Jeg hadde en militærinspirert kompis som likte våpen og militærkommandosoldatgreier. Jeg og Chris (Fossli) overtok tauet hans og . Vi visste jo ingenting, og ante ikke hvordan man tredde rappellåtteren. Vi klatret opp i kraner og gikk helt ut i tuppen og rappellerte ned. Men etter hvert så begynte vi å tenke litt videre. Jeg hadde en fetter som klatret og som hadde vært i Yosemite på 70-80-tallet, det var den store helten til farmoren min. Hun fortalte ofte historier om han – hva han spiste og sånn – han spiste alltid havregrøt, og det ville hun at jeg skulle spise. Så han ble mitt forbilde har jeg skjønt senere. 

Vi begynte helt i motsatt ende av hvordan folk begynte i dag. Vi bare kjøpte utstyr, så dro vi opp i Kolsås og så hvordan folk la kiler. Det fantes ikke brattkort og vi visste ikke om noen kurs. Jeg var veldig misunnelig på Chris … han hadde boksesko som hadde mye bedre friksjon enn mine Converse-sko. Vi kunne absolutt ingenting, og vi lærte av å se på andre. Etter hvert begynte vi å klatre på Hellerud, og vi ble ganske fort gode. Vi kom fra et variert idrettsmiljø, styrketrening, boksing, fotball, surfing, skøyter, badmington og fikk raskt progresjon.

Vi kom inn i miljøet og fikk gode råd og tips. Vi traff Jon Anders Fredriksen, Leif Henriksen, Anders Wollan, Håkon Hansen, Jacob Normann mf.