I klatremiljøet er ulike klatrere kjent for forskjellige egenskaper. Noen dyrker sine særtrekk i så stor grad at de har fått dem oppkalt etter seg. De man elsker, tukter man.

Men av og til oppstår det forvirring. Begrepene blir så mange, og skifter så ofte mening, at det nå er på sin plass med litt opprydning. Her er den offisielle ordlisten anbefalt av Norsk språkråd.

En C3: Du trener så hardt at du må tilbringe de neste par årene mer eller mindre permanent i respirator. Under rekonvalesens-perioden drar du gjerne ut på cragget og prøver på 9-, med det resultat at du må ligge til sengs i en uke etterpå.

En enkel hansen: Du henger på leppa av et takoverheng etter én 'bøyd arm. Det er ikke det at du ikke klarer å bruke beina, du prøver ikke å bruke beina.

En dobbel hansen: En mer uvanlig variant av foregående. Du henger på leppa av et takoverheng etter to bøyde armer. Hansen kan også gjøres med vri, skru eller salto.

En frank: Du drar til så hardt på tynne lister at du må til tannlegen umiddelbart. To muligheter. Enten presset du plombene dine ut av hullene, eller du brakk rett og slett en tann.

En fossli: Du rocker over på foten og må umiddelbart inn til menisk-operasjon.

En fredsvik: Du henger på crux-lista på bøyd arm og kalker.

En frøken hansen: Du erklærer at «dette er umulig. Ta meg ned». I neste forsøk går du ruta.

En hoover: Du feiler på en ruta, setter nesa opp og erklærer «jeg syns den var lett, jeg».

En i: fremgangsmåte i klatrekonkurranser. Det viktige er ikke å gjøre det bra, men å slå Dag Hagen. Dette gjør du ved å kommunisere med publikum. Med jevne mellomrom roper du til publikum: «Er jeg kommet høyere enn Dag nå?» Så snart svaret er «ja», setter du deg i tauet.

En julsrud: Du tror du henger og hviler, men så glipper begge beina og du faller.

En kannar: Du ramler ufattelig mange ganger (minimum 20) på det siste, lette flyttet på en rute.

En normann: Du har en ny og original unnskyldning hver gang du feiler, og du feiler nesten hver gang.

En pampers: Når du ikke klarer å gå en rute, så drar du av crux-taket.

Andre ganger forbindes enkelte snarere med verb enn med substantiver. Dette kan ha ulike grunner. Det kan være et uttrykk for handlingskraft, eller for mangel på nettopp dette.

Å caspe: Metode for selvstimulering på on-sight klatring. Du teller antall bolter på en rute og passer på å ta med deg tre-fire kortslynger færre enn det du faktisk trenger. Når du så kommer til cruxet, etter å ha hoppet over de to siste boltene for å ha en slynge igjen til toppen, snur du deg mot sikreren, holder tommelen i være og roper: «Jippi, crux!» Det er denne siste handlingen som er å caspe.

Å ludde: Å være ekstremt sterk på enkeltbevegelser og lange, dødskjipe storvegger, men sjanseløs på alt imellom.

Å reime: Handling som består i å kalke opp minst tre hundre ganger når du allerede har fått tatt deg inn 100 % på et tak. Gjelder særlig on-sight klatring. Hvis du en av dem som reimer, vet du det nok allerede.

Les også: Skotest

For at teksten skal gi mer mening har vi i Norsk Klatring lagt til følgende:

Persongalleri:

C3: Sæthre, altså Frank Sæthre. Sterk klatrer på 90-tallet. Vant NM to ganger.

Hansen: Håkon Hansen, legende fra 80 og 90-tallet. Innførte mange av de hardeste gradene i landet.

Frank: Frank Sæthre, samme som C3.

Fossli: Chris Fossli, filosofisk sterking fra begynnelsen av 2000-tallet. Har vunnet flere NM-titler, klatret Trollveggen, mm. Har i den senere tid fått kritikk for bolting i Uskedalen.

Fredsvik: Håkon Fredsvik Hansen – samme Håkon Hansen som over.

Frøken hansen: Gry Hansen. Dronninga av konkurranser på 90-tallet (7 strake seiere i NM på rad), 11. plass i verdenscup, og den første til å gå 9- av kvinner i Norge.

Hoover: uvisst. Noen hevder det er Leif Edgar Henriksen og at kallenavnet har blitt inspirert av J. Edgar Hoover. Leif Henriksen har klatret lenge og hardt. I en alder av 62 år gikk han 9-/9. «Hoover» kan også være Morten Josephson, en teknisk og streng fyr i sitt forhold til klatring.

I: Doktor I, også kalt Leif Håvar Kvande. Tidligere redaktør av Norsk Klatring.

Julsrud: Hjarrand Julsrud. Nok en harding fra gamle dager.

Kannar: Kannar Gulsen, eller Gunnar Karlsen som noen også kaller ham. Ivrig utvikler av nye klipper på Vestlandet på 90-tallet, og mange ganger bestiger av Kjerag blant annet.

Normann: Jacob Normann – går også under navnet Nils1. Vaktmester på Lier, daglig leder på Vulkan klatreseter, besitter ekspertise innenfor klatrehistorie i Norge. En levende legende.

Pampers: Martin «Pampers» Reimers, kallenavn han fikk av Nils1 i den løst sammensatte klatreklubben Majorstuen Vel, der Hansen var leder, og Nils1 nestleder.

Caspe: Robert Caspersen. Legende innen norsk klatring, i alt fra hårete storvegger, konkurranser, ekspedisjoner og klatring på klippe. Har en haug med førstebestigninger i store vegger utenlands, var førstemann opp 8c i Norge med ruta Fryktelig i tvil i -98 samt mye annet. Også kjent for sine røde krøller.

Ludde: Per Ludvig Skjerven. Har blant annet klatret Trango Pulpit (6050 moh.) i 1999, med Robert Caspersen, Gunnar Karlsen og Einar Wold.

Reime: Martin Reimers, samme som Pampers. Gikk Pump Fiction (8b/+) på Fetsund utenfor Oslo i -95.

Takk til Jacob Normann, Geir Arne Bore og Leif Henning Broch Johnsen for hjelp til identifisering av personer, og korrigeringer av klatrehistoriske fakta.