Sommerstid ser «Storen» sannsynligvis flere bestigninger enn noe annet norsk fjell der klatring kreves for å nå toppen, men vinterstid er hele Skagastølsmassivet og Hurrungane praktisk talt forlatt. Med en strålende værmelding pakkes isøkser, stegjern, hexer og bankebolter før nesa vendes mot vest.

Vi ankommer Turtagrø akkurat i det det begynner å mørkne torsdag ettermiddag, siste dag i februar. Været har vært upåklagelig hele dagen, og heldigvis varer den gode værmeldingen minst en dag til. Med tunge sekker legger vi i vei på ski opp mot Skagadalens perle, hytta eid av Norsk Tindeklub, omtrent halvveis opp til Bandet. Etter hvert som vi blir innhentet av mørket blir orienteringen i terrenget noe vanskeligere, men vi kommer oss opp uten store problemer. Nordlyset har forvillet seg lengre sør enn normalt og lyser vei opp den siste motbakken til hytta. En kjapp middag, noen siste forberedelser og et raskt blikk opp på silhuetten av Storen med stjernene som bakteppe er alt vi rekker før vi kollapser til sengs med vekkerklokka satt på 04.00.

LES OGSÅ: Alt om klatring og sikkerhet