Tina J. Hafsaas, altså meg, var eneste norske deltager på sesongåpningen i Villars, Sveits. Og det ble en brukbar start.

Jeg endte med en 17. plass etter akkurat å ha kvalifisert meg til semifinalen med en 25. plass. Å klatre seg opp posisjoner er viktig og gøy, men jeg vet jeg har mer inne og i helgen fikk jeg det ikke ut på noen av de tre rutene jeg klatret.

Vi hadde en utfordrende kvalifisering i fuktige forhold. Jeg klatret min første rute i kraftig regn og den andre i tåke. På et tidspunkt kunne man så vidt se veggen fra 20 meters avstand. Det var fuktig og veldig følsom friksjon. Jeg skled av med foten høyt på rute en, men kun fem flytt fra toppen. Jeg regnet med at dette ikke kom til å bli et problem med tanke på semifinale, men det viste seg at det ble det. En brukbar rute to gjorde at jeg holdt meg innenfor de 26 beste og jeg fikk klatre semifinale lørdag morgen.

Team Skandinavia, det vil si meg og Hannes Puman i aksjon på hver vår kvalik. Foto: Eddie Fowke / The Circuit Climbing

Semifinalen var min stil - ganske rett på og fysisk. Jeg klatret bra og følte meg bra, men jeg manglet en fight og det er i fighten man klatrer på resultatlisten. Jeg stod feil på flyttet jeg falt på som gjorde at jeg ikke var i posisjon til å gå, og som det ofte er i verdenscupen blir man tvunget inn i posisjoner som er umulig å reversere for å justere. Jeg fikk score 32+ og var kun tre flytt fra finale. På noen ruter er tre flytt mange og langt unna, og noen ganger er det ganske nære. I og med at jeg stod feil og ikke hadde makset ut pumpen føles det ikke så langt unna ut, men 17. plass er langt fra topp 8 og beviser at marginene har alt å si. Det er lite rom for å gjøre feil, men det var likevel en brukbar start på sesongen. Veldig mye bedre enn fjorårets sesongsstart, og det ble jo bra.

En ting som er interessant for årets sesong er at nivået er vesentlig høyere enn i fjor. På grunn av OL så vi i helgen mange buldrere i aksjon og flere av dem gjorde det også veldig bra. Vi kommer til å ha buldrere på deltagerlisten på alle verdenscupene, og kanskje fler av dem på konkurransene fremover og i VM. Det blir en tett kamp om finaleplassene og selv semifinalen kan bli vanskelig å kvalifisere seg til. Flere av fjorårets finalister kvalifiserte seg ikke til semifinale i helgen og Japan er for eksempel en nasjon som ikke har gjort det spesielt bra i dameklassen på led de siste årene, men i går hadde de tre finalister. Jeg tror det blir en interessant sesong med små marginer, kamp om plassene og lite rom for å feile.

Semifinalen. Foto: Eddie Fowke / The Circuit climbing

Min «lagkamerat» svenske Hannes Puman hadde også det han kalte for en brukbar konkurranse og endte med en 11. plass. Vi to er de eneste skandinaviske utøverne som kommer til å delta på sommerens verdenscuper. Vi har nå fire konkurranser på rad, og neste er i Chamonix om fire dager.

Konkurransen i helgen ble vunnet av Janja Garnbret som lekte seg opp finalen fulgt av Jessica Pilz som også så skremmende solid ut. Bronsen gikk til Jain Kim. For herrene var det Jakob Schubert som tok gullet med samme score som sølvvinner Romaine Desgranges, men med bedre countback. Bronsen gikk til Tomoa Narasaki.