Europacup i led ble klatret i Sveits i helgen, og Norge fikk sin første jentefinalist på mange år. På grunn av eksamen og en akillesskade har Lisa-Marie utsatt sin sesongstart til nå og i helgen slo hun til og klatret sin første internasjonale finale siden hun deltok på europacupen i Stavanger for fem år siden.

Hun kvalifiserte seg til finale med en 5. plass og klatret seg opp en plassering på den tekniske finaleruten. En rute som var skrudd på det bratte partiet av veggen, men på volumer og tak som ga ruten et følsomt preg. Lisa forteller at ruten var både teknisk og ekkel, men fortsatt veldig kul.

Lisa-Marie Kvadahl på sin tekniske første kvalifiseringsrute. Foto: Tina Hafsaas

Dette var Lisa-Marie sin første finale i Europacupen siden hun klatret finale i sitt første år som youth B da Norge arrangerte europacup i Stavanger. Den konkurransen var også min siste som junior og siden jeg gikk ut av juniorklassen har ikke Norge hatt noen jenter i internasjonale finaler. Utrolig morsomt at Lisa-Marie nå har tatt steget opp blant de beste i Europa.

Laget i helgen bestod av to gutter og fire jenter. Tre av dem yngst i den yngste klassen og er fortsatt helst ferske på den internasjonale arenaen. Hauk Lem, eldste norske gutten imponerte med en 12. plass på den tekniske første kvalifiseringsruten, men klarte ikke å matche prestasjonen på rute to som var brattere. Dette ga han en 17. plass totalt. For de som ikke kjenner Hauk er han utrolig flink til å bevege seg, spesielt på de slakere veggene. Det var en fryd å se han klatre den tekniske ruten.

Hauk Lem i aksjon. Foto: Tina Hafsaas

Yngste gutt Teodor Kirkebø fikk to svært tekniske kvalifiseringsruter og etter ha å testklatret dem kan jeg bekrefte dette. En feil så er man av. Teodor misset litt på beta på begge rutene og var ikke i nærheten av å få ut potensialet jeg vet han har. Som treneren hans i Kolsås Klatreklubb vet jeg at han kan mer, og det blir spennende å se om han får det ut i neste konkurranse allerede til helgen.

Teodor Kirkebø på sin andre kvalifiseringsrute. Foto: Tina Hafsaas

De yngste jentene Edel Lemvik og Sunniva Øvre-Eide hadde begge en bra rute hver. Edel klatret bra på deres første kvalifisering, men rotet seg litt bort i beta, som jeg igjen kan bekrefte var lett å gjøre. Hun fikk likevel en god plassering som 16. beste på denne tekniske ruten. Sunniva, som jeg vil si er god på denne stilen, rotet seg bort på den første kjipe sekvensen og falt fresh og kanskje litt skuffet. Hun taklet det bra og tok revansje på neste rute og falt ved det siste klippet på den lange og pumpende ruten hvor hun fikk en 13. plass. Her rotet Edel seg bort litt tidlig og ganske sikkert før hun var pumpet, men som siste jente ut etter ti timer på klatresenteret var det nok vanskelig å holde fokus. Sunniva endte på 19. plass og Edel på 22. plass. Disse to jentene blir spennende å følge.

Sunniva Øvre-Eide på sin tekniske første kvalik. Foto: Tina Hafsaas

Edel Lemvik på sin andre kvalik. Foto: Tina Hafsaas

Siste jente, Mia Støver Wollebæk presterte jevnt på begge rutene med to 14. plasser, og endte også med en 14. plass totalt. Hennes ruter var en pumpende og en svært teknisk, som hun selv sa var ekkel å klatre på. Mia klatret bra, noe hun også gjorde på de to konkurransene før denne og beviser igjen at hun er en av våre beste utøvere.

Mia Wollebæk på sin første rute. Foto: Tina Hafsaas

Det var en fin og motivert gjeng jeg så i Uster, Sveits i helgen. De girer hverandre opp, støtter hverandre ved nederlag og er glad på andres vegne ved suksess. Ettersom konkurransen ble arrangert på mitt midlertidige hjemmegym hadde jeg gleden av å teste rutene sammen med rutesetterne torsdag og fredag, og jeg vil gjerne presisere at disse rutene var veldig kjipe. Alt var teknisk og svært følsomt. En liten feil så var man av, og jeg er imponert over skillsa til kidsa.

På lørdagen var jeg på plass som hjelpetrener, og dette var noe jeg syns var utrolig gøy. Det var spennende å stå på sidelinjen og observere, og jeg håper å kunne bli med på flere konkurranser i fremtiden. Men da uten å ha testet rutene på forhånd. Ettersom jeg hadde klatret de fleste rutene var jeg inhabil og kunne ikke hjelpe til med rutelesing og beta, men jeg gjorde mitt beste for å bidra til at alle hadde en fin konkurransehelg.

Det norske laget pluss coach Nicki og hjelpetrener Tina Hafsaas.

Samme gjeng pluss et par utøvere til deltar på neste europacup i München nå til helgen, og jeg er sikker på at vi får noen gledelige nyheter. Helgen markerer også min sesongstart med første verdenscup i led her i Sveits.