Overtråkk, vrikket ankel, forstuing. Kjært barn har mange navn, og mang en klatrer og buldrer har fått kortere eller lengre perioder av sesongen ødelagt av en uheldig landing. For det er i landingene, enten i møtet med bakken og padden under buldring eller i møtet med veggen under tauklatring, at disse skadene skjer. Ankelskader i klatring er stort sett akutte skader i forbindelse med fall, og vi omtaler det som et overtråkk når utsiden av foten vris innover i forbindelse med landing (se bilde). På fagspråket kalles dette et inversjonstraume, og medfører skade på struk-turene på utsiden av ankelen der de laterale ligamentene er mest utsatt. 

Skaden medfører som regel en hevelse på utsiden av ankelen og foten, og ofte ledsages hevelsen av en blålig misfarging etter hvert som blødningen når ut til huden. De færreste er i tvil om at de har tråkket over, men det kan likevel være viktig å få undersøkt hvor stor skaden er, slik at rehabiliteringen videre tilpasses dette. Undersøkelsen gjøres hos lege eller terapeut, og det viktigste er å utelukke brudd i legg, ankel og/eller fot. Dette gjøres basert på en klinisk un-dersøkelse av ankelen etter «Ottawa-reglene» og eventuelt røntgenbilde ved behov.

Prinsippet som i lang tid har diktert hva man skal gjøre umiddelbart etter skaden og de påfølgende 24-48 timene kalles PRICE. Dette står for Protection, Rest, Ice, Compression, Elevation, og skal sørge for at skadeom-fanget begrenses, at blødningen begrenses og at de skadde strukturene får tilstrekkelig ro og avlastning for å sørge for optimal tilheling. Hva som er optimale tilhelingsforhold er imidlertid ikke svart-hvitt, og PRICE har blitt utfordret av et annet akronym – POLICE. Her er Rest erstattet med Opti-mal Loading, hvilket innebærer muligheten for å begynne å belaste foten dersom det ikke foreligger brudd.