Er det et plagg som faktisk har noe å si for prestasjonen i veggen, så er det buksa. De fleste har vel kjent på følelsen av at foten ikke vil opp på fottaket, fordi beinklærne holder den igjen. Mangel på elastikk altså, og for stor friksjon på innsiden. Bevegelighet er rett og slett den viktigste egenskapen til en klatrebukse. Når det behovet er innfridd er det også andre momenter du bør tenke over når du står i butikken og skal punge ut; farge, belteløsning, passform og lommer, for å nevne noen. Men etter å ha sett på klatrebuksebruksmønsteret rundt om er det en litt overraskende egenskap som kanskje settes størst pris på, og det er at buksa kan brukes normalt både før og etter klatring. Mange klatrere gidder nemlig ikke å skifte når de skal opp i veggen, og velger derfor en klatrebukse som ikke ser ut som en klatrebukse, men mer som et vanlig plagg. Gjerne dongeri med skikkelig stretch. Dette gjør dem ikke bare behagelige i veggen, men også behagelig å bruke til daglig.

Buksa må altså rett og slett være kul. Alle som deltok i denne testen stilte seg relativt uforstående til at noen av produsentene valgte «klatrenerddesign», som en av dem sa. Hvordan en «kul» bukse ser ut er subjektivt, men like fullt er det visse klatrebukser man aldri ser folk bruke uten klatresko på, og det er nok ikke tilfeldig. 

En annen finesse som det er merkelig at mange produsenter har «glemt» er rett og slett lomme med glidelås. Dette er spesielt irriterende på bulderøkta inne. Man har gjerne låst sakene sine inn i et skap. Hvor oppbevares nøkkelen?