– Bør man oppfordre klatrere til å bytte ut vanlige tubebremser med geometrisk assisterende tubebremser, som Edelrid Jul, Black Diamond ATC Pilot, Mammut Smart eller tilsvarende? Disse vil jo hjelpe til med å bremse tauet selv om man glipper bremsegrepet eller er uoppmerksom

 – De geometrisk assisterende taubremsene er relativt nye på markedet. De hjelper til med å bremse et fall, men som alle andre taubremser gjør de ikke jobben helt alene. De krever fremdeles riktig bruk fra sikrer og et fast bremsegrep på tauet. De geometrisk assisterende taubremsene er noe av det mest spennende og nyskapende som har skjedd på taubremsfronten i det siste, men bare tiden vil vise om de vil bidra til at vi får færre ulykker som skyldes feil hos sikrer på statistikken.

– Hva med bruken av sikringshansker? De gjør det jo mulig å stoppe tauet selv om det ruser ut, noe som i praksis ikke er mulig uten hansker.

 – Jeg har selv klatret i 22 år, men kun brukt sikringshansker de siste åtte av disse årene. Jeg har aldri vurdert å slutte med det. Sikringshanskene gjør at jeg har mer kontroll under både sikring og nedfiring. Jeg bruker de alltid, selv om jeg sikrer mye med Grigri. I tillegg holder de meg varme på fingrene og hindrer at håndflatene mine får svarte striper fra tauet når jeg firer ned. Ser vi på statistikken på ulykker som skyldes sikringsfeil er en gjenganger at sikrer får brannsår i hendene. Klatreren som faller i bakken får oftere alvorligere skader. Jeg observerer at sikringshansker er svært vanlig blant erfarne klatrere i min region, mens mindre erfarne klatrere ser jeg sjelden eller aldri med sikringshansker. Dette er et stort paradoks, da det ofte er disse som trenger det mest. Sikringshansker er dessuten billig, og bidrar i vesentlig grad til økt sikkerhet i taulaget.

Les også: Slik sikrer du naturlig klatring

– Bør klatresentrene bli mye flinkere til å kreve og kontrollere at kundene har Brattkort eller Topptaukort? 

– Klatresentere har et lovpålagt ansvar både til at klatrearealet skal være i teknisk stand og til å sikre brukerkompetanse. Brattkortordningen er ment å sikre at brukerne av klatreanlegget har den kompetansen som kreves for å kunne klatre trygt sammen med likesinnede. Jeg tar det som en selvfølge at klatresentre sjekker om brukere har Brattkort eller Topptaukort før de slipper til i veggen. Om en klatrer uten av et av disse kortene skulle slippe til og skade seg har klatresenteret svært dårlige kort på hånden om vedkommende skulle gå til søksmål mot klatresenteret og kreve erstatning grunnet tap av fremtidig arbeidsinntekt og nedsatt førlighet. Brattkortordningen er allikevel ikke ufeilbarlig. Det skjer innimellom at brattkortinnehavere kommer på klatreanlegg og ikke husker innbindingsknuten eller hvordan taubremsen skal tres. Brattkort kan utstedes av alle klatreinstruktører, og det er da åpenbart at noen av disse har tatt for lett på jobben med å kvalitetssikre kompetansen til de som har fått Brattkort. Konsekvensen av dette er i verste fall ulykker som resulterer i alvorlige skader med påfølgende tap av livskvalitet. Det er flere tiltak som kan diskuteres for å motvirke dette. Skal vi stille strengere krav til klatreinstruktører? Skal vi stille strengere krav til gjennomføring av brattkorttesten? Skal vi innføre sertifisering av klatresentere, og kun la klatresentere med en bestemt sertifisering få utstede brattkort? Klatreforbundet vil utrede både disse problemstillingene og andre beslektede problemstillinger i tiden som kommer.

– Fra statistikken på Sikre sider ser vi at leding innendørs skaper dobbelt så mye ulykker som topptau. Bør man kutte ut leding inne?

– Jeg tror at det mentale aspektet er vel så viktig som det fysiske – også når man klatrer innendørs. Det er det mentale aspektet som gjør at man får tømt hodet for alle andre tanker og får fokusert utelukkende på klatringen, og det får man vel ikke på topptau? Jeg merker at jeg er mindre fokusert når jeg klatrer på topptau enn når jeg leder, og gjør mange flere klatretekniske feil under topptauing enn når jeg leder. En fersking er mye mer ekstatisk etter å ha ledet sin første rute enn han er etter å ha topptauet sin første rute – det gir større mestringsfølelse. Og ferskingene er ikke nødvendigvis så opptatt av skillelinjene mellom utendørs og innendørs.

Les om temet sikkerhet på innevegger også i lederen og på Sikre sider.

Les også: Mellom Høibakk og berg

Les også: Jeg vil alltid være en klatrer

Brattkortsjekk

Vi spurte både Klatreverket og Oslo Klatresenter (OKS) om de sjekket sine kunder mhp Brattkort/Topptaukort. Daglig leder ved OKS, Marthe Stensrud skriver at «rutinen er at alle våre kunder skal bli spurt i resepsjonen om de har Brattkort eller Topptaukort. Klatrevakten vår vil kontrollere sikringskortet dersom de observerer utilfredsstillende sikringsferdigheter i hallen. Dag Cappelen Papazian fra Klatreverket skriver til Klatring at «regelen er at man skal ha det for å sikre på de høyeste veggene i 1. etg. Men vi er jo ikke harde på å følge opp dette for gamle travere som nekter å ta prøven».

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel