Klatring er ikke lenger en ekstremsport for de få, men en aktivitet for folk i alle aldre på innevegger og utendørsklipper over hele landet. Like fullt er det fortsatt en risikosport, der ulykker og farlige situasjoner oppstår med jevne mellomrom.

Da Dag Hagen, redaktøren i Klatring, gikk gjennom bøkene fra Fri Flyt forlag, så på hvilke som det var mest interesse for, fant han et fellestrekk. Folk vil lese om sikkerhet. Men det manglet en bok om sikkerhet i klatring. Et paradoks – da man kan tenke seg at flere skader seg i klatring enn på for eksempel toppturer, men det finnes en rekke bøker om trygge toppturer. Dette litterære hullet måtte fylles.

Den som fikk forespørselen om å gjøre jobben, var journalist og NRK Supernytt-produsent Geir Evensen. Han ramlet over det han i dag beskriver som livsstilen sin på en ferietur til Thailand for 15 år siden. Der møtte han noen venner som drev med klatring.

– Jeg digget det med en gang. Det var min greie, forteller han.

Etter å ha tatt seg betenkningstid, fått innvilget skrivestipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og et halvt års permisjon fra jobben, kunne skriveprosessen starte.

Boken fikk arbeidstittelen «Sikker klatring». I løpet av et år rapporteres så mye som 80-90 ulykker inn til Norges klatreforbund (NKF). Her finnes det nok noen mørketall, mener Evensen.

– Vi trenger denne boka fordi jeg tror mange av oss ikke har god nok innsikt i hvorfor ulykker kan skje. Det gjelder også erfarne klatrere. En god del av ulykkene kunne vært unngått, sier Evensen.

– Jeg er jo et godt eksempel på dette selv. Jeg havnet i en klatreulykke mens jeg skrev boka. Det var ganske spesielt. Denne hendelsen har preget innholdet.

Sikker klatring

Oktober 2019

Faglitteratur

Forfatter: Geir Evensen

Utgiver: Fri Flyt Forlag

Slippfest: Gramstua i Oslo 24. oktober kl. 19.00

Små feil, store konsekvenser

Evensen påpeker at det som finnes av eksisterende klatrelitteratur inneholder stoff om sikkerhet, men da mest om metodikk, prosedyrer og riktig bruk av utstyr.

– Tau og karabinere er jo ikke der fordi vi synes det er gøy å drive med. Det er for at vi ikke skal falle ned! De aller fleste som klatrer har en ganske god idé om hvordan man skal gjøre det riktig og sikkert. Men ulykker skjer likevel, og jeg har forsøkt å finne ut hvordan vi kan bli bedre til å forebygge dem. En slik bok, som forklarer hvorfor det kan gå galt selv om vi bruker utstyret forholdsvis riktig, har manglet til nå.

Den kommende boken skal fylle denne nisjen. Et av de største faremomentene som forfatteren ville ta grundig for seg, er menneskelig svikt.

– Det er en veldig viktig faktor som det er vanskelig å kontrollere, fordi vi mennesker er ganske uforutsigbare. Jeg prøver å finne fram til de verktøyene vi har mot menneskelige feil, og ett av dem er å bli bevisstgjort på når slike glipper lettest oppstår, forteller Evensen.

– Menneskelig svikt rammer både de mest og de minst erfarne. De med liten erfaring skader seg som oftest fordi de mangler viktige kunnskaper og ferdigheter. Når noe uforutsett oppstår, blir de fort stressa, og reagerer med å gjøre feil. De erfarne, derimot, kan ta litt lett på ting, og bli litt nonsjalante. Han legger til at erfarne klatrere oftere oppsøker terreng med høyere iboende risiko. Konsekvensene dersom noe uønsket skulle skje, blir da også større.

– Som isklatring. Der er det mange faktorer som er vanskelig å kontrollere fullt ut. Det er ofte de flinkeste som driver med det, men feil eller uheldige omstendigheter kan likevel oppstå, sier Evensen.

Bokens første del gir innsikt i mekanismen bak ulykker, hvorfor og når de skjer. Ofte er de forårsaket av menneskelig svikt eller kombinasjonen av flere uheldige omstendigheter, og menneskers sviktende evne til å foreta en korrekt risikoanalyse. Del to går gjennom faremomenter som kjennetegner hver enkelt klatredisiplin, fra buldring til tradklatring til isklatring, og spesifikke momenter og forholdsregler som gjelder for hver av disse. Siste del handler om førstehjelp og redning, og klatring for familier og spesielle hensyn for gravide klatrere.

Boka er spekket med ulykkesberetninger som er hentet fra virkeligheten. Ulykkesforløp og nestenulykker blir skildret med både tekst og bilder – noe som gjør det enklere å ta inntrykket innover seg og begripe konsekvensene av det som kan skje.

Klatrernes fartsblindhet

Når man har kjørt veldig fort, veldig lenge, og så senker farten, vil det virke som om bilen går ulidelig sakte. Mange sliter med å innse hvor fort det går, også i roligere tempo. Sånn kan det være i noen klatresituasjoner.

– Om du har vært i en veldig heftig klatresituasjon en stund i en fjellvegg, og så skal du gå ned på baksiden, gjennom ulendt, krevende og til tider ganske eksponert terreng, så kan det virke ganske greit og trygt. Du går jo tross alt på beina! Og når du sammenlikner med klatringen i den loddrette veggen du har vært gjennom, kan du fort overse at risikoen her faktisk er veldig høy. Å miste fotfestet på utsatte steder kan bli fatalt, sier Evensen.

På sin siste dag i permisjon fra jobben i NRK opplevde han selv at det gikk galt. Evensen var på vei opp en rute med en stor hylle midt i. Han kom ut av balanse, og falt på et uheldig sted. Sikrer var heller ikke oppmerksom nok, slik at Evensen landet rett i hylla og pådro seg åpent brudd og knust hælbein. Han tilbrakte én måned på sykehus, gjennomgikk fem operasjoner og hudtransplantasjon. Det vil ta minst to år før foten er helt bra igjen.

– Ulykken fikk meg til å tenke gjennom en del ting. Sikkerhet handler ikke bare om sikkerheten for seg selv, men at vi har et ansvar for hverandre. Det er en selvfølge, men vi må bli flinkere til å kommunisere med de vi klatrer med og sikrer, slik at vi kan avdekke faremomenter som den hylla. Vi må bruke kommunikasjon til å avverge farlige situasjoner, sier Evensen.

– Ankelbrudd og beinbrudd er det jo ganske mye av, og det er mange av de som nok kunne vært unngått, men det er jo ikke det som er det viktigste å bli kvitt.

De ulykkene det er mest kritisk å forebygge, er de hvor det er fare for livet. Slike ulykker som den han selv ble vitne til.

– Jeg har opplevd å se klatreren ved siden av meg gå rett i bakken fra 11 meter. Det gikk helt mirakuløst bra. Det endte med skrubbsår og en forstuing. Det var helt vilt å være vitne til det; å se noe du tror er en dødsulykke, og så går det bra. Men det kunne like gjerne vært en dødsulykke. Og dette skjedde på grunn av manglende knute på enden av tauet, forteller Evensen.

– Brattkortet er jo en veldig bra greie og kjempeviktig at vi har, men jeg tror vi alle har små hull i sikkerhetskunnskapen. Ting vi ikke kan nok om eller legger nok vekt på. Det er vanskelig å innse sine egne evner, og lett å tro at man er flinkere enn man er. Boka tar sikte på å fylle kunnskapshull du ikke visste du hadde, og gi et mest mulig realistisk bilde av risikoen ved å klatre. Sånn sett er det en veldig viktig bok, sier forfatteren.