<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"/>

Det er ikke alt som står nedskrevet i en klatrefører eller som du lærer på klatrekurs. Det kan være vanskelig å skjønne seg på etiketten i klatremiljøet, og her får du viktigste tipsene til hvordan du opptrer ved klatring utendørs – både på cragget og i fjellet. <a></a><h2>Cragget </h2><a></a><h3>Aldri topptaue med tauet tredd rett gjennom ankeret </h3>Et clip-in anker er lagd for å kunne snu på, men ikke topptaue rett inn i. Det er mange eksempler på clip-in-anker som er helt nedslitt fordi mange topptauer rett inn i det. Det er samme praksis dersom det er ringer i ankeret og ikke clip-in.Dersom du velger å topptaue så bruk en skrukarabiner og en ekspresslynge, og så kan du klippe inn taue og renske ruta når du er ferdig med å topptaue. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-snu-paa-toppen-av-klatreruta' target='_self'>Les også om hvordan du snur på toppen dersom det ikke er clip-in-anker. </a><a></a><h3>Definisjon av lukket prosjekt og åpent prosjekt </h3>Et prosjekt er en rute i en klatrefører som ikke er gått enda. Dersom et prosjekt er lukket vil det mest sannsynlig henge en børste i første bolt. Dersom prosjektet er lukket så er det den personen som har pussa og bolta ruta mest sannsynlig som har enerett til å prosjektere ruta.Dersom et prosjekt er åpent vil dette av og til stå i klatreføreren, eller at ryktet går om at den og den ruta er et åpent prosjekt. Da kan alle prøve å gå prosjektet.Et annet aspekt ved prosjektering (som også kalles for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/en-kort-historie-med-neglelakk-om-begrepet-redpoint' target='_self'>red-pointing</a>) er at du kan komme over en klatrerute der det henger slynger. Det vil indikere at en annen klatrer prosjekterer på ruta, og ikke gidder å henge opp slyngene hver gang vedkommende kommer tilbake på prosjektet. Det er ikke ekvivalent med at klatreren har bare glemt igjen slyngene sine og du kan stjele dem.<a></a><h3>Glemt utstyr på cragget </h3>Hvis man er så uheldig at man glemmer utstyr på cragget, som for eksempel et par <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko' target='_self'>klatresko</a>, så må den som finner det la det ligge der. Det er kanskje velment at man tar med de glemte klatreskoa på et nærliggende klatresenter for å «redde» de, men det aller beste er å ta et bilde, legg det ut i en relevant FB-gruppe, og så er klatrer forhåpentligvis medlem av den FB-gruppen.<a></a><h3>Passe på å ikke få klatrer i hodet </h3>Mange klatreruter på et sportsklatrefelt er ofte nære hverandre. Hvis det er en annen klatrer som har begynt å klatre, og du ikke har begynt, så må du kunne vurdere om du kan få en klatrer i hodet dersom vedkommende faller på led. For eksempel hvis cruxet på ruta ved siden av er ved andre bolt, så burde du avvente situasjonen til klatrer har kommet seg kanskje til tredje eller fjerde bolt før du begynner å klatre. Dette er god praksis.  Et annet aspekt er at det kan uansett være lurt å ikke klatre samtidig som klatrer på naboruta på generelt grunnlag, nettopp grunnet problem med at man vil unngå å få klatrer i hodet ved et potensielt fall.  <a></a><h3>Være raus og dele på rutene </h3>Det er viktig at man har en god dialog seg imellom på cragget med tanke på deling av ruter. For eksempel er det fint å ikke okkupere den mest populære ruta på cragget i flere timer, men dele den litt med andre. Når man har hjemmekontor kan man også være fleksibel på når man klatrer, og med det vil man også muligens oppleve mindre trengsel.  <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-det-bare-meg-eller-om-fulle-klatresentre-og-etikette' target='_self'>Les også om fulle klatresentre og etikette innendørs (en artikkel som ble skrevet før korona). </a><a></a><h2>
Fjellet  </h2><a></a><h3>Passering av taulag på flere taulengder </h3>Av og til når du <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>klatrer i fjellet</a> så kan det hende du er raskere/treigere enn andre taulag. Her er dialog nøkkelen, og normal folkeskikk bør utøves. Det er god praksis å forstå at man selv er kanskje litt treigere enn andre, og lar dem passere på standplass eksempelvis. Det er ikke god praksis å krysse hverandres tau oppe i veggen, da det kan resultere i mye kluss og tausalat. Hvis du skal passere et annet taulag så gjør det på neste standplass og spør pent og ikke braut deg fram.  Men er det mange nok folk på et populært fjell så må du uansett bare belage deg på å vente, eller sørge for å starte tidligere enn alle andre. <a></a><h3>Naturlige sikringsmidler som sitter igjen i fjellet </h3>Denne kan for så vidt gjelde for cragget og, men er ofte mest relevant i fjellet.Dersom du kommer over kamkiler eller kiler som sitter igjen i fjellet så er finner’n vinner’n. Det du må ta høyde for er at hvis det er rust på kilene så må du vurdere om kvaliteten er ok, og ta høyde for at slyngebåndet på kamkilene kanskje har sett litt vær og vind.  <a></a><h3>Mange i kø på rappell </h3>Hvis det er en solskinnsdag i juli, vil det etter all sannsynlighet være kø på fjell som <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind' target='_self'>Store Skagastølstind</a> eller<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/stetind' target='_self'> Stetind</a>. Her er det ofte et dilemma med rappell og kødannelse. Hvis det er flere rappeller, så kan ditt taulag alliere seg med et annet taulag om rappell. Dere vil til sammen ha fire halvtau, og da kan førstemann som rappellerer ned til neste standplass ta med to halvtau, og med det har man neste rappell allerede klar. Men dilemmaet for deg oppstår hvis du er så raus at du «låner» vekk rappellen din til flere andre taulag, og du må vente på å få tilbake tauene dine. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/koekultur-i-fjellet' target='_self'>Les også om køkultur i fjellet. </a><a></a><h3>Rydde opp i gamle slynger og søppel </h3>Dersom det ikke er et fast anker der du skal rappellere, så må du sette igjen gjerne en stump 7mm-tau som du rappellerer rett fra. Det vil etter all sannsynlighet være et etablert sted for rappell, og du vil da finne et lass med andre gamle slynger og tau som henger der. Da er det god praksis og ta med de gamle slyngene og kaste det. Det må poengteres at du ALDRI må rappellere på gamle slynger du finner i fjellet, men sette igjen dine egne. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/hva-taaler-gamle-slynger' target='_self'>Les mer om da Klatring testet et lass med gamle slynger for å se hvor mye de faktisk tålte. </a>Hvis det er noe mer du kommer på som bør være med i denne lista så send en mail til <a href='mailto:lisa@friflyt.no' target='_self'>lisa@friflyt.no</a>

Det er mange uskrevne regler som en klatrer bør kjenne til. Her kommer en liten oppsummering av de viktigste reglene og normene du som klatrer bør sette deg inn i. 

Klatreetikette i sportsklatring og fjellklatring

Five Ten Anasazi er en sko som har blitt et varemerke for klatrere.  De markedsfører skoa som en god allroundsko, og det er mange habile klatrere som sverger til denne skoa. Men nå har de byttet navn. De lanserte Five Ten Niad i mars 2021. <a></a><h2>Hvorfor bytter de navn fra Five Ten Anasazi? </h2>Hovedårsaken til at de bytter navn er at Five Ten vil respektere det indianske samfunnet i større grad. Navnet Anasazi ble valgt på 90-tallet for å ære de «ancient ones»; altså indianerne som har levd i nord-Amerika i over 1000 år. «The ancient ones» bygde hjemmene sine i klippevegger, og derfor anså <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-five-ten-anasazi-pro' target='_self'>Five Ten Anasazi</a> som et ideelt navn på en klatresko. Five Ten begrunner navneendringen i at mange urbefolkninger har poengtert at de vil eie sin egen kulturarv og navn, og Five Ten vil møte denne forventningen. <a></a><h2>Hva betyr Five Ten Niad? </h2>NIAD er et akronym for «Nose in a day». Det er fire hovedgrunner til at de kaller denne skoen NIAD:<ol>
<li>Navnet skal feire økningen av rekrutterte klatrere til å utvikle deres NIAD-mål, enten om det er på El Capitan eller på deres lokale crag. </li>
<li>Navnet skal også omfavne Five Ten sine røtter i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/yosemite' target='_self'>Yosemite</a>. </li>
<li>Five Ten sin grunnlager, Charles Cole, var fanget av the Nose på El Capitan. Han var så inspirert at han kalte en av sine første store bestigninger for «The False Nose». </li>
<li>NIAD skal uttrykke alt dette, og Five Ten sin historie i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/yosemite' target='_self'>Yosemite</a>-dalen. </li>
</ol><a></a><h2>Hva er hovedforskjellene på gamle Anasazi og nye Niad? </h2><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-paa-aaland' target='_self'>Erik Massih</a> er importør av Five Ten i Skandinavia og sier at: Niad har fått en oppfriskning der de har blant annet redesignet hælen, mellomsålen og fått en ny type tåboks. Hælen er ikke like mye innoverbøyd som på Anasaziene og det er en tydeligere gummirand på tåboksen som går mer innover på vrista. I tillegg er det et kult design på innsida av skoa av gamle topo-beskrivelser, og hempene på skoa bak på hælen er symmetriske fra å være asymmetriske. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/microsoftteams-image/17784102-1-nor-NO/microsoftteams-image-crop660.png" width="660" height="324" style="border: 0px;" alt="MicrosoftTeams-image" title="Hælkappen og hempene har fått en endring." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hælkappen og hempene har fått en endring.</div> 
 
 
 
</div>I damevarianten har det blitt mindre volum i lesten og en smalere hæl. De gamle Anasazi-skoene hadde også et foret syntetmateriale, men NIAD har en uforet syntetmateriale som tøyer seg som lær. I tillegg har de har små paneler med materiale som ikke tøyer seg på strategiske soner for at de skal beholde formen.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/microsoftteams-image-1/17784094-1-nor-NO/microsoftteams-image-1-crop660.png" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="MicrosoftTeams-image (1)" /> 
 
 
 
</div><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/microsoftteams-image-2/17784098-1-nor-NO/microsoftteams-image-2-crop660.png" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="MicrosoftTeams-image (2)" /> 
 
 
 
</div>Gummien er fortsatt Stealth C4 fra den amerikanske fabrikken, mens randgummien er litt hardere for å motvirke «bulging». Det vil si at tåspissen kommer utenfor sålen. Limet er garantert veganvennlig og ikke giftig for miljøet for de som jobber med produksjonen. Du kan fortsatt kjøpe Five Ten Niad enten som Velcro (borrelås) eller Lace (lisse).Det må også poengteres at Five Ten ble kjøpt opp av Adidas for noen år siden. Undertegnede har opplevd blant annet størrelsesforskjell på de gamle Five Ten Guide Tennies i forhold til nåtidens Five Ten Guide Tennies. Undertegnede måtte gå opp en hel størrelse i skoene fra de gamle modellene.  I tillegg har undertegnede samme størrelse som hun bruker i vanlige sko i både Five Ten Niad Lace og Five Ten Crawe, i motsetning til tidligere der hun måtte gå ned i størrelsen. <a></a><h2>
Se video der Fred Nicole forteller om den nye NIAD-serien: </h2><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/KmVo5s7bfn0' title='YouTube video player' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>

Den legendariske klatreskoen Five Ten Anasazi skifter navn og blir hetende Niad. Five Ten dropper navnet Anasazi i respekt for den amerikanske urbefolkningen. Men, de har også gjort andre modifikasjoner på klatreskoen. 

Five Ten Anasazi blir til Five Ten Niad 

Det gjør 21-åringen til fjerde nordmann til å gå et bulder på denne graden.Han feiret med banan i en campingstol, og jeg tok en prat med han. Han sier det føltes som det hardeste han har gått, men er det også det hardeste han har prøvd?<blockquote>– Jeg tror det er det hardeste jeg har prøvd, men tiden vil vise, for jeg jobber med en annen like hard sak. Et prosjekt på Archen som sikkert er 8B+ også. - Leo Bøe</blockquote>Med denne bestigningen går han inn i et fint lite selskap av andre nordmenn som har buldret 8B+, nemlig <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/magnus-midtboe' target='_self'>Magnus Midtbø</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/mobraaten-med-8b-i-troendelag' target='_self'>Martin Mobråten</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-hafsaas-om-thilo-schroeter' target='_self'>Thilo Schröter</a>, som har prestert overlegent i årevis med både harde bestigninger internasjonalt og som utviklere av mange av de hardeste buldresteinene i landet. Blood Redemption befinner seg i en bratt heller innerst i Masfjorden på Vestlandet, i den våte og mosedekte dalen Matre, og har tidligere fått besøk av noen av de sterkeste klatrerne i verden. Den ble <a href='https://vimeo.com/45557388' target='_self'>førstebesteget</a> av lokale Magnus Midtbø allerede i 2010, og opprinnelig satt i graden 8C. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/adam-ondra' target='_self'>Adam Ondra</a> repeterte bulderet få år etter og foreslo grad 8B+. Det skulle ta åtte år til før Blood Redemption nå så sin tredje bestigning av Leo Bøe.Leos prestasjoner har <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/leo-boees-vei-til-toppen' target='_self'>de siste årene skutt fart igjen</a>, med overbevisende prestasjoner både i konkurranse og på klippe, har han etablert seg som sportsklatrer på nasjonalt toppnivå. Han ble norgesmester i led i 2019, og har klatret ruter opp til grad 8C+ i Spania. Interessen for buldringen, derimot, uteble til han innså at det var en svakhet som holdt han tilbake fra å kunne ta sportsklatringen til nye høyder.<blockquote>– I fjor sommer merket jeg at dersom jeg skulle kunne gå harde ruter av grad 9a og oppover måtte jeg ‘uppe gamet’ mitt. For i de rutene finner man 8a-8b bulder, sant. Jeg innså det da jeg så Thilo jobbe med Thors Hammer (9a+ i Flatanger). Han gjorde flyttene så lett, og når jeg gikk på var det en kamp. - Leo Bøe</blockquote>Inntil i vinter var det hardeste han hadde buldret en 7C/+, og han har dermed trolig klatret hardere cruxsekvenser  på sportsruter enn på faktiske buldresteiner. Det som begynte som en motivasjon for å kunne klatre hardere på tau, resulterte etterhvert i en fascinasjon for buldringen i seg selv.– Jeg fikk en skikkelig motivasjons boost fordi det var så mye nytt å lære og utforske, sier Leo. Og da spesielt det å etablere nye problemer, prosessen med å løse flyttene, nevner han som gøy. For i tillegg til å repetere buldere over en lav sko denne vinteren, har han rukket å snappe førstebestigningen av et lokalt prosjekt utenfor Bergen, Synkende Skip 8B. Blood Redemption mener han selv er helt opp hans gate, da den er bratt og lang, to ting Leo er veldig god på. Etter å ha gjort kort prosess på den kortere varianten av bulderet, Gjeddehenget (8A+), før jul, kokte det ned til tålmodighet, for å kunne komme seg opp forlengelsen. – Jeg gikk nesten bulderen (Blood Redemption) i midten av februar eller noe, men da var det så kaldt at jeg spratt av toppen 3 ganger. Jeg bestemte meg bare for å vente på forhold og gå den når det var varmere, forteller Leo. Med varmen kom også vannsiget, noe han mente uansett «ikke var så gale». Men det kommer fra en som <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/leo-boee-dropper-kalkposen' target='_self'>vant NM uten å bruke kalkpose</a>, så han er kanskje ikke så jålete på det.Leo går fortsatt under definisjonen ung og lovende klatrer, og han svarer forfriskende ærlig på spørsmål om fremtidige mål.Er det sånn å forstå at han skal gå Thors Hammer (9a+) i sommer?– Ja. Så jeg skal begynne på trene pump etter en tur til Stavanger nå neste uke, tror jeg, sier Leo. Med den stødige oppadgående kurven av prestasjoner vi har sett de siste årene, blir det veldig interessant å følge med i hvilken grad han klarer å overføre sin nyvunne buldrestyrke tilbake til sportsklatringen, som jo var målet i utgangspunktet. Etter en tur til buldremekkaet Rogaland, vel og merke.

Det var nå på lørdag, på årets første varme dag, at undertegnede kom tuslende oppover stien, hørte dyriske rop fra dypet av Matrehola, og ble tilfeldig vitne til at Leo Bøe toppet ut bulderet Blood Redemption (8B+) på Matre. 

Leo Bøe går Blood Redemption 8B+ på Matre

Hun har vært så demotivert, sliten og svak etter hard trening at hun faktisk lurer på om hun kommer opp av kjelleren. I den andre tunge treningsperioden for klatring har fokuset vært å trene styrke og power. På veien mot målet om å komme seg på 8er-tallet, trener Lisa blant annet mye på beastmaker og gjør tunge mage/ryggøvelser. Lisa har nå vært gjennom den tyngste delen av treningen sin. I forrige artikkel kunne vi lese om hvordan Lisa synes det var å ha starta med strukturert trening og ikke bare klatre på gammel vane.  I den perioden som har vært etter den <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/utholdenhetstrening-legger-grunnlaget-for-aa-klatre-hardere' target='_self'>forrige artikkelen</a> har treningen blitt tyngre, men med noe kortere varighet. En av tingene Lisa nevnte som var tungt å motivere seg til har vært all magetreningen og den generelle treningen. Det er tungt å komme i form, men skal treningen ha effekt må det kjennes på kroppen at man har trent.I en serie med fem artikler fremover skal vi gi et innblikk i treningen til Lisa Kvålshaugen Bjærum mens hun blir trent av Gudmund Grønhaug for å nå målet om å klatre vanskeligere ruter denne sesongen enn tidligere. Målsetningen er at flere andre klatrere kan ta lærdom av dette treningsopplegget. Dette er tredje artikkel i artikkelserien.<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/hvordan-gaa-fra-grad-7-til-8' target='_blank'> Les første artikkel om hvorfor du bør trene for klatring og Gudmund sin analyse av Lisa som klatrer</a>, og andre artikkel om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/utholdenhetstrening-legger-grunnlaget-for-aa-klatre-hardere' target='_self'>utholdenhetstreningsperioden til Lisa. </a><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/faa-tips-til-aa-lage-ditt-treningsprogram-i-klatring' target='_self'>Denne artikkelserien er lagd i kjølvannet av en artikkelserien, Sterk og Skadefri, også av Gudmund Grønhaug.</a>Jeg har snakket jevnlig med Lisa i denne perioden og det har vært en del meldinger om at hun har vært sliten og at hun tviler på om denne treningen kan ha noen effekt. Den mest demotiverte utgaven av Lisa var nok når hun ble utslitt av å klatre flere grader lettere enn hun pleier å klare i løpet av en vanlig klatreøkt.Det å være sliten og demotivert har vært gjengangeren i spørsmålene fra Lisa i denne perioden:Jeg har vært så sliten at jeg har slitt med 5+ og 6-. Det har vært veldig demotiverende. Skal det være sånn? Ja det skal være sånn.Det å være sliten og tung i kroppen er en del av det å trene hardt. Hvis man ikke blir sliten av å trene så trener man ikke hardt nok. Det er veldig mange som tror at dersom de er slitne på trening og presterer dårlig på trening så er noe feil. Om man alltid er sterkest og best på trening så blir man ikke sterkest og best på sikt!En av forskjellene på å klatre som vanlig og å følge den samme malen for enhver klatreøkt og å trene systematisk er nettopp det at man tillater seg å bli helt utslitt når man trener etter et system. Mange vil kunne redusere mengden tid de bruker på klatring og trening og ha mye bedre effekt av den tiden de bruker. Men da må de også tåle å bli i dårligere form i en periode.Det er ikke uvanlig å kjenne at graden på det man klatrer er ganske uvesentlig i den betydning at man blir like utslitt uansett om man klatrer hardt eller lett. Når man har dratt på seg en restitusjonsgjeld så ønsker kroppen mest av alt å hvile så all trening kjennes hardt. Som Lisa sier: «Jeg har sovet sjukt mye.» Jeg har hatt perioder der jeg har følt meg så nede i kjelleren at jeg ikke orker å trene like hardt. Hva skal jeg gjøre med det?Å klare å gjennomføre trening med en sliten kropp kan være tungt mentalt. I alle fall når man merker at det som på papiret burde være grei klatring kjennes nesten helt umulig tungt. I all trening er det innsatsen og intensiteten man klarer å legge inn som bestemmer effekten av det man gjør. Når man blir demotivert og kjenner på at det er tungt og tyngre enn man skulle ønske er det ekstra vanskelig å holde trykket oppe på treningen. Det er lettere å gjennomføre en trening noen andre har satt opp og når man følger en plan.De som trener for seg selv uten oppfølging eller kunnskap vil raskt kunne tenke at «nå er jeg så jævlig sliten, må ha en hviledag». Dette har Lisa selv fått kjenne på og har sagt det godt «Ellers har jeg hatt en motivasjonsknekk av og til, men har tenkt at jeg bare må være tro mot opplegget». <a></a><h2>Hvordan blir kroppen etter en periode med hard styrketrening? </h2>Største forskjellen på styrkeperioden i forhold til utholdenhetsperioden er at treningene er mer intense og kortere. Utholdenhetstreningene kan være aktiv klatring opp til 1,5 time i løpet av en treningsøkt. Det er mye tid å være i veggen og man opplever gjerne å få vondt i føttene fordi skoene er på lengre enn man er vant til, huden er sår og vond og det er tungt å motivere seg til å fullføre treningene.En tung styrkeøkt kan ha aktiv trening som er ned mot 15-20 minutter med aktivitet og resten hvile. En vanlig runde med fingerbrett kan for eksempel være 7 sekunder heng, 3 sekunder hvile og 7 repetisjoner før 2,5 minutt hvile. Totalt blir det 49 sekunder aktivitet på 4,5 minutter. Styrketrening og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/slik-trener-du-power-kraftoverfoering-i-klatring' target='_self'>trening av power</a> er tungt og utmattende. Det er vanlig å anbefale opp mot 72 timer hvile etter en maksimalt tung styrkeøkt for å sikre at man er helt uthvilt. I en styrketreningsperiode vil man derfor ofte måtte trene uten å være helt uthvilt. Resultatet er det man kaller en «restitusjonsgjeld». En restitusjonsgjeld vil resultere i at man kjenner seg sliten og tung i kroppen, blir gjelden for høy (man presser seg for hardt) kommer skadene raskt.Det er en til tider hårfin grense mellom å presse seg hardt nok til å få god effekt av treningen og å bli skada. Jo tettere opp mot grensen for en skade man klarer å pushe seg, jo bedre effekt vil det være av treningen. For en som ikke har erfaring til å kjenne på kroppen hvor grensen går, eller kunnskap nok om å styre belastning er sjansen stor for at man blir skada!En ting som er viktig å huske på er at man ved å slite ut kroppen helt i en periode gjør at kroppen både er mer mottagelig for skader og sykdom i denne perioden.  En annen ting man må ta i betraktning i en treningsperiode er at man må spise og sove mer enn man vanligvis gjør. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/faa-tips-til-aa-lage-ditt-treningsprogram-i-klatring' target='_self'>Les også om hvordan du kan lage ditt eget treningsopplegg. </a><a></a><h2>Hvordan har Lisa trent i denne perioden? </h2>Basert på testprotokollen til Lisa trenger Lisa å trene mer styrke og maks styrke. Hun har jevnt over god utholdenhet, men sliter med å restituere seg raskt etter hun for eksempel har gått et hardt flytt. Lisa har i all hovedsak trent hjemme denne perioden. Det har i snitt vært to tunge <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/treningsbjelker/test-av-beastmaker-1000' target='_self'>beastmaker-økter</a> i uka, sammen med mage/ryggøvelser. Hun har brukt beastmaker-appen, og det har fungert veldig fint. Når det er 2 ½ minutts hvile mellom hvert heng så har hun gjort mage/ryggøvelser. Med det har en økt på fingerbrettet vært i sum en solid treningsøkt. En tredje treningsøkt i uka har vært å klatre lette tauruter, og i og med det har vært ok vær i Oslo har hun klatret tau ute. Den harde styrketreningsperioden har vart i en måned. <a></a><h2>En status quo-runde på Hellerud </h2>Jeg var med Lisa en dag på Hellerud for å være med når hun testa ruta hun ønsker å gå. I fjor høst var det helt umulig å gå 8- og Lisa sin beste rute var én 7/7+. Hun sa selv at det virket helt utopisk å skulle kunne gå 8- denne sesongen.Så vi dro ut sammen, Lisa som utslitt klatrer med 10 uker trening i kroppen og null forventning om å klare noe som helst og jeg som trener full av forventning og optimisme på Lisas vegne.I løpet av økta dundra Lisa opp crux-sekvensen uten problem flere ganger. Første runde opp var hun så overrasket selv at hun mista konsentrasjonen helt og glapp av med beina 3 ganger, ble hengende og gikk hele cruxet likevel!Det var enormt gøy å se og oppleve hvordan motet og entusiasmen steg for hvert flytt. Nå venter to uker med restitusjonstrening for å la kroppen bygge seg opp igjen etter 10 uker med tung trening så vil Lisa være i sitt livs beste form med gode forutsetninger for å klare å gå drømmeruta!

Lisa har trent så hardt at hun visner på ruter som tidligere var oppvarmingsruter før hun startet på den harde styrketreningsperioden. Likevel er det bevist at treningen fungerer. 

Styrketrening legger grunnlaget for å klatre hardere

Ved valg av klatresko bør du sette deg inn i hva slags fot du har. Alle klatresko lages ut i fra en lest, eller en idealfot. Avhengig av hva slags fotform du har vil det være forskjell på hvilken produsent som passer foten din.<a></a><h2>Det er tre hovedtyper føtter:</h2><a></a><h2>1. Egyptisk</h2><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/egyptisk/9428920-1-nor-NO/egyptisk-crop400.jpg" width="400" height="400" style="border: 0px;" alt="egyptisk" /> 
 
 
 
</div>Stortåa er størst og de andre tærne blir mindre ned til lilletåa som den minste. Produsenter som passer denne foten er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-scarpa-drago' target='_self'>Scarpa </a>og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-black-diamond-shadow2' target='_self'>Black Diamond</a>.<a></a><h2>2. Gresk</h2><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gresk/9428924-1-nor-NO/gresk-crop400.jpg" width="400" height="400" style="border: 0px;" alt="test klatresko" /> 
 
 
 
</div>Andre tå er lengre enn stortåa. Produsenter som passer denne foten er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-tenaya-mastia' target='_self'>Tenaya</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-five-ten-aleon' target='_self'>Five Ten</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-evolv-zenist' target='_self'>Evolv</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-black-diamond-shadow2' target='_self'>Black Diamond</a>.<a></a><h2>3. Romersk</h2><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/romersk/9428928-1-nor-NO/romersk-crop400.jpg" width="400" height="400" style="border: 0px;" alt="test klatresko" /> 
 
 
 
</div>Stortåa og andre tå er like lange. Produsenter som passer denne foten er <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-black-diamond-shadow2' target='_self'>Evolv</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-ocun-bullit' target='_self'>Ocun</a>.<a></a><h2>Hallux Valgus</h2>Dette er et vanlig problem. Dette er en arvelig deformitet av stortåens grunnledd. Dersom flere av familiemedlemmene dine har dette problemet bør du velge klatresko som er litt bredere, slik som <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-five-ten-high-angle-pro' target='_self'>Five Ten</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-ocun-bullit' target='_self'>Ocun</a>. Hvis stortåen endrer seg over tid kan det være lurt å ha kontakt med en lege for å ta røntgen av foten jevnlig for å følge opp endringene og passe på at det ikke blir et problem som gir smerter.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hallux-valgus/9428932-1-nor-NO/hallux-valgus-crop400.jpg" width="400" height="400" style="border: 0px;" alt="test klatresko" /> 
 
 
 
</div>Det er ingen direkte sammenheng mellom Hallux valgus og trange sko (tidligere trodde man at blant annet høyhæla sko ga problemer) og sterke muskler sammen med fri bevegelse av tærne når man ikke klatrer vil kunne hjelpe.Les vår test av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-sju-par-klatresko-for-bratt-klatring-og-buldring' target='_self'>sju par aggressive klatresko</a>, der du etter all sannsynlighet vil finne en av de som vil passe foten din.

Vi mennesker har ulike type føtter, og skal du ha aggressive klatresko bør du se nøyere på hvilken fotform du har før du velger klatresko. 

Slik velger du riktig klatresko til din fotform

Five Ten Hiangle Pro er den mest spesialiserte skoen i testen. Her snakker vi ekstremt fokus på moderne bratt buldring!Testens suverent vanskeligste å få på foten. Skoen er ekstremt myk og sitter svært godt på foten når man først har klart å komme seg ned i skoen. Er den lett å ta på vil den antagelig være for stor! Kjøpes denne skoen for stor vil den miste presisjonen og være vanskelig å klatre med. Om det er verdt slitet med å få skoen på er selvsagt en vurdering hver enkelt må gjøre selv.Importør og produsent hevder at skoen utvider seg cirka en halv størrelse og blir lettere å ta på etter hvert som skoen er gått inn. Dette er imidlertid ikke erfart i testen.Vil passe de med smale føtter.<ul>
<li>Oppgitt størrelse: 43.5</li>
<li>Reel størrelse: 38.5</li>
<li>Materiale: Syntetisk skinn</li>
<li>Stramming: en borrelås</li>
<li>Gummitykkelse: Ikke oppgitt</li>
<li>Gummitype: Stealth C4</li>
<li>Vekt: Ikke oppgitt. Målt vekt 221 gram str 43.5</li>
</ul>Ruter inne: Denne skoen er svært myk og må være veldig trang for at man skal kunne utnytte skoens ekstreme egenskaper. Den egner seg derfor ikke til å klatre ruter med, og spesielt ikke innendørs da store grep presser gjennom gummien. Skoen er alt for trang og myk til å gi støtte og den blir raskt ubehagelig på store inneklatregrep.  Buldring inne: Svært god til toe-hooks og volumer. Når skoen er i rett størrelse oppleves den som stivere enn den er grunnet tensjonen man får i gummien av at den er trang. Dette gjør at man står stødig og godt på små fottak selv i takoverheng. Siden skoen er myk er den også god til å stå på volumer med. Mangler noe stivhet til å utvikle kraft på tynne lister.Buldring ute: Veldig presis på små fottak i bratta. Er lett å stole på selv på svært små fottak. En av testens beste i bratta! Toe hooks og heel hooks kjennes helt annerledes ut med denne skoen enn noen av de andre takket være raust med gummi over tærne.

Supermyke Five Ten Hiangle Pro er en av testens mest spesialiserte klatresko for bratt og krevende buldring.

Test av Five Ten Hiangle Pro

Klatresko er et teknisk produkt som er spesialisert til en type klatring. Det er ikke sånn at du kan kjøpe deg én sko og forvente at den funker like bra til alt.Akkurat som du kjøper ett par sko til dressen, ett til å løpe med og ett par til å gå i fjellet med trenger du flere typer klatresko.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/buldresko-test/9428916-1-nor-NO/buldresko-test-crop400.jpg" width="400" height="532" style="border: 0px;" alt="test klatresko" title="TEST: Skoene er grundig testet av Gudmund Grønhaug." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TEST: Skoene er grundig testet av Gudmund Grønhaug.</div> 
 
 
 
</div>Alternativet er å ha én sko som er veldig god til det du gjør mest og dårligere til alt annet. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/slik-velger-du-riktig-klatresko' target='_self'>Kjøper du feil skotype</a> vil du få en sko som er dårlig til det du gjør mest, derfor er det lurt å enten ha flere typer sko, eller tenke seg godt om før man kjøper den ene skoen man skal bruke til alt.Denne testen er gjort med aggressive sko ment for <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_self'>buldring</a> og bratt <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_self'>sportsklatring</a>. Ingen av disse skoene vil være et naturlig førstevalg til å klatre mye med innendørs, eller klatring som er rundt vertikal utendørs. For vertikal klatring eller mengdetrening innendørs vil det være lurt å velge en sko som er stivere og mindre aggressiv.<a></a><h3>Hva er en aggressiv klatresko?</h3>Typiske trekk ved en aggressiv klatresko er at den har en tynn eller ingen midtsåle. I stedet for å ha en stiv midtsåle er det en gummirand som går fra hælen og inn til midten av skoen som strammer opp skoen. Det er denne randen som ofte gjør at aggressive klatresko er vanskelig å få på seg.Hvis man ikke får god hjelp og veiledning i butikken vil de fleste ende opp med en sko som er for stor første gangen man kjøper en aggressiv klatresko rett og slett fordi skoen er så vanskelig å få på foten at man gir opp. Det er ikke uvanlig å bruke ett minutt eller tre for å få skoen på foten de første gangene.At en aggressiv klatresko er vrien å få på seg betyr ikke at den er for liten. Aggressive klatresko er laget sånn at det er nødvendig å ha den så trang som mulig for å få strammet opp gummiranden. Dersom man kjøper en aggressiv sko for stor slik at den er lett å ta på vil man ikke få strammet opp gummiranden og skoen blir slapp og upresis. En slapp og upresis sko vil slites ut raskere, være ubehagelig å ha på og fremstå som et dårlig kjøp.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatresko/9428912-1-nor-NO/klatresko-crop660.jpg" width="660" height="200" style="border: 0px;" alt="test klatresko" title="AGGRESSIVE SKO: Sju par sinte klatresko er med i testen. Foto: Gudmund Grønhaug" /><div class='alternativeImgTextNormal'>AGGRESSIVE SKO: Sju par sinte klatresko er med i testen. Foto: Gudmund Grønhaug</div> 
 
 
 
</div>Selv om skoen skal være så trang som mulig skal den IKKE være ubehagelig. En sko som er ubehagelig vil ødelegge klatregleden og ikke gi det presise gode fotarbeidet vi trenger.Siden det ikke er en midtsåle i skoen krever det mer aktivt muskelarbeid og bruke skoen. En nybegynner vil skli av fottakene og bli sliten i foten raskere enn en som har klatret lengre og har utviklet muskulaturen i foten.En aggressiv klatresko vil også ha god plass til å krølle tærne i tåboksen. Til forskjell fra klatresko som ble laget på 1990-tallet og tidlig 2000 så er det ikke lenger sånn at man skal stappe foten inn i en vond og ukomfortabel sko. Moderne aggressive klatresko skal være utformet slik at det er plass til å krølle tærne komfortabelt. Skoen vil være trang, veldig trang, men ikke ukomfortabel.En sko som har riktig passform til foten din kan være veldig trang uten at det er ubehagelig og vondt. En aggressiv klatresko som ikke er veldig trang vil antagelig skli av de minste fottakene fordi det blir gummi til overs foran tærne. Denne gummien vil brettes av fottaket og skoen glipper. Det tredje kjennetegnet på en aggressiv klatresko er at de har en stram hælkappe som er god til å heelhooke med. Hvis det er gummi til overs rundt hælen vil man ikke kunne bruke hælen like aktivt når man klatrer.Det siste som må sies om aggressive klatresko er materialet de er laget av og tykkelsen på gummien. Mange av de aggressive klatreskoene på markedet er laget av helsyntetisk materiale og har mye gummi på oversiden av skoen. Syntetisk materiale strekker seg mindre enn lær slik at skoen holder formen bedre. Minuset er at en sko med mye gummi ikke vil tilpasse seg foten i like stor grad som en sko av lær. Gummien på oversiden av skoen er der for å gi bedre toe-hookegenskaper. Aggressive klatresko ment for bratt og vanskelig klatring har som regel tynn gummi i sålen. Jo tynnere gummien er jo mer følsom vil skoen være. Den tynne gummien gjør at en nybegynner eller en klatrer med mindre presist fotarbeid vil slite ut skoen raskt. <a></a><h3>Hva er riktig størrelse på klatreskoene?</h3>Størrelsen på klatresko er for mange et komplett mysterium. Variasjonene i hvilken størrelse man bruker i klatresko fra forskjellige produsenter og modeller er stor. Til og med forskjellige modeller fra samme produsent kan man ende opp med forskjellige størrelser av.  Årsaken til denne forvirringen er at noen produsenter oppgir reell størrelse på klatreskoene, mens andre gjetter hvilken størrelse du skal ha i klatresko ut i fra din vanlige skostørrelse. La Sportiva (som ikke er med i denne testen) er et eksempel på en produsent som oppgir reell størrelse på sine klatresko. Alle produsentene i denne testen oppgir den størrelsen de gjetter på at du skal ha ut i fra størrelsen på vanlige sko.Men, størrelsen du skal ha i klatresko er også avhengig av type sko, hva du skal bruke den mest til og hva slags type klatring du driver mest med. En langtursko eller en sko for mengdetrening kan gjerne være litt løsere enn en aggressiv klatresko ment for korte ruter eller buldring. Som en tommelfingerregel vil man kunne si at alle skoene som er med i denne testen bør være ca en halv størrelse mindre enn dine vanlige sko. Unntaket denne gang er Evolve som jeg måtte gå en halv størrelse opp for å få på foten.Alle klatresko lages ut i fra en lest, eller en idealfot. Avhengig av hva slags fotform du har vil det være forskjell på hvilken produsent som passer foten din. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/slik-velger-du-riktig-klatresko-til-din-fotform' target='_self'>Les mer om ulike fotformer før du leser testen videre.</a><a></a><h3>Slik er testen er gjennomført:</h3><ul>
<li>Alle skoene er målt med ytre mål for å finne reel størrelse på skoene. </li>
<li>Alle skoene er veid med kjøkkenvekt.</li>
<li>Skoene er testet ved bratt buldring innendørs og utendørs. De er også testet ved å klatre «vanlige» ruter innendørs for å kjenne på hvordan skoen er å hå på og bruke tilsvarende ruteklatring utendørs. </li>
<li>Alle skoene er testet på de samme bulderne ute og ruter inne. De beste skoene er testet en ekstra runde på et mindre bratt bulder ute. </li>
</ul><div class="factboxwrap">
<h3>Forklaring på testscore</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>
Toe hooks: Hvordan skoen er å henge på en toe hook.</li>
<li>
Heel hooks: Hvordan skoen er å bruke på heel hooks.</li>
<li>
Brukervennlighet: Hvordan skoen er å ta av og på, om den er behagelig å ha på over tid.</li>
<li>
Presisjon på små fottak i bratt terreng: Kjennes skoen stabil på fottakene, kan man tråkke til skikkelig.</li>
<li>
Kraft på små fottak i nær vertikalt terreng: Skoene oppfører seg annerledes og må tåle større krefter i nær vertikalt terreng. </li>
<li>Totalt inntrykk</li>
</ul></div>
</div>

Vi har testet sju par aggressive klatresko – altså sko beregnet på de hardeste rutene og bulderne, fra merkene Five ten, Ocun, Tenaya, Black Diamond, Evolv og Scarpa.

Test av sju par klatresko for bratt klatring og buldring

Dette er den eneste skoen i testen hvor størrelsen i forhold til vanlige sko måtte økes med et halvt nummer i forhold til vanlig skostørrelse.Zenist er en myk og behagelig sko med svært myk hælboks. Mye gummi over vrista. Gummien over vrista er tynnere på Zenist enn de andre skoene i testen. Den myke gummien gir god komfort, men vil slites raskere vekk dersom man bruker mye toe-hooks.Med så mye gummi på skoen blir det varmt og klamt i skoen om den ikke tas av jevnlig. Hempa som er til å dra skoen på foten over vristen er av så stivt materiale at det blir smertefullt å stramme borrelåsen. Resultatet er at skoen ikke kan strammes skikkelig igjen. Vil passe de med medium smal fot.<ul>
<li>Oppgitt størrelse 44</li>
<li>Reel størrelse: 36.5</li>
<li>Materiale: Syntetisk skinn</li>
<li>Stramming: en borrelås</li>
<li>Gummitykkelse: 4,2mm</li>
<li>Gummitype: Trax sas</li>
<li>Vekt: ikke oppgitt. Målt vekt 218 gram i str 44</li>
</ul>Ruter inne: God følsomhet, skoen er en anelse for myk til å klatre mye på store grep. Nå er det heller ikke dette skoen er laget for så det er ikke overraskende.  Buldring inne: Glimrende på bratt buldring med toe-hooks og volumer. Den myke skoen er god til å stå på volumer med.Buldring ute: Svært god følsomhet. Det er uproblematisk å stå på svært små fottak. Skoen sitter tett på foten og med tynn gummi som gir god kontakt med det man står på er skoen lett å stole på. Overraskende god på svabuldring! Ikke god på tynne lister der det skal utvikles mye kraft, da blir skoen for myk.

Evolv Zenist er en aggressiv klatresko i helsyntetisk materiale, som gir en myk og behagelig klatresko med veldig myk hæl.

Test av Evolv Zenist 

I denne episoden av Klatreskolen skal redaktør Dag Hagen og Nikolai Kolstad fra NKF ta for seg hvordan man snur på toppen av ruta. Dette er noe av det klart viktigste alle uteklatrere må beherske.Hvordan ankeret ser ut, med bolter, slynger, karabinere eller ringer er ikke standardisert, så det er opp til deg som klatrer å finne en løsning på. Klatreskolen hjelper deg, se videoen nedenfor.Mange steder kan du sette standplasser eller snu med god samvittighet, slik det for eksempel er godt med plass til å gjøre på Store Skagastølstind. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind/de-fem-flotteste-paa-store-skagastoelstind' target='_self'>Her kan du lese om mange av de ulike rutene opp denne fjellklassikeren</a>!<a></a><h4>Ankeret</h4>Toppen av ruta kalles ankeret, og består av to uavhengige fester. Et toppanker består også av to uavhengige fester innendørs, men der er det det karabinere som allerede henger der. Dilemmaet når du kommer ut er at du har ofte et toppanker som har to uavhengige fester men med to ringer. Da må du lære deg å tre tauet gjennom og du må snu på en annen måte enn når du klatrer innendørs. Du kan se en grundig gjennomgang i videoen under, og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen' target='_self'>klikke her for å se flere episoder av klatreskolen</a>. Det første du må gjøre er å legge opp en siste kortslynge og be din sikringspartner om å spenne tauet så du henger godt fast.Trygt oppe må du plassere to slynger i ankeret, så de kan holde deg på plass. Deretter bør du knyte en ekstra åttetallsknute i dette tauet som du fester i sela. Det er først på dette punktet at du har laget deg to sikringspunkter, så du kan løsne ditt opprinnelige tau.Nå kan du trekke tauet gjennom toppankeret, og binde deg inn i selen med en åttetallsknute - da skal du være klar for å fire deg ned. Det er veldig viktig at du tester det nye systemet og ber sikreren stramme inn på tauet så du ser at det nye systemet fungerer. Deretter kan du løsne det "gamle" systemet og anvende den nye åttetallsknuten som du nå har tredd gjennom disse to ringene. <div class="object-center"> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-22-214/5316833-1-nor-NO/15-22-21-crop980.jpg" width="1600" height="899" style="border: 0px;" alt="snu" /> 
 
 
 
</div>ANKERMANN: Nikolai Kolstad fra Norges Klatreforbund demonstrerer hvordan du sikrer deg og snur på toppen av ruta. Foto: Christian Nerdrum<a></a><h4>Nedfiringen</h4>Den siste fasen er viktig å sørge for at man gjør ting i riktig rekkefølge. Nå skal du fire deg ned mens du tar med deg slyngene dine, og sikreren din skal igjen ta over ansvaret for deg.Sørg for å opprettholde god kommunikasjon med sikreren din, og få med deg alle slynger og sikringer du har lagt igjen på vei opp ruta di. <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14762311' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><div class="factboxwrap">
<h3>KLATRESKOLEN</h3>
<div class="factbox">
<a></a><h2>SESONG 2</h2>
EPISODE 1: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-begynner-du-aa-klatre-utendoers' target='_self'>Fra inne til ute</a>
EPISODE 2: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-klatring-paa-naturlige-sikringer' target='_self'>Klatring på naturlige sikringer</a>
EPISODE 3: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-snu-paa-toppen-av-klatreruta' target='_self'>Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</a>
EPISODE 4: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/kurs-i-bruk-av-kamkiler' target='_self'>Bruk av kamkiler</a>
EPISODE 5: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/sikkerhetskurs-for-uteklatring' target='_self'>Sikkerhet ute – dette bør du passe på</a>
EPISODE 6: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-guide-til-bruk-av-kiler' target='_self'>Plassering av kiler</a>
<a></a><h2>SESONG 1</h2>
EPISODE 1: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/grunnkurs-i-klatring-for-nybegynnere' target='_self'>Klatre på topptau</a>
EPISODE 2: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/laer-deg-sikring-av-klatrere-paa-led' target='_self'>Sikre på led</a>
EPISODE 3: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/kurs-i-aa-klatre-paa-led' target='_self'>Klatre på led</a>
EPISODE 4: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvilken-karabin-boer-du-bruke' target='_self'>Valg av karabiner</a>
EPISODE 5: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/laer-aa-bruke-taubrems' target='_self'>Taubremsassistenten</a>
EPISODE 6: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatreteknikk-bruk-beina' target='_self'>Bruk beina (teknikk, del 1)</a>
EPISODE 7: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/avansert-klatreteknikk-krimping-og-fotarbeid' target='_self'>Krimp, grip og stå godt i veggen (teknikk, del 2)</a>
EPISODE 8: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/guide-til-kjoep-av-klatreutstyr' target='_self'>Hvor små må skoene være?</a>
</div>
</div>

Noe av det viktigste du må kunne som uteklatrer er å snu trygt på toppen av ruta. I denne episoden gir vi deg de beste rådene for hvordan du gjør det!

Hvordan snu på toppen av klatreruta

Hvis du skal klatre utendørs så trenger du litt mer utstyr enn innendørs.Det kan være vanskelig å finne ut hva du skal kjøpe, men her får du basisutstyret for å komme i gang med uteklatring. I tillegg må du sørge for å tilegne deg kunnskapen til å klatre utendørs, og det finnes mange som tilbyr kurs som inne til ute-kurs eller kurs i sportsklatring. For noen år siden hadde vi en<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-begynner-du-aa-klatre-utendoers' target='_self'> webserie som heter Klatreskolen</a>, og her kan du få mange tips til hvordan klatre trygt utendørs. <a></a><h2>Det personlige utstyret </h2>Når vi snakker om personlig utstyr, er det utstyret som er ditt private utstyr. Klatretau er for eksempel ikke personlig utstyr, men utstyr du deler med taukameraten din og herunder definert som fellesutstyr. <a></a><h4>Dette er det absolutte minimum av personlig utstyr du trenger: </h4>1. KlatreseleAlle som skal klatre innendørs eller utendørs trenger minimum en klatresele. Vi har <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatreseler' target='_self'>testet mange klatreseler</a>, både for herrer og damer. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-wild-country-session-crop1280/17778872-1-nor-NO/test-av-wild-country-session-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="578" style="border: 0px;" alt="test-av-wild-country-session-crop1280" /> 
 
 
 
</div>2. KlatreskoDet finnes mange varianter av klatresko, men du bør ha klatresko. Her har vi blant annet testet <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-sju-par-klatresko-for-bratt-klatring-og-buldring' target='_self'>sju par aggressive klatresko</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-klatresko-for-jenter' target='_self'>klatresko for jenter</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/test-av-klatresko-for-nybegynnere' target='_self'>klatresko for nybegynnere</a>. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/scarpa-test-av-klatresko-crop1280/17778876-1-nor-NO/scarpa-test-av-klatresko-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="476" style="border: 0px;" alt="scarpa-test-av-klatresko-crop1280" /> 
 
 
 
</div>3. Taubrems med skrukarabiner. Her kan du velge om du vil bruke <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/taubremser' target='_self'>en vanlig tubebrems, assisterte taubremser eller geometrisk assisterte taubremser.</a> Uansett, du må ha en taubrems.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image-singing_rock_buddy_set_taubrems___karabi-1901761903/17778880-1-nor-NO/web_image-singing_rock_buddy_set_taubrems___karabi-1901761903-crop660.jpg" width="610" height="450" style="border: 0px;" alt="WEB_Image Singing_Rock_Buddy_set_taubrems___karabi-1901761903" /> 
 
 
 
</div>4. En ekstra skrukarabiner hengende i sela. Dette trenger du dersom du eventuelt skal <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-snu-paa-toppen-av-klatreruta' target='_self'>snu på toppen av ruta.</a><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/web_image_hms_skrukarabiner_edelrid__d4676-709067519/17778884-1-nor-NO/web_image_hms_skrukarabiner_edelrid__d4676-709067519-crop660.jpg" width="610" height="450" style="border: 0px;" alt="WEB_Image_HMS_Skrukarabiner_Edelrid__d4676-709067519" /> 
 
 
 
</div>5. KlatrehjelmMange på cragget er for kule til å bruke hjelm, men det er stein vi klatrer på og den steinen viser seg av og til og dette ned. Hvis du skal velge hvem som skal bruke hjelm så må i det minste sikreren bruke hjelm. Det kan jo hende at klatreren mister noe på veien opp, og da er det fint å hjelm.<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatrehjelmer' target='_self'> Les våre tester av klatrehjelmer. </a><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-petzl-meteor-crop1280/17778888-1-nor-NO/test-av-petzl-meteor-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="660" style="border: 0px;" alt="test-av-petzl-meteor-crop1280" /> 
 
 
 
</div>Kalkpose med kalk eller flytende kalk. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/leo-boee-dropper-kalkposen' target='_self'>Noen bruker ikke kalk</a>, men de aller fleste klatrere setter pris på å bruke kalk for å øke friksjonen en smule. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-kalkpose' target='_self'>Les også om hvordan du velger riktig kalkpose.</a> Senere studier har vist at <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/kalk-i-pulverform-sprer-ikke-korona' target='_self'>kalk i pulverform ikke sprer korona</a>, og også at <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/flytende-kalk-kan-drepe-korona' target='_self'>flytende kalk er fordelaktig mot koronasmitte</a>.  <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/black-diamond-gym-chalk-bag-crop980/17778892-1-nor-NO/black-diamond-gym-chalk-bag-crop980-crop660.jpg" width="660" height="660" style="border: 0px;" alt="black-diamond-gym-chalk-bag-crop980" /> 
 
 
 
</div><a></a><h2>Fellesutstyret </h2>Du skal forhåpentligvis klatre sammen med noen, med mindre du er en loner og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/vinteren-jeg-laerte-meg-aa-clogge' target='_self'>skal clogge</a>. I dette tilfellet forutsetter vi at du skal klatre med noen andre, og da er det noe man kaller for fellesutstyret. Dette er hva du trenger minimum av fellesutstyr for å klatre:1. Klatretau Du trenger et klatretau, og skal du kjøpe et nytt tau til uteklatring så bør du kjøpe minimum et 70 meters tau. Det finnes mange ruter som er 30-35 meter lange, og da er ikke 60-meterstauet ditt tilstrekkelig.<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-tau-til-uteklatring' target='_self'> Les vår siste test av tau til uteklatring som er helimpregnerte.</a> Det er også fint å ha tauet i noe. Det kan være en IKEA-pose eller noe litt mer fancy som en taubag. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/taubager' target='_self'>Les vår test av taubager. </a><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-tau-til-uteklatring-crop1280/17778896-1-nor-NO/test-av-tau-til-uteklatring-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="398" style="border: 0px;" alt="test-av-tau-til-uteklatring-crop1280" /> 
 
 
 
</div>Minimum 12 ekspresslyngerPå cragget er det bolter med mindre du klatrer på naturlige sikringer men det utelater vi her. I disse boltene må du hekte på ekspresslynger, også kjent som kortslynger. Du klipper inn den delen av kortslynga som har en løs karabiner inn i bolten, og den enden av kortslynga som har en fast karabiner klipper du tauet inn i. På de aller fleste ruter som er mellom 10-20 meter vil du ikke trenge mer enn 12 ekspresslynger. Men enkelte ruter er tettere bolta, og går du på ruter som er opp mot 35 meter bør du ofte ha med deg minimum 15 ekspresslynger. Men stort sett greier du deg med 12 som en start. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/c4liktwthq3ysvhasgzr/17778918-1-nor-NO/c4liktwthq3ysvhasgzr-crop660.jpg" width="660" height="599" style="border: 0px;" alt="c4liktwthq3ysvhasgzr" title="På kortslyngene er det en del som har gummi på karabineren for å holde den fast. Den karabineren som er fast skal klippes inn i tauet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>På kortslyngene er det en del som har gummi på karabineren for å holde den fast. Den karabineren som er fast skal klippes inn i tauet.</div> 
 
 
 
</div> Skal du lage topptau må du sørge for å ha en skrukarabiner og en ekspresslynge i toppen. Dersom det ikke er clip-in anker må du snu på toppen av ruta. Les om<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-snu-paa-toppen-av-klatreruta' target='_self'> hvordan du snur på ruta dersom det ikke er clip-in anker. </a><a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/10-sportsklatrefelt-du-boer-besoeke-i-norge' target='_self'>Sjekk ut vår anbefaling av 10 sportsklatrefelt du bør besøke i Norge. </a>

Det er mye klatreutstyr man kan kjøpe seg, men her får du minimumracket av hva du trenger for å klatre utendørs på klatrefeltet.

Dette trenger du for å klatre ute på cragget 

Verdenscupen ble arrangert i Meiringen i Sveits, og det var stor spenning knyttet til utøverne – hvem har brukt tiden godt, har noen mistet nivå, har det kommet noen nye, og selvfølgelig om konkurransen kunne arrangeres forsvarlig med tanke på omstendighetene i verden. Forrige verdenscup i buldring var i juni 2019 da hele 2020-sesongen ble avlyst på grunn av pandemien.<a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/aarets-eneste-verdenscuprunde' target='_self'> </a><a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/aarets-eneste-verdenscuprunde' target='_self'>Det ble en verdenscup i 2020, og det var i tauklatring. </a>I helgen ble det klatret uten publikum og utøverne hadde stort sett på seg masker under hele arrangementet, bortsett fra under selve konkurranseklatringen.Emma Wollebæk, Ingrid Kindlihagen og Regine Storå deltok med det norske flagget på ryggen og dette var deres første verdenscup. Som henholdsvis to juniorer og en første års senior var deres første møte med verdenscupen preget av spenning, og tilbakemeldingen fra de unge jentene var at det var kjekt å kjenne på seniornivået og at de ønsker å delta på flere konkurranser. Ingrid ble beste norske med to topp og tre soner, og Emma og Regine fikk begge en sone hver. På grunn av mange deltagere ble dameklassen delt inn i to grupper hvor Ingrid havnet i gruppen som endte med å kreve fire topp og fem soner for å gå videre til semifinale, mens Emma og Regine havnet i den andre gruppen som krevde to topp og fem soner. Lørdag kveld ble det klatret finale med kjente og ukjente fjes. Japan hadde en ny finalist i herreklassen Sohta Amagasa, og Frankrike, Slovenia og USA hadde hver sin nye finalist; Oriane Bertone, Vita Lukan og Natalia Grossman. Selv var jeg veldig spent på hva Oriane kunne få til som senior etter å ha dominert juniorkonkurransene siden hun var gammel nok til å konkurrere, og utkonkurrert alle de franske damene på treningskonkurranser det siste året. Hun har også utmerket seg særs godt på stein med mange harde bestigninger i Font, inkludert en 8C førstebestigning. Nå er hun gammel nok til å delta på seniorkonkurranser og hun skuffet ikke.  Janja Garnbret var dog like uslåelig som hun var i 2019 og tok en dominerende seier med fire topp i finalen. Hun toppet alle buldrene i hele konkurransen og de fleste av dem i første forsøk. Damefinalen ble spennende å følge på grunn av kampen om pallen. De to nykommerne Oriane og Natalia var fryktløse og tok henholdsvis sølv og bronse med to topp og fire soner hver. I herrefinalen ble det en kamp mellom Japan og Tsjekkia hvor Yoshiyuki Ogata og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/adam-ondra' target='_self'>Adam Ondra</a> var eneste til å toppe henholdsvis bulder en og to, begge toppet bulder tre og finalen ble avgjort på siste bulder. Ondra toppet bulderet som siste klatrer i finalen etter at Ogata måtte nøye seg med sone. Med det ble<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/adam-ondra' target='_self'> Adam </a>eneste herre med tre topp. Japan fulgte opp med bronse, 4. plass og 6. plass.<a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/resultater/ingrid-kindlihagen-til-semifinale-i-europacupen-i-buldring' target='_self'>De tre norske jentene ble værende i Østerrike på samling etter forrige helgs europacup og de har brukt tiden godt.</a> Ingrid er veldig fornøyd med å ha tatt beslutningen om å være med tross karantene ved hjemreise. <blockquote>Etter 1,5 år uten buldrekonkurranser var det kjekt å konkurrere igjen. Det har vært en veldig fin tur og jeg angrer ikke på at jeg dro tross en uke karantene når vi kommer hjem og en del ekstra styr, sier Ingrid.  </blockquote>Lagleder Anders Kindlihagen rapporterer om at nivået ikke er skremmende høyt for jentene og at erfaringen de tok meg seg her er uvurderlig. Ingen av utøverne her er overmennesker, og det er små marginer før det ble sanket flere soner og topp, avslutter Anders.Ved ankomst i Norge venter karantene, og forhåpentligvis kan de tilbringe den hjemme. Ved avreise for ti dager siden var det ukjent om toppidrett går under kategorien «nødvendig jobbreise» som gir fritak fra karantenehotell. Neste verdenscup er i Salt Lake City, USA, om en måned hvor ingen nordmenn skal delta. Neste <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse' target='_self'>konkurranse</a> med norsk deltagelse blir forhåpentligvis europacup i mai eller juni, men det er fortsatt usikkert om Norge sender utøvere til disse. Neste verdenscup i Europa er i slutten av juni og der kan vi forvente norsk deltagelse. <a href='https://www.ifsc-climbing.org/index.php/component/ifsc/?view=event&WetId=1187' target='_self'>Se alle resultater på IFSC sine hjemmesider. </a>

Etter et langt avbrekk er verdenscupen i buldring endelig i gang, og fra Norge stilte Emma Wollebæk, Ingrid Kindlihagen og Regine Storå. Denne gangen ble verdenscupen arrangert i Meiringen i Sveits. 

Ingrid Kindlihagen ble beste norske i verdenscupen i buldring

Denne testpiecen i Tottenveggen har aldri sett sin andrebestigning - før nå. Det er også tre år siden en rute i dette kaliberet har blitt gått i Norge. Reunion ble førstebesteget i år 2000 av svenskene Peter Värvell og Tomas Kempe, og ble gradert til WI5+/M7.  Se også bildegalleri nederst i artikkelen!John Henry Nilssen og Andreas Klarström var gira på en andrebestigning, og tok like gjerne turen på tampen av sesongen den 10.april. Nilssen forteller om dårlige rutebeskrivelser og mye eventyr: – Det finnes lite eller ingen informasjon om ruta, eneste er en skrekkhistorie i isklatreføreren for Hemsedal. Den beskriver kun den vanskeligste miksklatringen og mest hvor dårlig sikret den er. Linjevalg og beskrivelse av de resterende taulengdene er nesten fraværende, sier Nilssen.  I isklatreføreren for Hemsedal, <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/klatreboker/hemsedal-ice' target='_self'>Hemsedal Ice</a>, er Reunion gradert til WI5+/M7, men det er tross alt kun ett taulag tidligere som har gradert den; altså førstebestigerne. Nilssen og Klarström mener den fortjener en høyere gradering: <blockquote>– Vi er ganske sikre på at vi gikk likt som førstebestigerne. Vi valgte hva tror er letteste veien opp hovedveggen, ca. 300 meter 7 taulengder WI6/M8. Vi gikk 3 mikslengder og 4 islengder. Mikslengde 3 kan kanskje graderes til R eller R/X. Resten av ruta er godt sikret, sier Nilssen.  </blockquote>I Hemsedal Ice skriver førstebestiger Peter Värvell at han ville satt en X i seriøsitetsgrad med tanke på standplassen i andre taulengde. <div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">R betyr runout, og R/X betyr runout der fall kan gi alvorlige skader. Disse betegnelsene er blant annet brukt i klatreføreren for Bohuslän. </div>
</div>Nilssen poengterer at de synes det er vanskelig å gradere ruta. Det var jo tross alt mindre is på ruta enn antatt, og det er generelt vanskelig med <a href='https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/graderingssystemet-i-miksklatring' target='_self'>miksgradering</a>. De mener at sånn forholda er nå er Reunion WI6/M8. Men som alle isklatrere vet så kan <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/graderingssystemet-i-isklatring' target='_self'>isgraderingen</a> endre seg fra år til år. Og i dette tilfellet er det kun to taulag som har gått den. – Hvorfor falt valget på denne ruta?– <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/epics/tapphoppet' target='_self'>Erik Grandelius</a> har pratet om denne ruta hele vinteren, men hadde ikke anledning denne helgen. Det er en legendarisk rute og en imponerende førstebestigning for akkurat 21 år siden. Ground up uten borebolter av Peter Värvell og Thomas Kempe. Det var antagelig den hardeste miksruten i Norge i mange år etter den ble gått. Men det er vanskelig å vite sikkert, sier Nilssen. – Reunion er fortsatt antagelig den vanskeligste miksruta på naturlige sikringer i <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/isklatring-i-hemsedal' target='_self'>Hemsedal </a>etter hva vi kjenner til. M9-M10 rutene som er gått i Hemsedal er boltede sportsruter, sier Nilssen. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20210410_184700/12827421-1-nor-NO/20210410_184700-crop980.jpg" width="980" height="1307" style="border: 0px;" alt="20210410_184700" title="Spenstige formasjoner på Reunion." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Spenstige formasjoner på Reunion.</div> 
 
 
 
</div>Vi tok en prat med Geir Arne Bore som hadde en liten<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/epics' target='_self'> epic</a> på Tottenveggen på seint 90-tall: –  Christian Eek og jeg prøvde å gå den i -98 eller -99, men grunnet manglende is prøvde vi å omgå starten med å klatre en linje lenger til venstre, som jeg tror er klatra før eller forsøkt klatra før. Men jeg falt ti meter på led, det kom et kraftig snøvær i en allerede rasutsatt situasjon og vi baila, forteller Bore.  Han forteller videre om få klatrere som bryner seg på slike ruter: – Utfordringen med mikset vinterklatring i Norge er at det er relativt få som gjør det, og dermed er det ikke så mange forsøk selv på åpenbare vegger som ligger midt i ansiktet til alle som passerer Hemsedal og mange andre spennende vegger. Derfor er det kult at et så sterkt team som John Henry og Andreas støter på, selv så sent i sesongen som nå, sier Bore. Både <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/grad-9-paa-naturlige-sikringer' target='_self'>John Henry Nilssen</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/bohuslaen/andreas-klarstroem-med-9-paa-naturlig-electric-avenue' target='_self'>Andreas Klarström</a> kan skilte med harde bestigninger på 9-ertallet på kiler, og er jevnt over sterke og habile klatrere i alle disipliner. Så vidt norsk-klatring.no bekjent har det ikke blitt gått så harde miksruter på en del år. Sist gang en rute i den kaliberen ble gått i Norge var Fosslimonsteret (WI6+/M8) i Gudvangen, som fikk <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/en-av-verdens-raaeste-islinjer-repetert' target='_self'>tre uavhengige bestigninger vinteren 2018</a>, deriblant av Martin Skaar Olslund og Pawel Karczmarczyk. Denne linja er omlag 800 meter lang i forhold til Reunion som er 300 meter. Men det må poengteres at Fosslimonsteret er kontroversielt boltet, mens Reunion i Tottenveggen har ingen bolter og må sikres med kiler og isskruer hele veien. – Hva slags utstyr hadde dere med på turen?– Vi hadde med et godt utfylt rack av kamkiler og kiler, en stor hex, en stor tricam og 10 isskruer. I tillegg hadde vi noen peckers og bankebolter. Bankeboltene hadde vi ikke trengt å bruke, men peckerne var fine å ha. Vi tenkte at det var bedre å bære på litt mer enn å ikke få sikre ordentlig, og klær hadde vi godt med, poengterer Nilssen.  – Hvordan var forholdene? Var det is nok? – Gåturen opp og ned tror vi nesten det ikke kunne blitt bedre forhold på, vi gikk oppå skaren hele veien. På toppen før vi gikk ned i sentrumsløypa i alpinanlegget var det også fine gåforhold, sier Nilssen. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20210410_081940/12829909-1-nor-NO/20210410_081940-crop980.jpg" width="980" height="2068" style="border: 0px;" alt="20210410_081940" title="Anmarsjen bar preg av bærende skare - det liker man." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Anmarsjen bar preg av bærende skare - det liker man.</div> 
 
 
 
</div>Nilssen forteller at de ønsket seg litt mer is: – Isen kunne vært bedre, vi var ca. 1 måned for sen. Vi ble begge overrasket over hvor mye sol veggen fikk. Vi hadde begge gått ut ifra at det var en nordvegg, men veggen er nok mer østvendt og får sol til ca. 12. Isen var relativt porøs, spesielt der det ikke var veldig mye is i utgangspunktet. Når det er sagt fryser nok denne ruta aldri helt ned, sier Nilssen.  Jørgen Aamot satt hjemme i stua si i Hemsedal og titta opp på Tottenveggen den lørdagen, og tenkte at det var spenstig å se noen hodelykter der nå: – Jeg så hodelykter da de klatra og tenkte: jøje meg, det var en frisk lørdagssyssel, forteller Aamot.  Han forteller videre at det mest sannsynlig er en andrebestigning: – Hvor ofte den ruta har blitt klatra vet jeg ikke, men det er garantert sjelden. Den ble klatret for 20 år siden og beretning fra den turen står på trykk i isklatreføreren for Hemsedal. Den gang ble den gradert WI5+ og M7, men det var også snakk om en X-gradering. Det vil si farlig! Han sier også at det er sjelden forhold på ruta: – Det er bare et år på de 20 årene jeg har bodd i Hemsedal at jeg har sett isen gå nesten helt ned. Jeg har sett mer is enn det er nå, og det har tydeligvis vært bedre forhold på ruta enn nå. Det kan John Henry Nilssen bekrefte: – Det kan hende med bedre isforhold (les: tidligere på året) at miksklatringen blir litt mindre krevende. Vi måtte veldig langt opp på isen etter miksklatringen før det ble noe særlig hold i den. Dersom vi slo for langt ned løsnet det bare større flak. Istappene var også relativt dårlige og ikke noe særlig å slå i, men å stå på de gikk fint, forteller Nilssen. <blockquote>Jørgen sier at det er stas at slike linjer blir gått: – Gratulerer til gutta som klatra den! Det er stas for Hemsedal som isklatrebygd at ulike linjer i det øvre sjiktet blir besøkt nå og da, sier Aamot. </blockquote><a></a><h4>Andreas Klarström og John Henry Nilssen har skrevet en mer detaljert klatrefører, samt lagd en bedre topo:</h4><div class="factboxwrap">
<h3>Reunion (WI6/M8) - 300 meter</h3>
<div class="factbox"><ol>
<li>40m. WI 3. </li>
<li>40m. M6. Opp på veggen under hengende tapp. Tydelige riss rundt blokk ca 5-10m opp. Derifra rett opp bratt diederformasjon over og skrå mot høyre ut på snøhylle opp til neste overheng. Bra med standplass langt til høyre under overheng for å unngå fallende is.
</li>
<li>40m. M7 R. Tynt dieder/søm rett opp mot hengende istapp, crux 5-10m opp. Umulig å se noe tak nedenfra men det kom overraskende bra hooks underveis. Og bomber sikringer når dem kommer, men run out. På toppen av første istapp er det en ishylle å stå på, med bra sikringer. Deretter et lite overhengende opptak til neste istapp. 
</li>
<li>50m. WI4. Lett is til neste store overheng.
</li>
<li>50m. M8 R, WI6. Først opp liten ispillar i venstr del av svahyllen under overhenget, under hengende istapp. Deretter liten svatravers mot høyre til stor blokk i overhenget. Derifra kommer crux å klatre gjennom overhenget til tapp. Kile, pekker og gul totemcam var bra rett før istappen. 
</li>
<li>40m. WI5. 10m bratt søyle, deretter lett. 
</li>
<li>30m. WI4. Lett is til toppen.
</li>
</ol></div>
</div><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/174758568_801254870796991_439584571267183196_n/12819965-1-nor-NO/174758568_801254870796991_439584571267183196_n-crop980.jpg" width="658" height="991" style="border: 0px;" alt="174758568_801254870796991_439584571267183196_n" title="Ruteinntegning - Reunion (WI6/M8)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ruteinntegning - Reunion (WI6/M8)</div> 
 
 
 
</div>

John Henry Nilssen og Andreas Klarström gikk den andre repetisjonen av ruta Reunion i Tottenveggen lørdag 10.april, og foreslår gradering WI6/M8. 


Andrebestigning av Reunion i Tottenveggen i Hemsedal

Kristiansand kommune og Røde Kors har nylig solgt eiendommen til et privat utbyggerfirma for 20 millioner. Klatreveggen som kan bli berørt er Sykehusveggen; et populært og bynært klatrefelt som huser mange klassiske og fine ruter. Det var <a href='https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/1BJ8XK/det-blir-et-stort-tap-hvis-veggen-ryker' target='_self'>Fædrelandsvennen</a> som først omtalte saken. Fædrelandsvennen skriver at i 2015 ble Solbergveien 14 regulert av bystyret for tre blokker på 7,5 til 8,5 etasjer. Sykehusveggen ble samtidig regulert til fjellklatring, etter at Christianssand Klatreklubb (CKK) hadde trukket i trådene. Per Håkon Hansen i HSH Utvikling forteller til Fædrelandsvennen at de ikke kommer til å omregulere området som siste ble regulert i 2015: – Vi kommer til å forholde oss til reguleringsplanen. Tonje Hellenes, styreleder i CKK, sier til Fædrelandsvennen at: – Slike klatrevegger kan ikke erstattes. Det blir et stort tap for klatremiljøet hvis den ryker. Nils Rune Birkeland har vært en primus motor for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/kortreist-sydenklatring-ved-kristiansand' target='_self'>klatringen på Sørlandet</a> i en årrekke, og står bak mye bolting og pussing av crag sørpå. Han frykter at cragget kan omreguleres fra friluftsformål, og risikere å bli sprengt i filler eller totalt innebygd for et utvidet parkeringsanlegg og/eller flere leiligheter. – Kan du fortelle litt om karakteristika på denne veggen? – Det er et klatrefelt som er lett tilgjengelig og veldig populært, ikke bare i <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/bortgjemt-buldring-paa-soerlandet' target='_self'>klatremiljøet i Kristiansand</a>, men også blant tilreisende klatrere. Det er en veldig kompakt vegg med høy kvalitet på rutene. En slik vegg er ikke som en standardisert ballbinge du kan demontere og sette opp igjen hvor som helst, for å si det sånn. Den har noe for alle klatrere, fra 4-ertallet til 8+. Og selv om de mest interessante rutene ligger fra 7-ertallet og oppover har de fleste rutene høy kvalitet, og den enkle tilgangen og bynære plasseringen er helt unik, sier Birkeland.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/d7n_4317/9450143-1-nor-NO/d7n_4317-crop980.jpg" width="980" height="649" style="border: 0px;" alt="D7N_4317" title="BYNÆRT CRAG: Sykehusveggen er en viktig vekk for klatrere og tilreisende klatrere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BYNÆRT CRAG: Sykehusveggen er en viktig vekk for klatrere og tilreisende klatrere.</div> 
 
 
 
</div>– Det vil være et stort tap for klatremiljøet hvis veggen går tapt, poengterer Birkeland. –  Hvordan jobber klatremiljøet i Kristiansand videre for å bevare Sykehusveggen? – Per nå er strategien å gå i direkte dialog med utbygger om den videre prosjektutviklingen, men samtidig drive opplysningsarbeid både i offentligheten og overfor kommunen som reguleringsmyndighet om utendørsklatring som viktig nærmiljøaktivitet. Dette gjør vi både gjennom media og gjennom klatreklubbens egne informasjonskanaler, sier Birkeland. – Hvordan tror du Sykehusveggen vil bli dersom leilighetsblokkene bygges, men selve veggen likevel blir bevart?– Hele opplevelsen av stedet vil nok bli totalt forvandlet med tre høye blokker som kaster skygge på veggen store deler av dagen. Dersom utbygger forholder seg til den opprinnelige reguleringsplanen, har vi likevel håp om at det kan bevares et smalt grøntområde mellom blokkene og klatreveggen slik at tilgangen og bruken av veggen ikke hindres eller kommer i konflikt med beboernes adkomst til leilighetene sine, sier Birkeland. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjente-og-skjulte-perler-for-fjellklatring-i-agder-og-telemark' target='_self'>Nils Rune var også med i vår livesending i fjor der han fortalte om kjente og ukjente klatreperler i Agder og Telemark. </a>Birkeland forteller videre om andre klatrefelt i Kristiansandsområdet som allerede har blitt sprengt i stykker eller vesentlig forringet grunnet veiarbeid og fjellrensking, slik som Tangoveggen og Volleberg. Dessuten er flere vegger truet av nye veiutbyggingsplaner, slik som Pumpeverket, Storheia og Hellemyr som også står i fare for å bli rasert.

Frivillighetens Hus-eiendommen på Eg i Kristiansand har blitt solgt til et privat utbyggerfirma, og det kan bli bygd leiligheter der. Det fryktes at Sykehusveggen kan bli sprengt bort for å få plass til nye leiligheter. 

Klatrefelt i Kristiansand kan bli rasert 

Det har vært en lengre søknadsprosess, men nå har prosjektet fått innvilget 16 millioner fra Forskningsrådet for å utvikle fremtidens via ferrata-anlegg. Prosjektet skal utvikle en sikringsteknologi som muliggjør en sømløs bevegelse uten manuell flytting av sikringspunkter, og det skal forskes på hva som gir den beste brukeropplevelsen. Prosjektet skal foregå over tre år, og skal etter planen avsluttes i 2023. Per nå <a href='https://hoytlavt.no/parksystem/produkter/installasjoner/sikringssystem-krok/' target='_self'>markedsfører Høyt og Lavt</a> med at de har det sikreste systemet for klatrepark og via ferrata for øyeblikket der de har bransjens første selvlukkende karabinkrok for Continousline, E-system. <a href='https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/321479?Kilde=FORISS&distribution=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=score&sortOrder=desc&resultCount=30&offset=0&Fritekst=climb+norway&Organisasjon.3=CLIMB+NORWAY+AS&Ar=2021' target='_self'>I prosjektet DigiFerrata</a> vil SINTEF på sin side vil være ansvarlig for utvikling av det digitale aspektet, mens Climb Norway AS skal jobbe mer konkret med brukeropplevelsen. Sammen skal de kombinere det de kan om klatring og digitalisering for å gi den beste opplevelsen på via ferrata.  Samarbeidspartnere er Climb Norway AS som er prosjekteier og initiativtaker, Explore Geiranger som lever av å tilby unike opplevelser og har allerede tilbud om klatrepark og via ferrata i Geiranger, SINTEF Manufacturing med solid kompetanse på produktutvikling og materialteknologi, og SINTEF Digital med sin kunnskap om digitalisering og elektroniske løsninger. Målet er at de sammen skal utvikle en Digital Løpestige for via ferrata, der den digitale løpestigen skal bestå av tre ulike komponenter:<ol>
<li>Fysisk infrastruktur for å hindre fall </li>
<li>Elektronisk infrastruktur for å skape lyssetting i anlegget og følge brukerens posisjon</li>
<li>En programvarepakke som muliggjør integrasjon mellom bruker og anlegg. </li>
</ol><a href='https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/321479?Kilde=FORISS&distribution=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=score&sortOrder=desc&resultCount=30&offset=0&Fritekst=climb+norway&Organisasjon.3=CLIMB+NORWAY+AS&Ar=2021' target='_self'>I prosjektbeskrivelsen</a> står det at det er to trender som treffer prosjektet godt, og det er at det er en økende vekst i innendørs/utendørs klatreanlegg de siste årene, og Norges Klatreforbund er en av de idrettsforbundene som har vokst mest. I prosjektbeskrivelsen poengterer de også at markedet for digitale treningsapper er i stadig vekst. Mads Bakken Iddberg er prosjektleder, og jobber til vanlig i SINTEF Manufacturing. Han poengterer at hovedmålet er å gi økt aktivitet i nærområdet til folk: – Først og fremst vil vi satse på å utvikle dette i mer urbane strøk. Det kan for eksempel være i tilknytning til treningssenter, eksisterende aktivitetsparker og lignende. Vi tenker at dette konseptet ikke hører hjemme i høyfjellet, og det skal heller ikke være i konflikt med eksisterende klatrefelt, sier Iddberg som også er klatrer selv. – Helt konkret, hvordan blir digital via ferrata? – Prosjektet er helt i startfasen, så det er for tidlig å si noe mer om hvordan det endelige konseptet blir seende ut. Den overordnede ideen å koble sammen en ny infrastruktur knyttet til sikkerhet med elektronikk for å muliggjøre nye former for brukeropplevelser. Et mulig konsept er en lyshare, forteller Iddberg. – Hva er en lyshare? – Det er et følgelys som du kan følge, og du kan sammenligne det litt med Strava. Du kan for eksempel konkurrere med andre om hvor fort du klatrer via ferrataen basert på at du følger lysharen i et gitt tempo, sier Iddberg. Sommeren 2021 ble lysharer et kjent fenomen på friidrettsbaner, der løperne kunne følge et lyssignal for å kunne holde et tidsskjema. Iddberg poengterer at de jobber med å utvikle et HMS-system for dette, og ikke minst må installasjonen være vedlikeholdsrobust.  <a href='https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/321479?Kilde=FORISS&distribution=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=score&sortOrder=desc&resultCount=30&offset=0&Fritekst=climb+norway&Organisasjon.3=CLIMB+NORWAY+AS&Ar=2021' target='_self'>I prosjektbeskrivelsen </a>står det at visjonen er et klatreanlegg hvor lys og sensorikk spiller en sentral rolle i opplevelsen du har som klatrer. Det står videre at ved oppstarten av prosjektet vil de fokusere tyngst på fallsikring samt hvordan man konseptuelt kan benytte seg av lys og sensorer for å skape en unik opplevelse. – Kan dere bruke eksisterende klatreparker og via ferrata med dette nye konseptet?  – Nei, mest sannsynlig må vi bygge nye systemer som er tilpassa denne digitale løsningen, sier Iddberg. Prosjektleder Mads Bakken Iddberg poengterer at de er i startfasen av prosjektet, og at de mest sannsynlig vil ha litt mer konkret informasjon over sommeren om hvordan det blir seende ut. Vi har vært i kontakt med <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/via-ferrata-er-klatring' target='_self'>Runar Carlsen </a>i Climb Norway AS, og han vil ikke kommentere saken i første omgang.

Climb Norway AS, Explore Geiranger, SINTEF Manufacturing og SINTEF Digital har startet et 3-årig prosjekt som heter DigiFerrata, og de har fått 16 millioner av Forskningsrådet til å utvikle en ny teknologi for via ferrata-anlegg. 

Får 16 millioner av Forskningsrådet til digitalisert via ferrata       

Disse tauene er heldyrkete tau til uteklatring, og har tjukkelse som passer både nybegynnere og erfarne. Tauene er helimpregnert og 70 meter lange, og er tau beregnet for sportsklatring utendørs. <a></a><h2>Hva er et utetau? </h2>Det som skiller et tradisjonelt uteklatretau fra et <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-tau-til-inneklatring' target='_self'>inneklatretau </a>er at det gjerne er lengre, er helimpregnert og er kanskje hakket tynnere. Årsaken til at man muligens har noe tynnere tau til uteklatring er vekt og smidighet.  Når du klatrer utendørs burde du sikte deg inn mot et 70 meters tau, da det er mange ruter som kan være opp til 35 meter lange. Enkelte plasser bør du til og med ha et 80 meters tau, men i denne testen tester vi 70 meter for det er det mest allsidige. Hvis du skal ha et solid uteklatretau så bør du kjøpe et helimpregnert tau. Et helimpregnert tau er behandlet på den måten at skitt og smuss ikke påvirker egenskapene til tauet. Selv om tauet også blir vått, så vil det ikke trekke til seg like mye fuktighet som et ordinært uimpregnert tau. For innendørs klatring er det tilstrekkelig med et uimpregnert tau. I denne testen har vi testet fire ulike tau mellom 9,5-9,8 mm. Denne tjukkelsen er egna for både erfarne og mindre erfarne klatrere. Jo tykkere tau du kjøper jo tryggere er det å manøvrere tauet i taubremsen. Samtidig er tau mellom 9,5-9,8 mm tau som vil passe de fleste klatrere uansett nivå.  Hvordan har vi testet tauene? Vi har ledet på tauene. Vi har sikret en gang med Petzl Reverso, en gang med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/taubremser/test-av-mammut-smart' target='_blank'>Mammut Smart</a> og en gang med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/taubremser/test-av-petzl-grigri-2' target='_blank'>Grigri</a> første gangen vi har klatret med tauene. Det vil si at vi har klatret til sammen seks ganger på hvert tau første gangen vi testet tauene.  Vi har utelatt å teste spesifikt hvordan det er å falle på tauet, fordi vi mener det er mer avgjørende at man har en sikrer som evner å sikre dynamisk. Det er vanskelig å vurdere fallkomforten og den dynamiske forlengelsen på tauet bare ved å falle på tauene.Det er vanskelig å teste slitestyrken på tauet med mindre man klatrer med tauet lenge. Vi har brukt mer tid på å se på spesifikasjonene som antall UIAA-fall og fangrykk for å prøve å sammenligne de ulike tauene basert på slitestyrke.Vi har veid tauene selv, og oppgitt vekt per meter under hvert enkelt tau. <a></a><h2>Hva tester vi?</h2><ol>
<li>Hvordan tauet er å rulles ut av innpakningen.</li>
<li>Mengden tvinn som potensielt oppstår.</li>
<li>Hvordan det er å sikre med Petzl Reverso, Mammut Smart og Grigri. </li>
<li>Følelsen av tyngden og smidigheten av tauet ved å lede med det.  </li>
<li>Tekniske spesifikasjoner. </li>
<li>Pris 
</li>
</ol><a></a><h2>Kort om tau</h2>Hva er et heltau? Et heltau er et tau som er sertifisert for å brukes alene. Det er markert med et 1-tall på tauet. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-klatretau' target='_self'>Les mer om tau til klatring.</a>Hvor lenge varer et tau? Man sier at et tau varer i omlag fem år ved vanlig bruk. Noen sliter ut et tau bare på et år, og det er viktig at du følger med på slitasje på strømpe og kjerne fortløpende. Ofte må man kappe tauendene for det er der tauet blir mest slitt.  Hvordan oppbevarer du tauet? Det er viktig at du oppbevarer tauet ditt tørt og gjerne i en taubag. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-tar-du-vare-paa-klatretauet' target='_self'>Les mer om hvordan du tar vare på klatretauet ditt</a>.<div class="factboxwrap">
<h3>Hva betyr de ulike spesifikasjonene?</h3>
<div class="factbox">
Fallfaktor er forholdet mellom antall meter en klatrer faller og mengden tau som er ute før tauet strammer i taubremsen. Vanligvis har en klatrer aldri mer en fallfaktor 1, men du kan oppnå opp mot faktor 2-fall dersom du klatrer langt ut fra en standplass uten å sette mellomforankringer og faller rett i standplass.   
UIAA fall: UIAA har lagd en godkjenningsordning for tau og hvor mye fall de tåler. Dette er ikke faktiske fall du gjør som klatrer. Et UIAA-fall er på faktor 1,77 med 80 kilos belastning. 
Alle tau som selges på klatremarkedet gjennom UIAA sine sikkerhetsstandarder, og antall UIAA-fall vil indikere hvor mye tauet ditt tåler grovt sett. 
Fangrykk er den kraften som oppstår når de tar det første UIAA-fallet (altså faktor 1,77) på tauet med 80 kg belastning. Dette må være mindre enn 12kN på heltau.
Forlengelse etter første fall: hvor mye tauet strekker seg når de tar det første UIAA-fallet på tauet. Denne prosentsatsen må være mindre enn 40 %. 
Statisk forlengelse: hvor mye tauet forlenger seg ved 80 kilos belastning. Dette skal ikke være mer enn 10 % på dynamiske tau. 
Sertifisering av klatretau: de fleste klatretau som selges på klatremarkedet har en CE-sertifisering, og da må tauet testes etter EN 892-standarden. CE og UIAA er organisasjonene bak disse sertifiseringene.  
</div>
</div>Teknologi og behandlinger er beskrevet under hvert tau.

Vi har testet fire helimpregnerte tau fra merkene Beal, Mammut, Petzl og Edelrid. Dette er tau med tykkelse mellom 9,5 og 9,8 millimeter, laget for klatring utendørs.

Test av tau til uteklatring 

Franske Beal har lagd klatreutstyr siden 1951, og de lager alt fra klatreseler, hjelmer, taubremser og tau. Beal Wall Master Unicore har en Unicore-teknologi som innebærer at kjernen og strømpen er sydd sammen. Unicore-teknologien skal motvirke strømpeslipp på tauet. Dry Cover-teknologien innebærer at hver enkel kordell i strømpen får en kjemisk behandling for tauet blir produsert. Behandlingen er hydrofob, øker slitestyrken og polymeriseres ved høye temperaturer. Polymerisasjonsprosessen sammen med at hver kordell blir behandlet individuelt, øker levetiden på tauet. De bruker en Thermo Fluid prosess som er en infrarød behandling som stabiliserer strømpefibrene og gjør tauet mer homogent. Det resulterer i et mer kompakt og håndterlig tau. Beal oppgir at tauet er også mer motstandsdyktig mot skarpe kanter.Beal Booster er 9,8 mm, og veier 65 gram per meter. Det tåler 8-9 UIAA-fall og har et fangrykk på 7-7,2 kilonewton. Tauet har midtmerke.Ut ifra de tekniske spesifikasjonene er dette et tau som tåler mye, grunnet det lave fangrykket og antall UIAA-fall. Det har det laveste fangrykket i denne testen.Dette er et solid uteklatretau som tåler en støyt. Det er ikke det letteste tauet i testen, men er absolutt et fint tau å klatre med. Ved første øyekast trodde vi at tauet hadde en ready to climb-teknologi, men den hadde bare en metode for å dra tauet ut gjennom et hull i innpakningen. Du må fortsatt gå gjennom tauet. Dette trakk litt ned. Det virket stivt da vi tok det ut av innpakningen, men var mykere og mer håndterlig enn antatt. Uansett synes vi det var smidig å klatre med, og grunnet de tekniske spesifikasjonene er dette det mest solide tauet i denne tautesten. Dette er et tau du kan ha lenge. <a></a><h4>Hvordan er det å kveile det ut fra innpakningen? </h4>Beal Booster er det eneste tauet i denne testen som ikke har en ready to climb-teknologi. Den har for øvrig et hull i innpakningen der du drar tauet ut gjennom det. Med det unngår du å måtte rulle ut tauet, men du må fortsatt gå gjennom tauet som vanlig før du bruker det første gang. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p1010625/9448830-1-nor-NO/p1010625-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="P1010625" title="Du drar tauet ut gjennom hullet i innpakningen, men det er ikke en ready to climb-teknologi." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Du drar tauet ut gjennom hullet i innpakningen, men det er ikke en ready to climb-teknologi.</div> 
 
 
 
</div><a></a><h4>Mengden tvinn som oppsto?</h4>Det oppsto litt tvinn på slutten, men ikke noe nevneverdig.<a></a><h4>Hvordan er det å lede med tauet?</h4>Det var et fint tau å lede med, men det er noe stivere enn de andre tauene i testen. Så når ikke helt opp på smidigheten. Det kan tenkes at det blir mer smidig ved bruk. <a></a><h4>Hvordan er det å sikre med tauet?</h4>Vi antok at det kom til å være mer tvinn i tauet enn det ble, og dermed antok vi at det ville være noe mer problematisk å gi ut med tauet. Men det opplevde vi ikke. Vi opplevde det som smidig å sikre med til tross for at det virket stivt da vi tok det ut av innpakningen.

Beal Booster er et uteklatretau som tåler en støyt, og har blant annet en Unicore-teknologi. 

Test av Beal Booster 

Tyske Edelrid har produsert klatreutstyr siden 1863. De begynte allerede da å produsere tau, noe som innebærer at Edelrid har produsert tau i 150 år. Edelrid produserer også blant annet taubremser, seler, klær og alt som trengs for en klatrer. Edelrid har et sterkt fokus på miljø og har tett samarbeid med Bluesign. Edelrid var første tauprodusent som fikk en Bluesign-sertifisering. Edelrid Heron Pro Dry har dobbelvevet strømpekonstruksjon, noe som ikke er det samme som Unicore-teknologien til Beal, men den ligner. Den har også en 3D-lap kveiling som innebærer at du drar tauet ut av et hull i forpakningen slik at du skal slippe å rulle det ut. I tillegg har tauet gått gjennom en Thermo Shield prosess som sikrer at kjernen og strømpen er balansert. Det er en varmeprosess som krymper fibrene til tauet, og dette vil gjøre at kordellene i tauet er kompakt og øker levetiden. Det gjør også at tauet ikke krymper eller blir stivt over tid. Edelrid Heron Pro Dry har også en Pro Dry Finish som betyr at det er helimpregnert og er vannavstøtende og motstandsdyktig mot smuss. Edelrid Heron Pro Dry er 9,8 mm, og veier 70 gram per meter. Tauet har et fangrykk på 8,9 kilonewton og tåler 10 UIAA-fall. Tauet har midtmerke. Ut ifra de tekniske spesifikasjonene er det et tau som tåler flest UIAA-fall i denne testen med hele 10 fall. Den har et noe høyere fangrykk enn de andre tauene, der et lavest mulig fangrykk er å etterstrebe. Dette er også det tyngste tauet i denne testen. Edelrid Heron Pro Dry er et solid uteklatretau som er et godt valg for deg som klatrer mye ute. Det er lett å begynne å klatre med det umiddelbart grunnet 3D-lap kveiling, og det oppleves fint å lede og sikre med. For øvrig oppleves det hakket stivere enn både<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-petzl-arial' target='_self'> Petzl Arial</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-mammut-crag-dry-rope' target='_self'>Mammut Crag Dry Rope</a>, men det kan tenkes at det blir mer smidig etter litt bruk. Dette er også det eneste tauet som er BlueSign-sertifisert, så dersom du er i det mer miljøvennlige hjørnet så er dettet tauet for deg. Det er også noe du betaler hakket mer for.  Uansett er det et solid tau, men vi skulle ønske det opplevdes mindre stivt og at det var mer smidig å klatre og sikre med. <a></a><h4>Hvordan er det å kveile det ut? </h4>Edelrid Heron Pro Dry har en 3D-lap kveiling, som innebærer at du drar tauet ut gjennom et hull i innpakningen. Det fungerte veldig fint. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p1010405/9449159-1-nor-NO/p1010405-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="P1010405" title="Det står nøye beskrevet hvordan du skal ta ut tauet av innpakningen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det står nøye beskrevet hvordan du skal ta ut tauet av innpakningen.</div> 
 
 
 
</div><a></a><h4>Mengden tvinn?</h4>Det oppsto ingen tvinn i tauet. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p1010408/9449163-1-nor-NO/p1010408-crop980.jpg" width="980" height="1306" style="border: 0px;" alt="P1010408" title="Det gikk helt smertefritt å kveile ut tauet fra innpakningen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det gikk helt smertefritt å kveile ut tauet fra innpakningen.</div> 
 
 
 
</div><a></a><h4>Hvordan er det å lede med tauet?</h4>Vi synes det var fint å lede med, men vi synes <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-petzl-arial' target='_self'>Petzl Arial</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-mammut-crag-dry-rope' target='_self'>Mammut Crag Dry Rope</a> var hakket smidigere.<a></a><h4>Hvordan er det å sikre med tauet? </h4>Vi opplevde det som litt stivt å sikre med på alle taubremser, men det kan tenkes at det blir smidigere ved mer bruk.

Edelrid Heron Pro Dry er et slitesterkt og pålitelig tau som i tillegg er miljøvennlig.

Test av Edelrid Heron Pro Dry

Sveitsiske Mammut har lagd klatreutstyr siden 1862, men lager også klær og soveposer.Mammut er kjent for sin revolusjonerende geometrisk assisterte taubrems Mammut Smart og ikke minst klatreshortsen Mammut Realization. Mammut Crag Dry Rope har en ready to climb-teknologi, noe som innebærer at tauet er ferdig kveilet før bruk. Tauet har også en Mammut Dry-teknologi, noe som innebærer at det er helimpregnert. Det gjør tauet mer slitesterkt over tid. Mammut Crag Dry Rope er 9,5 mm, og veier 63 gram per meter. Tauet har et fangrykk på 8,8 kilonewton og tåler 8-9 UIAA-fall. Tauet har midtmerke.Ut ifra de tekniske spesifikasjonene er det et tau som tåler mye med hele 8-9 UIAA-fall. Det har for øvrig et høyere fangrykk på 8,8 kilonewton i forhold til <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-beal-booster' target='_self'>Beal Booster</a> som har et betraktelig lavere fangrykk.  Mammut Crag Dry Rope er et solid, men også et smidig tau å klatre med ute. Vi synes tauet er like bra å sikre og klatre med som <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-petzl-arial' target='_self'>Petzl Arial</a>, og den får også et pluss for at det er ferdigkveila. Husk på at du må sette e en knute på enden av tauet før du begynner å klatre. Grunnet i at tauet tåler hele 8-9 UIAA-fall så når dette tauet hakket høyere opp enn <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/test-av-petzl-arial' target='_self'>Petzl Arial</a>. Begge tauene har et fangrykk på 8,8 kilonewton, men mengden UIAA-fall indikerer også at Mammut kommer hakket over Petzl i denne omgang. Her får du et tau som er smidig, slitesterkt og helt passe i pris for et helimpregnert 70-meters tau. Dette er testvinneren. <a></a><h4>Hvordan er det å kveile det ut? </h4>Tauet har en ready to climb-teknologi, noe som innebærer at det er ferdigkveila. Du kan klatre med det med en gang. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p1010613/9449118-1-nor-NO/p1010613-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="P1010613" title="Mammut Crag Dry Rope er ferdig kveila" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mammut Crag Dry Rope er ferdig kveila</div> 
 
 
 
</div><a></a><h4>Mengden tvinn?</h4>Det oppsto ingen tvinn. <a></a><h4>Hvordan er det å lede med tauet?</h4>Vi synes dette er veldig smidig og fint tau å klatre med, og lett å dra opp.<a></a><h4>Hvordan er det å sikre med tauet? </h4>Helt problemfritt på alle taubremser.

Mammut Crag Dry Rope er et uteklatretau som både er slitesterkt og smidig. 

Test av Mammut Crag Dry Rope 

Franske Petzl ble etablert i 1936, og de spesialiserte på utstyr til grottevandring i første omgang.I dag lager Petzl alt fra hodelykter til tau, og er verdensledende på produksjon av klatreutstyr. Petzl Arial har en Ultrasonic Finish som betyr at kjernen og strømpen er vevd sammen på tauendene via en ultrasonic prosess. Dette skal øke levedyktigheten og motvirke splittede ender på tauet. Den har en ClimbReady coil, noe som innebærer at tauet er ferdig kveila allerede. Du slipper å rulle ut tauet. I tillegg har Petzl Arial en Duartec Dry treatment, noe som innebærer at tauet er helimpregnert og er mer motstandsdyktig mot fuktighet, smuss og slitasje.  Petzl Arial er 9,5 mm, og veier 65 gram per meter. Det tåler 7 UIAA-fall og har et fangrykk på 8,8 kilonewton. Tauet har midtmerke. Petzl Arial er det tauet som tåler minst UIAA-fall i denne testen, men er dog det letteste tauet. Dette er et veldig behagelig og fint tau å klatre med. Climb Ready coil-teknologien fungerte utmerket, og det var helt smertefritt å lede med det rett ut av innpakningen. Det eneste man må ta høyde for at det er ingen knute på enden av tauet, så det må du være påpasselig på. Vi synes dette tauet er så bra at det kunne vært en testvinner, men når vi ser oppimot spesifikasjonene så er dette tauet det tauet som tåler minst. Vi tenker at antall UIAA-fall og fangrykk er en viktig faktor for å kåre testvinner av tau til uteklatring, og derfor når ikke Petzl helt opp. Uansett er dette et kjempesmidig og fint tau til uteklatring, og ville nådd helt opp dersom det hadde tålt flere UIAA-fall og hatt et lavere fangrykk. <a></a><h4>Hvordan er det å kveile det ut? </h4>Helt smertefritt. Det er allerede kveila ferdig, og det er egentlig bare å klatre med det med en gang. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8100/9449122-1-nor-NO/img_8100-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="IMG_8100" title="Tauet har en ready to climb-teknologi som gjør at du slipper å rulle ut tauet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tauet har en ready to climb-teknologi som gjør at du slipper å rulle ut tauet.</div> 
 
 
 
</div><a></a><h4>Mengden tvinn?</h4>Oppsto ingen tvinn. <a></a><h4>Hvordan er det å lede med tauet?</h4>Vi synes det er et behagelig og mykt tau å lede med. Lett å dra opp og klippe raskt. <a></a><h4>
Hvordan er det å sikre med tauet? </h4>Vi synes at det var behagelig å sikre med på alle de tre ulike taubremsene. Var lett å gi ut tau.

Petzl Arial er et smidig uteklatretau som vi likte å klatre med. 

Test av Petzl Arial

I vår nye digitale satsing, Fri Flyt Live, hadde vi flere livesendinger før sommerferien 2020 som omhandlet sportsklatring, buldring og fjellklatring.Vi fikk inn gjester fra alle kanter av landet som ga sine beste tips til sine favorittdestinasjoner og ikke minst generelle tips og triks for å optimalisere klatreferien i Norge. Tina ga sine beste tips til barnefamiliene. – Det viktigste er å komme seg ut og klatre, få med alle i familien og tilpasse, sa Tina Jørgensen under <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/livesending-om-sportsklatring-og-buldring-i-norge' target='_blank'>livesendinga. </a><a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/spoer-oss-om-klatre-og-buldreferien-i-norge' target='_blank'>Tina har klatret i omlag 30 år</a>, og hun var en ivrig konkurranseklatrer på 90-tallet. Etter hvert ble hun veldig glad i storveggsklatring og alpine turer, men etter hun fikk barn ble det mer buldring. – Det har fungert best for oss å buldre etter vi fikk barn. Du får roen og kosen med barna, men du får også tid til å klatre, sier Tina.  Hun sier det er lett å tilpasse buldring uansett alder på barna: – Før barna kan gå er det veldig lett å få til å buldre. Etter barna har begynt å gå må man tilpasse mer, og da kan det være lurt å være i nærheten av en sandstrand eller en gresslette. Det kan være lurt å være nær kysten for da har du færre insekter, og du har mulighet for sandstrender, sier Tina.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/haegefjell_tina_fa_kloketanker_6b-2/8105401-1-nor-NO/haegefjell_tina_fa_kloketanker_6b-crop980.jpg" width="980" height="544" style="border: 0px;" alt="buldring, hægefjell" title="Tina på Kloke Tanker (6B+) på Hægefjell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tina på Kloke Tanker (6B+) på Hægefjell</div> 
 
 
 
</div> <a></a><h4>Nissedal, Sandefjord og Østmarka i Oslo</h4>– Hvilke steder vil du trekke fram som passer for buldring med familien?– Buldringa på Hægefjell i Nissedal er veldig barnevennlig. Du kjører opp en grusvei til du kommer på platået som ligger på 600 meter. Det finnes en egen utedo, og du kan fricampe. Du må betale 40 kr per døgn for å campe her og 70 kr i bom, sier Tina.Tina og noen flere lagde nemlig <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefoerere/ny-buldre-og-klatrefoerer-for-haegefjell' target='_self'>en klatre- og buldrefører for Hægefjell</a>: – Her er 15 klassiske tauruter på Hægefjell illustrert, der blant annet Norges letteste storveggsrute på 9 taulengder med klokkerene riss er en del av føreren (les: Via Lara), sier Tina. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/20-klatreruter-du-boer-klatre-i-norge' target='_self'>Via Lara er også på vår liste over 20 klatreruter du bør klatre i Norge. </a><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/langs-grusveien-haegefjell/8101691-1-nor-NO/langs-grusveien-haegefjell-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="buldring, hægefjell" title="Langs grusveien på Hægefjell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Langs grusveien på Hægefjell</div> 
 
 
 
</div>Ellers trekker Tina fram <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-i-sandefjord' target='_self'>Sandefjord som en fin plass for barnefamilien</a>: – Det er utrolig mye fin buldring ytterst på Vesterøya. Her kan du gå med barnevogn og du finner også masse sandstrender. For de litt eldre barna finner du mye fint å løpe på og svaberg. Ellers har du jo også det litt mer kjente buldrefeltet Ula, sier Tina.– Hvor overnatter du i Sandefjord?– Det er masse campingplasser og hytter, og det er vanskelig å fricampe, sier Tina.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vesteroeya_folehavna/8101706-1-nor-NO/vesteroeya_folehavna-crop980.jpg" width="603" height="926" style="border: 0px;" alt="buldring, Sandefjord" title="Ideelt for barnefamilien i Sandefjord" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ideelt for barnefamilien i Sandefjord</div> 
 
 
 
</div>Tina trekker også fram <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/buldring-i-oestmarka' target='_self'>Østmarka i Oslo som et ideelt sted for barnefamiliene</a>: – Det har vært utrolig mange som har buldra i Østmarka i år, og det er veldig lett tilgjengelig. Det er mye som er egna for barn, og du kan campe mange plasser og for eksempel sette opp hengekøye, sier Tina.Tina poengterer at når man skal dra på klatreferie med barn er det viktig å tilpasse lengde på kjøring i bil og ikke minst alderen i forhold til hva de er kapable til.<blockquote>Det er utrolig fint med klatring, for når barna begynner å bli såpass store at de kan klatre selv, kan man diskutere med barna om hvordan man skal løse buldreproblemene, sier Tina.</blockquote>Det viktigste er å komme seg ut og klatre, få med alle i familien og tilpasse.<a></a><h4>Se hele livesendinga om sportsklatring og buldring</h4><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=63288062' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>

Tina Jørgensen gir deg sine beste tips til hvordan optimalisere klatreferien som barnefamilie, og trekker fram buldring som det mest ideelle. 

Klatreferie med barnefamilien 

Undersøkelsen har blitt tatt godt i mot og er blant annet omtalt på nettsidene til tyske Klettern og et klatresenter i Australia hadde en premietrekning til de som deltok. I Brasil har alle på landslaget fått en mail fra forbundet hvor de er bedt om å delta og fysioterapeuten til de amerikanske klatrerne har delt den til sine kontakter.Profiler som amerikanske Eric Horst (training for climbing) og tyske Volker Schöffl (forfatter, trener og forsker) har også delt undersøkelsen i sine nettverk. Fokuset på internasjonal spredning har gått på bekostning av å få omtale og deling av undersøkelsen her i Norge.– Hva håper dere å finne ut av med denne nye undersøkelsen?– Vi håper å få nok deltagere til å kunne sammenligne skadetall fra flere forskjellige land. Ved å gjennomføre samme spørreundersøkelsen i flere land samtidig kan vi kanskje lære mer om skader, om hvordan klatrerne har blitt påvirket av coronarestriksjoner og hvor de søker etter informasjon om trening og skader. Spesielt det siste er viktig for å kunne gi ut råd om skader og trening der klatrere faktisk søker etter disse rådene, sier Gudmund. – 1600 har svært på undersøkelsen, hvorfor trenger dere enda flere? – Jo flere som svarer jo bedre datagrunnlag har vi å jobbe med. Når vi nå forsøker å få flere norske til å svare er det fordi det var i Norge jeg gjennomførte den forrige spørreundersøkelsen også. Hvis vi kan få omtrent tilsvarende mange deltagere denne gangen som da (667) så er det lettere å sammenligne data fra de to undersøkelsene. Å gjenta slike undersøkelser jevnlig gjør at vi kan se om det er endringer i antall skader, hvor man skader seg osv. På den måten kan vi se om forebyggende tiltak som feks klatreforbundet har gjennomført har virket eller ikke, poengterer Gudmund. – I en kommentar på Klatring sine facebooksider sier du at det er mer forskning på gang om menstruasjon og skader, kan du si noe om det?– Det stemmer. Jeg er med i en forskergruppe med utspring fra USA som jobber med et prosjekt for å se på spiseforstyrrelser, menstruasjon og skader blant kvinnelige eliteklatrere. Vi har nettopp opprettet samarbeid med den medisinske komiteen i det internasjonale klatreforbundet (IFSC) og er i siste fase med forberedelser til datainnsamling nå. Vi håper å kunne få kartlagt utbredelse av forstyrret menstruasjon, omfanget av skader og spiseforstyrrelser. Vi håper jo at vi ikke finner noe, men om vi finner at spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser eller skader er hyppigere i eliten enn ellers så kan vi bidra til at det settes fokus på problemene og at målrettede tiltak kan settes inn for å endre dette.– Spennende, er det andre ting på gang også?– Det er det. Jeg er veileder for en i Brasil som har to store prosjekter på gang om skader og holdninger til forebyggende tiltak. Også skriver jeg en artikkel sammen med en fra Finland om mulige sammenhenger mellom skader og bruk av fingerbrett. Samtidig prøver jeg å få ferdig den neste boka om klatreskader og trening og få tid til å klatre litt også.<a href='https://tinyurl.com/climbers2021' target='_self'>Bidra gjerne og svar på spørreundersøkelsen. </a><a href='https://tinyurl.com/climbers2021' target='_self'> </a>

I samarbeid med Tallie Casucci fra universitetet i Utah, gjennomfører Gudmund Grønhaug nå en internasjonal spørreundersøkelse om klatring, skader, covid og informasjonssøking. 
Innsamling av data har pågått i en måned og de har allerede rundt 1600 deltagere i undersøkelsen. Likevel ønsker de seg flere deltagere, og spesielt fra Norge.

Spørreundersøkelse om klatring, skader, covid-19 og informasjonssøking

I helgen arrangerte Østerrike europacup i buldring for senior i Klagenfurt.Fra Norge reiste en tropp på tre unge jenter; Ingrid Kindlihagen, Emma Wollebæk og Regine Storå. Kindlihagen kvalifiserte seg til semifinale med 14. plass på lørdagens kvalifiseringsrunde hvor hun toppet to buldre. I semifinalen søndag morgen var buldrene et knepp hardere og Ingrid endte med hverken topp eller sone sammen med fire andre. Basert på count-back endte hun med 18. plass. Lagleder Nicki Horak skryter av Kindlihagens prestasjon og sa hun fikk lite uttelling for god klatring.– Sonene var plassert høyt på alle buldre, men Ingrid klatret svært bra og gjorde gode beslutninger underveis gjennom hele konkurranse, sier Nicki. Lagvenninne Emma fikk én sone i kvalifiseringen og 41. plass og Regine ingen soner eller topp og fikk 46. plass. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_1347/9445817-1-nor-NO/img_1347-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="IMG_1347" title="Ingrid, Emma, Regine og landslagstrener Nicki på plass i Østerrike." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ingrid, Emma, Regine og landslagstrener Nicki på plass i Østerrike.</div> 
 
 
 
</div>Europacup for senior er et relativt nytt konsept hvor tanken er å gi unge seniorer og eldre juniorer en<a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse' target='_self'> konkurransemulighet.</a> Nivåmessig blir det et slags mellomstadie mellom europacup for juniorer og verdenscupen. Overgangen til senior er tøff, og for mange nasjoner er det fulle seniorlag og vanskelig å komme til i verdenscupen som junior eller førsteårs senior. På europacupene ser man derfor en miks at utøvere – noen fra verdenseliten, men flest juniorer og mellomgode seniorer. <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/konkurranse/hvorfor-er-det-faa-seniorer-i-konkurranseklatring-i-norge' target='_self'>Les også om hvorfor det er så få seniorer i konkurranseklatring i Norge. </a>I Klagenfurt var det en sterk tropp på hjemmebane med Jessica Pilz, Johanna Färber og Sandra Lettner, alle verdenscupfinalister. Blant herrene var kjente verdenscupklatrere Jakob Schubert og Sergii Topishko med, <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/er-dette-verdens-hardeste-bulder' target='_self'>Simon Lorenzi som nylig etablerte verdens andre 9A bulder i Fontainebleau</a>, og olympisk klatrer Alberto Gines Lopes og Sascha Lehmann. Vinnerene av helgens konkurranse ble østerrikske Nicolai Uznik og og franske Mailys Piazzalunga. Begge unge utøvere på henholdsvis 20 og 19 år med gode juniorresultater å vise til. Uznik vant en tilsvarende konkurranse i 2019 og for Piazzalunga er det ikke bare hennes første gode seniorresultat, men også hennes første internasjonale seniorkonkurranse. Av en tropp på tre nordmenn er lagleder fornøyd med én til semifinale. Det er god statistikk. Troppen skulle dog vært større, men to trakk seg i sist liten. Jeg selv og Albert Suthurst hadde planlagt å delta, men på grunn av strenge innreiseregler valgte vi å stå over. For min egen del er jeg inne i min viktigste treningsperiode før verdenscupen på led starter i juni, og innså at jeg ikke kan ta meg råd til ti dager karantene. Jeg har ikke gode treningsmuligheter hjemme, og jeg kan heller ikke risikere å måtte tilbringe karantenen på hotell med enda mindre treningsmuligheter.  Den norske troppen blir i Østerrike på treningssamling før verdenscupen i Sveits starter førstkommende fredag. Dette blir den første verdenscupen for dem alle. <a href='https://www.ifsc-climbing.org/index.php/world-competition/calendar/?task=resultathletes&event=1205&result=231' target='_self'>Se resultater fra europacupen i buldring i Østerrike.</a>

Omsider er den internasjonale konkurransesesongen i gang, og Ingrid Kindlihagen klatret sin første internasjonale semifinale på seniornivå i Klagenfurt i Østerrike. 


Ingrid Kindlihagen til semifinale i europacupen i buldring 

Via ferrataen på Andersnatten skulle etter planen åpnes sommeren 2021.Sigdal Aktiv håper allikevel at de kan starte bygging av via ferrata sommeren/høsten 2021. Åpningsdatoen er utsatt med et år grunnet manglende dokumentasjon fra Sigdal Aktiv. Fylkeskommunen i Viken og Statsforvalteren i Oslo og Viken krever en del dokumentasjon vedrørende truede arter og helleristninger før Sigdal Aktiv kan gå videre. Den dokumentasjonen må Sigdal Aktiv gi til Sigdal kommune før prosessen går videre. Det var lokalavisa<a href='https://eavis.bygdeposten.no/titles/bygdeposten/2130/publications/1974/pages/4' target='_self'> Bygdeposten</a> som først omtalte denne saken.22.desember 2020 gikk høringsfristen ut for den planlagte <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>via ferrataen på Andersnatten</a>. Bakgrunnen for at saken kom på høring var at ved bygging av en via ferrata på<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten' target='_self'> Andersnatten </a>må det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/hoeringsuttalelser-vedroerende-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>Flere større klatreorganisasjoner som Norsk Tindeklub, Norges Klatreforbund, Nortind og DNT sendte inn høringsuttalelser der de uttrykte sin kritikk til den planlagte via ferrataen. </a>Men kritikken som veier tyngst kommer fra Statsforvalteren i Oslo og Viken og Fylkeskommunen i Viken. De trekker frem at det er blant annet truede arter som trådragg, edelløvskog, skimmerflaggermus, gammel barskog og sopper. Det er også arkelogiske funn av helleristninger ved foten av Andersnatten som krever en bedre utredning. Disse utredningene må oppdragshaver påkoste selv; altså Sigdal Aktiv. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/fylkesmannen-og-fylkeskommunen-foreslaar-aa-avslaa-dispensasjonssoeknaden-paa-andersnatten' target='_self'>Les utdrag av Statsforvalteren og Fylkeskommunen sine høringsuttalelser</a>.Det vil si at denne dokumentasjonen bør foreligge for Sigdal kommune før kommunen fatter et vedtak. Sigdal kommune kan for øvrig innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, men da har Fylkeskommunen og Statsforvalteren poengtert i sine høringsuttalelser at de vil klage på vedtaket. Sigdal kommune har sendt et svar til Sigdal Aktiv om at de må legge fram den nødvendige informasjonen som Fylkeskommunen og Statsforvalteren ber om. Et annet viktig poeng fra Statsforvalteren i Oslo og Viken var at de synes det var uheldig at fjellrenskingsarbeidet ble påbegynt før søknad ble innvilget.Til det svarte styreleder Sondre Nygård til Bygdeposten at: – Vi har muntlig fått klarsignal fra kommunen. Vi fikk beskjed om at det ikke var søknadspliktig - og at det var ok å gjennomføre fjellrenskningen. Styreleder Sondre Nygård sier til Bygdeposten at de vil sende over svar til kommunen i løpet av kort tid. Sigdal Aktiv har satt en biolog på saken for å kartlegge, men de sier til Bygdeposten at de håper de kan starte arbeidet i løpet av sommeren/høsten 2021.Det har vært <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/klatrere-raser-mot-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'>kraftig motstand i klatre-Norge mot denne planlagte via ferrataen</a>, men klatrenestor<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/andersnatten/hoeibakk-ja-til-via-ferrata-paa-andersnatten' target='_self'> Ralph Høibakk har ønsket via ferrataen velkommen. </a>

Det blir ingen via ferrata på Andersnatten i 2021. Sigdal Aktiv utsetter den omstridte planen om å bygge en 1,3 km høy jernstige på det klassiske klatrefjellet, etter at det kom pålegg fra Fylkeskommunen og Statsforvalteren om å utrede konsekvenser for truede arter og arkeologiske funn.

Gir opp å få bygget via ferrata på Andersnatten til sommeren 2021

Mange har kanskje opplevd at noen tak og blokker er løsere på våren og høsten. Det er en naturlig årsak til dette hvor mekanismen bak kalles for fryse/tine prosess. Det er da viktig at man tar hensyn og har lav terskel for å bruke hjelm på cragget og i fjellet. Jeg måtte ta en prat med en av mine venner som er ingeniørgeolog, Sondre Wenaas, for å komme til bunns i dette (og ikke minst for å unngå å drive med vranglære). <a></a><h2>Hvorfor er det mer sannsynlig for steinsprang på våren og på høsten? </h2>Rent overordnet er det fordi det skjer fryse/tineprosesser. Ved temperaturer over 0 grader, typisk på dagen, vil vannet sige ned i sprekker. Dersom temperaturen faller til under 0 grader i løpet av natten vil vannet i sprekkene fryse. Når vann fryser til is utvides volumet med omtrent 9 %. Dette fører da til at trykket på sprekkene økes, slik at sprekken blir større, og stabiliteten til den potensielle løse blokken blir svekket. Disse fryse/tine-prosessene foregår over dager måneder og år, og vil gradvis svekke fjellet. I sin helhet fører dette til at sprekker utvides, og blokker blir stadig mer ustabile, for så å til slutt komme ned for en dag. Dette betyr at blokker og steiner som var stabile i fjor ikke nødvendigvis trenger å være det i år. Det er viktig å poengtere at dette er prosesser som skjer over tid, og ikke bare i løpet av noen dager. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20210309_152100-2/9209880-1-nor-NO/20210309_152100-crop660.jpg" width="660" height="801" style="border: 0px;" alt="20210309_152100" title="Eksempel på en blokk på hovedfeltet på Hyggen som var løs og ble fjernet med makt til slutt. Foto: Jan Petter Brenfelt" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eksempel på en blokk på hovedfeltet på Hyggen som var løs og ble fjernet med makt til slutt. Foto: Jan Petter Brenfelt</div> 
 
 
 
</div>De samme prosessene vil som regel skje på høsten, for da har man også større temperaturforskjeller mellom dag og natt enn midt på sommeren eksempelvis.  Det er som regel ikke plussgrader på vinteren, og dermed vil disse prosessene i større grad skje på våren og høsten.  <a></a><h2>Hvorfor er det mindre sannsynlig med steinsprang på sommeren?</h2>På sommeren vil det som regel være plussgrader på natta også, og da vil ikke disse prosessene skjer i like stor grad i lavlandet. Men hvis du er i høyfjellet og i kaldere omgivelser, er det større sannsynlighet for steinsprang. Det er fordi det kan være minusgrader på natta og plussgrader på dagen selv i juli og august. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/fjellets-loese-kanoner' target='_blank'>Les også mer om fjellets løse kanoner. </a>For å ta et eksempel var det en stor blokk på hovedfeltet på Hyggen som var løs nå. Det ble varslet på flere FB-grupper om at man måtte ikke gå under deler av hovedfeltet fordi det skulle bli ryddet. Jan Petter Brenfelt fikk ryddet vekk denne store blokka, og poengterer at klatring må stort sett skje på eget ansvar.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/blokken-nede-2/9209872-1-nor-NO/blokken-nede-2-crop660.jpg" width="660" height="586" style="border: 0px;" alt="Blokken nede 2" title="BLOKKEN NEDE: Helle Serine Klevi med en bit (!) av den store blokka som nå er nede fra Hovedfeltet på Hyggen. Foto: Jan Petter Brenfelt" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BLOKKEN NEDE: Helle Serine Klevi med en bit (!) av den store blokka som nå er nede fra Hovedfeltet på Hyggen. Foto: Jan Petter Brenfelt</div> 
 
 
 
</div>Jan Petter bor på Hyggen selv, så han er jevnlig der og inspiserer. Han forteller at han brukte tre dager på å splitte blokken, og er nå ferdig med å rydde nå. Denne blokken var på 2x2,5 meter. Her er video fra da blokken ble praktisk talt løsrevet fra fjellet:<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=67638255' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>Så nå som vårsesongen er i gang; vær forsiktig med steinsprang og løse blokker på craggene. I høyfjellet må du alltid være påpasselig med det spesielt på sommeren. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/derfor-boer-du-bruke-klatrehjelm' target='_blank'>Ha lav terskel for å bruke hjelm, også på cragget.  </a>

På våren og høsten er det større sannsynlighet for steinsprang på klatrefelt, og generelt i fjellet. Det er viktig å være påpasselig og ikke minst ta dine forholdsregler før du drar ut på cragget eller på din neste fjellklatretur. 


Hvorfor er det mer steinsprang på våren og høsten? 

De siste par årene har grensene for hva som er mulig å klatre blitt flyttet. Fire buldere har vært foreslått satt i 9A siden 2016. Hard klatring og etablering av nye harde ruter og buldere handler om visjon, vilje og prioriteringer.Først må noen ha øyne for hva som er mulig å klatre. <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/hva-er-buldring' target='_self'>Noen må rett og slett finne steinen man kan klatre på.</a> Det krever at noen tar på seg skoene og går ut i skogen og i fjellet for å lete etter stein å klatre på. Noen ganger er man heldige og får høre rykter om at det finnes en knaus, en liten hule eller en samling steiner fra folk som ikke klatrer. Andre ganger er man heldige og snubler over noe mens man er på tur selv. Siste mulighet er å ta frem orienteringskartet og gå ut for å lete etter stein der det ser ut som om det kan være muligheter for klatring ut i fra kartet.I neste omgang må man ha vilje til å gå tilbake med koster, spett og tau for å rense steinen for mose og løsgods. Her er det mye utvikling som stopper opp. Å rense en stein eller en vegg slik at den er mulig å klatre på tar tid, er møkkete og slitsomt. Langt de fleste renser kun det de vil klatre selv og lar andre ta seg av det som er lettere eller vanskeligere. For at klatring skal ha mulighet til å utvikles må det pusses frem mer av alt, ikke bare det man klatrer selv.Det siste som må til er at en, eller flere, setter av tid og trening til å gå dette ene <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_self'>bulderet</a> eller den ene ruta som flytter grensene. Å flytte grenser handler om å ha vilje og ork til å legge inn flere år med trening. Hvis man leser litt og kikker litt på hva de som har gått de aller hardeste tingene i verden sier så har alle brukt år med dedikert trening på å komme i god nok form til å klare dette ene drømmeprosjektet.Den samme viljen og prioriteringen kan også vi andre bruke til å realisere våre egne drømmelinjer, men det er opp til noen få å flytte grenser for hva som det hardeste i landet, eller det hardeste i verden!Noen linjer som er foreslått å være «Verdens hardeste bulder» er:<ol>
<li>Dreamtime (8C) Fred Nicole Oktober 2000</li>
<li>Gioia (8C/C+ usikker grad) Christian Core Desember 2008</li>
<li>Hypnotized minds (8C+) Daniel Woods oktober 2010. </li>
</ol>Men det er flere nyere linjer som er foreslått til grad 9A. Den første bulderen som ble foreslått satt i 9A på fontainebleauskalaen var <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/slik-jobbet-nalle-for-aa-gaa-verdens-hardeste-bulder' target='_self'>Nalle Hukkataival sin Burden of Dreams i Lappnor, Finland i oktober 2016.</a>Nalle har vært en av de sterkeste buldrerne i verden i en årrekke. Han brukte flere sesonger på bare å forstå hvor hardt bulderet var sammenlignet med andre buldere han gikk i resten av verden. Nalle brukte 7 sesonger totalt på å gå bulderet og de 3 siste årene før han gikk Burden of dreams var dette bulderet fokus for all trening og klatring. Han har angivelig sagt at han har hatt flere tusen forsøk på bulderet.No kpote only Ble gått av Charles Albert (barefoot Charles) i desember 2018. Charles Albert er en lokal klatrer fra Fountainebleau. Han er kjent for å klatre barbeint og med en flyt og teknikk som er helt fantastisk å se på. Før han gikk No kpote only hadde han repetert eller etablert buldere i øvre del av graderingsskalaen i årevis, gjerne uten crashpads siden han helst sykler ut i skogen alene.No kpote only er senere repetert av flere og foreslått nedgradert til 8C+/9A eller 8C+.<a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring/er-dette-verdens-hardeste-bulder' target='_self'>Soudain Seoul ble gått av Simon Lorenzi i februar i år. </a>Bulderet ble repetert og foreslått nedgradert av Nico Pelorson knapt to måneder senere.Sist ut på lista over foreslåtte 9A buldere er Return of the sleepwalker gått av Daniel Woods 3. april i år. Dette er, som Soudain Seoul, en sitstart på en allerede etablert bulder.  Sleepwalker ble etablert av Daniel for to år siden. Han begynte å jobbe på sittstarten med en gang og har, i følge ham selv, vært på grensen til manisk opptatt av å gå hele bulderet det siste året. Hvis man tar en titt på Instagram kan man se et hav av bilder og oppdateringer på prosessen frem til bestigningen.<blockquote class="instagram-media" data-instgrm-captioned data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/p/CNK44j-jDtP/?utm_source=ig_embed&amp;utm_campaign=loading" data-instgrm-version="13" style=" background:#FFF; border:0; border-radius:3px; box-shadow:0 0 1px 0 rgba(0,0,0,0.5),0 1px 10px 0 rgba(0,0,0,0.15); margin: 1px; max-width:540px; min-width:326px; padding:0; width:99.375%; width:-webkit-calc(100% - 2px); width:calc(100% - 2px);"><div style="padding:16px;"> <a href='https://www.instagram.com/p/CNK44j-jDtP/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' background:#FFFFFF; line-height:0; padding:0 0; text-align:center; text-decoration:none; width:100%;' target='_blank'> <div style=" display: flex; flex-direction: row; align-items: center;"> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 100px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0;"></div> <div style="display:block; height:50px; margin:0 auto 12px; width:50px;"><svg width="50px" height="50px" viewBox="0 0 60 60" version="1.1" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink"><g stroke="none" stroke-width="1" fill="none" fill-rule="evenodd"><g transform="translate(-511.000000, -20.000000)" fill="#000000"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style=" color:#3897f0; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:550; line-height:18px;"> Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px; align-items: center;"><div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(0px) translateY(7px);"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; height: 12.5px; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px; flex-grow: 0; margin-right: 14px; margin-left: 2px;"></div> <div style="background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; height: 12.5px; width: 12.5px; transform: translateX(9px) translateY(-18px);"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; width: 20px;"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 2px solid transparent; border-left: 6px solid #f4f4f4; border-bottom: 2px solid transparent; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg)"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style=" width: 0px; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-right: 8px solid transparent; transform: translateY(16px);"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; flex-grow: 0; height: 12px; width: 16px; transform: translateY(-4px);"></div> <div style=" width: 0; height: 0; border-top: 8px solid #F4F4F4; border-left: 8px solid transparent; transform: translateY(-4px) translateX(8px);"></div></div></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center; margin-bottom: 24px;"> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; width: 224px;"></div> <div style=" background-color: #F4F4F4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; width: 144px;"></div></div></a><p style=" color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; line-height:17px; margin-bottom:0; margin-top:8px; overflow:hidden; padding:8px 0 7px; text-align:center; text-overflow:ellipsis; white-space:nowrap;"><a href='https://www.instagram.com/p/CNK44j-jDtP/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading' style=' color:#c9c8cd; font-family:Arial,sans-serif; font-size:14px; font-style:normal; font-weight:normal; line-height:17px; text-decoration:none;' target='_blank'>Et innlegg delt av Daniel Woods (@dawoods89)</a></div></blockquote> <script async src="//www.instagram.com/embed.js"></script>Før han gikk Return of the Sleepwalker hadde han gått rundt 25 buldere gradert 8C og 8C+.

Noen klatrer bare for å pushe grensene for hva de klarer av grader, noen klatrer for gøy og andre klatrer bare innendørs for å trene. Likevel er alle nødt til å forholde seg til graderinger på ruter og buldere i større eller mindre grad. 

Hva skal til for at en bulder skal få grad 9A?

Det er få som har forsket på idrettsskader blant kvinner i forhold til menstruasjonssyklus. I en nylig studie av fotballspillere på elitenivå kommer det frem vesentlig informasjon som kan trolig overføres til klatring og klatreskader hos kvinner. I en studie om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/ny-forskning-om-belastningsskader-i-klatring' target='_self'>klatreskader fra 2018 </a> ble det funnet at kvinner og menn har skader på forskjellige steder. For kvinner var de vanligste skadene fingre (29,2%), skuldre (21,9%), håndledd (12,5%), albuer (11,5%) og fot/ankel (10,4%). For menn var de vanligste skadene fingre (45,3%), albuer (19,7%) og skulder (18,7%). <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/ny-forskning-om-belastningsskader-i-klatring' target='_self'>I den samme artikkelen </a>ble det spekulert i om noen av skadene kunne skyldes at kvinners ligamenter er mer utsatt for skader i deler av menstruasjonssyklusen. <a href='https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fspor.2021.616999/full' target='_self'>I en nylig studie av fotballspillere</a> har de sett nærmere på sammenhengen mellom menstruasjonssyklus og skader. I analysene som ligger til grunn for disse resultatene er kvinner som bruker hormonpreparater tatt ut av analysene ettersom de ikke har samme påvirkning fra hormoner som de som ikke bruker hormonpreparater.I denne studien fant forskerne at det er en overhyppighet av skader i den follikulære fasen.<div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">Den follikulære fasen er perioden fra blødning til eggløsning. Vanligvis ca 7 dager fra avsluttet blødning om man følger en 28 dagers syklus.</div>
</div>I den follikulære fasen er det 32-47% mer skader enn i resten av menstruasjonssyklusen og skadeforekomsten er høyest i de siste dagene av den follikulære fasen.Den siste studien er gjort på engelske fotballspillere på høyt nivå. Det er likevel svært trolig at resultatene kan overføres til klatring. De hyppigste skadene som er omtalt i studien er skader på sener og ligamenter i ankler og knær som resultat av brå retningsendringer i dribling og som resultat av dytting og taklinger. Felles for disse skadene er at det er ganske store krefter i spill. I klatring er det ikke noe dytting og takling og det er sjelden man gjør brå retningsendringer og skadene er oftere i armene enn i ankler og knær. Når man klatrer er det ofte at man får brå rykk i armene i det man «lander» på et grep. Spesielt i <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_self'>buldring </a>er det vanlig med dynamiske flytt og catching som resulterer i hurtig belastning i håndledd, albue og skuldre. Dette rykket innebærer som regel kraft nær opp til full kroppsvekt eller mer. Kreftene er dermed tilsvarende de som fotballspillerne opplever, og muligens med større konsekvenser i og med at rykket kommer i armen og ikke beina ettersom beina er rigget for belastningen.I buldring er det i tillegg vanlig å hoppe eller ramle ned fra høyder som gjør at ankler og knær får samme belastning som fotballspillerne får. I sum er det med andre ord omtrent samme kraftutvikling og sjanse for skader i ankler og knær hos klatrerne som for fotballspillerne. I tillegg får klatrere en uvanlig stor belastning på armene som utgjør en spesielt stor risiko for skader i den follikulære fase. Langt de fleste klatrende damer vil nok klatre mer elle mindre som vanlig i den follikulære fasen, men det kan være lurt å med noen små justeringer av hvordan man trener mot slutten av denne uka.<a></a><h2>Ting man kan gjøre:</h2>Vær forsiktig med catchingPrøv å justere klatringen noe mer over mot å gjøre ruter eller buldere som kan gjøres uten lange dynamiske flytt. Spesielt vil det kunne være lurt å unngå kombinasjonen av catching og sving på kroppen etter at man ha landa catchen. Vær forsiktig med å hoppe ned fra buldere, eller prøv å lande på crashpaddenHopping ned fra buldere innebærer i seg selv nok kraft til å kunne gi skader i anklene eller knærne. Hvis man lander på en crash pad vil kraften reduseres noe. Det beste vil imidlertid være å finne en annen vei ned. Vær forsiktig med hopping med sekk på ryggen  Dersom anmarsjen eller returen til klatringen innebærer hopping mellom stener eller lignende kan man eventuelt bruke sko som er høye nok til å gi støtte til anklene. Vær forsiktig med å vri ned kneet og unngå de drøyeste mantlingene Å vri kneet i veggen eller mantle over kanter gir en svært stor belastning på kneets ligamenter og menisk. I avslutningen av den follikulære fasen vil disse strukturene kunne tøyes over det normale og dermed være utsatt for større skaderisiko. Prøv å avslutt økta litt før du er helt tom, unngå å gjøre det aller aller siste forsøket på et bulder eller en rute.Akkurat i denne uka kan det være en ide å ikke tøye grensene for hva kroppen tåler. Langt de fleste skader skjer når vi er slitne. Det å pushe grensene i forhold til hvor sliten man er når man prøver å gå en rute eller et bulder er noe mange ofte gjør, men forsøk å være litt mer forsiktig disse dagene. Nå er det selvsagt ikke mulig å basere all trening og belastning på menstruasjonssyklus, men å være litt mer forsiktig kan være lurt.<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/faa-tips-til-aa-lage-ditt-treningsprogram-i-klatring' target='_self'>Få også tips til å lage ditt eget treningsprogram i klatring. </a>

Det er mangel på forskning på skader for kvinner i forhold til hvor de befinner seg i mentruasjonssyklusen. Nå har det kommet ny forskning, som kan trolig overføres til klatrende kvinner. 


Menstruasjonssyklus og skader i klatring 

Tau, sele, kalkpose, sko, kortslynger, mat og vann. Pluss eventuelt hjelm og småstæsj som nøkler, solbriller og mobil.Det er i store trekk det de fleste har med seg på en standard dag på cragget.Alt dette får plass i en litt stor vanlig dagstursekk. Det fungerer fint, men har sine ulemper. For eksempel hvis du har lyst til å ta ut kortslyngene som ligger i bunnen av sekken, uten å dra ut <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/slik-velger-du-riktig-klatretau' target='_blank'>tauet</a> som ligger midt på. Eller du er lei av alle mulige spenner og stropper, tilpasset isøkser og annet fjell- eller skirelatert, som ofte befinner seg på vanlige tursekker.De siste årene har en rekke utstyrsprodusenter kommet med egne sekker for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_blank'>sportsklatring</a>. Disse har kun det du trenger til en klatredag, uten vekten og styret som overflødige funksjoner fører med seg. En del modeller har også spesialfunksjoner tilpasset klatrere, slik som egen pose for <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-riktig-kalkpose' target='_blank'>kalkpose</a>, utstyrsløkker for karabinere og kortslynger, spesiallomme for guidebok osv. Felles for klatresekkene er også at de kan åpnes på en måte som gjør at du kommer til i hele sekkerommet. Med tradisjonelle sekker kommer du ikke til det som ligger i bunnen, mens her får du altså full tilgang til alt innholdet.Sekkene vi tar for oss her er prøvd ut på typiske sportsklatrescenarier, både dagsøkter og helgeturer med klatring, og på klatrefelt med varierende lengde på anmarsjen. Alle sekkene er av størrelsen +/- 45 liter, det vil si tilsvarende stor dagstursekk. Fire av sekkene er lettsekker, som kan sees på som litt oppgraderte taubager. Disse inneholder lite funksjonalitet, men veier tilsvarende mindre, og kan brettes/knøvles sammen og få plass i en annen sekk eller ta liten plass i skapet. De resterende tre sekkene er spekket med lommer, stropper og funksjoner som kan gjøre transporten og oppbevaringen av klatrestæsjet mer praktisk, men tar da tilsvarende større plass og veier mer.

Er du lei av å måtte tømme sekken for å få ut tauet i bunnen? Av kalkstøv som flyter rundt? Eller av masse stropper og mikk på sekken som du aldri trenger? Vi har testet klatresekker for sportsklatring som gjør klatredagen hyggeligere og mer frustrasjonsfri.

Test av klatresekker for sportsklatring

Redaktør og programleder Dag Hagen har fått med seg Nikolai Kolstad fra Norges Klatreforbund (NKF) til Skedsmokorset for å utforske hva du må vite for å ta steget fra inne- til uteklatring. Kolstad er medlem av sikkerhetskomitéen til NKF. Dette er første episode i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen' target='_self'>sesong 2 av klatreskolen</a>, hvor fokuset skal være på utendørs klatring.De fleste klatrere begynner sin karriere på en innendørs vegg, og forhåpentligvis ønsker de å prøve seg på naturlige fjell når den tid kommer. Noen steder kan du ta steget til uteklatring så lenge du har et brattkort fra innendøresklatringen - og flere steder er det godt tilrettelagt. Som regel anbefaler vi derimot å ta følge med noen som har klatret skikkelig ute før.<a></a><h4>En helt ny verden</h4>Kolstad og Hagen sine råd i denne episoden er å være bevisst på hvor man er - det er ingen automatikk i ruta og terrenget lik som på innendørsruta. Hver rute har bolter du skal feste en slynge i, og slyngene skal du selv ha med - gjerne en 10-15 stykker i utstyrsløkka på klatreselen din. Du må naturlig nok også ha på deg hjelm for å verne deg fra steinsprang o.l.Liksom <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/risset-i-stein' target='_self'>med å klatre på led for øvrig</a>, kan du ofte havne på det som kalles for en runout. Da kan det fort bli lange avstander mellom deg og forrige bolt, som øker risikoen for lange fall.<a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/helt-sikker' target='_self'> Det kan du også lese om her</a>. Lange fall er i seg selv ikke farlige, men om du rammer en hylle, en utstikkende stein eller lignende kan det fort bli farlig - så vær særlig bevisst på hvor langt tauet ditt er, og hva som er under deg, til enhver tid.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14698872' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div> <div class="factboxwrap">
<h3>KLATRESKOLEN</h3>
<div class="factbox">
<a></a><h4>SESONG 2</h4>
EPISODE 1: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-begynner-du-aa-klatre-utendoers' target='_self'>Fra inne til ute</a>
EPISODE 2: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-klatring-paa-naturlige-sikringer' target='_self'>Klatring på naturlige sikringer</a>
EPISODE 3: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvordan-snu-paa-toppen-av-klatreruta' target='_self'>Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</a>
EPISODE 4: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/kurs-i-bruk-av-kamkiler' target='_self'>Bruk av kamkiler</a>
EPISODE 5: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/sikkerhetskurs-for-uteklatring' target='_self'>Sikkerhet ute – dette bør du passe på</a>
EPISODE 6: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/tradklatring-guide-til-bruk-av-kiler' target='_self'>Plassering av kiler</a>
<a></a><h4>SESONG 1</h4>
EPISODE 1: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/grunnkurs-i-klatring-for-nybegynnere' target='_self'>Klatre på topptau</a>
EPISODE 2: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/laer-deg-sikring-av-klatrere-paa-led' target='_self'>Sikre på led</a>
EPISODE 3: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/kurs-i-aa-klatre-paa-led' target='_self'>Klatre på led</a>
EPISODE 4: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvilken-karabin-boer-du-bruke' target='_self'>Valg av karabiner</a>
EPISODE 5: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/laer-aa-bruke-taubrems' target='_self'>Taubremsassistenten</a>
EPISODE 6: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatreteknikk-bruk-beina' target='_self'>Bruk beina (teknikk, del 1)</a>
EPISODE 7: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/avansert-klatreteknikk-krimping-og-fotarbeid' target='_self'>Krimp, grip og stå godt i veggen (teknikk, del 2)</a>
EPISODE 8: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/guide-til-kjoep-av-klatreutstyr' target='_self'>Hvor små må skoene være?</a>
</div>
</div>

Norske fjell byr på fantastisk uteklatring! Dette må du vite for å gjøre overgangen fra inneveggen til fjellet på en trygg måte. 

Slik begynner du å klatre utendørs

Det var i fjor sommer at den legendariske <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatreboeker/klatrelegender-bak-fjellquiz-bok' target='_self'>forfatteren</a>, journalisten og klatre- og fjellmannen <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/iver-gjelstenli-omkom-paa-store-venjetind' target='_self'>Iver Gjelstenli omkom</a> i en ulykke på Store Vengetind i Romsdalen. Gjelstenli ble 71 år, og ulykken fikk <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/slik-minnes-de-iver-gjelstenli' target='_self'>stor oppmerksomhet i klatremiljøet</a>, hvor Iver hadde vært en <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/til-minne-om-iver-gjelstenli' target='_self'>sentral skikkelse i mange år</a>.Ulykken skjedde 24. juni i fjor, da Gjelstenli og sju andre var på vei opp mot rutene Vesteggen og Drømmediederet på Store Vengetind.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/1-iver-gjelstenli-eresfjorden/9441276-1-nor-NO/1-iver-gjelstenli-eresfjorden-crop660.jpg" width="660" height="441" style="border: 0px;" alt="Ulykke Iver Gjelstenli Romsdal" title="LEGENDE: Iver Gjelstenli ble 71 år gammel. Foto: Terje Aamodt" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LEGENDE: Iver Gjelstenli ble 71 år gammel. Foto: Terje Aamodt</div> 
 
 
 
</div>I rapporten fra Norges klatreforbund, skrevet av Odd Magne Øgreid, beskrives hendelsesforløpet slik:Turfølget kommer til et punkt som er litt trangt, og et fall kan føre til at man lander 3 meter lenger nede. Her blir det litt stopp i hele gruppa. De går en og en forbi dette partiet, noe som fører til at det blir litt strekk i gruppa.Få minutter etter gruppa har passert dette opptaket (kl. 09.49) faller en av deltakerne i turfølget, treffer et klippeutspring og faller videre ned i den bratte snørenna (Vestgjelet er her 40-45 grader bratt med vårsnø) med hodet først og armene langs siden. Han falt ca. 10 høydemetre, og skled ca. 20 meter på snø, totalt 20 høydemetre (i følge GPS-klokke). Han stopper opp mellom snøkanten og et berg som har smeltet fram. Like etter høres roping. Han som falt er i live, tydelig bevisst, men har det vondt. Det blir umiddelbart ringt til 113 og AMK varsles om ulykken.Turfølget satte i gang en nokså avansert operasjon for å stabilisere og sikre Iver, som altså lå skadet nede i Vestgjelet. De fikk varslet redningstjenesten, og etter hvert ble Gjelstenli heist ut av redningsmann og Sea King. Han døde i helikopteret på vei til sykehus som en følge av indre skader.<a href='https://klatring.no/file/862' target='_self'>Hele rapporten til Norges klatreforbund kan leses her.</a>

– En tragisk påminnelse på hvor utsatt man kan være i enkelt klyveterreng hvor man føler seg trygg. Utglidningen skjedde på tørt fjell, på et ikke veldig utsatt sted, men fikk likevel tragisk utfall, skriver Norges Klatreforbund i sin rapport etter ulykken hvor Iver Gjelstenli omkom.

Døde av indre skader etter fall

Hun gikk ruta i går 5. april, på dagens andre forsøk etter en doggerunde. Det er første gang hun er på ruta siden slutten av november, så mens noen av oss har spist påskeegg har Sunniva åpenbart gjort noe riktig i påsken. Ouish forlengelse ble gått i 2009 av Leif Henning Broch Johnsen, og ligger i høyre kant av den massive veggen på Hvarnes i Vestfold. Ruta er omtrent 30 meter lang, og «både fysisk og tecky, den krever mye juice», ifølge Sunniva selv.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sunniva-oevre-eide_fotograf-martin-mobraaten/9437298-1-nor-NO/sunniva-oevre-eide_fotograf-martin-mobraaten-crop400.jpg" width="400" height="546" style="border: 0px;" alt="Sunniva Øvre Eide klatring" title="STERK: Sunniva Øvre Eide under ruta i forbindelse med ei treningsøkt i fjor. Foto: Martin Mobråten" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STERK: Sunniva Øvre Eide under ruta i forbindelse med ei treningsøkt i fjor. Foto: Martin Mobråten</div> 
 
 
 
</div>Første del, Ouish (8a+), er omtrent 25 meter slutter med et dynamisk flytt som i seg selv var et usikkert flytt for Sunniva. – Det var ikke alltid den catchen satt. Og når man har klippet ankeret på første del, får man ikke hentet seg helt inn før fortsettelsen. Det er gode tak, men man henger tungt på armene. Derfra er det omtrent åtte meter til neste anker, man går man rett inn i det som var cruxet for meg: en undercling-travers som krevde mye krefter, forteller Sunniva, og fortsetter:– Jeg måtte være høyt oppe med kroppen på den traversen, og henge på en hel-tå-jam. Den klatringen er ikke min stil, jeg trives bedre på mer tekniske flytt. Etter traversen kom jeg inn i en slags knelås. Jeg ble faktisk pumpa i leggen da jeg sto på den hvilen. Så er det noen litt lettere flytt før et lite toppcrux.Sunniva forteller at hun var nære på å falle på toppen, da venstre foten skled på et kritisk tidspunkt. Rett før noen slopere på toppen måtte hun nedklatre til en hvil, eller – «hvil», retter hun det til. Den var akkurat god nok til at hun fikk ristet litt på armene. – Det var en fight på toppen. Da den foten skled måtte jeg virkelig ta meg sammen, men jeg snakket til meg selv der oppe: Sunniva, skjerp deg. Du kan ikke falle nå. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sunniva-oevre-eide-klatring/9437306-1-nor-NO/sunniva-oevre-eide-klatring-crop400.jpg" width="400" height="533" style="border: 0px;" alt="SUNNIVA Øvre Eide klatring" title="MASSIVE SAKER: Ruta er lang og veggen stor. Her er Sunniva i ferd med å sende ruta. Foto: Rebekka Øvre-Eide" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MASSIVE SAKER: Ruta er lang og veggen stor. Her er Sunniva i ferd med å sende ruta. Foto: Rebekka Øvre-Eide</div> 
 
 
 
</div>Siden ruta har mye fysisk klatring i seg må man ikke være like pinlig presis med føttene som andre, mer tekniske ruter forteller Sunniva. Man kan krige litt mer.Det var første gang hun var gjennom cruxet fra bakken, og det holdt hele veien opp til ankeret. På bakken sto faren og sikret, og han kunne fortelle om stødig klatring hele veien. Tidligere har Øvre-Eide gått tre andre ruter på 8b (9): <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sunniva-16-gikk-maraton-grad-9' target='_self'>Maraton</a> på<a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/sunniva-oevre-eide-15-blir-yngste-noensinne-til-aa-gaa-maraton-9-paa-damtjern' target='_self'> Damtjern</a>, Le Coq Sportif på Hvarnes og Dumpster Master i Flatanger. Dette er hennes første 8b+ (9/9+), og hun er enig i at det også er den hardeste. Hun nøler litt når jeg spør om det er den hun har brukt mest tid på, men så kommer det korrekser fra bakgrunnen i telefonen: hennes faste sikringspartner - faren Roar Olsen - mener bestemt at det er det. – Ja, jeg begynte jo å prøve på forlengelsen til Ouish etter at jeg gikk Maraton, for omtrent et år siden. Så selv om det har vært litt til og fra, kan man vel si at jeg har brukt lengst tid på denne. Første taulengden Ouish er jo hard nok i seg selv. Og med forlengelsen, kombinasjonen av det fysiske og det tekniske, så er den utrolig hard sier Sunniva. Men hun var godt forberedt. Hun forteller om rundt 9-10 treningsøkter i uka – korona ingen unnskyldning! – mye mengdetrening i regi av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-hafsaas-elsker-inneklatring' target='_self'>Tina Hafsaas</a>, og hjemmeøkter på veggen i kjelleren eller hos treningskompis <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/soenn-av-sin-far' target='_self'>Per Ravlo Caspersen</a> som har fått nye fasiliteter. Ruta regnes for å være hard for graden, og har ikke mange bestigninger. – Neste prosjekt? – Kanskje Shantaram. Den har lik start som Ouish, før den deler seg, også har jeg hørt at det er et crux, sier Sunniva.Det er ofte det på 8c-ruter.

Sunniva Øvre-Eide (16) avsluttet påsken med å klatre ruta Ouish forlengelse 8b+ (9/9+) på Hvarnes i Vestfold. Hun er yngste kvinne i Norge som har gått denne graden – og hun gjør det ettertrykkelig med denne testpiecen.

Sunniva (16) gikk 9/9+

Sommerstid ser «Storen» sannsynligvis flere bestigninger enn noe annet norsk fjell der klatring kreves for å nå toppen, men vinterstid er hele Skagastølsmassivet og Hurrungane praktisk talt forlatt.Med en strålende værmelding pakkes isøkser, stegjern, hexer og bankebolter før nesa vendes mot vest.Vi ankommer Turtagrø akkurat i det det begynner å mørkne torsdag ettermiddag, siste dag i februar. Været har vært upåklagelig hele dagen, og heldigvis varer den gode værmeldingen minst en dag til.Med tunge sekker legger vi i vei på ski opp mot Skagadalens perle, hytta eid av Norsk Tindeklub, omtrent halvveis opp til <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind/hytta-paa-bandet' target='_self'>Bandet</a>.Etter hvert som vi blir innhentet av mørket blir orienteringen i terrenget noe vanskeligere, men vi kommer oss opp uten store problemer. Nordlyset har forvillet seg lengre sør enn normalt og lyser vei opp den siste motbakken til hytta. En kjapp middag, noen siste forberedelser og et raskt blikk opp på silhuetten av <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind/erobringen-av-store-skagastoelstind' target='_self'>Storen</a> med stjernene som bakteppe er alt vi rekker før vi kollapser til sengs med vekkerklokka satt på 04.00.LES OGSÅ: <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet' target='_blank'>Alt om klatring og sikkerhet</a>LES OGSÅ: <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/returen-bekvem-men-farefull' target='_blank'>Returen – bekvem, men farefull</a>I hver vår hodelyktboble legger vi i vei fra hytta klokken 05.30. Det er unormalt lite snø i Hurrungane for årstiden, men snøen som er der er steinhard. Panserskare. Perfekte forhold for <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring' target='_self'>klatring</a> med stegjern og isøks. De to bratte hengene opp til Skagastølsbreen og Bandet er overraskende bratte på det isete underlaget, men med skarejern på skia kommer vi oss opp uten noe større dramatikk. Konsekvensene av å miste balansen og sette utfor en 35 graders sklie på rumpa rett ned mot steinura gjør vi vårt ytterste for å ikke tenke over. Heldigvis når ikke hodelyktene langt nok til å se hele veien.<div class="object-center"> 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-11-192/6499970-1-nor-NO/09-11-19-crop1600.jpg" width="1170" height="1552" style="border: 0px;" alt="storen jotunheimen skagastølstind vinter klatring" /> 
 
 
 
</div>Nedsikt: Fantastisk utsikt fra Andrews renne på Store Skagastølstind. Foto: Hilde RøkenesInnen vi kommer opp til bandet titter de første solstrålene over sørflanken på <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/store-skagastoelstind/de-fem-flotteste-paa-store-skagastoelstind' target='_self'>Storen</a>. Knapt en sky er synlig og alt tyder på at Hurrungane kommer til å vise seg fra sin beste siden denne fredagen. Ved Hytta på bandet blir ski satt igjen, og de klumpete randonee-støvlene byttes ut med isklatrestøvler og stegjern. Med unntak av små tepper med litt vindtransportert snø er det fortsatt solid skare oppover flanken og den eneste begrensningen på tempoet er kondis og leggpump.Ved svaene tas tauet fram for to små partier der det er lite snø å sette øksene i, og kort tid etter har vi kommet oss opp til innsteget på Andrews Renne. Et par karer – sannsynligvis med bedre kondis og leggpump – har tatt oss igjen på vei opp og er såvidt i gang med klatringen opp samme rute. Renna er i utgangspunktet kjent for å være løs, men med lite snø og is og en følelse av at det meste er frosset fast for vinteren begir vi oss opp etter dem.<blockquote>Med unntak av små tepper med litt vindtransportert snø er det fortsatt solid skare oppover flanken og den eneste begrensningen på tempoet er kondis og leggpump.</blockquote>Hilde begynner ledingen med den første enklere introtaulengden som tar oss opp et venstrelenende hjørne og inn i renna. Herfra tar jeg over og setter avgårde med et par eksponerte flytt ut til venstre fra standplass. Jeg merker fort at det er lenge siden sist gang jeg klatret med stegjern og isøkser på stein, men finner en slags rytme innen jeg står under det første åpenbare cruxet. Et vertikalt hjørne på rundt 5 meter. Sommergraden 3+ er særdeles lite avskrekkende i seg selv, men i vinterkulda og dekket delvis dekket av snø føles det ganske annerledes. Med litt færre sikringer enn nervene mine er fornøyd med kommer jeg meg heldigvis opp med et par ballerinaflytt på fire fronttagger. Jeg mantler meg forsiktig over toppen på opptaket. Samme stedet skvatt andremann på taulaget over oss av, uten forvarsel, og med siste sikring gode tre meter under meg er jeg ikke spesielt lysten på det samme.<div class="object-center"> 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-21-193/6499991-1-nor-NO/09-21-19-crop1600.jpg" width="1170" height="1566" style="border: 0px;" alt="andews renne storen skagastølstind jotunheimen" /> 
 
 
 
</div>Andrew renne: Artikkelforfatteren igang med siste taulengde. Foto: Hilde RøkenesMellom opptakene er klatringen i renna heldigvis svært enkel, med halvbratt snø og is der man effektivt kan vinne høydemeter. Kort tid etter opptaket er jeg oppe på standplass med taulaget vi deler renna med. Varianten de velger til høyre ser grusom og tynnsikret ut, så når jeg er klar til å lede videre går jeg heller svakt mot venstre. Nå som vi nærmer oss toppen er oppdriften bedre, og jeg kommer meg forholdsvis kjapt gjennom vanskelighetene.Et snøfelt og noen meter is senere er jeg i gang med å bygge standplass rett under det siste svaet til toppen. En grønn hex og en isøks godt plassert i en innsnevret sprekk som ikke ville ta en vanlig kile, utlignet til en herlig liten alpin standplass. Hilde og Hanna følger kjapt opp de siste vanskelighetene og med en god gammeldags britisk «bucket belay» – en sikring sittende i for eksempel en snøgrop uten andre sikringer enn posisjonens stabilitet – på toppen kommer vi oss alle tre til topps av Norges 3. Høyeste fjell, 2405 meter over fjordene like vest.Opprinnelig var vi enige om å snu om da klokka ble 14 for å ha god margin på nedturen. Med litt ekstra tidsmargin fra de åpenbare rappelfestene ble vi på vei opp enige om å dytte snutiden frem til klokken 15. Når vi står på toppen er klokken i toppfeberens hete blitt 16, og vi begynner returen raskt. Med unntak av en mistet taubrems som vi heldigvis finner igjen litt lengre nede går, rappellene i det minste knirkefritt.Etter fire rappeller og litt klyving er vi ved bunnen av svaene der vi satt fra oss skistavene og skredutstyret. Det begynner så smått å mørkne, men alt som gjenstår er heldigvis å følge våre egne spor ned til bandet, få på seg noen forhåpentligvis ikke-altfor-frosne skistøvler og skli ned til en god middag og varm sovepose på Skagadalshytta.<div class="object-center"> 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-37-044/6500012-1-nor-NO/09-37-04-crop1600.jpg" width="2162" height="1480" style="border: 0px;" alt="rapell storen jotunheimen store skagastølstind vinter" /> 
 
 
 
</div>Retur: Hanna gjør klar en Bucket Belay for å sikre ned fotografen fra toppen. Foto: Knut Bjørnebye

For enhver norsk klatrer som har lyst til å kalle seg alpinist er Store Skagastølstind om vinteren en naturlig del av ticklisten. Her fra en tur tidlig i mars.

En vintertur på Storen

Førstebestigning og repetering av de vanskeligste rutene i verden er det ikke mange som kan drømme om å gjøre. Hvor mange som går de høyeste gradene sier likevel noe om utviklingen av klatring som idrett. Ingen blir god i et vakuum helt alene. For å nå til topps må man ha et miljø rundt seg, det må være ildsjeler som blir med på trening, er med å pushe på utendørs eller på konkurranser. Det må jevnlig og helst ofte skrus nye ruter som man kan trene på innendørs og det må være nok vanskelige ruter tilgjengelig utendørs til at de som er ivrige har noe å bryne seg på. Selv om man må ha et talent eller to som er villig til å gjøre den individuelle jobben som må til for å bli best handler talentutvikling og prestasjoner også om miljøet rundt.Noen land har lange tradisjoner for å utvikle både klatrefelt og talenter i stor skala. Spania og Frankrike skiller seg ut med å ha både gode klimatiske og geologiske forhold kombinert med en lang og stolt klatretradisjon som jevnlig har hatt klatrere som har pushet grensene med klatring. Grensene har blitt flyttet både i forhold til hva som har blitt klatret, men også de som har vært ute med drillen og boltet ruter har hatt visjoner og orket å bruke tid og penger på å bolte linjer som ikke har blitt klatret før mange år senere. Det er svært få av de beste klatrerne som bolter og renser egne <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_self'>klipperuter</a>, langt de fleste overtar ruter som andre har boltet og gitt opp å gå selv eller de lager mer eller mindre logiske link-ups mellom eksisterende ruter. Selv <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/adam-ondra/stillhet' target='_self'>Adam Ondra</a> som med sine 67 bestigninger av ruter fra <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/graderingssystemene-for-klatring' target='_self'>grad</a> 9a+ og vanskeligere har kun boltet noen få av de rutene han har førstebestigning av. Rutene i <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/flatanger/stefano-ghisolfi-andrebestiger-change-9b-paa-hanshelleren-i-flatanger' target='_self'>Flatanger</a> er i så måte et hederlig unntak fra regelen. Av de klatrerne som har førstebesteget flest vanskelige ruter de har boltet selv er det nok Dani Andrada fra Spania og Chris Sharma (amerikaner som bor i Spania) som utpeker seg som de beste kombinerte utviklere og klatrere.Så, hvor ligger de vanskeligste rutene i verden og hvor kommer de fra de som klatrer dem?Av verdens 184 ruter 9a+ eller vanskeligere ligger 65 i Spania, 30 i Frankrike og 16 i USA. I Norge er det 9 ruter fra 9a+ og oppover på graderingsskalaen (Thors hammer 9a+, Change 9b+, Iron Curtain 9b, Move 9b/+, Kangaroos limb, 9a+, Hell racer 9a+, 120 degrees 9a+, Move hard 9b, Silence 9c). Som i langrenn er det i Trøndelag utviklingen foregår, alle de vanskeligste rutene er enten på Flatanger eller på <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/10-sportsklatrefelt-du-boer-besoeke-i-norge' target='_self'>Hell</a> og alle unntatt Thors Hammer, som Magnus Midtbø har gått, er alle rutene signert Adam Ondra.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-2-2/8689917-1-nor-NO/klatring-2-crop660.jpg" width="660" height="571" style="border: 0px;" alt="klatring grader" /> 
 
 
 
</div>For ordens skyld kan det nevnes at om vi regner de vanskeligste rutene fra 9a så er det 1 av de rundt 10 9a i Norge som er utenfor Trøndelag; Agnes Buen i Sørkedalen i Oslo som er førstebesteget av <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/tina-hafsaas-om-thilo-schroeter' target='_self'>Thilo Schröter</a>. Resten av rutene som er 9a ligger enten i Flatanger eller på Hell.Hvem som har flest vanskelige ruter på bestigningslista er det neppe noen tvil om. Adam Ondra er uten sammenligning best med 67 ruter fra 9a+ og oppover. Franske Sebastien Bouin kommer på andre plass med 23 og tredjeplassen deles mellom Chris Sharma og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/se-alex-megos-gaa-verdens-hardeste' target='_self'>Alex Megos</a> med 21 hver. Magnus Midtbø kommer på en delt 15 plass med sine 6 ruter 9a+ eller vanskeligere.Mer interessant blir det når man ser på hvor de beste klatrerne kommer fra. På tross av at USA er på tredje plass i antall ruter av grad 9a+ eller høyere så er de på første plass med antall klatrere med bestigning av ruter 9a+ eller vanskeligere med 23 klatrere. Spania følger på andre plass med 19 og Frankrike på tredje med 14. Norge følger på en delt 11 plass med <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/magnus-midtboe/slaar-magnus-midtboe-rekorden' target='_self'>Magnus Midtbø</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/paa-sporet-av-sindre' target='_self'>Sindre Sæther</a>.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klatring-3/8689921-1-nor-NO/klatring-crop660.jpg" width="660" height="482" style="border: 0px;" alt="klatring" /> 
 
 
 
</div>Så hvor ligger fremtiden, hvem blir de neste til å pushe gradene i Norge?Begge de to i Norge som har gått ruter 9a+ eller vanskeligere har mer eller mindre lagt opp. De kommer begge fra mindre miljøer (klatring i Bergen var ikke i nærheten av utbredelsen det har nå når Magnus seilte oppover graderingsskalaen) og begge kan se tilbake på tildels lange opphold utenlands for å trene og prestere.I de fleste større byene, med noen hederlige unntak, vokser det frem <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring' target='_self'>klatresentere</a> som hevder at de er størst på en eller annen måte stadig vekk. Det kommersielle klatremarkedet er i en enorm vekst. Men vil det kommersielle tilbudet gi oss de beste utøverne? Er det klippekort på et stort senter som gir best mulighet for trening?En ting er i alle fall sikkert; det finnes mer stein som kan boltes i Norge og det er flere ugåtte prosjekter som venter på ivrige og sterke klatrere som er villig til å bruke tid på dem. Det er også et historisk høyt nivå på juniorene i Norge og flere solide gode miljøer som backer disse juniorene godt.Det kan se ut til at <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/klatreren-arne-farestveit-18-gaar-8c-og-har-kjoept-hus-paa-flatanger' target='_self'>fremtiden for klatreprestasjoner i Norge</a> er god.Det er plass til et lite paradoks som også er et tankefrø på slutten her:2020 vil gå inn i historiebøkene som det året da de fleste måtte trene annerledes og mer fokusert på små hjemmevegger og med vekter heller enn å klatre på de store moderne flotte klatresentrene. 2020 er likevel det året da flest nye klatrere har tatt steget opp til å gå 9a+ eller vanskeligere!Så kanskje finnes det andre og bedre veier til prestasjon enn å bruke penger og tid på klatresentrene likevel...

Hvor mange av de vanskeligste rutene i verden blir repetert, hvem er best og hvor kommer de fra?

Hvem, hva og hvor om verdens vanskeligste klatreruter

Mars har blitt april, og det blir spennende å se om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/naa-kan-du-klatre-paa-autobelay-utendoers' target='_self'>årets aprilspøk</a> på norsk-klatring.no blir blant de meste leste sakene i denne måneden.Forrige måneds mest leste saker er en temmelig salig blanding av både det ene og andre, men alle har til felles at de engasjerer leserne.<a></a><h3>Mest lest på norsk-klatring.no i mars 2021:</h3>10. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/hva-er-en-joika' target='_self'>Hva er en joik</a>a?Denne usedvanlig oppklarende artikkelen er ikke helt ny, men den høstet ny og velfortjent oppmerksomhet i kjølvannet av Mari Salvesens herlige kommentarartikkel som du kan lese mer om litt lenger ned på lista.9. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/hundrevis-av-ugaatte-linjer-paa-drammensgranitt' target='_self'>Hundrevis av ugåtte linjer på drammensgranitt</a>Muligheter for evig kjendisstatus i den nye og etterlengta klatreføreren for Drammen (og omegn) frista!8. <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/isklatring-nedgraderer-gjoelapilaren%20' target='_self'>Nedgraderer Gjølapilaren</a>En litt ømtålig sak dette her, men hele Gjølapilaren i <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/stort-i-litldalen' target='_self'>Litldalen</a> fikk ny bestigning etter at pilaren (inkludert det bratte partiet nederst, som førstebestigerne omgikk på grunn av manglende is) ble <a href='https://www.norsk-klatring.no/isklatring/foerst-opp-hele-gjoelapilaren' target='_self'>gått for første gang tidligere i år</a>. Andrebestiger Bjørn-Ovin Wivestad tillot seg å sette ned graden. 7. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/paula-voldner-gikk-maraton-8b-sin-foerste-8b-etter-ankelbruddet' target='_self'>Paula Voldner gikk Maraton – sin første 8b etter ankelbruddet</a>Gratulerer Paula! Makan til vellykka restitusjon skal man lete en stund etter.6. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening/hvordan-gaa-fra-grad-7-til-8' target='_self'>Hvordan gå fra grad 7 til 8?</a>Med hjelp fra klatreprofessor Gudmund Grønhaug skal Lisa Bjærum <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatretrening' target='_self'>trene</a> seg opp et hakk, fra grad sju til åtte. Ingen enkel jobb, men likevel legger Lisa hue på hoggestabben og tar med leserne på sitt temmelig krevende prosjekt. Lykke til Lisa!5. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-skjer-ulykker-med-autobelay' target='_self'>Slik skjer ulykker med autobelay</a>Heldigvis leste mange denne artikkelen i kjølvannet av ulykken som ble mest lest av alle sakene i mars.4. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefilmer/klatrefilmene-du-maa-ha-sett' target='_self'>Klatrefilmene du må ha sett</a>Her får du underholdning – eller i hvert fall gode tips til å la seg underholde mens du venter på at klippene skal tørke.3. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/stetind/har-jeg-tatt-min-siste-tur-til-stetinden-stadda' target='_self'>Har jeg tatt min siste tur til Stetinden</a>?Planene om vindmøllepark rundt <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/stetind/gratulerer-med-dagen-de-ti-forbitrede-fingertak-paa-stetinden-110' target='_self'>Norges nasjonalfjel</a>l er intet mindre enn tragiske – og i denne kommentaren forklarer Bård Solem hvorfor.2. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/er-joikaens-tid-forbi' target='_self'>Er joikaens tid forbi?</a><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/maris-fjerde-koronakrise-fase' target='_self'>Mari Salvesen</a> – en mester ikke bare i <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag/10-grunner-til-aa-klatre-kjerag' target='_self'>bratte stup</a> men også med ord – tar opp dette svært viktige temaet i denne velskrevne kommentaren.1. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/ulykker/klippet-seg-ikke-inn-i-autobelayen-falt-i-bakken' target='_self'>Klippet seg ikke inn i autobelayen – falt i bakken</a>Den vanligste ulykkesårsaken i forbindelse med klatring på autobelay er rett og slett at klatreren glemmer å hekte autobelayen fast i selen. I mars skjedde nettopp dette i <a href='https://www.norsk-klatring.no/inneklatring/klatresenter/her-aapner-norges-hoeyeste-innendoers-klatrevegg' target='_self'>den nye innendørsveggen i Oppdal</a>, og den erfarne klatreren ble hardt skadd.

Ulykker, autobelay, joika, trening, store prestasjoner og nedgradering av en temmelig bratt foss fenget klatrerne mest i mars.

 Mest lest om klatring i mars

Den første utendørs autobelayen i Norge har nå blitt etablert på Utsikten på Hvalsberget.Sammen med Kolsås klatreklubb er det et pilotprosjekt på gang i Oslo og omegn for å etablere flere autobelays utendørs på cragget – perfekt i koronatida.  Om dette blir vellykket vil det snart være flere slike på klatrefelt både i Norge og i utlandet.Det hele startet med at Dag Cappelen (konsernsjef i Klatreverket) leste om et klatrefelt i Korea der det var utplassert flere <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-bruker-du-autobelay-paa-en-trygg-maate' target='_self'>autobelays</a>. Han tok videre kontakt med Perfect Descent og har nå fått sendt over de første beregnet på utendørs bruk. Det har ikke vært billig, men flere større bedrifter Klatreverket har vært i kontakt med har sagt seg villig til å være med og sponse prosjektet. Driften vil ligge hos Kolsås Klatreklubb, og hvert andre år må de rigges ned og sendes til overhaling på Oppdal.Jacob Normann, daglig leder på Vulkan klatresenter, sier at styret i Kolsås Klatreklubb så langt har vært positive til prosjektet, men legger til at det ikke er aktuelt på alle craggene i Oslo, ei heller på alle rutene. Foreløpig er det kun enkelte klassikere på Utsikten, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/paula-voldner-gikk-maraton-8b-sin-foerste-8b-etter-ankelbruddet' target='_self'>Damtjern</a>, <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/bli-kjent-med-feltene-i-osloregionen' target='_self'>Hellerud</a> og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/hauktjern-en-totalpakke' target='_self'>Hauktjern</a> som vil bli berørt og dette kun i en prøveperiode. – Det kom forslag fra styret i Kolsås om å opprette en egen epostadresse, <a href='mailto:autobelay@kolsaas.no' target='_self'>autobelay@kolsaas.no</a>, der folk kan stemme over hvilke ruter som bør få autobelay. Dette vil være mest demokratisk, sier Normann.  Han legger til at de håper på å få dette inn i den nye Osloføreren (som er under utarbeiding), og gradene vil da bli tilpasset topptau og ikke led som er det vanlige:– En 7er på led er jo bare ca 7- når man <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatretau/slik-topptauer-du-trygt-i-klatring' target='_self'>topptauer </a>den, sier Normann. I hvert fall hvis ruta er bratt og klippene er tunge.Jacob Normann presiserer at det vil være en betalingsløsning i form av vipps samt god hygiene ved autobelayene: – Det vil være en tillitsbasert løsning med vipps-betaling, og vippsnummer vil stå ved autobelayen. Det blir uansett mye billigere enn å klatre inne. Nå i prøvefasen koster det 5 kr for 10 minutter. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/hva-er-forskjellen-paa-paaska-2021-sammenlignet-med-2020-for-klatrere' target='_self'>I disse koronatider</a> vil det selvfølgelig være utplassert håndsprit ved autobelaystasjonene. Vi presiserer også at selvsjekk må gjennomføres, sier Normann, men legger til at det uansett er på eget ansvar.Claus Schmidt var på Utsikten og testet den nye autobelayen på ruta «Halvparten av to» (6+):– Dette var knallbra, sier Claus. Jeg hadde egentlig en avtale med en kompis på Fetsund, men han sitter nå i karantene så da ble det hit i stedet. Men det kunne godt ha vært autobelay også på noen av de hardere rutene, spør du meg – men det kommer vel.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_3881/9424935-1-nor-NO/img_3881-crop660.jpg" width="660" height="880" style="border: 0px;" alt="IMG_3881" title="Claus Schmidt var superfornøyd med den nye autobelayen på Utsikten. Her koser han seg i baris i sola. Foto: Eirik Austlid." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Claus Schmidt var superfornøyd med den nye autobelayen på Utsikten. Her koser han seg i baris i sola. Foto: Eirik Austlid.</div> 
 
 
 
</div>– Tror du dette vil slå an blant både nybegynnere og etablerte klatrere?– Ja, jeg tenker at det vil gjøre det lettere for folk å komme seg ut og klatre. I tillegg kan de eventuelt prosjektere på litt hardere ting som ellers ville vært uoppnåelig for noen, sier Schmidt. Jacob poengterer at det nå vil være en egen løsning på 8a.nu for autobelaybestigning av ruter som for eksempel Ingen Sommerferie (8-) og andre ruter som vil få autobelay. Det vil selvsagt være gjevest å registrere en ren autobelaybestigning uten fall eller henging.  I tillegg presiserer Cappelen at det må være visse krav til hvor man skal etablere <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/slik-skjer-ulykker-med-autobelay' target='_self'>autobelay</a> på craggene: – Det bør ikke være for mye overheng, for da får folk en pendel om de faller tidlig. Sånn sett er Damtjern bra. Fetsund er dessverre ikke aktuelt i så henseende, sier Cappelen. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_3920/9424939-1-nor-NO/img_3920-crop980.jpg" width="980" height="1307" style="border: 0px;" alt="IMG_3920" title="Det er koronavennlig, det er ingen som klager på gradene og du kan dra ut når du vil. Claus Schmidt koser seg her på den nye autobelayruta på Utsikten: Foto: Eirik Austlid" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det er koronavennlig, det er ingen som klager på gradene og du kan dra ut når du vil. Claus Schmidt koser seg her på den nye autobelayruta på Utsikten: Foto: Eirik Austlid</div> 
 
 
 
</div>– Perfect Descent og Trublue ser også nå på muligheten for å lage lengre autobelays, og kanskje vil det kunne etableres autobelay på multipitcher som f.eks Via Lara (4) eller Mot sola (6-) i fremtiden, sier Dag med et spøkefullt glimt i øyet. Han presiserer at sikkerheten her vil bli tatt på alvor, og HMS-rutinene er under utarbeiding hos Sikkerhetskomiteen i NKF slik at det skal være tryggest mulig for klatrerne. Trolig vil det bli et krav om et eget sikringskort for å kunne benytte autobelay.Dag Cappelen mener at dette vil revolusjonere utendørs tauklatring: – Vi tror dette kan bidra til å øke populariteten til<a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring' target='_blank'> sportsklatring </a>kontra <a href='https://www.norsk-klatring.no/buldring' target='_blank'>buldring</a>. Buldring har jo blitt voldsomt populært de senere årene sammenlignet med sportsklatring og vi tror det handler mye om problemet med å finne en klatrepartner. Autobelay løser dette problemet i en travel hverdag, sier Cappelen. –Den er til å stole på, kommer aldri for sent og klager heller ikke på gradene, sier Cappelen og ler.

Autobelay er kommet for å bli, og nå har produsentene satset på å produsere autobelayer til utendørs bruk.

Nå kan du klatre på autobelay utendørs

Hva skal vi gjøre i påska da? Her er ett knippe temmelig gode tips til deg som vil klatre i påska men som er koronafast i Norge - og dermed ikke kan dra til Bohuslän.

Når vi ikke kan dra til Bohuslän i påska…

Overraskende lett å få på foten til tross for en trang randgummi over akilles.Bullit er testens stiveste sko og ville antagelig passet bedre i en test av all round sko. Strammingen på skoen er en borrelås som er splittet og festet to steder på skoen. En tykk del går rett over vristen og en tynn del snor seg over forfoten via en plasthempe. Antagelig er det tenkt at denne hempen skal erstatte rigiditeten man får ved snøring. Utførelsen er imidlertid så dårlig at stroppen ikke vil kunne bli stram på noe tidspunkt. Plasthempen vil i tillegg hindre toe hooks på større formasjoner.Skoen er stiv og står stabilt og godt på små fottak i vertikalt terreng. Stivheten i skoen fra den tykke mellomsålen sammen med ganske tykk gummi gjør at skoen mister noe presisjon på de minste fottakene.<ul>
<li>Oppgitt størrelse: 43</li>
<li>Reel størrelse: 38</li>
<li>Materiale: Mikrofiber</li>
<li>Stramming: en borrelås med to festepunkter</li>
<li>Gummitykkelse: 4mm</li>
<li>Gummitype: Cat 1.5</li>
<li>Vekt: Oppgitt vekt 220 gram (uk7) målt vekt 247 gram (uk9)</li>
</ul>Ruter inne: Med en stiv mellomsåle er skoen ypperlig på ruter innendørs. Skoen blir ikke vesentlig mykere av å bli varmet opp når den er lenge på foten.Buldring inne: God på heel-hooks takket være en stram randgummi. På toe hooks på større formasjoner er spennen til den ekstra stroppen i veien. Skoen er alt for stiv til å fungere godt på volumer.Buldring ute: En av testens beste til å utvikle kraft på små lister! Faller likevel litt igjennom da skoen er for stiv til å få følsomhet på de minste fottakene.

Ocun Bullit er testens stiveste klatresko, som antagelig er enda bedre som allroundsko enn som sko kun for buldring.

Test av Ocun Bullit

Ganske grei å få på foten. Lesten er smal og vil passe de med smal fot.Gummien til forfoten starter rett bak lilletåa og går på skrå over forfoten, noe som gjør den ekstra smal og trang på foten. Skoen vil antagelig klemme noe i forfoten på de som har brede føtter. Dette er en sko som er designet for bratt, moderne buldring.Skoen er utrolig rask og gå inn og kjennes ut som om den har blitt tilpasset foten min etter bare to økter! Den trange passformen og all gummien som gjør skoen god til å buldre med i bratt terreng gjør den tilsvarende dårlig på lengre ruter. Vil passe de med medium smale til smale føtter<ul>
<li>Oppgitt størrelse: 43</li>
<li>Reel størrelse: 39</li>
<li>Materiale: Syntetisk skinn</li>
<li>Stramming: en borrelås</li>
<li>Gummitykkelse: 4,3mm</li>
<li>Gummitype: Egen gummi, navn og type ikke oppgitt.</li>
<li>Vekt: Ikke oppgitt. Kontrollert vekt 224g (str 43)</li>
</ul>Ruter inne: Overraskende behagelig selv etter mye klatring.Buldring inne: Presis sko. Veldig god å hooke med. Skoen blir vanskeligere å få på foten mot slutten av økta. Den trange åpningen passer dårlig med svette føtter.Buldring ute: Den tynne gummien og rigiditeten som oppnås ved å ha en svært trang sko gjør at skoen kjennes både følsom og stabil. Med mye gummi over forfoten er skoen glimrende til toe-hooks. Stabil og god på heel-hooks. Ettersom skoen er ganske myk svikter den noe på små fottak der det skal utvikles mye kraft.

Black Diamond Shadow er en smal klatresko for bratt, moderne buldring. Den er smal, men overraskende kjapp å gå inn.

Test av Black Diamond Shadow

Testens letteste å ta på! Mistenker at den tilsendte skoen er et halvt nummer for stor, men den fungerer likevel tilfredsstillende.På tross av at skoen er lenge på foten i deler av testen blir det, takket være naturskinnet, ikke spesielt klamt i skoen.Skoen føles mindre stabil enn alle andre sko i testen og jeg klarer ikke stole på den på de minste fottakene. Skoen vil være ypperlig for de som nettopp har startet med buldring eller de som vil ha en behagelig sko til moderat klatring.Vil passe de med brede føtter.<ul>
<li>Oppgitt størrelse: 43.5</li>
<li>Reel størrelse: 39</li>
<li>Materiale: Syntetisk mesh og naturskinn.</li>
<li>Stramming: en borrelås</li>
<li>Gummitykkelse: Ikke oppgitt</li>
<li>Gummitype: Vibram XS Grip 2</li>
<li>Vekt: Oppgitt 200g per sko i str 40. Kontrollert vekt 253 gram str 43,5</li>
</ul>Ruter inne: God følsomhet, gummien er en anelse for myk til å klatre mye på store grep. Blir raskt enda mykere etterhvert som skoen blir varm og derfor vanskelig å stole på mot slutten av økta.Buldring inne: Som over føles skoen litt upresis og vanskelig å stole på.Buldring ute: Mindre følsom enn andre sko i testen. Det store rommet i tåboksen gir rom for bevegelse av tærne. Dette kan både skyldes at den tilsendte skoen antagelig er ett halvt eller et helt nummer for stor eller at modellen ikke passer min fot.

Scarpa Drago er en klatresko som fungerer svært godt selv om den er komfortabel og blant de aller letteste å få på foten. 

Test av Scarpa Drago

Medium aggressiv sko i helsyntetisk materiale. Lett å få på foten. Sitter godt på foten og kombinasjonen av halvstiv mellomsåle og følsomheten med tynn gummi gir en svært god klatreopplevelse og gjør skoen lett å stole på.Fremstår mer som en allround sko enn en høyspesialisert buldresko. Stivheten i mellomsålen og den relativt tynne gummien gjør Aleon suveren på tynne lister! Skulle gjerne testet denne opp mot andre allround sko og ikke opp mot aggressive buldresko.Skoen vil passe de med medium smal fot.<ul>
<li>Oppgitt størrelse: 43.5</li>
<li>Reel størrelse: 38.5</li>
<li>Materiale: Syntetisk skinn</li>
<li>Stramming: en borrelås</li>
<li>Gummitykkelse: Ikke oppgitt</li>
<li>Gummitype: Stealth C4</li>
<li>Vekt: Ikke oppgitt. Målt vekt 244 gram str 43.5</li>
</ul>Ruter inne: Med en stiv mellomsåle er denne skoen god til å klatre inne med. Aleon beholder stivheten i sålen og gir god støtte til foten også på lengre ruter.Buldring inne: Presis og god sko. Mangler gummi på oversiden til å gjøre toe-hooks og er litt for stiv til å stå godt på volumer. Buldring ute: Selv om skoen er av de stiveste i testen er den svært følsom. Lett å stole på selv på de aller minste fottakene. Testens klart beste til å stå på tynne lister med.

Five Ten Aleon er en medium aggressiv klatresko i helsyntetisk materiale. Den er lett å få på, og sitter godt på foten.

Test av Five Ten Aleon 

På tross av at lesten ikke er assymetrisk, men rett, er skoen vrien å få på foten. At skoen oppleves som mer vrien å få på foten enn flere av de andre skoene i testen kan skyldes at den har testens laveste tåboks, det er derfor mindre plass til å krumme tærne i front av skoen.Når skoen er gått inn har den utvidet seg minst et halvt nummer og er vesentlig lettere å få på foten.Mastia har en ekstra rand med gummi på siden av hælen for å kunne få bedre feste på heel-hooks. Hælboksen er stivere enn på de andre skoene i testen. Skoen ville nok gjort det bedre i en test av allround sko enn i en test av aggressive buldresko. Vil passe de med smal fot.<ul>
<li>Oppgitt størrelse på skoen: 40.7</li>
<li>Reel størrelse: 38,5 </li>
<li>Materiale: syntetisk skinn</li>
<li>Stramming: en borrelås</li>
<li>Gummitykkelse: 3,5mm</li>
<li>Gummitype: Vibram XS grip</li>
<li>Vekt: 330 (ikke oppgitt str). Kontrollert vekt 260 gram str 40 ¾</li>
</ul>Ruter inne: Med en ganske tykk mellomsåle gir skoen god støtte til foten selv ved langvarig klatring. Skoen er behagelig å ha på foten lenge og presisjonen blir ikke dårligere underveis i klatringen. Siden skoen har en stiv mellomsåle er den lett å stole på.Buldring inne: Helt greit å buldre innendørs med. Det er lite gummi på oversiden av tåboksen og designet på skoen gjør at den mangler presisjon til å gjøre toe-hooks. Med en stiv mellomsåle blir skoen litt for stiv til å gi max uttelling på volumer.Buldring ute: På oppvarmingsbulderne er denne helt glimrende. Skoens stivhet gjør at den faller litt igjennom på presisjonen når fottakene blir veldig små. Den flate tåboksen gjør at skoen ikke er egnet til å utvikle mye kraft på små fottak.

Tenaya Mastia er testens minst aggressive sko, og fremstår mer som en allround klatresko enn en aggressiv sko til buldring og kort bratt sportsklatring. 

Test av Tenaya Mastia

Kjeragmassivet, nesten innerst i Lysefjorden, er noe av det mest imponerende du noen gang kommer til å se. Med bratte fjellsider som stuper ned i fjorden på begge kanter, sitter man ydmykt i båten og venter på at veggen skal komme til syne. Plutselig er den der.Utløpet med smeltevann over den vestlige bastion skytes akkurat langt nok ut fra veggen til at vannet fanger glansen av solen mot den skyggefulle nordveggen i bakgrunnen. Geitaneset ligger døsig under veggen, i kontrast til eventyret som venter deg. <a></a><h2>Her er 10 gode grunner til å klatre Kjerag</h2>1. Anmarsj Den korte anmarsjen er noe av det beste med<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag/kjerag-i-et-noetteskall' target='_self'> Kjerag</a>. Man vil klatre, ikke vandre. Og en av de største klassikerne, Hoka Hey, er kun en liten spasertur fra Geitaneset. Man er derimot avhengig av båt for å komme seg til den korte anmarsjen, som kan løses på flere måter. En dedikert Rogalandsklatrer, som går under navnet «Yazzamann», har gått til innkjøp av vannscooter, og kan kjøre fra hagen sin i Stavanger til Geitaneset på klatretur. Men for de fleste andre av oss er det båten som henter basehoppere som gjelder. SBK har hvert år en utnevnt kaptein, som regel en veldig karismatisk danske, som kjører skytteltrafikk mellom Geitaneset og Lysebotn på godværsdager. Hold på hatt og messingkiler, for når basehoppere styrer båt går det fort. 2. UttoppingHar du klatret et fjell før, vil du kjenne igjen dette. Cruxtaulengdene er forsert, toppen kan skimtes i det fjerne, men akkurat når man begynner å senke skuldrene må man orientere seg seg gjennom flere taulengder med løs, stablet steinmasse. Dette slipper du til en viss grad på Kjerag! Regionen heter Heiane og fjellene ser ut som de høres ut. Paddeflate på toppen, ikke en tinde i sikte. Man klatrer bratte, flotte taulengder, til du plutselig topper ut på flate heier. 3. ReturEn retur skal aldri undervurderes, men det blir vel sjelden enklere enn en nedtråkket tursti fra en av landets mest populære turistattraksjoner. I tillegg kan du smette innom Kjeragbolten og ta et bilde på vei ned. Den ikke-klatrende befolkningen tar det ofte som en selvfølge at man topper ut på bolten når man klatrer Kjerag, og jeg tenker det er til alles beste om vi holder liv i denne misforståelsen. 4. Henrik «Mr Kjerag» LilleheimPå parkeringsplassen til turstien (returen for klatrere) treffer du en smørblid karikatur av en legende, Henrik. Når han ikke koser seg på stranda i Miami, er han parkeringsvakt ved<a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag' target='_self'> Kjerag</a>, og fjellets vokter. Ingen i dårlig skotøy eller dårlig form slipper forbi han. Henrik er ene og alene årsaken til at turstien til Kjerag har så få redningsaksjoner i forhold til andre kjente turistattraksjoner. Og som han sier selv, han bare ELSKER ekstremsport. For å komme deg ned igjen fra fjellet må du planlegge å sette igjen et transportmiddel på parkeringen. Så pass på at du informerer Henrik om planene dine. Ikke bare blir du da behandlet kongelig og vist til en dedikert plass, du slipper å gi stakkars Henrik våkenatt når tidsskjema sprekker og det står igjen en bil på parkeringen hans når mørket faller på. For klatrer du Kjerag for første gang, er sjansen stor for at det blir mørkt. 5. GeitanesetDitt eget lille paradis, som gjør selv en bomtur til en fin opplevelse. Elver med tilgang til reint vann, strand med fine runder steiner, og mange trær å tisse bak. Ikke bli snurt om du må dele badeplassen med et eldre par i cabincruiser, tilfeldige rikfolk i båt har ved flere anledninger reddet skinnet til strandede klatrere. Sett opp teltet hvor som helst på de flate gressmarker, ta frem kikkerten og planlegg neste dag i veggen. For de ivrigste finnes det buldresteiner å skade seg på før man kryper inn i soveposen.6. BasehopperePå fine dager, forvent å måtte dele luftrommet med basehoppere. Det går som regel stille for seg, til en kropp uten forvarsel suser forbi ørene dine. Lyden kan være forsinket, gi gjenklang i det store steinmassivet, og er ofte forvirrende. Det utgjør noe for helhetsopplevelsen, og er en fin påminnelse om at det finnes en topp der oppe hvor solen skinner og livet er enklere. Men styr kanskje unna den årlige «Heliboogien», helgen da alt som kan krype og gå samles for å hoppe fra <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag' target='_self'>Kjerag</a> med helikoptertransport. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/fullstendig-rar' target='_self'>Rogaland Alpine Redningsgruppe</a> holder seg i tradisjonen tro edru denne helgen, og med en hånd på alarmknappen. Det går vilt for seg. 7. TsunamiNorges mest vedvarende, harde storveggsrute befinner seg på Kjerag, og heter <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/kjerag/en-hard-dag-paa-kjerag' target='_self'>Tsunami</a>. Gått av våre egne, kjære klatrere Martin Olslund og <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/paa-sporet-av-sindre' target='_self'>Sindre Sæther</a>. Ruten går rett i utkant av den blankeste, bratteste delen av veggen, og er en fjern drøm for de fleste av oss, med den ene harde taulengden etter den andre, opp til grad 9-/9 på cruxtaulengden. Men tenk så kult å ha klatret en rute på den samme veggen som en av Norges hardeste!8. Hoka HeyFra en av Norges hardeste, til Norges kanskje fineste storveggsrute? Det som defineres som storvegg er ruter som for de fleste krever en overnatting. Det kan dermed diskuteres hvilke vegger som egentlig kvalifiserer i denne gjeve kategorien. De flotte diedertaulengdene på Blåmannen i Tromsø, eller mektige Vågakallen, er begge gode konkurrenter. <a href='https://www.norsk-klatring.no/fjellklatring/trollveggen' target='_self'>Trollveggen</a> vinner i en annen kategori. Om ikke annet, så er Hoka Hey i hvert fall den største klassikeren på Kjerag, med vedvarende klatring opp til grad 7+, tørker fort, har tilgang til drikkevann (!), har store hyller å sove på, er godt sikret, hva mer kan man ønske seg. 9. PotensialePå Kjerag regner det de fleste dagene i året, og er våt fra sig de resterende dagene av året. Dette holder trivselsklatrere unna, og etterlater et potensiale av ugåtte linjer. Gamle rever gjorde godt arbeid på 90-tallet, med å gå ruter både i teknisk og fri, men gym-generasjonen har ikke klart å følge opp. Det er simpelthen ikke nok fridager på treningsprogrammet fra Lattice til å komme seg opp Kjerag og tilbake før neste økt på fingerbrettet. Men renessansen er nok rett rundt hjørnet, snart titter de nye, sterkeste klatrerne ut glippet på døren på klatresentrene og ser Kjerag. 10. Hvis ikke nå — når da?Kjerag skal ingen steder. Er du ikke klar i år, ta deg en tur på Mongejura og test logistikken. Men helt klar blir du aldri før du har prøvd. Lykke til, og god vår. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_6218/9425063-1-nor-NO/img_6218-crop980.jpg" width="980" height="1307" style="border: 0px;" alt="IMG_6218" title="Erik Grandelius smørblid i en kamin på Norges fineste storvegg. Foto: Mari Salvesen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Erik Grandelius smørblid i en kamin på Norges fineste storvegg. Foto: Mari Salvesen</div> 
 
 
 
</div>

Mari Salvesen har definert 10 gode grunner til at du skal klatre Kjerag. Den 1000 meter loddrette fjellveggen i Lysebotn har alt en storveggsklatrer kan ønske seg - og litt til. 

10 grunner til å klatre Kjerag

Flere år på rad har Hovedfeltet og Veslefeltet vært avstengt for klatring på grunn av hekkende fugl. Det er vandrefalk som har funnet det for godt å tilbringe barselstiden på et av Norges mest benyttede klatrefelt.Ferdselsforbudet gjelder fra og med 26.mars til og med 15. juli 2021. Dette er det Bymiljøetaten har gått offentlig ut med tidligere:<a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/populaert-klatrefelt-stengt-paa-grunn-av-rovfugl' target='_self'>I 2016 og 2017 ble de nordre klatrefeltene ved Hauktjern stengt i en periode vår og sommer (det ble innført ferdselsforbud i området).</a> Stengingen skjedde på grunn av hekkende vandrefalk. Hekkingen i 2016 var den første hekkingen av vandrefalk som er registrert i Oslo kommune noensinne. Hekkingene var vellykket, med  henholdsvis 1 og 4 unger som kom på vingene i 2016 og 2017.I løpet av den siste uka er det en rekke ganger registrert et <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/vandrefalken-som-landet' target='_self'>vandrefalkpar</a> i området der det har vært hekking tidligere. Det blir dermed høyst sannsynlig hekking i området også i år. Vandrefalkene er sårbare for forstyrrelse i hekketiden, og det er nødvendig å stenge området for klatring og annen aktivitet for at falkene skal få mulighet til å gjennomføre vellykket hekking. Vi er klar over at området er populært blant klatrere, men ber om forståelse for at dette er et nødvendig tiltak. Bymiljøetaten ber om at klatrere og andre brukere av området viser hensyn.Ifølge verneforskriften for Hauktjern friluftslivsområde er reirplasser i området vernet mot unødig forstyrrelse. Ferdselsforbudet i området gjelder fra i dag (9. april) til 15. juli, og omfatter klatring, annen ferdsel og bruk av droner. Overtredelse av ferdselsforbudet er straffbart. Området med ferdselsforbud er markert i terrenget, og det er satt opp informasjonsplakater (se vedlagte kart). Bymiljøetaten vil drive regelmessig oppsyn i området. Det er en rekke fugleinteresserte som følger med på falkene og som melder fra til Bymiljøetaten om observasjoner. Klatrefeltene det gjelder er «Hovedfeltet» og «Veslefeltet» (jf. Klatrefører for Oslo og omegn 2013), altså feltene fra nordenden av Hauktjern og nordover.Følgende kan leses om denne fuglearten på Wikipedia:Vandrefalk (Falco peregrinus) er en <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Rovfugl' target='_self' title='Rovfugl'>rovfugl</a> i <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Falkefamilien' target='_self' title='Falkefamilien'>falkefamilien</a> (Falconidae). Arten regnes som verdens mest utbredte rovfuglart og finnes i alle typer <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Habitat' target='_self' title='Habitat'>habitat</a>, fra <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Fjell' target='_self' title='Fjell'>fjell</a> til <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Hav' target='_self' title='Hav'>hav</a> og fra <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Tropisk_klima' target='_self' title='Tropisk klima'>tropisk</a> til <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Arktisk_klima' target='_self' title='Arktisk klima'>arktisk klima</a>. Den eksisterer i kraft av sine 19 anerkjente <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Underart' target='_self' title='Underart'>underarter</a>.Vandrefalken ble tidligere regnet til sin egen slekt, Rhynchodon, men genetiske data indikerer svært nære slektsbånd med <a href='https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pr%C3%A6riefalk&action=edit&redlink=1' target='_self' title='PrÃ¦riefalk (siden finnes ikke)'>præriefalk</a> (F. mexicanus)<a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Vandrefalk#cite_note-Nittinger_''et_al.''_(2005)-1' target='_self'>[1]</a> og <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Svalefalk' target='_self' title='Svalefalk'>svalefalk</a>(F. fasciinucha)<a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Vandrefalk#cite_note-White_''et_al.''_(2013)-2' target='_self'>[2]</a> Arten er derfor plassert i samme slekt, <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Falker' target='_self' title='Falker'>Falco</a>. Artens <a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Kosmopolitisk_utbredelse' target='_self' title='Kosmopolitisk utbredelse'>kosmopolitiske utbredelse</a> har ført til at omkring 75 underarter har blitt beskrevet, hvorav mange på svært sviktende grunnlag. Majoriteten av disse blir ikke lenger akseptert, men arten står allikevel tilbake med hele 19 underarter som aksepteres.<a href='https://no.wikipedia.org/wiki/Vandrefalk#cite_note-White_''et_al.''_(2016)-3' target='_self'>[3]</a>Les mer om <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/hauktjern-hovedfeltet-stengt-for-klatring' target='_self'>tidligere års avstenging her</a>.<div class="object-center"> 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-26-02/5980167-1-nor-NO/12-26-02-crop1600.jpg" width="1318" height="1496" style="border: 0px;" alt="hauktjern" /> 
 
 
 
</div>

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.