NILS NIELSEN

Nils er internasjonalt kvalifisert som tindevegleder/fjellfører (IVBV/IFMGA/UIAGM). Han har arbeidet fulltid som fjellfører siden 2008, og driver fjellføringsfirmaet Alpine Addiction. Som en av få norske fjellførere har han base i Chamonix, men han arbeider også mye i Norge, spesielt i Romsdalen og i Hurrungane. Han har hatt hovedansvar for føringen under Norsk Fjellfestival og Highcamp på Turtagrø.

– Det fine med å gå ryggtraverser er at du hele dagen beveger deg i høyden og har utsikt på alle kanter. Det er finere enn turer der du bare går opp og ned igjen med en gang, sier tindevegleder Nils Nielsen.

32-åringen synes det er bonus å kunne klatre flere topper på samme dag, men understreker at det kan være krevende å legge ut på tur over kilometerlange rygger høyt til fjells.
– Selv om klatringen ikke nødvendigvis alltid er vanskelig, er det nødvendig med fjell- og klatreerfaring. Midt på en fjellrygg er det som oftest langt ned igjen, enten du går den ene eller andre veien. Fjellrygger ligger høyt i terrenget og er utsatt for vær og vind. Derfor må du sjekke værmeldingen nøye og ta med godt med klær, vindsekk, førstehjelp og hodelykt bør uansett alltid ligge i sekken. 

Han understreker at det er viktig å lese aktuelle rutebeskrivelser nøye og sjekke ut mulighetene for alternative returer i tilfelle det skulle bli dårlig vær eller om det viser seg at turen blir litt for lang.

– Skal du gå ryggtraverser er det viktig å være komfortabel med å bevege seg i eksponert terreng. Hva som er tauterreng eller kan gås uten tau, er veldig individuelt. Velg derfor en tur hvor du har god margin på det du er komfortabel med, slik at du kan bevege seg relativt raskt, sier han.

Mange ryggtraverser går ofte i terreng som er veldig komplekst og krever en blanding av metoder for tau- og sikringsbruk. I det ene øyeblikket går det opp, så går turen nedover eller bortover. Å ta seg frem i slikt terreng krever ofte improvisasjon og tar fort mye tid hvis du ikke er vant til det.

– Velg derfor turen etter egen evne og ikke la deg lure av relativt lave tekniske klatregrader. Selv om du klatrer harde grader på tørre, varme lavlandsklipper er klyving i fjellsko, med sekk og på litt vått fjell ofte veldig krevende. Husk også at du alltid må ha med riklig med bånd eller tau for å henge igjen på nedfiringer.  I tillegg bør du ha med en kniv til å fjerne gamle slynger.

Alle tre turene tindeveglederen anbefaler er relativt krevende og vil for de aller fleste kreve tau og sikringsmidler. I tilegg kan stegjern og isøks være helt av avgjørende for å gjøre turen på en tryggest mulig måte. Dersom du ikke har erfaring med klatring, men ønsker enklere turer med flott tinderangling, kan Dyrhaugsryggen i Hurrungane og Uranostraversen ved Tyin være fine begynnerturer.

 

Skagastølsryggen

I Norge er det nok ingen ryggtraverser som kan måle seg med Skagastølsryggen i Hurrungane i Vest-Jotunheimen. Høyt til fjells, lang og bratt på alle kanter og i Norges mest alpine fjellandskap. Turens høydepunkt, bokstavelig talt, er avslutningen over et av landets mest ikoniske og populære klatrefjell, Store Skagastølstind. 

Det mest naturlige og mest populære er å gå Skagastøsryggen fra nord mot syd, fra Nordre Skagastølstind og over til Storen. Dette gir den flotteste klatringen og avslutningen med bestigningen av landets tredje høyeste topp er spektakulær. De som starter rundturen på Turtagrø kan forbrede seg på en lang dag, og kanskje bruke to. Klatringen er aldri vanskelig, men ryggene er smal og utsatt hele veien. Det er få eller ingen enkle returmuligheter underveis og dette gjør det til en seriøs tur som krever god planlegging. Hurrungane har skiftende vær, så sjekk derfor værmeldingen nøye. I tilegg til Skagastølsryggen kan du gå videre over Styggedalsryggen til Gjertvasstind, eller motsatt vei. Vil du gå ekstra langt kan du gå Skagadalen rundt; Skagastølsryggen og ned til Bandet, før du fortsetter opp på Søre Dyrhaugstind og videre nordover på Dyrhaugsryggen.

 

Vengetindstraversen

Vengetindstraversen i Romsdalen er også en av landets mest klassiske ryggtraverser. Vengetind, som du enten starter eller avslutter turen med, er med sine 1852 meter det høyeste og kanskje det flotteste fjellet i Romsdalen. Det vanligste er å gå traversen fra syd mot nord. Da starter du innerst i Vengedalen og går opp til Oliskardsvannet før du begynner på den bratte stigningen til Søre Vengetind. Terrenget nordover er spektakulært, rundt deg har du spisse tinder og breer. Mange av vanskelighetene kan unngås ved å gå ut på breen på østsiden. Turen avsluttes opp Galleriet og østryggen på Store Vengetind og Nordryggen ned igjen. Du kan også gå turen andre veien, eller gjøre varianter og forlengelser. Ønsker du en mer utfordrende tur kan du starte med å klatre Drømmediederet eller Vesteggen til toppen av Vengetind, for så å fortsette sørover. Da får du både nydelig klatring og en flott ryggtravers. Et annet og spennende alternativ er å gå Vengedalen rundt; Vengetindtraversen fra Store til Søre, Olaskardstind, Litlehornet, Romsdalshorn og Blånebba. Det er en laaang tur! Foto: Nils Nielsen

 

Smørstabbtindtraversen 

Alle som har kjørt over Sognefjellet i finvær legger merke til hesteskoen av topper som omkranser Leirbreen. Der ligger det topper på rekke og rad, omkranset av breer på alle kanter. Smørstabbtindtraversen er lang, men lettere enn Vengetindtraversen og Skagastølsryggen. Det fine med Smørstabbtindtraverseen er at den kan avbrytes veldig mange steder eller gås i etapper. Det fineste er å starte med Kalven og gå traversen derifra, fra vest mot øst. Da får du den fineste klatringen som er opp på Skeie. Storebjørn er den høyeste toppen i masivet, men ikke en del av hesteskoen. Men med en liten avstikker fra Veslebjørn får du også med seg denne flotte toppen. Foto: Morten Helgesen 

I UTE som er i salg nå, finner du flere gode turforslag til dine egne fjellturer i Jotunheimen.