foto: Sindre Sæther" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ANMARSJ: Anmarsjen opp til veggen er mye lengre enn mange tror, og introsvaet lengst oppe i ura regnes som det mest utsatte partiet. Foto: Sindre Sæther</div>            
    
    
    
</div><p>– Returen gikk veldig treigt. Vi tok oss god tid, og var vel nede halv ett på natta, forteller Svensvik. </p><p>– Foten var enda vondere, og mye mer hoven.  </p><p>Hun kom seg til legevakta mandag morgen, over to døgn etter at blokka hadde landet på foten hennes.</p><p>Heldigvis var bruddet pent, forteller hun. </p><p>– Jeg slapp gips, jeg fikk en støtte-sandal, og krykker som jeg måtte ha en tid. </p><p><em>– Skal du opp i den veggen igjen?</em></p><p>– Ja, jeg må jo prøve å få gått Svenskeruta i fri! Det var en kjempefin tur med perfekte forholde. Det var litt frustrerende å måtte tulleklatre så pass mye, men vi koste oss til tross for en litt dum situasjon. </p><p>Og det er mye annet jeg har lyst til å gjøre i den veggen også. Det er storveggs-klatring jeg liker best. Det går bedre med foten allerede, selv om jeg ikke kan løpe enda kan jeg faktisk klatre. Jeg var på Hornaksla i helga, og det gikk fint. Så jeg er klar.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/jannike-svensvik-trollveggen-5/17966608-2-nor-NO/jannike-svensvik-trollveggen-5-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Trollveggen Jannike Svensvik" title="EN FOT: — Det var var verken enkelt eller heldig å klatre Trollveggen med én fot, men det var en kjekk tur likevel, sier Jannike.&nbsp;Foto Sindre Sæther" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EN FOT: — Det var var verken enkelt eller heldig å klatre Trollveggen med én fot, men det var en kjekk tur likevel, sier Jannike.&nbsp;Foto Sindre Sæther</div>            
    
    
    
</div>


Jannike Svensvik (28) fra Møre og Romsdal stod for en imponerende prestasjon - etter kun tre år som klatrer har hun klatret Trollveggen - med brukket fot. 

Jannike Svensvik klatret Trollveggen med brukket fot

<p>Tyske Ortovox sin sekk for fjellklatring er Trad 35, som er en temmelig detaljrik sak. Den er laget i ripstop polyamid. </p><p>Den har to isøksfester og daisychains (utstyrsløkker) på forsiden, hvor det også er glidelås som åpner sekken i hele dens lengde. Det er to kompresjonsstropper på hver side, og hovedrommet åpnes i toppen med en skråstilt snorlås som er lavere foran, og festet sammen med lokket i bakkant. Lokket festes i løkker foran med en metallspenne.</p><p>Lokket har lomme i toppen, her er det også Recco-brikke og bære/ heiseløkke.</p><p>Både hoftebeltet og bærestroppene har padding, og brystreima er justerbar. Det er også strammestropper ved skuldrene og aluminiums-avstivere i ryggen. </p><p>Hoftebeltet er ikke avtakbart, men det kan pakkes inn i et slags rom like over rumpa for å holdes unna klatreselen. Man kan også ta paddingen av beltet for å gjøre det lettere å håndtere utstyret på klatreselen. Spennene er i plast.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ortovox-2/17954826-1-nor-NO/ortovox-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="test fjellklatresekk Ortovox Trad 35" title="KLYVING: Siv-Elin Skogen med Ortovox Trad 35 på ryggen og et ikke ukjent klatrefjell i bakgrunnen. Foto: Tore Meirik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLYVING: Siv-Elin Skogen med Ortovox Trad 35 på ryggen og et ikke ukjent klatrefjell i bakgrunnen. Foto: Tore Meirik</div>            
    
    
    
</div><p>Trad 35 har så mange detaljer at denne sekken fikser det meste – men det gjør også sekkens egenvekt til den høyeste i testen. Allerede ved første gangs bruk oppsto et lite hull i topplokket etter forsering av et overheng i Innerdalen, men ut over det har sekken imponert veldig, selv om den er litt tung.</p><p>Bærekomforten er svært god på grunn av paddinga på bærereimene og hoftebeltet. Selv om hoftebeltet er solid, er det nokså enkelt å holde det unna klatreselen. Siden sekken har kompresjonsreimer er det en smal sak å fiksere tauet slik at det henger rolig, men det er litt uvant med lokk-konstruksjonen som presser tauet ned.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ortovox-trad-35/17954830-1-nor-NO/ortovox-trad-35-crop660.jpg" width="660" height="990"  style="border: 0px;" alt="test fjellklatresekk Ortovox Trad 35" title="TIGHT: Tauet sitter stramt i stroppen på toppen og fire kompresjonsstropper. Det kommer godt med på en seig retur fra Innerdalstårnet. Foto: Siv-Elin Skogen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TIGHT: Tauet sitter stramt i stroppen på toppen og fire kompresjonsstropper. Det kommer godt med på en seig retur fra Innerdalstårnet. Foto: Siv-Elin Skogen</div>            
    
    
    
</div><p>Isøksfestene er gode, men ikke blant testens beste – å få av øksene med en hånd uten å ta av sekken er vanskelig (men ikke umulig). Den svære glidelåsåpningen gjør det ekstremt enkelt å få tilgang til innholdet i sekken.</p><p><em>Ortovox Trad 35 er en usedvanlig allsidig klatresekk med svært god bærekomfort.</em></p>


Ortovox Trad 35 er en svært detaljrik sekk som vil fungere svært bra for deg som vil ha god bærekomfort og en allsidig sekk som holder alle muligheter åpne.

Test av Ortovox Trad 35

Testvinner fra Ortovox

<p>Black Diamond er et relativt gammelt firma med nytt navn. Det var den ærverdige amerikaneren Yvon Chouinard som starter det hele i 1957 i California da han kjøpte en brukt smie.</p><p>Med den laget han bladbolter som han solgte til klatrere fra bilen sin i Yosemite, for å finansiere sin hovedgesjeft; surfing og klatring. Boltene gjorde stor suksess, og det ble starten på Chouinard Equipment Ltd.</p><p>Etter flere andre innovasjoner, blant annet den famøse Hexentricks, presenteres kamkilen Chouinard Camalot i 1987, ti år etter Wild Country Friends. Men med en helt ny løsning; at kammene roterer rundt ikke bare en, men to aksler.</p><p>Det gjør at momentet blir større på hver kam og at kamkilen, avhengig av kamvinkel dermed sitter bedre i risset, eller rekker over et større spekter av sprekkbredder.</p><p>Dette er det som kalles «dominant design» og markeres ved at selv Wild Country, som oppfant kamkilen ti år før Camaloten kom, nå har gått over til denne løsningen på sine Friends.</p><p>Løsningen er også videreført til Camalot Z4, og det er rett og slett et meget pent design Black Diamond-staben har fått til med denne delikate kamkilen.</p><p>Men det dominante designet funket ikke for de minste størrelsene, der blir det rett og slett for smått om man skal ha to akslinger. De tre minste, som kan plasseres i sprekkbredder fra 7,5mm til 16,3 mm har altså én aksling, men det er ingenting å gråte for. Alle andre små kamkiler har også kun en aksling.   </p><p>Med slike små kamkiler på wire har et relativt vanlig problem vært at wirestammen bøyer seg når kammene trekkes ned. Det kan skyldes smuss i systemet, eller rett og slett at de trenger smøring. På Camalot Z4 er problemet løst ved at en perforert plasthylse som er tredd på. Dette stiver av midtpartiet men bevarer samtidig mye av flexen i stammen.</p><p>Samtidig blir den ikke fullt så nett som for eksempel Aliens.</p><p>Opp igjennom tidene har Black Diamond kommet med en hel del ulike design på de minste kamkilene sine og vi har brukte mange av dem. Slik det ser ut nå er Camalot Z4 absolutt et stort steg fremover, og vi kan vanskelig se opplagte forbedringspunkter.</p><p>Bortsett fra, noe du kanskje ellerede har gjettet; en dobbel slynge. Som påpekt under andre konkurrenter i denne testen er det uforståelig fra et norsk ståsted å ikke ha mulighet til å doble slyngen. Dette gjør at man på mange plasseringer må bruke en ekstra kortslynge, som man kunne spart, og dermed spart vekt ved å behøve færre slynger på racket.</p><p>Men om du klatrer mest i Indian Creek eller Yosemite, og mange andre steder for den sags skyld, er Camalot Z4 en vinner.</p>


Black Diamond har vært markedsleder på kamkile-fronten i mange år, på tross av at Wild Country var først ute med Friends og Camalot først kom ti år senere. Camalot Z4 er en like bejublet kamkile, og det er ikke uten grunn.

Test av Black Diamond Camalot Z4

Test av kamkiler fra Black Diamond

<p>Hemsedal i det temmelig nye fylket Viken (før 2020 lå Hemsedal i Buskerud) er muligens mest kjent for et svært alpinanlegg og voldsom afterski, men typisk nok for steder med stort skisenter har bygda også et bra miljø for alskens former for fjellsport. Det var her Nils Faarlund starta Norges Høgfjellskole - forløperen til Nortind - i 1967.</p><p>Jørgen Aamot er tindevegleder i Fjellsentralen, og bosatt i Hemsedal. Han gir sine beste tips til klatring uten afterski i Dalen (som Hemsedal gjerne kalles blant skifolk):</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/isklatring-i-hemsedal' target='_self'><em>(NB! Hvis du savner vinteren, så er Hemsedal mildt sagt bra for isklatring!)</em></a></p><p>Det er tre klassiske fjellklatrefjell i Hemsedal, som alle er sørvendte:</p><p><strong>Skogshorn</strong> har de lange rutene for <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>fjellklatring</a>. Her er steinkvaliteten varierende bortover veggen, men spesielt rutene Demonstranten, Overraskelsen, Kruttårnet med avslutning Lettvinten og rutene på Sentralpilaren er fine ruter med gjennomgående god steinkvalitet.</p><p>Det er gode dagsturer alle sammen. Klassikeren Demonstranten har en naturlig plass på <a href='https://www.norsk-klatring.no' target='_self'>Klatrings</a> siste over <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/20-klatreruter-du-boer-klatre-i-norge' target='_self'>20 ruter du bør klatre i Norge</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogshorn-hemsedal/8096127-1-nor-NO/skogshorn-hemsedal-crop660.jpg" width="660" height="308"  style="border: 0px;" alt="Hemsedal klatring" title="KLASSIKER: Skogshorn i all sin prakt. Foto: Jørgen Aamot" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLASSIKER: Skogshorn i all sin prakt. Foto: Jørgen Aamot</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Storehorn</strong> er generelt bratt med ruter på 2-3 taulengder. Relativt kort anmarsj, men det er et lite brukt fjell.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/klatring-paa-skurvefjell' target='_self'><strong>Skurvefjell</strong></a> er selve juvelen i Hemsedal. Fantastisk steinkvalitet, sørvendt og meget klatre- og sikrevennlig fjell. Mange ruter, mye på 3, 4 og 5-tallet, med noen vanskeligere også.</p><p>Det finnes andre muligheter for fjellklatring i bygda, men lite annet er beskrevet. Det beste tipset for den eventyrlystne er Hydalen. Her er det mye fint for den som har blikket med seg.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_self'>Buldring</a> er det lite av i Hemsedal, men det finnes noen flotte klatrefelt for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_self'>sportsklatring</a>. Et er i <strong>Ura ved Ulsåk</strong>. Her er det en bolta del og en naturlig sikra del. I den naturlig sikra delen av Ura har det siden slutten på 60 tallet blitt kursa flere tusen klatrekursdeltagere, de fleste fra Hærens Krigsskole.</p><p>Et annet flott sportsklatrefelt ligger i <strong>Skyrvedalen</strong>. Det ligger vestvendt på godt over 1000 moh. Norges høyestliggende sportsklatrefelt? Hit er det godt å søke på varme sommerkvelder, sola kan skinne på feltet til 22-23 tiden.</p><p>I tillegg har Hemsedal en utendørs buldresopp midt i sentrum, to innendørs buldrehaller og en to år gammel <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring' target='_self'>innendørs klatrehall</a>.</p><p>Den beste sportsklatringa i Hallingdal ligger på Gol. Her er det tre sportsklatrefelt som til sammen har langt over 100 ruter hvor mange ruter holder høy kvalitet. Gol er cirka 30 minutter kjøring fra Hemsedal. På Ål (45 minutter kjøring unna) finnes et <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-i-hallingdal' target='_self'>meget bra buldreområde</a>.</p><p>Alt i alt mye bra og noe for enhver smak i Hallingdal for den klatreintresserte også om sommeren. Bonus er stabilt og relativt tørt klima.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrefoerer-hemsedal/8096131-1-nor-NO/klatrefoerer-hemsedal-crop400.jpg" width="400" height="599"  style="border: 0px;" alt="hemsedal klatring" title="FØRER: Klatreføreren for Hemsedal er skrevet av Ragnar Bell, Leslie Ayres og Petter Støle." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØRER: Klatreføreren for Hemsedal er skrevet av Ragnar Bell, Leslie Ayres og Petter Støle.</div>            
    
    
    
</div>


Skibygda Hemsedal har mye fin klatring – blant annet superklassikeren Demonstranten på Skogshorn. Den lokale tindeveglederen Jørgen Aamot deler noen fine tips for både fjellklatring og sportsklatring i dalen.

Klatring i Hemsedal

<p>Flex1 er Norrønas delvis resirkulerte softshellmateriale – og hovedingrediens i denne buksa. Den har baklomme, to hoftelomme og lomme på låret, pluss stramming med borrelås i livet. Her er også fleece på innsiden.</p><p>På utsiden av hvert lår er det glidelåsåpning for lufting, med mesh (netting på innsiden, for å hindre «full åpning»). Glidelåsen kan åpnes fra begge ender.</p><p>Ved anklene har buksa glidelås slik at den kan åpnes, og ankelen kan strammes med en knapp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/norroena-falketind-flex-1/17955413-1-nor-NO/norroena-falketind-flex-1-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="test klatrebukse fjellklatring Norrøna" title="TEST-TUR: Med Norrøna-buksa på klatretur i Innerdalen på Nordmøre. Foto: Siv-Elin Skogen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TEST-TUR: Med Norrøna-buksa på klatretur i Innerdalen på Nordmøre. Foto: Siv-Elin Skogen</div>            
    
    
    
</div><p>Norrøna Falketind er nok blant landets mest solgte turbukser, og versjonen med Flex1-materialet imponerer. Buksa har svært behagelig passform, som gir god bevegelighet til klatring. </p><p>Materialet er riktignok ikke like mykt som noen av de andre buksene i testen, men komforten er god likevel. Selv om bare en av fire lommer fungerer med klatresele på, så har buksa likevel fine og velfungerende detaljer. Lufteåpningene på låret er kjekke, og Norrøna er alene om den detaljen i denne testen.</p><p>Buksa føles lett og luftig, og den puster godt, men kunne vært mer vindtett. Som <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrebukser/test-av-mammut-courmayeur-so-pants' target='_self'>Mammut Courmayeur SO</a> er den best egnet til dagen uten alt for ufyselig vær i fjellet.</p><p><em>Norrøna Falketind er ei gjennomført, behagelig og slitesterk bukse som fikser det meste, men er ekstra velegnet for varme dager til fjells.</em></p>


Norrøna Falketind Flex1 er testens beste bukse for varme sommerdager i fjellet, og den eneste med lufteåpninger på lårene.

Test av Norrøna Falketind Flex1 pants

Test av Norrøna Falketind klatrebukse

<p>Kanadiske Arc´teryx har lange tradisjoner for å lage klatreutstyr, og klatresekken Alpha FL er en kjenning som har vært med noen år.</p><p>Den kommer i to størrelser på 40 og 30 liter, og i en annen versjon kalt <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresekker/test-av-arcteryx-alpha-ar-35' target='_self'>Alpha AR</a>, som har noen flere detaljer, kommer i større volum og veier litt mer.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresekker/test-av-arcteryx-alpha-fl-30' target='_self'>Alpha FL</a> er laget i ripstop nylon, har rullelukking i et slags ekstra rom inne i hovedrommet. Dette skal gjøre sekken temmelig vanntett, og gir mulighet for å øke eller minske volumet. Den har en mindre lomme inni og en på utsiden, og begge har vanntett glidelås.</p><p>Taufestet er en stropp over toppen, og på baksiden har sekken strikk som er både isøks og stegjernfeste i ett. Her er også heise/ bærestropp. Hoftebeltet er avtakbart og uten padding, og brystreima er justerbar. Begge har spenne i plast.</p><p>Alpha 40 har for øvrig testens nest laveste egenvekt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/arc-teryx-alpha/17954703-1-nor-NO/arc-teryx-alpha-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="test fjellklatresekk Arc´teryx Alpha" title="TIL FJELLS: Artikkelforfatteren med Arc´teryx Alpha FL i Innerdalen. Foto: Siv-Elin Skogen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TIL FJELLS: Artikkelforfatteren med Arc´teryx Alpha FL i Innerdalen. Foto: Siv-Elin Skogen</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.friflyt.no/skiutstyr/skiklaer/arc-teryx-et-lite-stykke-kina' target='_self'>Arc´teryx</a> sin lette klatresekk gir et temmelig solid førsteinntrykk – selv om den er lett, virker materialet slitesterkt. Kanadierne har åpenbart tenkt grundig gjennom hvilke detaljer de vil ha med og ikke, for sekken er minimalistisk, men det er sjelden man savner noe.</p><p>Det ville riktignok vært kjekt med hjelmfeste (strikk-systemet er trangt og knotete til å feste hjelm), og med kompresjonsreimer ville det vært enklere å fiksere tauet skikkelig.</p><p>Likevel er Alpha FL 40 jevnt over veldig bra. Sekken er enkel i bruk, isøksfestene er smarte, og det er enkelt å ta av øksene med en hånd. Strikkene som skal holde stegjern er kanskje litt skjøre, men fungerer fint.</p><p>Bærekomforten er god, og selv om hoftebeltet ikke er avtakbart kommer det såpass høyt at det ikke krangler med klatreselen. Ytterlomma er stor og enkel i bruk. Glidelåsene og stroppen for å feste tau er enkel å håndtere med hansker på.</p><p><em>Arc´teryx Alpha er en gjennomtenkt sekk som vil gjøre en god jobb for de fleste klatrere, men er du ute etter spesielle funksjoner kan det hende sekken mangler akkurat det du er ute etter.</em></p>


Arc´teryx Alpha FL 40 er en gjennomtenkt sekk med lav vekt og ingen overflødige detaljer. Sekken er godt egnet for all slags klatring.

Test av Arc´teryx Alpha FL 40

Test av klatresekk fra Arc´teryx

<p>Gipfel oppsto i India rundt 2011 – det var iallefall da grunnleggeren Apaar Mahajan møtte klatresporten, i følge gipfelclimbing.com. Gipfel betyr rett og slett «topp» eller «tind», og merket er Indias første UIAA-sertifiserte klatreutstyrsprodusent.</p><p>Nå er ikke det veldig viktig når det kommer til crashpads – der er det slitestyrke og brukervennlighet som teller mest.</p><p>Gipfel Suru er en godt gjennomtenkt pad, med god stuffing som kanskje er litt hard. Akkurat det er smak og behag.</p><p>En relativt hard stuffing vil gjerne vare lenger enn en mykere. Gipfel er ny på markedet i Norge, så vi må nesten bare se hvordan paden tåler tidens tann.</p><p>Kantene ved «hengselen» i Suru er vinklet, som for Cassin Domino, slik at fotvrikk blir mindre sannsynlig. Den har også gode forsterkninger på hjørnene, der slitasjen er størst.</p><p>Bæresystemet er som for de fleste padene i denne testen avtakbart. En liten borrelås i festet stabiliserer slik at bæreremmene holder seg på plass. Men med sekk i paden eller en ekstra pad på paden løsner dette, noe som er litt irriterende.</p><p>Men nettopp at man kan feste søsterpaden bakpå er veldig bra. Vi festet nemlig Yosemite på og hadde da enkelt med oss to pader på ryggen. Smart.</p><p>Dette er en mulighet flere og flere produsenter kommer med. Suru har solide aluminiumshemper, men de løsner litt vel lett. De løsner ofte av festene sine, men det fikses enkelt med litt sportstape.</p><p>At bæresystemet også løsner i festet sitt kan vel og ha sin enkle quickfix. Suru er så rimelig i pris at de fleste nok mekker litt sjøl.</p><p>Et meget godt kjøp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-gipfel-suru-4/17956015-1-nor-NO/test-av-gipfel-suru-4-crop660.jpg" width="660" height="460"  style="border: 0px;" alt="test av gipfel suru crashpad" title="Suru: En flapp på baksiden kan romme en litt mindre pad. Smart. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Suru: En flapp på baksiden kan romme en litt mindre pad. Smart. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-gipfel-suru-1-2/17956011-1-nor-NO/test-av-gipfel-suru-1-crop660.jpg" width="660" height="467"  style="border: 0px;" alt="test av gipfel suru crashpad" title="Bæresystem: Litt svak innfesting gjør at bæreremmen kan løsne om man har noe i paden. Foto:Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bæresystem: Litt svak innfesting gjør at bæreremmen kan løsne om man har noe i paden. Foto:Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-gipfel-suru-2/17950141-1-nor-NO/test-av-gipfel-suru-2-crop660.jpg" width="660" height="529"  style="border: 0px;" alt="test av gipfel suru crashpad" title="Kobles sammen: Gipfel har tenkt fornuftig og designet padene slik at de kan kobles sammen under bæring." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kobles sammen: Gipfel har tenkt fornuftig og designet padene slik at de kan kobles sammen under bæring.</div>            
    
    
    
</div>


Gipfel Suru er noe så eksotisk som en indisk crashpad, sydd i India. Kanskje ikke så rart all den tid India huser et av verdens mest kjente buldredestinasjoner; Hampi. Gipfel har rukket å vokse seg stor både i Europa og USA.

Test av Gipfel Suru

Test av buldrematte fra Gipfel

<p>De fleste av oss har vondt både her og der, men noen klarer på magisk vis å unngå skader.</p><p>Typisk er det disse tipsene de da følger de underbevisst følger:</p><a></a><h2>1. Varm opp</h2><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/hafsaas-deler-oppvarmingstips' target='_self'>Oppvarming</a> regnes som en viktig faktor i forebygging av idrettsrelaterte skader, og flere studier har vist at oppvarming som inkluderer styrke- og balanseøvelser og idrettsspesifikke øvelser kan virke forebyggende mhp skader i bena. I en systematisk oversiktsartikkel fra i år fant de imidlertid ikke grunnlag for å si det samme for overkroppen, men forfatterne påpeker at dette kan skyldes mangel på studier som har undersøkt denne sammenhengen.</p><p>Det er imidlertid klart at dynamiske øvelser med høy belastning gir bedre resultat for styrke og eksplosivitet og at statiske tøyningsøvelser med holdetid under 60 sekunder <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/de-beste-oevelsene-yoga-for-klatring' target='_self'>øker fleksibiliteten</a> uten å påvirke styrke og eksplosivitet negativt. Hva gjelder <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring' target='_self'>klatring</a> og fingre anbefales det ca 100-120 flytt for at ringbåndene skal kunne oppnå sine elastiske egenskaper.</p><p>Oppvarming med gradvis økende belastning som inneholder øvelser med høy belastning og krav til balanse/koordinasjon og et videre gradvis økende fokus på idrettsspesifikke øvelser vil bidra til å klargjøre kroppen for aktivitet, bedre prestasjonen og sannsynligvis også virke positivt inn på forebyggingen av skader.</p><a></a><h2>2. Fornuftig progresjon</h2><p>Ha en fornuftig progresjon i treningen og i nye øvelser. Suksessoppskriften for å bli skadet er «too much - too often - too soon - too little rest». Skadeforebygging trenger ikke å være fryktelig komplisert, og den viktigste jobben gjøres i hvordan du tilnærmer deg trening. Gjennom <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/ny-forskning-om-belastningsskader-i-klatring' target='_self'>belastning</a> skjer det tilpasninger i vevet som gjør at det skal tåle det vi utsetter det for, men ulike vevstyper har ulik tilpasningstid.</p><p>Muskler tilpasser seg raskt mens sener og ligamenter bruker lengre tid. Tilpasningen i vevet går også motsatt vei og illustreres gjennom ordtaket «use it or lose it». Det vil si at ved fravær av trening/belastning går tåleevnen i vevet ned og det tar tid å trene seg opp igjen. Dette vil være tilfellet ved for eksempel overgang fra ute- til innesesong og ved opphold fra trening som følge av skader eller selvvalgte hvileperioder.  </p><a></a><h2>3. Variér</h2><p>Variér treningen i ulike økter – det vil si variér treningsform, intensitet, volum, grepsvinkel og grepstyper. Variasjon er et viktig prinsipp i treningslæren, og i forhold til utviklingen av idrettsskader er variasjonsprinsippet motvekten til suksessoppskriften for skader som er beskrevet i punkt 2. Klatring er en idrett som gir mange variasjonsmuligheter i treningen som kan bidra til både å gjøre deg til en bedre klatrer og til å holde deg skadefri.</p><p>Variasjonsprinsippet går ofte på kompromiss med prinsippet om spesifisitet i treningen, og det er viktig å finne balansen mellom å trene spesifikt nok for å oppnå spesifikke resultater og variert nok til å utvikle flere ferdigheter og til å variere belastningen på vevsstrukturene.</p><a></a><h2>4. Minimer bruken av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/vil-ha-bort-krimping-i-barneklatringen' target='_self'>krimp</a> under trening</h2><p>Krimpegrepet er den grepstypen som oftest knyttes til fingerskader, både akutte skader og belastningsskader. Belastningen på fingerleddene, ringbåndene og bøyesenene er høyere ved denne grepstypen enn de mer åpne grepstypene, og det anbefales derfor å unngå å krimpe under trening i så stor grad som mulig. Treningsutbyttet rent muskulært for underarmene vil også være bedre med mer åpne grepstyper.</p><a></a><h2>5. Styrketrening for armer og overkropp</h2><p>I tillegg til klatringen bør man trene styrketrening for armer og overkropp. Styrketrening er den enkeltfaktoren med best effekt på forebygging av idrettsskader. I klatring på høyere nivå ses ikke alltid styrketrening på som et positivt supplement da en økning i styrke også medfører en økning i muskelmasse.</p><p>Det finnes metoder å trene styrke på som virker mindre hypertrofiske (muskelbyggende) enn andre, og effekten av styrketrening ses på som så god at vi burde anbefale det uavhengig av en eventuell vektøkning som følge av økt muskelmasse. Klatring er ikke en idrett der dette er studert inngående, og det er et interessant spørsmål om spesifikk styrketrening for fingrene kan ha en preventiv effekt på fingerskader, noe som vil stå i kontrast til dagens oppfatning av denne treningsformen.  </p><a></a><h2>6. Tren på fotarbeid</h2><p>Dette vil både være gunstig for å utvikle deg som klatrer, men godt fotarbeid vil også avlaste fingre, armer og overkropp under selv bratt klatring. Jeg ser langt flere akutte fingerskader som følge av at man popper med bena mot slutten av en klatreøkt enn som et resultat av dårlig oppvarming.</p><a></a><h2>7. Unngå de høyeste og tetteste hælkrokene og rock-overne</h2><p>Langt på vei de fleste kneskadene jeg har sett som følge av klatring er akutte skader på de passive stabilitetsstrukurene leddbånd, korsbånd og menisk, og som fellesnevner har disse skadene at kneet blir belastet i en stilling med ekstreme leddutslag. På lik linje som med krimpegrepet vil ekstreme stillinger i kneleddet øke belastningen på de passive strukturene og det kan være fordelaktig å unngå disse stilingene under trening. </p><a></a><h2>8. Avslutt den harde delen i tide</h2><p>Jeg mener at bare det å ha en idé om hva som er den harde delen av økta avslører deg som en over gjennomsnittet reflektert klatrer. En typisk treningsøkt inneholder som regel en oppvarming/innledning, en hoveddel og en avslutning. Min erfaring med klatrere er at økta stort sett er én hoveddel og at man gir seg når det ikke er mer igjen. Selv om det er bra å presse seg på trening er det, i et skadeforebyggende perspektiv, mest hensiktsmessig å avslutte en hard, fysisk hoveddel for å trene for eksempel tekniske buldere på slutten fremfor å dra ut den harde hoveddelen.</p><a></a><h2>9. Tenk deg godt om før du tar «det siste støtet» </h2><p>«Ok, skal bare ta ett støt til.» Famous last words. Her finnes ingen fasit, men jeg vil anbefale å bruke litt tid til å tenke igjennom valget om å ta det siste støtet eller ikke. Noen ganger går det bra, noen ganger ikke, det er bare du selv som kan ta den avgjørelsen.</p><a></a><h2>10. Gå på kafé i stedet</h2><p>Noe du kanskje kan unngå dersom du følger de 9 første tipsene.</p>


10 tips for å unngå skader i forbindelse med klatring - og en forklaring på hvorfor det noen ganger kan være like greit å ta en tur på kafé i stedet for å klatre.

Slik unngår du klatreskader

<p>Norge er et ufattelig allsidig land når det kommer til klatring. Rent geologisk er det mange forskjellige bergarter som gjør at vi har en stor variasjon i klatringa fra nord til sør, øst til vest. Klatring har laga en liste over klassiske ruter over hele Norge, noe som kan hjelpe deg med å planlegge årets Norgesferie.</p><p>Vi har laget en liste på klassiske ruter fra grad 4-7-, og både bolt og naturlig sikrede ruter. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Klatreterminologi</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Nat betyr naturlig sikret rute eller trad. Det vil si at du må sikre den med kiler/kamkiler, og ha kunnskap til det. </li>
<li>BB betyr boreboltet rute. Da trenger du ikke å ha med deg naturlige sikringsmidler, men ekspresslynger. </li>
<li>En taulengde er i snitt rundt 50 meter.</li>
</ul></div>
</div><a></a><h3><strong> </strong></h3><a></a><h3>
<strong>Nord-Norge</strong> </h3><p><strong>1. Sydpillaren på Stetind (6-) Nat</strong></p><p>Stetind er Norges nasjonalfjell, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/stetind/nasjonalfjellets-vakreste-side' target='_blank'>sydpillaren på Stetind </a>er en av de virkelige store klassikerne. Arne Næss og Else Hertzberg førstebesteg denne ruta allerede i 1936. Returen går via normalveien ned.</p><p>14 taulengder. </p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/stetind-and-narvik' target='_blank'>Fører: Stetind og Narvik</a></p><p><strong>2. </strong><strong>Østkammen på Kuglhorn (5-) Nat</strong></p><p>Kuglhorn står litt i skyggen av Stetind, men dette er en meget estetisk og flott topp som man burde legge turen innom dersom man er Tysfjord-området. Østkammen er kvass og luftig, men ikke altfor vanskelig for deg som kan klatre på naturlige sikringer.</p><p>5 taulengder.</p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/stetind-and-narvik' target='_blank'>Fører: Stetind og Narvik</a></p><p><strong>3. Baugsprydet på Baugen (6) Nat</strong></p><p>Dette er en av klassikerne på <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/de-vakreste-former' target='_blank'>sagnomsuste Baugen på Kvaløya</a>. Enhver som digger riss må dra til Baugen en gang, og dette er en av rutene du bør gå.</p><p>5 taulengder.</p><p>Fører: Kvaløya selected climbs (utsolgt dessverre)</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/baugsprydet/7938009-1-nor-NO/baugsprydet-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Baugsprydet "  />            
    
    
    
</div><p><em>Fra Baugsprydet på Baugen. Foto: Thea Øvregard Røhme. </em></p><p><strong>4. Bare Blåbær i Lofoten (5-) Nat</strong></p><p>Om du er fersk i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/lofoten/klatreparadiset-lofoten' target='_blank'>Lofoten</a> og du har akkurat begynt å klatre flere taulengder på naturlige sikringer, så er dette en av rutene du bør gå. Bare Blåbær ligger inne i Djupfjorden og har en anmarsj på en snau time. Det er bolta rappell. Husk, om du ikke kan jamme, så blir det fort litt hardere enn 5-.</p><p>5-7 taulengder.</p><p><a href='https://www.rockfax.com/climbing-guides/books/lofoten-climbs/' target='_blank'>Fører: Lofoten Rock</a></p><p><strong>5. Vestpillaren på Presten (6) Nat</strong></p><p>Dersom du har klatra litt, så er dette en av<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/lofoten/vestpillaren-paa-presten-i-lofoten' target='_blank'> ultraklassikerne i Lofoten</a>. Vær obs på at det kan være mye folk der. Returen går ned på sti.</p><p>10 taulengder</p><p><a href='https://www.rockfax.com/climbing-guides/books/lofoten-climbs/' target='_blank'>Fører: Lofoten Rock</a></p><a></a><h4>Vestlandet</h4><p><strong>6. Nordveggen på Romsdalshorn (4+) Nat</strong></p><p>Om du har vært i Romsdalen, så har du sett Hornet. Du kan gå en lettere vei opp til Hornet via Halls renne, men er mer klatring dersom du går nordveggen. Retur går ned samme vei.</p><p>5 taulengder</p><p><a href='https://www.nb.no/nbsok/nb/e5dbd03330e056f5c603f555411ae393?lang=no#11' target='_blank'>Fører: Klatring i Romsdal (utsolgt med ligger åpen på Nasjonalbiblioteket sine nettsider)</a></p><p><strong>7. Drømmediederet på Store Vengetind (5-) Nat</strong></p><p>Store Vengetind er en av de mest markerte fjellene i Romsdalen, og Drømmediederet er en klassisk rute enhver fjellklatrer bør gå. Returen går ned via nordsida. </p><p>6 taulengder. </p><p><a href='https://www.nb.no/nbsok/nb/e5dbd03330e056f5c603f555411ae393?lang=no#11' target='_blank'>Fører: Klatring i Romsdal (utsolgt med ligger åpen på Nasjonalbiblioteket sine nettsider)</a></p><p><strong>8. Ingrid Espelid på Hornaksla (5+) Nat</strong></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/romsdalen/klassikeren-paa-hornaksla' target='_blank'>Dette er en av klassikerne i Romsdalen! </a>Første taulengde er litt rufsete, men så kommer du til en fantastisk diederformasjon. Returen går ned en rampe mot høyre.</p><p>3 taulengder. </p><p><a href='https://www.nb.no/nbsok/nb/e5dbd03330e056f5c603f555411ae393?lang=no#11' target='_blank'>Fører: Klatring i Romsdal (utsolgt med ligger åpen på Nasjonalbiblioteket sine nettsider)</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ingrid-espelid/7938013-1-nor-NO/ingrid-espelid-crop980.jpg" width="980" height="681"  style="border: 0px;" alt="Ingrid Espelid"  />            
    
    
    
</div><p><em>Karoline Lund Hagen på Ingrid Espelid i Romsdalen. Foto: Dag Hagen. </em></p><p><strong>9. Storen via Heftyes (5-), Andrews (3) eller Vigdals sva (4+) Nat</strong></p><p>Store Skagastølstind (2405 moh) er det høyeste fjellet Norge der du må klatre for å komme til topps. Her er det mange ruter og variasjoner.<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind/heftyes-renne-paa-storen' target='_blank'> De klassiske rutene er Heftyes (der det et opptak inn i en kamin som er hovedcruxet)</a>, Andrews renne eller Vigdals sva (som er rett til venstre for Heftyes). Turen er lang, og man bruker omlag 3 timer til Hytta på Bandet fra Turtagrø. Regn med rundt 12 timer t/r.</p><p>4 taulengder. </p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-jotunheimen' target='_blank'>Fører: Klatrefører for Jotunheimen</a></p><p><strong>10. Søre Dyrhaugstind fra Bandet (4+) Nat</strong></p><p>Denne ruta ligger litt i skjul til Storen, men her får du fast og flott veggklatring opp til Søre Dyrhaugstind. Du går først opp til den<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind/hytta-paa-bandet' target='_blank'> historiske Hytta på Bandet,</a> så går du videre i sørveggen av Søre Dyrhaugstind. Du har flere varianter, men den letteste veien er grad 4+. Returen går via Dyrhaugsryggen og ned fra Nordre. En virkelig klassiker!</p><p>4-5 taulengder. </p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-jotunheimen' target='_blank'>Fører: Klatrefører for Jotunheimen</a></p><p><strong>11. En midtsommernattsdrøm i Uskedalen (6+) Nat</strong></p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/uskedalen-er-norges-yosemite' target='_blank'>Uskedalen blir omtalt som Norges Yosemite,</a> og med god grunn. Fast og fantastisk granitt, rene riss. En midtsommernattsdrøm er en virkelig klassiker for de som behersker å klatre på rundt grad 6 på naturlige sikringer .</p><p>9-12 taulengder. </p><p><a href='https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=65' target='_self'>Fører: Klatrefører for Uskedalen med Eikedalen</a></p><a></a><h4>Østlandet</h4><p><strong>12. </strong><strong>Via Lara (4) Nat</strong></p><p>Dette er mange klatreres første rute over flere taulengder på naturlige sikringer. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/nissedal-dalen-gud-skurte' target='_blank'>Det er for øvrig en av mange flotte ruter i Nissedal. </a>Velsikra klatring i alle taulengdene, og på moderat grad. Vi anbefaler retur at du går ned stien fra toppen av Hægefjell.</p><p>7 taulengder</p><p><a href='https://www.vpg.no/dvd-b%C3%B8ker/109556/klatref%C3%B8rer-g%C3%A5-telemark' target='_blank'>Fører: Gå Telemark</a></p><p><strong>13. Mot Sola (6) Nat</strong></p><p>Dette er også en av klassikerne på Hægefjell. En velsikret og fantastisk fin rute. Dog er det et sva på nest siste taulengde man må traversere som kan være vått av og til. Her får du alt av dieder, overheng, kamin og sva på en og samme rute. Vi anbefaler retur at du går ned stien fra toppen av Hægefjell.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/nissedal/mot-sola-med-kun-en-traad' target='_blank'>Noen klatrer også Mot Sola naken, men vi anbefaler å ha på litt klær. </a></p><p>7-8 taulengder</p><p><a href='https://www.vpg.no/dvd-b%C3%B8ker/109556/klatref%C3%B8rer-g%C3%A5-telemark' target='_blank'>Fører: Gå Telemark</a></p><p><strong>14. Demonstranten på Skogshorn (5) Nat</strong></p><p>Enhver som vil kalle seg fjellklatrer må ha klatra på Skogshorn. Det er mye historie på Skogshorn og Demonstranten er en av de klassiske rutene med klatring i velsikret og fast fjell. Bruk tid på å finne innsteget, man kan surre litt på anmarsjen. Returen går ned enten vest for Skogshorn eller ned turstien fra Skogshorn østover.</p><p>5 taulengder</p><p><a href='https://www.hemsedal.com/no/A/Leslie-Ayres/Klatreforer-Hemsedal/' target='_blank'>Fører: Klatrefører for Hemsedal</a></p><p><strong>15. Rondo Amorosa på Skurvefjell (5+) Nat</strong></p><p>En av de finere rutene på Skurvefjell! Her får du klassisk fjellklatring med fine riss og velsikret klatring. Returen går ned sti på vestsida av Skurvefjell. </p><p> 3 taulengder</p><p><a href='https://www.hemsedal.com/no/A/Leslie-Ayres/Klatreforer-Hemsedal/' target='_blank'>Fører: Klatrefører for Hemsedal</a></p><p><strong>16. Den Svarte Stripa på Andersnatten (7-) BB</strong></p><p>Den Svarte Stripa er rett til høyre for den velkjente Hvite Stripa; en rute som er mer seriøs pga. litt sparsommelig bolting på cruxtaulengden. Det er ikke sparsommelig bolta på Den Svarte Stripa, og det er klassisk svaklatring. Ta med 15-16 kortslynger. Returen går ned samme vei via rappeller.</p><p>5 taulengder.</p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-for-oslo-og-omegn' target='_blank'>Fører: Klatrefører for Oslo og Omegn.</a></p><p><strong>17. Via Dolorosa på Vardåsen (4+) Nat</strong></p><p>I landlige omgivelser i Asker, men samtidig ikke så langt unna Oslo by, finner du topp kvalitet svaklatring. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/naturlig-perle' target='_blank'>Her er det en rute som er mange klatreres første flertaulengders rute på naturlige sikringer, nemlig Via Dolorosa</a>. Det er et fint og velsikret riss hele veien til topps! Returen går ned rappell fra trær og bolta ankere, eller du kan gå rundt.</p><p>4 taulengder</p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforer-for-oslo-og-omegn' target='_blank'>Fører: Klatrefører for Oslo og Omegn.</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/naturlig-perle-crop1280/7938017-1-nor-NO/naturlig-perle-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Naturlig-perle-crop1280"  />            
    
    
    
</div><p><em>Mari Dahl Schlanbusch på andre taulengde av Via Dolorosa (4+). Foto: Dag Hagen</em></p><a></a><h4>Sørlandet</h4><p><strong>18. Trygg og Glad på Slettafjell (6) BB</strong></p><p>Slettafjell er en skjult perle i Setesdal, og her har Nils Rune Birkeland &amp; Co rensa og bolta flere flotte linjer. En av de klassiske linjene er er Trygg og Glad. Her får du klassisk Setesdalssva (men med litt tettere bolting enn det tyskerne gjorde på andre ruter), i en vegg med fast og fint fjell. Det er mer formasjoner i veggen enn det først ser ut til på avstand. Returen går ned samme vei som opp. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kortreist-sydenklatring-ved-kristiansand' target='_blank'>Det er også mange andre flotte ruter på Sørlandet og omegn. </a></p><p>7 taulengder</p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/klatreforeren-sorlandet-rock' target='_blank'>Klatrefører: Sørlandet Rock.</a></p><p><strong>19. Einfach Schön/Dønn Skjønn på Nomelandsveggen (5+) BB/Nat</strong></p><p>Dønn Skjønn er 12 taulengder på klassisk setesdalssva. En del runout, men også innslags av velsikrede riss og diedertaulengder. Et lite bratt sting i toppen belønnes med adgang til idyllisk badevann som er et naturlig stopp før returen ned den godt merkede turløypa mot nord.</p><p>12 taulengder</p><p>Klatrefører:<a href='https://www.panico.de/kletterfuhrer-setesdal.html' target='_self'> Setesdal – Climbing in Southern Norway (nytt opplag)</a></p><p><strong>20. Panorama på Løefjell (5+) BB/Nat</strong></p><p>Panorama er på 8 taulengder med stort sett moderat klatring på setesdalssva. Bonusen er herlig utsikt, og et markert hardere punktcrux hvor man kan lure seg rundt til høyre slik at graden likevel ikke overstiger norsk grad 5+.</p><p>8 taulengder</p><p>Klatrefører: <a href='https://www.panico.de/kletterfuhrer-setesdal.html' target='_self'>Setesdal – Climbing in Southern Norway (nytt opplag)</a></p><p><strong>Er du enig eller uenig, send oss en mail til <a href='mailto:lisa@friflyt.no' target='_self'>lisa@friflyt.no</a> om du føler vi har glemt noe!</strong></p>


Her er 20 ruter både på bolt og naturlige sikringer i Norge som du kan bryne deg på i høst eller drømme om å gjøre unna neste sesong.

20 klatreruter du bør klatre i Norge

<p>For klatre en fjellvegg uten bolter stiller du som oftest dårlig om du ikke kan sette sikringer i parallelle riss.</p><p>Slike sikringer koster flesk, noe man skjønner når man ser de. Et godt antall bevegelige deler, som i tillegg skal tåle så mye som mulig – gjerne mer enn et tonn.</p><p>De er derfor også veldig vakre og gjennomtenkt satt sammen. Både DMM og Black Diamond har uttalt at de gjerne gjør <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/kamkiler/guide-til-valg-av-kamkiler' target='_blank'>kamkilene</a> solide og tyngre enn det som trengs, for om mulig å forhindre de fra å ryke. Dette med bakgrunn i at mange klatrere plasserer de helt feil. De vurderer det som viktigere å forhindre ulykker enn å bokstavelig talt på død å liv gjøre de så lette som mulig.</p><p>Spesielt gjelder dette når kammene får sideveis belastning. Dette kan skje når kammen <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/kurs-i-bruk-av-kamkiler' target='_blank'>står rett ut fra veggen</a>, og et fall kommer som tvinger den til å rette seg nedover. Det setter store krav til både kammenes og akslingenes styrke.</p><p>DMM har bevisst økt bredden, dvs mer gods, på sine kammer for å tåle slike belastninger. Det øker vekten, og i tester som denne er det viktig å kommunisere, slik at kjøpere forstår at redusert vekt også kan medføre en økt risiko for at kamkilen tåler mindre.  </p><p>Det er dermed viktig å ikke bare fokuserer på vekt. Det kan du gjøre om du virkelig vet hvordan kamkilene skal settes i forhold til belastningsretning, og også skjønner dette med vandring. Om du setter kammen riktig, men den beveger seg når du klatrer har du et problem. Da er du er prisgitt at kammen tåler langt mer enn den er laget for.</p><p>Et stort tap det siste året er at Omega Pacific har lagt ned produksjonen. De hadde den meget anvendbare kamkilen Link Cam, som rekker over flere størrelser, på grunn av de kjedede kammene. Det gjorde at de fire i serien erstattet en full serie med vanlige kamkiler. Nå veier de mer, men var allikevel  en favoritt blant mange tindevegledere. De måtte dog settes med kunnskap, for om de fikk drag sideveis så gikk kammene «åt skogen».</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/en-serie-link-cams-omega-pacific/17963916-1-nor-NO/en-serie-link-cams-omega-pacific-crop660.jpg" width="660" height="578"  style="border: 0px;" alt="omega pacific link cams" title="En favoritt: Omega Pacific er nå nedlagt, men deres serie med Link Cams er bejublet og manges favoritt. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>En favoritt: Omega Pacific er nå nedlagt, men deres serie med Link Cams er bejublet og manges favoritt. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Det er mange momenter å vurdere når kamkiler skal bedømmes. Soliditet, vekt, hvor godt de sitter, mulighet for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/hva-taaler-gamle-slynger' target='_blank'>slyngeforlengelse</a>, fjærstyrke, slitestyrke, anleggsflate mot fjellet, bevegelighet i stamme og pris.</p><p>Du får ikke i pose og sekk <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/dette-er-standardracket-for-fjellklatring' target='_blank'>når du velger rack</a>. En solid kamkile veier nødvendigvis noe mer, all den tid større soliditet som oftest krever mer gods. Hvor ellers skal man ta styrken fra? Det er jo nå lite å hente på enda smartere design. En overgang til titan kan redusere vekten ytterligere, men ingen produsenter har tatt det steget enda.</p><p>Slitestyrke er et dilemma. Kammene sitter bedre om godset på kammene er mykt. Men da slites de også tilsvarende raskere.</p><p>I denne testen har vi vurdert kamkilene uten å gå for mye i vitenskapelige detaljer. Det viktige er å fremheve de ulike kamkilenes positive og negative sider – opplevelsen og kvaliteten er det som teller.</p><p>Vekten er oppgitt for den kamkilen i serien som dekker en tomme (1 inch), det vil det den størrelsen som tidligere hos de fleste ble oppgitt som nr 1.</p><p>Det er verdt å merke seg at vi har testet Black Diamond Camalot Ultralight og ikke den vanlige utgaven. Dette grunnet at det primært er vekten som er ulik, og at vi vurderte det slik at det ikke var nødvendig å teste begge to.</p><p>Vi har kåret våre testvinnere og håper det kan være en god veiledning i valg av rack.</p>


Om du skal klatre riss, eller «trad» som man også sier, kommer du ikke utenom kamkiler. For en nybegynner er innkjøp av et fullt rack en ganske drøy investering, så det greit å ha lest litt om de ulike merkene. Den infoen gir vi deg her, samt våre tips om førstevalg.

Test av kamkiler

<p>Arc´teryx Sigma FL minner om AR i passform og detaljer. Lommene og fleecen i livet er de samme, passformen føles lik og det integrerte beltet har den samme, flate metallspennen. </p><p>Men Sigma er laget i tynnere softshellmateriale, med forsterkning på knærne og i setet.</p><p>I motsetning til <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrebukser/test-av-arc-teryx-sigma-ar' target='_self'>Sigma AR</a> har ikke FL-utgaven verken glidelås eller ekstra forsterkning ved anklene. Justeringen over skoene gjøres med strikk og snorlås.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/arcteryx-sigma-fl/17955288-1-nor-NO/arcteryx-sigma-fl-crop660.jpg" width="660" height="990"  style="border: 0px;" alt="test klatrebukse fjellklatring Arc´teryx" title="FJELLARBEID: Styr med tau er en viktig del av fjellklatring. Når man holder på med sånt er det fint at buksa er komfortabel. Her er tester Tore Meirik i aksjon på Snøhetta med testvinner-buksa fra Arc´teryx. Foto: Siv-Elin Skogen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FJELLARBEID: Styr med tau er en viktig del av fjellklatring. Når man holder på med sånt er det fint at buksa er komfortabel. Her er tester Tore Meirik i aksjon på Snøhetta med testvinner-buksa fra Arc´teryx. Foto: Siv-Elin Skogen</div>            
    
    
    
</div><p>Sigma FL er svært lik AR i hvordan detaljene fungerer, men buksa er likevel temmelig annerledes. Tynnere materiale gjør de bedre egnet for sommerturer. Selv om buksa isolerer mindre, gir den god værbeskyttelse og fungerer fint i høyfjellet. </p><p>Slitestyrken virker svært bra, og bevegeligheten er i toppklassen. Passformen er riktignok litt trang, men det fungerer svært godt til klatring.</p><p><em>Arc´teryx Sigma FL er litt kaldere og tåler litt mindre juling enn AR-utgaven av samme bukse, men dette er likevel det beste valget til sommerlig fjellklatring – buksa er både komfortabel, slitesterk og svært velfungerende.</em></p>


Arc´teryx Sigma FL er ei svært allsidig klatrebukse som funker veldig bra til det aller meste. Denne buksa er svært bra både på cragget og i høyfjellet.

Test av Arc´teryx Sigma FL

Årets beste klatrebukse

<p>I denne artikkelen kommer jeg til å ta for meg vanlige skader innen klatring, samt enkle tips og triks for å forebygge disse. Det skal ikke mye til for å unngå irriterende skader og ufrivillige pauser fra klatringen, og kanskje disse rådene hjelper deg å ikke «møte veggen».</p><p><strong>«Jeg skal greie denne linja innen… »</strong><br>Alle kan være aktive, men når man begynner å snakke trening og forebygging er man plutselig på et helt annet nivå, og med en helt annen tankegang. Det blir litt mer seriøst. Forebygging bør være en del av all aktivitet man har planer om å bedrive over lengre tid, og som man utøver mer enn et par ganger i uka.</p><p>Skulderskader er relativt vanlig innen klatring, og som i alle andre overhodeidretter er det selvfølgelige alternativet til å rehabilitere: å forebygge. Om man skal holde seg skadefri snakker vi om lette øvelser som oppvarming, kjedelige pauser fra ukas klatreøkt og en grundig sikkerhetssjekk av alt klatreutstyret, som egentlig er ganske bra å få gjort.</p><p>Men hvem visste at de kjedelige pausen kan være nyttige, de fleste skader kommer smygende, og litt hvile hjelper godt for å holde skader på avstand? Med hjelp av noen tålmodighetskrevende <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening' target='_self'>øvelser</a> blir effekten av hviledagen enda bedre. Her kommer noen gode råd for å unngå de typiske problemene klatrere ofte støter på.</p><p><strong>Her er tre typiske klatreskader og hvordan du kan forebygge dem:</strong></p><p><strong>Belayer’s neck</strong></p><p>Symptomer: Smerte, ømhet og muskelkrampe i nakkeregionen, samt ubehag når du ser opp eller vrir på hodet. Belayer’s neck er dog mer en tilstand enn en diagnose, som kan sammenlignes med <a href='https://naprapatbloggen.no/aktuelt/hva-er-mobilnakke/' target='_self'>mobilnakke</a>.</p><p>Ved veggen er det nok stiv og vond nakke som er det vanligste du kan høre folk klage på, ikke helt unormalt da du mest sannsynlig står og ser opp med hodet bøyd bakover, skuldrene fremover og kanskje en litt dårlig holdning. Det beste du kan gjøre for å slippe stiv nakke, er rett og slett å ikke sikre, eller om du må sikre: ikke vri nakken som om du er på audition for «the ring».</p><p>Bruk heller resten av kroppen din. Jobb dynamisk med tauet og varier hvordan du står. Du kan vri hodet, eller hele overkroppen. Du behøver ikke se opp hele tiden, gjør det når du må, og da i forskjellige vinkler for å få variasjon. Det er vanlig å stivne om man står i samme stillingen over lengre tid.</p><p>På denne siden kan du lese mer om <a href='https://rygg-rehab.no/vi_behandler_/nakkesmerte/' target='_self'>nakkesmerte</a>.</p><p><strong>Golfalbue (medial epicondylitt)</strong></p><p>Symptomer: Smertefullt punkt mot innsiden av albuen, ubehag når du knytter hånden og bøyer håndleddet, eller når du passivt strekker ut hånden.</p><p>Vi har fem muskler i underarmen som bøyer både håndledd og fingre. Under gjentatt og gjerne tung belastning kan senen til disse musklene bli overbelastet, noe som ofte skjer ved kaltring. Dette kan over tid utvikle seg til en irritasjon i senen, om man belaster den for mye over kort tid.</p><p>Men så er det jo slik at om man skal bli bedre så må man belaste og forberede kroppen på mer belastning, og det er overhode ikke skadelig å belaste senene. De er til for å brukes.</p><p>Om man unngår å krimpe på trening vil ikke vevet være forberedt på belastning når man skal klatre på ruter med krimping, noe som er vanlig over alt i Norge. Et generalprinsipp i treningslære er at man skal tilvenne vevet den belastningen man skal gjøre ved prestasjon.</p><p>Sagt med andre ord; skal du unngå å skade deg når du krimper ute, MÅ du gradvis øve deg på å krimpe også på trening.</p><p>For å forebygge og motarbeide overbelastning i underarmen kan du tenke på minske bruken av <em>crimps</em> (små grep), og forsøke å komme nærmere veggen med hoftene for å ikke bøye håndleddene for mye.</p><p>Enkle rehabøvelser, samt uttøyning av muskulaturen kan også hjelpe mot smerter på innsiden av albuen. Om man allerede har golfalbue er det fordelaktig å jobbe med et rehabprogram med eksentrisk trening for å bygge opp styrken i senene igjen.</p><p><strong>Ringbåndskader</strong></p><p>Symptomer: Oppstår oftest nederst på ringfingeren, ømhet langs det aktuelle ringbåndet, hevelse, rødme, betennelse, stivhet om du forsøker bøye fingeren, smertefult ved <em>crimping</em> og <em>griping</em>.</p><p>Når musklene i underarmen kommer ut i fingrene blir senen smalere, og for å holde disse senene på plass ligger det ulike ringbånd rundt som støtter opp. Dette kan sammenlignes med tuppen av en fiskestang.</p><p>Ved kraftige drag i fingeren/muskelsenene (for eksempel om du mister fotfestet), kommer energien til å bli presset utover mot ringbåndene, som da får økt belastning, og i verstefall kan ryke.</p><p>Der beste du kan gjøre for å forebygge dette er god oppvarming, unngå å krimpe for mye, og unngå å belaste enkeltfingre når du kan bruke flere. For ringbånd er det enda viktigere med økende belastning over tid enn for underarmsmuskulatur.</p><p>Rett og slett fordi ringbånd adapterer senere til belastning enn muskler og sener. Er uhellet kommet og du har røket et ringbånd, så er konservativ behandling å foretrekke. Er du såpass uheldig å ryke flere kan det være lurt å oppsøke en spesialist.</p><p>Her kan du lese mer om <a href='https://www.skadefriklatring.no/2015/05/06/fingerskader-i-klatring/' target='_self'>fingerskader i klatring</a>.</p><p><strong>5 gode råd for å unngå skader innen klatring</strong></p><ol>
<li>Ta hviledager: flere skader oppstår over tid, gi kroppen din tid til å hvile.</li>
<li>En ting jeg ikke har nevnt ennå er huden. Unngå sår og «<em>flappers</em>» (blemmer som sprekker) ved å holde hendene dine rene, pene og bruk gjerne en god håndkrem for å holde huden fin og elastisk.</li>
<li>Bruk tid på øvelser som øker fingerstyrke, kjernemuskulatur og stabiliserende muskulatur rundt skulderleddet.</li>
<li>Noe annet som er helt essensielt er god oppvarming. Kjedelig, men utrolig viktig for å unngå skader innen klatring.</li>
<li>Tren teknikk. Både som klatrer og som sikrer.</li>
</ol><p><strong>Les også:</strong> <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/betennelse-er-ingen-betennelse' target='_blank'>Betennelse er ingen betennelse</a></p><p>Tusen takk til fysioterapeut Stian Christophersen for gode bilder, og til fysioterapeut Gudmund Grønhaug for kommentarer på innhold. Sistnevnte har også skrevet en bok om <a href='https://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Bokomtaler/Belastningsskader-i-klatring-forebygging-og-behandling' target='_self'>belastningsskader i klatring</a> om du vil lære mer om temaet. Du kan kjøpe den <a href='https://www.fagbokforlaget.no/Belastningsskader-i-klatring/I9788245016727' target='_self'>her</a>.</p><p>Nå gjenstår det bare å komme deg ut i sola og opp i veggen, og husk: sjekk alltid knuta før du klatrer. God tur!</p><p>Denne saken er hentet fra Naprapatbloggen ført i pennen av Jørn Hogseth. <a href='https://naprapatbloggen.no/trening/skader-innen-klatring/' target='_self'>Les mer og se treningsvideoer i saken hans der</a>.</p>


De fleste aktive klatrere har kjent det knirke i fingeren eller at nakken stivner under sikring. Her er gode råd.

Slik unngår du skader

<p>Tjekkiske Ocun ble startet på 80-tallet av Pavel Hendrych, dog ikke under navnet Ocun. Det første produktet var en sele sydd på hans bestemors symaskin, av utrangert fallskjermstoff.</p><p>Senere kom klatreskoene Rock Pillars, oppkalt etter et fjellområde i Sibir. Vi testet Rock Pillars-sko for ti år siden og de scoret høyt på rankingen.</p><p>I 1998 ble Ocun stiftet og noen år senere ble Rock Pillars en del av merket. Det samme året startet de produksjonen av crashpads og i 2000 kom de opp med glidelåssystemet som gjør at man kan bruke matta både på tvers og på langs.</p><p>Paddy Sundance er i likhet med Beal Air Light Pad veldig hendig. Den er ikke ment for de høyeste bulderne og heller ikke for å være helt alene. Sundance passer sammen med andre pader, for å dekke et litt større areal.</p><p>Når det kommer til areal kan glidelåsen zippes slik at den lenker sammen enten langsiden eller kortsiden av paden. De fleste vil nok ha standard utgave, men på visse buldere, for eksempel traverser eller lengre tak, så kan det være hensiktsmessig å kjøre den lange varianten.</p><p>Satt sammen slik passer den også som liggeunderlag. De fleste pader er relativt harde, spesielt som nye, så med mindre man liker å ligge hardt så bør man ha med et teppe til å legge oppå.</p><p>Akkurat hvor mye glidelåsen tåler lurer vi jo litt på, men vi har ikke hørt at den ryker. Ved lang tids bruk kan nok dette være et svakt punkt, uten at vi har fått noen rapporter på det.</p><p>Gode og behagelige spenner, som kan tas av slik at bæresystemet kan brukes som skulderstropp. Den har også festesystem slik at man kan koble på en pad til bak på den andre paden man har på ryggen.</p><p>Sømmene virker å ha god kvalitet, den har gode bærehåndtak og plastbelagt underside som gjør at smuss og denslags lett kan tørkes av.</p><p>Prisen er det heller ikke noe å si på. Et godt kjøp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-1/17946191-1-nor-NO/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-1-crop660.jpg" width="660" height="502"  style="border: 0px;" alt="test av ocun paddy sundance crashpad" title="Kraftig: Sundance er solid sammensatt og med et kraftig stoff på utsiden som gjør det lettere å børste av smuss." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kraftig: Sundance er solid sammensatt og med et kraftig stoff på utsiden som gjør det lettere å børste av smuss.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-2/17946195-1-nor-NO/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-2-crop660.jpg" width="660" height="448"  style="border: 0px;" alt="test av ocun paddy sundance crashpad" title="Underlag: Du kan zippe glidelåsen langs kortsiden, og vipps, så har du et liggeunderlag." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Underlag: Du kan zippe glidelåsen langs kortsiden, og vipps, så har du et liggeunderlag.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-3/17946217-1-nor-NO/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-3-crop660.jpg" width="660" height="475"  style="border: 0px;" alt="test av ocun paddy sundance crashpad" title="Glidelås: Denne må være sterk for å holde delene sammen. Men det virker det som den faktisk er." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Glidelås: Denne må være sterk for å holde delene sammen. Men det virker det som den faktisk er.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-5/17946221-1-nor-NO/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-5-crop660.jpg" width="660" height="650"  style="border: 0px;" alt="test av ocun paddy sundance crashpad" title="Bæring: Gode bærehåndtak på siden når paden er sammenslått." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bæring: Gode bærehåndtak på siden når paden er sammenslått.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-6/17946225-1-nor-NO/test-av-ocun-paddy-sundance-crashpad-6-crop660.jpg" width="660" height="439"  style="border: 0px;" alt="test av ocun paddy sundance crashpad" title="Skulderstroppfeste: Det ser ikke veldig solid ut, men det satt faktisk godt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skulderstroppfeste: Det ser ikke veldig solid ut, men det satt faktisk godt.</div>            
    
    
    
</div>


Sundance er som navnet sier ment for litt mer koselig buldring. Den er 9 cm tykk, noe som gjør den veldig egnet som startpad eller pad til barn. Slik sett utfyller jo Sundace og storebror Dominator hverandre og utgjør et perfekt team.

Denne padden ble kårets som den beste nybegynnerpadden i vår test av crashpads.

Test av Ocun Paddy Sundance

Best for nybegynnere

<p>På grunn av den pågående korona-situasjonen bestemte Norges Klatreforbund å ikke sende mindreårige til årets store begivenhet i Russland, mens landslagsklatrerne over 18 kunne delta.</p><p>Ingrid Kindlihagen og Ørjan Vaage tok turen og de begge klatret semifinale i både led og buldring. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/ingrid-kindlihagen-ble-beste-norske-i-verdenscupen-i-buldring' target='_self'>Ingrid</a> fikk Norges beste resultat med sin 13. plass i buldring. I semifinalen toppet hun tredje bulder, for så vidt det eneste bulderet hun også fikk sone på, men en håndfull av semifinalistene fikk ingen topper og Ingrid tok med seg sitt beste VM-resultat hjem. </p><p>Ingrid fortalte at det var en nervepirrende time å vente på resultatene fra kvalifiseringen da hun toppet en bulder akkurat utenfor tiden, og det kunne se ut som hennes 1T4Z akkurat ikke var nok.</p><p>Heldigvis holdt det til 20. plass, den såkalte «lucky looser» og hun fikk muligheten til en gledelig revansj neste dag. </p><p>I led klatret også Ingrid semifinale etter en særdeles god 1. kvalik og en brukbar 2. kvalik. Hun kvalifiserte seg til semifinale med en 17. plass, men i semifinalen kostet en feil henne stort og hun endte som nummer 26. </p><p>Ørjan gjorde også en veldig god kvalifiseringsrute, som kvalifiserte han til semifinale med 14. plass. I semifinalen ble hans poengsum 20+ og det holdt til 21. plass i hans siste Junior-VM i led.</p><p>I buldrekonkurransen toppet Ørjan én bulder i kvalifiseringen, mens i semifinalen så det ut som buldrene var et knepp hardere og Ørjan måtte nøye seg med én sone. En score som ga han 18. plass.  </p><p><a href='https://www.ifsc-climbing.org/index.php/world-competition/calendar' target='_self'>Se resultatene fra junior-VM. </a></p><p>Det er lenge siden vi har sett Ørjan i aksjon på internasjonale <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse' target='_self'>konkurranser</a> etter at det å reise er blitt mer krevende. På grunn av studiehverdagen har det ikke vært enkelt for han å konkurrere i år, og i fjor ble jo det meste av konkurranser avlyst. </p><p>De to fra Haugesund rapporterte om et strålende mesterskap tross litt mas i forkant av reisen med visum og testing. De er begge fornøyde med å ha klatret semifinale i både buldring og led, og det gjorde de i sitt siste år som junior.</p><p>Neste år er det seniorkonkurransene som står for tur, men før den tid skal deres aller siste junior-konkurranser klatres; Nordisk og NM i november. </p><p>Om 2,5 uke reiser Norges tropp til VM for senior, som også er i Russland.</p><p>Det blir en ren kvinnelig tropp bestående av fire utøvere og konkurransen går over seks dager.</p><p><strong>Norge sender følgende utøvere:  </strong></p><ul>
<li><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/17-aaring-imponerte-med-8b' target='_self'>Ingrid Kindlihagen </a></li>
<li><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/flere-norske-pallplasseringer-under-nordisk-mesterskap-i-buldring' target='_self'>Sunniva Haave</a></li>
<li><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sunniva-16-gikk-9-9' target='_self'>Sunniva Øvre-Eide </a></li>
<li><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-johnsen-hafsaas' target='_self'>Tina Hafsaas </a></li>
</ul>


Russland stod for årets største internasjonale klatrearrangement. Det er ingen konkurranser som samler flere klatrere enn det Junior-VM gjør, og fra Norge var det en liten tropp på to utøvere som deltok. Mer spesifikt Haugaland Klatrelag. 

Rapport fra junior-VM i Russland 

Ingrid Kindlihagen og Ørjan Vaage til semifinale i junior-VM

<p>For meg er en solid oppvarming essensielt for å få til en økt med god kvalitet. Jeg merker allerede under oppvarmingen om det kommer til å bli en bra økt, og hvis jeg ikke har den følelsen jobber jeg med å finne den.</p><p>Det finnes noen små triks for å snu det som ser ut til å bli en dårlig økt, og de som funker for meg skal jeg dele med dere.</p><p><strong>Generell oppvarming </strong></p><p>Noe jeg har lært med årene er at jeg i perioder trenger lenger tid for å komme i gang. Det kommer an på hvor mye trening jeg har i kroppen og på humøret. I perioder med mye trening trenger jeg generelt mer tid på gulvet før jeg starter klatringen, mens når jeg er i god form trenger jeg veldig lite. Den største forskjellen på de to periodene er overskudd.</p><p>For meg har det blitt viktig å gjøre oppvarming på gulvet, øvelser med strikk og noen hengede før jeg går i gang med klatring. Det første jeg gjør når jeg kommer på gymmet er å finne et sted jeg kan tøye. Rolig tøying er en del av hverdagen min og det har det vært så lenge jeg har klatret.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/367bcbf4-7347-4bae-a039-f669faecda99/7286964-1-nor-NO/367bcbf4-7347-4bae-a039-f669faecda99-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="367BCBF4-7347-4BAE-A039-F669FAECDA99" title="PÅ GULVET: Hver av Hafsaas sine økter begynner på gulvet. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ GULVET: Hver av Hafsaas sine økter begynner på gulvet. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg begynner alle økter med å knekke opp hoftene mine og jobber med å få økt bevegelighet. Her fokuserer jeg på lett dynamisk tøying og rotasjon i hele leddet. Jeg skal kunne klatre tett på veggen uten å risikere at noe låser seg. I tillegg strekker jeg lett på rygg, bryst, lat og skuldre. Alt for å få fløyelsmyke bevegelser i hofter og hele overkroppen.</p><p>Etter cirka 10 minutter på gulvet bruker jeg en lett strikk for å varme opp skuldre, albuer og muskelaturen rundt. Med strikk er det bare å leke seg fram og gjøre det som føles riktig ut. Ingen bevegelser er feil eller dårlig så lenge det er lett nok til å begynne med.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/175f6de9-3347-44e5-ae9f-fce1efbf9c50/7286960-1-nor-NO/175f6de9-3347-44e5-ae9f-fce1efbf9c50-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="175F6DE9-3347-44E5-AE9F-FCE1EFBF9C50" title="LETT STRIKK: Tina Hafsaas begynner alltid oppvarming med lette strikkøvelser. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LETT STRIKK: Tina Hafsaas begynner alltid oppvarming med lette strikkøvelser. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p>Det siste jeg gjør før jeg går i gang med klatring er hengende øvelser i stang eller på jugs. Dette er også for å få i gang skuldre og de musklene som jobber aktivt i veggen. De vi bruker for å trekke oss opp. Av hengende øvelser er pull ups i forskjellige varianter et fint sted å starte.</p><p>Selv begynner jeg med en øvelse som kalles skulder shrug, som i bunn og grunn er starten av en pull up. Den kan gjøres med en eller to armer, og gjør du den med en arm er det svært relevant for enhånds dødheng og enarms. Øvelsen er at du trekker fra fullt utslag i skulder opp i en stabil skulder.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dbbfbd63-a031-468c-bfa8-d74dad523e6f-2/7286976-1-nor-NO/dbbfbd63-a031-468c-bfa8-d74dad523e6f-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="DBBFBD63-A031-468C-BFA8-D74DAD523E6F" title="SKULDER: Hafsaas demonstrer øvelsen skulder-shrug i stang som en del av hennes oppvarming. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKULDER: Hafsaas demonstrer øvelsen skulder-shrug i stang som en del av hennes oppvarming. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p>Etter disse tre delene av oppvarmingen, som tar et sted mellom 20 og 30 minutter avhengig av hvor mye smøring kroppen trenger, er jeg klar for klatreveggen. Der bruker jeg 10-15 minutter med kun lett klatring.</p><p>Jeg begynner på en vertikal vegg med gode tak. Jeg jobber aktivt med de store muskelgruppene for å bli kroppsvarm, og derfra klatrer jeg progressivt hardere, brattere og på mindre tak.</p><p>På en tauøkt tilsvarer denne oppvarmingen 2-3 ruter på 6-tallet for å bli kroppsvarm, og den progressive delen skjer på 7-tallet for min del. Jeg går alltid rutene mine i sett på to eller tre ruter. Det første settet er på 6-tallet, og det andre settet på 7-tallet.</p><p>I den siste delen av klatreoppvarmingen bør den spesifikke oppvarmingen komme inn og som avslutning en kort rekruttering. Kroppen må nemlig ha tatt i for å klare å ta i skikkelig. Akkurat hvor lang tid den delen av oppvarmingen tar avhenger av kroppen. Noen dager er tunge og da tar jeg meg lenger tid i oppvarmingen for å være sikker på at jeg får høy kvalitet på økten.</p><p><strong>Spesifikk oppvarming</strong></p><p>Hva skal hoveddelen inneholde denne økten? Hva kreves for å klatre med god kvalitet? Om man er i en situasjon hvor du ikke vet hva du møter skal du være foreberedt på alt. Et eksempel på en slik situasjon er konkurranser, hvor buldring stiller litt høyere krav til maksimal fysikk og utslag i ledd enn hva tau gjør.</p><p>Her pleier jeg å tenke at jeg skal kunne gå de hardeste skulderflyttene, de største dynoene, krimpe de minste takene, legge den hardeste heelhooken, gå i spagat og bryte på de feiteste sloperene. Det betyr at jeg må ha alle de elementene som en del av den spesifikke oppvarmingen og rekrutteringen.</p><p>For en vanlig treningsøkt når jeg vet hva jeg skal klatre på og hvilke elementer som kreves for å prestere har jeg fokus på dette, og jobber meg progressivt mot min maks etter den lette klatringen. Som en test for å se om jeg er varm nok lager jeg et ordentlig hardt flytt på de elementene jeg skal bli testet på.</p><p>Om jeg trekker meg i flyttet må jeg varme opp mer, og hvis jeg føler at jeg tok i maksimalt er jeg klar for å støte. Dette er en krevende oppvarming og noe som er forbeholdt konkurranser, men prinsippene er de samme for hver eneste klatreøkt.</p><p>På en vanlig tauøkt tilsvarer dette 1-2 ruter på 8-tallet på små tak for rekruttering og kanskje noen øvelser på campusbrettet. For å sette gradene i perspektiv støter jeg på ruter mellon 9-/8a og 9+/8c. Jeg har et minimum av fem ruter som oppvarming, og noen ganger syv.</p><p>Det viktigste er å være varm i fingre, skuldre og hofter før jeg støter og om jeg føler at fingrene er seige eller ikke helt varme, går jeg på campusbrettet og hopper på de minste listene. Da vekkes kontaktstyrken i fingrene og de går fra å føles seige til solide som stål.</p><p>Hoftene tøyes litt ekstra før støt for å være sikker på at jeg får brukt de for alt de er verdt. Jeg skal tett på veggen og kunne gå i dype drop-knees. Skuldrene har jeg tillit til er varme etter 5-7 ruter.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/am8mpyjq/7286952-1-nor-NO/am8mpyjq-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="Am8MpyjQ" title="FINGRE: Spesifikk oppvarming bør inkludere små tak. Tina Hafsaas demonstrerer spesifikk oppvarming på campusbrettet. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINGRE: Spesifikk oppvarming bør inkludere små tak. Tina Hafsaas demonstrerer spesifikk oppvarming på campusbrettet. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Men hva gjør du hvis du allerede i oppvarmingen vet at økten blir dårlig?</strong></p><p>Jeg merker tidlig i oppvarmingen om kroppen ikke responderer som den skal. De fleste av øktene mine gjennom tunge treningsperioder begynner seigt. Da føler jeg meg stiv, jeg har vondt litt for mange steder og er generelt tung i kroppen.</p><p>Om det ikke løsner slik det pleier bruker jeg litt ekstra tid på gulvet med tøying og styrkeøvelser for å komme i gang før jeg begynner klatringen. En oppvarming som vanligvis tar 20 minutter kan jeg strekke til 45 minutter.</p><p>Om jeg er i buldreveggen og jeg merker at kroppen fortsatt ikke fungerer må jeg få det til å løsne. Noen ganger trenger jeg mennesker til å gire meg opp, og da kan jeg varme opp i den kommersielle delen av klatresenteret. Om jeg er på treningsveggen prøver jeg å lage mer eksplosive buldre.</p><p>Store dynoer, dynamiske flytt på litt bedre tak enn jeg vanligvis klatrer på. Prøver å finne følelsen av at jeg er spretten og sterk. Det er gøy og lekent, og pleier å få meg på riktig bane.</p><p>Energibar er noe jeg alltid har liggende. Noen ganger trenger bare et lite påfyll av sukker for å få økten på stell. Om det så bare er for å kick starte økten. Jeg vet at så lenge jeg kommer i gang blir det er bra økt, så cruxet for meg på tunge dager er å komme meg gjennom oppvarmingen. I tillegg til energibar finnes de klassiske tipsene med en ekstra kopp kaffe eller en energidrikk. </p><p>Hvis jeg klatrer tau og merker at jeg er mer redd for å falle enn til vanlig må jeg gjøre noen tiltak. Da er jeg er på vei inn i en negativ spiral og jeg kan ikke fortsette en høykvalitets økt med å være redd for å falle. For meg er følelsen av frykt og dårlig flyt koblet til forventningene av graden på ruta jeg klatrer.</p><p>Jeg forventer at en viss grad skal klatres så så lett. Jeg låser meg, blir usikker og klarer ikke å gå på. Er jeg der må jeg prøve noe ordentlig hardt. En rute så hard at det er forventet å falle og så hardt at jeg blir motivert av å klare sekvenser.</p><p>Ved å gjøre det tar jeg mange fall og ufarliggjør hele situasjonen, men det viktigste når man klatrer hardt er at man ikke har mental kapasitet til å tenke over hvordan kroppen, takene eller ruta føles. Man må bare gå på, og det er i den flyten jeg klatrer best. En runde med en ordentlig hard rute pleier å gjøre susen for å snu en økt som ser ut til å bli dårlig.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rgdhzwpa/7286948-1-nor-NO/rgdhzwpa-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="rgdHZWPA" title="SVING: Tina Hafsaas støter på en av Oslo Klatresenters hardeste ruter. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVING: Tina Hafsaas støter på en av Oslo Klatresenters hardeste ruter. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p>Om det er absolutt ingenting som funker for å snu økten, kan det være bedre å klatre lettere. Man trenger ikke alltid å gjøre det man har planlagt, men terskelen for å endre økten bør være høy om man skal få gjort alt man bør i løpet av en treningsperiode.</p><p>Det finnes mange økter man kan gjennomføre uten å være 100%, men har du planlagt en høykvalitetsøkt og merker at du ikke klarer å gjennomføre den med riktig kvalitet er det bedre å flytte og bytte litt på de planlagte øktene. I noen få tilfeller kan det være bedre å dra hjem og heller prøve igjen neste dag. </p><p>Mitt aller beste tips for en god økt er å være tilstede under oppvarmingen. Kjenn etter hva kroppen trenger for å komme i gang. Noen ganger trenger den smøring og andre ganger noe mer eksplosivt. Men det aller viktigste er at du har lyst til å få en god økt. At du ikke aksepterer dårlige økter og dårlige dager. Man må ha lyst til å snu det for å klare det.</p><p>De neste månedene skal jeg publisere artikler om min trening både i og utenfor klatreveggen.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Tina Johnsen Hafsaas</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-5/7286968-1-nor-NO/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="MKO_BWC 2018_Munich_Qualification Women_Blue Eyes_130_Copyright Marco Kost kopi"  />            
    
    
    
</div>
<p>Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring og nå skal hun dele sine beste treningstips og triks med oss.</p>
</div>
</div>


Tina Hafsaas deler sine beste oppvarmingsøvelser og tips til hvordan snu det som ser ut til å bli en dårlig klatreøkt.

Hafsaas deler oppvarmingstips

<p>Selv for erfarne klatrere kan det være vanskelig å ta et riktig valg med hensyn på klatresko. For de som er ferske i gamet er sjansen stor for å gå seg vill. Mange ender opp med feil størrelse, og gjerne sko som ikke er myntet på ens bruksområde.</p><p>En av de store feilene som gjøres er å velge for små sko. Selgerne på klatrebutikkene er gjerne aktive klatrere selv og anbefaler ofte sko etter deres egne preferanser – og kan lett glemme at nybegynnere typisk har sarte ben, som ikke er vant til å presses hardt. Skal man klatre tyngre ruter må skoene sitte godt og være skikkelig tighte.</p><p>Men nybegynnere og moderate brukere går ikke harde ruter og takene de skal stå på er som regel relativt store. Derfor kan skoene godt være litt romslige. Uansett er skoene en viktig del av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr' target='_self'>klatreutstyret</a>.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Grader og utvikling</h3>
<div class="factbox">
<p>Som «nybegynner» har man gjerne ikke noen formening om hvilken utvikling man vil ha klatremessig. Den vil selvsagt variere fra person til person, men på generell basis kan man vel si at de fleste vil kunne klare <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/guide-til-grader-i-norsk-klatring' target='_self'>grad 3-4</a> med sin første tur opp veggen.</p>
<p>Er man atletisk og godt trent, så kanskje en rute av grad 5. En som klatrer et par ganger i uka vil nok ha lagt bak seg nybegynnerstadiet rimelig kjapt, og hvor høyt man kommer i gradene er jo umulig å si.</p>
<p>Mange vil nok etterhvert stagnere på grad 5 og 6, og det er det ingenting galt i. Klatregleden er like stor på 5-ere som på 8-ere. Det er på 6-ere at man typisk får behov for sko som er mer presise og hvor for store sko vil kunne medføre at ruta oppleves som hardere enn det den er.</p>
<p>De fleste som er villig til ekstra innsats vil snuse på 7-ere, og de med stort talent og stor iver vil jo selvsagt komme langt opp på 8-ertallet og kanskje mer. Vår egen <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/magnus-midtboe/klatrevlogger-nr-1' target='_blank'>Magnus Midtbø</a> endte opp som en av verdens best klatrere og klatret grader som sprengte den norske gradsskalaen. </p>
</div>
</div><p>Man gjør lite feil ved å anskaffe romslige sko. Om man senere skulle få behov for mer presisjon, så er det alltid godt å ha noen behagelige sko til oppvarming eller økter med lettere klatring.</p><p>Velg sko med en flat såle og – avhengig av din fot, bred nok lest. De fleste nybegynnersko som lages i dag er gode fra første steg i veggen, så det er ikke nødvendig å lide. Alle produsentene har denne typen klatresko, men vinnerne av våre <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko' target='_self'>tester</a> av mest behagelige sko har så langt vært produsentene Evolv og Boreal.</p><blockquote><p>Men nybegynnere og moderate brukere går ikke harde ruter og takene de skal stå på er som regel relativt store. Derfor kan skoene godt være litt romslige.</p></blockquote><p>Ulike skomerker utvider seg ulikt. Noen merker er faste i fisken i lang tid, mens andre raskt endrer form. Spør ekspeditøren om dette. Alle sko utvider seg, men om du har en liten fot vil det være mindre enn om du har en stor fot.</p><p>En skotype er også ofte laget likt – fra liten til stor, slik at en liten størrelse vil oppføre seg stivere enn en stor størrelse. Derfor trenger en klatrer med store føtter stivere sko enn en klatrer med små føtter.</p><blockquote><p>Innendørs er det motsatt – klatreveggene blir veldig tilgriset av svart gummi. Derfor oppfordrer vi til bruk av lys gummi på klatresko inne.</p></blockquote><p>Vi har tidligere gått langt i å oppfordre til bruk av sko uten svart gummi. Gummi er ikke svart fra naturens side, og vi har undret oss over at <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/klatresko-best-i-test-for-dame-og-herre' target='_self'>klatreskoprodusentene</a> allikevel tilsetter svart farge, som oftest grafitt.</p><p>Dette ble først vanlig i bilens barndom, da de lyse, naturgummifargede dekkene ble skitne av søle. Svarte bildekk er slik sett mer praktisk enn lyse bildekk. Innendørs er det motsatt – klatreveggene blir veldig tilgriset av svart gummi.</p><p>Derfor oppfordrer vi til bruk av lys gummi på klatresko inne. La Sportiva har dette på sin Geckogym, og EB har det på sin Neo Gym. Mad Rock har sine modeller Rhino og Badger med denne egenskapen og Five Ten har sin Gym Master.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/her-er-aarets-nye-allround-klatresko-i-2021' target='_self'>Den tøffeste skoen</a> er vel So Ill med sin The Runner, som vel og merke ikke er en nybegynnersko. Til det har de Kick, med samme lyse blåfarge.</p><p>Når du blir sterkere og får bedre teknikk kommer som regel behovet for litt proffere sko, som yter bedre i veggen. Og det er da smerteterskelen kommer inn i bildet. En ting er å ha tighte sko, en annen er å gå dem inn, noe som gjerne tar et par-tre økter.</p><p>Skopar nummer to bør i den grad det går også være behagelige. Smerteterskelen vi endres etterhvert som føtter og tær blir sterkere.</p><p>Husk at med slike sko så tar man dem av seg mellom hver tur i veggen. Det er ikke vanlig for viderekomne klatrere å traske rundt i skoa en hel økt. Ta de av hver gang du kommer ned etter å ha klatret.</p><p>Og her kommer vi til et annet aspekt ved valg av klatresko: Snøring – eller rettere – mangel på snøring. Sko med ordinær snøring er nemlig lite hensiktsmessige når skoene skal av oppimot 10 ganger i løpet av to timer.</p><p>Før borrelåsens tid kom «tøffelen», i form av Boreal Ninja, med strikk istede for snøring. Paradokset med tøffelkonseptet er at de ofte er omstendelige å få på, fordi strikken må være tight for at skoen skal sitte godt på foten.</p><p>Derfor har mange gått bort fra tøffelkonseptet og heller slått seg på borrelås. Borrelåssko er som regel veldig enkle å få både på og av. Åpningen blir stor, og borrelåsen kan strammes etter ønske. </p><p><strong>Så konklusjonen ved valg av klatresko er: </strong></p><ul>
<li>Velg behagelige sko med en flat såle som første skopar – helst uten svart gummi.</li>
<li>Som skopar nummer to velger du tightere sko, med borrelås. Test dem i butikken ved å stå på en tynn dørlist eller tilsvarende. Spør ekspeditøren om de utvider seg mye. Om de gjør det, så gå ned en halv eller en størrelse.</li>
</ul>


Det er ikke lett å orientere seg i mylderet av klatresko. Her er noen tips til deg som skal kjøpe for første gang - eller deg som er temmelig erfaren.


Tips til å kjøpe klatresko

<p>Har du opplevd at du er på gymmet og blir sliten uten at du helt skjønner hvorfor? At du har tilbragt timer på klatresenteret uten å egentlig ha vært så mye i veggen? Det har jeg. Selv om det kan være forfriskende å klatre uten en plan, sitter jeg ofte igjen med følelsen av at jeg ikke har klatret nok.</p><p>At det å ha en buldreøkt uten struktur gjør at jeg hviler for mye og blir sliten og sår uten å ha gått så mange flytt som jeg burde, vært så mye i veggen som jeg burde eller tatt i så hardt som jeg burde gjort.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tinahafsaas11bjoeranrsmestad/7298220-1-nor-NO/tinahafsaas11bjoeranrsmestad-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="TinaHafsaas11BjøranrSmestad"  />            
    
    
    
</div><p>Å være på trening er krevende, også for hodet. Jeg har erfart at på en normal økt har jeg mental kapasitet til å holde på i cirka tre timer. Gode dager holder jeg lenger og dårlig dager holder jeg kortere.</p><p>Folk flest har kanskje tidsklemma som en parameter til hvor lenge de kan holde på. Med en tidsbegrensning er det viktig å få utnyttet tiden maksimalt, og det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.</p><p>I likhet med mange andre har jeg vokst opp med «du må huske å hvile litt ekstra» før jeg går på igjen. Og ja, hvile er viktig, men det er også viktig å klatre nok. Man trenger ikke ti minutter mellom hver eneste gang man er i veggen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bjoernarsmestad.12/7298270-1-nor-NO/bjoernarsmestad.12-crop660.jpg" width="660" height="1086"  style="border: 0px;" alt="BjørnarSmestad.12" title="PLANLEGGING: Hafsaas planlegger neste bulder. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PLANLEGGING: Hafsaas planlegger neste bulder. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Planlegging</strong></p><p>Når jeg skal buldre planlegger jeg på forhånd hva økten skal innebære – skal jeg jobbe med svakheter eller styrker, fysikk eller teknikk, korte buldre eller lange buldre. Kanskje skal jeg gjøre litt av alt, og om det er planen må jeg ha en idé om hvordan jeg skal få det til med tanke på tid, hud og krefter.</p><p>For meg er hud en ekstra viktig faktor å ha med i dette regnestykket. For andre kan tid eller krefter være den mest avgjørende faktoren.</p><p>Hva man fokuserer på i den spesifikke økten bør bestemme hviletiden. Når jeg buldrer, nesten uavhengig av hva fokuset er, prøver jeg å klatre så mye som mulig, men med nok hvile til at jeg får kvalitet hver gang jeg går på veggen. Hard klatring krever mer hvile enn lett klatring.</p><p>Har jeg en pause som er for lang går kroppen i hvilemodus. Det vil jeg ikke. For meg finnes det et toppunkt i hviletiden. Hvilen må være lang nok til at jeg restituerer, men ikke så lang at musklene eller fingrene blir kalde eller at kroppen blir seig og ikke klarer å ta i. Og i hvert fall ikke så lenge at smerten fra de såre fingertuppene tar overhånd.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tinahafsaas4bjoernarsmestad/7298228-1-nor-NO/tinahafsaas4bjoernarsmestad-crop660.jpg" width="660" height="991"  style="border: 0px;" alt="TinaHafsaas4BjørnarSmestad" title="SVAKHET: Tina Hafsaas trener på pinch som en av hennes svakheter. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVAKHET: Tina Hafsaas trener på pinch som en av hennes svakheter. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hvordan prosjektere</strong></p><p>Når jeg klatrer på harde buldre jobber jeg flytt og sekvenser intenst. Jeg kan jobbe enkeltflytt som går på forskjellige muskelgrupper om hverandre. Ofte er det de små spesifikke musklene som slites ut først, og for å unngå å gå helt tom samtidig som jeg ikke tar unødvendig med pauser har jeg funnet ut at det fungerer bra for meg.</p><p>Jeg tar meg en fem minutters skopause når tærne må strekkes på eller fingrene trenger en lenger pause. Når jeg er kommet til det stadiet hvor jeg går bulderet i lange sekvenser eller kan sende, går jeg gjennom hele bulderet hver gang.</p><p>Nå kreves det lenger pauser, men hvis jeg faller går jeg på der jeg falt med en gang for å få en følelse av hvordan toppen kjennes ut når jeg er sliten. For det kommer jeg til å være når jeg kommer klatrende fra start. Etter å ha gått gjennom hele bulderet tar jeg en middels lang pause.</p><p>Akkurat lang nok til å kunne gjøre et nytt støt. Når jeg merker at jeg ikke lenger har progresjon på bulderet, selv etter en lenger pause, er jeg for sliten til å ha gode støt og da går jeg som regel videre til neste buldrer. Å gå dette bulderet blir en prioritet neste økt.</p><p><strong>Mindre pause ved lett klatring </strong></p><p>Når jeg klatrer på lettere buldre, enten det er oppvarming, nedvarming eller en mengdeøkt, prøver jeg å hvile så lite som mulig. Det blir litt som en styrkesirkel – x sekunder på, x sekunder av.</p><p>Jeg blir andpusten og kjenner at kroppen jobber. Kanskje jeg til og med blir svett. Jeg løper mellom bulderne og den eneste pausen jeg har er forflytting og kalking mellom bulderne. Det er en god start på de fleste økter, og sikrer et stort antall flytt for en mengdeøkt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tinahafsaas2bjoernarsmestad/7298232-1-nor-NO/tinahafsaas2bjoernarsmestad-crop660.jpg" width="600" height="450"  style="border: 0px;" alt="TinaHafsaas2BjørnarSmestad" title="MER BRATT: Hafsaas i aksjon på den bratteste veggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MER BRATT: Hafsaas i aksjon på den bratteste veggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p>Her kommer noen eksempler på buldreøkter med struktur:</p><p><strong>Pyramide </strong></p><p>3 buldre, middels nivå, bør gåes på 1-3 forsøk.<br>2 buldre, middels-hardt nivå, bør gåes, men ikke nødvendigvis på få forsøk.<br>1-2 bulder, hardt nivå, 30-60 minutter prosjektering <br>2 buldre, middels hardt-nivå, bør gåes, men ikke nødvendigvis på få forsøk.<br>3 buldre, middels nivå, bør gåes på 1-3 forsøk</p><p>I denne økten kan man eksperimentere med antall buldre, vanskelighetsgrad og stil. Man kan i tillegg legge til fire-fem lette buldre som opp- og nedvarming.</p><p><strong>Mengde </strong></p><p>Gå så mange buldre av en viss vanskelighetgrad som mulig. For eksempel ti buldre fra grad 6A til 6C. Eller gå alle de blå og gule bulderne på senteret. Med dette som mål garanterer det en viss mengde for økten og en stor variasjon i stil.</p><p><strong>Prosjektering </strong></p><p>Velg deg ut 1-3 harde buldre før du starter oppvarmingen. Disse bulderne skal du ha som mål for økten. Du skal finne ut av flyttene, gå sekvenser og prøve å toppe dem. Fordelen med å velge ut buldre før oppvarming er at du kan varme opp spesifikt for de flyttene du møter, og ikke bruke unødvendig med hud og krefter på oppvarming.</p><p>Å gå harde buldre krever tålmodighet og det er viktig at man står i det og finner ut av flytt og sekvenser. Når du har funnet ut av alt er det på tide å sette det sammen og da kan det være lurt med litt lenger hvile mellom forsøkene.</p><p><strong>5x5 </strong></p><p>Fem minutter på, fem minutter av. Dette er et intervall som brukes i internasjonale konkurranser med fem buldre, og det er også et godt intervall for trening. Du har fem minutter til rådighet for å finne ut av et bulder og toppe det, og fem minutter pause, på fem forskjellige buldre.</p><p>Det er lurt å velge seg ut de fem bulderne på forhånd for å være sikker på at du treffer på nivå og variasjon i stil. Du kan selv velge nivået for intervallet, men det er en idé at bulderne er av en vanskelighetgrad sånn at du må bruke de fem minuttene du har til rådighet.</p><p>Topper du bulderen før tiden er gått ut får du resterende tid, pluss standardtiden på fem minutter til hvile. Om du merker at du har valgt for lette buldre, kan du ta fem minutter fra du topper bulderet til du skal på igjen. Dette intervallet kan fint kjøres to ganger på en økt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tinahafsaas3bjoernarsmestad/7298224-1-nor-NO/tinahafsaas3bjoernarsmestad-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="TinaHafsaas3BjørnarSmestad" title="BRATT: Tina Hafsaas trener på den bratte treningsveggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRATT: Tina Hafsaas trener på den bratte treningsveggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    
</div><p>På et generelt plan er det lurt å velge seg ut buldre man skal trene på ut i fra hva en ønsker å utvikle. Om du trener for å bli sterkere kan det være en idé å velge buldre på brattere vegger. Om det er en spesifikk grepstype du ønsker å forbedre er det viktig å trene på dette.</p><p>Om du trener for en klatretur er det lurt å trene på stilen du møter der. Trener du for å bli en bedre tauklatrer kan jeg garantere at fysikken du får fra buldring vil gjøre deg bedre i tauveggen.</p><p>For konkurranseklatrere anbefaler jeg i tillegg til å trene relevant stil, også å trene på det formatet du møter i konkurranser. Buldrekonkurranser handler mye om taktikk, og det er vel så viktig å trene som kroppen.</p><p>Uansett hva drivkraften er for å buldre innendørs, er det et godt verktøy for å utvikle seg som klatrer. Det viktigste for utvikling og progresjon er å jobbe med svakheter. Det blir aldri for mye av det, men man skal også ta vare på og dyrke styrkene sine.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Tina J. Hafsaas</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-6/7298274-1-nor-NO/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="MKO_BWC 2018_Munich_Qualification Women_Blue Eyes_130_Copyright Marco Kost kopi"  />            
    
    
    
</div>
<p>Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring og nå skal hun dele sine beste triks og tips med oss.</p>
</div>
</div>


Enten det er er tid, krefter eller hud som setter en stopper for buldreøkten finnes det smarte måter å løse det på. Her kommer Tina J. Hafsaas med sine beste tips i buldreveggen.


Slik får du bedre treningsutbytte av buldreøkten

<p>Bukser for klatring i fjellet skal helst tilfredsstille mange krav – noen som er hakket mer komplisert å få til enn hva man trenger i vanlige turbukser.</p><p>Som på bukser for fjellturer uten klatring bør bukser for fjellklatring puste godt, være vindtette, gi beskyttelse mot dårlig vær, gi god bevegelighet og selvsagt være behagelige.</p><p>Men til <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>fjellklatring</a> bør også buksa gi god bevegelighet til de krumspringene klatringen krever, de bør være ekstra slitesterke siden de skures og skrapes mot fjellveggen, de bør være trange nederst slik at de ikke kommer i veien for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/klatresko-best-i-test-for-dame-og-herre' target='_self'>klatreskoene</a> og de bør ha en lomme som er tilgjengelig selv med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler' target='_self'>klatresele</a> på.</p><p>Det er også bra hvis buksa er designet slik at den ikke sægger, men heller har en noenlunde trang passform (uten at det betyr at vi ønsker oss tilbake til <a href='https://www.fftv.no/norge-rundt-med-klatreinnslag-fra' target='_self'>80-tallets rosa klatretights</a>).</p><p>Tidligere har vi <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrebukser/test-av-klatrebukser' target='_self'>testet klatrebukser</a> av både unisextypen og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrebukser/test-av-klatrebukser-for-kvinner' target='_self'>klatrebukser for kvinner</a>. I denne testen er alle buksene beregnet på klatring i høyfjellet, noe som betyr at kravene til værbeskyttelse er større enn kravene til bukser ment for cragget.</p><p>Alle buksene har vært med på flere klatreturer i fjellet denne sommeren, i tillegg til klatring på crag og fjellturer uten klatring.</p><p><em>NB! Alle buksene i testen kommer også i egne dameutgaver.</em></p>


Høstens klatreturer i fjellet gjelder det å ha bukse som funker. Kravene er store til ei bra fjellklatrebukse, og vi har testet åtte modeller fra Norrøna, Arc´teryx, Mammut, Rab og Ortovox.

Test av åtte bukser for fjellklatring

<p>Mange trekker innendørs når vi skriver september, men om det er stabilt vær kan det være aller best å klatre på høsten. </p><p>I september kan ofte fjellklatresesongen være over grunnet nysnø i høyden og generelt sure forhold i fjellet. På den andre siden er det høysesong for klippeklatring og buldring i lavlandet. Vi har laget 10 grunner for å klatre ute om høsten; for å poengtere at sesongen ikke er over når vi skriver september. </p><a></a><h4><strong> 1. Bedre friksjon</strong></h4><p>Det er kaldere og krispere forhold. Det vil si at friksjonen på steinen øker, og det liker klatrere. Er det for varmt vil man fort skli av den avgjørende <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/avansert-klatreteknikk-krimping-og-fotarbeid' target='_blank'>krimpen</a> om det er 25 grader og sol. Hvis ruta er slopete kan det være helt vesentlig at du henger på friksjonen. Du bruker også mindre krefter ved å stole på friksjonen. Om det er sol og fuktig kan det hende at du må klemme hardere til for å ikke skli av takene.  </p><a></a><h4><strong>2. Prosjektene kan bli sendt </strong></h4><p>Høsten eller tidlig vår er ofte tida for å sende prosjektene. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/en-kort-historie-med-neglelakk-om-begrepet-redpoint' target='_blank'>Å prosjektere kalles også for red-pointing. </a>Friksjonen er ofte upåklagelig og kanskje har du brukt sommeren på å øve inn flyttene. Du har bare ventet på de riktige forholdene. Hvis du finner et prosjekt på våren må du kanskje bruke litt tid på å finne ut av flytt, få selvtillit, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/pump-og-teorien-bak' target='_blank'>pump</a> og styrke. Da kan høsten være tida for sending av prosjektene.</p><a></a><h4><strong>3. Du har bedre psyke på høsten enn på våren</strong></h4><p>Hvis du har kommet rett fra innendørs klatring til uteklatring på våren må man ofte «klatre seg inn». Du synes kanskje det er langt mellom boltene, og du har kanskje ikke holdt i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-klatring-paa-naturlige-sikringer' target='_blank'>kileracket</a> siden i fjor høst. Siden man har hatt en vår og en sommer på å få klatra ute er psyken etter all sannsynlighet bedre, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/frykten-for-aa-falle' target='_blank'>frykten for å falle</a> er muligens redusert.  </p><a></a><h4><strong>4. Det er (av og til) færre folk på craggene</strong></h4><p>Ofte trekker mange inn på sentrene allerede i august. Men det er jo da man bør komme seg ut. For de som klatrer mest ute så er det ofte mer plass på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_blank'>klatrefeltet</a> på høsten. </p><a></a><h4><strong>5. Du kan plukke sopp i samme slengen</strong></h4><p>Hvis du kjenner på sankegenet, så kan du plukke litt <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/slik-faar-du-mest-ut-av-soppsesongen' target='_blank'>sopp til middagen etterpå</a>. Bare pass på at du ikke plukker giftig sopp. Du kan kryssjekke med soppkontrollen. Og plukker du riktig sopp kan du muligens bli høyere enn cragget. </p><a></a><h4><strong>6. Koke kaffe på cragget </strong></h4><p>Når det begynner å bli kjølig, kan det være digg å ha noe varm drikke. Det å <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/den-beste-turkaffen' target='_blank'>koke kaffe </a>på cragget er for så vidt <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/hva-er-en-joika' target='_blank'>et av kjennetegnene på hva en joika er.</a> Men for øvrig er det innafor å koke kaffe når gradestokken begynner å krype ned mot 5 grader. Det er også en fin pause når du må hvile mellom potensielle forsøk på ruta. </p><a></a><h4><strong>7. Mindre mygg/knott</strong></h4><p>Det kan være ufattelig plagsomt med mygg/knott når du står og sikrer spesielt. På våren er det klekking, og da er knotten og myggen på sist beste. Spesielt om du klatrer i områder der det er mye myr omkring. Eksempelvis kan det være mye mygg og knott på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefoerere/ny-buldre-og-klatrefoerer-for-haegefjell' target='_self'>Hægefjell</a> i juni/juli. Det er et stort myrområde ved foten av fjellet, og enkelte år er det helt uutholdelig i campen. Noen ganger kan man oppleve at du må klatre minst en taulengde før du ikke er plaga lenger. Det trenger du ikke å tenke på om høsten, og du slipper å tenke på å pakke ned myggspray i sekken. </p><a></a><h4><strong>8. Du svetter mindre</strong></h4><p>På sommeren kan det tidvis faktisk bli for varmt å klatre. Du svetter, og du angrer på at du ikke tok med deg den ekstra literen med vann. Av og til kan å klatre i baris føles for varmt. Dette slipper du på høsten, og du kan klatre i ulltrøya og ha en perfekt kroppstemperatur. Selvsagt, er du varm av deg, så kan du jo klatre i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-det-bare-meg-eller-om-fulle-klatresentre-og-etikette' target='_blank'>baris</a> til tross for 5 grader. Noen liker jo konsekvent å klatre i baris selv hvor kjølig det enn kan være. </p><a></a><h4><strong> 9. Det er bedre å klatre i sola nå</strong></h4><p>Du kan klatre i sola på sommeren og, men da vil ofte friksjonen være dårligere, du må bruke tonnevis med solkrem og føttene hovner kanskje opp. På høsten kan du kose deg i sola, men samtidig ha krispe forhold. På sommeren må du leite lenge etter nordvendte og østvendte felt for å ikke potensielt smelte vekk. </p><a></a><h4><strong>10. Du kan sikre i dunis </strong></h4><p>Det er veldig behagelig å ha på seg en <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/dunjakker/test-av-varme-dunjakker' target='_blank'>dunis.</a> Følelsen av å komme ned fra ruta, og ta på deg den tjukke dunisen er upåklagelig. Det er mykt, behagelig og ikke et tungt plagg. Varmen som omkranser ved å ha på seg dunisen er udiskutabel. </p><p><strong><em>Vi har en grunn til, selv om lista over 10 grunner er over: </em></strong></p><a></a><h4><strong>11. Det er mer koronavennlig å klatre ute</strong></h4><p>Det kanskje mindre sannsynlig å bli smitta av <a href='https://www.norsk-klatring.no/search?q=korona' target='_blank'>korona</a> om du kun klatrer utendørs. Så fremt du holder avstand til andre som ikke er i samme smittevernsgruppe + bruker <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/flytende-kalk-kan-drepe-korona' target='_blank'>flytende kalk.</a> Det er også potensielt færre som har tatt på de samme takene som deg. Innendørs er det mer sannsynlig for å bli smitta da det kan være vanskeligere å holde avstand + at det relativt sett er flere som tar på de samme takene. Uansett, lurt å bruke flytende kalk og holde avstand. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/10-sportsklatrefelt-du-boer-besoeke-i-norge' target='_blank'>Lurer du på hvilket crag du skal besøke? Vi har laga en liste over 10 sportsklatrefelt fra nord til sør, øst til vest i Norge du bør ta turen innom</a>. </p>


Høsten er en fin tid å klatre ute på. Det er ofte krispe og gode forhold for klippeklatring og buldring, så fremt det ikke regner eller snør. 

10 grunner for å klatre ute om høsten 

<p>Martine Limstrand hopper ut av bilen, som har kjørt henne fra huset hun nettopp har kjøpt i Henningsvær og ut til landmerket og Lofotens store trekkplaster: Presten, som ligger og velter seg dovent i ettermiddagssola. </p><p>Hun har på shorts og solbriller, og en klatresekk hun ikke aner hva inneholder, men forsikrer meg om det sikkert er alt vi trenger oppi der. Hun har ikke pakket ut siden sist hun var ute og klatra, som sikkert var i går. </p><p>– Jeg er bare så sinnsykt gira om dagen, forteller hun meg. – Jeg har heldigvis fått klatra litt i det siste. </p><p>På to dager gikk hun prosjektet sitt på et nytt felt de har funnet, de lokale Lofot-klatrerne, en båttur ut i havet et sted.</p><p>Ny FA, 8+ på kiler, sikkert hardeste First Ascent av en dame på egne sikringer som er gjort her i landet.</p><blockquote class="instagram-media" data-instgrm-captioned data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/p/CQxzyjRjcEN/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" data-instgrm-version="13" style=" background:#FFF; border:0; border-radius:3px; box-shadow:0 0 1px 0 rgba(0,0,0,0.5),0 1px 10px 0 rgba(0,0,0,0.15); margin: 1px; max-width:540px; min-width:326px; padding:0; width:99.375%; width:-webkit-calc(100% - 2px); width:calc(100% - 2px);"><div style="padding:16px;"> <a href='https://www.instagram.com/p/CQxzyjRjcEN/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' background:#FFFFFF; line-height:0; padding:0 0; text-align:center; text-decoration:none; width:100%;' target='_blank'> <div style=" display: flex; flex-direction: row; align-items: center;"> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 100px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0;"></div> <div style="display:block; height:50px; margin:0 auto 12px; width:50px;"><svg width="50px" height="50px" viewBox="0 0 60 60" version="1.1" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink"><g stroke="none" stroke-width="1" fill="none" fill-rule="evenodd"><g transform="translate(-511.000000, -20.000000)" fill="#000000"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style=" color:#3897f0; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:550; line-height:18px;"> Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px; align-items: center;"><div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(0px) translateY(7px);"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; height: 12.5px; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px; flex-grow: 0; margin-right: 14px; margin-left: 2px;"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(9px) translateY(-18px);"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; width: 20px;"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 2px solid transparent; border-left: 6px solid #f4f4f4; border-bottom: 2px solid transparent; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg)"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style=" width: 0px; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-right: 8px solid transparent; transform: translateY(16px);"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; flex-grow: 0; height: 12px; width: 16px; transform: translateY(-4px);"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-left: 8px solid transparent; transform: translateY(-4px) translateX(8px);"></div></div></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center; margin-bottom: 24px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 224px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 144px;"></div></div></a><p style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px; margin-bottom:0; margin-top:8px; overflow:hidden; padding:8px 0 7px; text-align:center; text-overflow:ellipsis; white-space:nowrap;"><a href='https://www.instagram.com/p/CQxzyjRjcEN/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px; text-decoration:none;' target='_blank'>Et innlegg delt av Martine Limstrand (@martiinelim)</a></p></div></blockquote> <script async src="//www.instagram.com/embed.js"></script><p>Dagen etter perset hun med en 8A+ bulder, Sunshine på Stem Bastensen-steinen rett borti svingen for der vi møtes. Helt alene, dro ut med padden, prøvde og prøvde helt til det gikk.  </p><p>– Nå er jeg redd for at jeg ikke får spist perseis på en stund, sier hun og traver lommekjent oppover til Presten.  </p><p>Vi skal gå <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/lofoten/klatring-paa-vestpillaren-paa-presten' target='_self'>Vestpillaren (grad 6)</a><a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/lofoten/klatring-paa-vestpillaren-paa-presten' target='_self'>, den mest klassiske ruta her i Lofoten.</a> Hun kan alle taulengdene utenat og legger i vei, jeg knyter meg inn og følger på.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_6376/17956547-1-nor-NO/img_6376-crop980.jpg" width="980" height="1308"  style="border: 0px;" alt="IMG_6376" title="SOLNEDGANG PÅ PRESTEN: Martine i en fantastisk solnedgang på Presten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOLNEDGANG PÅ PRESTEN: Martine i en fantastisk solnedgang på Presten.</div>            
    
    
    
</div><p>Tre timer senere er vi på toppen, det er like lyst, men klokka er nesten ti på kvelden.</p><p>På veien har vi møtt på Jon Egil, sist jeg traff han var på en <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag/andre-og-tredje-fribestigning-av-en-forbundsfiende-8-paa-kjerag' target='_self'>hengende standplass på Kjerag</a>, «standplassvenner» konkluderer vi, og er enige om at Vestpillaren er helt på høyde med <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/yosemite' target='_self'>Yosemite</a>, der vi også møttes en gang, en annen vår.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_6318/17956555-1-nor-NO/img_6318-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="IMG_6318" title="VAKRE LINJER: Presten er en klassiker i Lofoten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VAKRE LINJER: Presten er en klassiker i Lofoten.</div>            
    
    
    
</div><p>Veien ned fra Presten går via en sti, som først snirkler seg oppover, litt klyving over noen store steiner. Sola varmer fortsatt, det er som om det skulle vært midt på dagen. Jeg venner meg aldri til midnattssola, og heller ikke den utsikten.</p><p>Fjellene er lyseblå og forsvinner inn i evigheten, i en dis, og vannet er turkist. Martine må også stoppe og trekke pusten og se på det glitrende vannet, og himmelen som har fått et skjær av rosa i seg.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_6374/17956551-1-nor-NO/img_6374-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="IMG_6374" title="TOPPEN: Paula skuer utover Lofoten under midnattssola." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOPPEN: Paula skuer utover Lofoten under midnattssola.</div>            
    
    
    
</div><p>Hun er mer gira på klatring enn noensinne, forteller hun meg. Men også hun kan bli mett. Hun forteller om i fjor sommer, etter å ha klatret hver eneste dag, ble det bare for mye, hun måtte ha en pause, og klatret ikke på mange uker.  </p><p>Martine har bursdag om noen dager, da blir hun 24, og sier at nå har hun ikke lyst til å bli eldre:</p><p>– Jeg skulle ønske jeg bare kunne være 23 for alltid sier hun. </p><p>Jeg mumler misfornøyd ned i stien, hun skal være fornøyd med å være under 30 tenker jeg. Stien vi gikk på har blitt mindre eksponert, men brattere, vi har begynt på nedstigningen. Vi møter likevel folk på vei opp, klokka gjelder ikke her oppe i nord.  </p><p>Hun skal skrive masteroppgave når høsten kommer. Bacheloren i sosiologi handlet om hvordan kvinner er representert i klatresporten, og selv om det kan virke som vi begynner å nærme oss kan hun fortelle meg at det er et stykke igjen:</p><p>– Selv om det kan se ut som vi har en ganske lik fordeling om man tar en tur inn på et klatresenter en ettermiddag, eller ser på representasjonen i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/nkf' target='_self'>Norges Klatreforbund</a>, er det ikke sånn. Både i de alpine redningsgruppene og i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/ntk' target='_self'>Norsk </a><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/ntk' target='_self'>Tindeklub</a> er kvinner kraftig underrepresentert, og hvorfor må det være sånn? spør hun, og jeg har ikke noe svar.</p><p>– Særlig når det er familie og barn inne i bildet. Ta foreldrene mine for eksempel: begge er ivrige og erfarne klatrere, men før vi flyttet til Lofoten og barna ble store, så var det bare pappa som var med i en redningsgruppe. Når jeg spør hvorfor, får jeg det samme svaret som jeg alltid får – det var bare det som var mest naturlig.  </p><p>Martine trekker pusten, og jeg prøver å henge på. Jeg glemte å ta på ordentlige sko, så jeg har bare noen sandaler som fungerer sånn passe i den bratte jord-stien vi snirkler oss nedover på.  </p><p><em>– Masteren da, hva handler den om? </em></p><p>– Om spiseforstyrrelser i klatresporten, og hvordan oppfølgingen er. Både for toppidrettsutøverne, men også amatører. Det er jo det vi er, de aller fleste av oss. Jeg hører folk som snakker om å slanke seg for å gå en 7+ liksom, det er ikke bare for konkurranseklatrerne at det der er et tema. </p><p>Hun forteller at hun har fått midler til å forske på temaet og bidra til et bokprosjekt. Hun vil gjøre dybdeintervjuer, og håper klatre-Norge snart er modent nok til å snakke om også denne delen av sporten vår. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/kampen-mot-vekten' target='_self'>Vi begynner å prate om Magnus og Tina, som har vært åpne om sine utfordringer. </a></p><p>Martine forteller at også hun har kjent på det, men det er vanskelig å snakke om det, smitter det over på andre? Hvis man vil være et sunt forbilde, hva er beste måten å forholde seg til egne problemer på?</p><p>Vi snakker om den nyeste filmen som har kommet om emnet, «Light», og om inspirerende damer på Instagram. Beth Rodden som tar bilde av en myk mage i sports-bh, det tør ikke jeg sier jeg.</p><p>Martine kan snakke evigheter om dette. Om holdninger og kultur i miljøet, om konkurranseklatring og hvorfor hun sluttet med det.</p><p>Hun var virkelig god i konkurranser, men begynte med trad-klatring, og nå drømmer hun om <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/yosemite' target='_self'>Yosemite</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen' target='_self'>Trollveggen</a> og Blåmann.</p><p>Hun har evig med planer, kanskje det hadde vært gøy å prøve å runde Presten?  </p><p>Vi kommer endelig ned den bratte stien, jeg er lei av å skli rundt i sandaler, men rolig inni meg, for <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/lofoten/vestpillaren-paa-presten-i-lofoten' target='_self'>Presten</a> er virkelig på høyde med Yosemite.</p><p>Sola skinner skrått inn på oss, vi kommer bort til bilen og jeg kjører Martine hjem til huset hennes i Henningsvær, et stort grått trehus med hage rundt, som ligger ytterst ut mot havgapet og speider ut på Vestfjorden.  </p><p>– Vil du ha med deg litt kveite, spør hun.</p><p>– Kjæresten min driver med fridykking, og fikk en på 40 kilo i går, vi må jo spise den mens den er fersk.  </p>


Martine Limstrand er en av landets sterkeste tradklatrere. Klatring møtte 24-åringen over en klatretur på Presten i Lofoten.  

Dette er Martine Limstrand 

– Jeg er bare så sinnsykt gira om dagen 

<p>Beal er et av de gamle ærverdige franske merkene, som fra 70-tallet gjorde seg bemerket med tauproduksjon.</p><p>Nå har de på mange måter kopiert Petzl og har både seler, hodelykter, taubremser og mye annet – samt crashpads. </p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-beal-tiger-10-mm' target='_blank'>Tauproduksjon er de gode på fremdeles</a>, og vi har nå hatt et gledelig møte med padene deres, som vi aldri før har testet. Det som slo oss da vi løftet Air Light første gang – og mange ganger siden, er hvor lett den oppleves.</p><p>Eller er det fordi den ser tyngre ut, på grunn av formen? Mange produsenter bruker relativt tungt fyll, uvisst av hvilken grunn.</p><p>Det gir jo god trening, men for de av oss som kanskje skal bære eller trille en 2-åring pluss mat, leker og klatreutstyr, vet at paden bør være så lett som mulig – om den da holder like bra som en tyngre pad.</p><p>Og nå er det lite som tyder på at de lette padene har vesentlig kortere livslengde. </p><p>Triple Air Light Pad har en praktisk form. Det triple systemet gjør den veldig digg å sitte på, litt høyere som den er sammenslått, og smalere, slik at man i bilen får plass til saker ved siden av.</p><p>Alle hemper er av aluminium og når paden er slått ut kan den avstives med overlapper som også hindrer at du vrikker foten i bretten. Den har også en perfekt størrelse om man buldrer alene. Ta da gjerne med en startpad i tillegg.</p><p>Om vi skal dra fram noe negativt så er det vanskelig å støffe utstyr i paden, da den er såpass hard og smal. Men vi fikk det da til; jakke, sko og kalkpose gikk nedi. Det er prisen man betaler for en minimalisme som gjør pakkstørrelsen mindre.</p><p>Avtakbart bæresystem kan gjøres om til skulderstropp. Borrelåsfeste øverst på ryggen kan da løsne, som nevnt i introteksten, men det opplevde ikke vi.</p><p>Triple Air Light Pad er et bankers kjøp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-crashpads-beal-triple-air-light-1/17945581-1-nor-NO/test-crashpads-beal-triple-air-light-1-crop660.jpg" width="660" height="516"  style="border: 0px;" alt="test-crashpads-beal-triple-air-light" title="Solid: Beal Triple Air Light står godt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Solid: Beal Triple Air Light står godt.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-crashpads-beal-triple-air-light-2/17945609-1-nor-NO/test-crashpads-beal-triple-air-light-2-crop660.jpg" width="660" height="484"  style="border: 0px;" alt="test-crashpads-beal-triple-air-light" title="Spenner: Aluminiumshemper som holder godt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Spenner: Aluminiumshemper som holder godt.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-crashpads-beal-triple-air-light-4/17945631-1-nor-NO/test-crashpads-beal-triple-air-light-4-crop660.jpg" width="660" height="542"  style="border: 0px;" alt="test-crashpads-beal-triple-air-light" title="Bæreremmer: Et helt ok bæresystem. Det er inni hylsa at borrelåsen skal holde skulerremmene å plass. Denne løsner på noen padder, ved større belastning." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bæreremmer: Et helt ok bæresystem. Det er inni hylsa at borrelåsen skal holde skulerremmene å plass. Denne løsner på noen padder, ved større belastning.</div>            
    
    
    
</div>


Triple Air Light Pad består av tre padflater lenket sammen som et slags trekkspill. Det gir en helt annen form når paden er sammenlagt, og en stor flate på bakken. 

Denne buldrematta fra Beal var best i test i vår test av crashpads. 

Test av Beal Triple Air Light Pad

Best i test

<p>Gipfel ble etablert i India rundt 2011 – det var iallefall da grunnleggeren Apaar Mahajan møtte klatresporten, i følge gipfelclimbing.com. Gipfel betyr rett og slett «topp» eller «tind», og merket er Indias første UIAA-sertifiserte klatreutstyrsprodusent.</p><p>Nå er ikke det veldig viktig når det kommer til crashpads – der er det slitestyrke og brukervennlighet som teller mest.</p><p>Gipfel Yosemite er en tiltalende pad, og er litt mindre og tynnere enn storesøster Suru. Yosemite har et enkelt bæresystem med bæreremmer som har samme problem som Suru; borrelåsen som holder reima på plass i hylsteret sitt er ikke sterk nok til å holde bæreremmen fast om man stapper en sekk oppi paden.</p><p>Når du løfter den opp på ryggen fra den ene siden, dras gjerne skulderremmen ut av festet sitt.</p><p>Dette kan moddes ved rett og slett å sy den fast. Det er jo skjelden en pad moddes til å bæres på skulderen.</p><p>Spennene på bæreremmene nederst er også litt løse og tenderer å falle av festet sitt. Dette moddes lett med litt sportsteip.</p><p>Yosemite har et relativt praktisk format, midt mellom de store og de litt mindre padene. Det er klart at som de fleste padene i denne testen har Yosemite et minimalistisk design.</p><p>Her er det ikke en eneste klaff. Padding i et yttertrekk, med et enkelt bæresystem. Ferdig snakka.</p><p>Og det funker – man har det man trenger. Ifølge importøren er Gifpfel Climbing en av de største produsentene av buldrematter til USA og mellom-Europa.</p><p>Kombinasjonen av enkelt design og en uslåelig pris gjør at vi tror på dem.</p><p>Dette er uten tvil «Mest for penga»-paden i denne testen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-gipfel-yosemite-crashpad-1/17945999-1-nor-NO/test-av-gipfel-yosemite-crashpad-1-crop660.jpg" width="660" height="481"  style="border: 0px;" alt="test av gipfel yosemite crashpad" title="Bæresystem: Festepunktet er litt lite, slik at bæreremmen ofte drar seg ut til den ene siden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bæresystem: Festepunktet er litt lite, slik at bæreremmen ofte drar seg ut til den ene siden.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-gipfel-yosemite-crashpad-2/17946003-1-nor-NO/test-av-gipfel-yosemite-crashpad-2-crop660.jpg" width="660" height="525"  style="border: 0px;" alt="test av gipfel yosemite crashpad" title="Borrelås: En litt større og sterkere borrelås ville løst problemet med bæreremmene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Borrelås: En litt større og sterkere borrelås ville løst problemet med bæreremmene.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-gipfel-yosemite-crashpad-3/17946007-1-nor-NO/test-av-gipfel-yosemite-crashpad-3-crop660.jpg" width="660" height="512"  style="border: 0px;" alt="test av gipfel yosemite crashpad" title="Setup: Veldig praktisk å kunne lenke padene sammen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Setup: Veldig praktisk å kunne lenke padene sammen.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-gipfel-yosemite-crashpad-4/17946011-1-nor-NO/test-av-gipfel-yosemite-crashpad-4-crop660.jpg" width="660" height="504"  style="border: 0px;" alt="test av gipfel yosemite crashpad" title="Ut på tur: Ikke sur med to pads godt plassert på ryggen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ut på tur: Ikke sur med to pads godt plassert på ryggen.</div>            
    
    
    
</div>


Gipfel er relativt ny på markedet. Produktene kommer fra India, og i hovedsak er det telt de fokuserer på. Norske buldrebomser kan fryde seg over veldig lave priser, og Gipfel Yosemite er desidert billigst i denne testen.

Test av Gipfel Yosemite

<p>Stefano Ghisolfi er da andre person som klipper ankeret på<a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/silence-har-faatt-sidestykke' target='_self'> Bibliographie (9c) etter at Alexandor Megos gikk den i i fjor. </a></p><p>Stefano Ghisolfi har konkurrert i en årrekke og er seks ganger verdenscupvinner i ledklatring. </p><p>Til tross for det er han kanskje ikke like kjent som Alexander Megos og Adam Ondra, men han har tross alt gått to 9b+, onsighta 8c og gått et 8B+ bulder. </p><p>Og hvis du ikke er helt familiær med hva 9c er i norsk gradering, så er det vel sånn 11+ eller noe. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/graderingssystemene-for-klatring' target='_self'>Når man kommer opp på 9-ertallet og over så går man gjerne over til fransk gradering</a>. </p><blockquote class="instagram-media" data-instgrm-captioned data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/p/CS9qgxXs1WK/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" data-instgrm-version="13" style=" background:#FFF; border:0; border-radius:3px; box-shadow:0 0 1px 0 rgba(0,0,0,0.5),0 1px 10px 0 rgba(0,0,0,0.15); margin: 1px; max-width:540px; min-width:326px; padding:0; width:99.375%; width:-webkit-calc(100% - 2px); width:calc(100% - 2px);"><div style="padding:16px;"> <a href='https://www.instagram.com/p/CS9qgxXs1WK/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' background:#FFFFFF; line-height:0; padding:0 0; text-align:center; text-decoration:none; width:100%;' target='_blank'> <div style=" display: flex; flex-direction: row; align-items: center;"> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 100px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0;"></div> <div style="display:block; height:50px; margin:0 auto 12px; width:50px;"><svg width="50px" height="50px" viewBox="0 0 60 60" version="1.1" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink"><g stroke="none" stroke-width="1" fill="none" fill-rule="evenodd"><g transform="translate(-511.000000, -20.000000)" fill="#000000"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style=" color:#3897f0; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:550; line-height:18px;"> Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px; align-items: center;"><div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(0px) translateY(7px);"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; height: 12.5px; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px; flex-grow: 0; margin-right: 14px; margin-left: 2px;"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(9px) translateY(-18px);"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; width: 20px;"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 2px solid transparent; border-left: 6px solid #f4f4f4; border-bottom: 2px solid transparent; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg)"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style=" width: 0px; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-right: 8px solid transparent; transform: translateY(16px);"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; flex-grow: 0; height: 12px; width: 16px; transform: translateY(-4px);"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-left: 8px solid transparent; transform: translateY(-4px) translateX(8px);"></div></div></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center; margin-bottom: 24px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 224px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 144px;"></div></div></a><p style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px; margin-bottom:0; margin-top:8px; overflow:hidden; padding:8px 0 7px; text-align:center; text-overflow:ellipsis; white-space:nowrap;"><a href='https://www.instagram.com/p/CS9qgxXs1WK/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px; text-decoration:none;' target='_blank'>Et innlegg delt av Stefano Ghisolfi (@steghiso)</a></p></div></blockquote> <script async src="//www.instagram.com/embed.js"></script><p>I fjor høst gikk han<a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/flatanger/stefano-ghisolfi-andrebestiger-change-9b-paa-hanshelleren-i-flatanger' target='_self'> Change (9b+) i Flatanger under halvdårlige forhold </a>- og fikk da andrebestigningen etter Adam Ondra. </p><p>Det er Adam Ondra, Alexander Megos og nå Stefano Ghisolfi som pusher grensene på rutene opp mot 9c per dags dato. </p><p>Legenden Chris Sharma har gått 9b+ før, men det er mange år siden. Vår egen <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/magnus-midtboe/klatrevlogger-nr-1' target='_self'>Magnus Midtbø har gått 9b med Ali Hulk Sitstart Extension i Rodellar i Spania.</a></p>


Italienske Stefano Ghisolfi er tredje person til å gå 9c etter Alexander Megos og Adam Ondra. Han har prosjektert på ruta i flere måneder, og 24.august gikk han Bibliographie (9c). 

Stefano Ghisolfi har gått Bibliographie (9c) i Céüse

<p>Av klatreutstyr er kanskje crashpads, eller buldrematter på norsk, utstyret som kom til sist i utviklingslinjen. Det var ikke før langt ut på 2000-tallet at pads ble et vanlig syn i skogen.</p><p>Parallelt med utviklingen av buldresporten, selvsagt.</p><p>Men ikke i det store utland. I både USA og spesielt <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrereiser/innsirklet-i-fontainebleau' target='_blank'>Fontainebleau</a> i Frankrike var <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/slik-kommer-du-i-gang-med-buldring' target='_blank'>buldring</a> en egen, selvstendig klatrenisje i 100 år før crashpaden ble oppfunnet. Da undertegnede tok første pilgrimstur til «<a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldreparadiset-fontainebleau-paa-1940-tallet' target='_blank'>Font</a>» i 1996 klatret vi i 3 uker uten annet enn en dørmatte hver, foruten klatresko og kalk vel og merke.</p><p>Men ikke helt uten konsekvenser. Jeg er glad at både Morten (Gulliksen) og jeg flashet den ca 7 meter høye Cul de Chien (7A). Et fall fra toppen der, uten pads ville ikke ha blitt pent.</p><p>Det var en franskmann som kjørte oss de 20 minuttene det tok fra <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/med-barn-til-buldreskogen' target='_blank'>Bas Cuvier</a>, bare for å se at jyplingene dreit seg ut, noe vi heldigvis ikke gjorde. Han så sjokka ut og spurte «hvor hardt har dere egentlig klatret?» Svaret var 8b, noe som for sin tid var uvanlig.</p><p>Like bra gikk det ikke på flashforsøket mitt av L’Abattoir (7A+). Jeg var i godt driv og skulle bare «dyne», eller «catche» på godt norsk, til toppjuggen da begge bena poppet av de glatte fottaka.</p><p>Jeg landa fire meter lenger nede på alle fire – knær og armer, rett på den harde bakken, solid rysta, og ikke langt unna å brekke begge håndleddene. Jeg fikk litt respekt for høyde etter det fallet.</p><p>Derfor var jeg veldig glad da de første crashpadene kom. Det var vel Metolius fra Oregon, USA, som kom med de første, rundt 1996.</p><p>De var små, men effektive. Siden har padene vokst for hvert år, og de største er nå gigantiske. Fra å være en befriende enkel aktivitet – dørmatte, kalk og klatresko – har buldresporten blitt svært plasskrevende.</p><p>Min største pad, en Black Diamond Mondo, gikk akkurat inn i min gamle golf med baksetene lagt ned. Jeg var glad for Mondoen da jeg falt rett på ryggen fra cruxet på Jørn Hoel (7B) på Tokerud.</p><p>4 meter og det verste som skjedde var at de tre småjentene fra nabolaget ble vettskremt av mine gurglelyder, da all luft ble slått ut av lungene. Hadde jeg bomma på paden hadde de nok måttet løpt etter sykebil. I <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-i-oestmarka' target='_blank'>Østmarka</a> er det også en hel del highballs, som krever skikkelige padoppsett.</p><p>Så pads har noe for seg, og jo større jo bedre. Og jo større, jo mer upraktisk å oppbevare og å transportere. En må selvsagt vurdere nytte opp mot praktisk håndtering. Er du mye alene i skogen er det nødvendig med en stor eller et par mindre pader.</p><p>Klatrer du alltid sammen med andre, vil det funke om alle har mindre padder og dere setter de sammen. Om du som regel klatrer alene, vil det også si at det gjerne er plass til flere pader i bilen.</p><p>Vi har <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/slik-velger-du-riktig-crashpad' target='_self'>denne</a> saken når det kommer til valg av pad, som tar for seg de fleste aspektene av ulike typer. Alle har finesser med både positive og negative sider. Kort oppsummert har vi taco-design og «hengsel»-design. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-petzl-alto' target='_blank'>Taco-paden</a> består av et helt flak som dermed må bøyes. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/crashpads/test-av-buldrematter/test-av-cassin-domino-2021' target='_blank'>De «hengslede» padene</a> bretter seg lett sammen.</p><p>Taco-designet funger godt som sekk til utstyret, siden det danner seg et rom der paden bøyes. Hengseldesignet er lettere å håndtere, men er mer knotete om man vil bruke paden til å romme utstyr. Noen – både med hengsel eller taco-design – har trekk rundt kanten slik at det man har i paden ikke faller ut, andre er helt simple, med kun to flater som slås sammen.</p><p>Et stort skille mellom padene er bæresystemet. Noen produsenter sørger for et skikkelig solid system. Andre har tenkt lite igjennom den praktiske løsningen. Det som gjerne er suboptimalt er om bærereimene består av det samme stoffstykket, og at det ikke er festet godt nok mot paden.</p><p>Da kan bæreremmen løsne når man løfter paden opp, og dra seg ut til den ene siden. De fleste padene i denne testen har et slikt system, men de fleste har også sørget for en skikkelig borrelås på festepunktet slik at bæreremmen ikke løsner.</p><p>Andre momenter er det rent kvalitetsmessige; sømmer, hemper og padding. Dårlig padding merker man gjerne ikke før det har gått noen år, når cellene i fyllet kollapser. Men paddingen har egentlig vært bra på de aller fleste pader i mange år nå.</p><p>Det var noen ekstreme tilfeller av total kollaps for 15-20 år siden, men produsentene har nå forstått hvordan de skal unngå det. Derfor har vi ikke beskrevet fyllet i nevneverdig grad i denne testen, men mest sett på praktiske løsninger og pris.</p><p>Vi har gitt padene karakterer innen følgende kategorier: Håndtering, anvendelighet, kvalitet, detaljer og pris. Bakgrunnen for kriteriene er blant annet at man ikke kan straffe en liten pad for å være for liten til høye buldere, eller at en stor pad tar for stor plass i bilen.</p><p>Begge størrelser er nyttig til sitt bruk. Størrelse er også et valg man må ta. Ettersom du blir mer rutinert på buldring, trenger du gjerne to pads; en liten og en stor.</p>


Når man buldrer bør man ha noe å lande på når man faller – å falle er nemlig kanskje det man gjør mest innen denne klatredisiplinen. Det er stor forskjell i både pris og utførelse, og her er våre vurderinger av åtte crashpads.

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.