Tina Johnsen Hafsaas Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring og nå også med blogginnlegg. Thilo og jeg er på plass i ørkenen i Texas. Vi er gjennom fire av fem uker, og listen over buldre vi skal gå blir lenger og lenger for hver dag vi er ute.Å ankomme et sted som Hueco Tanks hadde jeg en viss forventning om hvor bra det skulle være, hvor fete linjene skulle være og hvor kule bulderne skulle klatre. Vårt første møte med parken var en liten skuffelse. Steinen er røff, linjene er langt fra hva vi skjemmes bort med hjemme i Norge og mange av takene er rett og slett stygge. Men, det tok ikke mange dagene før huden vendte seg til den skarpe steinen og vi innså at buldringen her er faktisk ganske fet.Thilo har vært på en flashebonansa, noe som har vært et av målene hans med turen. Klassikerne Full Monty, Mo Mojo og Tequila Sunrise, alle gradet 8A+ gikk som en lek i første forsøk. Han har flashet nesten alle bulderne jeg har prøvd og gått de fleste av 8Bene han har prøvd på et par forsøk. Han ticker klassiker etter klassiker hver dag vi er ute, mens det for meg blir vanskeligere og vanskeligere å bestemme meg for hva jeg skal prioritere ettersom avreise nærmer seg med stormskritt. Thilo Schröter flasher Tequila Sunrise 8A+. Foto: Tina HafsaasJeg har likevel hatt en av mine beste uker på stein med å sende Sunshine 8A på en økt, Le Chninkel 8A i første forsøk etter å ha funnet beta og Rumble in the Jungle 8A+ på to økter. Sunshine var en bestigning litt ut av det blå. Vi var en stor gruppe og etter en betaøkt var det på tide å gå videre til neste bulder, den var ikke så langt unna og jeg bare måtte tilbake for å pirke litt på detaljene. Pirkingen funket og cruxet ble så lett at Thilo sa "kan du ikke bare gå den a Tina?" Jeg var sliten, huden var tynnslitt og jeg hadde allerede planlagt hvilken dag jeg skulle tilbake, men han hadde et poeng. Det var ganske lett nå, og jeg gikk på igjen, en siste gang. Jeg kom enkelt forbi cruxet, fikk en mid-send-split og toppet bulderen i solnedgangen før vi måtte løpe ned og komme oss ut av parken som stenger klokken 18.00 presis. Rumble in the Jungle var en litt større utfordring. Det er en lang bulder med mye beta og detaljer. På starten av den første økten hadde jeg problemer med å huske all beta og å utføre det i riktig rekkerfølge. Men klatringen flyter og etter en intens jobbeøkt satt alt. Dag to ble sending, og det i aller siste forsøk for dagen. Med tanke på at bulderen er så lang visste jeg at jeg ikke kom til å klare med enn 2-3 støt, så sant jeg kom høyt på alle forsøkene. Jeg fikk highpoint på første forsøk, men fikk ikke den tekniske knelåsen til å sitte. Forsøk to sitter knelåsen og jeg får en ny highpoint og tenker "nå går det". Lirker meg opp i den dype lock-offen og får tak i den siste krimpen, men jeg snatcher i siste sekund. I neste støt satt alt - den teknisk tåhooken, knelåsen, fotjamen, det harde biscepflyttet, det store flyttet ut til sloperen, sykkelen, den tekniske knelåsen og til slutt den dype avlåsningen til topplisten. En reise av en bulder!Nå er jeg tilbake i prosjektmodus med to megafete buldre som jeg har lyst til å gå før vi reiser om en ukes tid.  Tina Hafsaas på Rumble in the Jungle 8A+. Foto: Thilo SchröterI tillegg til Thilos mange flasher har han hatt en kort prosess på Diabolique 8B og Trilla Manilla 8B ved å gå hver av de på en økt, Bandersnatch 8B i første forsøk etter å ha funnet beta og Full Throttle som riktignok ga litt mer motstand enn de andre på samme nivå. En betent finger har satt en stopper for Thilo VS de hardeste bulderne i parken, men det har gitt han en anledning til å sende en haug med klassikere som Full Service, Power of Landjager, the Feather, Diaphanous Sea, Liane, Sunshine, Phantom Limb, The Rhino, The Ugh, Le Chninkel, New Map of Hell og så videre. Ticklisten hans er nå blitt lenger enn min ønskeliste.  Thilo Schröter går Diabolique. Foto: Tina HafsaasVi er litt over halvveis av den syv uker lange turen med en uke igjen i Hueco Tanks. Vår siste planlagte dag skal brukes på den berømte Hueco Rock Rodeo som er en konkurranse hvor det er om å gjøre å gå så harde buldre som mulig og man har seks tellende buldre, og den har vi tenkt til å delta på før vi drar videre til Red Rocks.