Tjelmeland Friksjon teller i dag fire faste medarbeidere. Magne Tjelmeland startet firmaet for ti år siden.

– Jeg begynte med et lite klatresenter i Bergen og resålet også klatresko. Etter å ha prata med en del skomakere for å få tips, fant jeg ut at det var mye løsmiddelskader i den bransjen, og at det kanskje ikke var noe å fortsette med i lengden, forteller han.

De første veggene han bygget, var helt enkle i kryssfinèr. Så gikk han over til betong. Nå er det igjen kryssfinèr det går i.

– Det er først de to siste årene vi virkelig har fått til systemet vi har utviklet. Vi har brukt ti år på å få det sånn som vi vil ha det og fem-seks år å finjustere delene sånn at alt passer skikkelig, fortsetter Magne.

– Og det er Magne som har utviklet systemet vårt. Vi har også laget et eget pc-program der vi kan designe alt selv – det vil si, det er egentlig min far, Sigurd, som har laget det, forklarer Tore.

– Faren vår har faktisk gjort en kjempeinnsats. Uten programmet han har laget, hadde det ikke vært mulig å få dette til. I tillegg til å være et designverktøy lager det byggtegninger, bestillingslister og tegninger til CNC-maskinen vår som skjærer til flatene,sier Magne.

Ettersom Tjelmeland Friksjon gjør både design og bygging selv, blir kvaliteten på klatreveggene de leverer bedre.

– På mange vegger er linjene veldig like. Det er en svakhet. Målet vårt er at det skal være flere variasjoner i veggene. Trekantene vi bruker, er et middel for å få dette til, sier Tore.

Tjelmeland Friksjon er kjent for sine 3D-figurer.

– Hver gang du skal bygge en 3D-figur, kreves det mye. Vårt system gjør det mulig for oss å gjøre dette enklere. Vi sitter på mange «legoklosser», mens andre må bygge klossene først, forklarer Magne.

Både han og Tore vil trekke frem en annen klatrer som har bidratt til at systemet de bruker er blitt så bra.

– Veteranen Knut Bjerke er ingeniøren vår. Han er av den gamle skolen, og vi har hatt et fantastisk samarbeid med ham. Vi forsøkte ulike ingeniører i starten, men ingen er så dyktig som han. Ettersom han også er en erfaren klatrer, forstår han hva det går i, sier Tore.

– Vi skisserer opp deler som vi vil lage, så regner Knut ut om det holder. Vi trenger en ingeniør som kan bekrefte at vi holder oss innenfor standarder, men Knut har også hatt flere gode innspill og ideer, sier Magne.

Han begynte som nevnt for seg selv, men jobbet den gangen også sammen med ruteskruerspesialisten Jomar Kim Bekkelien – som kom inn som medeier i 2004 da Tjelmeland Friksjon ble et aksjeselskap.

– Det er jo ingen god forretningsidè å bygge klatrevegger. Vi konkurrerer med firmaer i Slovenia, Bulgaria og Spania som har mye billigere arbeidskraft enn vi har her i Norge. De siste årene har det vært ganske dårlig, men det ser ut til at folk vil ha klatrevegger igjen nå, mener Tore.

En kan jo lure på hva det er som er drivkraften, når det ikke er penger å tjene.

– Først og fremst har vi alltid vært overbevist om at vi kan bygge bedre vegger enn det vi har sett rundt omkring. Mye er latterlig dårlig, og mange vegger er også farlige ettersom de er bygget av hallentreprenører.

Den første klatreveggen Tjelmeland Friksjon fikk i oppdrag å bygge, var i Skudeneshavn. Det neste prosjektet fikk de i Sogndal.

– Selv om det er noen år siden veggen i Sogndal stod ferdig, er den fortsatt blant verdens beste. Adam Ondra sa bare «wow» da han var innom der og så den, forteller Tore.

Sogndal-veggen var et helt spesielt prosjekt. Her gjorde gutta alt arbeidet for hånd; saget, sveiset, monterte, skrudde og bygget.

– Vi brukte så mye stål der, at vi kjøpte opp alt som fantes av den typen stål i Norge. Vi bygger vegger annerledes nå, smiler Tore.

Tjelmeland Friksjon har hatt noen tunge år. De siste årene har de jobbet med å få ned kostnader.

– Vi ble tatt på senga av prisfokuset. Vi trodde alle ville ha noe så bra som Sogndal-veggen, men som så mange andre steder, så handler det om pris også i denne bransjen. Nå er vi blitt veldig effektive når det gjelder design og bygging. Der andre bygger to ganger – først der de produserer, og deretter der veggen skal stå – bygger vi èn gang. I tillegg bygger vi mange flere kvadratmeter per årsverk enn konkurrentene. Tidligere leide vi gjerne inn folk til å være med å bygge, men vi har kommet fram til at det er bedre å bruke lengre byggetid og bare være oss, sier Tore.

De siste to-tre årene har Tjelmeland Friksjon også jobbet med et nytt prosjekt der de har samarbeidet med Magnus Midtbø; Frictionboardet.

– Det er første veggen vi lager som et superenkelt byggesett som alle kan sette opp. Vi er også i gang med å utvikle byggesett for hjemmemarkedet som blir enda enklere å montere, forteller Magne.

Ellers får firmaet vanligvis to typer henvendelser. Den ene av dem kommer i forbindelse med flerbrukshaller, den andre er fra folk som skal bygge rene klatrevegger og kjenner til Tjelmeland Friksjon fra før.

– Dersom en skal få til et bra klatreanlegg, må vi komme tidligere inn i prosessen. Beslutnings-prosessene er så variable. Først har gjerne oppdragsgiveren en stor plan og bygger en stor hall som spiser opp midlene slik at det blir mindre igjen til de store planene inne i hallen, som igjen kanskje er helt uegnet til formålet. Dersom vi får være med i tidlig fase, kan vi komme med innspill i forhold til utforming av bygget. Da er det enklere å få til en egnet del til klatring.

– Det sitter ofte noen der som passer på pengebruken som ikke har peiling på klatring. Da blir prisen gjerne viktigere enn kvaliteten. Mange tenker at vi er for ekstreme, men vi ønsker bare at uansett hvem som kommer til våre klatrevegger, skal det være en utfordring der for vedkommende. Og vi er veldig åpne for å diskutere kundens behov.

2013s største prosjekt var veggen i Orkanger.

– Den er på over 900 kvadratmeter og er den største vi har bygget. De som vil ha en bra klatrevegg, de kontakter oss, smiler Tore.

Det norske markedet for klatrevegger er spesielt i og med at her er så mye offentlige penger.

– Det gjør det attraktivt for utenlandske aktører å komme hit. I utlandet er de fleste klatresenter kommersielle. Dersom vi skulle jobbet mot det utenlandske markedet, måtte vi brukt hverdagen vår helt annerledes. Da måtte vi leid inn billig arbeidskraft og brukt tid på å administrere det. Det er vi ikke interessert i.

Tjelmeland Friksjon bygger ikke bare vegger. De er også distributør for blant annet crashpads og klatregrep.

– Folk undervurderer klatregrep. Dersom du skal bygge en liten buldrevegg, gjør veggen enkel og bruk heller pengene på grep. Det er det samme med grep som med vegger, de varierer i pris. Vi selger mye klatregrep, og de koster alt fra 10 til 2000 kroner, forteller Tore. Både han og broren håper på bedre omsetning fremover.

– Hvis vi klarer en omsetning på rundt seks millioner, er vi fornøyde. Da kan vi bygge mesteparten selv. Blir det mer, blir det fort for mye å håndtere, smiler brødrene Tjelmeland.

 

Tjelmeland Friksjon

Oppstart (som aksjeselskap): 2004

Antall ansatte: 4

Antall årsverk: 2

Omsetning 2012: Kr. 2 998 000,-

Resultat 2012: Kr. 423 000,-

STØRST I NORGE: Orkanger-hallen er den største klatreveggen Tjelmeland Friksjon har bygget. Foto: Tjelmeland Friksjon

Denne saken sto på trykk i Klatring 118. Last ned vår app her, og få tilgang til alle artikler og blader helt tilbake til Klatring 67.