Fire nordmenn deltok i Moskva, og Thilo Schröter slo til med et knall resultat. 11. plass i årets verdenscup er det vi kaller en solid sesongstart. Selv er han fornøyd med resultatet, men vet at han fortsatt har mer inne.

Det var noen nervepirrende timer etter at Thilo avsluttet kvalifiseringen med en 8. plass i sin gruppe. To klatrere forbi på kort tid og over tjue igjen. Riktignok tjue klatrere uten ranking, men det finnes alltid wildcards. Thilo holdt seg innenfor de ti beste og kvalifiserte seg til semifinalen som siste mann inn, som bare betyr en ting – optimale forhold i semifinalen.

Coach Nicki Horak og Thilo Schröter sjekker gjennom startlistene for å se om noen kan skyve han ut av semifinalen. Foto: Tina Hafsaas

Thilo gikk ut som nummer to på de fire krevende bulderne i semifinalen. Han klatret bra, men runden hans var preget av små feil her og der som sannsynligvis kostet han en finaleplass.

Første bulder var litt stang ut ettersom han gikk ut på tid i det han kom gjennom starten for første gang. Han måtte slippe seg ned uten å få prøvd toppen. Et plaster på såret var at rakk å få bonusen, noe som i år er blitt veldig viktig. En ny regel gjør at antall bonus rangeres høyere enn antall forsøk topp*, og dette påvirker resultatlistene i stor grad. 

Thilo har en offensiv stil, og det kan av og til straffe seg. På bulder nummer to klatret han seg gjennom den fysiske starten som spyttet mange av veggen, men falt i toppen fordi han ikke matchet et grep han anså som mellomtak, tross den store størrelsen på taket. Av de mange som leste toppen med match var det kun en som falt, og da jeg fortalte han dette etter runden ble han oppgitt over at han kunne overse dette.

Er man offensiv og i sonen er det definitivt mulig å misse på beta. Han endte semifinalen med en topp og tre bonus som ga han en fantastisk 11. plass. Selv er han både fornøyd og misfornøyd på grunn av de små feilene som ble gjort gjennom hele konkurransen. 

- Betafeil er en del av gamet, men denne konkurransen var preget av litt for mange, både i kvalik og i semi. Jeg er overrasket over at resultatet ble såpass godt gitt alle feilene, men det viser bare at finale er helt innafor på en god dag, og det er fett!

I norsk sammenheng er dette det beste resultatet fra verdenscupen i buldring på herresiden og jeg tør å påstå at vi er i ferd med å få en buldrer i verdenstoppen. Det blir spennende å følge sesongen og årene fremover, og jeg tror vi har mye å glede oss til.

Tina Hafsaas i aksjon på hennes hardeste kvalifiseringsbulder. Foto: The Circuit Climbing

På damesiden var det labert i forhold til hva Thilo presterte og jeg ble beste norske dame med en 26. plass i min gruppe med en topp og fem bonus. En topp er dessverre ikke så mye å skryte av, men fem bonus var det ikke mange som klarte. Vi var rundt 15 damer med fem bonus, og jeg er fornøyd med at jeg klarte å klamre meg til de, men å toppe buldre er en helt annen sak og det aller viktigste i buldrekonkurranser. Det var en lærerrik helg for meg som jeg skal ta med meg videre inn i treningen min og sesongstart i juli.

Mie Kastet nær toppen av bulder to. Foto: The Circuit Climbing 

Sunniva Haave kom seg opp en bulder i den andre klassen og havnet på 28. plass i sin gruppe og Mie Kastet med tre bonus i samme gruppe som meg endte på en 35. plass. Vi var totalt 100 damer med i Moskva, som er et utrolig høyt antall for dameklassen å være. Kun på verdenscupen i München er der flere startende.

Neste runde kjører Thilo alene som eneste nordmann i Kina 5. og 6. mai.

En flott konkurransearena som også skal huse juniorene i årets Junior VM. Foto: Tina Hafsaas

* Regelendring f.o.m 2018 gjør at resultatlisten rangeres etter følgende prinsipper
1. antall topp
2. antall bonus
3. antall forsøk topp
4. antall forsøk bonus