<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"/>


<p>Har du opplevd at du er på gymmet og blir sliten uten at du helt skjønner hvorfor? At du har tilbragt timer på klatresenteret uten å egentlig ha vært så mye i veggen? Det har jeg. Selv om det kan være forfriskende å klatre uten en plan, sitter jeg ofte igjen med følelsen av at jeg ikke har klatret nok. At det å ha en buldreøkt uten struktur gjør at jeg hviler for mye og blir sliten og sår uten å ha gått så mange flytt som jeg burde, vært så mye i veggen som jeg burde eller tatt i så hardt som jeg burde gjort.</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tinahafsaas11bjoeranrsmestad/7298220-1-nor-NO/tinahafsaas11bjoeranrsmestad-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="TinaHafsaas11BjøranrSmestad"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Å være på trening er krevende, også for hodet. Jeg har erfart at på en normal økt har jeg mental kapasitet til å holde på i cirka tre timer. Gode dager holder jeg lenger og dårlig dager holder jeg kortere. Folk flest har kanskje tidsklemma som en parameter til hvor lenge de kan holde på. Med en tidsbegrensning er det viktig å få utnyttet tiden maksimalt, og det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.</p><p>I likhet med mange andre har jeg vokst opp med «du må huske å hvile litt ekstra» før jeg går på igjen. Og ja, hvile er viktig, men det er også viktig å klatre nok. Man trenger ikke ti minutter mellom hver eneste gang man er i veggen.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="PLANLEGGING: Hafsaas planlegger neste bulder. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bjoernarsmestad.12/7298270-1-nor-NO/bjoernarsmestad.12-crop660.jpg" width="660" height="1086"  style="border: 0px;" alt="BjørnarSmestad.12" title="PLANLEGGING: Hafsaas planlegger neste bulder. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PLANLEGGING: Hafsaas planlegger neste bulder. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Planlegging</strong></p><p>Når jeg skal buldre planlegger jeg på forhånd hva økten skal innebære – skal jeg jobbe med svakheter eller styrker, fysikk eller teknikk, korte buldre eller lange buldre. Kanskje skal jeg gjøre litt av alt, og om det er planen må jeg ha en idé om hvordan jeg skal få det til med tanke på tid, hud og krefter. For meg er hud en ekstra viktig faktor å ha med i dette regnestykket. For andre kan tid eller krefter være den mest avgjørende faktoren.</p><p>Hva man fokuserer på i den spesifikke økten bør bestemme hviletiden. Når jeg buldrer, nesten uavhengig av hva fokuset er, prøver jeg å klatre så mye som mulig, men med nok hvile til at jeg får kvalitet hver gang jeg går på veggen. Hard klatring krever mer hvile enn lett klatring. Har jeg en pause som er for lang går kroppen i hvilemodus. Det vil jeg ikke. For meg finnes det et toppunkt i hviletiden. Hvilen må være lang nok til at jeg restituerer, men ikke så lang at musklene eller fingrene blir kalde eller at kroppen blir seig og ikke klarer å ta i. Og i hvert fall ikke så lenge at smerten fra de såre fingertuppene tar overhånd.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="SVAKHET: Tina Hafsaas trener på pinch som en av hennes svakheter. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tinahafsaas4bjoernarsmestad/7298228-1-nor-NO/tinahafsaas4bjoernarsmestad-crop660.jpg" width="660" height="991"  style="border: 0px;" alt="TinaHafsaas4BjørnarSmestad" title="SVAKHET: Tina Hafsaas trener på pinch som en av hennes svakheter. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVAKHET: Tina Hafsaas trener på pinch som en av hennes svakheter. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Hvordan prosjektere</strong></p><p>Når jeg klatrer på harde buldre jobber jeg flytt og sekvenser intenst. Jeg kan jobbe enkeltflytt som går på forskjellige muskelgrupper om hverandre. Ofte er det de små spesifikke musklene som slites ut først, og for å unngå å gå helt tom samtidig som jeg ikke tar unødvendig med pauser har jeg funnet ut at det fungerer bra for meg. Jeg tar meg en fem minutters skopause når tærne må strekkes på eller fingrene trenger en lenger pause. Når jeg er kommet til det stadiet hvor jeg går bulderet i lange sekvenser eller kan sende, går jeg gjennom hele bulderet hver gang. Nå kreves det lenger pauser, men hvis jeg faller går jeg på der jeg falt med en gang for å få en følelse av hvordan toppen kjennes ut når jeg er sliten. For det kommer jeg til å være når jeg kommer klatrende fra start. Etter å ha gått gjennom hele bulderet tar jeg en middels lang pause. Akkurat lang nok til å kunne gjøre et nytt støt. Når jeg merker at jeg ikke lenger har progresjon på bulderet, selv etter en lenger pause, er jeg for sliten til å ha gode støt og da går jeg som regel videre til neste buldrer. Å gå dette bulderet blir en prioritet neste økt.</p><p><strong>Mindre pause ved lett klatring </strong></p><p>Når jeg klatrer på lettere buldre, enten det er oppvarming, nedvarming eller en mengdeøkt, prøver jeg å hvile så lite som mulig. Det blir litt som en styrkesirkel – x sekunder på, x sekunder av. Jeg blir andpusten og kjenner at kroppen jobber. Kanskje jeg til og med blir svett. Jeg løper mellom bulderne og den eneste pausen jeg har er forflytting og kalking mellom bulderne. Det er en god start på de fleste økter, og sikrer et stort antall flytt for en mengdeøkt.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="MER BRATT: Hafsaas i aksjon på den bratteste veggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tinahafsaas2bjoernarsmestad/7298232-1-nor-NO/tinahafsaas2bjoernarsmestad-crop660.jpg" width="600" height="450"  style="border: 0px;" alt="TinaHafsaas2BjørnarSmestad" title="MER BRATT: Hafsaas i aksjon på den bratteste veggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MER BRATT: Hafsaas i aksjon på den bratteste veggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Her kommer noen eksempler på buldreøkter med struktur:</p><p><strong>Pyramide </strong></p><p>3 buldre, middels nivå, bør gåes på 1-3 forsøk.<br>2 buldre, middels-hardt nivå, bør gåes, men ikke nødvendigvis på få forsøk.<br>1-2 bulder, hardt nivå, 30-60 minutter prosjektering <br>2 buldre, middels hardt-nivå, bør gåes, men ikke nødvendigvis på få forsøk.<br>3 buldre, middels nivå, bør gåes på 1-3 forsøk</p><p>I denne økten kan man eksperimentere med antall buldre, vanskelighetsgrad og stil. Man kan i tillegg legge til fire-fem lette buldre som opp- og nedvarming.</p><p><strong>Mengde </strong></p><p>Gå så mange buldre av en viss vanskelighetgrad som mulig. For eksempel ti buldre fra grad 6A til 6C. Eller gå alle de blå og gule bulderne på senteret. Med dette som mål garanterer det en viss mengde for økten og en stor variasjon i stil.</p><p><strong>Prosjektering </strong></p><p>Velg deg ut 1-3 harde buldre før du starter oppvarmingen. Disse bulderne skal du ha som mål for økten. Du skal finne ut av flyttene, gå sekvenser og prøve å toppe dem. Fordelen med å velge ut buldre før oppvarming er at du kan varme opp spesifikt for de flyttene du møter, og ikke bruke unødvendig med hud og krefter på oppvarming. Å gå harde buldre krever tålmodighet og det er viktig at man står i det og finner ut av flytt og sekvenser. Når du har funnet ut av alt er det på tide å sette det sammen og da kan det være lurt med litt lenger hvile mellom forsøkene.</p><p><strong>5x5 </strong></p><p>Fem minutter på, fem minutter av. Dette er et intervall som brukes i internasjonale konkurranser med fem buldre, og det er også et godt intervall for trening. Du har fem minutter til rådighet for å finne ut av et bulder og toppe det, og fem minutter pause, på fem forskjellige buldre. Det er lurt å velge seg ut de fem bulderne på forhånd for å være sikker på at du treffer på nivå og variasjon i stil. Du kan selv velge nivået for intervallet, men det er en idé at bulderne er av en vanskelighetgrad sånn at du må bruke de fem minuttene du har til rådighet. Topper du bulderen før tiden er gått ut får du resterende tid, pluss standardtiden på fem minutter til hvile. Om du merker at du har valgt for lette buldre, kan du ta fem minutter fra du topper bulderet til du skal på igjen. Dette intervallet kan fint kjøres to ganger på en økt.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="BRATT: Tina Hafsaas trener på den bratte treningsveggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tinahafsaas3bjoernarsmestad/7298224-1-nor-NO/tinahafsaas3bjoernarsmestad-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="TinaHafsaas3BjørnarSmestad" title="BRATT: Tina Hafsaas trener på den bratte treningsveggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRATT: Tina Hafsaas trener på den bratte treningsveggen på Oslo Klatresenter. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p>På et generelt plan er det lurt å velge seg ut buldre man skal trene på ut i fra hva en ønsker å utvikle. Om du trener for å bli sterkere kan det være en idé å velge buldre på brattere vegger. Om det er en spesifikk grepstype du ønsker å forbedre er det viktig å trene på dette. Om du trener for en klatretur er det lurt å trene på stilen du møter der. Trener du for å bli en bedre tauklatrer kan jeg garantere at fysikken du får fra buldring vil gjøre deg bedre i tauveggen. For konkurranseklatrere anbefaler jeg i tillegg til å trene relevant stil, også å trene på det formatet du møter i konkurranser. Buldrekonkurranser handler mye om taktikk, og det er vel så viktig å trene som kroppen.</p><p>Uansett hva drivkraften er for å buldre innendørs, er det et godt verktøy for å utvikle seg som klatrer. Det viktigste for utvikling og progresjon er å jobbe med svakheter. Det blir aldri for mye av det, men man skal også ta vare på og dyrke styrkene sine.</p><p>I neste artikkel skal jeg gå inn på det store temaet pump. Det er etterspurt og jeg har flere gode pumpøkter på lur som jeg skal dele med dere.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Tina J. Hafsaas</h3>
<div class="factbox">
<div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-6/7298274-1-nor-NO/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="MKO_BWC 2018_Munich_Qualification Women_Blue Eyes_130_Copyright Marco Kost kopi"  />            
    
    
    </a>



</div>
<p>Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring og nå skal hun dele sine beste triks og tips med oss.</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Hafsaas kommer med tips til hvordan en kan utnytte tiden i buldreveggen på best mulig måte, og eksempler på buldreøkter med ulikt fokus. Uansett om det er tid, krefter eller hud som setter en stopper for økten finnes det smarte måter å løse det på.


Tidsklemma i buldreveggen

<p>De to formasjonene kalles Gubben og Gamla, og er åsted for flere flotte klatreruter, inkludert den lenge urepeterte Mossexpressen (8+). Uten å ty til for billige metaforer, skal det her handle om sprekken på baksiden av Gamla. </p><p>I denne mannsbrede kløften ligger nemlig den smått spektakulære miksruta Den sorte kamin (4+). Ruta er enkleste vei opp til topp-platået, i alle fall om man snakker kun grad. For kaminen byr på såpass uortodoks klatring at den vil kunne skape hodebry og motstand for klatrere med langt høyere grader på tikkelista si.</p><p>«Fire pluss? Lett!», sier du til deg selv. Fra starten i ura utenfor smetter du inn i sprekken, klipper ganske raskt en bolt, og så begynner eventyret. Under deg har du en kullsvart sjakt, og du skimter noen kampesteiner der nede i bekmørket, som du ikke har lyst til å lande på. Men hvor går veien? Her er ingen tak, ingen riss i steinen, kun to loddrette, konturløse vegger mot hverandre med en glippe mellom. Litt lys fra himmelen siver gjennom fra åpningen langt der oppe.</p><p>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/naturlig-klatring-rundt-oslo" target="_self">Naturlig klatring rundt Oslo</a></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-17-38/6684430-1-nor-NO/14-17-38-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Landemerke: Siluetten av Gygrestolen-formasjonene sett fra avstand. Foto: Geir Evensen"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Etter å ha klødd deg litt i hodet, innser du at den eneste måten å bevege seg videre på, er å stemme ryggen mot den ene veggen, føttene mot den andre, og sakte vrikke deg innover. Alle som har tatt pendelfall, vet at traversering er en psykende greie. Og når neste bolt knapt er synlig, den forrige ikke er det, og du beveger deg rett sidelengs med helt uvanlige teknikker på kun friksjon, mens du ser for deg de spisse steinene i bunnen av sjakten, virker tanken på at dette skulle gå så greit ganske fjern. Det er helt stille her inne. Eller er det pulsen din du så vidt hører, lett klaustrofobisk?</p><blockquote><p>«Motvillig forlater du din komfortable, men midlertidige havn, og tar sjansen på en ny etappe.»</p></blockquote><p>Fotplasseringene dine er famlende, nervøse, og du tror nesten ikke noe på at ryggen ikke bare når som helst skal skli av bakveggen og gi deg fritt fall ned i juvet under. Framdriften er ikke akkurat rask, og dette må da virke helt ulidelig langsomt for sikreren der ute, som du misunner der han står i lyset med føttene på trygg grunn. Men du aker, vrikker og gnir deg videre, og snart har du klippet en ny bolt. Du ser ikke den neste, vet at den må være innover der et sted, bare ikke hvor langt unna. Du tenker at det gikk jo bra hit, men svelger: Hva om det er enda lengre til neste bolt denne gangen? </p><p>Motvillig forlater du din komfortable, men midlertidige havn, og tar sjansen på en ny etappe. Den uvante – og utvilsomt uelegante – halvveis sittende akestilen begynner etter hvert å komme seg. Du stemmer den ene foten mot veggen foran deg, aker rumpa litt opp, setter det andre fotbladet ned inntil veggen bak deg, presser deg forsiktig litt sideveis og oppover. Det fungerer bedre og bedre, og til din overraskelse er du plutselig ved den neste bolten. Og den siste.</p><p>For så er det slutt på boltene. Et renskårent, vertikalt riss levner ingen tvil om hvor du skal. Rett opp, i riktig retning. Og nå er dette blitt gøy. Kamin-teknikken har begynt å sitte og det er ikke lenger fare for pendelfall. Best av alt er at nå bestemmer du avstanden mellom sikringene selv, der du setter kammer og kiler i nydelige, velsikrede posisjoner oppover i risset. Kos. Til slutt kommer til og med et par ordentlige tak for hendene.</p><p>Ikke lenge etter mantler du deg smilende over kanten, blir møtt av dagslyset og kan sette beina på horisontalt underlag igjen med et lite seiersrop. Ute av Den sorte kamins mørke favntak, er det bare å nyte den suverene utsikten over de telemarkske skoger. Og glise litt for deg selv. Fire pluss!? Lett!</p><p>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/stein-i-hjertet-med-sindre-boe" target="_self">Stein i hjertet med Sindre Bø</a></p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Den sorte kamin</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Gygrestolen ligger i Uvdal utenfor Bø i Telemark. </li>
<li>Ca. 40 minutters anmars fra teltplassen nede ved Uvdalstjønn. </li>
<li>Enkel klyving for å komme til innsteget.</li>
<li>Miksrute av grad 4+ bestående av boltet travers innover i kaminen til en standplass. Deretter naturlig sikret riss til toppen av platået. </li>
<li>Kan gåes som to taulengder, men vanlig å gjøre det som bare en lengde.</li>
<li>Byr på spektakulær klatring for graden med uvanlig teknikk og spennende formasjoner.</li>
<li>Førstebestiger er ukjent. Da Øyvind Moss gikk den i 1983 sto det en hjemmesmidd, gammel bankebolt ved klemblokkene midt i ruta, så det kan være riktig lenge siden folk var der første gang.</li>
</ul></div>
</div></factboxwrap><p><strong>Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel </strong></p><ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt:  <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>

Ikke langt fra Bø i Telemark ligger Gygrestolen. En imponerende fjellformasjon bestående av to svært markante, KvikkLunsj-formede pilarer. Den letteste veien opp er en reise utenom det vanlige.

Klaustrofobisk klatreeventyr

<p>Bohuslän i sør-Sverige er kjent for naturlig sikrede klatreruter i verdensklasse. Det finnes velsikrede riss i alle ønskelige størrelser på solid granitt, og området blir regnet som et mekka for de som liker å klatre på egne sikringer. Stedet har vært populært lenge, særlig blant nordmenn og svensker. Det har også fått en del oppmerksomhet internasjonalt, blant annet har nettstedet climbing.com skrevet <a href="https://www.climbing.com/news/american-meatballs/" target="_self">en morsom reportasje fra området</a>. De siste årene har kjente klatrere som <a href="https://www.sportiva.com/blog/matt-segal-finding-psyche-in-sweden/" target="_self">Matt Seagal</a> og <a href="https://www.ukclimbing.com/news/2019/08/hazel_findlay_climbing_in_bohuslan_sweden-72045" target="_self">Hazel Findlay</a> har besøkt området, og latt seg imponere over kvaliteten og mengden stein som finnes i området. Området ble kanskje mest da det fikk besøk av noen av de sterkeste tradklatrerne fra Engeland på 90-tallet.</p><p>Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/verdensstjerner-i-bohuslaen" target="_self" rel="">Verdensstjerner i Bohuslän</a></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="TREDJE BESTIGNING: Aleksej Jaruta på ruta Savage Horse, 9- R/X. Dette er tredje bestigning av ruta på 20 år. Foto: Kenny Brandt">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/savage-horse-1/7295684-1-nor-NO/savage-horse-1-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="Savage Horse 1" title="TREDJE BESTIGNING: Aleksej Jaruta på ruta Savage Horse, 9- R/X. Dette er tredje bestigning av ruta på 20 år. Foto: Kenny Brandt" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TREDJE BESTIGNING: Aleksej Jaruta på ruta Savage Horse, 9- R/X. Dette er tredje bestigning av ruta på 20 år. Foto: Kenny Brandt</div>            
    
    
    </a>



</div><p>En av rutene som ikke har et riss – som i grunn ikke har noen særlig sikringsmuligheter overhodet – er ruta «Savage Horse». Den er omtrent 20 meter lang og svakt overhengende, og ligger på Häller, det største og mest kjente craget i Bohuslän. Graden er 9- R/X. Bokstaven R står for «runout» - det vil si at det er langt ned til forrige mellomforankring. X vil si at det finnes risiko for ekstremt lange fall, og at et fall på feil sted i verste fall kan føre til døden som følge.</p><p>Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/debatt/det-naturlige-bohus" target="_self">Det naturlige Bohus</a></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="GRADER: Konverteringstabell for gradene og forklaring av bokstavene R og X. Bilde hentet fra føreren &quot;Klättring i Bohuslän&quot; av Hanna og Petter Restorp">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/grader/7295688-1-nor-NO/grader-crop980.jpg" width="968" height="545"  style="border: 0px;" alt="grader" title="GRADER: Konverteringstabell for gradene og forklaring av bokstavene R og X. Bilde hentet fra føreren &quot;Klättring i Bohuslän&quot; av Hanna og Petter Restorp" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRADER: Konverteringstabell for gradene og forklaring av bokstavene R og X. Bilde hentet fra føreren &quot;Klättring i Bohuslän&quot; av Hanna og Petter Restorp</div>            
    
    
    </a>



</div><p>For 20 år siden fikk ruta sin første bestigning. Det var det briten Leo Houlding som sto for. Omtrent ti år senere fikk ruta en repetisjon av den lokale klatreren Stefan Wulf. Stefan har gått de fleste harde rutene i Bohuslän, og er ikke kjent for å la seg stoppe av dårlig sikrede ruter. Han hadde en kjapp bestigning av «Savage Horse». Etter fire-fem forsøk på topptau gikk han ruta på led, heldigvis uten å falle.</p><p>Stefan er førstebestiger av andre harde og utsatte ruter på Häller som «Dreadline» (8+, R/X) og «Masculine» (8/8+, R/X). Begge har, som «Savage Horse», fått den engelske graden E9. E-graden er et supplement til den tekniske graden, og sier noe om en rutes seriøsitet. Jo høyere tall, jo mer seriøst – dette blir vurdert ut fra kriterier som eksponering, steinkvalitet, avstand mellom sikringene og kvaliteten på disse.</p><p> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="LANGT NED: Aleksej på toppcruxet, langt over siste sikring. Foto: Kenny Brandt">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/savage-horse-3/7295692-1-nor-NO/savage-horse-3-crop980.jpg" width="980" height="1472"  style="border: 0px;" alt="Savage Horse 3" title="LANGT NED: Aleksej på toppcruxet, langt over siste sikring. Foto: Kenny Brandt" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGT NED: Aleksej på toppcruxet, langt over siste sikring. Foto: Kenny Brandt</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Ti år senere igjen har altså ruta fått sin tredje bestigning av svenske Aleksej Jaruta.</p><p>– Første gang jeg prøvde den tenkte jeg at jeg at jeg aldri skulle gå den på led, forteller Aleksej.</p><p>– Jeg syns sikringene så helt ubrukelige ut. Og toppen, der runouten var på største, virker altfor risikabel. Men i vinter er det den som har vært mest tørr de få dagene det faktisk har gått an å klatre. Jeg var faktisk innstilt på å prøve den helgen før, men jeg turte ikke. Jeg var redd, forteller Aleksej.</p><p>Han la ingen skyhooks som sikringer, i motsetning til Leo Houlding og Stefan Wulf. Han forteller at han syns de så for dårlige ut, så det ikke var noe poeng. Racket besto av en stor bra kile og en liten kamkile, i tillegg til tre småkiler høyere opp som «kanskje skulle holdt et fall fra topcruxet».</p><p>Aleksej sender en takk til både Richard Ekhed for lån av utstyr (det lille som var), og Oscar Alexandersson for moralsk støtte.</p><p>I filmen om klatring i Bohuslän "Crackoholic" er det filmet at både Leo Houlding og Stefan Wulf klatrer "Savage Horse". Innslaget begynner omtrent 46 minutter ut i filmen</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/RkS-082GcdE' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>

Svenske Aleksej Jaruta har repetert den legendariske ruta «Savage Horse» 9- R/X i Bohuslän. Dette er tredje repetisjon av ruta på 20 år. 
– Første gang jeg prøvde den tenkte jeg at jeg at jeg aldri skulle gå den på led, forteller Aleksej.

"Savage Horse" i Bohuslän er repetert av Aleksej Jaruta

<p>Hans Kristian Smedsrød er terrengløperen som tok steget fullt ut da han i fjor sa opp jobben, leide ut leiligheten og bestemte seg for å satse på et liv der han kunne følge drømmen om å løpe. Han er en ultra/terreng/fjell-løper som reiser rundt i verden for å konkurrere på elitenivå, og når har han også begynt å lage podcast med folk han møter på reisene sine. Podcasten heter <a href="http://alvorpodcast.buzzsprout.com/" target="_blank">Nå er det alvor</a>, og handler om møter og mennesker der Smedsrød befinner seg – steder som Alpene, Pyreneene, Himalaya og snart Patagonia.</p><p>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-sekker-for-alpinklatring" target="_self" rel="">Test av sekker for alpinklatring</a>.</p><p>- Jeg løper for det meste i fjellet, men har begynt å prøve meg på klatring i det siste. Ikke bare er det bra trening, men funker som en psykisk upper hand når man skal ta seg effektivt over tekniske partier. Jeg er fascinert av klatring, klatrehistorie, og kommer til å fortsette å podcaste om og med klatrere.</p><p>- Intervjuet med Mingma David Sherpa var bare ett av mange intervjuer jeg gjorde i Nepal. Det neste jeg kommer til å gi ut er et intervju med den siste gjenlevende mannen fra Edmund Hillarys ekspedisjon til Everest i 1953, <a href="https://www.nationalgeographic.com/adventure/2019/05/first-everest-expedition-kanchha-sherpa-nepal/" target="_blank" rel="">Kanchha Sherpa</a>, forteller Smedsrød.</p><p>De to møttes i Himalaya, og Kanchha, som nå er 87 år, fortalte om hele opplevelsen til Smedsrød.</p><p> – Det er unikt innhold man ikke får av å jobbe 9–16, sier han.</p><p> </p><p>Smedsrød overlever på donasjoner fra lytterne, via crowdfundingtplatformen <a href="https://www.patreon.com/alvorpodcast" target="_blank">Patreon</a>. Månedlig får han inn beløp, som varierer fra èn til flere hundre dollar.</p><p>Vil du lese mer om Hans Kristian Smedsrød kan du ta en titt på <a href="https://www.aftenposten.no/sport/sprek/i/pLxJL1/landslagsutoever-lever-av-donasjoner-og-sover-paa-sofaen-til-fremmede-planen-er-at-det-ikke-er-noe-plan" target="_self">intervjuet Aftenposten gjorde med han</a>, eller så kan du gå <a href="https://www.buzzsprout.com/145661/2337248-81-mingma-david-sherpa-youngest-14x8000m-peaks-summiter-sherpa-of-the-year-2019" target="_self">rett til episoden med Mingma David Sherpa</a>.</p>


- I høst var jeg i Nepal, og der traff jeg på en klatrelegende. Jeg måtte selvfølgelig intervjue han til podcasten. Navnet hans er Mingma David Sherpa, og han er tidenes yngste til å bestige alle 8000 meters-toppene. Dette er første podcast han er med på, og det er interessant å høre om hans tilnærming. 

Løperen som podcaster om klatrere

<p>Det er få jeg kjenner som legger ut så mange naturbilder på sosiale medier som klatrere. Det er klipper i Thailand, en klatrer i silhuett i Grande Grotta på Kalymnos med Telendos i bakgrunnen («Blir aldri lei denne utsikten»), det er midnattssol i Lofoten («Ahh.. ingenting slår norsk natur»), det er riss i Bohuslän, nye crag i Mexico, sandstein i Indian Creek, solnedgang i Siurana, you name it! Det er er #natur #klatring #utegym #naturelover #sunset. </p><p> </p><p>Mange klatrere kjører miljøimaget og fremstiller seg selv som miljøbevisste. Under valget i høst var det mange som brølte om MDG. Og det er mange som har brølt mot vindmøllene, inkludert Norsk Klatring. Det er en del som lever sparsommelig, og det virker som om mange velger vegetarisk. Alt dette er bra altså, men det er ikke poenget i denne artikkelen.</p><p>For i denne artikkel vil jeg rope og rante. Så får heller folk rope og rante tilbake. For jeg blir så provosert! Hvorfor fremstiller klatrere seg som naturelskere og miljøbevisste når de samtidig er på reisefot i ett sett? Hvorfor spør alle før juleferie, før sommerferie, før høstferie og ellers også: Har du reiseplaner? Skal du til Kalymnos, skal du til Thailand, skal du til USA. Og her topper det seg. Hvorfor spammer tilsynelatende miljøbevisste folk bilder fra alle disse reisene? «Dro til Font på langhelg. Syyyykt digg. Helt utrolig natur her!» Det er så dobbeltmoralsk at jeg spyr. Og hvorfor liker folk disse bildene og heier og kommenterer med tommel opp-emoji, og hjerte-, grantre-, regnbue- og jordklodeemoji. Jeg skjønner det bare ikke. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="ILLUSTRASJON: Bildet er ikke et ekte instagraminnlegg, men er ment å illustrere et poeng. Foto: Line Tveter / skjermdump fra forfatteren egen konto.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/instgrambilde/7292628-1-nor-NO/instgrambilde-crop400.jpg" width="400" height="866"  style="border: 0px;" alt="instgrambilde" title="ILLUSTRASJON: Bildet er ikke et ekte instagraminnlegg, men er ment å illustrere et poeng. Foto: Line Tveter / skjermdump fra forfatteren egen konto." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ILLUSTRASJON: Bildet er ikke et ekte instagraminnlegg, men er ment å illustrere et poeng. Foto: Line Tveter / skjermdump fra forfatteren egen konto.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Jeg har prøvd å ha en forståelsesfull tilnærming til dette. Jeg har prøvd å stille folk jeg kjenner noen spørsmål: </p><ol>
<li>Tror du klimaforandringene er menneskeskapt? (Hvis svaret er «nei» her, er det uansett lost case)</li>
<li>Er du opptatt av å klimasaken? (Hvis «nei» her, er det også uansett lost case)</li>
<li>Har du endret klatrereisevaner den siste tiden for å bidra til å redusere utslipp? </li>
<li>Hvorfor/hvorfor ikke?</li>
</ol><p>Jeg har stilt disse spørsmålene for å få svar på hvorfor klatrere fremdeles reiser kloden rundt uten å mukke, og uten å se dobbeltmoralen i å dokumentere all reisingen med skrytete naturbilder. Jeg har prøvd å få svar på om flere enn jeg tror har endret vaner. Men det virker dessverre ikke sånn. Klatrere gidder ikke å endre reisevaner. Og jeg får ingen gode svar på hvorfor. Noen skylder på «systemet» og venter på at «systemet» skal endres. Endringene må visst skje høyere opp, ikke på individnivå. Den der synes jeg du kan tørke deg i rumpa med! Er sannheten helt enkelt at klatrere er så ekstremt egoistiske at egne klatreopplevelser går foran jordens fremtid? </p><p> </p><p>Paradokset er enda større og jeg blir enda mer irritert ettersom vi bor i Norge, i et av VERDENS BESTE KLATRELAND! Det er klipper og fjell over alt! Du trenger ikke dra til Tyrkia for å krimpe. Du kan dra til Damtjern, også på vinteren. Og jeg sier ikke at man må stoppe å reise. Jeg har aldri vært ekstremist. Men hva med å halvere antall flyreiser, tre klatrereiser i året i stedet for seks? Det burde ikke være umulig! Og hva med å i alle fall halvere langreiser til for eksempel Thailand og USA, og heller være der lengre hver gang. Hva med å utforske et nytt crag fem timer unna i bil, i stedet for et nytt crag i et nytt land og fem timer i fly? Og hva med å ikke legge ut naturbilder og hashtag #fantastisknatur når du akkurat har flydd i 10 timer for å komme dit. Vi trenger frisk natur for å klatre, så prøv å ikke reklamere for ødeleggelsen av den!</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="VARMERE: Årlige globale gjennomsnittstemperatur siden 1850. Grafikk: Skjermdump fra Twitter / Ed Hawkings, National Centre for Atmospheric Science">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aarlige-globale-gjennomsnittstemperaturen-siden-1850.-grafikk-ed-hawkins-national-centre-for-atmospheric-science-university-of-reading-3/7292624-1-nor-NO/aarlige-globale-gjennomsnittstemperaturen-siden-1850.-grafikk-ed-hawkins-national-centre-for-atmospheric-science-university-of-reading-crop400.jpg" width="400" height="399"  style="border: 0px;" alt="årlige globale gjennomsnittstemperaturen siden 1850. grafikk -  ED HAWKINS, NATIONAL CENTRE FOR ATMOSPHERIC SCIENCE, UNIVERSITY OF READING" title="VARMERE: Årlige globale gjennomsnittstemperatur siden 1850. Grafikk: Skjermdump fra Twitter / Ed Hawkings, National Centre for Atmospheric Science" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VARMERE: Årlige globale gjennomsnittstemperatur siden 1850. Grafikk: Skjermdump fra Twitter / Ed Hawkings, National Centre for Atmospheric Science</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Jeg kunne komme med uendelig flere eksempler på klatreres dobbeltmoralisme rundt naturelsk og reiser, men jeg beskytter meg selv og stopper der. Vi får ta resten i kommentarfeltet. Jeg forventer at kalymnoselskere, thailandsfarere og andre som kommer nyreiste fra juleferie sitter med linker til artikler som skal bevise et eller annet, og flisespikkeri på at noe i denne artikkelen er feil. Jeg driter i det. Jeg er sur, og dobbeltmoralen gjør meg dobbelt sur. Kan ikke alle bare ta litt selvkritikk i stedet for å kverulere. Uansett håper jeg noen vil rante og være sur med meg, eller mot meg. Jeg vil ha debatt om klatrereiser. For nå er det som en enorm elefant i rommet, en bylle med dritt som venter på å sprekke. Ploff, håper den sprekker nå. </p>

Les Line Tveters utblåsning om dobbeltmoral i klatremiljøet, og manglende evne til selvkritikk. - Jeg er sur, og dobbeltmoralen gjør meg dobbelt sur, sier Tveter.

Dobbeltmoralens vokter

<p>Lørdag 11.januar flyktet jeg og Dag The Dog sørover for å slippe unna mildvær og vind. I Otta var det fine forhold og vi klatret den høyre islinja ved Holepiggen rett ovenfor Otta. I følge instagram var det høy joikatetthet ellers i dalen også. Venstrelinja på Holepiggen står oppført i <a href="https://www.lillehammerklatreklubb.no/Isklatring/" target="_self" rel="">isklatreføreren</a> slik: «Wi3(?)». Wi5 er nok mer korrekt for venstrelinja.</p><p>Etter å ha undervurdert anmarsjen totalt tok vi til slutt på oss tau et godt stykke under isen. Da hadde jeg allerede nesten klatret meg fast en gang. Ved innsteget var det fult av elgespor og nedi lia fant vi to elgkadavre etter to dyr som hadde sklidd utfor. Vi klatret litt is opp mot venstrelinja og traverserte mot høyreisen. Etter introlengden fulgte vi isen tre taulengder. Cruxet er den siste og går gjennom et tak med tredimensjonale formasjoner. På en hylle fikk jeg både en hvil og to gode kammer i mellomstore størrelser. Returen gikk via furu og abalakovs.</p><p>Neste dag var det blitt minus på nordsiden av vannskillet og vi og en haug andre joikas klatret Kongsvollfossen i artige værforhold. Returen ned fra Kongsvoll er btw tidenes beste og du kan skli store deler av veien.</p><p>Foto: Kjetil Grimsæth og Dag Jørund Vik</p><p>Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/event/kalde-festivaler-i-2020" target="_self" rel="">Kalde festivaler i 2020</a></p>


Les crag-rapport og se bilder fra Holepiggen og Kongsvollfossen forrige helg.

Isklatring i Otta

Skagastøyshytten, Skagastøylsbu eller Hytta på bandet. Kjært barn har mange navn. Her er historien og skjulet på Storens skulder.

Hytta på bandet

<p>For meg er en solid oppvarming essensielt for å få til en økt med god kvalitet. Jeg merker allerede under oppvarmingen om det kommer til å bli en bra økt, og hvis jeg ikke har den følelsen jobber jeg med å finne den. Det finnes noen små triks for å snu det som ser ut til å bli en dårlig økt, og de som funker for meg skal jeg dele med dere.</p><p><strong>Generell oppvarming </strong></p><p>Noe jeg har lært med årene er at jeg i perioder trenger lenger tid for å komme i gang. Det kommer an på hvor mye trening jeg har i kroppen og på humøret. I perioder med mye trening trenger jeg generelt mer tid på gulvet før jeg starter klatringen, mens når jeg er i god form trenger jeg veldig lite. Den største forskjellen på de to periodene er overskudd.</p><p>For meg har det blitt viktig å gjøre oppvarming på gulvet, øvelser med strikk og noen hengede før jeg går i gang med klatring. Det første jeg gjør når jeg kommer på gymmet er å finne et sted jeg kan tøye. Rolig tøying er en del av hverdagen min og det har det vært så lenge jeg har klatret.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="PÅ GULVET: Hver av Hafsaas sine økter begynner på gulvet. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/367bcbf4-7347-4bae-a039-f669faecda99/7286964-1-nor-NO/367bcbf4-7347-4bae-a039-f669faecda99-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="367BCBF4-7347-4BAE-A039-F669FAECDA99" title="PÅ GULVET: Hver av Hafsaas sine økter begynner på gulvet. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ GULVET: Hver av Hafsaas sine økter begynner på gulvet. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Jeg begynner alle økter med å knekke opp hoftene mine og jobber med å få økt bevegelighet. Her fokuserer jeg på lett dynamisk tøying og rotasjon i hele leddet. Jeg skal kunne klatre tett på veggen uten å risikere at noe låser seg. I tillegg strekker jeg lett på rygg, bryst, lat og skuldre. Alt for å få fløyelsmyke bevegelser i hofter og hele overkroppen.</p><p>Etter cirka 10 minutter på gulvet bruker jeg en lett strikk for å varme opp skuldre, albuer og muskelaturen rundt. Med strikk er det bare å leke seg fram og gjøre det som føles riktig ut. Ingen bevegelser er feil eller dårlig så lenge det er lett nok til å begynne med.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="LETT STRIKK: Tina Hafsaas begynner alltid oppvarming med lette strikkøvelser. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/175f6de9-3347-44e5-ae9f-fce1efbf9c50/7286960-1-nor-NO/175f6de9-3347-44e5-ae9f-fce1efbf9c50-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="175F6DE9-3347-44E5-AE9F-FCE1EFBF9C50" title="LETT STRIKK: Tina Hafsaas begynner alltid oppvarming med lette strikkøvelser. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LETT STRIKK: Tina Hafsaas begynner alltid oppvarming med lette strikkøvelser. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Det siste jeg gjør før jeg går i gang med klatring er hengende øvelser i stang eller på jugs. Dette er også for å få i gang skuldre og de musklene som jobber aktivt i veggen. De vi bruker for å trekke oss opp. Av hengende øvelser er pull ups i forskjellige varianter et fint sted å starte. Selv begynner jeg med en øvelse som kalles skulder shrug, som i bunn og grunn er starten av en pull up. Den kan gjøres med en eller to armer, og gjør du den med en arm er det svært relevant for enhånds dødheng og enarms. Øvelsen er at du trekker fra fullt utslag i skulder opp i en stabil skulder.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="SKULDER: Hafsaas demonstrer øvelsen skulder-shrug i stang som en del av hennes oppvarming. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dbbfbd63-a031-468c-bfa8-d74dad523e6f-2/7286976-1-nor-NO/dbbfbd63-a031-468c-bfa8-d74dad523e6f-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="DBBFBD63-A031-468C-BFA8-D74DAD523E6F" title="SKULDER: Hafsaas demonstrer øvelsen skulder-shrug i stang som en del av hennes oppvarming. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKULDER: Hafsaas demonstrer øvelsen skulder-shrug i stang som en del av hennes oppvarming. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Etter disse tre delene av oppvarmingen, som tar et sted mellom 20 og 30 minutter avhengig av hvor mye smøring kroppen trenger, er jeg klar for klatreveggen. Der bruker jeg 10-15 minutter med kun lett klatring. Jeg begynner på en vertikal vegg med gode tak. Jeg jobber aktivt med de store muskelgruppene for å bli kroppsvarm, og derfra klatrer jeg progressivt hardere, brattere og på mindre tak. På en tauøkt tilsvarer denne oppvarmingen 2-3 ruter på 6-tallet for å bli kroppsvarm, og den progressive delen skjer på 7-tallet for min del. Jeg går alltid rutene mine i sett på to eller tre ruter. Det første settet er på 6-tallet, og det andre settet på 7-tallet.</p><p>I den siste delen av klatreoppvarmingen bør den spesifikke oppvarmingen komme inn og som avslutning en kort rekruttering. Kroppen må nemlig ha tatt i for å klare å ta i skikkelig. Akkurat hvor lang tid den delen av oppvarmingen tar avhenger av kroppen. Noen dager er tunge og da tar jeg meg lenger tid i oppvarmingen for å være sikker på at jeg får høy kvalitet på økten.</p><p><strong>Spesifikk oppvarming</strong></p><p>Hva skal hoveddelen inneholde denne økten? Hva kreves for å klatre med god kvalitet? Om man er i en situasjon hvor du ikke vet hva du møter skal du være foreberedt på alt. Et eksempel på en slik situasjon er konkurranser, hvor buldring stiller litt høyere krav til maksimal fysikk og utslag i ledd enn hva tau gjør. Her pleier jeg å tenke at jeg skal kunne gå de hardeste skulderflyttene, de største dynoene, krimpe de minste takene, legge den hardeste heelhooken, gå i spagat og bryte på de feiteste sloperene. Det betyr at jeg må ha alle de elementene som en del av den spesifikke oppvarmingen og rekrutteringen. For en vanlig treningsøkt når jeg vet hva jeg skal klatre på og hvilke elementer som kreves for å prestere har jeg fokus på dette, og jobber meg progressivt mot min maks etter den lette klatringen. Som en test for å se om jeg er varm nok lager jeg et ordentlig hardt flytt på de elementene jeg skal bli testet på. Om jeg trekker meg i flyttet må jeg varme opp mer, og hvis jeg føler at jeg tok i maksimalt er jeg klar for å støte. Dette er en krevende oppvarming og noe som er forbeholdt konkurranser, men prinsippene er de samme for hver eneste klatreøkt.</p><p>På en vanlig tauøkt tilsvarer dette 1-2 ruter på 8-tallet på små tak for rekruttering og kanskje noen øvelser på campusbrettet. For å sette gradene i perspektiv støter jeg på ruter mellon 9-/8a og 9+/8c. Jeg har et minimum av fem ruter som oppvarming, og noen ganger syv. Det viktigste er å være varm i fingre, skuldre og hofter før jeg støter og om jeg føler at fingrene er seige eller ikke helt varme, går jeg på campusbrettet og hopper på de minste listene. Da vekkes kontaktstyrken i fingrene og de går fra å føles seige til solide som stål. Hoftene tøyes litt ekstra før støt for å være sikker på at jeg får brukt de for alt de er verdt. Jeg skal tett på veggen og kunne gå i dype drop-knees. Skuldrene har jeg tillit til er varme etter 5-7 ruter.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="FINGRE: Spesifikk oppvarming bør inkludere små tak. Tina Hafsaas demonstrerer spesifikk oppvarming på campusbrettet. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/am8mpyjq/7286952-1-nor-NO/am8mpyjq-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="Am8MpyjQ" title="FINGRE: Spesifikk oppvarming bør inkludere små tak. Tina Hafsaas demonstrerer spesifikk oppvarming på campusbrettet. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINGRE: Spesifikk oppvarming bør inkludere små tak. Tina Hafsaas demonstrerer spesifikk oppvarming på campusbrettet. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Men hva gjør du hvis du allerede i oppvarmingen vet at økten blir dårlig?</strong></p><p>Jeg merker tidlig i oppvarmingen om kroppen ikke responderer som den skal. De fleste av øktene mine gjennom tunge treningsperioder begynner seigt. Da føler jeg meg stiv, jeg har vondt litt for mange steder og er generelt tung i kroppen. Om det ikke løsner slik det pleier bruker jeg litt ekstra tid på gulvet med tøying og styrkeøvelser for å komme i gang før jeg begynner klatringen. En oppvarming som vanligvis tar 20 minutter kan jeg strekke til 45 minutter.</p><p>Om jeg er i buldreveggen og jeg merker at kroppen fortsatt ikke fungerer må jeg få det til å løsne. Noen ganger trenger jeg mennesker til å gire meg opp, og da kan jeg varme opp i den kommersielle delen av klatresenteret. Om jeg er på treningsveggen prøver jeg å lage mer eksplosive buldre. Store dynoer, dynamiske flytt på litt bedre tak enn jeg vanligvis klatrer på. Prøver å finne følelsen av at jeg er spretten og sterk. Det er gøy og lekent, og pleier å få meg på riktig bane.</p><p>Energibar er noe jeg alltid har liggende. Noen ganger trenger bare et lite påfyll av sukker for å få økten på stell. Om det så bare er for å kick starte økten. Jeg vet at så lenge jeg kommer i gang blir det er bra økt, så cruxet for meg på tunge dager er å komme meg gjennom oppvarmingen. I tillegg til energibar finnes de klassiske tipsene med en ekstra kopp kaffe eller en energidrikk. </p><p>Hvis jeg klatrer tau og merker at jeg er mer redd for å falle enn til vanlig må jeg gjøre noen tiltak. Da er jeg er på vei inn i en negativ spiral og jeg kan ikke fortsette en høykvalitets økt med å være redd for å falle. For meg er følelsen av frykt og dårlig flyt koblet til forventningene av graden på ruta jeg klatrer. Jeg forventer at en viss grad skal klatres så så lett. Jeg låser meg, blir usikker og klarer ikke å gå på. Er jeg der må jeg prøve noe ordentlig hardt. En rute så hard at det er forventet å falle og så hardt at jeg blir motivert av å klare sekvenser. Ved å gjøre det tar jeg mange fall og ufarliggjør hele situasjonen, men det viktigste når man klatrer hardt er at man ikke har mental kapasitet til å tenke over hvordan kroppen, takene eller ruta føles. Man må bare gå på, og det er i den flyten jeg klatrer best. En runde med en ordentlig hard rute pleier å gjøre susen for å snu en økt som ser ut til å bli dårlig.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="SVING: Tina Hafsaas støter på en av Oslo Klatresenters hardeste ruter. Foto: Bjørnar Smestad">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rgdhzwpa/7286948-1-nor-NO/rgdhzwpa-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="rgdHZWPA" title="SVING: Tina Hafsaas støter på en av Oslo Klatresenters hardeste ruter. Foto: Bjørnar Smestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVING: Tina Hafsaas støter på en av Oslo Klatresenters hardeste ruter. Foto: Bjørnar Smestad</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Om det er absolutt ingenting som funker for å snu økten, kan det være bedre å klatre lettere. Man trenger ikke alltid å gjøre det man har planlagt, men terskelen for å endre økten bør være høy om man skal få gjort alt man bør i løpet av en treningsperiode. Det finnes mange økter man kan gjennomføre uten å være 100%, men har du planlagt en høykvalitetsøkt og merker at du ikke klarer å gjennomføre den med riktig kvalitet er det bedre å flytte og bytte litt på de planlagte øktene. I noen få tilfeller kan det være bedre å dra hjem og heller prøve igjen neste dag. </p><p>Mitt aller beste tips for en god økt er å være tilstede under oppvarmingen. Kjenn etter hva kroppen trenger for å komme i gang. Noen ganger trenger den smøring og andre ganger noe mer eksplosivt. Men det aller viktigste er at du har lyst til å få en god økt. At du ikke aksepterer dårlige økter og dårlige dager. Man må ha lyst til å snu det for å klare det.</p><p>De neste månedene skal jeg publisere artikler om min trening både i og utenfor klatreveggen.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Tina Johnsen Hafsaas</h3>
<div class="factbox">
<div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-5/7286968-1-nor-NO/mko_bwc-2018_munich_qualification-women_blue-eyes_130_copyright-marco-kost-kopi-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="MKO_BWC 2018_Munich_Qualification Women_Blue Eyes_130_Copyright Marco Kost kopi"  />            
    
    
    </a>



</div>
<p>Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring og nå skal hun dele sine beste treningstips og triks med oss.</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Tina Hafsaas deler sine beste oppvarmingsøvelser og tips til hvordan snu det som ser ut til å bli en dårlig klatreøkt.

Hafsaas deler oppvarmingstips

<p>Det er noen år siden vi første gang fikk se «kunstig» is i Norge. Ved Climb Inn på Rjukan, til venstre for brua økte ismassen med ca 10 meter i bredden, og 50 i høyden. </p><p>Ikke lenge etter tok Romerikstoppen klatreklubb, med Eirik Moen og Ørnulf Berthinussen grep og la dreneringsrør fra en kulp og ut på kanten av klippen et par steder. Det resulterte i flere nye linjer. </p><p>Eirik Moen har laget en liten oppskrift på hvordan herlighetene kan skapes. Her kan du lese den: </p><p><strong>Lag ditt eget iscrag</strong></p><p>Is er at fantastisk medium. Samme sted år etter år varierer til dels mye og også gjennom sesongen kan is og formasjonen endres radikalt. I Norge er vi velsignet med mye naturlig is. Søker man litt rund på isklatring kommer man fort borti is som ikke er helt naturlig.  Skal man starte helt fra bunn og lage et tårn og få is der er det både mye jobb og dyrt.  Det samme om man skal etablere vanningsanlegg som på Rjukan. Heldigvis finnes det mye annet med potensiale.</p><p>Rør og styrt vanning</p><p>Veldig mange steder finnes det vann og bratte skrenter, men det dannes ikke is som gleder en klatrer. Der det allerede er sig i en eller annen form, er det ofte kun litt drenering som skal til med hakke/spade for drastisk forbedre isforholdene. Neste steg er å legge rør. Hvalsberget er et populært isfelt hvor det kommer en bekk som renner gjennom hele vinteren. Men blir som oftest en smal kladd. Ved å hente vann i en kulp høyere opp i bekken, bruke vanlig drensrør uten hull og legge oppå bakken har greid å få en vesentlig breiere isflate. Dette var et pilotprosjekt fra vår side. Men resultatene har vert veldig positive. Selv i kuldeperioden med lite snø har det sildret og rent gjennom rørene så lenge vannet har hatt en viss strøm.  Der det er lite sig, har rørene frosset og krever litt mer omtanke for å lykkes. Isolasjon i form av duk eller grave rørene ned er i så fall en løsning. I kulpen der vi henter vann har det frosset et stort islokk over som isolerer. Rørene ligger oppå bakken og festet i trær med tau for å ligge riktig. Utløp er et stykke over kanten slik at det blir en solid forankret is. Vi ser nå ytterligere muligheter for å bolte tynne miksruter for mer variasjon. Du kan ikke flytte rørene etter at frosten har kommet. Du må i så fall legge flere rør og ha en skjøt hvor du kan bytte over til et annet rør om du er fornøyd på et sted.</p><p>Hvalsberget er et mye brukt felt og dermed slitasje. Med rørene har dette vist seg å bli et mindre problem. Ny is dannes over natten om kulda er på plass og isen er i stadig forandring. Her er det sikker mye so fortsatt kan klekkes ut av lure ideer og varianter. Drensrør leveres i ruller på 25 meter og er en relativt rimelig inngangsbillett som fungerer. Det finnes sikkert mye annet som også kan gjøre nytten</p><p>Grunneier</p><p>Å legge rør er en vesentlig endring som må avklares med grunneier. For de fleste er dette greit så lenge de holdes fri for ansvar. Bruk grunneieravtalen til Norges Klatreforbund og modifiser den for også å etablere is og hva som er kriteriene. Ofte er også parkering noe som kan skade et ellers bra forhold. Få ned i avtale og informer også andre som bruker feltet  for å unngå problemer.</p><p>Lykke til</p><div class="object-center">

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-41-04/2485767-1-nor-NO/10-41-04_470px-crop980.jpg" width="470" height="627"  style="border: 0px;" alt="ismekking1"  />            
    
    
    </a>



</div><p><em><strong>Graving</strong>: Ørnulf Berhinussen er ikke redd for å få møkk på henda. Foto: Eirik Moen</em></p><div class="object-center">

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-40-352/2485763-1-nor-NO/10-40-35_470px-crop980.jpg" width="470" height="627"  style="border: 0px;" alt="is vanning1"  />            
    
    
    </a>



</div><p><em><strong>Drenert</strong>: God vannføring mot kanten. Foto: Eirik Moen</em></p><div class="object-center">

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-43-48/2485771-1-nor-NO/10-43-48_470px-crop980.jpg" width="470" height="627"  style="border: 0px;" alt="ismekking2"  />            
    
    
    </a>



</div><p><em><strong>Og vips</strong>: En fiks ferdig «kunstig» is. Foto: Eirik Moen</em></p>

De har gjort det på Rjukan og de har gjort det på Gjerdrum. Her er tips til å lage klatreis.


Lag ditt eget iscrag

<a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>La Sportiva Rjukan Ice Festival</h4><p>Som vanlig arrangeres <a href="https://www.deltager.no/participant/arrangement.aspx?id=299155&amp;hash=4DA4DBC2C8B430D251393E89169030E2#init" target="_self">isfestivalen på Rjukan</a> i februar. Festivalen varer fra 7. til 9. februar. Rjukan er en trygg og velkjent destinasjon for isklatring, med mange tilgjengelige islinjer for de aller fleste nivåer. Den gamle kraftbyen <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/event/isete-samling" target="_self">har arrangert festivaler før</a> og Jakob Fink er fortsatt en av arrangørene.</p><p>– Programmet skiller seg litt fra tidligere på den måte at vi også har klinikker som retter seg mer mot skredforståelse og intro til randonee, forteller Fink til Norsk klatring.</p><p>Han forteller at det er seks klinikker på lørdagen, og seks på søndagen. Hver klinikk har 10-12 plasser, og de er tilpasset ulike nivåer og behov: rene jentegrupper, nybegynnere, viderekomne, drytooling, alpinklatring – og nå også randonee og skredforståelse.</p><p>– Nybegynner-klinikken og den med ekspertenes tips og triks fylles ofte opp først, sier Fink.</p><p>Videre forteller han at foredrag skal holdes av Rudolf Hauser fra Black Diamond, Nick Bullock Holde , Matthias Scherer og Tanja og Heike Schmitt.</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rjukan-ice/7283564-1-nor-NO/rjukan-ice-crop980.jpg" width="980" height="433"  style="border: 0px;" alt="Rjukan ice"  />            
    
    
    </a>



</div><p> </p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Oppdal Ice Climbing Festival</h4><p>I Oppdal arrangeres <a href="https://isklatringtrondelag.com/icefest/?fbclid=IwAR0L6T_zSWe74DxV6Pj1Kal6P1_fBjx27zfotUEs-ATqHqJlJ7oR0x_rwn4" target="_self">Oppdal Ice Climbing Festival</a> fra 14. – 16. februar. Her holdes det kurs for både nybegynnere og mer viderekomne. De som ikke vil være med på kurs, men bare selve festivalen er også velkomne til det.</p><p>– Festivalen inneholder en felles middag med fersk og lokal mat, noen spennende foredrag av lokale og internasjonalt kjente isklatrere, og en liten fest i etterkant, forteller en av arrangørene Nelson Neirinck.</p><p>Det er tredje gang festivalen arrangeres, men den bygger på en lengre tradisjon, en festival ved navn «Damp og drift» initiert av gjengen bak Vertical Playground.</p><p>I tillegg til ulike kurs tilpasset forskjellige nivåer, er det lagt opp til tur med Jeff Mercier, en svært erfaren UIAGM fjellguide fra Frankrike. Foredragene lørdag kveld vil være med han og Eivind Hugaas, en lokal helt med mange spennende bestigninger å fortelle om.</p><p>– Folk må leie hytte selv, da kan steder som Magalaupet, Driva hytter, Oppdal Gjestetun, Granmo og Smegården være alternativer. Alkohol må også medbringes selv, men vi prøver å få skjenkebevilling så vi kan servere øl. Foreløpig usikkert om vi får til det, forteller Neirinc</p><p> </p><p>Pris for festivalen er 450,-. Kurs koster 600,-. Festivalen har rundt 100 billetter til salgs, og det er fortsatt ledige plasser. Alle kurs finnes på VIPPS: 505842.</p><p> </p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oppdal-ice/7283586-1-nor-NO/oppdal-ice-crop980.jpg" width="980" height="422"  style="border: 0px;" alt="oppdal ice"  />            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4> </h4><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>Winter meet 2020 – Hemsedal</h4><p>Fra 26. januar til 2. februar er kanskje Hemsedal stedet å være om du er kvinne og glad i å klatre is, stå på ski og møte andre likesinnede. Louise Kennedy er en av ildsjelene bak festivalen <a href="https://www.womensalpineadventureclub.com/clubmeets/winterhemsedal2020?fbclid=IwAR3K3PK86C0VFFiVGh-Vy0ZJqpzumseHoUic8IfUMyh4MAn-Z9pTEG0WaSU" target="_self">Winter Meet 2020: Hemsedal</a> - en festival av og for kvinner, i regi av Women's Alpine Adventure Club. Siden sommeren 2019 har denne gjengen arrangert samlinger for kvinner, for å oppfordre til mer alpin ferdsel, skape et miljø, og en plattform der instruktører kan utvikle seg.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="ALPIN START: Fra en av de tidligere samlingene arrangert av Women's Alpine Adventure Club.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alpinestart/7283601-1-nor-NO/alpinestart-crop980.jpg" width="750" height="694"  style="border: 0px;" alt="alpinestart" title="ALPIN START: Fra en av de tidligere samlingene arrangert av Women's Alpine Adventure Club." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALPIN START: Fra en av de tidligere samlingene arrangert av Women's Alpine Adventure Club.</div>            
    
    
    </a>



</div><p><em>Trenger vi egne kvinnefestivaler?</em></p><p>– Det er definitivt et behov for dette, vi har merket stor pågang og interesse, forteller Kennedy.</p><p>– Det alpine miljøet er dominert av menn, så det kan være fint for damer å ha en møteplass for å treffe likesinnede, bli inspirert og motivere andre.</p><p><em>Hvem er det som typisk blir med?</em></p><p>– Både nybegynnere og mer erfarne klatrere er med oss på turer. Vi håper også å inspirere kommende generasjoner guider i fjellet, å skape en plattform der kvinner fra hele verden kan møtes, finne nye venner å dra på turer med, og at folk kan utvikle seg og få ut sitt fulle potensial. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Fra en tidligere samling arrangert av Women's Alpine Adventure Club, som nå arrangerer samling i Hemsedal.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/womensalpineadventureclub2019/7283594-1-nor-NO/womensalpineadventureclub2019-crop400.jpg" width="400" height="232"  style="border: 0px;" alt="WomensAlpineAdventureClub2019" title="Fra en tidligere samling arrangert av Women's Alpine Adventure Club, som nå arrangerer samling i Hemsedal." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fra en tidligere samling arrangert av Women's Alpine Adventure Club, som nå arrangerer samling i Hemsedal.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Det vil være guider fra både Norge, Storbritannia og Frankrike med, og mye vil foregå på engelsk. Kennedy forteller om deltagelse fra ti forskjellige nasjonaliteter på lignende samlinger de har holdt tidligere. Hun kan også lokke med filmvisninger, presentasjoner og sosiale kvelder, og legger til at kokken deres også er en flink DJ. Det vil være daglige yoga-klasser for de som er interesserte i det. Avslutningsvis legger hun til at hun håper det dukker opp noen lokale Hemsedals-damer som kan bli med på festivalen, og vise fram noen perler i dalen.</p><p> </p><p>Det finnes muligheter for å leie både ski, isøkser og stegjern</p><p> </p><p>5. januar var følgende plasser ledige:</p><p><strong>Man – tirs:</strong></p><p>viderekommen ski: 4 ledige plasser</p><p><strong>Ons – tors:</strong></p><p>skred: 5 ledige plasser</p><p>nybegynner langrenn: 5 ledige plasser</p><p><strong>fre – lør:</strong></p><p>viderekommen is: 4 ledige plasser</p><p>nybegynner ski: 3 ledige plasser</p><p>viderekommen langrenn: 8 ledige plasser</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/winter-meet-hemsedal/7283590-1-nor-NO/winter-meet-hemsedal-crop400.jpg" width="400" height="336"  style="border: 0px;" alt="winter meet hemsedal"  />            
    
    
    </a>



</div><p> </p><p>I tillegg arrangeres <a href="https://www.arcticicefestival.com/" target="_self">Arctic Ice Festival</a> 1. – 8 mars i Lavangen i Nord-Norge, i nærheten av fjell som Spansdalen, Rundkollen og Tonsheia. Mer om denne festivalen i kommende nummer av Norsk klatring.</p>

I januar og februar er det duket for flere isklatre-festivaler. Her får du alt du trenger å vite om de forskjellige samlingene.

Kalde festivaler i 2020

<p><strong>Bedre mix enn aldri</strong>, 100m, M3 R, på Vindvik-veggen i Vindvika, Gildeskål</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="NOK TE Å SNO SÆ OPP: Det dannes vanligvis ikke mye is her, men grunnet mye skifte mellom regn og kulde fikk det bygd seg opp nok is. Foto: Kristian Vindvik">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-mix-enn-aldri/7281667-1-nor-NO/bedre-mix-enn-aldri-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="bedre mix enn aldri" title="NOK TE Å SNO SÆ OPP: Det dannes vanligvis ikke mye is her, men grunnet mye skifte mellom regn og kulde fikk det bygd seg opp nok is. Foto: Kristian Vindvik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NOK TE Å SNO SÆ OPP: Det dannes vanligvis ikke mye is her, men grunnet mye skifte mellom regn og kulde fikk det bygd seg opp nok is. Foto: Kristian Vindvik</div>            
    
    
    </a>



</div><p>En potensiell førstebestigning av Vindvik-veggen i Vindvika ble gått av Ronja Aronsen og Kristian Vindvik. Ronja forteller:</p><p>Kort fin anmars til innsteget. Første taulengde var fin, god og sprø is. Øksene satt godt. Taulengde to ble litt mer komplisert da vi ikke klarte helt å finne ut hvilken linje vi skulle gå. Det endte i en travers over isen hvor vi fulgte høyresiden av isen opp i et dieder, mix klatring i mose og is. Siste taulengde var kruksete helt i toppen, da vi møtte et lite overheng. Vi holdte oss til høyre hele tredje taulengde. Mener det var is og snø hele den lengden, og at vi kun sikret med isskruer.</p><p>Vi valgte å ikke rappellere ned, da det ikke var solide trær å rappellere fra. De få som var tilgjengjelig hadde ikke sterke nok røtter. Vi gikk ned ryggen mot nordvest. ca 20 min å gå. Ok, si 30 da.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="MØRKETID: Andreas Grumstad lar seg ikke stoppe av manglende dagslys. Her på Hogndalsfossen WI4. Foto: Ronja Aronsen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/andreas-grumstad/7281671-1-nor-NO/andreas-grumstad-crop660.jpg" width="480" height="640"  style="border: 0px;" alt="andreas grumstad" title="MØRKETID: Andreas Grumstad lar seg ikke stoppe av manglende dagslys. Her på Hogndalsfossen WI4. Foto: Ronja Aronsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MØRKETID: Andreas Grumstad lar seg ikke stoppe av manglende dagslys. Her på Hogndalsfossen WI4. Foto: Ronja Aronsen</div>            
    
    
    </a>



</div>

Vi har fått oppdatering fra Nordland og Salten-området. Det meldes om varierende forhold, store temperaturendringer og generelt mye vær.  Det har også vært noen fine perioder og fosser som lar seg klatre, sies det.



Klatring i Nordland

<p><strong>Det var en gang tre klatrere</strong> som skulle til fjells for å klatre på borebolter. En velkjent tindesport som undertegnede faktisk er ganske erfaren i og trygg på. Tro det eller ei. Bilen vår ble lastet med klatrestæsj og godt humør. Målet var satt, vi skulle til de vakre fjordene vest for fjella.</p><p><strong>Vi var som vanlig utrolig gira på å klatre</strong> så vi kom ikke lenger enn til Hallingdal før det klødde som besatt i fingra. Reiseleder Runar Karlsen hadde den siste timen holdt en lengre monolog om hvor mye og bra klyving Hallingdal kunne by på. Her var det bratte vegger med stort potensial for nye ruter. Avgjørelsen gav seg selv, vi bare måtte klatre.</p><p>Etter å ha varmet opp måtte jeg erkjenne at <strong>jeg var utrolig sliten i kroppen</strong> fordi jeg hadde klatret mye de tre foregående dagene. Jeg fant raskt ut at matlaging og kaffefyring var litt mer min greie på det daværende tidspunkt. Etter å ha disket opp for gutta klarte jeg selvfølgelig å velte ut min egen porsjon. Lite visste jeg i det øyeblikket at dette bare var begynnelsen på uflaksen min den dagen. Jeg kikket lengtende opp i veggen og så reiseleder Karlsen smyge seg uforskammet elegant opp et bratt dieder. Dieder og sva er mine spesialiteter og derfor måtte jeg bare prøve. Jeg gira meg opp, dro på meg skoa og mottok beta fra reiseleder. Før jeg visste ordet av det hadde jeg klippa fem bolter og var på god vei mot den sjette. Pumpen hadde for lengst meldt sin ankomst da jeg mjauet taaaaa! I det samme øyeblikket kikker jeg ned på innbindingspunktet i selen min, og det går opp for meg at jeg har driti skikkelig meg ut. <strong>Knuten min var ikke tredd tilbake</strong>. Jeg står 10-12 meter oppe i veggen i et dieder gradert åtte. Tauet henger på femte bolt en drøy meter under beina mine. Landingen er stygg. <strong>Jeg husker at jeg tenkte fy faen er det nå jeg skal dø!</strong></p><p>Jeg hadde tre valg: <strong>1. Hoppe ut i et tre noen meter bak meg. 2. Klatre videre til sjette bolt og få klippet meg inn i selen. 3. Klatre ned igjen.</strong> Jeg ender opp på valg nummer 2. I det jeg klatrer videre må jeg krysse til en sloper og ser da sjette kortslynge en snau meter over meg. Diederet har nesten ikke fottak og jeg forstår at en grisecatch etter snapperen i slynga neppe kommer til å gå bra. Inne i hode prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg har kontroll over situasjonen jeg befinner meg i. <strong>En kort tid blir jeg stående å holde i to sidetak, beina er plassert på dårlige fottak og jeg prøver febrilsk å riste ut pumpen fra armene.</strong> Jeg kjenner angsten for å dø komme over meg som en virvelvind og prøver i stedet å klatre ned igjen. Jeg krysser ned til et sidetak og ser at femte kortslynge snart er innen rekkevidde. I det samme øyeblikket sklir høyre beinet av fottaket og jeg kjenner at hendene mine åpner seg og slipper takene. Jeg faller, i lufta prøver jeg å få tak i femte slynge noe som selvfølgelig ikke går. Deretter faller jeg 6-7 meter ned på et sva, spretter så videre noen meter ned på ei hylle hvor Karlsen spotter etter beste evne.</p><p><strong>Det føltes som om hele hendelsesforløpet tok en evighet</strong>, men det var faktisk over på få sekunder. Jeg landet opp ned i en liten kvisthaug som var farlig nære kanten av hylla hvor det var ytterligere femten meter ned til moder jord. Jeg merket raskt at venstre ankel måtte være forstuvet, blodet rant fra panna og det verket godt venstre håndledd. Men jeg var i det minste i live takk og lov for det. Min tidligere erfaring med Sea king hellikopter er at det ofte tar lang tid før de kommer. Siden det bare var tjue minutter å gå tilbake til bilen, ble jeg båret dit av reiselederen og Mjøndalens ypperste skarpklatrer. Kjøreturen gikk videre til legevakta hvor panna ble sydd. </p><p>Så ble jeg sendt til Hønefoss sykehus her konstaterte legen brudd i både ankel og håndledd. Noen dager senere ble jeg flyttet til Bærum sykehus og operert der. <strong>Det ble en kjedelig sommer uten klatring, og en kjip måte å lære seg at man aldri skal synde mot kameratsjekken.</strong> En ankel med litt nedsatt funksjon minner meg om det til daglig. I tillegg minner det meg også på hvor mye klatring betyr for meg. Så til alle dere som beveger dere i bratt terreng både erfarne og nybegynnere glem aldri kameratsjekken. Det tar kort tid å sjekke hverandre og kan hindre at alvorlige ulykker inntreffer. <strong>Husk jeg var utrolig heldig! </strong>       </p><div class="object-center">

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-13-49/2766952-1-nor-NO/10-13-49_470px-crop980.jpg" width="470" height="362"  style="border: 0px;" alt="tyribakken"  />            
    
    
    </a>



</div><p><em><strong>Her var det</strong>: På Tyribakken i Hallingdal. Godt oppe i veggen og midt på cruxet forsvinner tauet ut av selen. Det ble en alt for lang tur ned. Foto: Runar Karlsen</em></p><p><em>Denne saken er tidligere publisert i magasinet Klatring, utgave 72.</em></p>

Bare tenk tanken: Du står på cruxet på en rute du skjønner at du neppe onsighter. I det du merker at du ikke klarer mer og roper til sikreren – ta! – oppdager du at noe vesentlig, noe uhyre vesentlig ikke er som det skal.


Glem aldri kameratsjekken

<p><em>Gratulerer med en ny hard rute! Hvorfor endte du med å prøve akkurat den?</em></p><p>– Jeg prøvde først La Rubia 8c+ i starten av turen, men så var det en del trafikk på den. Jeg gadd ikke prøve mer på den, så jeg gikk jeg heller over til prosjektet til Henning.</p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/leo-boee-og-henning-wang-med-harde-bestigninger-i-spania" target="_self" rel="">Henning Wang gikk nylig Chilam Malenum (9a)</a> og demonstrerte at han er i toppform. Han fikk også klippet anker på Md Mda, kort tid før Bøe besteg den.</p><p><em>Kan du beskrive klatringen?</em></p><p>– Veldig teknisk rute, men også veldig pumpende og utmattende ettersom det er vanskelig å puste i løpet av flere meter med harde flytt, sier Bøe.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="HVIL:Leo Bøe hviler på ruta La Planta de Shiva part 1 (8c). Foto: Henning Wang">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/leo-boee-klatrer/7279109-1-nor-NO/leo-boee-klatrer-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="leo bøe klatrer" title="HVIL:Leo Bøe hviler på ruta La Planta de Shiva part 1 (8c). Foto: Henning Wang" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HVIL:Leo Bøe hviler på ruta La Planta de Shiva part 1 (8c). Foto: Henning Wang</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Henning Wang forteller at han knakk av et tak i februar i fjor, noe som gjorde ruta hardere enn den opprinnelig var:</p><p>– Jeg var nære på å gå ruta før det skjedde. Den nye sekvensen passa meg mye dårligere så klarte aldri tangere highpoint på våren etter det. Sekvensen ble helt klart en del kjipere, men ikke nødvendigvis så mye hardere rent fysisk, bare trangere og en del mer usikkert og tricky.</p><p>Han bekrefter at det er en teknisk rute, men er misfornøyd med at ruta har blitt chippet:</p><p>– Det er en stilig rute. Klatrer bra. Ikke så bratt, veldig teknisk, mye microbeta. Det eneste som trekker ned for min del er at noen av taka dessverre er litt utbedra. Hadde vært en av de beste linjene på craget (og hardere) om den hadde fått stå i fred, avsluttter Wang.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="HVILEDAG: Leo benytter hviledagen til å tøye. Foto: Henning Wang">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/leo-boee/7279215-1-nor-NO/leo-boee-crop980.jpg" width="735" height="339"  style="border: 0px;" alt="leo bøe" title="HVILEDAG: Leo benytter hviledagen til å tøye. Foto: Henning Wang" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HVILEDAG: Leo benytter hviledagen til å tøye. Foto: Henning Wang</div>            
    
    
    </a>



</div>

Leo Ketil Bøe har perset enda en gang. Denne gangen med ruta Md Mda, 8c+ på feltet Villanueva del Rosario i Spania. Bøe brukte i underkant av tre uker på den.

Leo Ketil Bøe med 8c+ i Spania

<p>En ukes mildvær i Hemsedal har gjort solide endringer i fossene i dalen. Åpne elver og mye vannføring i fossene er nå ikke uvanlig. Det er allikevel mulig å finne god klatring rundt omkring dersom man fremdeles er lysten på å klatre is. Et taulag måtte droppe klatring på Grøtnutbekken da temperaturen steg fra -4 grader til +9 grader i løpet av en time og store deler av fossen begynte å falle ned.</p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/alpin/isklatring-i-hemsedal" target="_self" rel="">Hemsedal er ellers en utmerket destinasjon for isklatring.</a></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Odd Magne Øgreid på Tuvsfossen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/odd-magne-paa-tuvsfossen-2/7277728-1-nor-NO/odd-magne-paa-tuvsfossen-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="odd magne på tuvsfossen" title="Odd Magne Øgreid på Tuvsfossen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Odd Magne Øgreid på Tuvsfossen</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/alpin/helmchen-falls-uten-bolter" target="_self" rel="">Helmcken Falls uten bolter</a></p><p><strong>Gode forhold:</strong></p><p>Haugsfossen</p><p>Tuvsfossen</p><p>Kyrkjebønsstølfossen</p><p>Ta steget</p><p>Hydalsfossen</p><p> </p><p><strong>Våte, men klatrebare forhold:</strong></p><p>Snus i tide</p><p>Torsetfossen</p><p>Murekløve</p><p>Lillesvullen (Ål)</p><p>Golsjuvet (kryss brua og rappeller ned fra toppen. Isen i elva er utrygg)</p><p> </p><p><strong>Usikre forhold:</strong></p><p>Grøtnutbekken (ser ut som om det mangler mye is på midten)</p><p>Hydnefossen (usikre forhold, og usikkert om den er klatret i år)</p><p>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-isoekser" target="_self" rel="">Test av isøkser</a></p>

Rekordvarm vinter flere steder i landet truer med å stikke kjepper i hjulene for isklatre-sesongen. Det går likevel fint an å klatre, hvis du bare vet hvor du skal dra. Her får du en liten oppdatering på forholdene i Hemsedal.

Mild vinter

Er du en dyktig nyhetsjournalist og samtidig syklist, skikjører eller friluftslivsentusiast? Norges ledende redaksjon for sport og friluftsliv har ledig jobb. 

Nyhetsjournalist søkes

<p>Da Dag Hagen, redaktør i bladet Klatring, gikk gjennom bøkene fra Fri Flyt forlag, og så på hvilke som det var mest interesse for, fant han et tematisk fellestrekk: sikkerhet. Men det manglet en bok om sikkerhet i klatring. Et paradoks – da man kan tenke seg at det er flere potensielle faremomenter i klatresporten enn på for eksempel på toppturer, mens det finnes en rekke bøker om trygge toppturer. Dette litterære hullet måtte fylles. </p><p>Den som fikk forespørselen om å gjøre jobben, var journalist og NRK Supernytt-produsent Geir Evensen. Ved en tilfeldighet kom han over det han i dag beskriver som livsstilen sin på en ferietur til Thailand for 15 år siden. Der møtte han noen venner som drev med klatring. </p><p>– Jeg digget det med en gang. Det var min greie, forteller han. </p><p>Etter å ha tatt seg betenkningstid, fått innvilget skrivestipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og et halvt års permisjon fra jobben, kunne skriveprosessen starte. </p><p>I løpet av et år rapporteres så mye som 80-90 ulykker til Norges klatreforbund  (NKF). Her finnes det nok noen mørketall, mener Evensen. </p><p>– Vi trenger denne boka fordi jeg tror mange av oss ikke har god nok innsikt i hvorfor ulykker skjer. Det gjelder også erfarne klatrere. En god del av ulykkene kunne vært unngått, sier Evensen.</p><p>– Jeg er jo et godt eksempel på dette selv. Jeg havnet i en klatreulykke mens jeg skrev boka. Det var ganske spesielt. Denne hendelsen har preget innholdet. </p><p>Evensen påpeker at det som finnes av eksisterende klatrelitteratur inneholder stoff om sikkerhet, men da mest om metodikk, prosedyrer og riktig bruk av utstyr.</p><p>– Tau og karabinere er jo ikke der fordi vi synes det er gøy å drive med. Det er for at vi ikke skal falle ned! De aller fleste som klatrer har en ganske god idé om hvordan man skal gjøre det riktig og sikkert. Men ulykker skjer likevel, og jeg har forsøkt å finne ut hvordan vi kan bli bedre til å forebygge dem. En slik bok, som forklarer hvorfor det kan gå galt selv om vi bruker utstyret forholdsvis riktig, har manglet til nå.</p><p> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="BOKA: Geir Evensen har som mål å få fram de viktigste sikkerhetsaspektene i hver enkelt gren av klatresporten på en pedagigisk måte.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikker-klatring/7221945-1-nor-NO/sikker-klatring-crop980.jpg" width="980" height="597"  style="border: 0px;" alt="Sikker-Klatring" title="BOKA: Geir Evensen har som mål å få fram de viktigste sikkerhetsaspektene i hver enkelt gren av klatresporten på en pedagigisk måte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BOKA: Geir Evensen har som mål å få fram de viktigste sikkerhetsaspektene i hver enkelt gren av klatresporten på en pedagigisk måte.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Boken, som har tittelen Sikker klatring skal fylle dette tomrommet. Et av de største faremomentene som forfatteren ville ta grundig for seg, er menneskelig svikt. </p><p>– Det er en veldig viktig faktor som det er vanskelig å kontrollere, fordi vi mennesker er ganske uforutsigbare. Jeg prøver å finne fram til de verktøyene vi har mot menneskelige feil, og ett av dem er å bli bevisstgjort på når slike glipper lettest oppstår, forteller Evensen.</p><p>– Menneskelig svikt rammer både de mest og de minst erfarne. De med liten erfaring skader seg som oftest fordi de mangler viktige kunnskaper og ferdigheter. Når noe uforutsett oppstår, blir de fort stressa, og reagerer med å gjøre feil. De erfarne, derimot, kan ta litt lett på ting, og bli litt nonsjalante. Han legger til at erfarne klatrere oftere oppsøker terreng med høyere iboende risiko. Konsekvensene dersom noe uønsket skulle skje, blir da også større.</p><p>– Som isklatring. Der er det mange faktorer som er vanskelig å kontrollere fullt ut. Det er ofte de flinkeste som driver med det, men feil eller uheldige omstendigheter kan likevel oppstå, sier Evensen.</p><p>Bokens første del gir innsikt i mekanismen bak ulykker, hvorfor og når de skjer. Ofte er de forårsaket av menneskelig svikt eller kombinasjonen av flere uheldige omstendigheter, og menneskers sviktende evne til å foreta en korrekt risikoanalyse. Del to går gjennom faremomenter som kjennetegner hver enkelt klatredisiplin, fra buldring til tradklatring til isklatring, og spesifikke momenter og forholdsregler som gjelder for hver av disse. Siste del handler om førstehjelp og redning, og klatring for familier og spesielle hensyn for gravide klatrere. </p><p>Boka er spekket med virkelige ulykkesberetninger. Ulykkesforløp og nestenulykker blir skildret med både tekst og bilder – noe som gjør det enklere å ta inntrykket innover seg og begripe konsekvensene av det som kan skje. </p><p>Når man har kjørt veldig fort, veldig lenge, og så senker farten, vil det virke som om bilen går ulidelig sakte. Mange sliter med å innse hvor fort det går, også i roligere tempo. Slik kan det også være i noen klatresituasjoner. </p><p>– Om du har vært i en veldig heftig klatresituasjon en stund i en fjellvegg, og så gå ned på baksiden, gjennom ulendt, krevende og til tider ganske eksponert terreng, så kan det virke ganske greit og trygt. Du går jo tross alt på beina! Og når du sammenlikner med klatringen i den loddrette veggen du har vært gjennom, kan du fort overse at risikoen her faktisk er veldig høy. Å miste fotfestet på utsatte steder kan bli fatalt, sier Evensen. </p><p>På sin siste dag i permisjon fra jobben i NRK opplevde han selv at det gikk galt. Evensen var på vei opp en rute med en stor hylle midtveis. Han kom ut av balanse, og falt på et uheldig sted. Sikrer var heller ikke oppmerksom nok, slik at Evensen landet rett i hylla og pådro seg åpent brudd og knust hælbein. Han tilbrakte én måned på sykehus, gjennomgikk fem operasjoner og hudtransplantasjon. Det vil ta minst to år før foten er helt bra igjen.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="NEDE FOR TELLING: Den uheldige forfatteren holder fingerstyrken vedlike i sykesenga dag 3 på sykehuset. At han skulle bli nødt til å ligge sånn døgnet rundt en hel måned, var han lykkelig uvitende om på dette tidspunktet. Foto: Einar Paul Qvale">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatresporten-2/7221949-1-nor-NO/klatresporten-2-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Klatresporten-2" title="NEDE FOR TELLING: Den uheldige forfatteren holder fingerstyrken vedlike i sykesenga dag 3 på sykehuset. At han skulle bli nødt til å ligge sånn døgnet rundt en hel måned, var han lykkelig uvitende om på dette tidspunktet. Foto: Einar Paul Qvale" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NEDE FOR TELLING: Den uheldige forfatteren holder fingerstyrken vedlike i sykesenga dag 3 på sykehuset. At han skulle bli nødt til å ligge sånn døgnet rundt en hel måned, var han lykkelig uvitende om på dette tidspunktet. Foto: Einar Paul Qvale</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Ulykken fikk meg til å tenke gjennom en del ting. Sikkerhet handler ikke bare om sikkerheten for seg selv, men at vi har et ansvar for hverandre. Det er en selvfølge, men vi må bli flinkere til å kommunisere med de vi klatrer med og sikrer, slik at vi kan avdekke faremomenter, som den hylla. Vi må bruke kommunikasjon til å avverge farlige situasjoner, sier Evensen. </p><p>– Ankelbrudd og beinbrudd er det jo ganske mye av, og det er mange av de som nok kunne vært unngått, men det er jo ikke det som er det viktigste å bli kvitt. </p><p>De ulykkene det er mest kritisk å forebygge, er de hvor det er fare for livet. Slike ulykker som den han selv ble vitne til. </p><p>– Jeg har opplevd å se klatreren ved siden av meg gå rett i bakken fra 11 meter.  Det gikk mirakuløst nok bra. Det endte med skrubbsår og en forstuing. Det var helt vilt å være vitne til det – å se noe du tror er en dødsulykke, og så går det bra. Men det kunne like gjerne vært en dødsulykke. Og dette skjedde på grunn av manglende knute på enden av tauet, forteller Evensen. </p><p>– Brattkortet er jo en veldig bra greie og kjempeviktig at vi har, men jeg tror vi alle har små hull i sikkerhetskunnskapen. Ting vi ikke kan nok om eller legger nok vekt på. Det er vanskelig å innse sine egne begrenser, og lett å tro at man er flinkere enn man er. Målet med bokaer at den kan bli et bidrag til å forebygge ulykker og har som effekt å forebygge ulykker. Slik sett er det en veldig viktig bok. </p><p>Boka er i salg på blant annet Ark bokhandel samt vår egen nettside friflytbestill.no.</p>

Hvorfor skjer ulykker, og hvordan kan vi forhindre dem? Det fikk Geir Evensen et halvt års permisjon for å skrive en bok om. Så ble han selv rammet av en klatreulykke.

Ny bok om sikkerhet i klatresporten

<p>Klatreskoene du velger er muligens ditt viktigste verktøy for å klatre bra og nå dine klatremål. Skoene blir mer og mer spesialiserte, også kjønnsmessig. Men har du noen gang tenkt over hvorfor det er forskjell på dame- og herreklatresko? Det er nemlig større og viktigere forskjeller enn farger og mønster, og aldri før har det vært så mange damemodeller å velge mellom.  Forskjellene handler primært om form, mykhet og passform. En kvinnes fot er oftere smalere og har en lavere hæl enn menns, og hele skoen er nettopp av den grunn gjerne smalere og med tettere passform rundt hælkappen. De er ofte høyere over vristen, men også litt lengre over tærne. Og bra er det, for vi har nemlig ikke helt de samme føttene som menn, i hvert fall ikke før vi begynner å klatre. Etter mye nok pressing ned i trange nok sko får vi tær og føtter som kanskje ikke gjør seg i åpne sandaler lenger, men som heldigvis presterer i veggen. Derfor har vi nå gjennomført en test av klatresko, kun for damer. Hvilke er så de beste skoene? Det kommer an på foten din og på hva du har tenkt å bruke den til. Det er dessverre ikke som matte, med ett riktig svar. Det finnes sko spesialisert for klatring på kalkstein, buldring, innendørsklatring på plasttak, for overhengende klatring, vertikalt og sva – gud forby. </p><blockquote><p>«Klatreskoene du velger er muligens ditt viktigste verktøy for å klatre bra og nå dine klatremål. Skoene blir mer og mer spesialiserte, også kjønnsmessig.»</p></blockquote><p>La oss si at du ønsker å klatre litt av alt og gjerne bare vil ha ett par sko i sekken. Vi har testet gode sko for sending av prosjekt og det vi vil ha er en favoritt som funker bra til det meste, og det vil kanskje du også! Her er våre meninger, og testvinnere. Testere har vært Hanna Jordan og Karoline Lund Hagen.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Hannas topp tre: La Sportiva Skwama på tredja, La Sportiva Miura på andre og Ocun Ozone på førstreplass. Foto: Dag Hagen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hannas-3-pa-topp/7222328-1-nor-NO/hannas-3-pa-topp-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="hannas-3-på-topp" title="Hannas topp tre: La Sportiva Skwama på tredja, La Sportiva Miura på andre og Ocun Ozone på førstreplass. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hannas topp tre: La Sportiva Skwama på tredja, La Sportiva Miura på andre og Ocun Ozone på førstreplass. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    </a>



</div><div>

        

<a rel="lightbox" title="Karolines topp tre: La Sportiva Miura på tredje, Tenaya Oasi på andre og Ocun Ozone på førstreplass. Foto: Hanna Jordan">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/karolines-3-pa-topp-2/7222336-1-nor-NO/karolines-3-pa-topp-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Karolines-3-på-topp" title="Karolines topp tre: La Sportiva Miura på tredje, Tenaya Oasi på andre og Ocun Ozone på førstreplass. Foto: Hanna Jordan" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Karolines topp tre: La Sportiva Miura på tredje, Tenaya Oasi på andre og Ocun Ozone på førstreplass. Foto: Hanna Jordan</div>            
    
    
    </a>



</div>

De siste årene har det kommet flere og flere klatresko spesialdesignet for kvinners typiske lest. Vi har sammenlignet de fleste av de beste.

Best på mest

<p>Den er smal og sitter godt helt fra starten og selv etter lang bruk har den beholdt fasong og form. Ocun har utviklet et «3-force» system som betyr at gummien blir trukket rundt og inn mot foten i flere retninger. Med andre ord den sitter som støpt, men allikevel er den komfortabel. I søken etter sko som fungerer til det meste opplevde vi at Ozone Lady gjorde nettopp det. Tungen er sydd fast og krøller ikke, noe vi setter pris på.</p>


For oss var dette testens store overraskelse – enkelt og greit en glimrende sko.

OCUN Ozone lady

<p>Når det er sagt erkjenner vi at vi tåhooker mindre enn vi står på tynne lister. Er du en som trives i overhengende landskap og klatrer hardt og bratt er dette kanskje riktig sko for deg. Sålen er passe stiv slik at foten får støtte og produsenten sier at man skal kunne smøre med den pga en «sticky» gummisåle. Kanskje en av de beste spesialiserte skoene for aggressiv og hard klatring?</p>


Dette er en sko som av mange blir ansett som en av de beste, men den er ikke panelets favoritt.

5.10 Hi Angle Women’s

<p>Alexander Megos brukte forløperen til verdens første onsight av grad 9a, så vi tenker «you can’t argue with success». Som Skwama har den en midtsåle som er nokså liten og derfor blir skoen svært sensitiv, men på den andre siden muligens litt lite stiv. Sørg for å fordel og utligne strammesystemet godt så sitter skoen som støpt på foten. Alt i alt en særdeles behagelig sko og samtidig passe aggressiv.</p>


Aggressiv og komfortabel. Ja, du leste riktig! 

TENAYA Oasi Lv

<p>Skoen skiller seg ut, det skal den ha. Den har dobbel tunge, ekstra plass over stortåa og en «love bump» som skal fylle plassen under tærne og gi kraft frem i foten. Evolv må få kred for å tenke innovativt og lansere nye løsninger, men vi fant ikke helt godfølelsen.</p>


Smal sko, og en hvor produsenten tester ut nye ting som man da enten elsker eller hater. 

EVOLV Shakra Women’s

<p>Mange velger den nok av den grunn. Vi opplevde den som hard å klatre inn og med manglende følsomhet. På den andre siden kan dette være et godt valg for mindre aggressiv klatring. Otaki skal ta over for Katana og er interessant nok også bygd over samme lest som Skwama, men vi savner noe mer presisjon. God sko, men ikke helt favoritt.</p>


Otaki er stivere enn de andre skoene, og gir mer støtte til foten.

LA SPORTIVA Otaki Woman

<p>Herremodellen har vært i produksjon siden 90-tallet og det er nok mange som håper at La Sportiva tenker «never change a winning team» og beholder den i mange år til. Den fungerer bra til alle former for klatring. Den er smal, presis, passe aggressiv og med stiv såle, samtidig som den er komfortabel på foten. Det er en bortimot uslåelig kombinasjon. Lissene gjør at du får tilpasset skoen perfekt til foten din, men baksiden er selvfølgelig at det er styrete å ta den av og på mellom hvert støt.</p>


En klassiker og manges favoritt.

LA SPORTIVA Miura Lady

<p>«Skoen følger fotens bevegelser» sier produsenten, og ja, det stemmer. Det er ingen ekstra plass til luft og ingen stive områder. Fungerer bra til smøring, til hooking, og til veldig små tak. I grunn ikke så nøye hvor du står på taket, tåa på skoen hjelper deg til å stå på selv de minste fottakene. Bra løkker for å få på og av skoene. Alt i alt en veldig bra sko.</p>


Skwama er smal, sensitiv, fleksibel, myk, og med delt såle.

LA SPORTIVA Skwama Woman

<p>Passer moderne konkurranseklatring med mye tå og heelhooks. Den er nokså romslig i forfoten, og dermed ikke like fast og presis som de beste i testen. Du kan stå på veldig små tak, og du kan stå med foten rett frem, men den mister presisjon når du vil sette foten litt inn på siden eller kanten av et tak. Dette er også en sko som ekskluderer enkelte ting, smøring og listeklatring spesielt.</p>


Vi opplever dette som en buldrevariant av Ozone Lady.

OCUN Oxi Lady

<p>Videre opplevde vi at den slapp litt over hælen. Allikevel har den god passform, og sitter tett på foten uten å tape komfort. På mange måter en velbalansert sko, ikke for myk og ikke for aggressiv. Så har du en fot eller tær som trenger komfort og det er viktigere enn aggressivitet kan dette være riktig sko for deg.</p>


En veldig behagelig sko, men for panelets smak litt vel behagelig, og med det for lite aggressiv. 

TENAYA RA Women’s

<p>Kataki er nokså stiv og gir sensitivitet samtidig som komfort. Snøringen er som på Miura – positivt med tanke på tilpassing til foten, men samtidig litt tidkrevende mellom øktene i veggen. Kataki er en blanding av Katana og Otaki – stive nok til kanting og myke nok til smøring, og er absolutt en allsidig klatresko. Vi forventet vel at den skulle danke ut Miura, men panelet opplevde ikke helt det, og da er det ikke noe poeng å skifte til en dyrere sko.</p>


En mangesidig og smal sko med lisser.

LA SPORTIVA Kataki Woman

<p>Hun liker alle typer klatring og feiret sin 12-årsdag med overnatting drøyt halvveis på noen-og-20 taulengder med innslag av nytur i Uskedalen. Ingrid er lidenskapelig i forhold til klatringen og gir seg ikke før ruta eller bulderen er gått – eller all fingerhud er borte eller kroppen er tom for alt. Ingrid er også – stort sett – en tøffing som liker å prøve nye ting – som da hun som 14-åring dro alene med fly via København til sitt første nordiske mesterskap i Helsinki. I høst satt hun også ny norsk rekord i speedklatring.</p><p>– Hva er det morsomste med klatring?   </p><p>– Jeg synes det morsomste med klatring er nye utfordringer, mestringsfølelsen man får av å gå et prosjekt eller bare et flytt som jeg ikke har klart før. Også synes jeg det er veldig gøy å reise rund å klatre på mange forskjellig steder i verden.</p><p>– Hvorfor klatring og ikke løping eller fotball for eksempel? </p><p>– Fordi klatring er en så variert sport og det et ingen treninger som er helt like i tillegg til at det er veldig sosialt. </p><p>– Har du noen prosjekter ute?</p><p>– SjimpHansen i Åkrafjorden. En Håkon Hansen-rute som står i 8b/b+.</p><p>– Wow, det er tøft. Hva er spesielt med den ruta?</p><p>– Ruta har mange harde buldrete flytt og er samtidig pumpende selv om den har en god hvil før topp cruxet.</p><p>– Hvilke planer har du fremover da?</p><p>– Den siste perioden har vært ganske travel med mye konkurranser og reising og slik fortsetter det egentlig de neste helgene fremover også med både EM, nordiske mesterskap, norgescup og NM, men jeg gleder meg veldig mye og ser frem til å reise og konkurrere sammen med gode venner. Selv om jeg trives veldig godt når jeg reiser og konkurrerer skal det også bli godt å snart være ferdig med alle konkurransene og kunne slappe av litt etter en veldig lang sesong.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Ingrid Kindlihagen</h3>
<div class="factbox">
<div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ingrid-kindlihagen-2/7221923-1-nor-NO/ingrid-kindlihagen-2-crop400.jpg" width="400" height="533"  style="border: 0px;" alt="Ingrid-Kindlihagen-2"  />            
    
    
    </a>



</div>
<p>Født: 28 juni 2002</p>
<p>Skole: Haugesund toppidrettsgymnas</p>
<p>Begynte å klatre: Da hun var 3 år</p>
<p>Fineste bulder:  Rhino (7B+) i Rocklands</p>
<p>Klatredrøm: Klatre hele livet og reise og oppleve mange nye steder.  </p>
<p>Fineste rute: Sei you sei me (7c+) i Åkrafjorden.</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Ingrid har klatret så å si like lenge som hun har kunnet gå. Og nå har hun satt norsk rekord i speeklatring.

Full speed

<p>Den enkeltsaken flest har klikket seg inn på er nyheten som kom 1. desember om at Sindre Sæther gikk ruta Chilam Balam (9b) i Spania. Det har også vært stor interesse rundt dokumentaren Free Solo, om Alex Honnold som soloerte El Capitan.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="FLEST KLIKK: Enkeltsaken som fikk størst oppmerksomhet var den om Sindre Sæther som gikk den 80 meter lange ruta Chilam Balam i Spania på tampen av 2019.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/chilam-balam-3/7266813-1-nor-NO/chilam-balam-3-crop980.jpg" width="980" height="608"  style="border: 0px;" alt="chilam balam (3)" title="FLEST KLIKK: Enkeltsaken som fikk størst oppmerksomhet var den om Sindre Sæther som gikk den 80 meter lange ruta Chilam Balam i Spania på tampen av 2019." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLEST KLIKK: Enkeltsaken som fikk størst oppmerksomhet var den om Sindre Sæther som gikk den 80 meter lange ruta Chilam Balam i Spania på tampen av 2019.</div>            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Se lista over de 9 mest leste sakene i 2019 her:</h4><p>9. <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-velger-du-riktig-taubrems" target="_self">Klatreskolen – slik velger du riktig taubrems</a></p><p>Skal man klatre på tau må man ha en taubrems, og det er avgjørende at man bruker den korrekt. Det er en jungel av taubremser der ute, og denne testen er nyttig hvis du trenger hjelp til å orientere deg på markedet. Vet du egentlig forskjellen på passive, assisterende og geometrisk assisterende taubremser? Som en bonus får du også litt historie til de forskjellige bremsene vi bruker i dag.</p><p>8. <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/hvor-lenge-varer-klatreutstyret" target="_self">Klatreskolen – hvor lenge varer klatreutstyret</a></p><p>Klatreskolen er populær hos dere lesere, og på åttende plass over mest leste saker fra 2019 finner vi denne om varigheten på klatreutstyret. Den kan være både oppklarende og lærerik, og dessuten vitner den om at dere er opptatt av sikkerhet og å ta forhåndsregler. I denne saken kan du lese om de mange ulike årsakene til at klatreutstyr blir slitt, hvordan du bør behandle det og når det er på tide med en utskiftning.</p><p>7. <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/free-solo-vinner-oscar" target="_self">Free Solo vinner oscar</a></p><p>Free Solo tok publikum med storm. Den engasjerte langt utenfor klatreverdenen, det var ikke uvanlig å overhøre en samtale på bussen mellom to ikke-klatrere om hvorvidt soloering er etisk forsvarlig. Dokumentaren vant Oscar, Alex Honnold ble superkjendis og plutselig var alle interessert i klatring.</p><p>6. <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/fjell/anmeldelse-av-free-solo" target="_self">Anmeldelse av Free Solo</a></p><p>Vi fikk ikke nok av Alex Honnold eller El Capitan. Som anmeldelsen i summerte opp: «Klatrere og ikke-klatrere ser den sikkert med forskjellige øyne men uansett er det en film som berører hele følelsespektret og sitter i kroppen i flere dager etterpå».</p><p>5. <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatrevegg-hjemme" target="_self">Klatreskolen – slik bygger du klatrevegg hjemme</a></p><p>For alle som havner i tidsklemma, har fått nok av overfylte klatresentre, er av den asosiale typen, bor litt avsidesliggende til – eller bare vil smugtrene i skjul kan en hjemmevegg være løsningen. Saken har klatret opp til en femteplass, og kanskje sier ønsket om en hjemmevegg noe om tidsånden vår og hvordan sporten har utviklet seg – bort med småprating på tjukkasen og unødvendig tidsbruk, her er det om å gjøre å bli sterk i en fei.</p><p>4. <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/syv-tips-til-aa-bli-en-bedre-klatrer" target="_self">Syv tips til å bli en bedre klatrer</a></p><p>Hadde det bare vært en quick-fix på hvordan vi skal bli bedre til å klatrere er det i hvert fall ikke oss det skal stå på. Denne saken er blant våre mest populære, håpefulle har vi klikket oss inn på jakt etter et svar på hvordan vi skal bli bedre til å klatre – og kanskje ligger det der? Gå og ta en kikk selv.</p><p>3. <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/ulykke-paa-rjukan" target="_self">Ulykke på Rjukan</a></p><p>En trist sak om en klatrer fra Sør-Korea som rappellerte ut av tauet på Rjukan. Heldigvis gikk det bra med fyren, og forhåpentligvis kan vi ta med oss lærdom fra å lese om saker som dette.</p><p>2. <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/lama-auer-og-roskelley-omkom-i-snoeskred" target="_self">Lama, Auer og Roskelley omkom i snøskred</a></p><p>En tragisk ulykke i klatreverden. Tre svært erfarne og meritterte klatrere omkom i et snøskred i april 2019. De høye lesertallene på sakene om ulykker relatert til klatring sier oss kanskje noe om at vi ønsker å lære oss mer om årsakene bak, og hvordan unngå at det skjer igjen.</p><p>1. <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/sindre-saether-gaar-chilam-balam-9b" target="_self">Sindre sæther går Chilam Balam</a></p><p>Nyheten om at Sindre Sæther gikk ruta Chilam Balam (9b) i Spania den 1. desember vakte stor oppmerksomhet, og er den mest leste enkeltsaken på nettsidene våre i 2019. Med bestigningen demonstrert Sindre igjen at han er blant våre alle beste klatrere – uansett stil.</p><p> </p><p>I tillegg er både <a href="https://www.norsk-klatring.no/search?q=test" target="_self">test-sidene</a> våre og de mer generelle sidene med <a href="https://www.norsk-klatring.no/search?q=klatreskolen" target="_self">klatreskolen</a> svært populære. Test-sidene våre er evig aktuelle: om du er på jakt etter bekledning, sekker, sko, økser, taubremser eller noe annet utstyr er sannsynligheten stor for at du vil ha glede av å titte innom sidene. På klatreskolen sine sider går vi gjennom sikkerhet, teknikk og utstyr, og det blir tydelig hvor mangefasettert sporten vår er. Det er mye å lære seg for den som vil bli god til å klatre, og vi blir aldri helt utlærte. Og godt er det.</p>

Det er tid for å summere opp året som har gått, og vi presenterer en liten oversikt over hvilke saker som har blitt mest lest i 2019 på Norsk klatring sine nettsider. 

Mest lest i 2019

<p><strong>Stikkordet er træler.</strong> Huden vår består av nemlig av tre lag; underhud, lærhud og overhud. I lærhuden sitter nerver og blodårer, mens overhuden er det tynne beskyttende laget utenpå. Den består av levende hudceller innerst og døde ytterst.</p><p>Huden har sin egen oppskrift på å motvirke slitasje: De områdene – særlig på hender og føtter – som blir utsatt for gjentagende friksjon og belastning, begynner å gro træler. Overhuden danner tjukkere lag med hudceller som beskytter mot ytterligere påkjenning. Naturens egne hansker eller såler, om du vil.</p><p>Problemet er at selv om trælene gjør deg mer robust, består de av døde hudceller. De er derfor utsatt for uttørring, som igjen fører til sprekkdannelser. Har du noen gang hatt sprekk i tørr, tjukk hud helt inn til underhuden, vet du hvor sårt og smertefullt det kan være, og selv med teiping gjør det vondt å klatre.</p><p>En annen fare med træler, er at jo tjukkere de blir, jo lettere rives de løs fra den omliggende huden. Om du tar skikkelig i på et litt skarpt underlag, har trælene en lei tendens til å bli slitt av i et helt stykke, som eksponerer lærhuden under i all sin blodrøde og nerveskjøre sårbarhet. Au, au, og slutten på den klatreøkta.</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_blank">Klatreskolen: Slik brukes kilene</a></p><p><strong>Løsningen på det første problemet er å unngå at huden tørker for mye ut.</strong> Til dette finnes egne spesialkremer og voks for klatrere, som Climbskin og Climb On. De smører huden og tilfører fukt, og skal også stimulere til regenering av hudceller. Imidlertid kan gode hånd- og fotkremer som «vanlige folk» bruker, slik som l'Occitane og Epoch, også fungere fint. Du er ikke for macho til å ta en tur i kroppspleieavdelingen på apoteket (!?).</p><p>Problemet med træler som slites av («flappers») er imidlertid fortsatt der. Grunnen til at trælene rives så lett av, er «høydeforskjellen», at de stikker opp fra huden rundt. Ved å slipe/file ned trælene noe, reduserer du risikoen for dette. Bruk en hudfil eller neglefil, eller, hvis det byr deg imot å dra tilbake til beauty-salongen, fint sandpapir. Det beste er å slipe huden når den er litt fuktig, f.eks. etter en dusj.</p><p>Og husk: Om du skulle få sprekker eller flappers, er sportsteipen din beste venn. Surr deg inn med teip, bit tenna sammen og kjør på!</p><p><strong>Noen generelle tips:</strong></p><ul>
<li>Hold huden ren, unngå unødvendig slitasje</li>
<li>Unngå å klatre med fuktige hender, smør huden kun om kvelden</li>
<li>Ikke plukk/riv i træler og løs hud, slip forsiktig i stedet</li>
<li>Slip ned de største trælene til de ikke står ut så mye</li>
<li>Teip utsatte områder med sportsteip før du klatrer</li>
</ul><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Ute/Event/Vinjerocks-tindeklassikere" target="_blank">Vinjerocks tindeklassikere</a></p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen" target="_blank">Tips for å bli en bedre klatrer</a></p>


Her er tips til hudpleie som hjelper deg å fortsette klatringa uten for mye hudslitasje.

Pleier du?

<p>I klatremiljøet er ulike klatrere kjent for forskjellige egenskaper. Noen dyrker sine særtrekk i så stor grad at de har fått dem oppkalt etter seg. De man elsker, tukter man.</p><p>Men av og til oppstår det forvirring. Begrepene blir så mange, og skifter så ofte mening, at det nå er på sin plass med litt opprydning. Her er den offisielle ordlisten anbefalt av Norsk språkråd.</p><p><strong>En C3</strong>: Du trener så hardt at du må tilbringe de neste par årene mer eller mindre permanent i respirator. Under rekonvalesens-perioden drar du gjerne ut på cragget og prøver på 9-, med det resultat at du må ligge til sengs i en uke etterpå.</p><p><strong>En enkel hansen</strong>: Du henger på leppa av et takoverheng etter én 'bøyd arm. Det er ikke det at du ikke klarer å bruke beina, du prøver ikke å bruke beina.</p><p><strong>En dobbel hansen</strong>: En mer uvanlig variant av foregående. Du henger på leppa av et takoverheng etter to bøyde armer. Hansen kan også gjøres med vri, skru eller salto.</p><p><strong>En frank</strong>: Du drar til så hardt på tynne lister at du må til tannlegen umiddelbart. To muligheter. Enten presset du plombene dine ut av hullene, eller du brakk rett og slett en tann.</p><p><strong>En fossli</strong>: Du rocker over på foten og må umiddelbart inn til menisk-operasjon.</p><p><strong>En fredsvik</strong>: Du henger på crux-lista på bøyd arm og kalker.</p><p><strong>En frøken hansen</strong>: Du erklærer at «dette er umulig. Ta meg ned». I neste forsøk går du ruta.</p><p><strong>En hoover</strong>: Du feiler på en ruta, setter nesa opp og erklærer «jeg syns den var lett, jeg».</p><p><strong>En i</strong>: fremgangsmåte i klatrekonkurranser. Det viktige er ikke å gjøre det bra, men å slå Dag Hagen. Dette gjør du ved å kommunisere med publikum. Med jevne mellomrom roper du til publikum: «Er jeg kommet høyere enn Dag nå?» Så snart svaret er «ja», setter du deg i tauet.</p><p><strong>En julsrud</strong>: Du tror du henger og hviler, men så glipper begge beina og du faller.</p><p><strong>En kannar</strong>: Du ramler ufattelig mange ganger (minimum 20) på det siste, lette flyttet på en rute.</p><p><strong>En normann</strong>: Du har en ny og original unnskyldning hver gang du feiler, og du feiler nesten hver gang.</p><p><strong>En pampers</strong>: Når du ikke klarer å gå en rute, så drar du av crux-taket.</p><p>Andre ganger forbindes enkelte snarere med verb enn med substantiver. Dette kan ha ulike grunner. Det kan være et uttrykk for handlingskraft, eller for mangel på nettopp dette.</p><p><strong>Å caspe</strong>: Metode for selvstimulering på on-sight klatring. Du teller antall bolter på en rute og passer på å ta med deg tre-fire kortslynger færre enn det du faktisk trenger. Når du så kommer til cruxet, etter å ha hoppet over de to siste boltene for å ha en slynge igjen til toppen, snur du deg mot sikreren, holder tommelen i være og roper: «Jippi, crux!» Det er denne siste handlingen som er å caspe.</p><p><strong>Å ludde</strong>: Å være ekstremt sterk på enkeltbevegelser og lange, dødskjipe storvegger, men sjanseløs på alt imellom.</p><p><strong>Å reime</strong>: Handling som består i å kalke opp minst tre hundre ganger når du allerede har fått tatt deg inn 100 % på et tak. Gjelder særlig on-sight klatring. Hvis du en av dem som reimer, vet du det nok allerede.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/stor-klatreskotest" target="_self" rel="">Skotest</a></p><p>For at teksten skal gi mer mening har vi i Norsk Klatring lagt til følgende:</p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4><strong>Persongalleri:</strong></h4><p><strong>C3</strong>: Sæthre, altså Frank Sæthre. Sterk klatrer på 90-tallet. Vant NM to ganger.</p><p><strong>Hansen</strong>: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/folk/haakon-hansen-legenden" target="_self">Håkon Hansen</a>, legende fra 80 og 90-tallet. Innførte mange av de hardeste gradene i landet.</p><p><strong>Frank</strong>: Frank Sæthre, samme som C3.</p><p><strong>Fossli</strong>: Chris Fossli, filosofisk sterking fra begynnelsen av 2000-tallet. Har vunnet flere NM-titler, klatret Trollveggen, mm. Har i den senere tid fått <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/fjell/ny-bolterute-i-uskedalen" target="_self">kritikk for bolting i Uskedalen</a>.</p><p><strong>Fredsvik</strong>: Håkon Fredsvik Hansen – samme Håkon Hansen som over.</p><p><strong>Frøken hansen</strong>: Gry Hansen. Dronninga av konkurranser på 90-tallet (7 strake seiere i NM på rad), 11. plass i verdenscup, og den første til å gå 9- av kvinner i Norge.</p><p><strong>Hoover</strong>: uvisst. Noen hevder det er Leif Edgar Henriksen og at kallenavnet har blitt inspirert av J. Edgar Hoover. Leif Henriksen har klatret lenge og hardt. I en alder av 62 år gikk han 9-/9. «Hoover» kan også være Morten Josephson, en teknisk og streng fyr i sitt forhold til klatring.</p><p><strong>I</strong>: Doktor I, også kalt Leif Håvar Kvande. Tidligere redaktør av Norsk Klatring.</p><p><strong>Julsrud</strong>: Hjarrand Julsrud. Nok en harding fra gamle dager.</p><p><strong>Kannar</strong>: Kannar Gulsen, eller Gunnar Karlsen som noen også kaller ham. Ivrig utvikler av nye klipper på Vestlandet på 90-tallet, og mange ganger bestiger av Kjerag blant annet.</p><p><strong>Normann</strong>: Jacob Normann – går også under navnet Nils1. Vaktmester på Lier, daglig leder på Vulkan klatreseter, besitter ekspertise innenfor klatrehistorie i Norge. En levende legende.</p><p><strong>Pampers</strong>: Martin «Pampers» Reimers, kallenavn han fikk av Nils1 i den løst sammensatte klatreklubben Majorstuen Vel, der Hansen var leder, og Nils1 nestleder.</p><p><strong>Caspe</strong>: Robert Caspersen. Legende innen norsk klatring, i alt fra hårete storvegger, konkurranser, ekspedisjoner og klatring på klippe. Har en haug med førstebestigninger i store vegger utenlands, var førstemann opp 8c i Norge med ruta <em>Fryktelig i tvil</em> i -98 samt mye annet. Også kjent for sine røde krøller.</p><p><strong>Ludde</strong>: Per Ludvig Skjerven. Har blant annet klatret Trango Pulpit (6050 moh.) i 1999, med Robert Caspersen, Gunnar Karlsen og Einar Wold.</p><p><strong>Reime</strong>: Martin Reimers, samme som Pampers. Gikk <em>Pump Fiction </em>(8b/+) på Fetsund utenfor Oslo i -95.</p><p>Takk til Jacob Normann, Geir Arne Bore og Leif Henning Broch Johnsen for hjelp til identifisering av personer, og korrigeringer av klatrehistoriske fakta.</p>


Denne saken ble første gang trykket i tidsskriftet Krimp! Dette var et alternativ til hva et klatreblad kunne være, og artikkelen under er fra deres første utgave i år 2000. De holdt på fram til 2005 og ga til sammen ut 11 blader. Faste medarbeidere var Marius Morstad, Gry Hansen, Leif Henning Broch Johnsen og Hanne Brochmann. Forfatter av følgende artikkel er denne redaksjonen.

Altså (har du ikke gått den)

<p>Julen er av veldig mange klatrere benyttet som klatretid, og utfardsstedene er mange. Thailand, Kanariøyene, Tyrkia ... pumpen blir som oftest bedre, mens de hjemme mesker seg i julemat og fest. </p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/reise/medaljens-bakside" target="_self"><strong><em>Les også: Paradise Lost: Ton Sai i krise</em></strong></a></p><p>Fra Thailand kan vi rapportere om en stille jul, med veldig få besøkende på Ton Sai. Prisene er 30% lavere, det er mindre søppel og muren som inngjærer områdene som er revet, har fått malerier og tegninger. Lite kø på rutene og rett og slett god stemning.</p><p>Mange klatrere har selvsagt har vendt nesen mot andre destinasjoner, og i vinter er det innlandet i Hellas som har vært et av hovedvalget. Der er været noe mer ustabilt vinterstid, men vi håper også de får en fantastisk jul med mye fin klatring.</p><p>Det samme gjelder Spania, der mange feirer julen på solkysten. De aller beste er som vanlig i områdene rundt Santa Linya.</p><p>Måtte julepumpen være med dere alle!</p><p>På Ton Sai blir man automatisk i god form ... etter et par uker, på grunn av en magesyke som de aller fleste får, og som man skal ha veldig sterkt immunforsvar for å unngå:</p><div class="object-center">

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-25-06/4826519-1-nor-NO/09-25-06-crop980.png" width="836" height="507"  style="border: 0px;" alt="tummy1"  />            
    
    
    </a>



</div><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/Inspirasjon/Gymnas-blant-tufaer-i-Tyrkia" target="_self"><em><strong>Les også: Skoletur til Geyikbayiri i Tyrkia</strong></em></a></p>

Uansett hvor du befinner deg – en god klatrejul ønskes til alle

God jul!

<p>I helgen var planen for det profesjonelle klatreteamet til VPG å gå ny rute i Kaldfonna Nordwand, men vinden gjorde at vi (Dag Jørund Vik, Aslak Aastorp og undertegnede) heller søkte le i Drivdalen. Der var det mildt vær og lettklatret is. Vi repeterte <em>Sideshow Bob</em> og <em>Doktor Fugl</em> som jeg førstebesteg i et tidligere liv. På<em> Sideshow Bob</em> delte vi første taulengde i to for å redusere taudrag og fant mer is på ruta enn det som var under førstebestigningen. På cruxrunet var det nå is som tok imot et ganske ok skrue. På <em>Doktor Fugl</em> var det kanskje litt mindre is på starten enn sist vi gikk den. På naboruta <em>Duff Man</em>, som er en ren isrute, er det mye god is. Så for de som er gira anbefales det å ta turen nå som det er så bra forhold.</p><p> </p><p><strong>Drivdalen, Nestavollan</strong></p><p>Sideshow Bob M6, 100m</p><p>Doktor Fugl M5 Wi5, 90m</p><p>Duff Man Wi5, 45m</p><p>Rutene er beskrevet på side 106 og 107 i <a href="https://www.vpg.no/dvd-b%c3%b8ker/162418/isklatref%c3%b8rer-for-oppdal-and-sunndal" target="_self" rel="">VPG sin Isklatrefører for Oppdal og Sunndal</a>.</p><p>Alle foto: Kjetil Grimsæth</p>


Man må ikke til syden for å bli pumpa: Her er bilder og en liten crag rapport fra Kjetil Grimsæth om helgens eventyr.

Jul i Drivdalen

<p>Ja, jeg vet at det er stor forskjell:</p><p>Fluor handler om å skape god glid, mens kalk handler om å skape god friksjon.</p><p>Fluor koster like mye for grammet som kalk koster for kiloen.</p><p>Fluor er kreftfremkallende, mens kalk foreløpig er forsket lite på.</p><p>Likevel: Likheten mellom hjelpemidlene er større enn forskjellene. Både på det praktiske og det filosofiske nivået. Det skal jeg komme tilbake til.</p><p> </p><p>Først: Mine hender er hvite av kalk. Jeg var en erklært antirøyker før røykeloven kom, men jeg er på ingen måte en neverchalker.</p><p>Jeg har i lang tid hørt andre klage over kalkskyene i lufta på innendørssentrene, men jeg har selv ikke vært synderlig plaget etter at jeg opererte øyene og kastet kontaktlinsene. Kanskje med unntak av de gangene jeg har gått kveldstur med støvsugeren på Oslo Klatresenter.</p><p>Men her en dag havnet jeg i treningsrommet med en kompis som var nyoperert. Det skjer jo titt og ofte. Fingre og knær må ofte under kniven etter at de er blitt tvunget inn i rare vinkler eller har krasjet mot harde ting.</p><p>Det nye denne gangen var at kompisen min hadde blitt operert i bihulene. Ikke nok med det: Det var for andre gang!</p><p>«Kirurgen var oppgitt. Han mente jeg måtte slutte å jobbe som snekker», ler kompisen min.</p><p>«Men du er jo ikke snekker?»</p><p>«Neida. Det samme sa jeg til legen».</p><p>«Og hva sa han?»</p><p>«Han sa: Jeg ser iallfall at du er håndverker. Tilstanden i bihulene dine er helt uforenlig med alle andre forklaringer enn at du jobber på et ekstremt støvete sted».</p><p>Kanskje unødvendig å si, men: Min kompis er temmelig overbevist om at det finmaskede magnesiumstøvet han har pustet inn på klatresenteret tørker ut luftveiene og gjør immunforsvaret dårligere. Kroppen hans har vært okkupert av basiller de siste sesongene.</p><p>Jeg er ikke den som har satt meg grundig inn i forskningen på området, og jeg mistenker at det kanskje ikke er så mye å sette seg inn i. Hva vet vi egentlig om langtidsvirkningen av å dra kalkstøv inn i neseborene og ned i lungene i 10-20 timer i uka?</p><p><a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/debatt/leo-boee-dropper-kalkposen" target="_self" rel="">Leo Ketil Bøe hadde ikke kalkpose på seg</a> da han ble norsk mester på led på Oslo Klatresenter i november.</p><p>Janja Garnbret klatret uten kalkpose da hun toppet ruta i semifinalen under varme forhold i verdenscupen i Villars i sommer.</p><p>Kan Norges sterkeste mannlige klatrer og verdens sterkeste kvinnelige klatrer toppe rutene uten kalk, kan vi antakelig gjøre det alle sammen. Men vil vi det? Og er vi villige til å vurdere det – hvis alle andre gjør det?</p><p>Hvis kalk ble forbudt å bruke inne, ville gradene gradvis(!) tilpasses at friksjonen ble et hakk dårligere. Folk som svetter mer enn normalt i hendene ville selvfølgelig ha en ulempe av et forbud, men ulempen er jo der uansett, ettersom de allerede må stoppe for å kalke mye mer enn andre underveis.</p><p>Sentrene ville tape penger på at de ikke lenger kan selge kalk til kundene sine, men kanskje tjener de det igjen og vel så det på utgifter til renhold? Buldreverket i Oslo prøvde en periode å fase ut bruk av løskalk ved å sette ut gratis <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/flytende-friksjon" target="_self" rel="">flytende kalk</a> til kundene, men det førte bare til at de fleste brukte flytende som grunning og pøste på med løskalk utenpå.</p><p>Oppfordringen om å bruke kalkball er også et forsøk på å begrense støvskyene på innendørshimmelen. Appellene til selvjustis på dette området ser foreløpig ut til å virke omtrent like godt som oppfordringer om å ta hensyn til hverandre når startskuddet går utenfor et varehus på Black Friday.</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kalk/7262668-1-nor-NO/kalk-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="kalk"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/tufa-climbing-houdini-chalk-bag" target="_self" rel="">Test av kalkpose</a></p><p>Så over til det filosofiske: Hvem av oss har ikke opplevd følgende? Vi er på konsert. Alle sitter, alle har bra utsikt til scenen. Så er det et par idioter som reiser seg. De vil se enda bedre. Vi som er bak prøver å hoie dem ned igjen, men de ignorerer oss. Til slutt må vi reise oss, vi også. Noe som gjør at de bak oss også må reise seg. Og de bak der igjen.</p><p>Til slutt står alle.</p><p>Ingen ser bedre enn før.</p><p>Men alle har det mer ukomfortabelt.</p><p>Dette er en omskrevet variant av spillteorien kjent som «Almenningens lov». De som reiser seg først tar isolert sett et rasjonelt valg. De ser bedre, så lenge ingen andre følger deres eksempel.</p><p>Problemet består i at når alle andre gjør det, har ingen noen fordel lenger. Det er en ulempe for alle. Og om noen på trass er blitt sittende, fordi de mener det ville vært til fellesskapets beste om alle gjorde det, så ser de absolutt ingen ting.</p><p>Denne logikken er utbredt blant idrettsutøvere som bruker doping. Noen forsøker å skaffe seg en fordel. Så følger mange andre etter, ikke for å jukse, men for å utligne en urettferdighet som andre har skapt. Resultatet: Mange ødelegger helsen sin. Og det er nesten umulig å vinne med rene midler.</p><p> </p><p>I 2008 ble det satt over 100 verdensrekorder i svømming, de fleste av dem i en heldekkende ny superdrakt. Norske Alexander Dale Oen nektet å bruke den, selv om han så at den ga fordeler. Han mente likevel at om alle brukte dem, så ville ingen ha fordeler, bare ulemper. Det ville gjøre svømmingen mer ressurskrevende og gå ut over rekrutteringen. Delvis takket være nordmannens motstand ble superdraktene forbudt, og dagens svømmere kan stille i noe som er tilnærmet naturens egen drakt.</p><p>Den samme diskusjonen ble ikke tatt om kondomdraktene i skøyteløp og vektløfting - like usexy fra en estetisk synsvinkel som de er gunstige for resultatene. Saken er at alle idretter har noen definerte regler for hva som er lov og ikke lov, ettersom idrett handler om å måle hvordan ulike kropper presterer ulikt under mest mulig like forhold. At man i klatring må lede i stedet for å topptaue er en slik regel, helt på linje med at det er lov å bruke kalk. Det er vi som klatrer som har bestemt begge deler – og alt som er bestemt er selvfølgelig mulig å ombestemme. Hvis mange nok blir enige om det.</p><p>Selv er jeg ikke engang enig med meg selv. Jeg kalker fortsatt, til tross for alt jeg har skrevet over her. Og jeg vil nok neppe slutte å gjøre det med mindre et senter tar formynderrollen og sier at det er forbudt.</p><p>Denne artikkelen kan sikkert leses som en oppfordring om at så bør skje. Men mest av alt er jeg ute etter å virvle opp støv og skape debatt om et problem som tydelig plager kompisen min</p>

Nå som langrennssporten forbyr fluor under skiene fra neste vinter, går det kanskje an å diskutere om klatresentrene kan forby bruk av kalk?


Skal vi rense lufta?

<p>I Kristiansand er nå planlegging av et nytt senter i gang for fullt. Senteret vil bli i det gamle Xland sine lokaler, på Odderøya bak Kilden Teater- og Konserthus, ikke langt unna sentrum. Totalarealet er på ca. 2000 kvadratmeter. Av dette er det et hovedrom på 800 kvadratmeter, som har 17 meter takhøyde. Til sammenligning er hovedrommet på Oslo Klatresenter på 500 kvadratmeter, med samme høyde.</p><p>Et buldrerom på 200 m² og et treningsareal med campusbrett og moonboard er planlagt å åpne allerede i morgen fredag 20. desember.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Tegning av hovedveggen i Kristiansand">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hovedvegg-1-kristiansand/7261577-1-nor-NO/hovedvegg-1-kristiansand-crop980.jpg" width="980" height="582"  style="border: 0px;" alt="hovedvegg 1 Kristiansand" title="Tegning av hovedveggen i Kristiansand" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tegning av hovedveggen i Kristiansand</div>            
    
    
    </a>



</div><p>I april vil hele bygget stenges for videre utbygging, og planen er å åpne det fullverdige klatresenteret 1. september. Da vil 2500 m² stå klare for sørlendingene, og både nybegynnere og erfarne klatrere vil finne noe å henge fingrene i. Det vil også være flere autobelayer der, som gjør tauklatringen mer tilgjengelig. Grunnen til at byggingen av tauveggene ikke begynner før i april er at gjengen som bygger veggene har fullt opp med det nye senteret som kommer i Bergen (Arena Nord – se kommende utgave av Norsk Klatring, red.).</p><p>Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test" target="_blank" rel="">Test av klatreutstyr</a></p><p>Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/inne/vegger/verdens-stoerste" target="_self" rel="">Verdens største klatresenter</a></p><p>Det er stadig etterspørsel etter nye klatresentere, og det nye senteret i Kristiansand blir nok ønsket varmt velkomment. Det jobbes også med et stort nytt senter på Grim som etter planen også skal åpne neste år. I dag finnes Aquarama, Spicheren og Samsen. Alle tre sentrene har tauklatring og noe buldring, men potensialet for flere og bedre vegger er absolutt til stede.</p><p>– Samsen er Kristiansands første vegg som bærer preg av å være nettopp det. Den er drevet av kommunen, noe også Aquarama er, og åpningstider og tilbud blir noe begrenset. Vi trenger mer plass og mer fleksibel klatretid, og nå ser det ut il å bli to store kommersielle sentre i byen, sier Håvard Sandåker, som selv er en ivrig klatrer bosatt i Kristiansand</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="ERFARNE VEGGBYGGERE: Tjelemland Friksjon har stått bak flere store vegger i landet, blant annet denne på Bergen Klatresenter.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bergen-klatresenter/7261581-1-nor-NO/bergen-klatresenter-crop980.jpg" width="900" height="506"  style="border: 0px;" alt="Bergen klatresenter" title="ERFARNE VEGGBYGGERE: Tjelemland Friksjon har stått bak flere store vegger i landet, blant annet denne på Bergen Klatresenter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ERFARNE VEGGBYGGERE: Tjelemland Friksjon har stått bak flere store vegger i landet, blant annet denne på Bergen Klatresenter.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Det nye senteret er et forseggjort og dyrt bygg. Tidligere har det vært drevet en innendørs høydepark i bygget, som inneholder blant annet tre bursdagsrom, tre konferanserom, ett møterom, sju kontorer, resepsjon, restaurant, et ekstra caferom, glassheis og vinkjeller.</p><p>Byggingen av veggene står Tjelmeland Friksjon AS for. I tillegg er Høyt &amp; Lavt AS og noen av initiativtakerne fra Oslo Klatresenter involvert i utviklingen. Både Tjelmeland Friksjon og Høyt &amp; Lavt har bygget mange hundre vegger, og har flere suksesshistorier bak seg. I tillegg er det nok verdifullt å ha med dyktige klatrere på laget, som Magnus Midtbø, Stian Christophersen og Martin Mobråten.</p>

Et nytt klatresenter i Kristiansand er under planlegging av gjengen som har stått bak suksesser som Oslo Klatresenter og Mørkvedhallen i Bodø. Kjente navn som Magnus Midtbø, Stian Christophersen og Martin Mobråten er også med i utviklingen og buldreveggene åpner allerede i morgen fredag 20. desember.

Julegave til Sørlandsklatrerne

<p><strong>Vinterstedet:</strong> Oppdal er kjent som vintersportsted, først og fremst på grunn av skimulighetene både bortover og nedover. Terrenget er innenlandsk med rolige fjell og daler, i motsetning til det ville landskapet lenger ut mot kysten. Med sine 550 innenlandske meter over havet er dette et sted der vinteren kommer hvert år. Og når november kommer vokser det fram is langs dalførene i store mengder.</p><p><strong>Klatringen:</strong> Isklatringen rundt Oppdal er fordelt på de tre hovedområdene Gråura, Vinstradalen og Drivdalen.</p><p>Drivdalen er det største området og her former isen seg først. Dette er også dalen E6 følger opp mot Dovre. Stabil kulde og jevnt sig av nytt vann hele vinteren gir en mengde fosser av ulik vanskegrad helt opp til klassikeren Kongsvoll rett før dovreplatået. Vanskegraden varierer stort sett mellom lett og moderat. Nesten alle fossene ligger i umiddelbar nærhet til veien noe som gir korte anmarsjer. Halvveis opp dalen ligger det også et ”iscrag” på venstre side i et nedlagt skiferbrudd. Her er dannes dessverre ikke isen hver år men når det skjer blir mange interessante fosser samlet på et lite område.</p><p>Gråura er navnet på den lange bratte nedoverbakken man kommer til etter ca tre mil når man kjører riksvei 70 til Sunndalen. Langs det juvet som seinere blir Sunndalen ligger det flere klassiske fosser som Hårek og Andy Capp. Klimaet er her mer preget av det ustabile klimaet nede i Sunndalen og sesongen er derfor vanligvis kortere enn i Drivdalen. Fossene er derimot brattere med ”En dag i Viken”, 5+ som den tøffeste. Her ligger også mikscragget Ishoel der det er mange korte miksruter.</p><p>Vinstradalen er egentlig ikke en dal men mer et juv/kløft som skjærer opp til venstre et par mil sør for Oppdal. Anmarsjen er lengre enn i Drivdalen men det gir også mindre støy fra trafikken. Fossene er mellom to og tre lengder og ligger samlet. Vanskegradene ligger mellom grad 3 og 5.</p><p><strong>Les også: </strong><a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/klassikern/haarek" target="_blank" rel="">Hårek - en av de største klassikerne </a></p><div class="object-center">

        

<a rel="lightbox" title="kongsvold">

    
        
    
                            <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kongsvold/4855-1-nor-NO/kongsvold_470px-crop980.jpg" width="470" height="715"  style="border: 0px;" alt="kongsvold" title="kongsvold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>kongsvold</div>            
    
    
    </a>



</div><p><em><strong>Vakre omgivelser:</strong> Tjekkeren og Tilak-gründeren Roman Kammler i Røddiederet på Kongsvold. Foto Dag Jørund Vik</em></p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.friflyt.no/skisteder/norge/oppdal-droemmen-om-pudder-i-november" target="_blank" rel="">Oppdal: Drømmen om pudder i november</a></p><p><strong>Andre aktiviteter: </strong>Oppdal er en av Norges store skidestinasjoner. Er det for mye snø til å klatre is, er det desto mye bedre forhold i bakkene og motsatt. <br><strong>Hvor:</strong> Oppdal ligger rett nord for Dovre og tolv mil sør for Trondheim. Her passerer både E6 og Dovrebanen. Det er gode tog- og bussforbindelser, men bil er nødvendig for å komme seg til og fra de ulike fossene.<br><strong>Sesong:</strong> Det er normalt stabile isforhold rundt Oppdal fra november til påske. Her er det en viss variasjon mellom områdene og om den enkelte fossen kommer i sola utover vinteren. </p><p><strong>3x3 på veien</strong></p><p>- Mange fine fosser i stabilt vinterklima.<br>- Lett å komme seg hit både med bil og tog.<br>- Gode muligheter til å kombinere klatring og ski.</p><p><strong>Under tak</strong></p><p>Oversikt over hoteller, leiligheter og hytter på oppdal.com</p><p><strong>Web/info</strong></p><p>Stikk innom VPGs butikk i sentrum for råd om hvor du bør klatre.</p><p><strong>Annen info: </strong></p><p>www.oppdal.com, www.opplev-oppdal.no og Steepstone.com<br><em>Artikkelen har tidligere stått på trykk i Fri Flyt</em></p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.friflyt.no/tag/leirvassbu" target="_blank">Fri Flyt sine reiserepotasjer og turer fra Leirvassbu</a></p>

Oppdal er mer enn et skisted. I dalførene rundt fjellbygda er det frosne fosser i store mengder som bare venter på å ta i mot nye og gamle klatrere.


Trøndersk fryseboks

<p>I oktober 2018 meldte den svenske toppklatreren Said Belhaj at han hadde gått den historiske ruta <em>Action Directe</em> i Frankenjura i Tyskland.</p><p>Det var det kanadiske klatremagasinet Gripped som <a href="https://gripped.com/news/said-belhaj-sends-action-directe-worlds-first-5-14d/" target="_self" rel="">meldte om at Said hadde gått ruta</a>. Nå har det blitt stilt spørsmålstegn ved bestigningen. Fotograf og klatrer Hannes Huch har skrevet <a href="https://www.rokblok.de/post/fame-is-a-bitch" target="_self" rel="">et langt blogginnlegg</a> hvor han fremmer påstander om at det ikke skal ha skjedd, og har med det sparket i gang en stor debatt. Huch medgir at det er en alvorlig anklage. Han mener likevel at saken bør få oppmerksomhet, siden Said verken kan oppdrive navnet på sikreren eller husker navnet på de som angivelig skal ha filmet ham. I følge Huch er det heller ingen som har sett han gjøre hoppet i begynnelsen av ruta, som er cruxet på <em>Action Directe</em>. </p><p>Said har <a href="https://www.lacrux.com/en/klettern/exclusive-says-said-belhaj-on-the-reproaches-of-hannes-huch/" target="_self">kommet med et svar</a> til det sveitsiske klatremagasinet La Crux, der han gir detaljer om bestigningen og sin versjon av historien. Han svarer blant annet på hvorfor han ikke kan oppdrive sikreren sin: han var i Frankenjura alene, og ble kontaktet av sikreren på Instagram ved en tilfeldighet. Instagramkontoen hans skal ha vært borte da Said forsøkte å spore han opp igjen en måned senere.</p><p>– Det høres rart ut, sier Said. – Men hva kan jeg gjøre?</p><p>Han blir også spurt om han kunne tenke seg å klatre ruta igjen. Til det svarer Said:</p><p>– Jeg kommer ikke til å bruke så mye tid på den ruta igjen, for å bevise noe som jeg allerede har bevist for meg selv. </p><p>Saids bestigning er gjenstand for debatt på Huch sin Instagramkonto, og på nettstedet 8a.nu. Det blir blant annet fremmet forslag om at vi bør begynne å registrere sikrere, at vi må kunne forvente at alle bestigninger av en viss størrelse bør filmes eller om vi kan kreve andre bevis på at bestigningen faktisk har funnet sted. Det nevnes også at det faktum at Said er en sponset klatrer gjør at vi burde kunne stille andre krav til han, og at det skiller saken prinispielt fra mindre betydningsfulle bestigninger.</p><p>Det har ikke lyktes Norsk klatring å komme i kontakt med Said.</p><p>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/folk/rich-simpson-under-lupen" target="_self">Rich Simpson under lupen</a></p><p>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/alpin/k2-bestigning-var-fake" target="_self">K2-bestigning var fake</a></p><blockquote class="instagram-media" data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/p/Bo6wPzIjf3B/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" data-instgrm-version="12" style=" background:#FFF; border:0; border-radius:3px; box-shadow:0 0 1px 0 rgba(0,0,0,0.5),0 1px 10px 0 rgba(0,0,0,0.15); margin: 1px; max-width:540px; min-width:326px; padding:0; width:99.375%; width:-webkit-calc(100% - 2px); width:calc(100% - 2px);"><div style="padding:16px;"> <a href="https://www.instagram.com/p/Bo6wPzIjf3B/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" style=" background:#FFFFFF; line-height:0; padding:0 0; text-align:center; text-decoration:none; width:100%;" target="_blank"> <div style=" display: flex; flex-direction: row; align-items: center;"> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 100px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0;"></div> <div style="display:block; height:50px; margin:0 auto 12px; width:50px;"><svg width="50px" height="50px" viewBox="0 0 60 60" version="1.1" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink"><g stroke="none" stroke-width="1" fill="none" fill-rule="evenodd"><g transform="translate(-511.000000, -20.000000)" fill="#000000"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style=" color:#3897f0; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:550; line-height:18px;"> Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px; align-items: center;"><div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(0px) translateY(7px);"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; height: 12.5px; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px; flex-grow: 0; margin-right: 14px; margin-left: 2px;"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(9px) translateY(-18px);"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; width: 20px;"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 2px solid transparent; border-left: 6px solid #f4f4f4; border-bottom: 2px solid transparent; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg)"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style=" width: 0px; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-right: 8px solid transparent; transform: translateY(16px);"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; flex-grow: 0; height: 12px; width: 16px; transform: translateY(-4px);"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-left: 8px solid transparent; transform: translateY(-4px) translateX(8px);"></div></div></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center; margin-bottom: 24px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 224px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 144px;"></div></div></a><p style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px; margin-bottom:0; margin-top:8px; overflow:hidden; padding:8px 0 7px; text-align:center; text-overflow:ellipsis; white-space:nowrap;"><a href="https://www.instagram.com/p/Bo6wPzIjf3B/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px; text-decoration:none;" target="_blank">Et innlegg delt av Said Belhaj (@said_belhaj)</a> <time style=" font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px;" datetime="2018-10-14T15:09:33+00:00">Okt. 14, 2018 kl. 8:09 PDT</time></p></div></blockquote> <script async src="//www.instagram.com/embed.js"></script>


Action Directe i Tyskland regnes som verdens første 9a, og fikk stor oppmerksomhet da den ble gått første gang i 1991 av Wolfgang Güllich. Nå er ruta nok en gang gjenstand for oppmerksomhet og debatt. I et blogginnlegg blir det satt spørsmålstegn ved den svenske toppklatreren Said Belhajs bestigning av ruta. 

Debatt om bestigning av Action Directe

<p>Du har helt sikkert sett det i et av landets mange klatresentre eller ute på craget. Ivrig deling av beta, uten at noe har spurt. Tips om å matche der det ble krysset, meninger om hvordan man burde ha gjort det før man falt. Sikkert velment, men ofte bare irriterende og belærende.</p><p>Uansett om du som leser er sprayeren, mottageren eller observatøren – her får du vår lille analyse av begrepet, og motivet bak.</p><p><strong>For hva er greia</strong> egentlig? Er det et edelt ønske om å dele kunnskap? Er det et behov for å meddele at man har gått bulderet selv? Er det klatringens svar på mansplaining?</p><p>Vi har sett så mange tilfeller av betaspraying, men det har vist seg umulig å oppdrive en sprayer, det er ingen som vil stå fram. Det var riktignok en som innrømmet at hun «hadde litt problemer med å holde kjeft», men da hun presiserte at hun var nøye med å spørre før hun ga beta forsto jeg at hun ikke var en ekte betasprayer. (Jeg spurte også hvorfor hun var så ivrig med å dele beta, og da var svaret «Det gjør vondt i hele kroppen å se på hjelpeløs sprelling»). Da jeg sa jeg var på jakt etter de som ropte ut beta uten at noen hadde spurt foreslo hun at jeg kunne spørre «alle menn hun noensinne hadde klatret med». Litt hardt kanskje. Men jeg gjorde et lite intervju med min venninne Stine, en aktiv buldrer som gjerne sier hva hun mener.</p><p><em>Har du opplevd betaspraying? Hvem får du det typisk av?</em></p><p>Menn i alderen 20 til 60, enten bittelitt bedre enn meg, men som oftest like gode eller dårligere. Det skjer oftest når jeg buldrer alene.</p><p><em>Hvilken situasjon er det som trigger betasprayerne?</em></p><p>Klassisk er det jo sånn: du faller på flashen fordi du leste ruta feil, betasprayer kommer løpende og sprayer før du får sukk for deg eller prøvd ny beta.</p><p><em>Hvordan bør man reagere? </em></p><p>Sier ofte ingenting eller bare går. Av og til jeg at «jeg vil gjerne finne ut av det sjæl», og noen ganger tar jeg imot betaen.</p><p>Jeg husker fortsatt et foredrag jeg var på i Flatanger for noen år siden, med dronningen av hard rissklatring og store vegger, Hazel Findlay. Foredraget hennes het «What I’ve learned» og hun fortalte om lærdommer hun hadde gjort seg gjennom et liv som klatrer. Et av rådene hun hadde til oss tilhørerne var «never listen to beta». Hvis hun hadde gjort det, fortalte hun, hadde hun aldri prøvd å gå ruta Golden Gate på El Cap i Yosemite. På ruta finnes taulengden «The Move», og ifølge betaen var hun for kort til å klare flyttet. Hun valgt å overhøre rådene, fant sin egen beta som funket for henne, og gikk ruta i fri, som første kvinne. (Ruta har tre taulengder med grad 7c+, og det var Hazel sin første storvegg).</p><p>Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-crashpads" target="_self" rel="">Test av crashpads</a></p><p> </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Ulike betaer eller måter betaspraying kan skje på:</h4><p><strong>Pantomime-beta</strong>: Når en bruker armer og bein til å mime flyttene på en rute. Ofte med tilhørende ansiktsuttrykk og lyder på cruxet. Det tilfeldige offeret som blir utsatt for dette blir ofte observert flakkende i blikket.</p><p><strong>Skryte-beta</strong>: Når betaen åpenbart blir gitt for å formidle at man har gått ruta, heller enn å komme med nyttige tips.</p><p><strong>Langemanns-beta</strong>: Når lange mennesker foreslår sin løsning, basert på lange strekk, til kortere mennesker.</p><p><strong>Kortemanns-beta</strong>: Når korte mennesker foreslår sin beta, som ofte innebærer høye føtter, til lange folk.</p><p><strong>Bisse-beta</strong>: Den som gir betaen er kanskje sterk på å campusere, men kan ikke bruke beina og tar utgangspunkt i at mottageren har akkurat samme kropp og manglende teknikk. Kan også forekomme andre veien, eller i andre varianter. Ulik beta funker for ulike kropper.</p><p><strong>Skruer-beta</strong>: Når den som har skrudd bulderen du prøver på kommenterer «det var ikke det som <em>egentlig</em> var betaen».</p><p><strong>Finne-på-beta</strong>: Blir gitt av ivrig bakkemannskap som har en god ide om hva som ser best ut å gjøre – uten at de selv har vært oppe og kjent på takene. Begynner ofte med: «men kan du ikke bare…?». Kan også bli gitt av folk som har vært på ruta, men ikke husker helt, så de foreslår noe som virker sannsynlig.</p><p><strong>Ta-i-beta</strong>: Når betaen bare er å ta i.</p>


Beta: tips, råd eller forslag til hvordan en rute eller et bulder kan gjøres. Hvis en rute blir gått i første forsøk er det avgjørende om man hadde beta på forhånd - det er forskjellen på en onsight og en flash.

Betaspraying - hva er greia?

<p>Ikke lenge etter at <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/sindre-saether-gaar-chilam-balam-9b" target="_self">Sindre Sæther gikk <em>Chilam Balam </em>9b</a>, har to nye norske sterkinger klippet ankere i samme hula i dag. Leo Ketil Bøe, som har rukket å bli en snakkis etter <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/konkurranse/hafsaas-og-boee-til-topps-i-nm" target="_self">et NM han vant overlegent</a>, har gått sin først 8c med ruta <em>La Planta de Shiva part 1</em>.</p><p>– Jeg prøvde ruten min først i går og gikk den i dag på 4. forsøk. Det var ny pers, forteller Bøe.</p><p>Han gikk ruta svært raskt, og har ikke tenkt til å gi seg med kun en pers:</p><p>– Jeg har lyst til å prøve mye hardt denne turen, og jeg skal ikke stoppe på 8c. Det er veldig fint å være her oppe med Henning og Sindre. De gir meg mye motivasjon når de støter på dobbelt så lange og bratte ruter, sier han til Norsk Klatring.</p><p><em>Brukte du kalk?</em></p><p>– Yes, svarer Leo. Veldig mye kalk.</p><p>(For de som synes spørsmålet virker malplassert henviser det til at <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/debatt/leo-boee-dropper-kalkposen" target="_self">Leo droppet kalkposen</a> under finalen i NM).</p><p>Henning Wang har også perset. Han har gått <em>Chilam Malenum</em>, grad 9a. Det er en variant av <em>Chilam Balam</em> og ble først gått av Edu Marin. Senere har Dani Andrada, Luiz Martin Rodriguez og Sindre Sæther gått den.</p><p>– Ruta er 70 meter lang, med 50 meter i 60 til 90 grader overheng, sier Wang.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="CRUXET: Henning Wang på cruxet på Chilam Malenum, en dyno rett etter 8c+ ankeret på ruta. Foto: Henning Wang (!) / GoPro stillbilde fra video">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/henning-chilam-malenum-2/7256764-1-nor-NO/henning-chilam-malenum-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Henning Chilam Malenum " title="CRUXET: Henning Wang på cruxet på Chilam Malenum, en dyno rett etter 8c+ ankeret på ruta. Foto: Henning Wang (!) / GoPro stillbilde fra video" /><div class='alternativeImgTextNormal'>CRUXET: Henning Wang på cruxet på Chilam Malenum, en dyno rett etter 8c+ ankeret på ruta. Foto: Henning Wang (!) / GoPro stillbilde fra video</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Har ikke tallet på hvor mange dager jeg har hatt på ruta totalt. Begynte for 3 år siden. Vært mye vått. Hatt mange dager oppi der i hovedsak på første del (8c+). Klarte aldri den bulderen på bildet før i år. Dette var dag 36 på denne turen. Har vært på denne ruta alle klatredagene (2 på, 1 av) så langt på turen, forteller Wang.</p><p>Henning Wang har dermed blitt med i den lille klubben av norske klatrere som har gått denne graden. De andre som har gått 9a er Magnus Midtbø, Sindre Sæther, Martin Mobråten og Thilo Schröter (og norgesvennen Erik Grandelius). Det bør nok legges til at Martin Mobråten sin <em>Jungle Speed </em>har blitt foreslått til 8c+, og Thilo sin <em>Agnes Buen </em>er fortsatt urepetert. Uansett hvem eller hvor mange som har gått 9a, er det en meget sterk prestasjon av Wang, og han har bevist at det lønner seg å bo noen måneder i Spania hvert år hvis man vil bli sterk.</p>

Det er tydeligvis god oppdrift i Villanueva del Rosario i Spania om dagen. Leo Bøe har hatt en kjapp bestigning av en 8c, og Henning Wang har blitt med i 9a-klubben.

Leo Bøe og Henning Wang med harde bestigninger i Spania

<p>Sitatet over er enkelt, men likevel en god formulering av et komplekst fenomen. For det er jo det som er essensen – hvor godt vi holder ut på en rute eller en bulder. Når vi snakker om utholdenhet i klatring, er det viktig å være kjent med begrepet «pump». Pump er følelsen av slitenhet i underarmene – og ofte det som får skylden når man faller på en rute. Det er to sentrale komponenter med i bildet: fysiologiske og mentale betingelser. De fysiologiske betingelsene inkluderer blant annet antall blodårer som forsyner underarmsmuskulaturen, energiomsetningen i musklene, grepskraft og muskelens evne til å restituere seg i slippfasen av en grepssyklus. De mentale faktorene som påvirker utholdenhet handler om vår opplevelse av hvor slitne vi er. </p><p>I all fysisk trening, også innen styrke og bevegelighet, vil mentale betingelser ha betydning for prestasjonen, og vi utdyper dette i kapitlet om mentale prestasjonsfaktorer. For utholdenhetstrening mener vi imidlertid at mentale betingelser er så viktige å ha kjennskap til at vi presenterer disse først som et bakteppe til den rent fysiske pumptreningen. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>MENTALE BETINGELSER </h3><p>Begrepet Central Governor Model vokste frem som en motreaksjon til det som kalles en energimodell for å forklare utholdenhetsprestasjoner. Energimodellen sier kort fortalt at prestasjonen synker med økende grad av muskulær trøtthet gjennom aktiviteten, men det modellen har problemer med å forklare, er for eksempel hvordan den siste kilometeren på en 10 000 meter er den raskeste når det settes verdensrekorder. Eller hvordan vi kan være godt trent, men likevel oppleve at vi blir pumpa på andre bolt, lenge før cruxet, på prosjektet vårt. For pump er jo strengt tatt en følelse. Hvem har vel ikke tatt seg i å kjenne godt etter hvor pumpa man er før cruxet på en rute? Lurt på om man klarer å klippe fordi den ene hånden begynner å åpne seg litt? Eller kjent hvor fort pumpfølelsen kommer når man står et par meter over forrige bolt og er lite lysten på å falle? </p><p>Hjernen vår er lat og overbeskyttende av natur og ønsker i utgangspunktet ikke at vi skal slite oss ut på en rute. Følelsen av slitenhet oppstår derfor vesentlig tidligere enn det kapasiteten vår tilsier, og en viktig del av utholdenhetstreningen er å lære denne følelsen å kjenne. Et tankemønster som sier «nå er jeg pumpa, dette går aldri», kontra «nå er jeg pumpa, men det er nå jeg skal krige», vil etter all sannsynlighet gi to ulike resultater, selv om de fysiske forutsetningene er like. Å være vant til å klatre med pumpfølelsen, å vite at man klarer å klippe kortslynga, å tørre å gå et par flytt til, å vite at man klarer å riste ut litt underveis, at man er kapabel til å gå harde flytt selv når man er pumpa, er alle viktige mentale egenskaper som utgjør en utholdenhetsprestasjon. Å være bevisst på disse elementene under trening og faktiske forsøk på en rute hever kvaliteten mange hakk, og vil etter hvert gi trygghet på hva pumpfølelsen innebærer for hver enkelt. Og denne tryggheten vil videre gjøre det mulig å gå «all in» på hvert eneste støt.</p><p>Et viktig element i den sentrale reguleringsmodellen er også forventningen du har til aktiviteten. Det vil for eksempel være lettere å leve med pump i underarmene når du vet du kommer til en god hvil om tre flytt, kontra på en onsight når du ikke vet hva som kommer om tre flytt. Det ligger selvfølgelig mye trening bak å håndtere forventninger, enten det er et resultat av jobbing på en rute, av generell pumptrening eller av gode mentale forberedelser. Og nettopp forberedelsene er viktige for forventningene, både fysiske og mentale. For det er hevet over enhver tvil at fysiske betingelser er avgjørende for utholdenhetsprestasjon, og disse trenes gjennom de fysiske forberedelsene. De mentale forberedelsene ligger i å takle pumpfølelsen, å visualisere hvordan sekvensene på ruten skal gjøres og vil føles, og å finne riktig spenningsnivå. Dette er elementer vi drøfter mer inngående i kapitlet om mentale prestasjonsfaktorer.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="2x4: Gå to ruter på led, den første litt hardere enn den andre. Gjort riktig får du moderat pumpfølelse på rute 1 og restituerer deg på rute 2. Foto: Bård Lie Henriksen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrebibelen-2/7222256-1-nor-NO/klatrebibelen-2-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Klatrebibelen-2" title="2x4: Gå to ruter på led, den første litt hardere enn den andre. Gjort riktig får du moderat pumpfølelse på rute 1 og restituerer deg på rute 2. Foto: Bård Lie Henriksen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>2x4: Gå to ruter på led, den første litt hardere enn den andre. Gjort riktig får du moderat pumpfølelse på rute 1 og restituerer deg på rute 2. Foto: Bård Lie Henriksen</div>            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>FYSISKE BETINGELSER </h3><p>De mentale betingelsene for utholdenhetsprestasjon får stadig større oppmerksomhet, men det er bred enighet om at man må være fysisk godt nok trent for å oppnå god utholdenhet. Når bevegelser gjentas, som ved å gripe og slippe i klatring, er energiomsetningen i musklene avgjørende for hvor mange repetisjoner vi klarer, og denne skjer grovt forenklet på to måter: med og uten tilstrekkelig tilførsel av oksygen. Dette kalles henholdsvis aerob og anaerob energiomsetning. Oksygen fraktes fra lungene via blodet til de arbeidende musklene. For flere tradisjonelle utholdenhetsidretter, som løping og langrenn, anses sirkulasjonssystemet, oksygenopptaket og utnyttingsgraden av dette som viktige faktorer. Ved muskelarbeid på lavere intensitet og ved et godt utviklet sirkulasjonssystem er energiomsetningen primært aerob. Ved høyere intensitet og tyngre arbeid kreves innslag av anaerob energiomsetning for å opprettholde det muskulære arbeidet. Nedbryting av næringsstoffer som glykogen og kreatinfosfat i muskulaturen, er da den primære energikilden, og dette fører med seg biproduktet laktat, også kjent som melkesyre. Opphopningen av laktat i muskulaturen som vi ikke klarer å frakte vekk, regnes som en avgjørende faktor for at vi reduserer intensiteten, og vil også ha konsekvenser for både finkoordinering av bevegelser og hvor fort muskulaturen klarer å trekke seg sammen. Dette har åpenbare konsekvenser for klatreprestasjonen vår, da både det å kunne finkoordinere en bevegelse og det å kunne lukke fingrene raskt på neste tak er helt avgjørende for om vi faller eller ikke.</p><p>Klatring er i utgangspunktet ikke en idrett som stiller særlige krav til oksygenopptak eller sirkulasjonssystem. Det er likevel vanskelig å argumentere mot at det vil være en fordel å være i generelt god fysisk form med tanke på kapasiteten vi har til å tåle trening og hvor raskt vi restituerer. Likevel, man får ikke bedre pump, altså bedre klatrespesifikk utholdenhet, av kun å løpe intervaller. Klatring stiller vesentlig større krav til de lokale forholdene i underarmsmuskulaturen, deriblant antall blodårer i muskulaturen, muskulaturens evne til anaerob energiomsetning og maksimal fingerstyrke. Antall blodårer i muskulaturen er viktig for å frakte oksygen til underarmsmuskulaturen. </p><p>Etter hvert som vi griper hardere, vil vi i økende grad stenge av blodsirkulasjonen i underarmene. Man anslår at vi ved en grepsbelastning mellom 40 og 75 prosent av maksimal fingerstyrke, har stengt av blodtilførselen helt. Ved lavere belastning er det imidlertid mulighet for blodsirkulasjon i underarmsmuskulaturen, og antall blodårer vil da være avgjørende for å frakte næring til de arbeidende musklene. Enda viktigere er imidlertid blodsirkulasjonen i muskulaturen når vi slipper opp grepet. Dette frakter vekk biproduktene fra en anaerob energiomsetning og sørger for at vi restituerer oss bedre mellom hver gripefase. Akkurat denne egenskapen ser ut til å være helt avgjørende for utholdenhetsprestasjon i klatring. Siden en klatrerute vil innebære gjentatte grip og slippfaser, er evnen vår til å restituere oss i slippfasene viktig for hvor mange flytt vi kan gå.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="SIRKELTRENING: Intervalltrening funker i klatring også. På inneveggen er det lett å organisere. Foto: Bård Lie Henriksen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrebibelen-3/7222260-1-nor-NO/klatrebibelen-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Klatrebibelen-3" title="SIRKELTRENING: Intervalltrening funker i klatring også. På inneveggen er det lett å organisere. Foto: Bård Lie Henriksen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SIRKELTRENING: Intervalltrening funker i klatring også. På inneveggen er det lett å organisere. Foto: Bård Lie Henriksen</div>            
    
    
    </a>



</div><p>God maksimal fingerstyrke gir oss bedre margin per grep og tillater i større grad blodet å sirkulere også i grepsfasen, slik at det vil ta lengre tid å trøtte ut muskulaturen. Dette er enda viktigere på mer intense ruter som gir lite rom for å hvile i slippfasene, da en slippfase under tre sekunder ikke er nok til å restituere muskulaturen. Siden det på slike ruter vil være en utilstrekkelig restitusjon av muskulaturen, vil også muskulaturens evne til anaerob energiomsetning være avgjørende. To enkle måter å teste disse egenskapene på er: </p><p>1. Bruk en list du kan henge på i over 15 sekunder. Heng deretter i 10 sekunders intervaller med 3 sekunder pause så mange ganger du klarer. Dette vil gi et bilde på hvor godt du restituerer i slippfasen. Listdybden du kan henge på, gir et indirekte mål på fingerstyrken din. </p><p>2. Bruk en list du kan henge på i over 15 sekunder. Heng til utmattelse. Dette vil gi et bilde på hvor godt muskulaturen jobber anaerobt og et indirekte mål på fingerstyrke. </p><p>Det er viktig å skille på disse to egenskapene i trening, da de trenes på ulike måter. Evnen til å restituere seg i slippfasen og økt antall blodårer i muskulaturen trenes på lavere intensitet med lengre varighet, mens hvor godt muskulaturen jobber anaerobt trenes på høy til maksimal intensitet og varighet mellom 30 og 120 sekunder. Vi har valgt å kalle disse treningsmetodene for pumptrening og makspumptrening. På engelsk kalles dette ofte for endurance og power endurance. For å bestemme intensiteten på treningen bruker vi en femtrinns skala fra ingen pump til maksimalt pumpa, og de ulike metodene kan fordeles i henhold til denne skalaen: </p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>PUMPTRENING </h3><p>Rent fysiologisk er det i utgangspunktet tre mål med pumptrening: </p><ol>
<li>Å bevare styrke under lengre seksjoner på lav til middels intensitet</li>
<li>Å kunne restituere seg underveis</li>
<li>Å bygge grunnlag for å tåle mer og hardere trening senere </li>
</ol><p>Disse tre punktene kan sammen omtales som kapasitet – altså hvor mange ruter vi kan gå på én økt eller én dag, eller hvor mange flytt på lav til middels intensitet vi kan gå uten å miste styrke. Felles for disse treningsmetodene er at de har et høyt volum – altså antall flytt eller antall minutter i veggen – og lav intensitet. I det følgende presenteres seks metoder for pumptrening. </p><p><strong>1. ARC – AEROBIC ENERGY RESTORATION AND CAPILLARIZATION</strong> </p><p>Dette er en metode sammenlignbar med rolig langkjøring for løpere. Fordelen med denne metoden er at den bygger god kapasitet til å tåle trening og for å restituere seg underveis på en rute, men ulempen er at den både tar lang tid og er på et nivå såpass langt under eget maksimalt nivå at det kan være lite teknisk krevende. Den mest givende måten å trene dette på mener vi er å gå mange lettere ruter utendørs, gjerne som en aktiv hviledagsaktivitet, da dette gir et større teknisk utbytte enn tilsvarende økt inne. </p><p><strong>2. KONTINUERLIG METODE</strong></p><p>Dette er en treningsmetode som retter seg mot nydannelse av blodkar i muskulaturen samt å bygge et grunnlag for mer intensiv trening. Den går ut på å være kontinuerlig på veggen i over 10 minutter på tilstrekkelig lav intensitet til at man ikke er over 2 på pumpskalaen. Etter hvert som du blir bedre trent, kan tiden i veggen økes gradvis, men det holder å gjennomføre 1 serie per økt. </p><p><strong>3. SIRKELTRENING</strong></p><p>Sirkeltrening er en populær treningsmetode som bygger på intervallprinsipper. Dette vil si perioder med arbeid og perioder med hvile der intensiteten per sirkel, hviletiden mellom sirklene og totalt antall sirkler avgjør hvor hard treningen blir. Ved pumptrening på lavere intensiteter (nivå 2–3) kan hver sirkel være mellom 4 og 10 minutter, med fokus på å holde pumpnivået nede gjennom sirkelen. Her kan man fint legge inn noen hardere seksjoner etterfulgt av lettere seksjoner og hviler, slik at man får variasjon gjennom sirkelen og lar pumpnivået veksle litt på samme måte som på en løpetur i kupert terreng. Du kan begynne med 2 sirkler per økt med 2–3 minutter pause mellom sirklene og øke både antall sirkler og tiden per sirkel etter hvert som formen blir bedre. Det enkleste vil være å bruke en vegg med mange grep og bruke frie hånd- og fottak, men du kan også få en treningspartner til å peke ut hvilke grep du skal bruke. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="YOYO: Start med å klatre en rute på led, gå ned igjen på alle takene og klatre en ny rute på topptau. Foto: Bård Lie Henriksen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrebibelen-4/7222264-1-nor-NO/klatrebibelen-4-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Klatrebibelen-4" title="YOYO: Start med å klatre en rute på led, gå ned igjen på alle takene og klatre en ny rute på topptau. Foto: Bård Lie Henriksen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>YOYO: Start med å klatre en rute på led, gå ned igjen på alle takene og klatre en ny rute på topptau. Foto: Bård Lie Henriksen</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>4.YOYO-KLATRING</strong></p><p>Her klatrer man opp en rute på led, ned igjen på alle tak og opp en ny rute på topptau. Totaltiden bør da være 5–7 minutter i veggen per serie. Vanskelighetsgraden per rute og antall serier totalt avgjør hvor hard økten er, men for pumptrening vil det være et fokus på lettere ruter og flere serier. Økten er lettest å gjennomføre med en taupartner som har samme type økt, slik at pausetiden blir noenlunde lik arbeidstiden. Begynn treningen med 2–3 serier og øk til 5 serier før du gjør hver rute litt hardere. </p><p><strong>5. 2x4</strong></p><p>Velg 2 ruter der den første er litt hardere enn den andre og led dem etter hverandre. Gjort riktig, skal du kunne toppe første rute med margin, men med en moderat pumpfølelse, og du skal kunne restituere deg underveis på rute 2. Gjenta i 4 serier med pausetid lik arbeidstid, og hvis det er mulig, er det en fordel å variere hvilke ruter du klatrer på for mest mulig variasjon i klatringen. </p><p><strong>6.3x5</strong></p><p>Velg 3 ruter på omtrent lik grad og led dem etter hverandre. Gjenta i 5 serier med pausetid lik arbeidstid. Hvis det er mulig, er det en fordel å variere hvilke ruter du klatrer på for mest mulig variasjon i klatringen. Målet er å holde pumpen på et akseptabelt nivå, slik at du klarer å gjennomføre med kun lett til moderat pumpfølelse. En vanlig feil er å begynne for hardt, så vår anbefaling er å velge ruter som er hakket lettere enn du tror du vil klare å gjennomføre på. </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Klatrebibelen</h3>
<div class="factbox">
<div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatrebibelen_cover-1/7222268-1-nor-NO/klatrebibelen_cover-1-crop400.jpg" width="400" height="508"  style="border: 0px;" alt="Klatrebibelen_cover-1"  />            
    
    
    </a>



</div>
<p>Klatrebibelen er skrevet av to av Norges fremste klatrere og klatretrenere i en årrekke, Stian Christophersen og Martin Mobråten. Den gir en mengde tips om spesifikk trening av tekniske, fysiske og mentale prestasjonsfaktorer for klatring, og forfatterne håper boken vil inspirere, hjelpe og motivere klatrere til å utvikle seg videre. </p>
</div>
</div></factboxwrap>

«Utholdenhet er evnen til å holde ut.» 

Veien til god pump

<p>Egentlig skulle vi klatre på Skogshorn, men med en værmelding på minus 10 og 16 s/m vind var det fare for at bailestatistikken (se bilde) skulle bli for balansert. Vi har en tendens til å måtte forsøke hver rute 3 ganger før det går. Heldigvis går det litt bedre på sommeren og dermed er ikke tallene så ille, med 6 uttoppinger og 5 bail.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Bailestatistikk">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bailestatistikk/7254979-1-nor-NO/bailestatistikk-crop980.jpg" width="980" height="908"  style="border: 0px;" alt="bailestatistikk" title="Bailestatistikk" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bailestatistikk</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Hadde vært på en rekogniseringstur dagen i forveien med mye kikkertkikking og hadde derfor en plan B.  Innover Grøndalen ligger rutene på rekke og rad, til sammen 18 isruter på et relativt lite område. </p><p> </p><p>For å sikre oss en lang dag og samtidig skape litt usikkerhet rundt om vi skulle klare det eller ikke slang vi oss på linkup-bølgen og bestemte oss for å forsøke å gå tre ruter på en dag. </p><p> Dårlige isforhold og lite is gjorde at alternativene ikke var så mange, men de tre første rutene på vei inn i dalen så ut til å ha nok is, og med ganske kort avstand i mellom seg. </p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hemsedal3/7254983-1-nor-NO/hemsedal3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="hemsedal3"  />            
    
    
    </a>



</div><p>  </p><p>Rutene vi gikk var Worldcup-isen, Nordisk Fjellferd og Vøllokula</p><p>Alle har grad WI4, 80-120meter og dermed 2-3 taulengder per rute. Worldcup-isen var kanskje noe nærmere WI5 med dagens forhold. I tillegg fikk vi med litt busk- og treklatring både på vei opp og ned. </p><p> </p><p>Raske som vi er brukte vi 2 timer på frokosten og 11 timer på klatringa.</p><p>Vi hadde ingen plan C som vi kunne spare til søndag og derfor ble søndagen litt motsatt, med ca.11 timer frokost og 2 timer kjøring hjem. Neste helg satser jeg på at bailestatistikken blir 6-6</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hemsedal5/7254987-1-nor-NO/hemsedal5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="hemsedal5"  />            
    
    
    </a>



</div><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hemsedal4/7254991-1-nor-NO/hemsedal4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="hemsedal4"  />            
    
    
    </a>



</div>

Inspirasjon på en mandag! Crag-rapporten fra helgens eventyr er skrevet av Jacob Jutrem, som også er fotograf på alle bildene. Klatrepartner er Nikolay Tjøstheim, og stedet er Grøndalen i Hemsedal.

Isklatring i Hemsedal

<p><a href="https://www.nevernotcollective.com/" target="_self"><em>Never Not Collective</em></a> består av Colette McInerney, Julie Ellison, and Leslie Hittmeier. De sier til nettstedet <a href="https://www.5280.com/2019/12/can-a-film-with-an-all-female-cast-be-the-next-big-climbing-movie/" target="_self">5280.com</a> at planen aldri var å lage en film med kun kvinnelige atleter – de ville bare lage en inspirerende klatrefilm. De ville lage en film for å vise fram imponerende prestasjoner og folk, som tilfeldigvis var kvinner, men uten å skulle gjøre et for stort poeng av nettopp det, og la prestasjonene tale for seg selv.</p><p>Fokuset skulle være på rutene, om det var dramatiske storvegger eller harde buldere og prosjektene de ga seg ut på. Kamerateamet ønsket ikke å problematisere og fokusere for mye på kvinners rolle i klatreverden - bare vise fram sterke og gira klatrere. Det er ikke en lett oppgave de har begitt seg ut på, men det er et spennende og etterlengtet forsøk, og et steg i riktig retning for klatreverdenen.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="MED I FILMEN: Spanske Daila Ojeda er av utøverne som er med i filmen som har verdenspremiere 10. januar. Foto: Colette McInerney">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/daila-ojeda/7254854-1-nor-NO/daila-ojeda-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Daila Ojeda" title="MED I FILMEN: Spanske Daila Ojeda er av utøverne som er med i filmen som har verdenspremiere 10. januar. Foto: Colette McInerney" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MED I FILMEN: Spanske Daila Ojeda er av utøverne som er med i filmen som har verdenspremiere 10. januar. Foto: Colette McInerney</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/solid-og-veldesignet" target="_self" rel="">Test av damebukse</a></p><p>Filmen heter <a href="https://www.nevernotcollective.com/" target="_self"><em>Pretty Strong</em></a> og utøverne som er med er Nina Williams, Katie Lambert, Hazel Findlay, Jessa Goebel, Isabelle Faus, Anna Liina Laitine, Fernanda Rodriguez og Daila Ojeda. Verdenspremieren er i Colorado 10. januar. Hvis din klubb eller hjemsted vil vise filmen etter det kan dere <a href="https://www.nevernotcollective.com/host-a-show" target="_self">ta kontakt</a> med teamet bak.</p>

Teamet The Never Not Collective har laget klatrefilmen Pretty Strong med kun kvinnelige utøvere. De som er bak kameraet er også kvinner – noe som i seg selv er uvanlig.

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

OM KLATRING

Kontakt