Kolsås er klatrebar hele vinteren, og er det en bulder du bør gå når solen skinner og fjellet fremdeles er kjølig, så er det Norges første buldreklassiker.
Kolsås var norsk klippeklatrings fødested og det var her utviklingen fant sted helt opp til 80-tallet. På den engelske klatrelegenden Slingsbys (1849-1928) anbefaling fant datidens klatrere et treningsfelt ved byen. Kolsås var ideelt, med utsikt og luft.
I 1939 ble 7-8-meter høye Lohengrin (6B+) for første gang klatret på topptau av Boss Walther. Han vant dermed sjokoladen med samme navn som var satt opp som premie til førstebestiger – derav navnet på bulderen. Arne Næss besteg også Lohengrin før krigen, og den ble en testpiece i mange år fremover. Einar Hoff Hansen gjorde Lohengrin til sitt store glansnummer og klatret den gjerne opp og ned foran sitt publikum, uten tau og i turnsko, datidens svasko.
LES OGSÅ: Buldringens historie
NOSTALGI: Gårdsplassen på 60-tallet. Foto: Ola Hanche Olsen
Se denne magiske videoen fra Bjørndalstraversen: Magisk video fra Bjørndalstraversen
Selv den dag i dag må man virkelig skjerpe seg i toppen, der alle gode fottak og håndtak forsvinner – kjennes det i alle fall ut som, og du henger der og spinner med bena flere meter over bakken. Om du ikke har pad, ser du ned på den blanke, vakre og knallharde gårdsplassen som du nok får et hardt møte med om du faller.
Gårdsplassen er fantastisk å buldre på når gradene er lave. Man kan oppleve at de 10 minusgradene nede på parkeringsplassen snur til 10 pluss, og at både genser og t-skjorte må kastes. Den røde rombeporfyren suger varme fra sola, og det blir gjerne riktig nydelig i solveggen der oppe.
LES OGSÅ: Stor buldring i Småbakkan
