Norsk Tindeklub har alltid hatt en restriktiv holdning til bolter i fjellet, og etter at det ble boltet en ny linje på Klauva, har de blitt forespurt om å komme med en reaksjon.

Her er uttalelsen vi har mottatt på epost:

«Borebolter på sydpilaren av Klauva

Boltedebatten har de siste ukene blomstret opp igjen etter at en ny rute er etablert med bruk av borebolter på Klauva. Pilaren ligger godt over tregrensa med en anmarsj på flere timer fra Isfjorden i Møre og Romsdal.
Den nye ruten har tilsamen 34 borebolter, hvorav 24 bolter er satt i ruta og 10 av boltene er brukt som standplass/rapellfeste. Ruta er 5 taulengder og går mellom de etablerte rutene Draumen om dei kvite hestane og Grahingsten.
Norsk Tindeklub ønsker i forbindelse med dette å klargjøre og minne på sitt standpunkt vedrørende bolting i fjellet;

Bruken av borede ekspansjonsbolter i fjellet har de siste år skapt sterke reaksjoner fra det norske alpine klatremiljøet. Norsk tindeklub har ved flere tilfeller reagert på bruk av borebolter på vegne av dem som klatrer i høyfjellet i Norge. Uttalelsen fra Norsk Tindeklub var bygget på den norske tradisjonen for friluftsliv i høyfjellet der forutsetningen om sporløs ferdsel er grunnleggende. Det norske samstemte synet på hva som er akseptabelt ble gjort kjent gjennom ledende internasjonale klatremedier og synes å ha festnet seg ved at ledende alpinister nå benytter begrepet «Norwegian style» ved omtale av alpine ruter som er gått i god stil og uten bruk av borebolter.

Opp gjennom den alpine fjellklatringens historie har det vist seg at det å mestre linjen man har sett seg ut er en viktig del av den friluftsopplevelse som alpin klatring i høyfjellet gir. Av denne grunn blir kvaliteten og innholdet av klatreopplevelsen viktig.

For de aller fleste som selv har klatret i fjellet vil faste installasjoner redusere dette viktige elementet av mestring. Kravene til å lese fjellet og skaffe seg erfaring med trygg bruk av naturlige sikringsmidler blir redusert. På denne måten forflates og ødelegges en sentral dimensjon av friluftslivet i høyfjellet.

Det er allment akseptert at bruk av borede bolter i fjellet medfører færre og enklere krav til veivalg, egenferdighet, konsekvensanalyse og sikringsarbeid. Det blir lettere å komme seg opp ruter der man ikke har overskudd og margin. Dersom det først er boret noen bolter i et fjellmassiv vil gjerne bruken av borebolter eskalere ved at tilreisende klatrere lettere vil oppfatte at det er akseptabelt å selv bore seg til en bestigning. Utviklingen blir irreversibel.

Den som borer bolter i fjellet bidrar til at stadig flere vil begi seg ut på tur over evne og uten å først ha utviklet tilstrekkelig og livsviktig alpin erfaring. Slik erfaring er helt avgjørende for å håndtere situasjonen der planen om å følge rekken av borebolter må endres. Sikkerhetsrisikoen øker enda mer når det bores bolter utenom etablerte sportsklatrefelt der det ikke er noen klatreklubb som tar ansvar for å dokumentere, kontrollere, vedlikeholde og skifte ut gamle bolter.

Blant dem som klatrer i høyfjellet vil det kunne være diskusjoner om det kan være akseptabelt å plassere en enkelt håndborret bolt for å etablere en ny rute uten å sette seg i livsfare. Norsk Tindeklubs generelle syn er at dilemmaet bør unngås ved at klatrere velger seg linjer i fjellet de er kompetente til å klatre uten å risikere slik livsfare. Det kan innebære at mer aktive og kompetente klatrere kanskje blir førstebestigeren, eller at en må trene mer for å kunne komme tilbake og gjøre bestigningen på en sikker måte når egen form og forholdene gjør det trygt.»

Hva mener du om bolting i fjellet? Stem i pollen under: