Syv tips til å bli en bedre klatrer

Jo bedre og sterkere du er, jo større er spekteret av ruter og buldere du kan prøve deg på.

Oppdatert fredag 02. juni 2017 kl.09:52

Det evige jaget etter å bli bedre kan synes som tomt og uinteressant – inntil du oppdager at økt styrke og bedret teknikk gir flere muligheter på klatrefeltet og i fjellet.

En 5-erklatrer har ikke mange ruter å velge mellom, en 6-erklarer litt flere, men om du kommer deg opp på 7-tallet ligger plutselig de fleste felt åpne for deg. Tilsvarende gjelder i fjellet. Litt bedre styrke og utholdenhet gjør at du får langt mer selvtillit i møte med de litt vanskeligere passasjene på vei opp på ditt drømmefjell.

Her noen enkle tips du kan ha i bakhodet neste gang du stikker på klatrefeltet eller inneveggen.

Litt mer hver gang

En av de viktigste forskjellene mellom de som avanserer i gradene og de som ikke gjør det er innsatsen. Treningens hokus pokus er faktisk ikke mer magisk enn følgende: du blir god på det du trener på.

Det vil si at om du de fleste gangene du henger i veggen gir deg før du må – det vil si før armer og fingre slipper av seg selv – vil treningseffekten bli som dette: kroppen adapterer til at du slipper taket før den er sliten, ergo trenger den ikke bli bedre.

"

Du blir god på det du trener på

"

Tilsvarende i motsatte tilfellet: om du aldri slipper taket før fingre og armer slipper av seg selv, vi kroppen relativt raskt skjønne at her er det bare å utvikle seg i takt med din interesse: bli sterkere og få bedre pump. 

Flash: Torkel Røisli på El poder de un cono (8), Arico Lower, Tenerife. Foto: Dag Hagen

Behag og ubehag

«Nei», tenker du kanskje, «jeg orker ikke å være redd i veggen og vil henge kontrollert i tauet». Det er veldig forståelig, men til det finnes en enkel løsning: Porsjoner ut ubehaget.

Tren pump på topptau og tren ledepsyke for seg. Du trenger ikke risikere et solid førstemannsfall samtidig som du trener pump. Selvfølgelig er det målet: å kunne klatre trygt på led, samtidig som man beveger seg på grensen av hva man klarer. Men det er den erfarne klatrer mest forunt.

På 5, 6 og oppunder 7-ernivå må vi konsentrere oss om de grunnleggende tingene. Derfor: neste gang du er på klatrefeltet så sørg for at du minst tre ganger tar deg helt ut og faller fordi du er sliten, ikke fordi du vil henge i tauet. Etter noen uker vil du garantert merke fremgang.

Frykten for å falle

Er det noe de fleste klatrere stadig møter så er det begrepet «dårlig psyke». Dette er et merkelig fenomen. En dag helt fin, du leder på og har ingen problemer med å utfordre deg selv flere meter over siste bolt. Neste dag kan den gode psyken som blåst bort. Du skjelver og titter stadig ned for å forsikre deg om at knuten ikke har glidd opp, eller at sikrer står med fast blikk opp og passer på. Alt dette på tross av at du innerst inne vet at alt er ok – du kan trygt falle: tauet ryker ikke, knuten er fast og sikrer har koblet riktig inn og skrudd igjen karabinen.

"

Det finnes bare én terapi: gjentatt repetisjon

"

Så hva er problemet? Sannsynligvis det samme fenomenet som enhver frykt: frykt for å stå for en forsamling, for å holde taler – og det finnes bare én terapi: gjentatt repetisjon. Du må rett og slett opp på led og falle. Å trene på dette er ikke så vanskelig som man kan tro. Hver gang du er på led kan du slippe deg et lite kort fall litt over bolten. Ikke langt og ikke farlig – bare start med en halvmeter, slik at du får litt over en meters fall. Dette vil gjøre at kroppen lærer seg at tauet stopper bevegelsen mot bakken.

Du innlærer en ryggmargsrefleks som jobber mot vår menneskelige frykt for høyder – en frykt som absolutt er reell og som sannsynligvis har hindret mange dødsfall ved at du passer ekstra på ved høye skrenter og stup. Med klatretau og solid utstyr er derimot denne frykten unødvendig og kan delvis avlæres ved overnevnte prosedyre.

Etterhvert som et kort fall føles ok, så øk runouten til en meter, noe som medfører omtrent tre meters fall, så to meter som gjerne medfører fem-seks meters fall. Noe særlig mer enn dette er strengt tatt unødvendig. Om kroppen din er dus med et par-tre meters runout, er det helt ok.

Romjulspump: Pia Albertson får seg en romjulspump på Cabrolina (7b), Arico Lower, Tenerife. Foto: Dag Hagen

Tekniske løsninger

De fleste ferske klatrere – og de fleste som klatrer bare av og til – vil ha en utfordring i klatreteknikk. Bedre teknikk vil gjøre at forbruket av krefter blir langt lavere. Tyngdeoverføringer, balansepunkt, hvilken del av kroppen som belastet på hvilket tidspunkt – slike momenter har veldig mye å si for opplevelsen av en rutes crux, dvs vanskelige punkt, sagt på godt norsk.

Alle idretter har sine kompleksiteter, men klatresporten er sannsynligvis en av de aller mest komplekse. Man beveger seg i alle rommets retninger og møter alle mulige rare formasjoner. Noe av det mest utfordrende vil gjerne være tredimensjonale varianter; som kaminer, hjørner, diedre og overheng.

"

Noe av det mest effektive er å øve på tredimensjonale ruter

"

Å gi spesifikke råd for klatreteknikk er en omfattende jobb, så det skal vi ikke gå inn på her. Det vi kan si er at noe av det mest effektive er å øve på nettopp tredimensjonale ruter. På inneveggen kan du finne slike formasjoner og prøve på de rutene som er skrudd der. På buldreveggen like så. Ute finner man som oftest ruter opp den slags formasjoner, og de klatres gjerne skjelden.

Hvorfor? Fordi mange klatrere føler de er for komplekse – slitsomme mentalt. Men ofte er det disse rutene som er mest morsomme, fordi vanskelighetene ligger i det rent bevegelsesmessige og ikke ren fingerstyrke og pump. 

Møte med fjellet

Det er en veldig relevant forbindelse mellom teknikk og fjellklatring. Mang en klippeklatrer har følt maktesløsheten i møtet med fjellet – og irrelevansen i 9-erpumpen. Fjellklatring handler nemlig 99% om teknikk – fjellklatreteknikk. Du møter sva, hjørner, diedre, klumper, kanter, slukter, kaminer, grasshyller, sleipe renner, fosser, slim, gørr, sol, regn, frykt … og mange smil og god utsikt. Derfor har du alt igjen for å trene teknikk før du skal opp i fjellet.

"

Glem ikke å klatre de beryktede svarutene på hjemmefeltet ditt

"

På klatrefeltet lønner det seg å klatre alle de merkelige rutene som ingen andre klatrer, 3-erne og 4-erne. Ta gjerne med deg hele kileracket selv om du bare skal klatre en 20-meters rute. Mye av jobben i fjellet er å sikre; stå trygt, finne fram sikringer og sette disse på en komfortabel måte. Og å holde balansen: Stemme, støtte, dra, skyve osv. Dette stiller relativt store krav til tær og legger. På klipper og innevegger vil leggene som regel ikke få nok trening. Kun på sva får du kjørt leggene nok. Og nettopp svaklatring kan være noe av det mest vriene du gjør i fjellet – som oftest fordi du ikke har relevant erfaring.

Glem derfor ikke å klatre de beryktede svarutene på hjemmefeltet ditt. Det du etterhvert vil oppdage er at de er både morsomme og interessante – og selvfølgelig noe skremmende, men dette siste mest på grunn av mangel på trening. Vær glad du har muligheten til å trene på klatrefeltet under trygge forhold og ikke møter motstanden for første gang høyt oppe i fjellet. 

Styrke

Den vanligste måten å trene styrke på er å buldre. Buldring har de siste årene seilet opp som en av de største grenene av klatringen. Mens det på tidlig 90-tall var svært uvanlig å se folk buldre – og om de gjorde det var det primært som oppvarming – er det nå mange klatrere som knapt eier et tau, langt mindre frekventerer et tauklatrefelt. Og grunnen er enkel: buldring er ren bevegelseslek – så og si farefri og så og si fritt for ubehag.

Bulder: Joana Maria Aderi på Bomber og Granater (7C), Lia, Hellerud i Oslo. Foto: Dag Hagen

På buldrefeltet ute tar du med deg crashpaden, klatrer opp og går ned på baksiden av den ene buldreruten etter den andre. Eventuelt jobber du med sekvenser eller enkeltbevegelser før du til slutt setter sammen hele problemet. Buldring er veldig gøy, rett og slett, og du tenker ikke på at du trener. Du får hele styrkepakken gratis. Det gjelder bare å tenke på én ting: slik vi begynte denne artikkelen: Du blir god på det du trener på. I styrkesammenheng vil det si at om du ikke tar i skikkelig, så blir du ikke sterkere.

"

Ved buldring får du hele styrkepakken gratis

"

Utfordre deg selv

Skal du bli bedre må du gi kropp og hodet noe å tygge på. Duller du for mye, vil du stå på stedet hvil, og det kan jo være helt greit om det er det du ønsker. Men om du vil løfte deg noen hakk må du utfordre deg selv; heng til du faller av og ta i til du ikke klarer mer. Ikke hele tiden, men litt hver gang – og du vil garantert bli bedre.

Gikk du glipp av?

    Senter for fjell

    Senter for fjell


    Legendariske Arne Randers Heens ide om et tindemuseum ble endelig materialisert, men endte opp som noe mye større; Opplevelsessenter, møtested, klatrevegg og signalbygg.

    Ut av hulen

    Ut av hulen

    Petzl ble født ut fra et hull i bakken. Resultatet er en revolusjon innen klatresporten.

Den gjemte perle

Den gjemte perle

Isen for de varme vintre ligger litt skjult, men er virkelig verdt turen.

Vårens perle

Vårens perle

Øvre sydstup på Kolsås er klatrebar hele vinteren, og er det en bulder du bør gå når solen står inn og fjellet fremdeles er kjølig, så er det Norges første buldreklassiker.

En klatrekjærestes bekjennelser

Belay-bitch! Det ble sagt så lavt at jeg knapt hørte det. Det forandret min innstilling til klatresporten.

– Hvor små må skoene være?

– Hvor små må skoene være?

KLATRESKOLEN (EP8): Er rimelig klatreutstyr mer utrygt, og hvor små må skoene være?

Slik snur du på toppen

Slik snur du på toppen

KLATRESKOLEN (S2E3): Noe av det viktigste du må kunne som uteklatrer er å snu trygt på toppen av ruta.

Slik bruker du kamkilene

Slik bruker du kamkilene

KLATRESKOLEN (S2E4): Kamkilen er en av våre kjæreste sikringsmidler. Paula Voldner viser hvordan den skal brukes.