– Kina har sagt nei til tillatelsen, og det var ikke overraskende, sier Kristin Harila.

Klatring møter Harila i Arendal kun kort tid etter at hun kom tilbake til Norge fra fase to av tre i forsøket på å slå Nirmal Purjas tid brukt på å klatre alle 8000-meterstopper i verden, totalt 14. Nå gjenstår altså tre topper i Tibet/Kina, men det er store utfordringer med å få klatretillatelse og visum for å gå toppene.

Annonse

I mellomtiden har altså Harila reist hjem til Norge, og var denne uken på Arendalsuka. Der høstet hun stor applaus fra både stortingspoltikere og næringslivstopper da hun sent på kvelden holdt et foredrag om rekordforsøket så langt. Der viste hun også frem bilder fra flere av toppene, som vi hittil ikke har fått sett. 

Men nå gjenstår altså den tyngste kampen - å få Kina og Tibet til å både gi visum, i tillegg til klatretillatelse.

– Vi vet jo også at Nirmal slet veldig i 2019, og måtte bruke alle slags veier for å få det til. Men jeg synes jo når de har gitt tillatelse til han, bør de også gi det til meg. Men jeg tror ikke det er så enkelt som å bare si det, sier Harila.

BROAD PEEK: Kristin Harila sammen med sherpaene Dawa Ongju Sherpa og Pasdawa Sherpa fra selskapet 8K Expeditions. Foto: Privat
BROAD PEEK: Kristin Harila sammen med sherpaene Dawa Ongju Sherpa og Pasdawa Sherpa fra selskapet 8K Expeditions. Foto: Privat

Til forskjell fra 2019 har det altså vært koronakrisen i mellomtiden. Harila sier hun, Dawa Ongju Sherpa og Pasdawa Sherpa, som også er med på rekordforsøket, er vaksinerte og villige til å gå i karantene dersom det trengs.

Men det ligger altså an til bli en kamp mot klokka. Harila satser på å reise ned i september, og har tiden frem til november med å få fullført rekordforsøket.

Det var tydelig sliten Harila som hadde reist til Sørlandet, kun kort tid etter at hun kom tilbake til Norge. Fra scenen kunne hun fortelle om en kropp som ikke reagerte bra på norsk mat igjen, etter det hun beskriver som “lange perioder med sølevann og kjeks”.

Men til Klatring avkrefter Harila at rekordforsøket begynner å tære på.

– Bortsett fra at jeg kaster opp føler jeg meg meg fin fysisk. Kroppen min har begynt å bli vant til dette her. Men jeg har mistet mange kilo og trenger litt power igjen nå. 

Kristin Harila.
INTERESSE: Det var stor interesse for Kristin Harila under Arendalsuka. Foto: Anders Holtet

– Hvordan måler du suksessen i dette rekordforsøket? Er det en fiasko dersom du nå enten ikke får reist til de siste toppene, eller noe annet går galt?

– Ja, jeg tror jeg vil føle litt på det. Særlig hvis det er fordi tillatelsene ikke går i orden. Også vet man jo at det alltid er en viss risiko når man er i fjellene, både med forhold, og skader. Men jeg er veldig trygg på at vi skal nå toppene hvis vi først er der, sier Harila.

Akkurat toppene er også Harila svært opptatt av å dokumentere. Dersom hun faktisk slår rekorden, skal det ikke være rom for tvil om at hun faktisk har gjennomført den.

– Hvordan dokumenterer du det helt konkret? 

– Det er GPS med tracking, bilder og film. Også er det jo selvfølgelig også vitner har med som er viktig.

Harila brukte også mye av tiden i foredraget til å snakke om det hun opplever som diskriminerende overfor kvinner i sportsbransjen. Det har også vært en stor del av motivasjonen til hvorfor hun starter prosjektet i utgangspunktet.

Kristin Harilas verdensrekordforsøk

Kristin Harila ønsker å klatre alle 14 fjell over 8000 meter i løpet av en sesong, helst kjappere enn verdensrekorden på 189 dager til den nepalske klatreren Nimsdai.

Nimsdai er den første og til nå eneste som har klart alle 14 topper i en sesong (2019). Prestasjonen er foreviget i den populære Netfix-dokumentaren «14 Peaks: Nothing Is Impossible».

Klarer hun ikke å slå Nimsdais rekord, vil det likevel være en stor prestasjon. Hun vil være den eneste skandinav som har vært på alle disse fjelltoppene, den andre som klarer dette i løpet av én sesong og den kjappeste kvinnen (rekorden nå er på 9 år). 

I juli skal hun klatre fem fjell i Pakistan: Nanga Parbat, G1, G2, Broad Peak og til slutt K2. 

I september klatrer hun de to tibetfjellene Shishapangma og Cho Oyu, og avslutter det hele med å klatre Manaslu i Nepal i begynnelsen av oktober. 

Til nå har prosjektet vært finansiert av egne midler, bidrag fra supportere og sponsorer. 

Kristin Harila har tidligere blant annet nådd de to 8000-meters toppene Mount Everest og Lohtse på 11 timer og 59 minutter. Så vidt vi vet, er det kun en sherpa som tidligere har vært kjappere mellom disse to fjellene.

Kristin Harila har tidligere vært en aktiv langrennsløper. Nå er hun fjellklatrer og turguide. I 2019 sa hun opp en lederjobb i Skeidar for å leve drømmen. 

Vis mer

– Kan du utdype det, hvem er det du opplever diskrimineringen fra?

– Det er sportsbransjen som er verst. Jeg tenkte ikke over det før jeg begynte å skulle søke sponsorer til prosjektet. Men de aller fleste utøverene som de sponset var menn, og jeg opplevde at jeg ikke ble tatt seriøst da jeg skulle gjøre dette. Beløpet de ville sponse med var ekstremt lavt med tanke på budsjettet. Det var også vanskelig å få tak i klær for kvinner og størrelser.

– Og budsjettet for ekspedisjonen, hva er det?

– Det havner på et sted mellom fem og seks millioner kroner.

Flere i salen var også nysgjerrige på kappløpet mot Nirmal Purja, som Harila selv møtte på K2. Hun understreker at han var hyggelig, men hun opplever samtidig at det er lite hjelp å få blant annet med tillatelsen til Tibet/Kina. Som hun noe kryptisk sa i rommet:

– Det er et spill på gang, med henvisning til blant annet poster i sosiale medier fra Purja. 

– Hva mener du med det egentlig?

– Jeg skjønner jo at at han kanskje ikke ønsker at noen skal ta ta rekorden hans. Det har jeg full forståelse for at han. Han vil beholde den så lenge som som mulig, sier Harila, og trekker blant annet frem diskusjonen i etterkant av de oppdaterte listene for Real Summit, som du blant annet kan lese mer om her.

– Kan du si noe om hvordan fordelingen mellom deg, Dawa Ongju Sherpa og Pasdawa Sherpa er på turene? Hvem gjør hva?

– Det er litt ulikt fra fjell til fjell. På noen fjell, som Everest, er jo egentlig alt fikset. Det gjør det ekstremt mye lettere, sier Harila. 

Underveis i foredraget understreket hun at de fester tau som hun da kan klatre i etter, men sa spøkefullt at “de bærer meg ikke opp, altså”. Blant annet 

– På alle dagene skal alle på en måte bidra fra alle team.

Harila forteller at de slik at to av dem sikrer, mens da en av sherpaene i teamet klatrer videre opp og fester tauet i isskrue eller i en stein. På den måten jobber de seg oppover. Harila går altså ikke først og fester tauet.

Kristin Harila.
FOREDRAG: Kristin Harila viste frem bilder av ekspedisjonen så langt. Foto: Anders Holtet

– Hvor viktig er Dawa Ongju Sherpa og Pasdawa Sherpa for at dette går?

– De er helt avgjørende. De fortjener all honnøren man kan gi dem, og det er også derfor jeg vil ha de med på alle toppene. De er også lenge vekk fra familie. Den psykiske delen er jo også like krevende som den fysiske. Du lever isolert og er lenge uten kontakt dem, sier Harila, som altså håper de blir med på tre siste toppene også. 

Et av de siste spørsmålene i salen var hva hun vil gjøre videre i livet etter dette. Svaret fra Harila var kontant:

– Da skal jeg gifte meg og få barn, med hint om at hun i en alder av 35 år føler seg egentlig i eldste laget for å gjennomføre noe sånt som dette.

– Mener du det? Blir det altså ingen flere prosjekter fra deg?

– Hehe, nei, jeg skal ikke si det hundre prosent sikkert. Det skjer ting underveis og plutselig får jeg lyst til å gjøre noe mer. Jeg kommer jo til å ha et ønske om om å være ute på tur, men kanskje andrer turer som ikke er så ekstreme. Det blir jo fort sikkert noen skiekspedisjoner etterhvert. 

Det blir uansett noen hektiske måneder for teamet rundt Harila, som nå altså jobber med det de trenger av tillatelser.

Disse toppene gjenstår:

Manaslu, 8156 m, planlagt september

Shishapangma, 8013 m, planlagt oktober

Cho Oyu, 8201 m, planlagt oktober