Ute kan det kjennes godt å stikke hele armen ned i kalkposen, kalke godt opp til albuene og til slutt blåse overskuddet bort i en fin, hvit støvsky. Innendørs er ikke dette like populært, verken for medklatreres lunger eller renholdspersonalet, og de fleste innendørssentre har nå forbud mot løskalk. Hvis du da synes kalkball blir mer ball enn kalk, er løsningen å gå over til flytende kalk.

Den flytende kalken er med få unntak det samme magnesiumkarbonatet du finner i tørrkalk, men løst opp i en base som gjerne består av alkohol. Når du smører det utover fingrene og hendene, fordamper alkoholen, og kalken sitter igjen som et tynt sjikt. Alkoholen gir en tilleggseffekt ved å tørke ut huden ekstra, og du som er plaget med mye fingersvette kan oppleve å holde deg tørr en god del lenger enn før. Imidlertid er det åpenbart ikke mulig å påføre ny flytende kalk midt oppi veggen. Det er derfor mange som bruker den flytende kalken som en slags base, eller grunning, før man går på, og så kalker som vanlig oppover. Tørrkalken vil da gjerne oppleves å sitte bedre og lenger enn uten «grunning».