Det meldes om at de ambisiøse alpinistene Bjørn-Eivind Årtun og Ole Lied har gått en ny linje på fjellet Torre Egger i Patagonia i julen. Bestigningen ble gjort julaften og første juledag, og går opp fjellets sørvegg, gjennom det som ifølge den lokale alpinisten Rolando Garibotti er «one of the craziest and most impressive ice formations in the area» – hvilket sier en hel del i dette området (les mer av Garibottis omtale av bestigningen her). Borebloggen har fanget opp Garibottis blogginnlegg, og det er ventelig at bestigningen vil få adskillig oppmerksomhet i internasjonale klatremedia i tiden som kommer.

Torre Egger står bratt og uinntakelig i midten av en av verdens mest spektakulære fjellrekker, med Cerro Torre og Cerro Standhardt på hver side. At det i det hele tatt blir gått en ny linje på en av disse toppene er en verdensprestasjon i seg selv, og Årtun er med denne bestigningen den eneste nordmann som har stått på toppen av samtlige av disse tre markante toppene, i tillegg til å ha klatret Fitz Roy – også et av Patagonias mest ettertraktede fjell. 

Annonse

«Patagonia 2011 – still the worlds worst weather and the most beautiful mountains» skriver Årtun på Norrønabloggen i forkant av bestigningen, og antyder med det at utfordringene med klatringen i dette notorisk stormherjede området er nesten like mye været som selve de klatretekniske vanskelighetene. 

Årtun og Lieds rute er 950 meter lang, hvorav 350 meter er nye taulengder, og skal være gradert 6b+ A1 AI6. 

Her er Årtuns egen beskrivelse av linja og drømmen om denne (vi regner med at alle norske klatrere nå kan lese engelsk):

«I first noticed this line in 2008 while climbing the Ragni route on Cerro Torre. After 10 days of good weather it was in very dry conditions. I could see blue ice almost all the way to the top. Then I knew it was climbable. With "normal" weather it would have more rime and to climb it possibly be a lot of work.

In 2010 I was here with Robert Caspersen to try it via an obvious dihedral leading to the col from the west side. We never got good enough weather so I kept dreaming.

This year I teamed up with Ole Lied, also a very strong and reliable partner. We had only one rest day after a cold climb of La Silla from the east side when we headed in to Niponino. A late start on the 25th took us to an even later arrival at the col. We got all wet due to slush and water running from the triangular snowfield on the east face of Cerro Torre. Fortunately the night was warm and we had dry socks. The next morning there was only positivity and every move was an adventure in itself. Following vertical to overhanging veins of ice on the sides of the mushrooms for seven pitches and at one point traversing out on the belly of one of them to avoid a dead end, took us to the summit of Egger on the 26th of Desember. We rapped the line of the Torre Traverse and ate our last food at our bivi site on the col in the setting sun. We rapped further down during the night and arrived at Niponino around five in the morning.»

pata1
pata32

På led: Ole Iver først i tauet. Foto: Bjørn-Eivind Årtun

pata 3

Is off-with: Bjørn-Eivind leder ren is. Foto: Ole Iver Lied

pata 4

Suksess! Bjørn-Eivind og Ole Iver på toppen. Foto: Bjørn-Eivind Årtun