1Slitasje: Alle bør bruke sitt eget utstyr koblet til ankeret ved topptauing. Om ikke medfører det unødvendig slitasje på det faste ankeret. Foto: Odd Magne Øgreid

Trygg topptauing

Topptauing har også faremomenter. Her er gode rutiner for maksimal sikkerhet:

Mandag 17. april 2017 kl.10:01

Hver tirsdag er pappa og Lise på klatresenteret for at Lise skal få klatre. Lise er 10 år, og sikres av pappa som har tatt testen som beviser at han kan sikre Lise på topptau. Pappa klatrer ikke selv, men stiller opp for at Lise skal få klatre. I dag vil Lise prøve en ny rute som er blitt skrudd opp i løpet av helgen. Hun løper bort og knyter seg inn i selen, mens pappa trer tauet gjennom taubremsen og fester den til selen. Lise er ivrig og klatrer fort oppover veggen, mens pappa strammer inn tauet etter hvert. Når Lise er åtte meter opp i veggen, skjønner pappa at noe er galt. Tauet er ikke lenger festet i Lise, men dingler fritt en meter høyere opp i veggen. Lise stivner instinktivt til. Hun skjønner at den trygge livlinen mellom henne og pappa ikke er der lengre. Hun klamrer seg fast til takene og begynner å gråte. Pappa kan ikke komme til unnsetning, fordi han har bare lært seg å sikre. Klatring var han ikke interessert i å lære – det var Lise som ville klatre. Lise er sterk, men merker at kreftene i armene sakte men sikkert visner hen, og grepet begynner å løsne. Hun klynker et lydløst «hjelp», mens pappa står hjelpeløs og fortvilet nede på bakken og ser på.

Hva har skjedd? Den tilsynelatende trygge aktiviteten som klatring på topptau skulle være, har endret karakter og blitt til et mareritt. Menneskelig svikt har ført til at en ufullstendig innbindingsknute ikke ble oppdaget, og et tiårig barn er overlatt til tyngdekraften og sine egne klatreferdigheter.

På klatretinget i 2014 vedtok klubbenes representanter at NKF skulle innføre et Topptaukort i løpet av inneværende tingperiode. NKFs styre har nedsatt en komité for å revidere dagens brattkortordning, samt utarbeide et forslag til ny topptaukortordning. Komitéen er kommet langt i sitt arbeid, og topptaukortet planlegges innført 1. august 2015 (og er nok allerede innført når dette bladet er i salg, red. anm.). 

Topptauing er både elsket og hatet av klatrere. Hvem har vel ikke som nybegynner følt seg trygg på topptau, mens man famlet for å løse klatringens mysterier? Med litt mer erfaring på baken er det ikke uvanlig å se ned på topptauing som en lavere form for klatring sammenliknet med klatring på led. Man kan tross alt ikke skryte på seg en bestigning uten at man har ledet en rute, og i klatrekonkurranser foregår som hovedsak all klatringen på led. «Topptauhoring» er et nedlatende begrep som noen ganger høres brukt om klatrere som topptauer. Til tross for denne stigmatiseringen av topptauklatring, fortsetter folk å klatre på topptau og trives med det. Også erfarne klatrere topptauer fordi det kan gi god treningseffekt og er en effektiv måte å øve inn vanskelige sekvenser på harde ruter på.

Som eksempelet med Lise og pappa illustrerer, er ikke topptauklatring fullstendig trygt. I NKFs ulykkesdatabase er det per dags dato registrert i overkant av 100 hendelser forbundet med klatring på topptau/klatring som toer. Til sammenlikning er det registrert omtrent 400 hendelser i forbindelse med klatring på led. Til sammen gir disse rapporterte hendelsene et godt bilde av hva som kan gå galt under topptauklatring. Her skal vi ta en gjennomgang av noen av de sentrale faktorene som påvirker sikkerheten under topptauklatring.

Menneskelig svikt: Også under topptauing er vi avhengig av at sikrer og klatrer fyller de funksjonene de skal i et taulag. Kameratsjekken skal oppdage og eliminere feil ved selen, innbinding og innfesting i taubrems. Men, som mennesker gjør vi alle noen ganger feil. Skjer dette under topptauklatring, er tyngdekraften like ubønnhørlig sterk som under ledklatring. Konsekvensene kan da bli store i et ublidt møte med bakken.

Feil eller manglende kommunikasjon: Dersom kommunikasjonen mellom klatrer og sikrer svikter, kan farlige situasjoner oppstå. Årsaken til kommunikasjonssvikten kan være høyt lydnivå i hallen, distraksjoner eller at ordene drukner i fjellformasjoner, vind og fossedur. 

Fall: Det er kanskje lett å tro at det er ufarlig å falle på topptau. Erfaring viser imidlertid at det også skjer personskader under fall på topptau. Tau er dynamiske, og man kan falle lengre enn man tror grunnet dynamikken i tauet. Har sikrer i tillegg ikke vært nok fokusert på å ta inn slakken underveis, vil også dette påvirke lengden av fallet. Da kan møtet med veggen bli mer brutalt enn man har forestilt seg. I verste fall kan slakken gjøre at man faller helt ned i bakken. 

Fallende/løse gjenstander: Det vil alltid være en risiko forbundet med gjenstander som kan løsne og falle ned og treffe både klatrer og sikrer. Klatretak, klatreutstyr, stein etc. kan alle løsne og falle ned. Det kan være klatrer selv som løser disse ut, eller tauet kan ligge slik at det bidrar til å løse ut gjenstander som faller ned. Sikrer er den som er mest utsatt i slike tilfeller. Blir sikrer satt ut av spill, påvirker dette i tur også klatrerens sikkerhet.

Andre taulag: Med flere taulag på samme vegg blir klatring mer sosialt. Allikevel kan andre taulag i noen tilfeller også utgjøre ekstra risiko i veggen. Det kan være lett å bli distrahert når det blir for sosialt i veggen. Dette kan føre til at sikrer ikke følger ordentlig med og gjør menneskelige feil. Andre taulag kan også bidra til å løse ut fallende gjenstander som utgjør risiko for flere enn sitt eget taulag.

Topptaufestet: Topptauet skal være tredd gjennom et feste nær toppen av veggen. I innendørshaller er det kanskje montert faste topptau som klatrere kan disponere. Noen ganger må man rigge topptaufestet selv, inne eller ute. For å gjøre dette kreves det kompetanse og opplæring som man kan få ved å ta et klatrekurs. Her er det ikke rom for å gjøre feil, og derfor frarådes eksperimentering med prøving og feiling. Konsekvensene blir fort veldig store om noe går galt med festet.
NB! Husk at når du bruker boltede topptaufester (vanlige hengere, ringhengere eller limbolter) skal du feste karabinere/ekspresslynger i disse og koble tauet på disse. Topptauer du på tau som er tredd gjennom ringhengere eller limbolter gir dette over tid farlig slitasje på hengerne. Dette gjelder særlig når det er brukt limbolter. (Se bilde). Tauet tres bare direkte gjennom ringhengere/limbolter når man er ferdig med klatringen og skal fires ned for å renske veggen for utstyr.

La oss nå ta turen tilbake til Lise som står og klamrer seg fast i veggen. Hvordan endte så denne historien? Klatrerne på naboruta så hva som skjedde. De klarte å komme raskt til unnsetning og bidra til å få Lise trygt ned igjen på bakken. Lise og pappa slapp unna med skrekken, men gjorde en erfaring for livet som bidrar til at den feilen ikke blir gjort flere ganger. Hendelsen med Lise og pappa er fiktiv, men liknende hendelser har skjedd flere ganger, og er dessverre ikke uvanlige.

Hva som skjer etter at topptaukortet er innført gjenstår å se. Også klatrere som skal topptaue må ha opplæring i hvordan dette skal kunne gjøres på en sikker måte. God opplæring med dyktige instruktører er et av våre viktigste ulykkesforebyggende tiltak, og bidrar forhåpentligvis til å holde ulykkesstatistikken på et lavt nivå i årene som kommer.

Gode prosedyrer for sikker topptauing

  • Vær grundig med kameratsjekken. Ta deg tid, ikke slurv og vær trygg på at du ikke har oversett noe.
  • Ha god kommunikasjon mellom klatrer og sikrer slik at dere begge til enhver tid har god oversikt over hva som skjer i veggen. Ikke tro at du vet hva som skjer, men vær helt sikker før du utfører handlinger som kan påvirke den andres sikkerhet.
  • Vurder om det kan komme fallende gjenstander ned fra veggen. Plasser sikrer utenfor fallinjen for eventuelle gjenstander, og bruk hjelm ved behov.
  • Vurder festet som topptauet er tredd gjennom. Er tauet redd riktig? Er festet solid nok? Hvis du ikke er overbevist om dette, skal det ikke brukes. Ta eventuelt et kurs for å lære hvordan dette kan gjøres korrekt.
  • Ha respekt for og ta hensyn til andre taulag. Vurder om de kan utgjøre en risiko for deg, eller om du kan utgjøre en risiko for dem. Kommuniser på tvers av taulagene for alles sikkerhet.

Gikk du glipp av?

Den gjemte perle

Den gjemte perle

Isen for de varme vintre ligger litt skjult, men er virkelig verdt turen.

Vårens perle

Vårens perle

Øvre sydstup på Kolsås er klatrebar hele vinteren, og er det en bulder du bør gå når solen står inn og fjellet fremdeles er kjølig, så er det Norges første buldreklassiker.

En klatrekjærestes bekjennelser

En klatrekjærestes bekjennelser

Belay-bitch! Det ble sagt så lavt at jeg knapt hørte det. Det forandret min innstilling til klatresporten.

– Hvor små må skoene være?

– Hvor små må skoene være?

KLATRESKOLEN (EP8): Er rimelig klatreutstyr mer utrygt, og hvor små må skoene være?

Slik snur du på toppen

Slik snur du på toppen

KLATRESKOLEN (S2E3): Noe av det viktigste du må kunne som uteklatrer er å snu trygt på toppen av ruta.

Slik bruker du kamkilene

Slik bruker du kamkilene

KLATRESKOLEN (S2E4): Kamkilen er en av våre kjæreste sikringsmidler. Paula Voldner viser hvordan den skal brukes.