– Så hva om det skjer noe alvorlig eller livstruende? spør Tomasz. Norsk med finsk aksent er han ikke kompis med r’er og jeg har en trang til å få Tomasz til å si «rabarbra». Han slenger et raskt dobbelt halvstikk i standplassen, napper seremonielt i tauet og viser meg tommel opp. En standplass er kanskje ikke helt stedet for en dypere samtale om akuttmedisin. Eller kanskje det er det? Til frokost i dag spurte finnen om hva jeg har med i klatresekken av førstehjelpsutstyr mens kursinstruktørene fra Nord-Norsk Klatreskole pakket rack og tau. Klatreferien i Lofoten er godt i gang. Hjemme venter en jobb i Forsvarets Sanitet, og det er kanskje grunnen til at Tomasz åpnet dagen med å lure på hva slags førstehjelpsutstyr jeg hadde i sekken.

– Du kommer jo ikke langt med en spjelk og en teiprull.

– Nei, får vel drive med litt improvisering da. Men det er jo helt andre ting som gjerne er viktigere enn hvilket utstyr jeg har med.