Årets beste verdenscup?

Tre nordmenn til verdenscup i Innsbruck, Østerrike.

Sist oppdatert 22. mai 2016 kl 18.23
Tina Hafsaas sikrer bonus på hennes fjerde bulder. Foto: Eddie Fowke, IFSC
Tina Hafsaas sikrer bonus på hennes fjerde bulder. Foto: Eddie Fowke, IFSC

Hannah Midtbø, Rolf-Martin Bjørngaard og Tina Hafsaas var troppen som representerte Norge i konkurransen som har rykte på seg til å være årets beste. Med nesten 200 utøvere fra 34 forskjellige nasjoner, et rutesetterteam bestående av tre av de beste og etter min mening en av de beste buldreveggene – det østerriske forbundet sin transportable vegg, var det ikke tvil om at det kom til å bli en bra konkurranse. For ikke å snakke om det klatreentustiastiske publikumet. 

Det var likevel ingen stor norsk prestasjon under helgens konkurranse. Vi presterte alle litt under evne, men det må sies at Hannah som vanlig var nære semifinale. Med hennes tre topper på seks forsøk endte hun på en 16. plass i sin gruppe hvor de ti beste går videre til semifinale. Hun falt på topptaket på de to andre bulderne - den ene på matchen og den andre slappet hun på taket, og om hun bare hadde gått en av dem hadde hun vært videre. Hun sier selv at hun er skuffet over å ikke toppe flere enn tre buldre når hun var så nære.

- Etter å ha falt av topptaket på to buldre etter hverandre dalte motivasjonen litt, og følelsen jeg sitter igjen med er vanskelig å beskrive. Det var gøy å klatre, men veldig utmattende å falle av i toppen flere ganger. Og så er det jo selvfølgelig frustrerende å være så nære semifinale.  

SAM_2069 kopi
SAM_2069 kopi

Hannah Midtbø flasher bulder nummer 3. Foto: Rolf-Martin Bjørngaard

Videre forteller hun at hun egentlig ikke syns det var så gøy som det pleier å være. Bulderne var ikke like kule å klatre på, og det var det ikke bare Hannah som følte. Jeg selv satt med samme følelse - at bulderne var lite givende å klatre på og motivasjonen til å komme seg opp ikke var like mye tilstede som den pleier å være. Akkurat hvorfor vi begge følte på det samme er vanskelig å si, men det er definitivt en kjedelig følelse å ha under og etter en konkurranse.

Jeg merket tidlig at jeg ikke hadde hodet med meg, men klarte å snu det akkurat i tide. Det skulle imidlertid ikke så mye til for at jeg falt tilbake, og mistet fokus og motivasjon. Jeg kom meg likevel opp to buldre, men de føltes veldig lette ut og tok alt for mange forsøk. De tre andre var heller ikke så harde – en jeg rota meg bort med feil beta, en fysisk som burde passet meg midt i blinken, men jeg hang på takene som en potetsekk, og en siste teknisk hvor jeg ikke fikk matchet topptaket. I min klasse måtte man gå tre buldre på fem forøk, og selv på en dårlig dag som jeg hadde føltes ikke semifinale så langt unna ut. Det er litt sånn buldring er – små marginer og følelsen av å være nære, men det er en følelse veldig mange andre også sitter med.

Rolf-Martin hadde sin verdenscupdebut og satt igjen med en følelse av glede og motivasjon. Dette er noe han ønsker å gjøre igjen. Han havnet i den hardeste gruppen, gruppen som kun trengte tre topp for å gå videre til semi. Til sammenlikning hadde den andre gruppen mye lettere buldre, der gikk ikke engang alle som toppet de fem bulderne videre til semifinale. Noe som i mine øyne er dårlig skrudd. Rolf-Martin var uansett fornøyd med å være i den gruppen han var i og sa bulderne var kule og utfordrende. Han karret seg opp og endte med tre bonuser på syv forsøk, og et bulder han følte han var nære på å gå.

SAM_1915 kopi
SAM_1915 kopi

Rolf-Martin på bulder nummer 3. Foto: Gunnhild Bjørngaard

Konkurransehelgen ble derfor kort for oss, men med et av de beste treningssenterne i verden rett rundt hjørnet ble anledningen brukt til trening. Finalen var som vanlig et stort show med spektakulære og kule buldre. Vinnerne Shauna Coxey og Jongwon Chon var overlegne og ga oss et skikkelig bra show, i tillegg til hjemmefavoritt Anna Stöhr som var eneste østerriker i finalen. Tross den labre norske prestasjonen er det likevel en konkurranse som kan minnes, det er uten tvil en av de beste som arrangeres hvert år. Konkurransen i helgen var en gjennomkjøring og generalprøve til VM som arrangeres i 2018. 

Neste verdenscup i buldring med nordmenn stillende til start er ikke før i august i München, Tyskland. Før den tid sparkes både europacupen og verdenscupen i gang. Først ut er juniorene som reiser til Imst, Østerrike neste helg. Verdenscupen i tau starter om seks uker i Chamonix, Frankrike.

Hannah: 16. plass med 3T6 5B7 gruppe B
Tina: 26. plass med 2T10 4B13 gruppe A
Rolf- : 42. plass med 0T0 3B12 gruppe B

Publisert 22. mai 2016 kl 18.23
Sist oppdatert 22. mai 2016 kl 18.23
annonse
Relaterte artikler
annonse

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Tore Meirik

Kommersiell leder: Alexander Hagen