FJELLTURER I ROMSDALEN Med ville fjell og lang fjellsporthistorie markedsfører Åndalsnes i Rauma kommune seg som Norges tindehovedstad. Variasjonen i turmuligheter er stor: Alt fra lette fotturer med spektakulær utsikt til noen av Norges lengste og mest krevende klatreruter. I juli hvert år arrangeres Norsk Fjellfestival i Åndalsnes. Festivalen samler et par tusen fjellsportinteresserte mennesker til ulike kultur- og naturopplevelser.  REISE: Åndalsnes ligger 480 kilometer fra Oslo (via Dombås) og 270 kilometer fra Trondheim (via Molde) eller drøyt 300 kilometer (via Dombås). Den raskeste veien går via Dombås og derfra følges E136 vestover ned Romsdalen. Fra Bergen er det omtrent 450 kilometer til Åndalsnes (tre ferger – kjør via Førde, Hellesylt og Trollstigen). Nærmeste flyplass er Molde, og Raumabanen (NSB) trafikkerer strekningen Dombås–Åndalsnes flere ganger i døgnet (korresponderer med tog til Trondheim/Oslo). Bil anbefales for å nå startpunktene til de ulike toppene.  TURER MED FØRER: Guideselskapene Norgesguidene og Bre og Fjell tilbyr ulike føringsturer i Romsdalen gjennom hele sommeren.Sjekk også turportalen for Romsdal. Fjellalpinisten Kilian Jornet er blant annet kjent for å kjøre ned Trollveggen vinterstid - les alt om kataloneren hos Fri Flyt– Der ser du Vengetindstraversen, og der er nordveggen til Romsdalshorn. Der borte er Halls renne, og ser du det fjellet der? Det er Blånebba. Fra toppryggen er det fantastisk utsikt mot Trollveggen og ned i Romsdalen.Nils Nielsen har parkert en eldre stasjonsvogn innerst i Vengedalen mellom Åndalsnes og Isfjorden. Det er tidlig på morgenen, men tindeveglederen peker likevel entusiastisk på de høye toppene som skygger for solstrålene.  – Ser du den stien? Det er ruta til Kvanndalstind. Er dere klare for tur?Les også: Fem flotte fjell i RomsdalenÅndalsnes markedsfører seg selv som Norges tindehovedstad, og bygda innerst i Romsdalsfjorden skryter med rette av den lange klatrehistorien til de spisse, luftige toppene på begge sider av Romsdalen og -fjorden. Helt siden slutten av 1800-tallet, da utenlandske fjellpionerer begynte å bygge varder på toppene, har Åndalsnes vært en populær destinasjon for fjellfolk. Turmålene er mange og lett tilgjengelige – enten du vil gå på lettgåtte stier eller bryne deg på lange og krevende klatreruter. Her finner du blant annet Trollveggen, som regnes som en av Europas mest utfordrende storfjellsvegger, og på den andre siden av dalen ligger Romsdalshorn, en topp som rangeres som en klatreklassiker på lik linje med Stetind og Store Skagastølstind. – Det er synd det er så fryktelig mye fokus på «Hånnje». Alle vil dit, men vi har mange andre fjell som er vel så fine som Romsdalshorn, forteller Nils.Han har derfor valgt ut Torshammeren og Kvanndalstind som dagens turmål. Kvanndalstind ble av førstebestiger William Cecil Slingsby i sin tid beskrevet som «the steepest mountain in Europe». – Akkurat der bommet han litt, men det er uansett en luftig og fin tur til toppen, forklarer Nils når vi begynner å gå på stien opp fra parkeringsplassen.Helt i begynnelsen følger ruta den samme stien som også går mot nordveggen av Romsdalshorn, men når vi passerer Olaskardsvatnet og ser inn på breen under toppryggen, er det ingen mennesker å se.– Kvanndalstind ligger litt lenger vekk fra folk enn de fleste andre toppene i Romsdalen. Mange av turmålene er lett tilgjengelige fra veien, men på Kvanndalstind kommer vi skikkelig til fjells og langt bort fra alt, forklarer han når vi binder oss inn i tauet og begynner å krysse breen.Da Nils i 2008 ble ferdig utdannet tindevegleder, den høyeste utdannelsen man kan ta som fjellguide i Norge, flyttet han til Åndalsnes for å bruke bygda som base for en tilværelse som fjellfører.– Etter at jeg flyttet hit, har jeg bare dratt andre steder når jeg har måttet. Jeg prøver å få mest mulig tid i Romsdalen. Her er det utrolig mange muligheter, både om vinteren og sommeren. «Etter at jeg flyttet hit, har jeg bare dratt andre steder når jeg har måttet. Jeg prøver å få mest mulig tid i Romsdalen.» Nils Nielsen, tindevegleder Et par steder oppover toppryggen mot Kvanndalstind bruker vi tau. Klatringen er aldri spesielt vanskelig, men uten Nils først i taulaget hadde vi brukt lang tid på de par–tre taulengdene oppover ryggen. Er du erfaren klatrer, er dette en tur du fint klarer på egen hånd. Med fører trenger du derimot ingen klatreerfaring for å komme til toppen. Nils beskriver turen som en typisk føringstur:– Det er en tur nesten alle kan gjøre, men som det er få som gjør på egen hånd. Jeg ønsker å gi de som blir med meg på tur, en opplevelse ut over det å bli tatt med fra ett sted til et annet. Med fører har de mulighet til å nå andre mål og få en annen naturopplevelse enn de ellers hadde fått.I boka som ligger i kassen på det lille toppunktet, er det ikke nødvendig å bla mange sider tilbake for å finne sist Nils var på toppen.  – I Romsdalen er det bøker på nesten alle toppene. Det er viktig å skrive seg inn og vise at man har vært her, forteller Nils og fører inn navn og dato.Etter rappellen ned fra toppen tar vi turen oppom Torshammeren, en nesten tretti meter høy og spiss tindenål midt på toppryggen. Til toppen av pinakkelen er det en taulengde med grad 3-klatring. Det frittstående toppunktet føles enda luftigere enn toppen av Kvanndalstind. TRYGVE S. KOLDERUP Artikkelen er hentet fra boken Norske Perler skrevet av Trygve Sunde Kolderup, tidligere redaktør av UTE og Fri Flyt. Dagen etter følger vi stasjonsvognen til Nils opp svingene til Trollstigen. I den siste, skarpe svingen før toppen stopper vi bak tre andre biler som har stoppet i veikanten. Nils er raskt ute av bilen. – Det står to basehoppere rett nedenfor toppen av Bispen. Det ser ut som om de snart skal hoppe.Vi stopper og tar med kaffekruset fra Statoilstasjonen i Åndalsnes ut av bilen. Kaffen er fremdeles varm når førstemann et par minutter senere kaster seg utfor. Med vingedrakt er han raskt nede og flyr bare meter unna svingen der vi har parkert. Andremann følger like bak. Vi hører tydelig blafringen fra drakten når han passerer.  Du trenger ikke dra langt fra Åndalsnes før naturopplevelsene blir spektakulære.Hundre høydemeter lenger opp parkerer vi bilen ved siden av en av suvenirbodene på toppen av Trollstigen. Herfra er det 700 høydemeter til varden og toppboka på Bispen. Det er langt nok på en dag der melkesyra fra gårsdagens tur ikke er helt ute av beina. – Bispen er en typisk romsdalstur. Toppen er spektakulær, luftig og lett tilgjengelig. Ruta opp sydryggen gir klyving med mye luft under armene for liten innsats, forklarer Nils.Igjen er det en tur der Nils går først store deler av veien. På et par av de luftigste og bratteste opptakene er han raskt ute med å legge ut tau. Raskt klyver vi oss oppover, og når vi nærmer oss toppen, er ryggen vi går på smal og eksponert. På den ene siden er det fire hundre høydemeter ned til det grønnblå Bispevatnet, og på den andre siden er det nesten tre ganger så langt ned til foten av Trollstigen. Fra toppen har vi utsikt fra Molde til Åndalsnes. Nok en gang er Nils entusiastisk når han peker og forteller hva vi ser:– Der er baksiden av Trollveggen. Finnan, som dere ser der borte, er en superfin vårskitur, og toppene rett nord for oss heter Kongen og Dronninga.Han tar en pause og smiler.– Dere forstår hvorfor jeg nesten aldri drar andre steder for å gå på tur i fjellet.Les Fri Flyts siste nyheter om topptur her