– Jeg er så heldig at jeg bor på fjellet. I går kjørte vi masse pudder, og tok på skiene inne i gangen hjemme. Nå håper jeg på ei påske med masse skikjøring samme med familien, men også klatring og stisykling, forteller Øyvind Vadla.
Mannen som har et utall førstebestigninger av enorme vegger i Norge (særlig Trollveggen og Goksøyra) på 80- og 90-tallet bor på Nordmøre. Her kan våren bety alle fire årstider på sitt fineste samtidig. Like før koronakrisen satte inn kom Øyvinds tre sønner hjem fra diverse opphold i utlandet, og nå ser han fram til fine turer i fjellet sammen med sønnene og kona – selv om påske med familien får et helt annen innhold i år.
– Påske for meg er hyggelige aktiviteter sammen med venner og familie – mange samlet med andre ord. Sånn blir det ikke i år, det blir nok bare den nærmeste familien som holder på sammen, sier Øyvind.
Men han satser på ei aktiv påske, som inkluderer klippeklatring – selv om Norges Klatreforbund er litt skeptisk til det. Da Klatring intervjuet Øyvind i helgen var han ikke klar over reglene fra forbundet, men han mener det ikke er risikabelt å klatre i grisgrendte strøk.
– Det er ikke så mange som klatrer her, og vi er bare noen få som holder på sammen. Derfor tenker jeg det går fint så lenge vi tar forholdsregler og viser hensyn, akkurat som på butikken, sier Vadla.
– Hva med risikoen for å påføre helsevesenet ekstra belastning?
– Jeg har stor forståelse for det, men det er nok betydelig farligere å kjøre bil til butikken enn å klatre, så jeg er ikke så veldig bekymra for det.
Øyvind Vadlas merittliste er lang – akkurat som veggene som pryder den lista. Blant førstebestigningene er Trolldom(7/ A3), vinter- og fribestigning av Raspberry Dream (8-), Død åt alla (A4) i Trollveggen og på Goksøyra: Nastassja (6-), Kinski (6+), Midnattsekspressen (7), Kristianiabohemen (7-), Norskeruta (6) om vinteren og Å være ung er for jævlig (7-/A0). Vadla var også første nordmann på toppen av Cerro Torre i Patagonia, sammen med Aslak Aastorp. Mye av dette ble gjort på 80-tallet med merkelig utstyr og lite penger.
I dag er en av landets mest legendariske storveggsklatrere blitt 58 år.
– Hvordan er klatreformen nå Øyvind?
– Tja. Jeg er ikke på 9 minus-nivå lenger, men jeg har nå holdt på litt og klarer meg fint på fjellturer, ryggtraverser og fine klipper i lavlandet. Jeg tenker nok litt mer konsekvens nå enn før, og føler meg ikke like udødelig. Jeg setter veldig stor pris på å bare være til stede i naturen og oppleve den. Veien har blitt viktigere en toppen, men toppen er fortsatt ganske viktig!
– Har du Trollvegg-formen inne fortsatt?
– Hehe, ja, med en bra makker skulle jeg kommer meg opp der ja! Jeg fikk en fin skitur med Aslak (Aastorp, journ anm.) i dag, og selv om vi nærmer oss seksti begge to, så er vi de samme gutta nå som før.
Til sommeren hadde Øyvind planer om actionferie til Dolomittene i Italia, men det ser temmelig dårlig ut nå.
– Jeg er så heldig at jeg har ei aktiv kone, og vi tenkte oss til Dolomittene for å klatre, sykle og gå via ferrata-ruter i fjellet. Det er veldig fint å klatre fjellruter, men det blir litt asosialt siden vi er i hver vår ende av tauet. Derfor syns jeg det er fint med via ferrata´er, som blir litt mer sosialt. Men Italia-turen blir nok avlyst nå. Likevel gleder jeg meg til masse klatring i sommer, jeg har fått litt mer tid til det de siste årene. Stisykling er jeg også litt hekta på, så det skal bli mye å fylle sjela med framover!
