1Henning Wang leder på Dragons Tail på Hægefjell. Foto: Dag Hagen

Statements og leserinnlegg om bolting på Hægefjell

I kjølvannet av rebolting og ombolting på Hægefjell har det kommet svar på leserinnlegg i Klatring 141

Lørdag 04. november 2017 kl.20:00

Leserinnlegget i Klatring 141 imøtegår Christiansands Klatreklubb og Grenlands Klatreklubbs åpne brev til Norges Klatreforbund fra i sommer. Begge er vedlagt under i denne saken. Vedlagt ligger også en statement fra førstebestigerne av ruta Dragons Highway, som med godkjennelse ble tilført ekstra bolter (7 stk) og fikk to ringbolter på de tre første standplasser, mot én på hver, som det sto.

Oppsummering av Klatrefestivalens bolting på Hægefjell

  • Götz Wiechmann godkjente ombolting før arbeidet startet.
  • Det påstås at standplassene på Dragons Highway er endret. Dette er helt feil. Plasseringene er uendret. Det ble satt bolter, men alle bolter satt i regi av Klatrefestivalen på 1. taulengde ble fjernet to dager før Klatrefestivalen, av oss. De tre første lengdene av Dragons Highway er fremdeles 3 lengder og ikke 5 slik det påstås.
  • Den tredje taulengden på Dragons Highway ble boltet uten anvisning fra Klatrefestivalen, som ønsket spesifikk tillatelse av førstebestigerne. Men gitt den tidlige dialog med Wiechmann, som hadde vært positiv til våre forslag, så virket det sannsynlig at Wiechmann ville godta det. Det var på det daværende tidspunkt også litt uklart akkurat hvor høyt det kunne boltes. Taulengden er nå uansett relativt trygg. Den var før, etter vårt syn, farlig. Det er tilført kun tre ekstra bolter på denne taulengden. Uten å ta med en friend nr 1 kamkile, får man en utklatring på 12-13 meter.
  • Götz Wiechmann gav tillatelse til ombolting av starten på ruta. Når det nå i etterkant kommer krav om at alt skal tas ned, så går det ikke automatikk i at dette skal etterkommes.
  • Klatrefestivalen forholder seg til NKFs retningslinjer for bolteetikk, som er tingvedtatt. Disse sier tydelig at bolting skal gjøres trygt. Den åpner også for ombolting av eksisterende, farlige ruter.

Bakgrunn
Under forberedelsene til Klatrefestivalen i Nissedal i sommer, bevilget kommunen penger til tilrettelegging av ruter for klatrere på moderate nivåer. I regi av Klatrefestivalen ble det derfor pusset og boltet sikre ankere på klatrefeltet Kjøberg, og det ble omboltet en rute på Hægefjell, Dragons Highway. I tillegg ble det nyboltet en variant denne, samt at det ble nyboltet en 2-3-taulengers rute til høyre for denne. Rutene ble boltet slik at de oppleves som ikke svært farlige – men fremdeles med spenstige utklatringer. Det ble satt et antall bolter under 1. bolt på Dragons Highway, for å gjøre klatringen opp dit trygg (disse og resten av boltene som ble satt på 1. taulengde ble fjernet av oss før Klatrefestivalen startet).

Ruta Dragons Highway er førstebesteget av tyske Götz Wiechmann og Walter Frost. Førstnevnte har skrevet føreren Gå Telemark, og har førstebesteget en rekke andre ruter i området. Klatrefestivalen kontaktet Wiechmann på forsommeren, og fikk godkjennelse til å ombolte de første taulengdene på hans rute på Hægefjell. Henning Wang og Phillip Toney tok på seg oppdraget med ombolting og nybolting.

Rett i forkant av Klatrefestivalen ble det klart at boltingen skapte harme i deler av miljøet, og Nils Rune Birkeland og Thor Inge Hansen dro opp for å ta arbeidet nærmere i øyesyn. De besluttet å sette røde plaststrips på alle nye bolter, også på boltene som reboltet ankere. I tillegg satte de på røde merkebånd, for så å ta bilder og legge ut på sosiale medier. All merking lot de bli værende på ruta (dette ble tatt bort av oss). Det ble også skrevet et langt «åpent brev» til NKF fra ovennevnte, som representanter for Christiansands Klatreklubb (CKK) og Grenlands Klatreklubb (GKK), med bred kritikk av arbeidet Klatrefestivalen hadde gjort. Dette, og vårt svar, kan leses her.

Klatrefestivalen ønsket under arbeidet i forkant av festivalen å ombolte hele Dragons Highway, slik at man skulle få én trygg bolterute til topps på Hægefjell, til glede for den gjengse klatrer. Wiechmann svarte aldri på henvendelsene våre, og det ble derfor ikke fullført (bortsett fra at rappellring ble satt på standplassene helt til topps, slik at man slipper å evt snu på én enkelt bolt). Det var svært vanskelig å få kontakt med Wiechmann, siden han i en tid før festivalen var i Alpene og klatret. Han kom hjem uka før festivalen, men etter at bildet med merkebånd ble postet på sosiale medier, og med offentliggjøring av det åpne brevet var det vanskelig å få svar.

I oktober mottok vi så et åpent brev, en statement (vedlagt), om at han og medførstebestiger Walter Frost blant annet ønsket alle nye bolter på Dragons Highway fjernet. Vi opplyste Wiechmann om at statementen inneholdt feil, blant annet påstanden om at rutas standplasser er endret, og ba han rette på dette. Dette fikk vi heller ikke svar på. Statementen ble heller ikke endret.
For oss ser det ut som at han har blitt kontaktet og fått sine opplysninger fra personer som ikke har vært og sett på hvordan Dragons Highway er omboltet i sin nåværende form.

Standplassene er altså som de opprinnelig ble satt. Nå er de trygge, med to bolter, og begge med ring, slik at man trygt kan snu. At det fremdeles hevdes at standplassene er endret, er for oss uforståelig.

Klatrefestivalen satte som nevnt over også bolter i starten på Dragons Highway, før første bolt satt av førstebestigerne, som står ca 15-20 meter oppe i veggen. Dette mente vi var i lengste laget, selv om klatringen er lett. Disse nye boltene ble fjernet for å komme kritikken i møte. Første taulengde er nå helt satt tilbake til original stand.
Klatrefestivalen har ikke noe ønske om å diktere hva som skal skje på Hægefjell. Det er klatremiljøet i felleskap som eier den saken.

Når det er sagt så har Klatrefestivalen kun fått positive tilbakemeldinger fra folk som har klatret de nye rutene. Folk er glade for å få et slikt tilskudd til tryggere klatring. Den eneste kritikken som er mottatt, bortsett fra det som nevnes i denne saken, er ironisk nok at vi tok bort en del av boltene vi selv satte.

I statementen fra Götz Wiechmann henvises det til «Tyrolerdeklarasjonen». I Norge har vi et solid klatreforbund, med 20 000 medlemmer. NKF har på sitt Klatreting, der representanter for alle NKFs medlemsklubber i Norge er til stede, vedtatt etiske retningslinjer for bolting. Dette er det vi forholder oss til. Der går det tydelig frem at bolteruter skal boltes trygt. Det går også fram at for ruter som er farlige, så bør det vurderes om de skal omboltes, på tross av førstebestigers ønske.
NKFs retningslinjer for bolting kan leses her.

Den tredje taulengden på Dragons Highway ble omboltet uten Klatrefestivalens anvisning. Når det allikevel ble gjort, så henviser vi til NKFs retningslinjer. Etter vår vurdering var denne taulengden farlig. I sin nåværende form vil den på ingen måte kunne oppfattes som overboltet (en kamkile nr 1 midt på taulengden er nødvendig).

Det kan også opplyses at førstebestigerne satte det 3. ankeret en drøy meter fra et riss som er standplassen til Amor og Psyke. Så kan man jo filosofere over om dette er å markere en stilart på Hægefjell. Videre har de samme førstebestigerne malt navn på veggen med store røde bokstaver. Er det noe som bør videreføres?

Stil på Hægefjell: Bør alle tradisjoner på Hægefjell videreføres? Her er navnet på ruta Heavens Gate malt på fjellet.

Avstand: Her er utsikt fra den 3. standplassen på Dragons Highway, bort på den naturlige standplassen på Amor og Psyke.

Wiechmann skriver i sin statement at han og hans medførstebestiger Walter Frost nå ønsker at alle bolter som ble satt på Dragons Highway skal fjernes. Han godtok i forkant at boltene kunne settes. Vi kan ikke agere på at han i etterkant har ombestemt seg.
Ruta er nå langt fra overboltet, og enhver klatrer vil nok synes den er utfordrende nok som den står.

Klatrefestivalen vil ikke unnvike debatt. Debatt er bra for miljøet. Det er klargjørende og bringer konflikttemaer frem i lyset. Det er dog viktig å holde en ting klart i denne saken: Det Klatrefestivalen ønsker er å tilføre ikke livsfarlige bolteruter på Hægefjell. Vi vet at om en rute er livsfarlig eller ikke er en subjektiv sak. Men vi mener de fleste klatresubjekter nok vil oppleve de fleste bolterutene på Hægefjell som livsfarlige. Andre ser det ikke slik. Uansett kan tilføring av slike ruter enten skje ved ombolting eller nybolting. De som ønsker slike ruter, gir ikke sin stemme i saken, rett og slett fordi de ikke er fremtredende i miljøet. Hvem skal man da lytte til? Hvem skal få klatre på Hægefjell?

Det har kommet frem at CKK og GKK burde fått imøtegåelsesrett med hensyn på leserinnlegget i Klatring 141. Dette er et forståelig syn, og vi beklager det. Det var ikke med overlegg at det ikke skjedde. Når det er sagt fikk Klatrefestivalen aldri den samme retten med hensyn til det åpne brevet som GKK og CKK offentliggjorde og sendte til NKF. Brevet inneholder en rekke feil som Klatrefestivalen i etterkant har brukt mye tid på korrigere. Hele brevet med svar kan leses her.

Til slutt må vi få påpeke at den eneste motivasjonen Klatrefestivalen har hatt med utviklingen, er å tilføre klatring for «den gjengse klatret» på Hægefjell. Utviklingen er fundamentert i bevilgninger fra kommunen. De ønsker flere besøkende. Men alle kan ikke stå i kø på Via Lara. Vi ser ingen grunn til at det ikke skal være flere trygge ruter på Hægefjell.
Vi kan også utvikle klatring på alle de andre flotte veggene i området. Det vil vi også fokusere på i videre arbeid. Men at bolterutene på Hægefjell skal være forbeholdt de beste, er noe som bør diskuteres.
Det kan ikke Klatrefestivalen diktere, det må klatremiljøet i felleskap, sammen med kommune og grunneiere, komme fram til svaret på.

Her følger leserinnlegget i Klatring 141. Så følger Nils Rune Birkeland, Thor Inge Hansen og Jan Egil Hansens sitt svar på dette, og til slutt statementen til Götz Wiechmann og Walter Frost.

Leserinnlegget i Klatring 141

Bolter i et større bilde
Hvem skal bestemme over fjellene? To medlemmer av Kristiansand klatreklubb har sendt et åpent brev på klubbens vegne til Norges klatreforbund, der de klager over bolting på Hægefjell i forbindelse med den nye Klatrefestivalen. Klatrefestivalen har mottatt støtte fra Nissedal kommune for å utvikle flere trygge ruter i området, slik at flere vanlige klatrere og begynnere kan nyte av fjellene der.

Det har ikke vært en demokratisk prosess der medlemmene er spurt om vårt syn. De klager på bolting og sikkerhet, etter at det er boltet opp et par middels vanskelige ruter, samt slått flere bolter på en eksisterende rute på klatrefeltet Hægefjell. Klatrefestivalen ble holdt i området i august. Det blei altså i samarbeid med kommune og førstebestiger boltet opp et par ruter i veggen, for at flere klatrere skal få glede av fjellet.

I det åpne brevet klages det også over at det vil være potensielt farlig å ha kurs under de boltede ruten, på grunn av påståtte løse steiner i veggen. Når det gjelder sikkerhet så vil fjellklatring alltid være forbundet med en viss fare for fall og løse stein. De to har vært i veggen og sett noen farlige stein i rutene som det er satt noen ekstra bolter. Hvorfor fjernet de i så fall ikke disse da de var der?

Hvis de er veldig opptatt av sikkerhet i veggen, som er prisverdig, er det nok av løse stein i klatrefeltene CKK benytter rundt Kristiansand. I vår falt det ned en stein på over 100 kg, med sikringsbolt, fra en av de mest brukte veggene, Storheia i Kristiansand. Og flere taulengder av den ene brevforfatterens trygt boltede rute Trygg og glad i Setesdal falt i fjor ned. Hva med å feie for egen dør?

Og så har vi dette med ansvar. Boltingen på Hægefjell er avklart med kommune og førstebestiger. Men skal det være slik at hvis førstebestiger nekter, kan en eventuelt farlig rute aldri sikres med flere bolter, og dermed kun brukes av et bittelite mindretall? Skal større vegger være forbeholdt de få som behersker kileklatring og tar sjansen på lange utklatringer?
Det må være innlysende at en slik okkupasjonsstrategi ikke kan følges hvis kommunestyre og grunneier vil utvikle et område. Det bør klatrere som gode samfunnsborgere forstå og spille på lag med. De kan si at de og de rutene er for eliten og bør ikke boltes, men den og den egner seg for bredde og kan boltes.

Det å nekte nye bolter på områder der det står bolter fra før, vil kunne oppfattes som fanatisme. Det er jo heilt frivillig å benytte bolter. Det eneste problemet jeg kan se er at skrytefaktoren blir litt mindre, for de med lav troverdighet. Andre kan tro at boltene er klippet i stedet for å sette kiler. Men det kan nok samfunnet leve godt med.
Kommunestyret i Nissedal kommune viser gjennom sin bevilgning til Klatrefestivalen at de ønsker næringsutvikling. De forstår at de sitter på store naturressurser som kan gi mye mer tilbake til samfunnet enn det det har gjort til nå. Friluftsaktiviteter kommer mer og mer. Det gir god helse til den enkelte, og det kan gi levebrød til mange,  i lokalsamfunnet hvis det blir forvaltet på riktig måte.

Terrengsykkelstiene som er ryddet rundt Gautefall er fantastiske. Det kommer folk fra hele verden for å sykle der. Canvass-leiren er bortbestilt måneder i forveien. Klatring og vannsport, har et stort uforløst potensiale i området. Åndalsnes har Fjellfestivalen og Folven har Strynfestivalen. De har gitt flere tusen glede av aktiviteter innen friluftsliv. Nissedal og Fyresdal er potensialet minst like stort .Klatrere kan hjelpe til, med å spiller på lag, i stede for å sabotere.

Medlem CKK
Bjarte Vestøl

Svar på leserinnlegget:

Bolter i det store bildet

Svar til Bjarte Vestøls leserinnlegg (Bolter i et større bilde) og respons på redaktørens lederartikkel (Din for alltid) i Klatring #141.

Innlegget fra Vestøl inneholder påstander og anklager rettet mot Christianssand Klatreklubb (CKK) og to personer som navngis av redaksjonen. Først har vi behov for å imøtegå Vestøls argumentasjon. Dernest viser vi at feilinformasjon fra Fri Flyt kan være opphav til noen av påstandene i Vestøls innlegg. Til slutt vil vi forsvare gjeldende klatreetikk som redaktøren utfordrer i lederartikkelen.

Vestøl kritiserer CKK for manglende demokratiske prosesser i forbindelse med at CKK sammen med Grenland Klatreklubb (GKK) stod som avsendere av Åpent brev til Norges klatreforbund angående Fri Flys nybolting på Hægefjell. Dette brevet var godkjent av et samlet styre i CKK. Siden styret er valgt inn på årsmøtet og sitter som representanter for medlemmene, er dette en demokratisk prosess innenfor organisasjonen.

Videre kritiserer Vestøl forfatterne av det åpne brevet for ikke å ha fjernet de potensielt farlige blokkene i Dragons Highway, og han ber samtidig den ene brevskriveren, eller CKK som helhet (dette er litt uklart), feie for sin egen dør. Det siste underbygger Vestøl ved å vise til ei sportsklatrerute (Trophy) hvor ei blokk falt ned våren 2017, og at det fortsatt finnes klatreruter med potensielt løse stein i Kristiansandsområdet – samt at flere taulengder av ruta Trygg og glad på Slettafjell i Åseral angivelig skal ha falt ned.

Hva angår Trophy er ruta verken funnet, rensket eller boltet av den angitte brevskriveren. Vedkommende kan videre vanskelig sies å ha et personlig ansvar for mulig løse stein i samtlige, rundt 1000, sportsklatreruter i Kristiansandsområdet. CKK gjør som klubb ellers det den kan med begrensede ressurser for å etterse og vedlikeholde klatreruter. Men som Vestøl selv skriver, så vil klatring uansett alltid være forbundet med en viss fare for fall og løse stein.

Når det gjelder Trygg og glad, ble denne ruta etablert av et større dugnadsteam fra CKK etter et styrevedtak og intern debatt i miljøet tilbake i år 2000. Da det i slutten av august 2016 løsnet en stor steinblokk høyt oppe og til siden for ruta, dro to av oss som undertegner her (medlemmer i CKK) opp til Åseral. Vi inspiserte bolter og børstet vekk løsgods fra steinsprut som hadde kommet inn i ruta. I etterkant offentliggjorde vi en rapport om hendelsen som frarådet folk å klatre denne ruta før vinterens is og snø hadde rensket opp i veggen. Ruta ble så «åpnet» igjen sommeren 2017, men med forbehold om at det fortsatt kunne være løsgods i området. Dette er bokstavelig talt å feie for sin egen dør.

Til slutt, når det gjelder blokkene i tredje taulengden på Dragons Highway, ble disse ikke tatt ned fordi det var folk nedenfor ruta under befaringen vår. For erfarne klatrere, som er vant til å vurdere og omgås løst fjell, fremstår blokkene heller ikke direkte farlige. Blokkene kunne likevel utgjøre en risiko. Etter Klatrefestivalens tilrettelegging skulle også denne taulengden fungere som del av en fullboltet rute for urutinerte klatrere, med et «kursområde» og den

mest brukte anmarsjen til Hægefjell rett i fallinjen. Dette var bakgrunnen for at vi varslet offentligheten om den mulige risikoen i forkant av festivalen.

Vi betviler ikke Vestøls påstander om at nybolting og næringsrettet utvikling på Hægefjell er avklart med kommunen og med grunneier. Jussen er selvfølgelig klar, slike aktører står nokså fritt til å gjøre hva de vil, og vi som klatrere har lite å komme med i en slik sammenheng. Men derfor bør man også være varsom når man som klatrer allierer seg med slike krefter, slik at klatresportens egne verdier og idealer blir ivaretatt på best mulig måte. Et av disse idealene handler om at førstebestiger av ei klatrerute forespørres og må akseptere endringer og inngrep. Et annet ideal handler om at man tar hensyn til gjeldende etikk og klatrestil for området.

Vestøl hevder så at nyboltingen i rutene på Hægefjell fant sted med førstebestigers velsignelse. Dette er forståelig siden Fri Flyts svar på vår tidligere kritikk av boltingen blant annet inneholder denne påstanden:

«De fleste bolterutene på Hægefjell er livsfarlige. Førstebestiger Wiechmann gav oss tillatelse til å sette flere bolter på hans ruter FØR vi boltet. Grunnen var kanskje at han var enig i at også klatrere på mer moderate nivåer skal kunne nyte Hægefjell.»

Denne framstillingen, om at alt arbeid hele tiden har skjedd med førstebestigers velsignelse, har Fri Flyt opprettholdt i alle sammenhenger hvor de har omtalt saken.

Fra vår side ønsket vi å la saken ligge og ikke forfølge dette videre i offentligheten. Det var for å gi festivalen ro, og fordi vi var tilfreds med å ha fått løfter fra Fri Flyt om en seriøs og åpen dialog rundt videre tilrettelegging i forkant av neste års festival. Norges Klatreforbund (NKF) har også sagt seg villig til å bidra med sin kompetanse i en slik konstruktiv dialog. Vi var også glade for at Fri Flyt, som en konsekvens av kritikken av boltingen, gjorde enkelte tiltak for å redusere omfanget av inngrepet. Men når redaktøren i Klatring likevel velger å trykke leserinnlegget, hvor Vestøl i sitt angrep på oss gjentar det vi mener er faktafeil om førstebestigers velsignelse, har vi ikke noe annet valg enn å besvare leserinnlegget med samtidig å legge frem noen tilleggsopplysninger om boltingen.

Etter å ha lest svaret fra Fri Flyt tok vi selv direkte kontakt og undersøkte om førstebestiger Götz Wiechmann faktisk hadde gitt tillatelse til boltingen. Det ble da klart at forklaringen til Fri Flyt ikke stemte overens med hans versjon av saken. I svaret fra Wiechmann, mottatt på e-post og bekreftet i telefonsamtale med han, kommer følgende punkter tydelig frem:

1. Han sier at han selv og Walter Frost (den andre førstebestigeren av Dragons Highway) er i en prosess med å forklare festivalens arrangører hva som er gjeldende etikk for området og hva som ikke er det.

2. Konkret, når det gjelder ruta Dragons Highway, skriver han at han kun hadde «frigjort» de to første taulengdene, og ingenting mer! Han anfører dessuten at han aldeles ikke var klar over at så mange bolter som det her er snakk om ville bli tilført/satt i ruta. Dette punktet er han svært tydelig på.

Vi minner her om at Fri Flyt blant annet fortettet boltingen til «kursavstand» i de tre første taulendende i Dragons Highway og videre gjorde dem om til fem korte taulengder med «kursavstand» mellom de nye standplassene.

Vi konfronterte Fri Flyt med disse punktene i slutten av august, men vi har ennå ikke mottatt noen reaksjon. I oktober skrev Götz Wiechmann og Walter Frost også brev til redaktøren i Klatring, til Nissedal kommune og til Christianssand klatreklubb (ved en av de undertegnede), med uttalelse om saken. I brevet uttrykker Wiechmann og Frost blant annet et tydelig ønske om at ruta Dragons Highway settes tilbake til originaltilstanden. Brevet finnes som vedlegg her.

Basert på disse opplysningene synes vi Fri Flyt bør vise litt større ydmykhet i denne saken. Lederartikkelen i Klatring #141, der redaktøren sammenlikner det å førstebestige ei klatrerute med voldtekt og påfølgende tvangsekteskap, uttrykker i alle fall en dårlig forståelse for klatremiljøet. Her setter redaktøren seg opp mot en stor internasjonal klatrekultur hvor førstebestigninger ansees som noe positivt, og hvor førstebestigers innsats respekteres og krediteres. I Norge har vi NKFs Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer https://klatring.no/boltepolitikk. Videre gir publikasjonene på denne nettsiden: https://www.vertikale-welten.de/en/publications-ethics-and-visions.php den interesserte leser godt innblikk i status på den internasjonale arenaen.

I Nissedal har det gjennom de siste 30 årene blitt lagt ned en enorm frivillig innsats i utvikling av området som klatredestinasjon, og Götz Wiechmann er blant dem som har ledet an i denne utviklingen. Denne innsatsen bør respekteres langt mer enn det Fri Flyt og redaktøren i Klatring hittil har gjort i både ord og handling!

I leserinnlegget omtalte Vestøl oss som sabotører. Vi mener dette delvis skyldes villedende fremstilling i svaret fra Fri Flyt. Vi har heller aldri ønsket å sabotere for Klatrefestivalen. Faktisk har vi bidradd til å promotere festivalen med vår turartikkel og den uformelle konkurransen «Hægefjellstrippelen» som er blitt publisert, oppdatert og delt på både nett- og Facebook-sidene til Klatring og Klatrefestivalen. Og vi håper fortsatt at den dialogen vi har blitt lovet med Fri Flyt og festivalledelsen vil finne sted og bidra til å skape grunnlag for en bedre, bredere og ikke minst bærekraftig klatrefestival i årene fremover – i denne delen av klatre-Norge som vi alle setter så høyt.

Thor Inge Hansen
Jan Egil Hansen
Nils Rune Birkeland

Statement fra Götz Wiechmann og Walter Frost

At:
Municipality of Nissedal
Dag Hagen Norsk Klatring
Nils Rune Birkeland Christianssand Klatreklub

According to our state of knowledge we would like to give a Statement on the situation at the Haegfjell and Klatre Festival in Nissedal.

Dear Sir or Madam,

For many decades now we have been going as climbers and tourists to the Nissedal and the neighboring municipalities.
During this time, many new climbing routes were opened, climbing areas were opened up and many new people could be enthused about Norway.

In the spring of 2017, we were pleased to hear that the municipality of Nissedal is planning to organize a climbing festival, in order to inspire more people for the climbing possibilities in Nissedal.

In the run-up to the event, we received inquiries regarding climbing possibilities and recommendations as well as organizational questions.
As we could see during our holiday in July, a lot has been done to improve the climbing possibilities, as for example, the exemptions at the Kjöberg and the Trainingsfeltet.

However, we also had to notice that one of our routes was equipped with a lot of new bolts at the Haegefjell.
After consultation with Dag Hagen (Norsk Klatring) these are additional bolts, which were installed for the festival. At the request of Dag Hagen, Götz Wiechmann had only approved for pitch 1 and pitch 2 and up to 2 nd anchor additional bolts.

Unfortunately, two pitches have now become 5 short pitches. This makes the climbing route Dragons highway nonsensical.
Also, further bolts were drilled on the right and left, which influence the existing route. Perhaps even affect ...

In the end, there were discussions in the climbing scene, if it would make sense to drill so many bolts: "... to make it possible for everyone to climb this route ..."

This can / should not be the ambition!
Climbing is also based on the challenge / risk, which ultimately has to be balanced by everyone himself. Many bolts do not mean more safety automatically!
Also, ethical and historical reasons play an important role in how a climbing route is belayed.
And, last but not least, the respect for the mountain, the nature and the first-ascensionist!

Due to these negative experiences Walter Frost and Götz Wiechmann would like to point out the following:

Our wish is:

  • Removing the additional bolts and anchors and returning the route to its original state.
  • Establishing a coordination of a possible remediation / supplementary concept for climbingroutes in the Nissedal (Haegefjell, Langfjell, ...)
  • Consideration of the local climbing methods as well as the Tiroler Declaration (tyrolean declaration) from 2002, articles 8 & 9 - see also www.vertikale-welten.de

For the future, it would be sensible to develop an overall concept, which not only considers the climbing possibilities, but also deals with topics such as access / approach, parking facilities and, last but not least, rescue opportunities.

Thus it would be possible to reach a balance of interests of all parties involved and to secure and expand the future of the climbing sport in Nissedal.

Götz Wiechmann Walter Frost

Gikk du glipp av?

    Epic på introsvaene

    Å bevege seg over introsvaene under Trollveggen er utfordrende på så mange måter. Noe annet er å entre veggen, en erfaring Einar Landmark så smertelig fikk gjøre.

    Ut av hulen

    Ut av hulen

    Petzl ble født ut fra et hull i bakken. Resultatet er en revolusjon innen klatresporten.

Den gjemte perle

Den gjemte perle

Isen for de varme vintre ligger litt skjult, men er virkelig verdt turen.

Vårens perle

Vårens perle

Øvre sydstup på Kolsås er klatrebar hele vinteren, og er det en bulder du bør gå når solen står inn og fjellet fremdeles er kjølig, så er det Norges første buldreklassiker.

En klatrekjærestes bekjennelser

Belay-bitch! Det ble sagt så lavt at jeg knapt hørte det. Det forandret min innstilling til klatresporten.

– Hvor små må skoene være?

– Hvor små må skoene være?

KLATRESKOLEN (EP8): Er rimelig klatreutstyr mer utrygt, og hvor små må skoene være?

Slik snur du på toppen

Slik snur du på toppen

KLATRESKOLEN (S2E3): Noe av det viktigste du må kunne som uteklatrer er å snu trygt på toppen av ruta.

Slik bruker du kamkilene

Slik bruker du kamkilene

KLATRESKOLEN (S2E4): Kamkilen er en av våre kjæreste sikringsmidler. Paula Voldner viser hvordan den skal brukes.