Ravneggen har alltid ligget litt utenfor allfarvei for den gemene hop av norske klatrere. Den får allikevel bestigninger jevnt og trutt, men det er sjeldent kø der ute på Tustna. Så da er det på tide å trekke vekk sløret fra en av landsdelens fineste klatreturer. For du skal lete lenge etter en rute som er like lettsikret, har samme eksponering og vedvarende bra klatring. Hvilket eventyr og hvilket scoop det må ha vært for Petter Brevik og Øyvind Vadla da de gjøv løs på denne perlen på slutten av 70-tallet. Tar man med kort anmarsj, lett retur, en episk solnedgang og lang sesong, så vet jeg ikke hva mer som trengs? Nevnte jeg tjuemetersrisset?Les også: Slik velger du klatreskoRavneggen er en klassiker som passer absolutt alle. Eksperten som vil gasse på, middelhavsseilere som vil kruse tjuemetersrisset og nyte eksponeringen i toppen, og nybegynnere på sin første mission. Spesielt de sistnevnte finner ofte frelsa her. Ruta er akkurat passa lang og seriøs, men samtidig kort nok til at de aller fleste topper ut. Karrer de seg forbi de første 30 meterne på første taulengde er mye gjort. Passerer de lunsjhylla er de «home safe». «Ravneggen er den desidert fineste femmer-ruta i midt-Norge. Opplagt linjeføring, fantastisk utsikt og fin klatring gjør at en kommer tilbake igjen og igjen.» Rune Kvalsnes – daglig leder VPG Jeg har ikke møtt en eneste klatrer som ikke har kommet ned derfra uten et smil om munnen. Selv gikk jeg for første gang ruta tidlig på 2000-tallet. Det var også min første tur på naturlige sikringer. Jeg gikk til alters og jeg ble frelst! Hvor mange turer det har blitt dit siden er usikkert, for jeg slutta å telle da jeg passerte 15-20. For oss på Nordmøre er dette stedet vi børster støv av kamkilene om våren. Gjerne i mars om mulig. Dette er ruta en barsk klatrer tar med seg en nybegynner med store øyne og håpefullt blikk. Dette er ruta som lar folk ta steget. Og ikke minst, ruta som innbyr til å komme tilbake gang på gang. Husk å skriv deg inn i den nye ruteboka som ligger på lunsjhylla neste gang du klatrer forbi! #tustnarulerLes også: Sikker på standplassLes også: Slik mestrer du frykten for å falleRavneggen Grad 5+, 300 meter lang og naturlig sikret. Historisk også kalt Tustnapilaren. Førstebesteget av Petter Brevik og Øyvind Vadla på slutten av 1970 tallet. Sesongen er stort sett hele året. Den er klatra i sent i november og tidlig i februar. Den er også vinterbesteget. Vestvendt og sola kommer derfor litt utpå dagen. Ruta skal etter sigende ha vært klatret bare iført klatreseler og sko, og det skal attpåtil finnes på film. Om det bør se dagens lys er et annet spørsmål. Ligger rett ved tettstedet Leira på Tustna nordvest fra Kristiansund. Anmarsj 20 minutter fra Stadion. Retur ned nordøstsiden ved Vettalivatnet. Fra Kristiansund, 20 min med ferge, 15 min med bil. 2,5 timer i bil fra Trondheim. Fører finner du i Klatring i Kristiansund av Eirik Rosvoll og Audun S. Bratrud. Ny nettfører finnes på Kristiansund Fjellklubb sine sider som kan abonneres på. Andre ruter i samme område som også kan anbefales er Bananmos/Kåre Steril (6-/6+, 300m), Nårskeruta (6-, 300m) og Myrstad eggen (6-, 300m). På gode (men sjeldne) vintre får en fantastisk isklatring på 200m+ i samme området.   Klassisk: Alf Berg Furseth kruser tjuemetersrisset. Foto: Toralf Furseth  Leiramassivet: Ravneggen er den første pilaren til venstre. De tre neste markerte pilarene er Bananmos (6-, Vadla, ca 1978) , Nårskeruta (6-, Vadla, ca 1977) og Myrstadeggen (6-, Furseth-Ørbog, 2013). Foto: Bård SmestadLes også: Fjellvettreglene – å snu i tideLes også: Slik kan det gå om du griper etter slynga når du fallerLes også: Slik holder du varmen på teltturLes også: Hvordan ta vare på teltet