Mye tyder på at han har fått et illebefinnende. Eller var det årsaken til at han falt? Og var nå fallet virkelig en ulykke – selv om obduksjonsrapporten ikke viser tegn til noe annet? Eller kan for eksempel en amatørfilm av hendelsen som like etter ble lagt ut på YouTube, gi en annen forklaring?
Det er hva hans klatremakker og nokså nye kjæreste Liv Eriksson etter hvert vil finne ut av, og som er bokens drivende og godt komponerte plott. Hun blir selv lettere skadet under forsøket på å redde kjæresten idet han faller. Følelsen av å svikte gjør at hun blir desto sterkere preget av det som hendte, til tross for at hun både som psykolog og tidligere bistandsarbeider i en rekke katastrofeområder rundt i verden, er vant til litt av hvert.
Først isolerer hun seg hjemme, men snart blir trangen til å finne ut hva som egentlig skjedde, for sterk. Det vikler henne inn i en tilsynelatende temmelig uskyldig og ganske alminnelig del av den grådige delen av norsk finansverden hvor hun blant annet treffer en tidligere flamme og hans to kamerater.
Forbindelsen skal senere vise seg å inneholde atskillig mer sprengstoff med internasjonale forgreninger, og som vi etter hvert forstår at Olav kan ha befattet seg med. Men hvorfor er hans kolleger i Økokrim så tilbakeholdne? Var han involvert i de lyssky digitale forretningene som spesialetterforsker eller som aktør?
Selv om historien etter hvert avdekker og utvikler seg til et drama av atskillig større dimensjoner enn bokens rammefortelling – klatreulykken, ligger sistnevnte hele tiden og dirrer både over og under overflaten. Ikke minst Livs psyke og fysiske ferdigheter som klatrer, spiller etter hvert en helt sentral rolle når fortellingen nærmer sitt klimaks. Skildringene av hennes kamp både med seg selv og elementene er noen av bokens høydepunkter.
Gjennom årene har jeg lest en god del krim. Noen ganger har klatrescener vært lagt inn for å forsterke spenningen – ofte med dårlig hell fordi verken forfatter og/eller oversetter selv har hatt klatreerfaring. Beskrivelsene har vært like styltete og ukoordinerte som nybegynnere kan være i klatreveggen
I RI$IKO er klatringen befriende korrekt beskrevet, og akkurat så spennende og dirrende som sporten kan være på sitt beste – og som resten av fortellingen i boken. Underveis greier da også forfatter Simonsen, som selv er journalist, statsviter, bistandsarbeider og klatrer, å forene økonomisk kriminalitet og klatring på en like tillitvekkende måte da en av bokens skurker sier til Liv:
«Den klatringen du og Steen drev med … Før mente jeg det var risiko uten mening. Men nå tenker jeg annerledes om det. Det er en likhet mellom klatringen og det jeg gjør. Vi ser en mulighet, noe bare noen kan få til, men som vi kan klare når vi er på vårt beste. Risiko er en del av spillet. Vi er egentlig ikke så forskjellige, du og jeg.»
Som tidligere journalist med økonomisk kriminalitet som spesialområde, har jeg heller ingen problemer med å svelge – eller rettere sagt sluke – bokens kriminelle handlinger, selv om Simonsen nylig i et intervju med NRK-programmet Åpen bok erkjente at alt kanskje ikke hadde full forankring i virkeligheten.
Noen vil nok hevde at historien et par steder trekkes i lengste laget, men ikke så langt at det ødelegger drivet i fortellingen. Min erfaring fra dette området er dessuten den samme som fra klatring og en rekke bøker jeg selv har skrevet om hva mennesker kan være i stand til å gjøre: virkeligheten er mer fantastisk enn fantasien.
RI$IKO er Sven G. Simonsens thrillerdebut. Den er imponerende. Til NRK fortalte han at han allerede er i gang med en ny. Jeg gleder meg allerede.
Gradering: 5+ (etter den gamle skalaen som gikk fra 1-6)
RI$IKO
Sven G. Simonsen
Forlaget Press
394 sider
332 kroner
