Martin Luther King åpnet sin berømte tale med: «I have a dream». Hans drøm var storslagen: å skape likeverd for fargede amerikanere. Mine drømmer er mer jordnære, og i alle fall mer fjellvendte, og de er omvendt proporsjonale med alderen.

Sommeren 2017 ble det ingen klatretur. Etter å ha fylt 81 i juli, lurte jeg på: hva kan jeg nå tillate meg å drømme om? Og, hva innebærer det drømme om noe? For Martin Luther King var det åpenbart: å drømme om noe, var for ham å sette seg mål som ville kreve det ytterste, ja, som kanskje til og med var utenfor rekkevidde. Vi vet hva prisen ble for ham.

Mange av mine fjelldrømmer har hatt en snev av den samme karakter, jeg har av og til drømt om klatreturer som jeg visste ville bli krevende, kanskje for vanskelig, kanskje farlig. Men hva nå?