Tina Johnsen Hafsaas Allerede som 18-åring i 2012 ble hun rangert som beste junior i verden, og i samme år vant hun Europacupen. Hun har også bronse i junior VM fra 2011, i tillegg til å være Norgesmester og Nordisk mester. Tina dekker norske og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring. Det ti dager lange mesterskapet ble startet med å kåre de beste ledklatrerne i verden. To dager med kvalifisering fulgt av to dager med semifinaler og finaler. Dette er min disiplin og her jeg har alle ambisjonene mine. Thilo Schröter og jeg selv var Norges representanter for VM i led. Dette var årets høydepunkt og det eneste jeg har tenkt på siden jeg klatret verdenscupfinale i Chamonix i fjor.Jeg er i mitt livs form, jeg har gjort alt riktig for å prestere her i Innsbruck og jeg la mye press på meg selv. Et press som gjør at jeg presterer bedre. Dessverre gikk ikke ting som planlagt. Jeg skled av den første kvalifiseringsruten min tidlig og håpet om å gå videre til semifinalen var minimal. Det var ikke en popp forårsaket av nervøsitet eller for mye spenning, og det var heller ikke noe jeg gjorde feil. Det var en popp som var umulig å forutse og umulig å unngå, i et flytt jeg absolutt ikke kunne miste en hånd. En popp som er ubetydelig på trening, men helt avgjørende i konkurranse. Det resulterte i et hodet-først-fall og et enormt press for rute to. Flyttet jeg faller på step by step. Jeg måtte ha en topp 5 plassering på rute to for å ha en sjanse til å gå videre, og det klarte jeg ikke. Det var en lang rute i en stil som ikke passer meg spesielt godt. Topp 5 er mulig, men da må alt klaffe, og det gjorde det ikke. Jeg klatret helt greit og fikk 11. plass på den ruten. To sånne ruter hadde sendt meg videre. Jeg endte som 22 i min gruppe veldig skuffet. Jeg har et nivå hvor jeg skal gå til semifinale uansett hvor dårlig jeg klatrer. Helgens popp var ikke et resultat av dårlig klatring, jeg skulle ønske det var noe konkret å ta tak i fra helgen, en lærdom å ta med seg, men det er det ikke. Hver gang jeg går på veggen vet jeg at det er en risiko for å skli, enten med en fot eller en hånd, men jeg kan aldri forberede meg på det. Det skjer, det er ekstremt frustrerende og verst av alt er at det ikke er noe jeg kan gjøre for at det ikke skjer igjen.  Tina Hafsaas på rute to. Foto: Eddie Fowke / The Circuit ClimbingThilo, som har lagt ned all sin innsats i forberedelser for buldring valgte å delta på ledkonkurransen i og med at han allerede var på plass og at det var lagt inn flere hviledager før buldrekonkurransen starter. Han kom seg halvveis opp veggen på begge rutene og syns det var morsomt å klatre tau. Han endte som 42 i sin gruppe og lurte på om dette kanskje ga mersmak. Thilo Schröter på sin kvalifiseringsrute. Foto: Tina HafsaasDagene ble fulgt av semifinaler og finaler på en fantastisk flott vegg i den Olympiske arena. Spektakulere ruter og spennende dueller endte med to gull til Østerrike. Jessica Pilz er vår nye kvinnelige verdensmester og Jakob Schubert vår mannlige verdensmester. Kritikk til rutesettingen er det blitt gjort mye av, og det er ikke helt uten grunn. Ingen av finalene klarte å skille de to spennende duellene og damene ble skilt på tid da både Jessica og Janja Garnbret, storfavoritt til å ta tittelen, toppet både finalen og semifinalen. Adam Ondra, en av favorittene til å ta gullet blant herrene, og Jakob falt på samme flytt i finalen, men Jakob fikk gullet med bedre resultat fra semifinalen.Buldring er neste event og det med kvalifisering for damen i morgen og herrer på onsdag. I tillegg til meg skal også Sunniva Haave delta i dameklassen. Blant herrene er det kun Thilo som skal delta fra Norge. Kvalifiseringen streames live fra klokken 10.00 begge dager på www.ifsc-climbing.org