Og det er ingen lett jobb, for vi klatrere er bortskjemte med produsenter som tilbyr oss en rekke fantastisk gode klatresko. Dette skyldes et halvt århundre med utvikling – fra de første dedikerte svaskoene kom i 1947. De så dagens lys på grunn av «bleausarden» Pierre Alain, en av datidens aller beste. For å presse grensene trengte han bedre redskap, og innen buldring betyr det bedre sko. Han forsterket sneakers med gummi, og i samarbeid med en skomaker designet han de første dedikerte klatreskoa. De ble oppkalt etter han selv; «PA». I 1950 solgte han konseptet til skomakeren Edmond Bourdonneau, som gav skoa nytt navn – også han etter seg selv; «EB». EB hadde praktisk talt monopol på klatresko helt frem til spanske Boreal kom med sine Firé, i 1979. Boreal hadde i flere år forsket på gummifriksjon og endelig kommet fram til et resultat de var fornøyde med – og det hadde de god grunn til. Friksjonen revolusjonerte klippeklatringen og buldringen, og ble enormt populære. Da de ble importert til USA i 1983 (av klatrelegenden John Bachar), solgte klatresjappa i Yosemite ut samtlige 265 par på to timer.

Les også: 7 tips til å bli en bedre klatrer

Siden dominerte Boreal klatreverdenen i mange år og snudde opp ned på vår forestilling om hva en klatresko er. De introduserte «klatretøffelen» – en klatresko uten lisser, kun med strikk, nemlig «Ninja». Vi klatrere måpet. Ninja ble en megahit. Siden kom superskoa «Laser». Hadde Laser vært eneste sko på markedet nå, så ville nok de beste ha klatret akkurat samme grader som de gjør. Så gode var klatresko altså – allerede på 80-tallet.