National Geographic magazine kåret Lofoten til en av de tre vakreste øygruppene i verden. Kompiser kommer himmelfalne tilbake fra tur; – Bombefaste og rene riss, og de fjella! Herregud det er så fint!

Dette måtte sjekkes, og sommeren 2011 var tiden endelig kommet. Meldingene var gode, og plikter var ryddet unna. Avreise Oslo en formiddag i bil – en god bil. Etter 170 mil og 30 timer var det endelig ankomst Bodø. Ferga over til Moskenes gikk 1-tiden på natta, og det innebar et par timer på brygga. Ingen straff; sola skinte og det var så inderlig vakkert, selv Bodø – byen Hamsun kalte Norges styggeste. Jeg syntes den lignet kjære Åndalsnes og følte meg hjemme. Overfarten tok fem og en halv time, i midnattssol blir man ikke søvnig – det føltes unaturlig å ikke nyte den fantastiske overfarten. Vel i land på Moskenes var det bare å dundre på mot Henningsvær. 

Den første jeg traff da jeg spratt, eller skal vi si: ség ut av bilen i Henningsvær var en gammel kompis; Roger Ebeltoft. Kjent som dommer under Trondheims legendariske 3B-konkurranser; benk, biceps og buldring. Tidligere bodybuilder og tradklatrer, nå buldrer og etter hvert sykkelentusiast (går det den veien med oss alle?). Basecamp ble satt noen kilometer fra Henningsvær, sammen med tre støtere fra Trondheimsmiljøet; Steinar Grynning, Bror Morten Ranum og Jo Arve Repp, samt Lofotens store sønn Knut Fausa Storvik. Sørlandets buldrehelt Hugo Hermansen og fruen var på plass fra før. Alle like gira på å bruke tid på Klatrekafeen som å klatre – hvilket heldig og bra sammentreff! Akkurat som oss.